johncons

Stikkord: Negib fra Etiopia (Min søster Pia Ribsskog sin samboer)

  • Jeg sendte en e-post til Norsk Luthersk Misjonssamband

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Search Help
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 21. januar 2022 kl. 14:07
    Til: hovedkontoret@nlm.no
    Kopi: postkasse@datatilsynet.no, abuse@telia.com, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Hei,
    jeg har fått en mail om deres misjonær Bodil Winnem.
    Jeg var forlover for hennes slektning Magne Winnem, i 1993.
    Men når jeg skriver til han på Facebook nå, så svarer han ikke.
    Og ei heller hans fetter Colin, eller de andre slektningene, (som han datter Hanne Kristine, som jeg måtte sitte barnevakt for, da broren hennes ble født).
    Så jeg vil ikke mase mer på disse, (for da sier de kanskje at jeg sender for mange Facebook-meldinger).
    Samtidig så er de mail-adressene gamle.
    Hu Swindon-kusina til Magne, (Kristin Dobinson?), kaller seg gwaggy, og det er vel litt umoderne nå å kalle seg noe tulle-navn, i mail-adressen, da er det en gammel mail-adresse, må jeg si).
    Så jeg lurer på om de andre mail-mottakerne har fått nye mail-adresser, (jeg har hatt den samme mail-adressen i snart 20 år).
    Sånn at de ikke får denne mailen.
    Og jeg har også lurt på om det kan være noe tull, (siden at etioperen ikke skriver mer enn fornavn, virker det som).
    Så jeg tenkte at jeg kan sende til misjonær-organisasjonen, og så kan de eventuelt sende dette videre til Magne Winnem sin tante, (eller hva hu er).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Min yngre søster Pia, (som jeg heller ikke har hatt noe kontakt med, på mange år, hu ville ikke møte meg, da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014, etter ti år i England).
    Hu er forresten sammen med en etiopier, (ihvertfall så var hu mangeårig samboer med han, på den tida jeg hadde kontakt med henne).
    Dette er en som heter Negib Omer, (hvis jeg har forstått det riktig).
    Så det var litt rart at det skal være Etiopia meg her og Etiopia meg der, må jeg si.
    Er det Winnem-slekten som har sendt Negib etter søstera mi?
    For Magne Winnem rista på huet at søstera mi, på den tida hu flytta til Oslo, (et par år etter meg), husker jeg.
    Og så ble hu sammen med Negib, (og en annen neger/’sort’ ved navn Keyton fra Somalia), noen år seinere, (hu ble kjent med de på utestedet Jollys, som hu av en eller annen grunn begynte å vanke på, mens jeg var i militæret).
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Mulualem <multekj@gmail.com>
    Date: tor. 20. jan. 2022 kl. 18:12
    Subject: Search Help
    To: Andrè Willassen <awill@broadpark.no>, <eivind.winnem@hotmail.com>, <elisabetherlandsen@hotmail.com>, hilde winnem <hilde_winnem@hotmail.com>, <houmada@hotmail.com>, <colin@online.no>, <gwaggy@online.no>, Morten Salvigsen <salvigsen@mail.tele.dk>, <oddrun.dobinson@btinternet.com>, <bjorgwinnem@hotmail.com>, Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>, <rune@bjs.no>, Magne Winnem <magnew@c2i.net>
    Greetings to all!  
    I got your email IDs from a forum that involved the person I am looking for (Ms Bodil Marrie Winnem). Please bear with me for a while. 
    My name is Mulualem, an Ethiopian currently living in another country working as a lecturer in a university. My late mother lived with Ms Bodil Marrie Winnem, a Norwegian who lived in Ethiopia for many years. I was in touch with Ms Bodil for a number of years but for the past few years I couldn’t hear back from her despite my attempts. She was like a mother to my mom.  As I said earlier, I got your email IDs from a post (at johncons-mirror.blogspot.com) and thought you may know her. This is to request your help in contacting her or her family if you know them. My family wants to send greetings and love. My apologies if this comes as spam. If you need more information from me, please let me know. 
    Thank you in advance for your help. 
    Kind regards, 
    Mulualem 
  • Mer om puben Jollys, (i Storgata), som var bohem-kollektivet til min lillesøster Pia sitt stamsted, (og det var vel også der Pia møtte sin samboer Negib fra Etiopia). Fra Romerikes Blad 14. november 1993

    stamsted

    https://www.nb.no/items/6fdc840039ebba22245647e76213f6d5?page=5&searchText=”jollys%20oslo”~5

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 19. mars 1994):

    sorte får 100

    PS 2.

