Stikkord: Nasjonalbiblioteket
-
Mer fra Norge
På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:
PS 2.
Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.
Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.
(Det er første gang jeg tester det).
Og det har jeg tenkt litt på.
I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.
Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.
Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).
Men nytt reisekort koster 50 kroner.
Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).
Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).
Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).
(For å kjøpe/aktivere en ny billett.
Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).
Og da vil den første billetten være utgått.
For å si det sånn).
Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?
Nei.
Det er venteområde nede på plattformen.
Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.
Så at tidspunktet er når man går på t-banen.
Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.
Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).
(Og ikke når man går på toget/t-banen).
For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).
Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.
Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.
(Vil jeg si).
Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.
Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.
For det er også aktuelt med overgang.
(Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).
For det er fri overgang, innen en time.
Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.
Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).
(Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).
Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.
Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.
Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.
Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.
Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.
Det er kanskje ikke det enkleste i verden.
Selv om jeg har pleid å ha månedskort.
Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.
(For å si det sånn).
Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).
Hm.
Det er mulig at man stemplet på toget.
Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.
(Noe sånt).
Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).
Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.
Men det er litt ‘russisk’.
For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.
(Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.
Så hvis man prøver å være økonomisk.
Så er det ikke lett).
Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.
Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.
Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).
Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.
(Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.
Og så gått tilbake til kantina.
En gåtur på hundre meter kanskje.
Noe sånt).
Men de dreiv og bygde der.
Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.
Men det blir også ‘russisk’.
For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.
(Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).
Husker jeg).
Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.
Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).
Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.
(Hvor jeg skulle uansett, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:
PS 8.
Og enda mer om dette:
PS 9.
Jeg liker ikke sånn kaldt:
PS 10.
Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:
PS 11.
Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):
PS 12.
Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.
Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?
Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.
Se på vrakpanten på bil.
Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.
Så får man ikke vrakpanten.
Nei, sånn er det ikke.
Og hvis man går tilbake i tid.
Så leste ikke panteautomaten strekkoden.
Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.
Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.
(Og før det igjen.
Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).
Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.
Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.
For å si det sånn.
De bare telte flaskene.
Og da burde det nye systemet også være sånn.
Må man vel si.
Men det er det kanskje.
For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.
De ser da bare på pantemerket.
Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.
Noe sånt).
Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).
Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.
(Noe sånt).
Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).
Og pante-systemet gir muligens rom for det.
Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.
Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.
At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.
Så panteautomatene har blitt mer vrange.
Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.
Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.
(De selger de på basar-vis.
Må man vel si).
Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).
For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.
For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.
Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.
(Må man vel si).
Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.
(Noe sånt).
Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.
(Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).
For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)
For å tulle litt, men likevel).
Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).
Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.
Det er jo gale-matias, (må man vel si).
Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.
Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.
Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).
Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).
(Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.
Må det vel ha vært).
Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).
(Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.
Var det vel).
Så bygget blåste seg opp, liksom.
Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.
(Mener jeg å huske).
Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.
Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.
(Må man vel kalle den).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.
Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.
Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).
Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.
Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.
Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.
Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.
(Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.
For å si det sånn).
I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
(På et butikksjef-møte).
En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.
‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.
Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.
At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.
Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.
Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).
Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.
Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).
Så virker vel det veldig firkanta.
Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.
For da var det fare for kryss-forurensing.
Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.
Hm.
De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.
Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).
Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.
Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.
Så de har bare satt de underst.
Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.
Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).
Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.
Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.
Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).
Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.
Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).
Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.
Det er vel kanskje ikke så selgende.
Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).
Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.
(Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).
Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.
Et prosjekt jeg arvet/tok over der.
For å si det sånn).
Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.
Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.
Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).
Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.
Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).
Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):
PS 20.
Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):
PS 21.
Før jeg flytta til England, i 2004.
Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).
(Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.
Vil jeg si).
Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.
Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.
Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).
For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?
Skal man gå over på motsatt side av gata?
Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.
Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).
Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg dro til Rema Sporveisgata.
For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.
Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.
Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.
(De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.
Det er vel for trangt mellom hyllene).
Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.
Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.
(Må man vel si).
Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).
Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.
(Må man vel si).
For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.
Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.
Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.
Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.
Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).
Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.
Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).
(Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.
Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.
Det er vel det som kalles ‘smultring’.
Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).
Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).
Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.
Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.
(Noe sånt).
Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.
(Sånn som jeg husker det).
Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).
Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).
Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.
En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.
Må man vel si).
Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).
(Ihvertfall ikke under jappetida.
Må man vel si).
Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.
(Noe sånt).
Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.
(Kan det virke som.
Fra bildet ovenfor).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:
PS 27.
Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):
PS 28.
Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):
PS 29.
Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.
Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.
(Såvidt jeg kan huske).
Og jeg handlet hele handlekurven full.
(For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.
Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).
Så for å få tid til å skrive om alt.
Så kan jeg ikke handle hver dag.
For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).
For å si det sånn).
Og så skulle jeg pakke varene.
Og da skjedde det noe kjemperart.
Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).
Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.
(Hvor jeg stod og pakka).
Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.
(Mener jeg at jeg la merke til).
Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.
(Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).
Etter å ha scannet varene.
Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.
(For jeg handla fire bæreposer.
