johncons

Stikkord: Nasjonalbiblioteket

  • Det er kanskje litt rart, at min fars eks Margrethe, ikke ble gift. Hu var vel ikke sånn, at hu gikk med buksene liksom, (som min fars samboer Haldis). Men Margrethe var kanskje så glad i min far, at hu tenkte: ‘Hvis jeg ikke får Arne så vil jeg ikke ha noen’. Noe sånt

    PS.

    Jeg har vel blogget om.

    At natt til 17. mai, i 1988.

    Så var jeg, (som jeg vanligvis var, på kvelden før 17. mai, på den tida), utafor Svelvik samfunnshus, (og Svelvik ungdomsskole osv.), i Svelvik.

    Og så sa Halvor Tuv, (som et par år tidligere hadde mast seg til, å kjøpe hjemmelaget vin av meg, en kveld/natt til 17. mai), at rødrussen dro med oransjeruss-jentene opp en vei, (i sine russebiler), og kledde av de, og så gikk oransjeruss-jentene nakne tilbake, til ‘fest-plassen’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte vel på om dette var sant.


    Og stilte meg like ved rødruss-bilen.

    (Som stod like ved bussholdeplassen, vel.

    Noe sånt).

    Og rødrussen, (fra Sande videregående), kom med min stesøster Christell, (som var oransjeruss, det året).

    (Jeg selv var blåruss, året etter).

    De holdt henne, (fire rødruss), i en arm eller et bein hver.

    Og så sprelte Christell, (i lufta), mens hu prøvde å komme løs, da.

    (For å si det sånn).

    Men de klarte visst ikke å få henne inn i bilen.

    Og den veien, som de nakne oransjeruss-jentene gikk på, (når de skulle gå tilbake igjen).

    Det var muligens veien som gikk opp til Surlien gård.

    (Kan det virke som, fra Google Maps).

    Så sånn var muligens det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min far sa engang, (på første halvdel av 80-tallet), at grunnen til at han likte Haldis.

    Det var fordi, at hu ikke brukte neglelakk, på tåneglene.

    (Noe sånt).

    Så min far likte maskuline/flatbrystede damer, da.

    Og ikke mer feminine/jålete damer, (som Margrethe osv.).

    (Kan det virke som).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at min mor skilte seg, fra min far.

    (Rundt sommeren 1973.

    Var det vel).

    Det var, at min mor trodde, at min far, hadde kvinnfolk, inne i Oslo.

    (Noe som kan stemme med Margrethe.

    For å si det sånn).

    Og min mor sendte brev, til sin mor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), om dette.

    (Ingeborg bodde på den her tida, (på første halvdel av 70-tallet), sammen med min morfar Johannes, (fra Skedsmo), og deres yngste barn Martin.

    I Hurum, (på den andre siden av Drammensfjorden fra Bergeråsen, hvor mine foreldre, (og min lillesøster Pia og jeg), bodde sammen, i et par-tre år, på begynnelsen av 70-tallet).

    Min mors foreldre bodde først i Holmsbu, så i Klokkarstua og så på Sætre.

    For å si det sånn).

    Og da skrev bestemor Ingeborg tilbake, (i et brev min far på en eller annen måte hadde fått tak i, for han viste meg dette brevet, før han gikk ned til Haldis en gang, rundt midten av 80-tallet).

    At: ‘Hvis Arne Olsen har andre kvinder så flydt fra ham’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Surlien gård er muligens bare en husmannsplass, (eller noe lignende):

    https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=9&searchText=”Strømms%20historie.%20Bind%20II”

    PS 5.

    Hvis ikke det var sånn.

    At Surlien gård, ligger på Hurum/Asker-sida, (men regner seg til Svelvik).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Europa

    Etter å ha vært på Nav i Sandvika, på torsdag 20. juni.

    (Noe jeg blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/06/mer-fra-europa_30.html).

    Så dro jeg tilbake til Oslo igjen, (for å dra med Kiel-ferja).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I ‘våre dager’ så har togvognene, ofte en slags ‘klappsete-patent’, ved utgangsdørene.

    Men de har liksom glemt, å gjøre plass, til disse klappsetene.

    Så når folk/konduktører, går av og på toget.

    Så blir man skikkelig skvisa, hvis man sitter, på disse klappsetene.

    (Må man vel si).

    Og man får liksom, uønsket nærkontakt, (av tredje grad, og det som er), med masse fremmede mennesker.

    (For å si det sånn).

    Så her må jeg si skjerpings, til NSB/Vy.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Siden at de har så mange ‘gateteater-svartinger’, (hvis det er lov å si), på Nav.

    Så syntes jeg, at det ble klamt/ekkelt, å gå på do der.

    Men jeg huska, at de har do, på Nasjonalbiblioteket, (som er på veien til Hjortneskaia).

    Så jeg gikk innom der.

    Men der var det også gateteater, (virka det som).

    En nordmann begynte da å ‘elge’, på vei inn til dassen.

    Og jeg lot han gå før, (for at han ikke skulle gå sånn ‘kuk i ræv’, (og sprenge meg), liksom).

    (Noe sånt).

    Og inne på do, så stod nordmannen, og pissa.

    Og jeg tenkte da, at jeg går inn på et toalett-avlukke.

    For da slapp det, å bli, så klamt.

    Men en gubbe gikk ut av do, (var det vel).

    Ihvertfall så lukta det, så vondt, fra den ledige dassen, at det ikke gikk an, å være innpå der.

    Og fra den andre dassen, så kom det veldig rare lyder.

    Så jeg måtte bruke et pissoar, jeg og.

    Og ‘elge-nordmannen’ bare stod der, hele tida, uten å pisse, (virka det som).

    Så dette var nok noe slags ‘gateteater-bonanza-greier’, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Lista ligger visst ikke så høyt, når det gjelder oppførsel/fremtreden, på Nasjonalbiblioteket, for tida:

    PS 6.

    Heia Norge:

    PS 7.

    Etter å ha gått forbi det norske kvinnelandslaget i aerobic, (eller hva de kan ha vært), så måtte jeg gå ekstra langt ned, i Observatoriegata, (på vei til Kiwi Solli Plass), for en slags ‘Holmlia-gjeng’, (eller noe lignende), liksom glei ned gata, i rykk og napp, (som noe slags slim, eller noe lignende), så jeg måtte gå en slags omvei, for å liksom prøve å komme rundt denne gjengen:

    PS 8.

    På Kiwi Solli Plass, så stod det, noen helt merkelige meldinger, på kort-automaten, (da jeg skulle betale).

    Og kassamannen, (i 30/40-åra muligens).

    Han sa noe ‘generelt pisspreik’, (kunne det virke som), da jeg klagde.

    Han sa at de som de hadde ringt til, ikke hadde dukka opp der, for å fikse feilen.

    Men da stenger man vel den kassa, (som det så ut som, at kort-automaten til, var hacket, av russiske hackere liksom), må man vel si.

    Men, neida.

    Dette hadde ikke Kiwi vett til å gjøre, (virka det som).

    Så jeg sa på fleip, at kanskje de hadde tatt sommerferie, og at de kom for å fikse det, til høsten.

    Og det tullet våknet ikke Kiwi-kassamannen av.

    (Kunne det virke som).

    Så man kan lure på hva de holder på med.

    Jeg ringte ofte Bank Accept, (het de vel), når det var feil på kortautomatene, (telefonnummeret stod på/under kort-automaten), da jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Og det skjedde aldri, at de ikke dukka opp.

    (Tørr jeg å påstå.

    Selv om det vel ofte var sånn, at de hjalp meg, over telefonen.

    Når det gjaldt hvordan man skulle ‘reset-e’ kortautomatene, osv.

    Var det vel).

    Og da jeg kom til ferja.

    Så så jeg, at jeg ikke hadde fått med meg en Axe-deo, som jeg hadde betalt for, (på Kiwi Solli Plass).

    Så det er mulig, at kassamannen, liksom nasket denne, (på samme måte som på Kiwi Torshovdalen, da jeg kjøpte Jordan-flossere, for noen uker/måneder siden).

    (Noe sånt).

    For den deo-en var slått inn, (som de nevnte Jordan-flosserne, på Kiwi Torshovdalen), så jeg, på kvitteringa, (som jeg klarte å få med meg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    På ferje-terminalen.

    Så var det ingen ledig steder, å sitte.

    (Av ‘vanlige’ plasser).

    Så jeg satt meg litt, ved et ledig cafe-bord.

    Og det var litt uoversiktlig, angående hvor man gikk, når man skulle ombord på båten.

    Det var en dør, som noen gikk inn.

    Mens brorparten av folka venta, (kunne det virke som).

    Og jeg gikk rundt der, for å prøve å forstå ‘opplegget’.

    Og den nevnte døra, (som var dårlig merket), var for handicapede, (kunne det virke som).

    Disse fikk lov til å gå ombord, før de andre.

    (Noe sånt).

    Og jeg tenkte etterhvert, at jeg har jo ikke dårlig tid.

    Det var det samme for meg, om jeg kom ombord på ferja klokka 13.20 eller klokka 13.30, liksom.

    Alle som hadde vist boarding-card fikk nok være med ferja.

    (For å si det sånn).

    Og derfor, så satt jeg meg ned litt, på en ledig stol.

    (Istedet for å stå helt stille, (og trangt), i ‘mainstream-køen’).

    Men da slo jeg bakhue, i et skilt, som noen hadde plassert for lavt, (på ‘idiot-vis’), må jeg si.

    Så dette var noen slags ‘mongo-greier’, (fra Color Line), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Mens jeg satt, på den nevnte stolen, (og venta), så var det sånn, at enkelte folk, (han med blå jakke, som det står ‘NOR’ eller noe sånt på vel), gikk rett på meg, på nazistisk vis liksom, (må man vel kalle det):

    PS 13.

    Det var også sånn, at en konfransier, (en nordmann i 50-åra kanskje), var mutt/amper/hatsk, da han ønska folk velkommen, på overfarten.

    (Dette var mens jeg satt ved det nevnte cafe-bordet.

    For å si det sånn).

    Konfransieren sa bare ‘danke’, (på en sur/hard måte), helt til slutt.

    (Husker jeg).

    Istedet for ‘danke schön’, (for eksempel).

    Så det reagerte jeg litt på, (selv om jeg aldri har hatt tysk på skolen, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    På ferja, så er det sånn, at man skal gå, enten til venstre eller til høyre, når man går på ferja.

    Men det står bare et heis-nummer, (som skal forklare om dette).

    Og hvem er det som husker, hvilke heiser, som står hvor, i ferja, liksom.

    Men jeg tenkte, at det står noen piler, (på boarding card-et), som peker, til venstre.

    Så da skal jeg gå til venstre, (når jeg går på ferja), tenkte jeg.

    Men det var feil.

    Jeg skulle gå til høyre.

    De pilene betyr bare, at man skal stikke inn boarding card-et, i den retningen, når man bruker boarding-card-et, som lugar-nøkkel.

    (Ellers skal boarding card-et bare scannes.

    Det kunne de kanskje hatt på lugarene og.

    Noe sånt).

    Så dette systemet, kunne vært enklere, å forstå.

    Det burde vært mer intuitivt, (sånn at man slapp å tenke/undersøke/stress, for å forstå det), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Jeg hadde fått en større lugar, (med vindu), enn det jeg betalte for, og det lå også en stor eske, med sjokolade, på lugaren.

    Og det kan kanskje ha vært på grunn av, at jeg rundpulte dattera, (Ragnhild fra Stovner/Min Bok 2), til en tysk kaptein, (på Kiel-ferja?), en gang, på begynnelsen av 90-tallet, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda mer om dette:

    PS 20.

    De Anthon Berg-sjokoladene, (marsipanbrød), likte jeg ikke før forresten, (husker jeg).

    For det var et sånt ekkelt/oljete lag, mellom marsipanen og sjokoladen, (i gamle dager), mener jeg å huske.

    (Noe som smakte litt beskt, (eller noe lignende vel).

    Dette var vel snakk om sjokolade, som jeg kjøpte, på Oddmund Larsen/Prima, (på Sand, i Svelvik).

    Mener jeg å huske.

    Og jeg mener også å huske, at jeg fortalte min far om dette, (om de vonde/ekle danske marsipan-sjokoladene), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Mer fra lugaren:

    PS 22.

    Enda mer fra lugaren:

    PS 23.

    Minuset var, at man måtte gå forbi skipets hospital, for å komme seg til og fra lugaren:

    PS 24.

    I Sports & Burger Bar, (Burger King hadde jo snytt meg for en burger, tidligere på dagen), så var det sånn, at jeg husker, at jeg sa: ‘Er det sånn trim for eldre her?’.

    For ei dame, som jobba der, (ei ung blondine), ba meg om å gå, mange meter bortover, (lang disken), mens jeg bestilte, fra ved en kasse, som nettopp hadde vært åpen, (ei brunette stakk av).

    Så det var kanskje litt ‘merksnodig’, (at man liksom må jogge rundt der, for å gjøre de ansatte fornøyde).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Hu brunetta, (var det vel), dukka seinere opp, og vaska bordet mitt, med en for fuktig klut, (må man vel si):

    PS 27.

    Det var ikke noe særlig dressing, på burgeren min, (for å si det sånn).

    Og jeg tenkte, at jeg kunne jo gå, (der jeg først henta ketsjup osv.), og hente en pakke dressing også.

    Men da stod det en kar, (og bestilte), ved disken.

    Og da er det egentlig ikke plass til å gå forbi der.

    (Må jeg si).

    Og bak han karen igjen, så satt det, noen slags ‘Kasper, Jesper og Jonatan-folk’, liksom.

    Så jeg åt heller burgeren uten dressing.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her er mer om dette:

    PS 29.

    Enda mer om dette:

    PS 30.

    Jeg gikk glipp av Lyckohjulet:

    PS 31.

    I tax free-butikken, så var det sånn, at de hadde, masse pølse-pakker, som hadde gått ut på dato, liggende i disken, (så jeg måtte liksom begynne å jobbe der, for å prøve å finne noen pakker, som hadde ok holdbarhet):

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Enda mer om dette:

    PS 34.

    Som vanlig, så kjøpte jeg, et brett cola, i tax free-en.

    (For da har jeg kald drikke, for hele cruiset, liksom.

    Og hvis jeg har igjen et halvt brett, på slutten av cruiset.

    Så tar jeg bare med meg de hjem.

    Og så sparer jeg noen penger, på Rema, den uka, (siden at jeg da ikke handler Grans-cola).

    For å si det sånn).

    Og jeg pleier å pakke ned disse cola-brettene, (i en bærepose), ved et pakkebord, (som Color Line har, utafor tax free-butikken).

    Men der hadde Smiths Venner, (eller hvem det er), plassert en senil gubbe, (muligens på kødd).

    Så jeg måtte stresse mer enn vanlig da, for å pakke ned cola-brettet, da.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg skulle ta bilde, av ‘Smiths Venner-gubben’, fra trappa opp til promenade-dekket.

    Så var det sånn, at et par, nesten gikk meg ned.

    For de skulle absolutt gå to i bredden, ned den nevnte trappa, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Denne ferja har store ‘dobbelt/tvilling-trapper’ overalt, unntatt ned til tax free-en:

    PS 37.

    Det var også sånn, at noen gamlinger, (var det vel), lagde propp, (foran meg), på promenade-dekket:

    PS 38.

    Tax free-butikken hadde ingen ostepølser, som ikke var gått ut på dato, så jeg kjøpte bare vanlige pølser, (det var vel sånne røde pølser, som er vanlige i Danmark):

    PS 39.

    Her er mer om dette, (pølsene kan egentlig ikke ligge så lenge, i minibaren, for den har en del høyere temperatur, enn anbefalt/lovbestemt temperatur, for kjøledisker, (i butikkene), i Norge):

    PS 40.

    Jeg tok en dusj før jeg gikk opp i diskoteket, og da falt en hylle ut av baderoms-skapet, (da jeg skulle finne dusjsåpe, eller noe lignende):

    PS 41.

    I diskoteket, så satt jeg, og drakk, noen kalde halvlitere.

    Og ei thai-dame, (som het Malinka), fra Halden, (det var en svær gjeng fra Halden på ferja), satt seg ned ved siden av meg.

    (Etter at jeg hadde drukket en del halvlitere.

    Og jeg drakk også litt på lugaren.

    For å si det sånn.

    Dette var etter, at fire iranske damer, (hvorav ei het Selma), hadde satt seg ned, ved siden av meg, et annet sted i diskoteket.

    Så jeg flytta meg derfra, da.

    For å si det sånn).

    Og det ble til, at jeg spanderte, en drink, på hu thai-dama.

    (Jeg var vel litt drita.

    Og billett-prisen, gikk ‘pluselig’ ned, med cirka 300, (var det vel), noen timer/dager før jeg bestilte.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg seinere, gikk bort til de iranske damene igjen, (for jeg så ikke så nøye på de, (da de satt seg ned ved siden av meg), så jeg trodde at de var norske).

    Og da fortalte jeg om at jeg hadde fått bakoversveis, av hu thai-dama, som bare satt seg ned ved siden av meg, og sa at hu var sinnsyk.

    (Hu thai-dama sa at hu var sinnsyk, men hu var ikke sånn at hu drepte folk, (fortalte hu).

    Noe sånt).

    Og jeg fortalte vel også, (til hu thai-dama), at en tidligere klassekamerat av meg, i Drammen, (Andre Willassen), hadde thai-kone, (og en datter som var halvt thai).

    (Jeg glemte vel å si det, om at thai-sønnen, (som Andre sin kone hadde, fra et tidligere forhold, i Thailand), hadde dødd, i en ulykke, (på Strømsø havn vel), for noen år tilbake.

