PS.
Jeg skal ikke påstå at jeg forstår hvorfor utlendinger kaller nordmenn for poteter.
Jeg husker den første perioden, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 98.
Da satt jeg en gang, på bussen ned til sentrum fra Bjørndal.
Og da satt det en gjeng med to-tre utlendinger, og en norsk, og refererte til meg som ‘poteten’ da.
Og han norske var med på det han og.
Dette her var vel i 1997 kanskje, etter at jeg skrota en Toyota Hi-Ace jeg hadde i 96, for man tjente bare 170.000 i året, som assisterende butikksjef, i Rimi, i 1997, så jeg hadde ikke råd å beholde bilen, siden jeg hadde internett hjemme og.
Og bilen måtte på EU-kontroll.
Og det var så dyrt å fikse bilen på verksted, så jeg måtte bare skrote den.
Jeg betalte bare 5000 for den bilen da, et år eller noe tidligere.
Og jeg brukte den bilen, da jeg jobba som sjafør av kinamat, på Chinatown-expressen, på Eiksmarka, i Bærum, i 96 da.
Det var egentlig artig jobb.
Jeg husker Sayov/Velvet, ble spillt på radioen da.
For jeg hadde radio i bilen.
De første ukene var litt stressende, siden jeg ikke var kjent i Oslo og Bærum.
Men etterhvert, så ble det digg å kjøre rundt, og levere kinamat.
Å bare cruise rundt i bilen, og høre på musikk, og stikke innom en bensinstasjon kanskje, og kjøpe en baguette og en brus kanskje.
Det er jo å være i himmelen, sammenlignet med å jobbe på Rimi.
Og noen ganger, så fikk jeg til og med gratis kinamat.
Hvis det var sånn, at jeg ikke leverte for seint, i løpet av vakta.
For da fikk kunden maten gratis.
Og jeg jobba jo bare på søndager.
Og jeg hadde nettopp tatt lappen.
Og jeg var ikke kjent i Bærum og Oslo Vest.
Så jeg leverte bare to matleveringer i timen.
Mens de som jobba der heltid, de leverte tre leveringer i timen.
Så ble de sure på meg da, fordi jeg bare klarte to leveringer i timen.
Så det ble det mer stress på de.
Men jeg hadde jo ikke en så liten bil som de.
Jeg hadde jo en Toyota Hi-Ace.
Og jeg hadde nettopp tatt lappen.
Og var ikke fra Oslo.
Og var ikke kjent der.
Og jeg jobba bare på søndager.
Og hadde en slitsom Rimi-jobb ved siden av.
Og var ny i jobben.
Men sånn er folk, de begynner å surve på deg alikevel.
Så jobb som selvstendig næringsdrivende, er mitt tips, så slipper man survete folk, som prater dritt om andre bak ryggen osv.
Det er mitt tips.
Og hvis noen vet dette, hvorfor utlendinger kaller norske poteter, så skriv gjerne en kommentar om dette, så er det kanskje mulig å bli litt klokere.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den sangen jeg husker at jeg hørte på, da jeg kjørte kinamat.
Det var vel om våren det her, like før jeg opererte kneet, på Aker Sykehus, korsbåndet.
Da kunne jeg ikke gå på beinet, på to måneder, så da slutta jeg på Chinatown-expressen.
Og da jeg kom tilbake til Rimi Nylænde, sa hadde de ansatt ny assistent vel, Wenche, så da ville Anne Katrine Skodvin, distriksjefen, ha meg til å begynne på Rimi Bjørndal.
Og da var ikke de folka på Nylænde så hyggelige lengre husker jeg, av en eller annen grunn, så da ble det til at jeg begynte på Bjørndal.
Så sånn var det.
Det var jo også planen det, som jeg og Anne Katrine hadde avtalt oss i mellom, at jeg skulle begynne som assistent i en større butikk, og så fikk vi se om jeg fikk bli butikksjef.
Så jeg ble forfremmet ganske mange ganger, i Rimi.
Men det gikk ganske tregt, så det tok noen år å bli butikksjef.
Men da lærte jeg butikkarbeid ganske bra.
I hvertfall den praktiske delen.
Den teoretiske delen, lærte jeg ikke like bra, for Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, han lærte mest til Irene.
Men jeg lærte tipping og sånn da.
Men jeg kunne nok lært ting mye raskere i Rimi, men det var ikke så mange muligheter.
Men jeg var på frukt/grønt-kurs og sånn.
Og lærte om det.
Jeg syntes det var artig å lære nye ting.
Elisabeth Falkenberg, butikksjef på Rimi Nylænde, hun lærte meg bestillinger og sånn, brød, melk, ringnes, stabburet, hakon osv.
De bestillingene lærte hun meg, sånn så jeg kunne de bra da.
Og jeg pleide å ta mye av bestillingene, som assistent, på Nylænde.
Så der fikk jeg bra med ansvar synes jeg.
Og jeg tok også mange av bestillingene, da jeg jobba som assistent på Bjørndal.
Men sånn som lønninger og butikkøkonomi, som svinnandel og LIS-brutto osv., det var jeg helt blank på, da jeg begynte som butikksjef, etter fire år som assistent, i 98.
Men men.
Det var den videoen ja:
PS 3.
Den her hørte jeg også på, på radioen, da jeg dreiv å kjørte kinamat, i Oslo Vest og Bærum der, i 96.
De sangene var fine å høre på mens man kjørte.