    Det var sånn, på den tida, som jeg var i militæret.

    At min umodne Romerike-kamerater Glenn og Øystein, (som var litt som Beavis og Butthead), hadde en slags boikott mot meg, (som de vel kalte det).

    Og min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Drammen), han hadde blitt tøffel.

    Han ville bare henge sammen med sin samboer Elin fra Skarnes, (der de leide, i Oberst Rodes vei, på Nordstrand).

    Så derfor ble det til, at jeg besøkte min lillesøster Pia, (og hennes venninner Siv og Monica), i Christies gate.

    Når jeg hadde helgeperm, den første tida, som jeg var, i militæret.

    Pia hadde flytta etter meg til Oslo, (jeg flytta til Oslo høsten 1989, og Pia flytta til Oslo sommeren/høsten 1991).

    Og jeg hadde bare besøkt Pia, en håndfull ganger, det første stedet hu bodde i Oslo, (et Røyken-bofellesskap i Arups gate).

    Og Pia hadde besøkt meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse, en del ganger, (året før).

    For hu vasket leiligheten der, for å betalte ned noe gjeld, (hu hadde lånt 500 kroner av meg, en gang).

    (Og Pia hadde også flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, høsten 1988.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvordan det hadde seg, at Pia begynte å vanke på Jollys, det veit jeg ikke.

    Men Pia var kanskje på utestedene, i Karl Johan deromkring.

    Og så skulle hu gå hjem, til Christies gate.

    (Noe sånt).

    Og så gikk ble hu, (og Siv/Monica), muligens praiet, av dørvakta, (en som het Joe, var det vel muligens), på Jollys, (på vei hjem fra byen).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og så var det sånn, at Pia, Siv og Monica, pleide å dra meg med, på Jollys.

    (Ikke de første gangene jeg besøkte dem, vel.

    Men etter at de hadde bodd der noen måneder, da.

    Noe sånt).

    Jeg pleide å gå rett fra Oslo S., til Christies gate, (i perm-uniformen).

    (Kanskje tilsammen 5-10 ganger, etter at jeg hadde gått av ‘helgeperm-toget’ fra Elverum, (jeg hadde helgeperm, noe sånt som 40-50 ganger, iløpet av det året jeg var i militæret).

    Noe sånt).

    Og jeg husker, (fra en gang jeg ble dratt med til Jollys, det året jeg var i militæret), at Pia ‘dissa’, (som de amerikaniserte sier), ei rund/feit blondine.

    For at hu var billig/dum, (for hu lot seg lure av afrikanerne, til å vise fram puppene sine).

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært Erna Solberg.

    (Som visst var kjæreste/samboer, med en afrikaner, på den tida.

    Mener jeg å ha lest, i en eller annen nettavis.

    For å si det sånn).

    Selv om det sikkert, er mange andre norske damer, som også kan passe, med den beskrivelsen.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det med Erna Solberg, var visst på 80-tallet, (så det var antagelig bare en ‘look-a-like’, som Pia baksnakka):

    80-tallet

    PS 6.

    Arbeiderbladet-artikkelen overfor nevner en fra Gambia, et stykke ned på siden, (fra Arbeiderbladet 19. mars 1994):


    en fra gambia

    https://www.nb.no/items/252cd254561b59c5a78512cea0a63aad?page=45&searchText=”jollys%20pub”

    PS 7.

    Han var visst student, (fra DT/BB 15. juli 1982), men Erna studerte vel i Bergen, (hm):

    gambia student

    https://www.nb.no/items/c46e058645737991f385afa9bcce76d2?page=3&searchText=”saik%20sowe”~1

    PS 8.

    Det kan jo ha vært sånn, at disse to ‘tromme-kara’, dro en tur til Bergen og.

    Og så spurte de Erna Solberg om hu ville være med å slå på tromme.

    (Noe sånt).

    Og så ble de kjent, da.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det står forresten, i PS 5.

    (Så jeg nå).

    At Erna Solberg sin eks-kjæreste, het Usman.

    Så da var det nok ei annen dame, som Pia baksnakka/dissa.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det var sånn, at Erna ønsket, at Sindre skulle møte, hennes bekjente fra Gambia.