    Noe sånt).

    Malinka spurte meg, om hvordan hu thai-kona til Andre var.

    (Noe sånt).

    Men jeg forklarte, at jeg kjente Andre, før han fikk seg thai-kone.

    (Eller, jeg festa jo litt med Andre, (også kalt Willassen), etter at han hadde møtt hu thai-kona.

    Men det var sånn at han dro på ferier, (med sin onkel vel), til Thailand, (fortale han).

    Så hu thai-kona bodde ikke i Norge, på den tida som jeg festa sammen med Andre, (dette var vel på midten/slutten av 90-tallet).

    Og da hadde forresten Willassen sagt, på en fest, (muligens hos meg på St. Hanshaugen), at han ikke var sikker på, om det var meninga at han skulle betale penger eller ikke, etter den første natta, (med sin seinere kone), i Thailand.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    Prisen på lørdags-cruiset, var også satt ned, til en drøy tusenlapp, (som torsdags-cruiset).

    Men det var to uniformerte ‘idioter’, (som jeg ikke forstod noe av), i hagen min, noen dager før jeg dro, til Kiel.

    (Noe jeg blogga om).

    Så jeg syntes at det var greit, å komme seg bort litt, (og få et avbrekk), da jeg fikk bostøtten, inn på kontoen.

    (For å si det sånn).

    Så derfor dro jeg heller med torsdags-cruiset, (enn med lørdags-cruiset).

    (Og butikkene er også stengt, i Kiel, på søndager.

    Så fredagene er muligens den kuleste dagen, å dra til Kiel på.

    Noe sånt.

    Men da, (på fredager), er det ofte bortimot dobbelt så dyrt, å reise, til Kiel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Da jeg bestilte den drinken, til hu Malinka, (i PS 42).

    Så var forresten bartenderne, liksom bytta ut, med en middelaldrende pakistansk drosjesjåfør, (i sivil).

    (Noe sånt).

    Så det var rimelig spesielt.

    (Må man vel si).

    Og hu Malinka hadde forresten også, en slags bekjent, (som også var i Halden-gjengen), som var født i Drammen, (som meg), fortalte han, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Stena Line sin Kiel-ferjer, (som går fra Gøteborg), blir som noen gamle rustholker, i forhold til Color Line sine, (må man vel si):

    PS 46.

    Det var litt hardt å stå opp, (etter nattklubb-besøket kvelden før), men etter en dusj, barbering og tannpuss, så var jeg klar, for litt shopping, i Kiel:

    PS 47.

    Da jeg skulle gå av ferja, så kom det en ‘ekvipasje’ mot meg, (bestående av en bestemor, en mor og et barn vel), som brukte hele landgangens bredde, så jeg måtte gå ut litt på dekk, for at det ikke skulle bli klamt/ekkelt:

    PS 48.

    Her er mer om dette:

    PS 49.

    Tyskerne har ikke bare julemarked, de har også vår-, høst-, sommer- og mikkelsmess-marked, (for å fleipe litt, men likevel):

    PS 50.

    En gang vi så på Melodi Grand Prix, i Jegersborggate, i Larvik, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Så klagde/skrek min mor over, (hu var litt opprørt), at svenskene, hadde rappa vikingene fra oss.

    (For de svenske artistene ble presentert som vikinger, i en slags sketsj, før sangen deres.

    Noe sånt).

    Vikingene var fra Norge, (mente min mor).

    Og nå har visst danskene rappa soft is-en fra oss også.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Her er mer om dette:

    PS 52.

    Crepe, (franske pannekaker), var den mest populære nattmaten, i Paris, våren 2005, (sånn som jeg husker det).

    (Noe jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 7).

    Dette var liksom franskmenna sitt svar på kebab.

    Kvinnfolka likte crepe-en med skivede bananer og/eller Nutella, (sånn som jeg husker det).

    Mens mannfolka fikk crepe-en med ‘jambon’, det vil si kokt skinke skåret i ‘avlange terninger’/strimler.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    Her er mer om dette:

    PS 54.

    Russerne, (med sine ‘speilvendte’ bokstaver), tar over mer og mer av Tyskland, (kan det virke som):

    PS 55.

    Tyskerne pleier å gå en tur i parken, på torsdager, og spise løvetannblader, og noen ganger så får de i seg litt for mye løvetann-vin osv., og så glemmer de å ta med seg fjølene sine hjem igjen, (for å fleipe litt, men likevel):

    PS 56.

    Denne delen av Tyskland, var tidligere, (mer eller mindre), en del av Danmark/Norden, under navnet Slesvig, (hvis jeg ikke tar helt feil):

    PS 57.

    I Norge, så sier vi jo: ‘Er du rusk’, (dette husker jeg at min mor sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og ‘rusk’ betyr visst da egentlig ‘russisk’, (har jeg lest et sted).

    Og ‘slesk’ betyr muligens ‘slesvigsk’.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg lurer også på ‘morsk’.

    Om det kan være noe med øya Mors, (på Jylland), hvor min adelige tipptippoldemor Maren Gjedde var fra.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 58.

    Jeg hadde egentlig tenkt meg, til en senter, som heter Citti, (som Stena Line reklamerer med).

    Men jeg hadde ikke noe kart.

    (Det var bare å gå litt forbi ‘Plata-gjengen’/Lidl, hadde jeg sett, på Google Maps).

    Så da jeg istedet så, en kjempestor Rewe-butikk, (som et slags Soria Moria-slott), like ved Ikea og Citti.

    Så gikk jeg heller dit.

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde ikke noe lyst til, å rote meg bort, heller.

    For det tok nesten en halvtime, å gå dit, (til Ikea osv.), var det vel.

    Og ferja er kun i Kiel, i fire timer.

    (Og jeg hadde også vært innom McDonalds.

    På hovedjernbanestasjonen i Kiel).

    Og det er jo ikke noe særlig, å ikke rekke ferja tilbake igjen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 59.

    Her er mer om dette:

    PS 60.

    Denne Rewe-butikken, (som tidligere het Sky XXL), hadde til og med, sin egen ballong, (av en eller annen grunn):

    PS 61.

    Her er mer om dette:

    PS 62.

    Poletten fra Akademikerforbundet, funka visst greit, i ‘Euro-sonen’, (men litt trekk til Rewe, for søppel i handlevogna):

    PS 63.

    Rewe har ikke noe i mot å leie ut plass til konkurrerende bønder, (kan det virke som):

    PS 64.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så hadde vi ikke noen lignende jordbær-stand, utafor.

    Men jeg jobba også der, som ‘sommer-butikksjef’, sommeren 2003 og sommeren 2004.

    (Ved siden at jeg jobba deltid som låseansvarlig der.

    Ved siden av studier ved HiO IU).

    Og en av de somrene, (enten 2003 eller 2004), så stod det ei ung, farga jente, (muligens vietnamesisk), og solgte jordbær, utafor inngangspartiet, til Rimi Langhus, (husker jeg).

    (Hu må ha fått lov, av butikksjef Thomas Brun, (eller om det var butikksjef Stian Eriksen).

    For å si det sånn).

    Men vi solgte også jordbær, inne i butikken.

    (Husker jeg).

    Så vi leide jo ut plass, (eller om de fikk stå der gratis), til en slags konkurrent, (må man vel si).

    Men det blir jo også, som noe slags bra markedsføring, (og som noe morsomt), må man vel si.

    (Å ha en slags ‘jordbær-kampanje’, utafor butikken.

    Eller hva man skal kalle det).

    Jula 2001, så stod det folk, og solgte juletrær, utafor Rimi Langhus, (husker jeg).

    (En avtale som antagelig min forgjenger-butikksjef ‘Trainee-Thomas’, hadde inngått.

    Noe sånt).

    Men vi solgte jo ikke juletrær, inne på Rimi.

    Så juletrær passa kanskje bedre, enn jordbær, (å la andre selge utafor butikken), da.

    (For å si det sånn).

    For folk som skal ha juletre, de kjøper da kanskje litt matvarer, i samme slengen.

    Og de ‘vanlige’ kundene, synes kanskje, at det er koselig, med juletre-salg, (siden at de da kommer i jule-stemning).

    Og så blir de kanskje mer lojale kunder, da.

    (Noe sånt).

    For litt rart, må man vel si, at det blir, når man lar folk selge jordbær, utafor butikken, samtidig med at man selv, selger den samme varen, (nemlig jordbær), inne i butikken.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Rewe er jo en butikk-kjede.

    Men her har de tydeligvis et senter.

    Og sentre har jo kiosker og matbutikker osv., som konkurrerer litt, mot hverandre også.

    (For eksempel så har Triaden-senteret både Extra-butikk og Meny-butikk nå.

    Og disse utfyller muligens hverandre.

    Men de konkurrerer vel også litt, mot hverandre.

    Må man vel si).

    Og derfor er det kanskje greit, å ha, en ‘bonde’, som selger jordbær, utafor senteret.

    Selv om Rewe-hypermarkedet også selger jordbær, i sin frukt-avdeling.

    (CC Drammen hadde en kar, som solgte smultringer, (fra en slags bod), utafor.

    Husker jeg fra begynnelsen av 80-tallet.

    Og det kunne vel også kræsje litt, med de andre som leide lokaler, på CC.

    Kafeteriaen mista kanskje noen kunder.

    Og CC Matsenter solgte vel kalde smultringer, (som var pakket inn, fra en fabrikk), i kake-hylla si.

    Noe sånt.

    Men sånt tas kanskje opp, på senter-møter.

    Og hvis det er noen virksomheter som kræsjer for mye.

    Så kan kanskje den virksomheten som først var på senteret, legge ned veto, mot å få sin ‘hoved-konkurrent’, inn på senteret.

    For eksempel så ville kanskje ikke McDonalds likt å også fått Burger King, inn på et senter.

    Eller omvendt.

    (Selv om de vel har både McDonalds og Burger King, på Sandvika Storsenter.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Hm).

    Men litt rart, at Rewe er et senter, (og også en butikk).

    Jeg husker at Sainsburys Kensington, hadde en Starbucks-cafe, inne i sitt ‘senter’, i 2005.

    (Dette var den samme butikken, som jeg først så selvbetjenings-kasser i, (den samme uka, i 2005), husker jeg).

    Men Sainsburys solgte vel ikke ferdig kaffe.

    Så de konkurrerte vel ikke, noe særlig, mot Starbucks.

    (Disse virksomhetene utfylte kanskje hverandre.

    Må man vel si.

    Selv om det kanskje er litt rart, at to sånne store kjeder, (Sainsburys og Starbucks), liksom har funnet hverandre.

    Da kan man kanskje lure litt, på hva som har foregått.

    Hm).

    Selv om Sainsburys kanskje mistet, noen pulver/pute-kaffe-kunder.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Hvis man ser på jordbær-boden, i PS 63.

    Så er jo ikke den, noe særlig lik, det hu vietnamesiske jenta drev med, utafor Rimi Langhus, (sommeren 2004).

    Denne tyske, er jo veldig profilert, (på en profesjonell/strømlinjeformet måte).

    Og hu vietnamesiske, utafor Rimi Langhus.

    Hu hadde vel bare et bord, og en pris-plakat.

    (Noe sånt).

    Men det stod ikke ‘Karls Erlebnis Dorf’, eller noe lignende.

    Det var ikke mulig å skjønne, (ihvertfall ikke for meg), hvem som stod bak, dette jordbær-utsalget.

    Det kan kanskje ha vært en lokal bonde.

    Eller om det var faren til jenta, som kjente en bonde, og som kjøpte jordbær, på gården, og så frakta de, til hu jenta.

    Hm.

    Men sånne jordbær-utsalg, finnes det jo, for hver kilometer liksom, i Norge (les: Vestfold), om somrene.

    Så det er vel ikke noe, som nordmenn våkner av.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men han som står utafor Rewe Center der.

    Han jobber visst for et firma som heter ‘Karls’.

    Og sånn er jo ikke norske jordbær-utsalg, (langs veiene osv.).

    Det står ikke noe firmanavn, noe sted.

    (For å si det sånn).

    Men det er kanskje litt av sjarmen med det.

    Hm.

    Og i Norge, så har nok jordbærene kortere sesong, enn i Tyskland.

    Så derfor blir kanskje ikke jordbær-utsalgene like proffe, som i lendene, lenger sør.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 67.

    Jeg har jo jobba, en mannsalder, i dagligvarebransjen, (fra 1988 til 2004).

    Men jeg kan ikke huske, at jeg noen gang, har blåst opp en ballong, (som del av jobben min).

    (For å si det sånn).

    Men i ‘våre dager’, så er visst butikker og ballonger, to sider, av samme sak, liksom.

    (Noe sånt).

    Også i Norge.

    (For eksempel da Extra åpnet en døgnåpen butikk, i Bogstadveien, for noen uker siden.

    Da hadde de masse ballonger utafor inngangspartiet.

    Cirka på samme måte, som på Rewe Center.

    For å si det sånn).

    Så dette med ballonger, (og at de er så morsomme), er kanskje noe, som har kommet, fra Tyskland.

    (Som med oktoberfestene, osv.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 68.

    Her er mer om dette, (er det Smiths Venner som har blåst opp disse ballongene tro):

    PS 69.

    Enda mer om dette:

    PS 70.

    Snart så blir det vel sånn.

    At alle kundene, må blåse opp en ballong hver.

    Før de får lov til, å gå inn, i butikken.

    (I ‘selvbetjenings-hysteriet’ sitt navn, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Mer fra Rewe Center Kiel:

    PS 72.

    Denne Sven Sörensen, er muligens fra en dansk slekt, som har bodd i Kiel/Slesvig, siden de var danske/nordiske, og som har beholdt sin danske kultur:

    PS 73.

    Selve Rewe-hypermarkedet, hadde en god del ‘wow-faktor’, vil jeg nesten si, med mange fine avdelinger/hyller/eksponeringer, (og det var så mange aktiviteter/smaksprøver der, at jeg lurte litt på, om det var den lokale ‘tulle-dagen’, eller noe lignende):

    PS 74.

    Her er mer om dette:

    PS 75.

    Enda mer om dette:

    PS 76.

    ‘Mozart-hylla’, (eller om det heter ‘Mozart-reolen’ eller ‘Mozart-reol-delen’ eller ‘Mozart-bolken’), i PS 74 og PS 75.

    Den ser imponerende ut, (må man vel si).

    Men når jeg ser nærmere på bildene, så ser jeg, at noen har lagt, to ‘gullbarer-godteri’, (eller noe lignende), oppå ‘Mozart-kule-slaget’ til venstre.

    Så her har noen, (muligens noen konkurrenter), kødda med ‘Mozart-firmaet’, (må man vel si).

    For ingen vil nok kjøpe Mozart-kuler, (eller ihvertfall så vil nok færre gjøre det), når det det ligger masse ‘skrot’, oppå hyllene/varene, (som ellers er veldig ‘jålete’).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 77.

    ‘Mozart-firmaet’ har også, noen ‘sære’ lister, oppå Rewe sine hyller.

    Og sånt var det litt av, da jeg begynte, som Rimi-leder, (i 1994), husker jeg.

    Og enkelte produsenter, ville også feste vippetasser, (med reklame), på hyllene.

    Men jeg tok bort sånt, (det var ikke så mye av dette, i Rimi), når jeg liksom var ‘rydde/hylle-sjef’, (dette var et av mine ansvar som aspirant/assisterende butikksjef), på Rimi Nylænde, (fra 1994 til 1996).

    (For stod vel i profil-håndboka at man ikke skulle ha sånne kanter/lister.

    For å si det sånn).

    Og spørsmålet er, om de listene, gjør at varene selger mer.

    De står jo litt i veien og.

    (Må man vel si).

    Og her får butikken mindre Rewe-profil, (må man vel si), når ‘Mozart-firmaet’ har disse listene/hylle-kantene.

    Men dette, (at man skal ha sånne lister/hylle-kanter), kan jo ha vært noe, som har blitt avtalt, i en slags kjede-avtale, mellom ‘Mozart-firmaet’, (som vel heter Reber), og Rewe.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 78.

    Jeg syntes forresten, at jeg skimtet, han Reminent-gubben, (Reminent var en liten/klam kiosk, (må man vel si), uten de ‘obligatoriske’ Coca Cola-sponsede kiosknavn-skiltene, som andre norske kiosker hadde, allerede på 70-tallet), som lå ved siden av Rimi Nylænde, før Reminent-gubben gikk konkurs, på slutten av 90-tallet), ved ‘Mozart-hylla’.

    Men det er mulig at jeg blingsa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 79.

    Jeg lærte som Rimi-leder, at varene selger mer, når de står, i bolker.

    Og da mener jeg ikke ‘Mozart-bolken’.

    Men at Mozart-sjokolade-plater, skal stå i bolken for sjokolade-plater, osv.

    Så hvis man følger den moderne ‘butikk-vitenskapen’.

    Så skal ikke Mozart-sjokoladen stå i denne flotte ‘leverandør-bolken’.

    Men varene ovenfor, skal stå, litt her og der, i forskjellige ‘kategori-bolker’, da.

    Og da selger det nok bedre, (totalt sett, for kategorien sjokolade/godteri).

    Men man får muligens ikke den samme ‘wow-faktoren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 80.

    Her kan man se en av de ‘utallige’ aktivitetene/smaksprøvene, (som denne butikken hadde):

    PS 81.

    I forbindelse med lykkehjulet ovenfor.

    Så var det jo en fæl propp, (som man kan se litt av på bildet), rundt denne leverandør-aktiviteten.