For å si det sånn).
Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Det var også en scene, i kassa.
En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).
Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.
(Der kassamedarbeideren også stod).
Så jeg lurte på, om jeg så feil.
Og at kunden stod, på riktig side.
(Og at kassa var litt rar).
For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.
Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.
Så det var bakvendt-land der.
(For å si det sånn).
Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).
Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.
Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).
Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.
(Noe sånt).
Og de snakka om dette problemet osv., da.
(For å si det sånn).
Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).
For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).
Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.
Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.
Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.
(Og de skulle også inn på Rema).
Men ligger Oslo i Tyskland.
Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.
Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.
(De jeg har blogget om.
Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.
Og som selges i rimelige stor-pakninger).
Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.
Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.
(Husker jeg).
Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).
Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).
Og de karbonadene var gode.
Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.
(Må jeg si).
Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.
Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).
(For da ville vel karbonadene også vært dårlige).
Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.
Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.
(For å si det sånn).
Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).
Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.
De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.
Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).
Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.
Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).
Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.
(Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.
Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).
Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.
Det har man vel andre steder.
For å si det sånn).
Og på grunn av det var mange, på fortauet.
Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).
Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.
For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).
(Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
PS 36.
Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):
PS 37.
Før det ‘vinter-OL-greiene’.
Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.
Gubben sa at det var glatt, osv.
(Til kona).
Og de kom fra ingensteder, liksom.
Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.
Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.
(Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.
Noe sånt).
Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.
Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.
Ikke før noen meter lenger framme.
Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).
Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.
Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.
Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.
Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.
Selv om de vel ikke skulle bruke den.
Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.
Så hva med flere ‘beep-maskiner’.
Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.
Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.
(La jeg merke til).
Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På tirsdag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en faktura.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Handelshus hadde fortsatt ikke fiksa trappa si, (som har vært sånn i over en uke vel):
PS 2.
På Nasjonalteateret togstasjon.
Så stod det, en innvandrer, med en vaskevogn, og sperret veien, og jeg måtte gå tilbake, for å unngå ‘bøtte-balletten’, og der satt det en kar med en hund, (ved ‘sideveien’), så jeg måtte gå tilbake enda en ‘sidevei’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg kjøpte en tilleggsbillett, (for å komme meg til Sandvika, som er i sone 2V vel).
Og jeg la merke til, at det var kronglete/stressende, å få ut kvitteringa, fra maskinen.
Så her burde man kanskje finne en annen patent, (som ikke kun er for kvinner, med små hender, liksom).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg gikk på Drammens-toget, (siden at det kom først, og det var ikke så mange info-skjermer der, (de var muligens bak ‘bøtte-balletten’)), men jeg gikk av, på første stasjon, (Skøyen), for det var så innestengt luft, på det nevnte Drammens-toget:
PS 6.
Frelsesarmeen driver fortsatt og skroter ned Løkketangen Senter, (i Sandvika), må man vel si:
PS 7.
Det står også, en plakatbukk, ved siden av Frelsesarmeen-skiltet.
Men det ser vel rart ut, at den plakatbukken står inne, (i vindfanget).
(Når senteret er åpent).
Så det er ikke bare Frelsesarmeen som tuller.
(Må man vel si).
Selv om Frelsesarmeen er ‘verstingen’, (må man vel si), med sitt ‘ligge på gulvet-skilt’.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
På Nav så var det, litt som en negerlandsby, (må man vel si).
(Hvis det er lov å si).
Det tok ganske lang tid, før det ble et ledig skrivebord der, (der hvor hu med den grønne jakka står).
Og da jeg fikk ledig skrivebord, så begynte ei negerdame, å ‘elge’.
Så jeg flytta meg.
Men den fakturaen, (husleie-regninga fra Bærum kommune), var litt ‘russisk’, for det var både en konvolutt og en faktura i en, liksom.
Så Nav sin ‘skjema-konvolutt’ fikk jeg ikke limt igjen sånn ‘handel og kontor’ liksom, (hvor jeg gikk fra 1986 til 1989), siden at jeg limte den igjen mens jeg stod ute på gulvet.
(Var det vel).
Så jeg måtte bruke enda en konvolutt, (av Nav sine ‘skjema-konvolutter’), da ‘elge-negerdama’ endelig var ferdig, (ved ‘mitt’ skrivebord).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Og enda mer om dette:
PS 12.
Og enda enda mer om dette:
PS 13.
Mens jeg stod, ved det nevnte bordet, for andre gang.
(Etter at ‘elge-negerdama’, (fra PS 10), hadde flytta seg).
Så var det sånn, at ei mørkhuda dame, kasta noe søppel, i søppelkassa, ved føttene mine.
Så det var kanskje litt nærgående.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
På toget tilbake til Oslo.
Så hoppa jeg på det første toget, (et som gikk til Lillehammer vel).
Og der hadde de ‘stille-vogn’.
(Det var den døra, som var nærmest, der jeg stod på plattformen).
Og etter at jeg flytta, til min far, på Berger, i 1979.
