johncons

Stikkord: Nevlunghavn

  • De siste årene, så hadde bestemor Ingeborg utstilling, på terrassen, (istedet for i biblioteket, som vel ble bygget om, til boliger, eller noe i den duren). (Fra Østlands-Posten 19. juli 2004)

    på terrassen

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om terrasse utstilling 2

    PS 2.

    Bestemor Ingeborg bodde forresten, bare noen hundre meter, unna Odd Nerdrum, (på den her tida).

    Så det er mulig, at han ble, litt ‘forbaska’, på bestemor Ingeborg.

    På grunn av disse maleriutstillingene hennes, hvor hu hver sommer, solgte malerier, cirka til selvkost, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det står også, (i artikkelen ovenfor), at bestemor Ingerborg og bestefar Johannes, hadde bodd, i Nevlunghavn, siden ‘rett etter krigen’.

    Men det er ikke riktig.

    De ble _gift_, rett etter krigen.

    Og bestemor Ingeborg flytta til _Norge_, rett etter krigen.

    Men de bodde på steder som Nittedal, Stokmarknes og Hurum.

    (For min morfar jobbet som kontorsjef/rådmann, (var det vel), på disse stedene, da).

    Fram til 1975, (var det vel), da de flytta, til Nevlunghavn.

    (Etter at min mor, flytta ned til Larvik, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at bestemor Ingeborg bodde, i ti år, i Stavern, (etter at bestefar Johannes døde).

    Dette var fra cirka midten av 80-tallet til cirka midten av 90-tallet.

    Og så skjedde det, at onkel Martin, gikk konkurs, med Fiskedammen, i Spydeberg.

    Og før han gikk konkurs, så fikk han, så mye forskudd på arv.

    (For å prøve å redde fiskedam-prosjektet, vel).

    At bestemor Ingeborg, måtte selge, sitt rekkehus, i Herman Wildenveys gate, (i Stavern).

    (Noe sånt).

    Og boligen, som hu så fikk, i Nevlunghavn, var en eldre-leilighet, som vel var eiet, av Larvik kommune, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er er postkort, (som ble borte, sammen med resten av tingene mine, da min Slependen-hybel ble tømt, noen dager etter, at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, på Blakstad sinnsykehus, i 2015), som bestemor Ingeborg sendte meg, mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014):

    postkort bestemor ingeborg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/na-blir-sikkert-neven-min-daniel-flau.html

  • Mer om bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 21. juli 2003)

    mer om bestemor ingeborg fargerik

    PS.

    Her er mer om dette:

    ser verden i sterke farger

  • Her er et leserbrev, fra bestemor Ingeborg, som jeg ikke har sett før. (fra Østlands-Posten 16. september 2004)

    bestemor ingeborg nytt leserbrev

  • Her kan man se, min halvbror Axel, like etter at min mor, mista foreldreretten, for han og min søster Pia, våren/sommeren 1983, (etter at Pia flykta, til Bergeråsen, og min fars samboer Haldis)

    min halvbror axel like etter at flytta til sin far

    https://www.facebook.com/axel.thomassen.7?fref=ts

    PS.

    Det ‘Tuttemann Tute’-greiene, fra bildet ovenfor.

    Det var noe, som min morfar Johannes Ribsskog, pleide å kalle meg.

    I årene før jeg flytta, til min far, i Svelvik, høsten 1979.

    Men jeg hadde ikke så mye kontakt, med min morfar, etter 1979.

    Og Axel og Pia, bodde jo i Larvik, (ikke så langt unna min morfar og mormor, i Nevlunghavn), en god del lenger, enn meg, (nemlig fram til 1983).

    Så det er mulig, at de var en del, på besøk, hos bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, (uten at jeg var med), fra 1979 til 1983.

    (Selv om de vel bodde, på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva, fra 1980 til 1981/1982.

    Så på den tida, så bodde de, lenger unna Nevlunghavn, enn meg.

    Så det er mulig, at de ikke hadde, så mye kontakt, med min mors foreldre, på den tida.

    Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at Pia og jeg, noen ganger, ble ‘dratt med’, inn til Oslo, for å besøke Axel og dem, (i tida etter 1983).

    Og en gang, så dro Pia, Christell og jeg, med toget sammen, fra Drammen.

    Og da skulle Christell, til Solveig Rasmussen, på Holmen.

    Og da ville jeg innom databutikken Spaceworld, (i Storgata), i Oslo.

    Så jeg fikk med Pia, på å gå av toget.

    Og så sjekka jeg, med Solveig Rasmussen, (som møtte Christell, på Oslo S/Østbanen), om hvordan Pia og jeg, skulle komme oss, til Grorud.

    (Hvor Axel sin far, skulle hente oss).

    Og da burde vi ta t-banen, sa Solveig Rasmussen.

    Men det var visst feil, da.

    Vi skulle ha tatt toget, fikk vi seinere høre.

    Og etter at Pia og jeg, hadde venta litt, utafor en matbutikk, ved Grorud t-banestasjon.

    (Dette kan kanskje ha vært, i 1985, eller noe sånt).

    Så ble vi henta, av Arne Thomassen, (som kom kjørende, i en liten bil, mener jeg å huske).

    Og seinere, under dette besøket.

    Så dro Axel sin stebror Erik Ancona med meg, på en spasertur, (sånn som jeg husker det).

    Og da gikk vi, fra Vestre Haugen, (hvor de bodde), og opp mot Ellingsrudåsen, (var det vel).

    (Til et sted, hvor jeg seinere pleide, å ta bussen fra.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992)).

    Og da var det sånn, at Erik Ancona og jeg, gikk tur, med en hund, (husker jeg).

    (Jeg bare var med, må jeg si.

    Det var ikke sånn, at jeg leide hunden, liksom.

    Sånn som jeg husker det).

    Og den hunden, var nok antagelig den, på bildet ovenfor, (hvis jeg skulle tippe).

    Og da sa Erik Ancona, (under denne gåturen), at: ‘Bikkja til Hitler var gæern’, (mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa vel da, (noen timer seinere), at Erik Ancona var gæern, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min morfar Johannes Ribsskog

    Nå har jeg skrevet om, (i forbindelse med at jeg opplyste, om mine tidligere kallenavn, på johncons-web), at min morfar Johannes Ribsskog, ofte var skøyer-aktig, og kalte meg, for masse ‘rare’ ting, på 70-tallet.

    (Før jeg flyttet, til min far, (i Svelvik), i 1979).

    Blant annet, så kalte min morfar meg, for kallenavn, som: ‘Tuttemann Tute’ og ‘Rikke-mann’.

    (Av en eller annen grunn).

    Og han sa også, (til meg), minst en gang, (på en skøyeraktig måte vel), at: ‘Du din tater, du din røver’.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at like etter, at min bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, flytta til Nevlunghavn, i 1975.

    (Det året jeg fylte fem år).

    Så var det sånn, at min morfar, minst en gang, løp etter meg, i hagen deres, (i Nevlunghavn), mens han løp, med noen slags ‘subbe-skritt’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men det jeg kom på nå, (for noen minutter siden).

    Det var, at Morten Jenker, løp jo, på samme ‘subbe-måte’, som bestefar Johannes gjorde, cirka 20 år tidligere, (i hagen sin, i Nevlunghavn).

    På Magne Winnem sin ‘søndags-fotball’, (mest for Rimi-folk), på Lambertseter, (på midten av 90-tallet).

    Så var det sånn, at Morten Jenker, liksom hermet, etter bestefar Johannes, (lurer jeg nå).

    Hva skal dette bety, lurer jeg.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er han, som kjøpte huset, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn

    kjøpte hus ingeborg blombakken

    http://www.op.no/vis/personalia/greetings/24736421

    PS.

    Her er mer om dette:

    monsen 1986 hus nevlunghavn

  • Mer om huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Blombakken 9), i Nevlunghavn


    Enlarge this document in a new window
    Self Publishing with YUDU

    PS.

    Denne eiendommen har seinere fått nytt matrikkel-nummer:

    nytt martikkel nummer

    PS 2.

    Her kan man se, at adressen er Blombakken 9:

    mer om blombakken 9 1881

    http://siste.eiendomspriser.no/

  • Bestefar Johannes selger huset i Sætre, (for å heller, nyte pensjonist-tilværelsen, i Nevlunghavn, (like ved Brunlanes, hvor min mor, stefar, lillesøster Pia og jeg bodde, på den tida))

    flytter

    PS.

    Jeg husker, at jeg bodde, i cirka en uke, i dette huset, (til min mors foreldre), i Sætre.

    Og da var jeg ikke så gammel, at jeg snakka så mye, (sånn som jeg husker det).

    Men det var sånn, at min mor og stefar, skulle til Mallorca, (var det vel).

    Og da skulle min lillesøster Pia, være hos min fars foreldre, i Svelvik.

    Og så måtte jeg, være hos min mors foreldre, i Sætre.

    Og det så jeg på, som straff, (husker jeg).

    For min mormor Ingeborg, var mye strengere/slitsommere, (å være hos), enn min farmor Ågot, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn, at det var to etasjer, i det huset, som bestemor Ingeborg og bestefar Johannes bodde i, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker, at bestemor Ingeborg, sa til meg, at jeg ikke fikk lov til, å gå ned trappa.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte jeg bare sitte, på gulvet der, (i andre etasje), i noen timer da, (sånn som jeg husker det).

    (Uten at jeg fikk lov til, å bevege meg, noe særlig, vel.

    Sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at min mor, stefar og lillesøster Pia og jeg, var på ihvertfall et helgebesøk, (hos min mors foreldre, i Sætre), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Pia og jeg, hadde en lekekamerat der, (husker jeg).

    Dette må vel antagelig ha vært, en gutt, fra et av nabohusene.

    (Husene lå ganske tett der, (nesten som på Bergeråsen), sånn som jeg husker det).

    Og vi tre, (Pia, gutten og jeg).

    Vi satt og lekte, (en slags ‘sandkasse-lek’ vel).

    På hjørnet cirka, av min mors foreldre, sitt hus, vel.

    (Dette var ikke egentlig i hagen, men på en slags gårdsplass, må man vel kalle det.

    Noe sånt).

    Og min mors foreldre, satt like ved, (i noen slags hagemøbler), og fulgte med, på denne lekinga vår, (husker jeg).

    (For bestemor Ingeborg, har mange år seinere, (var det vel), gjort et poeng av.

    At Pia og jeg, samarbeidet så bra, om å liksom ‘spille ut’, denne gutten, (som liksom var ‘slem’), da.

    Ved at vi tok plastspaden, (eller noe i den duren), fra denne gutten, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men fra mine/våre besøk, i Sætre.

    Så kan jeg ikke huske, at min morfar, liksom var, så morsom/tøysete, som han seinere kunne være, (i Blombakken, i Nevlunghavn).

    Men det er mulig, at grunnen til, at jeg ikke husker, min morfor, som tøysete, (i Sætre), var at jeg ikke var der, så mye/ofte.

    Hvis det ikke var fordi, at jeg var så liten, (på den tida), at min morfar, liksom ikke turte, å tøyse/tulle.

    (Min morfar, kan for eksempel, ha vært redd, for å skjemme seg ut, ovenfor naboene.

    For i Nevlunghavn, (hvor min mors foreldre flytta, i 1975), så var det, sånne stakittgjerder, rundt ‘alle’ eiendommene.

    Men det var det ikke, i Sætre da, (sånn som jeg husker det).

    Der var det mye mer åpent, (mellom eiendommene da), sånn som jeg husker det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min mors foreldre, (noen måneder før min morfar døde)

    mors foreldre

    PS.

    Odd Nerdrum hadde ikke bodd like lenge i Nevlunghavn:

    odd nerdrum ikke like lenge

  • Ved å søke, (hos Nasjonalbiblioteket), på min mors foreldre, sitt ‘Nevlunghavn-telefonnummer’, så fant jeg ut, at de, på 70-tallet, visst prøvde å selge, det sølv-ølkruset, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, i bursdaggave, sommeren 2004, (kan det virke som)

    mors foreldre solgte nesten ølkrus

    PS.

    Bestemor Ingeborg, skrev mange brev til meg, om at hu ville ha tilbake, det sølvkruset, (som var, en gave, til min 34 års-dag), den første tida, som jeg bodde, i England.

    Men man må vel da si, at bestemor Ingeborg, var litt tøysete.

    For det første, så er en gave en gave, (som man vel sier).

    Og for det andre, så var det sånn, (ifølge min far), at bestemor Ingeborg, også ville ha tilbake, en gave, (memoarene etter hennes grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (med mere), som jeg fikk, (av bestemor Ingeborg), på den tida, som jeg fikk ‘artium’ vel), cirka femten år tidligere.

    (Noe hun vel også fikk tilbake.

    Ihvertfall så forsvant disse dokumentene, fra skuffene mine, ‘borte’ hos bestemor Ågot).

    Og for det tredje, så skrev bestemor Ingeborg, (i brevene til meg), at dette kruset, alltid hadde stått framme, på hedersplassen.

    Men det må vel da, heller ha vært snakk om, hedersplassen i hyllene, til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, sin antikk-geskjeft, (som het Ankerita Antik vel), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hedersplass krus

    http://johncons.angelfire.com/om.html