    Men de ‘smarte’ Rewe-folka, hadde også lagt inn en annen propp, hvis man prøvde å få rundt folkemengden.

    (I en annen midtgang).

    For der dreiv de og satt opp varer.

    Så det var som at de liksom hadde en Berlin-mur der, (og at de prøvde å få folk til å få hjerteattakk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 82.

    Sånn så det ut, den andre gangen, som jeg prøvde å komme meg forbi ‘lykkehjul-proppen’, (den første gangen så måtte jeg snu, for da hadde de også en Rewe-medarbeider der, som fullstendig tettet igjen midtgangen):

    PS 83.

    Hårfarge for menn, (som man vel har sluttet å selge, på hypermarkedene osv., her i ‘Norgistan’, (jeg mener vagt å huske, at vi solgte en lignende vare, på Matland/OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet)), kostet bare, i underkant av 40 kroner:

    PS 84.

    I England, (på Boots osv.), så ville nok hårfarge for menn, ha stått ved siden av barberhøvler og fuktighetskrem osv., for menn.

    Så her ‘bommer’ tyskerne igjen, når det gjelder moderne/smart butikk-drift.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 85.

    Jeg hadde forestilt meg, at det var mulig, å gjøre et kupp, på Gillette Fusion-barberblader, i Tyskland.

    Men prisen var ikke så mye lavere, (cirka 170 kroner, mot 199 i Norge).

    Så selv om man får med et ekstra barberblad, (5 istedet for 4), i Tyskland.

    Så var det ikke så billig, som jeg hadde trodd.

    Og de solgte ikke Bic Fusion der.

    Men jeg hadde vel, et nesten helt nytt Gillette Fusion-barberblad, (på ferja).

    (Og de har sånne beskyttelses-hetter, i plast, disse Gillette Fusion-barberbladene.

    Så de tåler å ligge, for eksempel i en toalettmappe, som man bærer rundt på, i en bag.

    For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg vel heller, for å kjøpe Bic Fusion-barberblader, i Norge.

    (Jeg har sett, (for noen uker siden), på nettet, at de fremdeles selger Bic Fusion, på Jula.

    Så Jula har visst ikke sluttet å selge disse, (på samme måte som Kiwi av en eller annen grunn har gjort)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 86.

    Her er mer om dette:

    PS 87.

    Man kan også se, (på bildet ovenfor), at tyskerne bruker en slags ‘kassett-løsning’, (som på Tesco i England), for barberblader.

    Og det er nok fordi, at barberblader, har mye svinn.

    Tyveri-bander drar fra butikk til butikk, og stjeler barberblader, som de så selger på gata, (eller om det er i ‘lugubre’ butikker).

    Så disse kassettene, (som muligens har en innebygget alarm-brikke, av noe slag), kan kanskje være en ide, for Kiwi Solli Plass og Rema Signaturgården, istedet for deres åndssvake ‘pipe-hyller’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 88.

    De ‘alarm-kassettene’, på bildet i PS 86.

    De har samme funksjon, (må man vel si), som noen ‘alarm-klistremerker’, som vi brukte, i Rimi, rundt årtusenskiftet.

    Så det er nesten sånn, at jeg lurer på, om de kassettene, er noe tull.

    (Siden at de er litt klumpete.

    Må man vel si).

    For de alarm-klistremerkene, (som skulle brukes sammen med Checkpoint kassa/kjøpepunkt-alarmer).

    De inneholdt en chip, (muligens en RFID-chip).

    Og de var like tynne, som et A4-ark nesten.

    Og det het seg, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg var butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001).

    At de alarm-klistremerkene, ikke skulle tas av, fra plasten som dekket limet.

    Neida, de skulle bare rives/klippes av rullen, (med lim-dekkplasten på).

    Og så lirkes inn, i barberblad-pakker, (det funka såvidt på Gillett Sensor Excel-pakker og Gillette Mach 3-pakker, sånn som jeg husker det), og strømpe-pakker, (var det vel).

    Og da ville kundene jo finne, et sånt klistremerke, (som de kunne klistre hvor de ville), når de kom hjem, (og åpnet barberblad-pakken).

    Så det var kanskje ikke så smart.

    Men til vanlig, så skulle dette ‘alarm-klistremerket’ klistres, på en del av barberblad-pakken, hvor det ikke var strek-kode eller viktig informasjon.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det ble vel også sagt, (i Rimi), at hvis det klistremerket ble klistret, i nærheten av metall.

    Så ville ‘alarm-funksjonen’ slutte å virke.

    Men med disse kassettene, så er det vel ikke vanskelig, for kundene, å lese ‘forbruker-informasjon’, på pakken.

    (Som det kan være, med ‘alarm-klistremerker’).

    Så dette er kanskje et slags fremskritt, i forhold til hvordan Rimi gjorde dette, da.

    Hm.

    Selv om det medfører ekstra-arbeid i kassen, når kassafolka må ‘ta av’ kassetten.

    Og de siste årene, som jeg jobbet, i Rimi, (dette var på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der, fra 2002 til 2003).

    Så hadde butikkene, en sånn maskin, som spydde ut røyk og barberblader, osv.

    (Stående plassert etter kassa).

    Og da kjøpte kundene, et slags plast-kort, (var det vel), som hang ved siden av tyggegummi osv., i kassa.

    (Noe sånt).

    Og så var det blide, av barberblader osv., på disse plast-kortene, da.

    (For å si det sånn).

    Så noe sånt kan kanskje Rema og/eller Kiwi begynne med.

    Men de gjennomsiktige kassettene, (til tyskerne og britene), er kanskje bedre.

    For da kan kundene lett se vare-informasjon, osv.

    Noe som kanskje ikke er så vanlig, å ha, på sånne plast-kort, som henger ved kassa, (for å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 89.

    Da jeg bodde på Slependen, (hvor jeg bodde fra høsten 2014 til våren 2015).

    Så ble alle tingene mine stjålet, (visstnok av min far), etter at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, (i februar 2015).

    Og etter det, (etter at jeg kom hjem fra Danmark, hvor jeg måtte rømme til, fra noen slags ‘lobotomerings-trusler’).

    Så har jeg ikke brukt Gillette Sensor Excel.

    For barberhøvelen ble jo stjålet.

    Og disse høvlene selges ikke lenger i Norge.

    (Og barberbladene selges vel omtrent bare, på Clas Ohlson).

    Men i Tyskland, så selger de fortsatt, (som i England, rundt 2013), Sensor-barberhøvler, (selv om jeg nå er så vant med hybrid-barberblader, (fra Bic og Gillette), så det var ikke sånn at jeg kjøpte Sensor-startpakke, selv om jeg vurderte det litt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 90.

    Her er mer om dette:

    PS 91.

    Rewe har jo kjøpt Sky-super/hyper-markedene, (som jeg aldri rakk å teste ut), i Kiel/Tyskland.

    Og de har en bitteliten Rewe-butikk, på togstasjonen, (i Kiel).

    Og så har de et Rewe supermarked ved Lidl, (i ‘Kirkegata’, blir det vel cirka, på norsk).

    Og så har de dette Rewe hypermarkedet, (som tidligere var Sky XXL), ved TV-tårnet, (eller hva det er).

    (Pluss mange andre Rewe-butikker.

    For å si det sånn).

    Og på det nevnte Rewe-supermarkedet, (i ‘Kirkegata’).

    Så kjøpte jeg, i mai-måned, noen billige og gode Ja-peanøtter, som var tørr-ristede, (og som vel også hadde ‘pikant-krydder’, som tørr-ristede peanøtter ofte har).

    (Onkel Håkon ‘hypet’ en lignende vare, (som da var en nyhet), fra Maarud, for meg.

    På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    En vare som Maarud vel har slutta med igjen, siden den tid.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men denne kjempestore Rewe-butikken, hadde ikke disse gode peanøttene.

    (Kun ‘vanlige’ peanøtter, som smaker litt kjedelig, synes jeg).

    Så dette var litt dårlig/’merksnodig’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 92.

    Her er mer om dette:

    PS 93.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992), så ble det sagt, (av hu nord-norske i ferskvaren vel), at på Maxi Skårer, (nabo-hypermarkedet), så var det sånn, at hvis en flaske knuste, så nærmest slåss de ansatte, om å få tørke opp, (for de hadde vel god service-innstilling da), men så ikke på Rewe Center Winterbeker Weg:

    PS 94.

    Kassene var fullstendig russiske.

    Kassa-avdelingen hadde en ‘koloni’, ved ølet, hvor mannfolka betalte.

    (Kunne det neste virke som).

    Det var to kasser uten kassabånd, som var mest for ølkasse-kunder, (med egne traller), virka det som.

    Og hu med grått hår, på bildet nedenfor, klarte ikke å logge seg inn, på kassa si.

    (Hu knota fælt).

    Men jeg huska, fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, at vi hadde, mellom 15 og 20 kasser.

    (Vi hadde først 20 kasser, så 18, og så 14-15 vel.

    Noe sånt).

    Så jeg skjønte etterhvert, at det nok måtte finnes, også noen fler kasser, (i denne butikken).

    (For å si det sånn).

    Men litt rart, at de liksom hadde kjønnsdelt kassa-område, (som i Afghanistan muligens, eller hva man skal si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 95.

    Her er mer om dette:

    PS 96.

    Preis-knuller, det er at de selger gavekort til det lokale horehuset, (for å fleipe litt, men likevel):

    PS 97.

    Jeg havna etterhvert, i kasse 5.

    Men der hadde de ikke noen bæreposer.

    (Viste det seg).

    Så jeg ba kassadama, (ei i 20-åra vel), om to poser, (‘zwei tasken’).

    (Noe sånt).

    Og kassadama begynte da, å dra fram, noen fruktposer.

    Og jeg sa vel da muligens noe på engelsk.

    (Noe sånt).

    Og hu kassadama, begynte da, å peke, på noen poser, som lå, i kasse 4.

    Så jeg hadde visst havna, i en ‘pose-løs’ kasse, (kunne det virke som).

    (Noe som vel må være ny rekord, i å være ‘ruske’/russiske.

    For å si det sånn).

    Og i kasse 4, så var det jo, en lang kø, med åndsfraværende kunder.

    (Må man vel kalle de).

    Så å gått bort dit, for å hente noen poser.

    Det hadde ikke gått an, uten masse ‘rar’ nærkontakt av tredje grad, (og det som verre er), må jeg si.

    Så jeg spurte kassadama, (på engelsk vel), om hu bare kunne slå inn to poser.

    Og så skulle jeg heller finne de to posene seinere, (etter at jeg hadde betalt).

    (For det var nokså lang kø, også i kasse 5).

    Og det klarte kassadama.

    (For å si det sånn).

    Men hu var ikke noe særlig service-innstilt.

    (Må man vel si).

    For da ville hu vel bare ha henta to poser til meg.

    (Hu kunne lett gått/smettet forbi køen, (og så gått bort til kasse 6 for eksempel, (hvis den ikke var i bruk)), siden at døra til kassa, vel er på baksida.

    Og ikke på framsida, hvor jeg stod).

    Ellers så kunne hu ha ropt på noen, (hu hadde en slags ‘Mars-aktig’ mikrofon/calling, festa på ‘TV-studio-vis’, øverst på t-skjorta), for å hente disse posene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 98.

    Her er mer om dette:

    PS 99.

    Etter å ha betalt, så gikk jeg, bortover langs kassaraden, (på utsida), og speida etter poser.

    Og i kasse 3, (var det vel), så så jeg, at det lå poser.

    (Disse kassene stod noen vendt mot øst og noen vendt mot vest, liksom.

    Så det var kjempe-russisk der.

    Må man vel si).

    Og mens jeg tok disse posene, (som lå på baksida, av kasse 3).

    (Jeg sjekka på lappen, at jeg tok riktige poser.

    For det stod prisen på posene, i ‘pose-hylla’.

    For å si det sånn).

    Så ‘arresterte’ liksom hu i kasse 3 meg.

    (Det var ei med lyst hår vel).

    På ‘Hitler-vis’.

    (Må man vel si).

    Det hjalp ikke, at jeg viste henne kvitteringa.

    Jeg sa også: ‘Fümf’, (for å forklare at jeg hadde vært i kasse 5).

    Jeg måtte til slutt rope ‘hallo’, til hu i kasse 5, (to kasser unna vel).

    Og så sa jeg ‘zwei tasken’.

    (Og pekte på bæreposene).

    Og hu i kasse 5 sa da at det var greit, (eller nikka på hue), eller noe lignende.

    Og så sa hu i kasse 3, (på en slags treg politidame-vis liksom): ‘Alles klar’.

    (Noe sånt).

    Så dette var en ubehagelig opplevelse, (må jeg si).

    Og det var også sånn, at hu i kasse 5, tok ut en ekstra kvittering, (en kopi), som hu tok vare på, (uten noen åpenbar grunn, må jeg si).

    (På samme måte som hu eldre kassadama, på Rewe-supermarkedet i ‘Kirkegata’, i mars og mai.

    For å si det sånn.

    Det var forresten en av grunnene til, at jeg også hadde litt lyst til, å gå til en annen/større Rewe-butikk, (og ikke bare til Citti).

    For jeg tenkte at jeg skulle prøve å finne ut, om det var bare var den Rewe-butikken i ‘Kirkegata’, som tok ut ekstra kvittering-kopier, (når jeg handla).

    For å si det sånn.

    For det blir litt fremmedgjøring, (vil jeg si), at de uten noen åpenbar grunn, driver og tar ut sånne ekstra kassalapp-kopier.

    Må jeg si).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 100.

    Her er mer om dette:

    PS 101.

    Enda mer om dette:

    PS 102.

    Jeg prøvde å pakke varene ved handlevogn-stativet, (som hadde ganske mange rader), men da begynte tyskerne å ‘elge’, (så jeg måtte gå bort til sykkel-stativet, for å få pakke i fred):

    PS 103.

    Det var forresten sånn.

    At det var en episode, når det gjaldt kunden før meg, (et middelaldrende/eldre ektepar), i køen, (i kasse 5).

    Fruen ville ikke ha en vannmelon, etter å ha spurt om prisen.

    (Noe sånt).

    Det var visst noen mindre/dårligere vannmeloner, (muligens et slags EMV/budsjett-merke), som kosta den aktuelle prisen, (som kunden ville ha den dyre vannmelonen for), hvis jeg forstod det riktig.

    Og kassadama la da vannmelonen ned på gulvet, (i kassa si), så det ut som.

    (På Matland/OBS Triaden så la vi gjenglemte varer, (og brekkasje/retur-varer), på sida av kassa-apparatet, (for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Jeg tror aldri at jeg la noen varer ned på gulvet.

    Vil jeg si).

    Og hu kassadama prata nesten non stop, (i perioder), i sin ‘t-skjorte-mikrofon’.

    (Virka det som).

    Men ingen Rewe-folk dukka opp der, for å hente, den nevnte vannmelonen, (såvidt jeg kunne se ihvertfall).

    Så hu kassadama prata kanskje, med noen som jobba, i en annen Rewe-butikk.

    (For å fleipe litt, men likevel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 104.

    Det var sånn ‘trim for eldre’, da jeg skulle tilbake til ferja og, (her kunne kanskje Rewe hatt en trapp, eller noe lignende, må man vel si):

    PS 105.

    Her er mer om dette:

    PS 106.

    Ikea er heller ikke sjenerte, (men Citti gjemmer seg litt, må man vel si):

    PS 107.

    Rundt midten av 80-tallet, så var jeg tilfeldigvis med, på et slags ‘improvisert styremøte’, i møbelbutikken Neptun Trading, (på Billingstadsletta), hvor min far var medeier.

    Og temaet var, at de hadde så få kunder.

    Og jeg foreslo da, at de kunne ha, en sånn ‘reklame-ballong’, (eller noe lignende), som kunne sees, fra E18.

    (Noe lignende av Rewe sin ‘utsikts-ballong’, (er det vel), eller Ikea sitt høyt-plasserte skilt).

    Men sånt passer kanskje bedre, i Kiel.

    (De har kanskje fler/bedre avkjøringer osv. der.

    Hm).

    For hverken min far eller hans kompanjong svarte noe, da jeg foreslo dette.

    (Jeg hadde sett en sånn reklame-ballong, på en eller annen bensinstasjon.

    Mens vi kjørte, inn til Oslo, (fra Svelvik/Drammen), for å levere vannsenger, (tidligere på dagen).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 108.

    Her kan man se litt av ‘Plata-gjengen’, bak Lidl-skiltet, (en sørgende, (virka det som for meg at han var), nudget meg til å gå over gata, like ved kirken, for han brukte hele fortauet da, for å si det sånn):

    PS 109.

    Nutella, (som jeg også nevnte, i PS 53), er stort på kontinentet:

    PS 110.

    Kiel var tidligere en del av Norden/Skandinavia/Danmark/’den norrøne verden’:

    PS 111.

    Disse prøver visst å lure folk, til å kjøpe bøker, på et uforståelig språk:

    PS 112.

    I PS 105.

    Så kan man se, at Rewe Center, hadde et flagg, som det stod: ‘Erdebeerbot’ på.

    Det vil vel si: ‘Jordbærbod’.

    Men de skriver ikke: ‘Karls’, (firmanavnet), på flagget/vimpelen.

    Så her ser det ut som, at Rewe har tenkt på et styremøte, at vi må en jordbær-bod utafor.

    (Hvis ikke Karls er eiet av Rewe, (eller Rewe sin frukt-leverandør).

    Hm).

    Og så har de seinere ringt rundt, til bønder osv., og spurt om de kan ha en jordbær-bod der.

    (Noe sånt).

    Men hvis Sainsburys Kensington skulle reklamert, for sin kaffebar.

    Så ville de nok ha skrevet: ‘Vi har Starbucks’, (eller noe lignende).

    Men så ikke, i Tyskland.

    (Kan det virke som).

    Men hvordan Sainsburys Kensington og Starbucks liksom fant sammen.

    Det veit jeg ikke.

    Men på Langhus.

    Så var det vel sånn, at noen kontaktet butikken, og spurte, om de kunne få lov til å selge juletrær/jordbær utafor.

    Og da ble de nok sendt til butikksjefen.

    Men butikksjefen hadde da, et slags ris liksom, hengende over seg.

    Nemlig Rimi sin profil-håndbok, (og hovedkontoret), osv.

    Så butikksjefen måtte nok da svare, at han skulle sjekke opp dette, med distriktsjefen/hovedkontoret.

    (Om dette var ‘kosher’ liksom, i Rimi).

    Og så snakket butikksjefen, (det må vel ha vært ‘Trainee-Thomas’ når det gjaldt juletrærne, og Stian Eriksen når det gjaldt jordbær-utslaget).

    Butikksjefen snakket nok da, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Og så spurte butikksjefen henne, (neste gang hu var innom butikken): ‘Det er noen som har lurt på om de kan selge jordbær utafor her, i sommer, er det greit ifølge Rimi sin profilhåndbok osv.?’.

    (Noe sånt).

    Og så stod nok Anne Kathrine Skodvin og liksom grunnet på dette, (og lagde en slags ‘tenke-lyd’ da), før hu bestemte seg for, om dette, var greit eller ikke.

    (Noe sånt).

    Og så kom fant hu kanskje på, et argument, for å ha juletrær/jordbær utafor butikken.

    (Noe sånt).

    Så det er ikke sånn, (som regel), at butikkene bestemmer seg for, at vi _må_ ha noe ‘spetakkel’/sirkus utafor butikken, da og da.

    Ihvertfall så tenkte aldri jeg sånn.

    Jeg nøyde meg i så fall med, å bestille en ekstra plakat-bukk, (eller to), for reklame-plakater.

    (Noe sånt).

    Men det med smaksprøver/demonstrasjoner/vareprøver, det var det liksom mas om, (fra hovedkontoret/distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), om at butikkene skulle ha.

    (Ihvertfall rundt midten av 90-tallet, (da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde).

    Husker jeg).

    For ellers så kjeda kanskje kundene seg.

    Men Rimi Langhus var en veldig trang butikk, som ikke engang hadde plass til aktiviteter, (som Rimi avtalte med industrien, at de skulle ha).

    Så smaksprøver var det vel heller ikke plass til å ha der, (må man vel si).

    (Unntatt muligens ved/foran inngangsporten.

    Noe sånt).

    Så derfor kan muligens til og med distriktsjefen ha ønsket, å ha noe morsomt/’sirkus-aktig’, utafor butikken.

    Men det var ikke noe jeg hadde noe med, (må jeg si).

    Jeg fokuserte på å heve standarden, på butikken, (her og der).

    Og det lyktes vi bra med, (synes jeg).

    Blant annet så vant jeg/vi Rimi Gullårer, (vi klarte kravene), for andre halvår, av 2001.

    Og et av kravene der, var å selge mye mer frukt.

    Så jeg fikk til en standard-heving, på frukta, (og butikken generelt), vil jeg si.

    Og det er hardt arbeid.

    Det er ikke noe som man kan gjøre, på en dag.

    Da må man jobbe hardt og disiplinert, hver dag, (vil jeg si), for å få til en høy økning, i frukt-salget.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 113.

    Jordbær selger man jo, i butikken sin frukt-avdeling.

    Så å ha et jordbær-utsalg, (drevet av et annet foretak), rett utafor butikken.

    Det blir nok litt rart.

    Og kundene, (på Rimi Langhus), trodde nok muligens da, at hu unge, vietnamesiske, (hu var kanskje i fjorten års-alderen), som solgte jordbær, var ansatt, i Rimi.

    (Noe sånt).

    Så kundene ble kanskje litt fremmedgjort/forvirret, av dette jordbær-utsalget.

    Hm.

    Men for en frukt-ansvarlig.

    Så vil nok ikke dette, (med en ‘fremmed’ jordbærbod, utafor butikken), være noe særlig ‘krise’, når det gjelder frukt-salget.

    For jordbær er det ofte mye svinn på, (må jeg si).

    Og når frukta kommer.

    Så kan man ikke glemme jordbæra.

    De må ut i butikken, som det første av frukt-slagene, (vil jeg si).

    Man kan ikke ha jordbær, inne på frukt-kjøla, til dagen etter.

    For da blir det stygge merker/frostskader, på jordbærene, (for å si det sånn).

    Og hvis de ligger ute i butikken, (over natta), så råtner de, (må man vel si).

    Så jordbær er det ‘særeste/vanskeligste’ av frukt-slagene, (mer eller mindre), må man vel si.

    Så enkelte frukt-ansvarlige/butikksjefer, vil nok bare synes, at det er en befrielse, hvis de slipper, å ta inn så mye jordbær.

    (Noe sånt).

    Og det betyr ikke automatisk, at de da vil selge mindre frukt, totalt sett, (inne i butikken).

    For det finnes også mange andre fine ‘sommer-frukter’ som moreller, nektariner, (nektariner i kurv), fersken, vannmelon, plommer, osv, osv.

    Så selv om man ikke selger jordbær, (eller bare tar inn noen få kurver/kasser jordbær om dagen), så kan man likevel få, en bra frukt-andel, (altså fruktsalget i prosent av butikkens total-omsetning).

    Selv om det selvfølgelig hjelper å selge jordbær.

    Hvis man er flink med jordbær, og gjør mye ut av det, (med pris-plakat utafor butikken/ved Lambertseterveien som Hilde fra Rimi Hellerud og jeg hadde, sommeren 1994, (på Rimi Nylænde), var det vel).

    (Og da satt vi ofte prisen, litt lavere, (enn det var meninga), på jordbær-kunder, (husker jeg).

    For å liksom lokke kunder, til butikken.

    (For å si det sånn).

    Så vi tjente nok ikke noe særlig penger, på disse jordbærene.

    (Vi kasta mye jordbær, (fordi at de ble dårlige).

    Sånn som jeg husker det).

    Men vi trakk kanskje mye kunder til butikken, da.

    Noe sånt.

    Og jordbær var ikke i Rimi sitt frukt-grunnsortiment, (ifølge Hilde fra Rimi Hellerud).

    Men jordbær var noe vi hadde: ‘Som en service til kundene’, (sa Hilde fra Rimi Hellerud).

    Men det var kanskje litt sånn ‘GPP’, (generelt pisspreik), som de sa, på NHI.

    Hva mente hu med det, liksom.

    Hm.

    Det var hennes alibi, for at vi kunne senke prisen på jordbær, (var det vel).

    (Når jeg tenker mer på dette).

    Og da mente kanskje Hilde fra Rimi Hellerud.

    At jordbær ikke var en typisk Rimi-vare.

    Og at de andre Rimi-folka, da ikke ville bli sure, hvis vi tulla litt, (og solgte jordbær billigere enn de andre Rimi-butikkene).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 114.

    Jeg dro også innom McDonalds, på veien tilbake til ferja, (for å kjøpe meg en burger, å spise, på lugaren, siden at jeg hadde plenty med cola-bokser der osv.).

    Og da havna jeg bak en lassis og ei gammal kjærring, i køen.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 115.

    Her er mer om dette:

    PS 116.

    Det var også sånn.

    At mellom Lidl, (var det vel), og McDonalds.

    Så havna jeg plutselig bak, et ungt par.

    (På fortauet).

    Og dama klarte ikke å gå ordentlig.

    Det var som at hu hadde fått seg noe hardt bak, (eller noe lignende).

    Så det var litt merkelig, (må man vel si).

    Det kan jeg ikke huske å ha sett noe lignende før.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 117.

    Den gata, som jeg kalte: ‘Kirkegata’, (i noen av PS-ene ovenfor).

    Den heter forresten Kirchhofallee.

    Og ‘allee’ betyr nok allé, (som i Bygdøy Allé).

    (Selv om jeg ikke kan huske å ha sett så mange kastanje-trær, (eller lignende), i den gata.

    For å si det sånn.

    Men jeg har ikke ‘trava’ så mye i den gata heller.

    Må jeg si).

    Og ‘kirch’ betyr vel kirke.

    Og ‘hof’ det betyr vel kanskje hov, (som i Hove i England eller Torshov), da.

    Hm.

    Kirke-hov-alléen.

    Hm.

    Det gir vel ikke noe særlig mening.

    Dette ‘hof’ har de vel også, i navnet på jernbanestasjonene, (i Tyskland).

    Som i Ostbahnhof, i Berlin.

    Men det kommer kanskje av, at ‘bahnhof’, er et ord.

    Hm.

    ‘Hof’ betyr kanskje stasjon.

    Hm.

    Så Kirke-stasjon-alléen.

    Hm.

    Det finnes nok mange tusen/millioner nordmenn, som er flinkere i tysk, enn meg.

    Men det skulle altså være Kirchhofallee, (og ikke Kirkegata), da.

    Og den gata bytter navn, (like etter Lidl vel), hvis man går mot Citti/Ikea/Rewe Center.

    Men som fotgjenger, så merker man ikke så mye av, at gata bytter navn.

    (For å si det sånn).

    Det er bare å gå rett fram, i cirka ti minutter, (etter Lidl).

    Og så ser man ‘plutselig’ Rewe Center, (ved det lett gjenkjennelige TV-tårnet, (er det vel), som man også kan se, (fra dekk), fra ferja).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 118.

    ‘Hof’ betyr visst gård, (fant jeg nå, ved å søke på Google).

    Så Kirkegårdalléen, blir det visst.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 119.

    London får juletrær, og Kiel har visst fått en flott gråstein, fra Oslo:

    PS 120.

    Her er mer om dette:

    https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kieler_Umschlag_1976_(Kiel_67.221).jpg

    PS 121.

    Da jeg var i Sveits, sommeren 1987, (hos tante Ellen, som bodde 30-40 år i sveits, etter å ha gifta seg med en sveits-italiener, som hu siden skilte seg fra der nede), så var vi på marked, i Aesch sine ‘nabo-landsbyer’, (mener jeg å huske), så sommer-markeder/markeder er muligens en tradisjon, i den ‘stor-tyske’ kulturen:

    PS 122.

    Her er mer om dette:

    PS 123.

    Enda mer om dette:

    PS 124.

    Her driver de visst og sperrer, på ‘uforklarlig Kafka-vis’:

    PS 125.

    Her kan man se ‘Rewe-tårnet’, (blir det vel), i det fjerne:

    PS 126.

    Ja medium, det er vel det Märtha sier, til han sjarlatanen sin:

    PS 127.

    Ja-flaskene har både pantemerke, (som ser ‘arabisk’ ut, må man vel si), og søppelbøtte-plassparende ‘trykk meg flat’-funksjon/patent, (noe som vel muligens må kalles idioti):

    PS 128.

    Her er mer om dette:

    PS 129.

    Color Magic er visst den nyeste, av Kiel-ferjene, men likevel så lakk vasken på badet, (i tillegg til at baderoms-skapet falt fra hverandre, noe jeg har blogget om, i PS 40):

    PS 130.

    På kvelden/natta, så satt jeg, i diskoteket, og drakk, noen forfriskende halvlitere.

    Men jeg fikk ikke sitte i fred, denne kvelden heller.

    Denne gangen var det ei blond Halden-dame, (som het Veronica vel, (og som så ut som en yngre/penere versjon, av Cecilie Leganger)), som satt seg ned, ved siden av meg.

    Hu skikkelig borra/vrikka ræva si ned, i sofaen, og satt så som limt nesten, inntil meg, (i en halvtime/time, eller noe lignende).

    Mens hu prata om at hu også, (som Malinka), hadde psykiske problemer.

    Så jeg lurte jo på, om hele galehjemmet i Halden, var med ferja liksom.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ble nesten litt satt ut av dette, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 131.

    Her er mer om dette:

    PS 132.

    Mens vi satt der og chatta.

    (Veronica sa at hu hadde vokst opp, med en slem stefar.

    Som en gang hadde nekta, å slippe inn henne og broren, (så de måtte sove ute).

    For de hadde oppgitt feil passord, sa hu.

    Og det forklarte jeg, at jeg syntes, at hørtes rart ut.

    At man må si passord, for å komme inn, i heimen sin.

    Men det var kanskje noe tull, (for å si det sånn).

    Hm).

    Så dukka det opp, ei ekkel lesbe.

    Og hu satt seg ned, ved mitt bord.

    Og så hu, at hu og Veronica var lesber, og at de bodde på samme rom, osv.

    Det trodde jeg ikke helt på.

    (Siden at hu Veronica hadde på seg mye sminke.

    Og siden at hu var så kosete, osv.).

    Og det var jo mitt bord, (som vi satt ved), må man vel si.

    Så jeg syntes at hu lesba, var rimelig uforskamma da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg begynte å late som, at dette var noe, fra en amerikansk TV-komedie, (eller noe lignende).

    Og forklarte at ungkarer, (som jeg gjorde det klart at jeg var), syntes at det var morsomt, å se på lesbe-show, osv.

    (For å si det sånn).

    Uten at disse damene, (eller hva man skal kalle de), ble noe satt ut, av dette.

    (Virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 133.

    Hu Veronica fortalte, (før hu lesba dukka opp der).

    At hu var 27 år.

    Og at hu ikke hadde noen ektemann, (eller noe lignende).

    Hu ønsket å forlove seg og så gifte seg.

    (Sa hu).

    Og jeg fortalte vel, at jeg også ønsket noe lignende.

    Men jeg måtte da nesten fortelle, om min yngre søster Pia, (syntes jeg).

    For jeg er fortsatt litt i sjokk over, hva hu gjorde, rundt midten av 90-tallet, (etter at hu hadde flytta inn på mitt rom på Ungbo, og etter at jeg etterhvert klarte å hjelpe henne med å få sitt eget rom i det bofelleskapet).

    For Pia hverken forlovet eller giftet seg.

    Hu fikk seg bare en unge med en somalier, (Keyton).

    Og hu fikk så masse støtte, (og leilighet i indre Oslo osv.), fra kommunen, (sånn at hu kunne være alenemor), da.

    (For å si det sånn).

    Så det er jeg nesten litt i sjokk over enda.

    For jeg husker første gang jeg så en neger, (rundt midten av 70-tallet, fra ut av bilvinduet, i Grensen, i Oslo).

    Da var jeg vel 5-6 år gammel.

    Og jeg fikk litt sjokk, (husker jeg).

    (Og min mor forklarte/pekte om, (vi skulle vel se slottet, vi bodde i Larvik, og pleide ikke å dra lenger enn til Ikea Slependen), at der gikk det en neger, osv.

    Og det var liksom nesten som å være på sirkus, da.

    Hvis det er lov å si).

    Og jeg var overbevist om, at Pia sin fascinasjon, for negre.

    Bare var en slags fetisj, og som noe som hu liksom ville kose seg med, (det å ha sex med negre), i en periode.

    Før hu ble ferdig med denne perioden, og så fant seg en hvit mann, som hu først forlovet seg med og så gifta seg med, (og så fikk unger med).

    Men så ikke.

    (For jeg synes at det er tabu, (etter å ha vokst opp på 70-tallet), hvis folk i slekta, får unger, med negre, osv.

    Må jeg si.

    Så jeg var egentlig sjokkert nok, over det, at Pia, liksom hadde, en fetisj for negre, (noe jeg tilfeldigvis overhørte, at hu forklarte om, (til ‘Kinnskjegg-Heidi’), i Gågata i Drammen, (min skolevei), skoleåret 1988/89).

    Hvis det er lov å si/mene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 134.

    Det var ikke sånn, at det bare var hu nevnte lesba, som skulle bort, til bordet mitt/vårt.

    Neida, det var sånn at halve Halden liksom, skulle bort til oss.

    Og liksom prøve å rappe hu blondina fra meg da, (kunne det virke som).

    (Det var ei gammel dame.

    Som minna om hu jødinna som dro med Hønefoss-ungdommene til Danmark, studieåret 1989/90, (da jeg møtte Eva Olsen og ‘Se og Hør-Tom’ på Oslo City, og ble med de og en Gjerde-klasse med Stena Saga).

    Og en med caps, (hadde de ikke kleskode der), skulle også snakke om Halden, (var det vel).

    Så det ble jo som et helvete å sitte der tilslutt.

    (For å si det sånn).

    Og det var også mye homser der, (blant annet en som ligna på Kjetil Carlin, (fra Bergeråsen), vel).

    Så det var sånn, at jeg savna hu blondina litt, når hu var ute og røyka.

    (Hu røkte nikotinfrie sigaretter, sa hu).

    Og hu sa også, at hu drømte om, å reise, til Alanya.

    (Det vil vel si i Tyrkia).

    Men Tyrkia er omtrent det siste stedet jeg ville ha dratt.

    Jeg ville nok heller dratt til Hellas, Ayia Napa eller Ibiza.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 135.

    Etter at baren i nattklubben stengte.

    Så gikk jeg ned til lugaren.

    Og da gikk jeg forbi cafeen, (på promenade-dekket).

    Og der satt de fire iranske damene.

    Så jeg chatta litt med de.

    Og sa takk for praten kvelden før, (til hu Selma).

    Og de så jo ut som kattunger liksom, (de var veldig pene og hadde store øyne), må man vel si.

