Stikkord: Musikk
-
Radiotips. (In Norwegian).
Da jeg studerte i Sunderland, så hadde vi ikke TV i leiligheten.
For ingen hadde råd å betale lisens, og heller ikke kjøpe TV vel.
Men Brusk kjøpte TV, i naboleiligheten da.
For han fikk Erasmus-stipend og hele pakka.
Som ikke jeg fikk da.
Men men.
Selv om jeg vel fikk for mye studielån, når det endelig dukka opp fire måneder forsinka osv.
Det er mulig.
Men jeg pleide å sitte mye inne på rommet mitt, da jeg ble blakk.
De dagene jeg ikke var på universitetet eller sports-senteret da.
Men det var ikke sånn at jeg bare satt på rommet da.
De første ukene.
Og den første uka spesiellt, da jeg ikke hadde internett.
Da dro jeg på byen hver kveld, og dro og drakk meg full i Sunderland første kvelden, og Newcastle andre kvelden, mener jeg det var.
Hvis jeg ikke dro til Newcastle allerede første kvelden.
Det er mulig.
Så jeg var ganske mye på byen der.
Så det var ikke bare studentene der, som kjente meg igjen.
Det var vel noen av de lokale folka og, tror jeg.
For jeg pleide å prøve å finne kule klær, i de kule klesbutikkene i Oslo osv.
Så jeg hadde vel ganske kule klær og sånn, tror jeg.
Og hadde også trent en del på Sats osv., de siste årene i Oslo.
Så hvis jeg fant fram noen av de kuleste klærna mine, samtidig mens at jeg trente mye der, og fikk bort alt mageflesket, vil jeg si, etter å ha svømt noen timer i det bassenget i Sunderland der.
Jeg trengte å trene skikkelig, for å slappe av, jeg var stressa og anspent, pga. det her ‘mafian’-greiene, i Norge, og også at tryne mitt så rart ut hele tida.
Ei dame på Bentsebru-gata legesenter.
Som hun Cecilie Hyde, hadde anbefalt meg, i Oslo, det første året jeg bodde der vel.
Hun dama på legekontoret der, sa at huden trengte tid for å fikse seg.
Så regna med at trynet ville bli i orden igjen.
Og det hjalp vel, at jeg stressa med å rydde og vaske leiligheten i Oslo osv., natta før jeg dro til Sunderland.
For hvis jeg hadde ringer under øya, da så jeg ikke så ung og femi ut, som trynet mitt så ut, siden det hadde blitt fucka opp, som jeg har forklart om på bloggen her før.
Og hvis jeg trente, og svømte da, så jeg omtrent drakk all kloren i bassenget.
Da så trynet mitt mer normalt ut, av en eller annen grunn.
Så jeg gjorde det noen ganger da, svømte i en time eller noe, i et strekk, som jeg leste at Stein Erik Hagen, eks-kjøpmann og Orkla-eier osv., hadde gjort, før han bestemte seg for å selge aksjene i Steen og Strøm-gruppen, til utlandet.
Så det er kanskje noe man får en hang til, etter å ha jobbet i Rimi, det er mulig.
Så sånn var det.
Men jeg satt en del inne på rommet mitt der da.
Fordi hun tyske dama.
Hva het hun da.
Dörthe, som var sammen med Iwo, også fra Tyskland, eller egentlig Romania, eller noe.
Dörthe, satt hele tida, i loungen, som var et rom, med kjøkkenet.
Hun satt der med laptopen sin, og trådløst internett-kort da.
Og Iwo pleide å spørre henne om hun var ‘frisky’, kåt, ganske ofte, da jeg var i kjøkkenet der, og lagde mat, kylling-nuggets og chips og chilli con carne, og biff og sånn pleide jeg å lage.
Biff, siden jeg trente så mye der.
Og jeg hadde litt bedre råd, de første ukene i hvertall, en her.
Og vi hadde Aldi-butikk der.
Som er billigere enn Lidl, men bedre varer, synes jeg.
I hvertfall likte jeg den Aldi butikken de hadde i Sunderland.
Du kunne få masse øl og biff og halve butikken nesten for 20 pund, som hadde kosta kanskje 500 kroner i Norge.
Så da var det litt artig å bo noen måneder i utlandet osv.
Da skjønner man, at om Rimi eller Rema eller Kiwi, er en krone billigere, på Pizza Granidosa og sånn, i Norge.
Da er ikke det så nøye, hvis du går på Aldi, i England, så er det halv pris, og sikkert enda billigere, enn hvis du går på Marks and Spencers, som også de er billigere, vil jeg tro, enn de norske butikkene.
Så i Norge, så er det ikke konkurranse på samme måte, på matpriser osv., som det er i England.
Og det er heller ikke på langt nær det samme utvalget.
Bårde Marks and Spencers og Aldi, f.eks., de har mange varer, som man bare får kjøpt hos dem omtrent.
Om det er egne merkevarer, eller ukjente merker, som har egne avtaler med den kjeden.
Så hvis det er ti syltetøy-merker i Norge, så er det kanskje hundre i England da.
Bare for å ta et eksempel.
Så det kan være at det er noe slags samarbeid mellom kjedene i Norge.
Nå vet ikke jeg som mye om Lidl.
Og jeg har hatt dårlig erfaring med dem, her i Liverpool.
Men i Berlin, så synes jeg de var billige og bra.
Men hvorfor de forsvant fra Norge, det vet jeg ikke.
Men det har kanskje med, at nordmenn er skeptiske til Tyskland ennå, pga. krigen osv.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men når jeg ikke lagde mat, eller trente, eller var på universitetet, eller på biblioteket som lå i gåavstand fra the Forge, eller på byen i Sunderland eller Newcastle.
Eller på studentfester, som jeg faktisk var på noen ganger og.
Når jeg ikke dreiv med sånne ting, da satt jeg på rommet, og hørte på musikk, eller så på fotball.
Eller studerte data da.
Eller prøvde å ringe lånekassa eller HiO for å ordne med fagene og studielånet osv.
Men men.
Men da likte jeg å høre på alternative rock-stasjoner.
Som jeg fikk inn på Winamp osv.
Det var mange forskjellige alternativ rock online radio-stasjoner.
Jeg husker ikke alle navnene nå.
Men den som det har blitt til at jeg hører på nå for tida da.
Og som jeg vel kan anbefale av de online alternativ rock radiokanalene.
Det er den som heter ‘the Buzz’, osv.
Den går det ann å få inn på Real Player osv.
Og den har ikke så alt for nerdete jingles osv., mener jeg å huske, som noen av de andre online radiokanalene har.
Hvis jeg ikke husker feil.
Det er musikk i samme stilen som MTV2 omtrent vel.
Jeg synes det er bra musikk de spiller i hvertfall.
Litt blanding av ny musikk, og kanskje 10 og 20 år gammmel alternativ musikk osv.
Mest kjente sanger da.
Så jeg tenkte jeg kunne ta med om det i samme slengen.
Mens jeg hadde pause fra jobbing osv.
Så får vi se om jeg får gjort noe jobb her også.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Dagens StatCounter II: Noen søker på Google på ‘hvorfor kaller utlendinger nordmenn poteter?’. (In Norwegian).
PS.
Jeg skal ikke påstå at jeg forstår hvorfor utlendinger kaller nordmenn for poteter.
Jeg husker den første perioden, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 98.
Da satt jeg en gang, på bussen ned til sentrum fra Bjørndal.
Og da satt det en gjeng med to-tre utlendinger, og en norsk, og refererte til meg som ‘poteten’ da.
Og han norske var med på det han og.
Dette her var vel i 1997 kanskje, etter at jeg skrota en Toyota Hi-Ace jeg hadde i 96, for man tjente bare 170.000 i året, som assisterende butikksjef, i Rimi, i 1997, så jeg hadde ikke råd å beholde bilen, siden jeg hadde internett hjemme og.
Og bilen måtte på EU-kontroll.
Og det var så dyrt å fikse bilen på verksted, så jeg måtte bare skrote den.
Jeg betalte bare 5000 for den bilen da, et år eller noe tidligere.
Og jeg brukte den bilen, da jeg jobba som sjafør av kinamat, på Chinatown-expressen, på Eiksmarka, i Bærum, i 96 da.
Det var egentlig artig jobb.
Jeg husker Sayov/Velvet, ble spillt på radioen da.