Så pleide jeg å ta toget, fra Drammen/Holmestrand, til Larvik.
Cirka en gang i måneden.
(For å besøke min mor).
Og da var det røyke-vogn, som var de ‘rare’ vognene, og ikke ‘stille-vogn’.
Og de har nå også ‘komfort’ vel, (istedet for første og andre klasse).
Da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), og dro på helgebesøk til Sand/Berger, (noe jeg gjorde fra 1989 til 1995 cirka).
Så var det ikke stille-vogner og denslags.
Man kunne ta både lokaltog og region-tog, mellom Oslo og Drammen.
Så jeg er vant til å bare hoppe på et tog, (og noen ganger byttet jeg tog, for jeg var blakk, og måtte snike noen ganger, på slutten av det første studieåret).
(Mellom Oslo og Drammen).
Men vogna hadde oransje dører.
(På tirsdag).
Og det betyr ubetjent/månedskort-vogn, (vil jeg si).
Og likevel så gikk en konduktør bort til meg.
For å sjekke billetten min.
Men hvis det er kontroll, så er det vel mer enn en kontrollør?
Så hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.
Kan han konduktøren likte kanskje ikke at jeg hørte på walkman?
Men den hadde jeg jo på før jeg gikk på toget.
(Og den bråker vel ikke så mye.
Og det satt heller ingen andre, i nærheten).
Og det at det stod: ‘Stille’, på en oransje dør.
Det blir vel litt russisk.
For da er det _både_ månedskort og stille-vogn, liksom.
(Hvis ikke det er både månedskort, stille-vogn og komfort.
Hm.
Da blir det vel verre en russisk.
Da blir det vel som noe molbo-greier.
Må man vel si).
Selv om NSB vel også hadde, (ifjor sommer, på Gjøvikbanen fra Kjelsås, (til Oslo S), var det vel muligens), et tog, som kun hadde oransje dører, (for tull, eller hva man skal si).
Så her er det ‘surr-bonanza’, hos NSB, (må jeg si).
Og jeg så at konduktøren, (som gikk ut døra, fra stille/ubetjent-vogna), også skreiv noe greier på, (eller ihvertfall drev med), sin ‘reisekort-avleser-maskin’.
Så dette var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Da jeg gikk av toget.
Så kom jeg borti hatte-hylla, med huet.
Og da er det muligens snakk om, en slags dum patent, (må man vel si).
For jeg har reist mye med tog.
Og jeg pleier ikke å slå hue i taket liksom, (når jeg går av toget), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Er det Oslo kommune, som slurver, (ved Solli Plass), når det gjelder å holde sitt ‘street-furniture’, (som britene kaller det), fri for grafitti:
PS 20.
På Nasjonalbiblioteket.
Så var det, en gubbe, som så på danse-videoer, (som om det var noe fra en dårlig Telenor-reklame), på ‘sin’ datamaskin, (før han ble borte en lang stund).
Og jeg satt meg ikke ved siden av han først.
(For han virka litt rar).
Men den andre ledige PC-en, var pålogget.
Så jeg ‘måtte’ sitte ved siden av ‘danse-gubben’, likevel.
Og ei middelaldrende dame, spurte meg, om jeg kunne hjelpe henne med å bruke den siste ledige PC-en, (som jeg allerede hadde vraket, siden at den var pålogget, virka det som).
(Jeg sjekka ikke den PC-en så nøye.
For det satt en kar, ved siden av den PC-en og.
Så da hadde han kanskje begynt å lure.
Selv om han vel muligens visste historien til denne PC-en, (og hvem som hadde brukt den).
Noe sånt).
Jeg sa til dama, at hu burde høre med resepsjonen, (og at den PC-en var pålogget).
(Noe sånt).
Og han nordlendingen, (som har jobbet der i noen år vel), ble henta.
(Uten at han vel fant ut så mye.
Men han ved siden at ‘skrot-PC-en’ gikk.
Så hu dama fikk bruke den PC-en.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Hva svarte jeg egentlig ‘Yes’ til, da jeg logget meg ut tro, (her har Nasjonalbiblioteket latt noen nerder tulle, kan det virke som):
PS 22.
Nasjonalbiblioteket hadde også endret sitt ‘interface’, (siden desember vel), sånn at det kom ned, en slags plagsom ‘bar’, øverst på skjermen, (mens man søkte på ‘Bokhylla’ osv.).
Så Aslak Sira Myre, (som er direktør ved Nasjonalbiblioteket), fortsetter med sin ‘omgjørings-bonanza’, (kan det virke som).
Og når man ser i PS 21, (og det var også en PC som de ikke fikk til å virke der), så er kanskje ikke dette, så vellykket, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
På Nasjonalteateret t-banestasjon, (jeg skulle til Sinsen).
Så var det en med koffert, som sølte skyllemiddel, (fra en to liters-flaske vel), på benken/gulvet/bakken.
Så det var muligens noe slags tull/gateteater.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Det stod forresten noen, med et videokamera, (som så dyrt/profesjonelt ut), på en overgang, (som går over t-bane-sporene).
Så dette var kanskje noe slags ‘hobby-NRK-tull’.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Telia har visst nå begynt å selge strøm, (hvis ikke de mener at det er gratis internett i denne USB-kontakten og):
PS 28.
Det er vel forresten ‘mongo’, å bare ha USB-kontakter, på et sted, (blir det vel), per vogn.
Dette burde være, ved hvert sete, (må man vel si).
(Det hadde de i England/Liverpool, (på Stagecoach-bussene vel, (i 2017)).
Sånn som jeg husker det).
Sånn at det ikke skal bli kjegling, om disse lade-punktene.
(For å si det sånn).
Og hva er her reglene?
Kan hvem som helst gå bort, og lade, når noen sitter ved USB-kontaktene?
Her blir det nok mange klamme/’russiske’ episoder, (på grunn av at man har kun et ladested per vogn).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Rema Torshovdalen, så hadde de, en gubbe, (uten ytterjakke), i vindfanget, som gikk og leita etter kakkerlakker, (eller noe lignende), på teatralsk vis, (må man vel si):
PS 30.
Denne butikken, var igjen utsolgt, for Grans cola, (som de gir for liten plass i hylla, må man vel si):
PS 31.
Jeg la merke til, at de hadde, mye rusk/smuler, i pakke-båsen, (i kassa).
Så denne kassa hadde nok ikke blitt vaska, på morningen, (sånn som vi gjorde det, på Matland/OBS Triaden, (og også på Rimi)).
Her har de nok slurva, med vaske-rutinen, i en del dager, (kan det virke som).
(For hvis det er mye rusk/smuler, så har det antagelig, vært slurvet med vaskinga av kassene.
Husker jeg fra Matland/OBS Triaden).
Og det er vel, en slags regel, (fra myndighetene), som sier, at kassene skal vaskes, hver dag, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at hu lubne leder-blondina, (fra nyttårsaften).
(Ei som minner litt om hu som var butikksjef på Rimi Nesodden vel, (rundt årtusenskiftet).
Noe sånt).
Hu velta, et lass med varer, (eller om det var en aktivitet), like ved Grans-colaen.
(Men jeg prøvde å være litt snill.
Så jeg tok ikke bilde, av akkurat det.
For å si det sånn.
Da hadde jeg kanskje blitt hivd ut og.
For å ta bilder i en butikk, er vel kanskje ikke helt ‘kosher’.
Selv om mange vel muligens, tar bilder i butikker, i våre dager, når ‘alle’ har mobilkamera.
For å si det sånn).
Det minna meg litt, om da butikksjef Elisabeth Falkenberg, velta en container med melk, (med 160 kartonger a en liter), på lageret, (utafor melkekjøla), på Rimi Nylænde.
Mens jeg jobba som assistent der.
(Noe jeg jobba som, fra sommeren 1994 til våren 1996.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
På t-banen til Haslum.
Så var det sånn, at en middelaldrende pakistaner, (med ‘pubertets-bart’), satt seg ned, i midten, på det setet, som jeg satt ytterst på.
(Jeg satt ovenfor ei dame med hund).
Så det ble jo veldig trangt der.
Og pakkisen tok også fram en pose med Malaco-fisker, (var det vel).
Fra sin høyre jakkelomme.
Og da satt han albuen i siden på meg.
Og det samme da han tok fram sin telefon, (litt seinere).
Så jeg måtte sitte så langt ut på siden, av setet, at jeg nesten falt ned på gulvet.
(For å slippe å få albuen, (til pakkisen), i sida.
Noe som er rimelig klamt/ekkelt, må man vel si).
Så jeg valgte å gå av t-banen, (etter X antall minutter).
Og da havna jeg på Montebello.
(Hvor jeg venta på neste t-bane, (i kulda), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Ei farga dame, (med rød lue), satt seg ned, på ‘min’ plass, etter at jeg hadde reist meg, (for å gå av t-banen):
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
Jeg var forresten innom Kiwi i Bygdøy Alle.
(Etter at jeg var på Nasjonalbiblioteket).
Og der var det sånn, at jeg nesten måtte løpe, bak kassene.
For inngangen, (og panteautomaten), er langt unna inngangsporten.
Så noen kvinnfolk som skulle ut av butikken, begynte å ‘pese’ meg, (må jeg si).
Og da jeg skulle i kassa.
Så stod det ei dame der.
Og jeg hadde ikke hørt noe ‘kassamann-prating’, (fra kassamannen, som stod i kassa istedet for å sitte), på vei bort til kassa.
(Selv om jeg vanligvis liker.
At det ikke er så mange kunder, i kassa, når jeg går bort dit.
En vane jeg har, (å vente ut køen litt liksom), fra da jeg jobba som butikksjef, vel.
Noe sånt).
Og kassamannen la varene mine, i pakke-bås #2.
(den som er lengst fra der kundene står, når de betaler).
Og ei dame stod, (med masse varer), ved pakke-bås #1.
Hu stod helt inntil kort-automaten.
Og jeg hinta.
Og sa: ‘Betale med kort’, rimelig høyt/klart.
Men kunde-dama flytta seg ikke.
Så jeg måtte vente, til at hu var ferdig med å pakke.
For at det ikke skulle bli klamt/intimt, ved kort-automaten.
Og jeg klagde, (til den stående kassamannen), om at kort-automaten, nok muligens, burde ha vært plassert, for eksempel der hvor kundene pleide å legge pengene, i gamle dager.
Og kassamannen var enig.
Men han ‘dunka’, på ‘hijab-sparebøssa’, (som kassafolka gjemmer seg litt bak, virker det noen ganger som, når de står i kassa), av en eller annen grunn.
Så det var liksom ikke vestlig, (må jeg si).
Det var mer som i Afrika/Karibia, med bongotrommer, osv.
(Må man vel si).
Og kundedama flytta seg ikke bort fra kortautomaten.
Uansett hvor mye jeg hinta.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Det med bongotrommer, har jeg forresten, fra Liverpool.
En gang, mens jeg bodde, i Leather Lane.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så prøvde jeg å finne diskoteket Cream, (det største diskoteket i byen).
(For det burde jeg vel få med meg.
Når jeg bodde så lenge i byen.
Tenkte jeg).
Og i ‘the High street’.
(Gata som bytter navn fra Lord Street til Church Street).
Så ble jeg kontakta, (må det vel ha vært), av to unge damer, fra Birmingham.
(Noe sånt).
Ei mørkhåra og ei lyshåra, (som var delvis av svensk slekt, mener jeg at hu sa, selv om hu vel ikke prata så mye svensk).
Og de skulle på et annet diskotek.
(Som de spurte meg om veien til).
Og da ble det til, at jeg heller ble med dem, til ‘deres’ diskotek.
(Av en eller annen grunn.
Kanskje fordi at hu ene var litt svensk/nordisk.
Og jeg hjalp disse, å finne veien, (til deres diskotek), da.
Var det vel).
Og da var det en brite, som begynte å si noe, til Birmingham-damene, (som holdt med West Bromwich vel), i diskotek-køen, (et diskotek som det kosta fem pund å komme inn på vel).
(Jeg hadde ikke så mye penger på den tida.
Så jeg ble rask blakk, (for ølen var litt dyr der vel).
Og da gikk jeg hjem, (etter å ha sagt hadet).
Og disse to damene, hadde i mellomtida, fått en svær pakistaner, (eller om det var en albaner), til å ta et bilde, av oss tre.
Et bilde som de ikke sendte meg.
Selv om de vel muligens sa at de skulle sende det.
Noe sånt).
Og da svarte de, om meg, (til briten i køen), at: ‘We met him by the bongo-drums’.
(At de møtte meg ved bongotrommene.
For det stod en ‘rasta-fyr’, og spilte trommer, i hoved-handlegata, (som britene kaller ‘the High street’), da.
Noe sånt).
Men hva hu mente med det.
Det forstod jeg ikke.
Men briten slo seg visst til ro med dette.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jan Tore Sanner, var visst såkalt elitegeneral, (på Unge Høyre sitt elitekurs), i 1986. Så da han var kursleder, for et Oslo Unge Høyre-kurs, (som jeg ble dratt med på, av Magne Winnem), sommeren 1991, så var nok det bare rutinearbeid, for Sanner. Noe sånt
PS.Nå var det jo sånn.
At Magne Winnem bare dro meg med, på _en_ kurskveld, i en nokså lang rekke, (sånn som jeg har forstått det), av kurskvelder, (den våren/sommeren).
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Jan Tore Sanner, bare var foredragsholder, på den siste kurskvelden.
(Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Norge
På lørdag, så dro jeg ned til sentrum, for å dra på Nasjonalbiblioteket og handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Grunnen til at jeg dro til Nasjonalbiblioteket.
Det var fordi, at jeg skulle lese en bok, om Unge Høyre sitt elitekurs.
For det var sånn, i 1991.
At Magne Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Stortingsgata).
(Noe jeg har skrevet om tidligere på bloggen).
Og Jan Tore Sanner, dro meg med, på noe arbeid, som gjaldt finpussing av Unge Høyre sitt program, etter en kurs-kveld.
Og jeg fikk ikke engang en medlemsgiro, i posten.
Og jeg syntes at jeg fikk for mye ansvar, med en gang.
Og jeg var med som Winnem sin kamerat.
Og jeg ville ikke være med på mer Unge Høyre-greier.
Før jeg fikk en giro/info-pakke, i posten, ihvertfall.
Men det fikk jeg ikke.