    (Selv om de var litt oppi åra).

    Og jeg fleipa, og spurte om de kjente Aylar, osv.

    (Husker jeg).

    Og de, (Selma), lurte på om jeg hadde tatt bilde av de.

    Og da svarte jeg, at det ikke var umulig.

    Og de ville se på mobilen min.

    Og det var et bilde, av to av de, på dansegulvet.

    Og jeg sa at det var greit å slette det.

    Men jeg har ikke pleid å slette bilder sånn før.

    Så jeg knota litt.

    Og da ville disse ta fra meg mobilen, (virka det som).

    Så det var litt rart, (må jeg si).

    Og hu Selma forklarte, at de hadde vært i land.

    Og at hu jobba på Espresso House, ved Saga kino.

    (Noe sånt).

    Før jeg stakk ned på lugaren for å drikke litt Jägermaister fra tax free-en, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 136.

    Mens jeg drakk den siste ølen, i diskoteket.

    Så stod jeg ved et bord ved dansegulvet.

    (Hu Veronica satt da og beinflørta med han med capsen.

    Så det ut som).

    Og da sa hu nevnte lesba god natt til meg.

    Og jeg sa til henne, (for fleip), at hu måtte si fra, når det ble lesbe-show.

    Og det skulle hu gjøre sa hu.

    (Mens hu lo, en slags kaut/feminin latter, (som vel minnet om Marit fra OBS Triaden/Gjelleråsen sin latter).

    Må man vel si).

    Og etter at hu stakk.

    Så spurte jeg hu Malinka, (som satt i Halden-gjengen).

    Om hu lesba var lesbe.

    Og det visste ikke Malinka, (sa hu).

    Og hu visste heller ikke, om Veronica var sur, fordi at jeg hadde knadd litt, på den ene puppen hennes, (mens hu satt lenge helt inntil meg).

    (Etter at jeg spanderte en tequila på henne, (noe hu hadde ropt etter noen andre at hu ville ha).

    Da jeg skulle kjøpe meg en ny øl.

    Var det vel).

    Og to damer gikk sammen inn på do.

    Og jeg spurte de, om de også var fra Halden, (som nesten alle der).

    Men de var fra Trøgstad, (svarte de).

    (Jeg møtte en gang ei fra Trøgstad, på Valentinos, (da jeg var ute sammen med min lillesøster Pia og yngre halvbror Axel, i forbindelse med jula/min søsters bursdag).

    Og vi dro på date og så Titanic, (på Klingenberg), husker jeg.

    Men på den andre date-en, så oppførte hu seg teatralsk/nazistisk, (hu marsjerte liksom på russisk vis sammen med ei venninne), inne på Valentinos.

    Og jeg husker ikke hva hu heter.

    Og disse fra Trøgstad ville ikke snakke med meg, når de kom tilbake fra doss.

    Så det var dårlig stemning der etterhvert.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 137.

    Hu Veronica fortalte også, at hvis hu fikk unger, så kom barnevernet og tok de.

    Og de hørtes litt rart ut, (syntes jeg).

    Men det har jo vært mye i media, om at det norske barnevernet har fått aksjoner mot seg, i utlandet/Polen, osv.

    Så det er kanskje barnevernet det er noe galt med, da.

    (Må man vel si).

    Og jeg spurte henne, om hu hadde vurdert, å flytte, enten til Danmark eller Sverige, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 138.

    Hu Veronica forklarte også, at hu bleika håret, (som var lyse-blondt og lå bakover, (muligens i noen slags kjempetynne fletter/rasta-fletter)), litt.

    (Da jeg spurte).

    Og da hu satt seg ned, så viste hu meg, (av en eller annen grunn), at hu hadde valker/sykkel-ringer, på sida.

    (Som hu fra Bergen, (Vera het hu vel).

    Som jeg møtte der, i mars-måned.

    Var det vel).

    Og jeg viste hu Veronica, at jeg hadde, en svær mage.

    (Noe sånt).

    Så vi tulla litt, da.

    (For å si det sånn).

    Og hu forklarte at hu hadde veid 60 kilo mer.

    Noe som var vanskelig å tro.

    Det så ut som, at hu kun trengte, å gå noen få timer på Sats, for å få bikini-kropp, liksom.

    Og da alle Halden-folka begynte å prate med meg.

    Så spurte jeg, om de kjente hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, fra Halden.

    (Som jeg chatta mye med, på slutten av 90-tallet).

    Men ingen kjente henne.

    Og jeg forklarte til hu Veronica og han med capsen.

    At jeg hadde vært i Halden og spist pizza, på Peppes, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    (Onkel Runar og dem dro meg med til Strømstad.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg kjøpte vel kinaputter og en sprayboks.

    For min yngre fetter Ove dreiv med grafitti, og jeg skulle være på sommerferie hos dem.

    Og Ove prata bare om grafitti osv., da.

    Og jeg pleide liksom å være leder for alle mine yngre søskenbarn/’ungane til Runar’/Olsenbanden.

    Så jeg prøvde vel å henge litt med på det Ove dreiv med, da.

    For å si det sånn).

    Men da lo hu Veronica.

    Og jeg forklarte at det kanskje ikke var Peppes.

    Men noe lignende av Peppes, da.

    Og da sa de ingenting.

    (Hu Veronica bare lo, vel.

    Også sa hu: ‘Da var jo ikke jeg født engang’, (noe sånt).

    (Hu minna kanskje litt om Tone Selvig.

    Fra Rimi Nylænde.

    Noe sånt).

    Men det første hu spurte om, var jo hvor gammel jeg var.

    Så det gadd jeg ikke å kommentere om.

    For å si det sånn).

    Det var ikke sånn, at Halden-folka sa.

    At: ‘Var det opp en trapp’.

    (Noe det vel var).

    Eller: ‘Å ja, du mener Ninnas Pizza, der møtte mamma pappa og jeg ble unnfanget under bord tre’.

    Neida.

    Eller: ‘Der har/hadde de den beste bearnaise-pizzasausen i hele Østfold/Vingulmark’.

    Nei, ikke noe sånt.

    Så jeg må si, at disse Halden-folka, var litt usosiale/interne, (for å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 139.

    Hu Selma, (fra Iran).

    Hu minna om ferskvareansvarlig Carolina, fra Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef fra høsten 2000 til våren 2001).

    Når det gjaldt måten hu prata på, (og stemmen/norsken), osv.

    Selv om Carolina vel er fra Colombia, (eller noe sånt), i Mellom-Amerika, (og ikke fra Iran).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 140.

    Det var også sånn.

    At jeg tenkte litt, på det angrepet liksom, fra hu lesba.

    (Mens jeg satt sammen med hu blondina fra Halden, i diskoteket på Color Magic).

    Og jeg snakka om hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, (fra Halden), som jeg hadde chatta mye med, (på Dagbladet sin chat og irc), på 90/00-tallet.

    (Dette må ha vært etter at noen Halden-folk hadde spurt meg om noe.

    Noe sånt.

    For den nevnte Halden-gjengen satt bare et eller to bord unna der hu blondina og jeg satt.

    For å si det sånn).

    Og jeg fortalte, at hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, en gang fortalte om.

    At ungdommene i Halden, pleide å dra til Strømstad, (det er mulig at jeg blanda med Svinesund i fylla), på andre påskedag.

    I store amerikanske biler, (eller om det var rånebiler), osv.

    Og så sa jeg til hu Veronica.

    (Mens jeg egentlig prata med alle Halden-folka).

    At hu hadde vel vært mye i Strømstad, (eller om jeg sa Svinesund), som råne-dame/råne-berte, (i sin tid), liksom.

    (På samme måte som hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, da.

    For å si det sånn).

    Og det hadde hu, (svarte hu Veronica).

    Og da er hu vel ikke lesbe da liksom, (skulle man vel tro).

    Men det var kanskje derfor at hu lesba gikk etterhvert og.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 141.

    Da jeg satt sammen med hu Halden-blondina, i diskoteket.

    Så måtte jeg plutselig på do.

    Og akkurat da, så skulle mora hennes, (eller hvem det var, (hu gamla med mørkt/svart hår)), hilse på meg.

    (Hu kom fra en annen kant i diskoteket enn der Halden-gjengen satt.

    Hu satt muligens et par bord til venstre for oss, (på den andre sida av røykerom-døra).

    Hva nå hu gamla gjorde i diskoteket).

    Og jeg hilste på gamla, (hu rakk fram venstre hånd, (muligens fordi at jeg var på vei til doen for å pisse)).

    Og jeg tok da med ølen, (etter å ha hilst på gamla vel).

    Og så sa hu Veronica, at jeg måtte ikke ta med ølen, for vaktene likte ikke det.

    Og da spurte jeg, om hu kunne passe på ølen.

    Og det skulle hu gjøre, sa hu.

    Og det var ikke noen vakter der.

    (Jeg var jo på diskoteket kvelden før og.

    Og da satt jeg ølen min, i en krok, (et stykke utafor doen).

    For jeg liker ikke å ta med øl, inn på do, liksom.

    Siden at de lukter vondt osv., på do.

    Må man vel si).

    Og da jeg kom tilbake fra do.

    Så så det ut som at glasset mitt var tommere.

    Og hu Veronica satt der, og drakk øl, (var det vel), med sugerør(!), da jeg gikk på do.

    Men da jeg kom tilbake, så var sugerøret borte, (og ølen min var tommere).

    Så da lurte jeg litt, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 142.

    Det var også sånn, at Rewe Center, (i tillegg til sine diverse ‘preisknüller-tilbud’), hadde ti prosent rabatt, på alle varer.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at det stod noe om dette tilbudet, utafor butikken, (på et stort skilt for eksempel).

    Men dette kan kanskje ha vært noe, i forbindelse med, at denne butikken, ble omprofilert, fra å være en Sky XXL-butikk.

    (Noe sånt.

    Og så har kanskje de som bor i/ved Kiel, fått noe i posten, om dette.

    Noe sånt).

    For når jeg sjekka nettbanken min, så stod det at jeg har handla på Sky XXL, (og ikke på Rewe Center).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 143.

    Her er mer om dette:

    PS 144.

    Det var forresten sånn.

    At mens jeg gikk, fra Rewe til McDonalds.

    Så skulle jeg over et fotgjengerfelt.

    (Litt etter Lidl).

    Og da var det sånn, at fire brede bøge, (hadde jeg nær sagt), skulle den motsatte veien, (over fotgjengerfeltet).

    Og de spredde seg så, (de var en gjeng), og gikk så to på hver sin side av meg, (nokså nærme).

    Noe som var litt rart/ekkelt/merkelig, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 145.

    Her er mer om dette:

    PS 146.

    Det var forresten sånn, på Kiel-ferja.

    At den som tok kaka, når det gjaldt ‘elging’.

    Det var en pakkis, (som var der ilag med ei pakkis-hore, (som min halvbror Axel pleide å si, på 90-tallet), som bare gikk i en topp osv., kvelden før).

    Mens jeg stod, (og drakk øl), ved et bord, ved dansegulvet, (seint på kvelden/natta, på tilbakereisen).

    (Like ved de nevnte iranske damene).

    Så var det sånn, at den nevnte pakkisen, (som da ikke var ilag med pakkis-hora, av en eller annen grunn).

    Han gikk forbi meg, og tok meg, på ryggen.

    Og da ropte jeg etter at han, at han ikke trengte å klå på alle han gikk forbi.

    Og da frøys han, liksom.

    Men han sa ikke noe.

    Og jeg så på de iranske damene, (som for å liksom klage, på denne homsen da).

    Og etter at jeg kom hjem fra Kiel-ferja.

    Så fikk jeg en Facebook-melding, (egentlig bare noe reklame for en konsert, som han muligens sendte til alle han hadde på Messenger).

    Fra Kim, (sønn av Oddvar vel, (som var en kamerat/bekjent av min stefar)), i Tjølling/Huseby/Larvik.

    Og de passa katta vår, (Pusi), en gang.

    (Dette var muligens sommeren 1979.

    Da min mor og stefar dro med meg og mine to yngre søsken, på bilferie, til Sørlandet).

    Og da huska jeg tilfeldigvis det, (da jeg blogga om disse ‘Tjølling-folka’), at jeg hadde lånt en bok, på biblioteket, på tidligere Strømm Gamlehjem, (på begynnelsen av 80-tallet), om katter.

    Og så søkte jeg etter den boka på ‘Bokhylla’, (eller om det heter: ‘Det digitale Nasjonalbiblioteket’ eller ‘Nettbiblioteket’).

    Og da la jeg tilfeldigvis merke til, at den boka, (‘Her får du vite noe om katter’), hadde en slags søster-bok, (i samme serie), som het: ‘Her får du vite noe om indianer og hvit’.

    (Noe sånt).

    Og den boka kikka jeg litt i, på Bokhylla, (for det er så lenge siden 70-tallet, (da jeg vokste opp), da alle lekte cowboy og indianer liksom, (og det var mange filmer om indianere osv. på TV)).

    Og der stod det, at dette, å ta/’elge’ på sine uvenner/fiender, osv.

    Det er en indiansk skikk.

    (Som kalles ‘coup’, eller noe ligende).

    Så det er mulig, at den nevnte pakkisen, liksom var ‘fjernstyrt’, av indianerne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 147.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/b570c0a7a62d4ddef82305dd36a1f7fc?page=29&searchText=”indianer%20og%20hvit”

  • Mer fra Europa

    Tirsdag 21. mai, så dro jeg, med Color Magic, til Kiel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Bekkestua t-banestasjon.

    Så var det sånn, at ingen av de tre stemplingsautomatene virka.

    (Da jeg skulle bruke reisepenger.

    Som de kaller det).

    Jeg prøvde da, å kjøpe, en såkalt ‘impulsbillett’.

    (I tilfelle det ble kontroll.

    For Ruter/Oslo Sporveier pleier å ha mange pakistanske kontrollører, (som opererer i ‘flokk’).

    Som kanskje ikke helt skjønner reglene og som kanskje ikke er så støe i norsk.

    Og jeg hadde ikke lyst til å gå glipp av Kiel-turen på grunn av noen ‘surrete’ kontrollører.

    For egentlig så er det vel gratis, hvis stemplingsautomatene ikke virker.

    For å si det sånn).

    Men det viste seg, at den billetten, også måtte aktiveres/’stemples’.

    Så den fikk jeg heller ikke brukt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Dette, (at man ikke har låst igjen et skap), ga et slurvete inntrykk, av Bekkestua t-bane/trikke-stasjon:

    PS 5.

    Det hadde visst vært et nord-koreansk rakettangrep, (eller noe lignende), i Oslo, kvelden før:

    PS 6.

    Det var fint vær, så mange satt på dekk, (på Color Magic), og drakk utepils, men de hadde ikke noe øl-utsalg utendørs, så det ble lange køer, i hamburger-restauranten:

    PS 7.

    Stemning fra Drøbaksundet, (blir det vel):

    PS 8.

    Mer fra Oslofjorden:

    PS 9.

    I tax free-butikken, så var det til tider, vanskelig å komme seg fram, (så Color Line har muligens brukt litt for mye av plassen, (på skipet), til cafeer og mote-butikker):

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    I diskoteket var det litt lite folk, (muligens på grunn av at ferje-billettene, var litt dyrere, enn forrige gang):

    PS 12.

    Det er vel forresten litt rart, at halvliterne, (hvis man bestiller en halvliter, (i diskoteket), så får man en 0.6 liter øl), koster 69 kroner.

    Siden at 69 jo også, er en kjent sex-stilling.

    (For å si det sånn).

    Så det kan muligens bli litt ladet/ekkelt, å bestille, en øl.

    (Noe sånt).

    Color Line har 0.4 liter øl, til 49 kroner

    Og 0.6 liter øl, til 69 kroner.

    Da hadde det kanskje vært bedre, å kun hatt 0.5 liter øl, til 59 kroner.

    Da sparer de kanskje litt, (såkalte synergier), på å kun ha en type/størrelse øl, (de slipper å ha så mange forskjellige typer glass), så da kunne de kanskje hatt 0.5 liter øl, til 49 kroner.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mener de at det ikke er lov, å drikke varer, fra tax free-butikken, på lugaren, (det har jo nordmenn gjort, i ‘alle år’, på danskebåten):

    PS 14.

    En passasjer fra Tibet har drept en farlig slange:

    PS 15.

    Forrige gang jeg dro med denne ferja.

    Så hadde noen tulla, med tannbørsten min, mens jeg var i land.

    (Noe jeg blogga om).

    Og jeg satt derfor ut ‘ikke forstyrr’-skiltet, (denne gangen).

    (For det var fire håndklær, på lugaren.

    Så jeg trengte ikke fler av de.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom tilbake igjen, på ferja, (etter noen timer i land).

    Så hadde noen vært inne på lugaren.

    For jeg la merke til, at ‘ikke forstyr’-skiltet, da var i klem, i døra, (noe det ikke var, da jeg forlot ferja).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Man rekker nok ikke en tur til Hamburg, (Stena Line reklamerer med at man rekker en tur til Aalborg eller Skagen, på deres 36 timers-cruise til Frederikshavn), for da får man nok hjerteattakk, på veien tilbake, (på grunn av en slags sær/russisk ‘vippebro-løsning’, i Kiel havn):

    PS 19.

    De som reiser med Stena Line, (fra Gøteborg), rekker muligens til Hamburg, (Stena Scandinavica ligger ihvertfall ved Schwedenkai, som ligger på den samme sida av havna, som togstasjonen):

    PS 20.

    Hitler sitt tidligere parti, har nå tatt bort det upopulære ‘nazi’, fra partinavnet, (for å fleipe litt):

    PS 21.

    Enda mer om dette:

    PS 22.

    På McDonalds, så var det ei McDonalds-dame, (med hijab vel), som la en serviett, over pommes frites-en min, (så det var vanskelig å se med en gang, at det ikke også lå en Big Mac, på brettet/under servietten):

    PS 23.

    Utafor Lidl, (i Kirchhofallee), så stod det en slags ‘Plata-gjeng’, bak handlevogn-skuret:

    PS 24.

    Min handlevogn hadde ‘mynt-løsning’, men den stod løst der, (i handlevogn-skuret), av en eller annen grunn, (så det ble ikke til, at jeg fikk testa, om min pollett, (fra Akademikerforbundet), ville ha funka):

    PS 25.

    Lidl, (i Tyskland), har visst labelene _over_ varene, (og ikke _under_), noe som er litt ‘bakvendt-land’, (må man vel si):

    PS 26.

    Lidl hadde en veldig billig ‘Jägermeister-kopi’, som kosta i underkant av en femtilapp, (4.99€), for en helflaske, (0.7 liter):

    PS 27.

    Fest-øl kosta 3-4 kroner, (pluss pant), per boks, (men det var muligens noen rester, fra ‘oktober-festival-sesongen’):

    PS 28.

    På Lidl så var det liksom åpningsdag.

    Jeg har aldri handla før, i denne butikken.

    Så jeg vet ikke hvor lange køer, som de pleier å ha.

    Men det virka litt rart.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at et middelaldrende/eldre svensk par, gikk rundt der, og prata sammen, på svensk.

    Og da kunne jeg ikke stå, rett bak de, (i køen), syntes jeg.

    For da måtte jeg nesten sagt, at jeg var norsk.

    (For de trodde kanskje at ingen forstod hva de sa.

    For å si det sånn).

    Så jeg gikk litt rundt der.

    (Mens jeg venta på at det skulle bli mindre kø).

    Og jeg skulle også ha potetgull.

    Men ved potetgullet, så stod det, en slags ‘testosteron-pakkis’, (og lagde propp).

    (Det var liksom sånn der, at kassa-køene gikk, helt bort til de ‘vanlige’ tørrvarene.

    Og jeg så en OBS-reklame, (jeg jobba på OBS Triaden fra 1990 til 1992), om dette, i går.

    Og OBS sier at de har fem ‘P-er’.

    Og den ene ‘P-en’ står for ‘plass’.

    Og det strøyk Lidl på, (må jeg si).

    For kassakøene var så lange, at man ikke kom fram, til enkelte reoler/varer, (på grunn av propp), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg tenkte, at jeg drar heller innom Rewe, og handler litt der også.

    (For det var så trangt og jævlig, på Lidl, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Det svenske paret, kjøpte en hel handlevogn, med vin.

    Og det har de kanskje lov til, siden at Sverige er i EU.

    Og Norge er jo i EU, på nesten alle mulige måter.

    (På grunn av EØS-avtalen).

    Så hvorfor får ikke vi da lov til, å handle like mye vin/sprit/øl, i utlandet, som svenskene.

    Det kan man kanskje lure på.

    Her er det liksom sånn, at vi nordmenn, aldri skal ha det noe morsomt.

    Så man kanskje lure på, om nordmennene er folkeslaget ham, fra bibelen.

    Som alle de andre jødene, liksom skal straffe, (på grunn av noe som hendte for mange tusen år siden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Siden at det svenske paret, dreiv og skravla høyt, på svensk.

    Så gikk jeg etterhvert, til en annen kasse, (enn dem).

    (Etter å ha lagt tilbake en sandwich, for jeg så etterhvert at det var egg på den.

    Noe jeg egentlig ikke pleier å spise, for jeg husker noe min far sa, på 70/80-tallet, (i min farmors hus), om at det var mye kolestrol liksom, i egg.

    Og jeg begynte også å lure på, at kvaliteten på kjølevarene ble dårligere, siden at de lå lenge i romtemperatur, i handlevogna, (på grunn av alle ‘propp-folka’ der).

    Noe sånt).

    Og da jeg kom til den andre kassa.

    Så stengte kassadama kassa, rett foran trynet på meg.

    (Mens hu sa noe på tysk.

    Noe om ‘slüssen’, vel.

    Som muligens betyr å stenge.

    Eller om det betyr at hu skulle slutte.

    Men det tviler jeg litt på.

    For klokka var bare tolv, (på formiddagen).

    Og hvem er det som går hjem så tidlig, tro.

    Eller, det kan jo være en reform, med 30 timers arbeidsdag.

    Da kan de vel gå hjem tolv.

    Eller hvem vet, hvis de jobber fra fem til tolv, hver dag.

    Så blir det syv timer.

    Og det er jo en snau norsk arbeidsdag.

    For å si det sånn.

    Eller hvis hu hadde en halvtime pause, og bruker en time på å telle kassa.

    Så blir det jo syv og en halv time, (hvis hu begynte så tidlig som klokka fem).

    Hm.

    Eller om hu jobba deltid.

    Og at noen dager jobba fra syv til tolv, (for eksempel).

    Men på OBS Triaden, så ville man nok da, ha fått en kassaleder, til å stenge kassa.

    For det er ikke så lett, for kassamedarbeideren selv, å stenge kassa, på en høvelig/ordentlig måte, (uten at kundene får bakoversveis).

    For å si det sånn.

    Ellers så kunne man, hatt vaktskifte.

    Sånn at ny kassadame satt seg, i kassa.

    Med et nytt skrin, (eller hvis det var kaos, så kunne de eventuelt bare fortsatt å slå på det samme skrinet).

    Sånn gjorde man det ofte, på OBS Triaden, i helgene, når det var lang kø.

    For å si det sånn).

    Og hvis jeg hadde behandla noen kunder sånn, (og stengt kassa rett foran trynet på dem), på OBS Triaden.

    Så hadde jeg muligens fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    På Rewe, så hadde de ikke ost og skinke-sandwicher, (i budsjett-utgave).

    Men salami og ost-sandwich var visst det store der.

    Så jeg endte opp med å kjøpe en sånn sandwich.

    (Jeg hadde ikke så mye penger å bruke i Kiel.

    Siden at jeg hadde klipt meg og siden at billett-prisene hadde gått opp, siden forrige gang.

    Så det ble til at jeg handla for det meste budsjett-varer.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom fram til kassa, så var det muligens, den samme kassadama, (ei som minner litt om Tove på Matland/OBS Triaden kanskje), som forrige gang, (det var vel i mars måned).

    Og de før meg i køen, bytta kullsyre-patron.

    (Sånn som er til brus-maskiner).

    Og da hadde kassadama, en eske, med kullsyre-patroner, på gulvet, i kassa.

    Og det har jeg aldri sett før.

    Så det var muligens noe slags tull/gateteater.

    Hm.

    Og også denne gangen, ville kassadama, ha en kopi, av min kvittering.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var også muligens noe tull.

    Hm.

    For hvorfor skal de ha kopi av kvitteringen, liksom.

    Det bryter vel mot personvernet.

    (Eller datavernet/’Datenschutz’.

    Som de sier i Tyskland).

    Og Lidl skulle ikke ha noen kopi.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har sitti i kassa, i mange år.

    Og jeg skulle aldri ha noen kopi, av folks kvitteringer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hu kassadama, (på Rewe), er muligens i mafiaen, da.

    (For å si det sånn).

    Eller det var vel forresten sånn, i Rimi.

    At vi skulle ta en kopi, (av kvitteringen), hver gang noen kjøpte et kontantkort.

    Og det var for å begrense svinn.

    For kontantkort ble ofte stjålet, av de deltidsansatte, (som ofte var russ/studenter).

    (For å si det sånn).

    Så derfor var kassamedarbeider-instruksen sånn, at man skulle ta en kopi, av kvitteringa, hver gang noen kjøpte et kontantkort, (eller en startpakke).

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens noe i den gata der, (dette på Rewe).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at kortautomaten der, (på Rewe), var dårlig/utslitt.

    For den klarte ikke å lese kortet mitt, med en gang.

    Man måtte sette kortet kjempehardt inn.

    (Viste det seg).

    Og jeg skjønte ikke hva det stod, på displayet.

    (Det stod: ‘Bitte karten’, og så et langt ord, som jeg ikke forstod).

    Så jeg måtte be kassadama om hjelp, med kortet.

    Men det var på grunn av, at kortautomaten, skulle ha vært bytta ut.

    (Vil jeg si).

    For jeg kan ikke huske, å ha hatt noen lignende problemer, med det kortet, (i andre butikker, som for eksempel Lidl eller McDonalds).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    De frikadellene, (til Lidl), er forresten ikke like bra/gode, som de til Føtex, (som de selger ferdig stekte), vil jeg si.

    Det var liksom fettklumper, (eller noe lignende), i frikadellene.

    (Noe jeg egentlig burde ha visst.

    For jeg pleide å kjøpe, noen lignende frikadeller, i England, (da jeg bodde på Azalea Lodgde, (hvor jeg bodde fra høsten 2011 til januar 2012), i Sunderland, osv.).

    Hvis ikke de var fra Aldi.

    For Aldi og Lidl hermer muligens litt etter hverandre.

    Noe sånt).

    Og den rett i koppen-suppa.

    Den trodde jeg, at kosta, cirka tre kroner.

    Men den kosta cirka ti kroner, (ifølge kvitteringa).

    Men der ble jeg litt lurt av, at de hadde labelene, _over_ varene, (på Lidl).

    (Noe jeg blogga om, i PS 25).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Ved togstasjonen, så stod det, et slags telt.

    Og det lurte jeg først på, om var noe, med valget.

    (De skulle åpenbart ha valg i Tyskland/Kiel.

    For det hang valgplakater overalt.

    Omtrent som i København, våren/sommeren 2015, (da jeg måtte leve som flaskesamler der, etter å ha rømt fra ‘lobotomi-trusler’ i Norge).

    Men etterhvert, (etter å ha sett på bildene).

    Så virker det som, at det teltet, var noe med, at Kiel havn, delte ut kofferter, (antagelig fra et cruise-skip).

    Men det har jeg ikke lest noe om.

    Og det er vel da litt rart, at det er havnen, (og ikke rederiet), som driver med dette.

    Og det ble også veldig kaos der, (da jeg dukka opp der, etter å ha gått av ferja).

    Så jeg måtte gå en omvei til McDonalds, (på grunn av ‘koffert-folk-galninger’, som skulle rekke toget).

    Så dette var muligens noe slags tull/gateteater.

    Hm.

    Jeg har ihvertfall ikke sett noe lignende, av dette før.

    (For å si det sånn).

    Men dette var kanskje noe de begynte med der, under ‘Hitler-tida’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Han treige trailersjåføren, var muligens han, som stod sammen med hu blondina, i diskoteket, (på bildet i PS 11):

    PS 39.

    Selv de billigste lugarene, på Kiel-ferja, har TV, (så man slipper å kjede seg, (hvis man har litt dårlig råd, på tilbaketuren), som på de billigste lugarene, på Stena Saga og Crown/Pearl Seaways, som noen ganger ikke engang har radio):

    PS 40.

    Denne gangen, så var jeg ikke like imponert, over ‘Ja-potetgullet’, som i Mars-måned, (for denne gangen, så fant jeg, noen flekker, på det nevnte Rewe-budsjett-potetgullet):

    PS 41.

    De billigste lugarene, på Kiel-ferja, har også, et lite kjøleskap, (selv om dette er mest for drikkevarer, det er egentlig ikke kaldt nok, til å ha matvarer i, (for kjølevarer skal oppbevares mellom pluss fire og minus en grader, lærte jeg, da jeg jobba, som Rimi-leder)):

    PS 42.

    Denne dikterstua, dro min mor og stefar meg med på, (som del av en sørlandsferie), sommeren 1979, så hva er nytt med dette, (hadde jeg nær sagt):

    PS 43.

    I Mars-måned, så var det sånn.

    At etter at jeg gikk gjennom tollen.

    Så skreik en pakkis, (som jobba som vekter/sikkerhetsvakt), til meg, noe om rotasjonsportene, (som er nymoderne/’Mars-aktige’).

    Så denne gangen, så passet jeg på, å gå ut, gjennom en rotasjonsport, som befant seg, et godt stykke unna, den nevnte ‘skrike-pakkisen’.

    Men han pakkisen, begynte likevel å skrike, (til hele ‘saueflokken’ liksom), da jeg gikk ut av ferjeterminalen.

    (For å si det sånn).

    Så det ødelegger jo nesten hele turen, dette med den gale ‘pakkis-vakten’, og de ‘mongo’ rotasjonsportene.

    (For å si det sånn).

    Det pakkisen skriker om, er vel, at rotasjonsportene, (som er Mars-aktige), må lukke seg ordentlig igjen, før neste passasjer, scanner sitt boarding-card.

    Så disse rotasjonsportene, har en dårlig patent, (må man vel si).

    Hva med å heller lage de sånn, at man ikke får scannet, før rotasjonsporten, er ordentlig lukket, (etter forrige passasjer).

    Her må det ha skjedd noe rart.

    Enten er det noe galt med rotasjonsportene, eller den skrikende pakkisen, (vil jeg si).

    Så her er det nok noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Her kan man jo gå tilbake, til sånn det var, på 70/80-tallet.

    Da var det ikke noe sånn skriking, (når man gikk av Kiel-ferja), sånn som jeg husker det.

    (Da kjørte vi forresten bil.

    Så det var kanskje ikke så rart.

    Men jeg gikk av Calais-Dover-ferja, til fots, sommeren 1985, (da jeg var på språkreise-tur til Brighton, med inkludert helgetur til Paris).

    Og da var det ingen som skreik, da jeg gikk av ferja, (jeg hadde glemt hvilket dekk/sone, som bussen stod parkert på).

    Sånn som jeg husker det.

    For da hadde jeg nok, vært mer i sjokk, da jeg etterhvert fant igjen bussen.

    Da den dreiv og kjørte ut, fra ‘kai-området’.

    Og jeg tok også Bramaer, mellom Oslo og Harwich, sommeren 1989, (og med EF språkreiser sommeren 1986).

    Og da var det heller ingen som skreik, da folk gikk av ferja.

    Sånn som jeg husker det.

    Da min far, onkel Runar og jeg, dro til Kiel, i 1979, (eller om det var i 1980).

    Så var vi inne i ferjeterminalen, (sånn som jeg husker det), for å kjøpe billetter.

    (Hvis ikke det var på Vippetangen.

    For eksempel den gangen min far, Margrethe Magnes(?) og jeg, dro til Frederikshavn).

    Og da husker jeg, at de hadde, en plakat, (med bilde av en gal hund vel), som det stod: ‘Rabies dreper’ på.

    Men den plakaten, hadde jeg nok ikke huska, hvis de hadde hatt masse skriking der.

    Da hadde jeg nok heller huska skrikinga.

    For å si det sånn).

    Og så kan man kanskje prøve å finne ut, hva som har gått galt, siden 70/80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Jeg har jo reist en del, med Stena Line og DFDS, (til Danmark), de siste årene.

    Og de har ikke, noen lignende rotasjonsporter/skriking, (ved reisens slutt).

    Så dette må muligens sies å være, noe slags galskap nesten, fra Color Line.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    På veien hjem, så gikk jeg forbi Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg tenkte da, at jeg, (som i Mars-måned), kunne ta meg en tur innom der.

    Og da var det sånn, at tilslutt, stod så mange folk, ved siden av ‘min’ PC.

    At jeg bare avbrøt ‘Bokhylla’-økten.

    (Det var en gammal gubbe, som satt seg, ved siden av meg.

    Og han trengte hjelp, av to ansatte, var det vel.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at jeg tenkte, at jeg kunne prøve å finne et ‘Fem på gaten-intervju’, med min mor, (og min lillesøster og meg), fra Østlands-Posten eller Nybrott, fra rundt midten av 70-tallet.

    Og da jeg kom bort, med bestillings-skjemaet, for disse mikrofilmene.

    Så spurte de meg, (noe de nokså nylig har begynt med vel), om jeg hadde sjekka, på denne såkalte ‘Bokhylla’.

    Og jeg forklarte, at jeg hadde søkt, på navnet.

    Men at jeg ikke visste nøyaktig hvilken dato, som det var snakk om.

    Og da er ikke den ‘Bokhylla’ helt på topp.

    Jeg forklarte at den ‘Bokhylla’ burde ha vært som Aftenposten sitt online-arkiv, (som er for Aftenposten sine abonnenter), for der kan man bla, sånn at det blir, nesten som en mikrofilm-maskin.

    Så jeg foreslo, at de kunne ha en sånn funksjon, som simulerte en mikrofilm-maskin, for denne ‘Bokhylla’-tjenesten.

    Og det var muligens da, at Nasjonalbibliotek-dama spurte meg, om jeg hadde sjekket, om disse årgangene, (av Østlands-Posten og Nybrott), var digitalisert.

    Og da spurte jeg, om det fantes for eksempel et nettsted, hvor man enkelt kunne se, hva som var digitalisert, (og lagt ut på ‘Bokhylla’), av aviser.

    Men det fantes ikke, (svarte Nasjonalbibliotek-dama).

    Man måtte gjøre noe ‘nerde-greier’, da.

    Så dette ‘Bokhylla-prosjektet’, er ikke så veldig brukervennlig, (må man vel si).

    Det er mest for forskere og ansatte ved Nasjonalbiblioteket, (som bruker dette programmet til daglig), kan det virke som.

    Men dette med ‘Bokhylla’ var vel Arbeiderpartiet/Trond Giske sin ‘våte drøm’.

    Og da skjønner man kanskje, at det ikke blir så brukervennlig.

    Når det er noe rart/’svett’/sært, med sosialister, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Det ligger vel også i navnet, at ‘Bokhylla’, nok er utviklet, med tanke på bøker.

    Og så har de bare brukt, den samme løsningen, også for aviser, (og tidsskrifter).

    Men de skulle kanskje ha laget ‘Aviskurven’ også.

    Da hadde det kanskje blitt mer brukervennlig, (og mindre ‘nerdete’), da.

    (For å si det sånn).

    Selv om det kanskje er litt rart, at hvem som helst, kan sitte og søke, (fra Sodexo-kantina på Solli Plass for eksempel), i norske aviser.

    Hva var tanken bak denne ‘Bokhylla’ igjen.

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Hm.

    Er dette noe som er snik-innført, (det at alle nå kan søke, i ‘alle’ norske aviser).

    Hm.

    Selv om det er bra, for slektsforskere, osv.

    (Må man vel si).

    Selv om man ofte da må dra på biblioteket.

    Og for mange av avisene, så må man helt til Nasjonalbiblioteket, for å søke.

    Selv om det ikke er noen åpenbar grunn, (må man vel si), til at noen aviser, (som Arbeiderbladet), kan leses hjemmenfra, mens andre, kun kan leses, fra Solli Plass.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Og hva man skulle skrive, (på Bokhylla), for å sjekke, om en avis-årgang, var digitalisert.

    Det var vel, at man skulle søke, på avisnavnet.

    (Sa Nasjonalbibliotek-dama).

    Og så skulle man sjekke, om det kom opp treff.

    Men hva hvis en avis, var nevnt, i en annen avis.

    Da ville det også kommet opp treff.

    Så dette ‘trikset’, er noe som de som jobber der, kan bruke.

    Men å forklare noe så ‘keitete’, til publikum.

    Det syntes jeg, at er, lite høvelig.

    De burde heller lage noe, som er mer forstålig/intuitivt.

    Hvis det er noe for publikum.

    Så kan de ikke ha, sånne ‘Kafka-løsninger’.

    Da må det være noe, som er mulig å forstå, for både Ola og Kari Nordmann, liksom.

    Og noe som man ikke trenger, å ha jobba, på Nasjonalbiblioteket, for å forstå.

    Hvis det er sånn, at man først må søke i Bokhylla.

    Så kan de kanskje legge, en bruksanvisning, for dette, ved mikrofilm-arkivet.

    Sånn at man slipper å se dum ut, (og få kjeft/måtte krangle), når man vil ha, sine mikrofilmer, (noe man kunne be om, uten noe om og men, i 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England), husker jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Nå søkte jeg mer om dette, på Google.

    Og bøkene har fått ‘Bokhylla’.

    Men det er visst også noe som kalles: ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.

    Og det inkluderer også bøker.

    Så bøkene har fått sin egen bokhylle.

    Men avisene har ikke fått sin egen aviskurv.

    Så det er kanskje litt rart.

    Det digitale nasjonalbiblioteket, er nok bygget opp, rundt samme lest, som Bokhylla.no.

    (Kan det virke som).

    Så her virker det som, at de har utviklet noe, for bøker.

    Og så har de ‘plutselig’ bestemt seg for, at vi hiver alt inn, i Bokhylla, liksom.

    Så de har muligens tatt en ‘spansk en’.

    Og da skjønner man, at det ikke blir enkelt, å finne ut, hva som er digitalisert, av aviser.

    For bøker så er det greit.

    Enten er boka digitalisert, eller ikke.

    Men for aviser, så finnes det, så mange utgaver.

    Og det er ikke intuitivt, hvordan man skal finne ut, hva som er digitalisert, (vil jeg si).

    Det er kanskje naturlig, for en biblotekar, å søke på navnet til en bok, og så se, hvor mange versjoner, av denne boken, som er digitalisert.

    Og så vil de kanskje søke, på navnet, til avisen, for å finne ut, hvor mange utgaver, av avisen, som er digitalisert.

    Men da vil de få så mange treff, (siden at aviser gis ut hver dag osv.).

    Så det ville kanskje ha vært fornuftig, å presentert dette, på en mer oversiktlig måte, (for aviser).

    Hvis man abonnerer på Aftenposten.

    Så står det, i deres arkiv.

    At man kan søke i alle avisene, som er utgitt, fra den og den datoen, til den og den datoen.

    Dette kommer opp, før man søker.

    Men noe sånt, har ikke ‘Bokhylla’, (eller om man skal si ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.

    Så kanskje avisene fortjener, å få sin ‘Aviskurv’.

    Siden at bøkene, har fått sin ‘Bokhylla’.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Det er mulig at Aftenposten, først hadde det sånn, at de siste 50 år, var digitalisert.

    (For å si det sånn).

    Og så de siste 100 år, liksom.

    (For å ta et eksempel).

    Men på det digitale nasjonalbiblioteket.

    Så er det ikke sånn de digitaliserer.

    Det er ikke så greit, liksom.

    For Nasjonalbiblioteket, har ofte hull, i det de digitaliserer.

    De digitaliserer litt fra 1800-tallet, liksom.

    Og så litt fra 90-tallet.

    Men så glemmer de 80-tallet og 70-tallet osv., (kan det virke som).

    Så det er liksom ikke noe plan, over det.

    Det er mulig, at det sitter en hær, av ungdomsskole-elever, et sted, og digitaliserer, (muligens i Mo i Rana).

    (Hva vet jeg).

    Og disse klarer visst ikke, å digitalisere avisene, på kronologisk vis, da.

    (For å si det sånn).

    Så man må si, at det er noe surr, som disse driver med, (med sine hull osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    For eksempel, når man skal låne en mikrofilm.

    (Noe Hoved-Deichman sendte meg til Nasjonalbiblioteket, for å gjøre, i 2014.

    Da jeg prøvde å finne mine resultater, fra Osloløpet, (i 1993), et eller annet sted).

    Da finnes det, et kartotek, hvor det står, (på diverse kartotek-kort), hvilke avis-årganger, som finnes, på mikrofilm.

    Men på det digitale Nasjonalbiblioteket.

    Så finnes det ikke, noe digitalt kartotek, liksom.

    (Hvor det står hvilke avis-årganger, som er digitalisert og publisert).

    Så her burde man hatt, en slags lignende, kartotek-funksjon, (som for ‘vanlig’ mikrofilm).

    For her har vi fått et digitalt arkiv, som tar over, for mikrofilm-arkivet.

    Og da bør det arkivet, være bygget opp, fra mikrofilm-arkivet, (vil jeg si).

    Sånn at folk som er vant til å bruke mikrofilm-arkivet, kjenner seg igjen.

    (For det er de som først og fremst, vil bruke, dette digitale arkivet.

    Må man vel si).

    Selv om dette nye arkivet, har en søkefunksjon, som jo ikke det gamle mikrofilm-arkivet hadde.

    Men det var ihvertfall det vi lærte, på NHI.

    At når vi skulle utvikle nye systemer.

    Så burde vi se på det gamle systemet, og så liksom digitalisere det, (etter å ha snakket med brukerne, om hvordan de vil ha systemet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Det er også sånn, at hvis man vil låne en mikrofilm.

    Så må man skrive navn og adresse, på et skjema.

    Men hvis man vil lese den samme avisen/avis-årgangen digitalt.

    Så kan man bare sette seg, i kantina, (selv om den nå pusses opp), og søke.

    (Fra sin egen laptop.

    Uten å logge seg inn, med bibliotek-kort/nummer, eller noe lignende).

    Så da kan man kanskje lure på, hva grunnen var, til at man måtte skrive navn og adresse, (for å låne mikrofilm).

    Det var kanskje i tilfelle, at mikrofilmer ble borte.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Nå så jeg, på det digitale nasjonalbibliotek igjen.

    Og de har noe som heter: ‘Søk etter avisnavn’.

    (I en ‘side-bar’).

    Men øverst så har de også et søkefelt, (hvor det står: ‘Søk i nettbiblioteket’).

    Og det er mulig at jeg har gått via Bokhylla ofte, og derfor ikke sett dette søkefeltet, i side-baren.

    (Som ikke har noen forståelig overskift, som: ‘Kartotek’.

    For å si det sånn).

    Og da er vel dette som et slags kartotek å regne, nesten.

    Men nettsiden er kanskje litt ustrukturert/uoversiktlig.

    Og det at de har bøker to steder, (i Bokhylla.no og på det digitale nasjonalbibliotek).

    Det blir vel dobbelt-arbeid, (for å fleipe litt).

    At de har laget to nettsteder, til å ha bøker i.

    Hvorfor brukte de så mye penger, på å utvikle Bokhylla, hvis de hadde det digitale nasjonalbibliotek, fra før.

    (For å fleipe litt).

    Og media, (og politikerne), har også hypet Bokhylla.

    Men Det digitale nasjonalbibliotek har ikke hatt noe lignende, enkelt navn.

    Så her er det ikke så lett, å få oversikten.

    Så dette blir litt russisk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Det er mulig, at de etterhvert, har bytta navn, på den digitale nasjonalbibliotek, til: ‘Nettbiblioteket’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    Det er også sånn, at på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, sin forside.

    Så står det bare: ‘Søk i nettbiblioteket’.

    Det står ikke: ‘Gå til nettbiblioteket’.

    Så man blir vant til å bruke nettbiblioteket, som Google, liksom.

    (Det legges opp til det).

    Og at man da skal bruke nettbiblioteket, på noen annen måte.

    (Ved å sjekke i en sidebar, (etter at man har fått opp resultatene fra et søk, som man synes er interessant, i ‘hoved-vinduet’), om hvilke aviser, som er digitalisert, (og som er inkludert i søket)).

    Det blir som noe de gjemmer litt da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 54.

    Det er også sånn, at den nevnte sidebaren, (hvor man kan se hvilke aviser, (eller ‘objekter’ som Nasjonalbiblioteket kaller dem), som er digitalisert).

    Hvis den sidebaren, hadde vært en person.

    Så ville det vært han, fra ‘Two and a Half Men’, som fikk et piano i huet, liksom.

    For den sidebaren virker liksom, litt flatklemt.

    Uten noe særlig luft, mellom ‘gadgets-ene’/funksjonene.

    Og overskrifter er fraværende.

    Når man har så mange funksjoner/gadgets, i en sidebar, (uten overskrifter).

    Så blir det litt ustrukturert og uoversiktlig, (eller om man skal si ‘russisk’).

    (For å si det sånn).

    De kunne kanskje hatt det sånn, at søkeresultatene kom opp, på en ny side.

    (For eksempel).

    Da kunne man ha fått ‘Aviskurven’, til å se, mer strukturert/oversiktlig ut.

    Men det er bare et eksempel, (på noe man _kunne gjort_, på en annen måte).

    Det å utvikle et sånt nettsted, (eller om man skal si _system_), er en lang prosess, hvor man må involvere brukerne, osv.

    Så jeg ville nok brukt litt tid, på å utvikle, et sånt nettsted.

    Så det er ikke sånn, at jeg har en fasit-løsning, på lur, (for å si det sånn).

    Men det er en del rare ting, å sette fingeren på.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Det ser forresten ut som, at Nasjonalbiblioteket bruker ‘frames’, på den nevnte sidebaren.

    (De har ihvertfall en scroll-bar, på side-baren).

    Og da hadde det kanskje vært bedre, å bruke for eksempel ‘float’.

    For ‘frames’, (og flere scroll-barer, på en nettside), blir liksom litt sånn 1995, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Navnet ‘Bokhylla’ har blitt hypet av media og politikerne.

    Men det virker som at Nasjonalbiblioteket har gått bort fra, å bruke, dette navnet.

    (For man blir sendt til NB.no, når man prøver å gå til Bokhylla.no).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 57.

    Her kan man se, at man nevner bøkene to ganger, i 2012, (men det er nok mye snakk om, de samme bøkene, hvis jeg skulle tippe):

    https://nrkbeta.no/2012/10/11/lanserte-nye-bokhylla-no/

    PS 58.

    Så i 2012, så brukte de navnene ‘Bokhylla’ og ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.

    Mens i ‘våre dager’, så sier man visst: ‘Nettbiblioteket’.

    (Noe sånt).

    Og dette kan muligens være politisk.

    At Solberg-regjeringen(e), prøver å få bort, de gamle ‘AP-navnene’.

    (Noe sånt).

    Selv om det er en kommunist/RV-politiker, (Aslak Sira Myhre), som er direktør, på Nasjonalbiblioteket.

    Så det er mulig, at han likevel blir overstyrt, av Høyre-folka.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 59.

    Bokhylla er visst også, en avtale, mellom Nasjonalbiblioteket/kulturdepartementet og forlagsbransjen/Kopinor.

    Om at Nasjonalbiblioteket kan publisere alle norske bøker, (etter et visst antall år), digitalt.

    Og nettsidene som brukes, for å vise bøker/aviser/tidsskrifter, er jo å regne, som et slags ‘skin’, for det digitaliserte materialet, (må man vel si).

    Så det er jo fortsatt muligheter, for å endre måten, som man presenterer dette materialet på.

    (For å si det sånn).

    Så derfor kunne man nok ha laget, en funksjon, som simulerte en mikrofilm-maskin, for eksempel.

    Men det er kanskje best, å snakke, med de som bruker systemet først.

    Og finne ut hvordan de vil ha det.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 13. oktober 1967):

    PS 2.

    Mange av Aftenposten sine lesere, (i 1967), ville kanskje tro, at hen til venstre, er Martha Selvik.

    Og at hen til høyre, (som har samme hårsveis som onkel Martin), er Diderik Beichmann.

    Men jeg tror at det er omvendt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-faktura.

    (Som jeg får dekket av Nav.

    Siden at jeg går på sosialen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På veien til t-banen.

    Så var det sånn, at jeg måtte gå, en spesielt glatt/skummel vei.

    Siden at ei blondine, dukka opp på fortauet, (ved et kryss/fotgjengerovergang), akkurat da jeg skulle gå over fotgjengerfeltet.

    For hu blondina, gikk sånn, at hu brukte hele fortauet, (må man vel si).

    Og det fortauet er kanskje litt smalt.

    Men at hu skulle dukke opp sånn, (i synsfeltet mitt), akkurat da jeg skulle gå over til den andre siden av veien.

    Da virka det nesten, som noe slags ‘nudge-ing’/gateteater, for meg, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var det samme, litt nærmere t-banen/Bekkestua sentrum.

    En gubbe gikk over et fotgjengerfelt.

    Og jeg gikk bare på fortauet, (langs veien).

    Og gubben gikk rett mot meg, (må jeg si).

    Han markerte ikke om han skulle til høyre eller venstre, etter fotgjengerfeltet.

    Han gikk mot området rett foran der jeg gikk.

    (Og som han var en pensjonert purk, for eksempel).

    Så jeg måtte gå over fotgjengerfeltet, (istedet for å fortsette å gå på fortauet).

    For å komme bort fra ‘villstyring-gubben’.

    For han gikk som om han var blind, (må jeg si).

    Og det ville blitt som en slags ‘kollisjon’, på fortauet da, (for å si det sånn).

    (Hvis jeg ikke hadde gått bort fra vedkommende.

    Som liksom var ‘tunet’ til meg, på gate-teater/nudgde-vis, (kunne det nesten virke som)).

    Og jeg måtte da gå en annen vei, til t-banen.

    Nemlig forbi en tigger/sigøyner.

    Og forbi brannstasjonen.

    (Hvor jeg egentlig ikke liker å gå.

    Hva hvis brannbilen skal ut og slokke en brann.

    Da er det kanskje best å gå på fortauet på den andre siden av gata.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Sånn har denne trappa, (må man vel kalle den), sett ut, i nesten to måneder nå, (blir det vel):

    PS 6.

    På Nasjonalteateret stasjon.

    Så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett.

    (Siden at jeg skulle til Sandvika.

    Som er utenfor ‘Oslo-sonen’).

    Og et eldre par, surra/kvema, rundt billettmaskinene.

    Jeg gikk bak hu til venstre, (da hu var ferdig).

    Og da gikk hu oldemora bort til meg, som om hu var tilbakestående, (må jeg si).

    Så hu jagde meg, (må jeg si).

    Men egentlig var hu i lag med han gubben, (noe det også først virka som).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg gikk på Drammenstoget.

    Men jeg satt meg på noen nymoderne klappseter.

    (Muligens fordi at noen virra foran meg.

    Og jeg skulle jo ikke så langt).

    Og en slags forretningsmann, (som gikk av på Skøyen eller Lysaker vel), satt og prata høyt, med ‘bassvibrato-stemme’, i telefonen.

    (Som om han hadde, en sånn mobil, til en krone.

    Ville vel kanskje min halvbror Axel ha sagt.

    På midten/slutten av 90-tallet).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Da jeg gikk av toget i Sandvika, så la jeg merke til, at toget, hadde en konduktør, som opererte, fra ubetjent-vogna, (noe som vel må sies, å være fremmedgjørende):

    PS 12.

    Inne på Nav, så var det teatralsk, (må jeg si).

    Det var ikke noe ledige skrivebord der.

    Så jeg gikk heller ut i senteret, og fant en ledig plass der, mens jeg fiska fram en slags perm/mappe, (fra Extra vel), i bagen min.

    Og så fiska jeg fram regninga, (som Nav absolutt skal ha, i sin ‘russiske’ postkasse, virker det som), fra mappa/permen.

    Og mens jeg gjorde det.

    Så var det noe teatralsk, som skjedde, foran meg.

    Et ungt par, (i 30-åra muligens).

    De gikk da ut i senteret, (de og).

    (De stod først og chatta, inne på Nav).

    Og det virka rimelig rart.

    At de først stod og chatta inne på Nav.

    Og så ute i senter-gangen.

    Og så sa hadet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg dro til Nasjonalbiblioteket, (etter å ha vært i Sandvika).

    Og jeg kjøpte med en halvliter cola, på Kiwi Solli Plass.

    (For jeg skulle handle der uansett).

    Men på mikrofilm-rommet/datasalen, (eller hva det rommet heter), i første etasje.

    Så er det et klistremerke, hvor det står, at det ikke er lov, å drikke og spise, på biblioteket.

    Men klistremerket står på vinduet til mikrofilm-rommet/datasalen.

    Men det skiltet burde stått ved inngangen, til biblioteket.

    Hvis ikke så blir det ‘russisk’, (vil jeg si).

    Er det strengere med mat/drikke i mikrofilm-rommet/datasalen.

    Hm.

    Det er ikke forklart om.

    Så her tuller Nasjonalbiblioteket.

    (Må man vel si).

    Og de bygger også om, i kantina.

    Så hvor skal man gå for drikke brus der, (kan man kanskje lure på).

    Det blir ‘russisk’ med cafe i andre etasje, (som jeg har blogget om tidligere).

    (Og den cafeen er også rimelig trang/klam, vel).

    For da jeg skulle opp i andre etasje der, første gang, (høsten 2014).

    Så var det sånn, at en neger, (i vekter-uniform), nekta meg, å gå opp der, uten å henge fra meg jakka.

    Men er det samme regler nå, (etter ombyggingen).

    Det er det heller ikke forklart om.

    (Og ikke var det noe særlig skilting, om dette, i 2014 heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Men jeg satt, ved en av fire PC-er der.

    Så kom det ei bibliotek-dame, med en gubbe.

    Og hu plasserte han, på stolen ved siden av meg.

    Selv om det var to plasser ledig, ovenfor meg.

    Så det ble rimelig klamt/ekkelt/’homsete’, (må jeg si).

    Så dette var noe slags mobbing, fra Nasjonalbiblioteket.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Han ‘hjelpeløse’ gubben, fra PS 14.

    Han fikk et slags anfall.

    (Må man vel si).

    Han henta bibliotek-dama.

    Og hu sa til han, at: ‘Du er jo inne’.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke noe galt, (med PC-en).

    (Kunne det virke som).

    Men jeg hørte da, at han gubben, prata gebrokkent/dårlig norsk.

    Så han var kanskje mellom-europeisk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Etter å ha søkt litt, om min morfar Johannes Ribsskog, osv.

    (For mange avis-artikler kan ikke leses hjemmefra, på ‘Bokhylla’.

    Folk blir dratt til biblioteket, (og spesielt Nasjonalbiblioteket).

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg skulle prøve å finne et intervju, (et slags fem på gaten-intervju), med min mor, fra Østlands-Posten, på midten av 70-tallet.

    (For en Janke Mürer, (en pensjonert Larvik-journalist), hadde skrevet til meg, på Facebook.

    Om at dette interjuet, (som min mormor hadde et utklipp av, i sin omsorgsbolig/eldreleilighet, i Nevlunghavn, rundt årtusenskiftet), nok var fra Østlands-Posten).

    Og da jeg dreiv og leste den mikrofilmen.

    Så var det sånn, at dataprogrammet, plutselig slo seg av.

    Og jeg prøvde å re-starte PC-en.

    Og logget inn på nytt.

    Men det var nytteløst.

    Så jeg måtte rulle tilbake mikrofilmen for hånd.

    (Det var nesten som med kassetter, på 80-tallet.

    For det ble da noen ganger båndsalat, liksom.

    Og da kunne man fikse kassetten, ved å putte en blyant, inn i et av hjulene/hullene, på kassetten.

    Og så snurre blyanten rundt.

    Og så kom magnetbåndet etterhvert på plass igjen.

    Noen ganger med masse hakk).

    For jeg vet at Securtias osv., patruljerer der, ved stengetid.

    Og man må skrive navn og adresse, på en lapp, som skal ligge, ved mikrofilmene, (som ei ‘troll i eske-dame’ henta).

    Så jeg turte ikke å bare la ‘rotet’ mitt ligge der.

    Selv om det kanskje hadde vært mest ‘handel og kontor’.

    (For å si det sånn).

    Bibliotek-direktøren, (Aslak Sira Myhre), er visst kommunist.

    Så det er mulig, at det var han, som satt og trykka, på noen knapper der, (på bakrommet).

    (Hva vet jeg).

    Og da jeg begynte å lete etter min tid, fra Osloløpet, i 1993.

    (Noe som viste seg å være umulig å finne).

    Så var det mer mekaniske mikrofilm-maskiner, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hoved-Deichman sendte meg til Nasjonalbiblioteket.

    For de hadde fler mikrofilmer der.

    Var det vel).

    Så det var ‘russisk’, at de kjøpte nye mikrofilm-maskiner, (som er PC-baserte), må man vel si.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Jeg gikk så til Rema Parkveien.

    Og bak slottet.

    Så var det sånn, at Märtha, (eller hvem det kan ha vært), gikk på cirka samme måte, som han blinde, pensjonerte purken, på Bekkestua.

    Så jeg måtte gå over gata, også i Parkveien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    På Rema Parkveien.

    Så var de utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    Og de hadde heller ikke Nordfjord-karbonader.

    Og mange folk ‘elga’/klenga på meg der.

    (Må jeg si).

    Det var vanskelig å finne på andre ting å handle.

    (Enn de som stod på handlelappen min).

    For jeg fikk ikke stå i fred der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Når han på bildet ovenfor, endelig var ferdig med å prate i telefonen der.

    Så kom det fler og fler folk, som absolutt skulle gå, der jeg kikka etter middagsmat.

    (Selv om dette var etter klokka 18.

    Så det burde egentlig vært ganske stille.

    For rushet er, mellom klokka 15/16 og 17/18.

    Når folk kommer hjem fra jobb.

    Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På grunn av alle ‘mafisoene’, (eller hva man skal kalle de), på Rema Parkveien.

    Så gikk jeg heller til Rema Sporveisgata.

    For der hadde de blant annet tilbud, på 800 gram Nordfjord-karbonader, til 49 kroner.

    (Dette var muligens noe slags åpningstilbud.

    For den butikken har nokså nylig blitt bygget om).

    Og der, så var det, en butikkleder, som la opp varer.

    Men han la papp, i en av kjølediskene, (mener jeg å huske).

    (Istedet for å ha en vogn til å ha papp i).

    Men dette var ikke franchise-tageren.

    For han har det vært bilde av, (på en stor plakat), utafor butikken.

    Og han er skalla, (mener jeg å huske).

    Mens han med pappen, fortsatt hadde hår, på hue.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Forrige gang jeg var på Rema Sporveisgata.

    Så hadde de ikke hjul-handlekurver der.

    Men det hadde de, på mandag.

    Men det var møkk/jord, i en av de.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Det stod prisen på Prima-bananer der.

    Men de er det visst rasjonering på.

    For de klarte ikke jeg å finne noen av der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Denne butikken, hadde også satt noen urter, foran de billige karbonadene:

    PS 29.

    Denne Rema-butikken hadde heller ikke billige Nordfjord-kjøttpølser.

    De hadde noen litt dyrere Nordfjord-kjøttpølser.

    Men de var med skinn/tarm.

    Og også med hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var også en svær og skummel/herja albaner, som handla, i denne butikken.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Denne butikken, var også utsolgt, for en sterk Dr. Oetker-pizza, (med pepperoni), som jeg har begynt å kjøpe.

    (For jeg synes at den pizzaen som bare heter ‘Pizza’, har litt ekkel pizzaost.

    Så jeg lurer på om de har forandret oppskriften, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Så jeg ‘måtte’ kjøpe en mildere Dr. Oetker-pizza.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Da jeg kom fram til kassa.

    Så er det nå sånn der.

    At de har en ‘vanlig’ kasse.

    Og også en ‘selvbetjenings-jungel’.

    Og kassadama hadde gått ut, av kassa si.

    Og hu stod rett opp og ned, i bakkant av ‘selvbetjenings-jungelen’.

    (Av en eller annen grunn).

    Så selv om handlekurven min var nesten full, (for jeg handla for en del dager).

    (Siden at jeg blogger om handleturene.

    Så er det greit å ikke handle hver dag.

    For å si det sånn.

    For jeg har annet å drive med, enn å bare blogge om butikker, for å si det sånn).

    Så handla jeg, i en selvbetjenings-kasse.

    Og et ungt par, dukka etterhvert opp, i kassa ved siden av min.

    Og dama kasta et Visa-kort på gulvet, (kunne det virke som).

    Så det var muligens noe gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og hu sa noe om, (til sin kjæreste), at man ikke fikk kvittering.

    Og det var muligens noe ‘mind-games’, (tenkte jeg etterhvert).

    (Ihvertfall så ble jeg litt distrahert av disse.

    For disse selvbetjeningskassene står ganske nærme hverandre.

    For å si det sånn).

    For jeg fikk heller ikke ut kvittering.

    Selv om jeg egentlig ville ha det.

    (For jeg pleier å be om det.

    Min farmor Ågot, satt alltid og gransket handlelappen, etter å ha handla, (noe hu gjorde to ganger i uka vel).

    For hu sjekka om kassadama hadde slått for mye.

    Noe som det nok er mindre problemer med, når man har scannere.

    Men likevel.

    Det kan være greit å ha kvitteringa.

    Hvis man skal innom en annen butikk, for eksempel.

    Så det kan være en grei rutine, å be om kassalappen.

    Selv om kassamedarbeideren egentlig skal spørre, om man vil ha kvittering.

    For å si det sånn).

    Men da har Rema dårlig programvare, i sine selvbetjeningskasser, (vil jeg si).

    Det er noe som heter _intuitivt_.

    Og det er noe som heter _brukervennlig_.

    For første gang jeg var der, så fikk jeg ut kvittering, (fra selvbetjeningskassa), husker jeg.

    Men da må måtte jeg vel merke en sånn ‘tick-box’, muligens.

    (Noe sånt).

    Men det er mulig at de har forandra programvaren, (for selvbetjeningskassene), mellom den første og andre gangen, som jeg handla der, (på Rema Sporveisgata), etter at de ny-åpnet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Kiwi Solli Plass  hadde fortsatt tomme esker underst, i frukt/grønt-avdelingen.

    (Eller om det er en ‘koloni’ av frukt-avdelinga).

    Det kan kanskje være, for å få varene litt opp i høyden.

    (Hyllevarer selger mest når det er i skulderhøyde, (lærte jeg som butikkleder i Rimi).

    Men fruktdisker pleier ikke å være like høye som reoler.

    (Man pleier å ha baldakiner, (med pris-plakater), over frukt-disker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hva grunnen er, til at de har disse tomme eskene, under frukta.

    Det er kanskje for å få varene litt opp i høyden.

    Hm.

    Men det ser litt simpelt/falskt ut, (må man vel si).

    Og man kan se, at eskene da, (når det ikke er noe i dem), sklir lett fra hverandre, sånn at eksponeringen ser rotete ut, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

    PS 35.

    Rimi var flinkere med frukt/grønt, enn Rema osv., (synes jeg).

    Jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og der hadde vi to flotte disker, (husker jeg).

    Og de var skråstilte, (og dobbelt-sidede).

    Og så var det en disk for frukt.

    Og en disk for grønnsaker.

    Men på Kiwi Solli Plass, så har de visst ikke en disk, for grønnsaker.

    Så det er muligens varer som er på kampanje, de på bildet ovenfor.

    Agurker har vel sesong, om sommeren.

    Og det brukes til salater osv., (sammen med tomater), i grillsesongen, vel.

    (Selv om de vel selger nokså jevnt, gjennom hele året).

    Det burde vel kanskje være, mer artige frukt/grønt-varer, å ha på kampanje nå.

    (Skulle man vel tro).

    Men de har kanskje litt dårlig fantasi.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Da jeg jobba i Rimi.

    Så pleide vi å få, et/flere ark, hver uke.

    Og der stod det frukt-priser, osv.

    Og det pleide også å stå forslag, til hvordan frukt/grønt, som vi kunne ha kampanje/aktivitet på.

    (Hvis vi hadde ‘ånden’ over oss, liksom.

    Og ville være flinke.

    For Rimi ville selge mye frukt/grønt.

    Men hvis det var mye sykmeldinger, for eksempel.

    Så kunne man holde seg til, å ‘bare’ ha grunnsortimentet av frukt/grønt.

    Det vil si noen varer som stod, på et bestillings-skjema, (og ikke alle de varene, som lichi osv., var i grunn-sortimentet vel, men de var likevel mulig å bestille).

    Sånn som jeg husker det).

    Det var da som oftest varer som hadde sesong, (som vi fikk forslag om å ha på aktivitet).

    (For å si det sånn).

    Appelsiner har nok sesong nå, (hvis jeg skulle tippe).

    Men de venter kanskje til påske, med å ta de inn.

    (Eller, det er vel kanskje sånn, at appelsiner har sesong om sommeren/høsten, (som mye annet).

    Men at de selger mye før/i påskeferien.

    Siden at folk skal på påskeferie.

    Og da pleier de å ha appelsiner i ryggsekken, (sammen med Kvikk-Lunsj).

    Som en slags tradisjon.

    For å si det sånn.

    Og klementiner har jo sesong om vinteren.

    (Hvis jeg ikke tar feil).

    Selv om man kanskje skulle tro, at de hadde sesong om sommeren/høsten.

    Hm.

    Det er vel sånn, at noen appelsiner/sitrusfrukter, har sesong, da og da.

    Sånn at det alltid er appelsiner som har sesong, liksom.

    Men at de kommer fra forskjellige land, til forskjellige tider av året, da.

    For å si det sånn).

    Og epler som Red Delicious osv., kunne man kanskje hatt på aktivitet.

    For om høsten, så er det mye toll på utenlandske epler.

    (For å støtte norske frukt-bønder).

    Så utenlandske epler osv., (som har jevne/fine farger), kunne de kanskje ha solgt en del av nå.

    (Selv om det er en del år siden jeg jobba i butikk.

    For å si det sånn.

    Og jeg handler ikke så mye frukt, heller.

    Så jeg pleier ikke å studere frukta til Kiwi og Rema så nøye.

    Må jeg innrømme.

    Men Rema og Kiwi er nok ikke ment å være frukt-eksperter.

    Rema går for å være litt harry, vel.

    Og Kiwi har en slags ‘storebror’, som heter Meny, som vel er ment å ha de flotteste fruktavdelingene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Det som var tema, i Rimi, angående fruktdisker.

    Da jeg jobba som leder der, (fra 1994 til 2004).

    Det var kjøledisker kontra tre-disker.

    Og det ble sagt, at kjøledisker tørka ut varene.

    Sånn at varene holdt seg bedre.

    Hvis man hadde de, i tre-disker.

    Og da måtte man huske på, å ta inn mye av frukta, på kjøle-lager, om kvelden.

    Og man skulle også dusje varene med en vann-kanne/sprøyte.

    Og man skulle være flinke til å ta bort dårlig frukt.

    Og når frukta lå sånn varmt.

    Så var det viktig at det ikke lå for mye frukt der.

    Så man bygde opp disken, (med sammenslåtte IFCO-kasser, som lå mellom frukt-disken og frukt-kassene).

    Sånn at man slapp å ha, mer enn en eske, i høyden, i disken.

    Men man hadde en toppet eske gjerne, med grønne IFCO-kasser under, da.

    Og dess lavere esker, (for eksempel så var ikke drue-eskene like høye som appelsin-eskene), dess fler sammenslåtte IFCO-kasser under.

    Sånn at alle eskene, nådde like høyt, (i høyden).

    Da fikk man en fin/høy disk, med bra varetrykk, (må man vel si).

    Og vi pleide også å ha noen røde tre-plater, foran/under eskene.

    (Som en Norgesfrukt-konsulent tipsa meg om, på Rimi Langhus.

    Hvor jeg jobbet som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Sånn at man kunne toppe eskene skikkelig mye, (uten at frukta rulla ned på gulvet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    I tillegg til det jeg har nevnt ovenfor.

    Med å bygge opp disken.

    Og med å ha aktiviteter/kampanjer.

    Og å ta bort dårlig frukt.

    Og spraye frukta med vann.

    (Og man måtte også rullere).

    Så lærte jeg også om selgende fargemønstre.

    Man hadde en rad med grønne varer, (for eksempel agurk), helt til venstre i disken.

    Og så en rad med røde varer, (for eksempel tomater).

    Og så grønne varer, i den neste raden.

    Og så røde varer, (for eksempel rød paprika).

    Og så grønne varer, (for eksempel isberg-salat).

    Og så røde varer, (jeg pleide da å ha to ekstra kasser tomater, på grunn av rødfargen).

    (Dette var på Rimi Langhus).

    Og så skulle det etterhvert ligge frukt der vel.

    Og da hadde jeg også røde varer, (i annenhver rad).

    Det var røde epler.

    Og det er ikke så mye rød frukt.

    Men det var ikke en så stor fruktdisk heller.

    (For å si det sånn).

    Men bananer, (som er gule), kan man ha på enden, (istedet for rødt).

    (Noe sånt).

    Og da, (når man har mange sånne rader, med rød-fargede frukt/grønnsaker).

    Så selger de grønne radene, (som er til høyre for de rød), mye mer.

    (Av en eller annen grunn).

    Dette lærte jeg om, på et frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, (på Økern), i 1994, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.