    (For det var en annen nordmann der, en gang, (jeg trodde først at jeg var som Dr. Livingstone der, nemlig den eneste hvite mannen), som ‘elga’ på Pia, (i baren), en gang som jeg hadde vært på dossen der, (husker jeg).

    Kanskje det var han Sindre, (Erna Solberg sin ektemann), tenker jeg.

    Selv om han som elga på Pia, vel hadde mørkere hår.
    Sånn som jeg husker det.

    Men det var vel ganske mørkt/dunkelt/’bule-aktig’, (i baren), der.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Hvis det var Sindre, som elga på Pia, på Jollys, (våren 1993, kan det vel ha vært).

    Så var det kanskje Sindre, (og ikke broren til Ragnhild Von Harling aka. Ragnhild fra Stovner), som tulla med meg, i nattklubben på Kiel-ferja, (og prikka på armen min, mens jeg stod og chilla ved dansegulvet), for et par måneder siden.

    (Dette var en som jeg har kalt ‘Pingvingen’, (eller noe lignende), på bloggen.

    Noe sånt).

    For Sindre ble kanskje sur, siden at jeg takla han, (med en slags skuldertakling), sånn at han hoppa cirka en halv meter bortover, langs bardisken.

    (Vi spilte mye rugby og fotball på Terningmoen.

    For å si det sånn).

    Og når jeg kom fra dossen.

    Så stod Sindre cirka der hvor jeg hadde stått, (ved siden av Pia), før jeg gikk på do.

    (For Pia og jeg hadde nesten et slags slektsråd der, da.

    Vi dreiv og prata om en del forskjellig ihvertfall.

    Sånn som jeg husker det).

    Og hverken Pia eller ‘Sindre’ enset meg, når jeg kom tilbake fra do.

    (Bartenderen het Michael, (en neger som de fleste andre der), mener jeg å huske, (at Pia sa).

    Dette har jeg muligens skrevet om i Min Bok 3.

    Noe sånt).

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når jeg kom tilbake til Pia og hennes bekjente Michael.

    Etter å ha vært på do.

    Så da bare dytta jeg til han Sindre, (eller hvem det var, det var ihvertfall en hvit mann, noe som det ikke var så mange av der), sånn at jeg fikk tilbake plassen min, (ved bardisken).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det kan ha vært sånn.

    At Erna hørte, at Pia dissa/baksnakka henne, (noen uker/måneder før), på Jollys.

    Og så den neste gangen, som Pia dro meg med dit.

    (Våren 1993 deromkring).

    Så hadde Erna med seg Sindre dit.

    Og så sendte hu Sindre, bort til Pia, når jeg måtte på dass.

    Og så skjønte Pia, at Sindre var mannen til Erna.

    Og så ble Pia redd.

    Sånn at hu ikke turte å bevege seg.

    Når Sindre stod ved siden av henne.

    (For å si det sånn).

    Så derfor stod bare Pia der, som en slags statue/bestefar-klokke, liksom.

    (Noe ‘Sindre’ forresten også gjorde).

    Når jeg kun ut fra dassen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var forresten sånn, noen år seinere.

    (Rundt årtusenskiftet).

    At Pia dro meg med på utestedet Blue Munk.

    (Muligens på bursdagen hennes.

    Eller noe lignende).

    Og da sa Pia, at Michael, (han sorte bartenderen fra Jollys), var der, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Erna traff visst Usman, på møte med internasjonale studenter, (noe Siri Rognli Olsen også dreiv med, sommeren 2004, (da hu studerte bibliotek-fag ved HiO), sånn som jeg husker det):

    danmarks plass 2

    https://www.dagbladet.no/nyheter/erna-fryktet-at-gambisk-ekskjaereste-ville-bli-en-belastning/61029829

    PS 14.

    Det er mulig, at Erna Solberg prater ‘kvinner er fra Venus-språk’.

    Og at ‘møte med internasjonale studenter’ egentlig er at hu har spilt bongo-trommer, sammen med Saik og Dodou, på Danmarks Plass, (eller noe lignende), når disse var på dagstur der, fra Oslo, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Nesten som i PS 7.

    Bare at disse også dro til Bergen en gang, (istedet for å bare dra til Drammen).

    For å si det sånn).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så møtte jeg en gang to unge Birmingham/West Bromwich-damer, (hu ene var halvt svensk eller noe), på byen.