For jeg hadde radio i bilen.
De første ukene var litt stressende, siden jeg ikke var kjent i Oslo og Bærum.
Men etterhvert, så ble det digg å kjøre rundt, og levere kinamat.
Å bare cruise rundt i bilen, og høre på musikk, og stikke innom en bensinstasjon kanskje, og kjøpe en baguette og en brus kanskje.
Det er jo å være i himmelen, sammenlignet med å jobbe på Rimi.
Og noen ganger, så fikk jeg til og med gratis kinamat.
Hvis det var sånn, at jeg ikke leverte for seint, i løpet av vakta.
For da fikk kunden maten gratis.
Og jeg jobba jo bare på søndager.
Og jeg hadde nettopp tatt lappen.
Og jeg var ikke kjent i Bærum og Oslo Vest.
Så jeg leverte bare to matleveringer i timen.
Mens de som jobba der heltid, de leverte tre leveringer i timen.
Så ble de sure på meg da, fordi jeg bare klarte to leveringer i timen.
Så det ble det mer stress på de.
Men jeg hadde jo ikke en så liten bil som de.
Jeg hadde jo en Toyota Hi-Ace.
Og jeg hadde nettopp tatt lappen.
Og var ikke fra Oslo.
Og var ikke kjent der.
Og jeg jobba bare på søndager.
Og hadde en slitsom Rimi-jobb ved siden av.
Og var ny i jobben.
Men sånn er folk, de begynner å surve på deg alikevel.
Så jobb som selvstendig næringsdrivende, er mitt tips, så slipper man survete folk, som prater dritt om andre bak ryggen osv.
Det er mitt tips.
Og hvis noen vet dette, hvorfor utlendinger kaller norske poteter, så skriv gjerne en kommentar om dette, så er det kanskje mulig å bli litt klokere.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den sangen jeg husker at jeg hørte på, da jeg kjørte kinamat.
Det var vel om våren det her, like før jeg opererte kneet, på Aker Sykehus, korsbåndet.
Da kunne jeg ikke gå på beinet, på to måneder, så da slutta jeg på Chinatown-expressen.
Og da jeg kom tilbake til Rimi Nylænde, sa hadde de ansatt ny assistent vel, Wenche, så da ville Anne Katrine Skodvin, distriksjefen, ha meg til å begynne på Rimi Bjørndal.
Og da var ikke de folka på Nylænde så hyggelige lengre husker jeg, av en eller annen grunn, så da ble det til at jeg begynte på Bjørndal.
Så sånn var det.
Det var jo også planen det, som jeg og Anne Katrine hadde avtalt oss i mellom, at jeg skulle begynne som assistent i en større butikk, og så fikk vi se om jeg fikk bli butikksjef.
Så jeg ble forfremmet ganske mange ganger, i Rimi.
Men det gikk ganske tregt, så det tok noen år å bli butikksjef.
Men da lærte jeg butikkarbeid ganske bra.
I hvertfall den praktiske delen.
Den teoretiske delen, lærte jeg ikke like bra, for Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, han lærte mest til Irene.
Men jeg lærte tipping og sånn da.
Men jeg kunne nok lært ting mye raskere i Rimi, men det var ikke så mange muligheter.
Men jeg var på frukt/grønt-kurs og sånn.
Og lærte om det.
Jeg syntes det var artig å lære nye ting.
Elisabeth Falkenberg, butikksjef på Rimi Nylænde, hun lærte meg bestillinger og sånn, brød, melk, ringnes, stabburet, hakon osv.
De bestillingene lærte hun meg, sånn så jeg kunne de bra da.
Og jeg pleide å ta mye av bestillingene, som assistent, på Nylænde.
Så der fikk jeg bra med ansvar synes jeg.
Og jeg tok også mange av bestillingene, da jeg jobba som assistent på Bjørndal.
Men sånn som lønninger og butikkøkonomi, som svinnandel og LIS-brutto osv., det var jeg helt blank på, da jeg begynte som butikksjef, etter fire år som assistent, i 98.
Men men.
Det var den videoen ja:
PS 3.
Den her hørte jeg også på, på radioen, da jeg dreiv å kjørte kinamat, i Oslo Vest og Bærum der, i 96.
De sangene var fine å høre på mens man kjørte.