Derfor ble jeg ikke med på mer Unge Høyre-greier, når Winnem maste.
(Noe sånt).
Men siden at jeg ikke fikk noen giro/info-pakke i posten.
Så ble det ikke til, at jeg fikk forklart folk jeg kjente, om dette politikk-arbeidet.
(Selv om jeg kan ha nevnt det på Gøteborg-kamerat-turen, (som blant annet Winnem var med på), sommeren 1991.
Og på OBS Triaden sin kontrakt, så skulle man skrive om man var medlem noe sted.
Og jeg skrev opp Unge Høyre der.
På en ny kontrakt, etter at OBS Triaden fikk nye eiere, studieåret 1991/92).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg har skrevet til Unge Høyre mange ganger.
Men de vil ikke sende meg attest, for kurs-deltagelse/valgkamp-program-arbeid.
(For da jeg flykta til England i 2005.
Så lå mine viktige papirer igjen etter meg, på gården Løvås, i Kvelde.
Så derfor har jeg prøvd å få tak i attester/kursbevis osv., i forbindelse med jobbsøking i England.
Var det vel).
Og det har vært skriverier i media, om Unge Høyre sitt elitekurs.
Så jeg lurte på om det var det jeg var med på, (i 1991).
Men det var det ikke, skjønte jeg av denne boka, til Unge Høyre.
(En bok som Unge Høyre ikke ville selge til meg, for noen måneder/år siden.
Virka det som).
For å bestille denne boken, (som ligger i et magasin, hos Nasjonalbiblioteket).
Så kunne man bruke noe som het Oria.
Men da måtte man ha logg-inn på noe som het Feide.
(Noe sånt).
Og det har jeg ikke.
For da må man være tilknyttet et universitet, eller noe lignende, (sånn som jeg forstod det).
Så jeg henvendte meg på Nasjonalbiblioteket, for en drøy uke siden.
Og da bestilte de boka for meg.
Men de mente at jeg kunne gjøre det selv.
Så det er mulig at man kan bestille magasin-bøker som privatperson.
Men akkurat hvordan dette gjøres, det er litt som et mysterium, for meg.
(Må jeg innrømme).
Selv om jeg ikke har sett så mye på det.
(For det er ikke noen andre bøker, som jeg har planer om å låne, fra magasin.
For å si det sånn).
Men sånt bør vel være brukervennlig/intuitivt.
(For å si det sånn).
Så Nasjonalbiblioteket sitt system, for privatpersoner som skal låne magasinbøker.
Det er ikke helt på topp.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den nevnte Unge Høyre-boka, var ikke så tjukk.
Så jeg rakk også å gå ned i første etasje, for å søke på noen publikums-PC-er.
Hvis man søker på: ‘Bergsjøs’, så får man visst opp treff, som man ikke får opp, hvis man søker på: ‘Bergsjø’.
(På ‘Bokhylla’).
Så da fant jeg noen fler artikler, om min grandonkel Gunnar Bergstø, (blant annet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men jeg orket ikke, å sitte, så lenge, ved publikums-PC-ene.
For den personen, som satt ved siden av meg, stinka så fælt.
Så jeg gikk ganske raskt ut derfra.
(Mens jeg så rart på de andre som satt der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
På Kiwi Solli Plass, så har de ikke pris-plakat/merking, på små flasker julebrus.
Og jeg prøvde å kjøpe en boks pepperkaker der.
Men de klarte jeg ikke å spise.
(Selv om pepperkakene fra Rema, smakte greit.
Og de er vel fra samme fabrikk, i Larvik).
Så jeg ble matforgifta, av Kiwi-varer igjen, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det var vel også sånn.
At kassadama stod i kassa, (istedet for å sitte), på Kiwi Solli Plass.
Og hu hadde på seg ‘jøde-hansker’, (eller hva man skal kalle det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På Rema Lambertseter.
Så merka jeg, at det var kjempeglatt, utafor butikken.
Og da tenkte jeg på noe, som vi pleide å gjøre, på Rimi Nylænde, (ikke så langt unna), da jeg var butikksjef der, (noe jeg var fra 1998 til 2000).
Og da var det sånn, (hvis jeg ikke husker feil).
At Rimi sitt hovedkontor ga butikkene bestillingsnummeret, til nokså store sekker, med salt.
(Muligens havsalt).
Og det saltet strødde vi da, utafor butikken, (på morgenkvisten).
(Hvis det var glatt).
Og det funka bra.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var vel sånn, at det var noen, (muligens butikkmedarbeider Kjetil eller butikkmedarbeider Thomas Sanne), som rådet meg, (da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef, i denne butikken, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996)).
Til å bruke salt, (istedet for grus/sand), hvis det var glatt.
(Noe sånt).
Men dette, (at saltet gjør at isen går bort).
Det har visst ikke Rema skjønt.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Rema Lambertseter bruker handlevogner som display.
Noe som er en uting, (må man vel si).
For hvis noen går fra handlevogna si litt.
Så kan andre kunder da lure på, om det er en handlevogn eller et display.
(For noen ganger så er det ikke plakater, på ‘handlevogn-displayene’.
For å si det sånn).
Og det ser også ‘harry’ ut, å bruke handlevogner, som display.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Det var også lange køer, i kassa, i denne butikken:
PS 14.
Jeg ville ikke gå i kassa til ‘feilslag-dama’, (som slo inn en pakke nudler ekstra istedet for å slå inn pantelappen, (for noen uker siden)).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så jeg havna i kassa til en ung mann som stod i kassa istedet for å sitte.
(Noe ikke ‘feilslag-dama’ gjorde.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Dette ‘Feide-innloggingssystemet’ til Nasjonalbiblioteket.
Det er vel, et litt rart navn, (må man vel si).
For det betyr vel uvennskap, (for eksempel).
Så det hadde kanskje vært en ide, å sparke de, som fant på det navnet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her står det at Gøril fra CC Storkjøp fikk en bror, i 1974
PS.
Men jeg mener å huske, en søster av Gøril, (som ikke finnes på MyHeritage), fra 70, 80 og 90-tallet.
Blant annet, så var det sånn, at hu presenterte seg, som: ‘Søstera [til Gøril]’, på dansegulvet, på utestedet Marylin, sommeren 1993, (etter å ha prikket meg på skulderen vel).
Og da var hu kanskje atten år gammel, da.
(Noe sånt).
Så hu er kanskje født, i 1975.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min farmor Ågot, ville en gang, (på slutten av 80-tallet vel, da jeg bodde på Sand, siden at min far hadde solgt ‘min’ leilighet, på Bergeråsen).
At jeg skulle gå ned, til ‘jentene på gården’, (som hu kalte de).
Og det må ha vært Gøril og lillesøstera, (hvis jeg skulle tippe).
Og det var vel sånn, at mine søskenbarn Ove og Heidi, (to av min fars yngste bror Runar sine unger), støtt gikk ned, til disse ‘budeiene’, når de var på helgebesøk, på Sand/Roksvold, (fra først Kolbotn, så Vestby/Pepperstad og så Son).
Men jeg var uvenn med Geir Arne Jørgensen, (som min far sa om, at var, fra en dårlig familie).
Så jeg ville ikke risikere, å bli innblandet, i noen intriger, (unger/ungdommer kan ofte være utspekulerte, vil jeg si), på nordsida av ‘Ågot-huset’.
For jeg hadde jo Geir Arne Jørgensen, (og resten av Sand-gjengen), som uvenner, på sørsida av Roksvold.
Så jeg gikk aldri på noe besøk, til jentene på gården.
(Som bestemor Ågot kalte de).
Gøril og de, må ha leid, (hvis jeg har forstått det riktig), den tidligere gården til stortingsrepresentant Lersbryggen, av Bøhmer.
(Hvis ikke ga ikke det min farmor sa, noen mening.
Vil jeg si).
Og det er mulig, at de skyldte litt på leia, da de etterhvert flytta ut.
(For de bor vel ikke på Bøhmer/Lersbryggen-gården lenger nå.
Såvidt jeg har forstått det).
Også har de latt Bøhmer beholde hu Inga, (eller hva lillesøstera til Gøril heter), som en slags pant/erstatning, for ubetalt husleie da.
Så derfor er ikke hu Inga Larsen Kjos, på Facebook.
For hu får ikke lov til å ha PC, der hu holder til, i kjelleren, (eller om det er i et fjøs), på den tidligere storgården Søndre Høyen, da.
Så sånn er muligens det, (for å fleipe litt, men likevel).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
For å ta det med teskje.
Så var det nok sånn.
At Øistein Kjos, spilte jente/dame, under oppveksten, (med langt hår og jenteklær osv.).
(Noe sånt).
Hvis ikke han egentlig er jente, og nå spiller gutt.
Hm.
Og under førstegangstjenesten.
Så var jeg reserve, i noen uker/måneder.
Og jeg og en Skjærbekk, (fra Hedmark vel).
Vi måtte en gang avise noen trapper, (som reserver).
Og da kom vår medsoldat Brun, (fra kanonlaget vel), bort til oss.
Og så sa han, at norske damer, var det noe rart med.
(At de hadde for mange ribbein, eller noe).
Og han sa at ei stupedame fra Hamar, var så fin.
Og også at lillesøstera var fin.
(Var det vel).
Så det kan ha vært, at Brun, (som var veldig brun, både i trynet og håret, og muligens var tater, må man vel si).
At han ‘kvema’, rundt disse Kjos-folka, (som muligens er tatere), i Strømm, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg snakka en del, med min farmor og farfar, etter at jeg flytta tilbake til Strømm, (som niåring), høsten 1979.
Og de nevnte ikke, at det fantes, en transe, nede på Høyen.
Men min farfar gjorde et poeng av, at ungene på Høyen, fikk skolebuss.
Selv om det var kortere enn tre kilometer, til Berger skole.
Noe han muligens hadde rett i.
Det spørs kanskje hvordan man målte.
Jeg hadde lengst skolevei, av de på Berger skole.
(Altså etter skolen.
For da gikk jeg jo bort til Roksvold.
Men før skolen så hadde jeg gjennomsnittlig skolevei.
For da gikk jeg fra ‘min’ leilighet, på Bergeråsen.
Så jeg gikk hver skoledag en slags rundtur, fra Bergeråsen, til skolen og så til Roksvold, og så til Bergeråsen igjen.
Siden at jeg måtte bort på Sand/Roksvold, for å spise middag, (og jobbe for Strømm Trevare), etter skolen).
Og det var kanskje to kilometer fra Sand til Berger skole.
(Noe sånt).
Og disse nevnte Høyen-ungene.
De måtte jo da også gå opp/ned Roksvolden.
Og på diverse gårdsveier.
Det er en vei, som går ned til Krok.
Og den er det nå satt bom på.
Så Krok-veien, er visst privat.
Og skulle vel da ikke blitt regnet inn i disse nevnte tre kilometerne, (til min farfar Øivind).
Men den Krok-veien er kanskje privat, når det passer seg sånn.
(Noe sånt).
Og min farfar Øivind, mente at det var juks, at Høyen-ungene fikk skolebuss, til Svelvik skole.
(Husker jeg).
Og uansett om det var juks, eller ikke.
Så ble det jo sånn, at jeg ikke ble kjent, med naboene, til Roksvold.
For nabo-ungene gikk på Svelvik skole, (eller om det kan ha vært Ebbestad skole).
Og jeg gikk på Berger skole.
Og jeg hadde jo Geir Arne Jørgensen, (som også gikk på Berger skole), som uvenn.
Og han sykla mye rundt Roksvold, (og fant sprengtråd der, (som muligens var vår)), osv.
Og jeg hadde nok med å liksom holde skansen, mot han.
(Og jeg hadde også mange kamerater borte på Bergeråsen, (og i Larvik)).
Og gikk aldri ned på Høyen aleine.
(Og også sjelden sammen med andre.
For å si det sånn).
Så derfor var det sånn, at jeg ikke ble kjent, noe særlig, med Høyen-ungene.
For ingen av de gikk i min klasse.
(Hverken på Berger skole, Svelvik ungdomsskole, Sande videregående eller Gjerdes videregående).
Og jeg ‘elga’ meg ikke innpå de heller.
(For å si det sånn).
Selv om Gøril ‘elga’ på meg, (må man vel si), da hu begynte, på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
(Med da hadde nestsjef Nils Egil spurt meg om jeg kjente henne, (for han var selv fra Strømm, og visste at vår slekt, hadde hus og trevarefabrikk, på grensen til Høyen, (selv om han var fra Nordre Strømm og ikke Søndre Strømm)).
Så jeg var nesten, som en slags fadder, for hu Gøril, (på CC Storkjøp).
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I dødsannonsen til morfaren, så blir han/hun kalt Øistein.
Men det skal finnes en søster av Gøril, et sted.
Men hu må da, muligens ha dødd, før 2005.
Dette er et mysterium, (vil jeg si).
Hvis ikke Øistein er transe, da.
Og hvem Markus er, det kan man kanskje lure på.
Men det er muligens Gøril sin sønn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Markus Kjos Mork er visst Gøril og Svenn-Gøran Mork sin eldste sønn, (så Øistein/Inga var singel/peppersvenn/peppermø, i 2005, (og har vel forsatt ingen barn, selv om han/hun nå er i et forhold/samboerskap med ei Lill Isaksen)):
PS 8.
Jeg har ikke funnet noen annonser, (i ‘Bokhylla’), hvor det står, at: ‘Gøril og Øistein fikk en lillesøster’.
(Når jeg har søkt på navnene til foreldrene til Gøril).
Men det betyr jo ikke, at det ikke kan ha vært sånn.
Men jeg pleide, en håndfull ganger, sommeren 1989, å sitte på, med Gøril og hennes kjæreste, (det kan vel ha vært Svenn Gøran Mork), hjem fra jobb, (i Drammen).
Og da var ofte lillesøsteren med, i bilen.
Men det var aldri noen lillebror der, (for å si det sånn).
Og da Gøril Kjos, Anette Eknæs, Kristina Eknæs og ‘Inga Kjos’, gikk foran meg, (på Roksvolden), høsten 1979, (var det vel muligens).
Så var ikke Øistein Kjos der.
Så selv om jeg har vært nabo med Øistein Kjos.
Så har jeg ikke hørt om han, før jeg begynte på en ‘slektsforskning-økt’, etter at jeg så dødsannonsen, til Kristina Eknæs, (på Svelvikposten.no), for noen få dager sider.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