    (De spurte om veien til et diskotek).

    Og i diskotek-køen, (jeg skulle egentlig på det mer kjente utestedet Cream, (eller om det var Kingdom), men det endte med at jeg heller ble med disse kvinnfolka), så forklarte de om hvem jeg var, til noen lokale briter, (som var nysgjerrige, må man vel si).

    Og da sa de, at de møtte meg ved: ‘The bongo-man’.

    Og det var en neger/afrikaner som spilte på trommer, i Church Street.

    (En handlegate/’high street’, i Liverpool sentrum.

    Som ‘plutselig’ skifter navn, fra Lord Street til Church Street.

    For å si det sånn).

    Og bongo-trommer, de er visst mindre, (og de skal visst være i par), virker det som, når jeg søker på Google nå.

    Det kan nesten se ut som, at de trommene, som Saik og Dodou spiller på, (i PS 7).

    Er cubanske conga-trommer, (og ikke bongo-trommer, som DT/BB skriver).

    (Selv om jeg ikke er noe tromme-ekspert, (for å si det sånn).

    Jeg bare søkte litt på Google nå.

    Men min tidligere kamerat Petter Grønli, spilte litt på storetromme, i Berger Musikkorps, for cirka 40 år siden, (før han fikk sparken derfra, (av en eller annen grunn), og brøt sammen/ble et vrak).

    (Noe sånt).

    Så han har kanskje mer greie på dette.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det er forresten mulig, at det var den nest-største tromma, (til Berger Musikkorps), som Petter hadde, (i noen få dager), på begynnelsen av 80-tallet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 31: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.

    At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.

    Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.

    Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).

    Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.

    Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.

    (Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.

    For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.

    For jeg hadde selv bil, på den tida.

    Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.

    Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.

    Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).

    Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt ‘bardus’ på meg, (for å si det sånn).

    For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.

    (Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.

    Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.

    Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.

    At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).

    Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.

    Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle ‘rydde’ der, da.

    For å si det sånn).

    Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.

    Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.

    (Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.

    Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.

    Mens min søster, var arbeidsledig, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.

    (Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).

    Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.

    Og da sa søstera mi noe sånt, som at: ‘De karaflene vil kanskje du ha Martin?’.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).

    Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.

    (Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).

    Det ble som en vits, for meg, må jeg si.

    Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.

    Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).

    Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).

    For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.

    Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.

    (Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).

    Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.

    Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).

    Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.

    For å si det sånn).

    Så etter det med karaflene.

    Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).

    Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at: ‘Også var det bøkene da’.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.

    Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.

    (For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).

    Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.

    (Og Pia sin venninne Siv.

    Hun arvet visst et bord, etter min mor.

    Av en eller annen grunn).

    Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).

    Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At når det etterhvert ble sommer.

    Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).

    Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.

    Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små ‘speilegg-pupper da’, (kunne det vel kanskje se ut som).

    Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).

    (Hvis jeg så riktig).

    Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).

    (Ihvertfall Isa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).

    Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.

    På hver sin hest.

    Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.

    Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).

    (Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).

    Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.

    Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.

    Noe sånt).

    Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).

    At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 6: Enda mer fra Løvås

    I forbindelse, med det slektsråd-møtet, som jeg liksom kalte inn til, på Løvås, i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.

    (Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).

    Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: ‘Du trenger bil hvis du skal bo her’.

    (Noe sånt).

    Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).

    For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’).

    Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: ‘Jeg må bo i Oslo jeg’.

    Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen ‘geni-uttalelse’, fra Pia, (syntes jeg).

    For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.

    Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).

    Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i ‘våre dager’, også er åpent, for ‘Hvermansen’, vel).

    Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.

    (Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).

    (En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.

    Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).

    Jeg ble nok litt forundret, over dette.

    Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.

    Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.

    Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.

    Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.

    Og det ble som noe dumt, syntes jeg.

    For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell),  var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.

    Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.

    (For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.

    For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).

    Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.

    Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).

    Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.

    (Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Under ‘Min Bok 4-tida’, så sa Pia det, en gang, (husker jeg), at han her, liksom var sjefen hennes, mens hu jobba, på Tussebo barnehage, (i Oslo), på begynnelsen, av 90-tallet. Hm

    pia sjef

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helerisiktede-henning-holstad-frp-fengslet-i-fire-uker/a/23395117/

    PS.

    Det var også sånn.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    At Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), jobba, for Holstad, i firmaet Tiny budbiler.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog