At min mormor Ingeborg, inviterte min lillesøster Pia og meg, til å besøke henne, i Nevlunghavn, noen uker/måneder, etter at min morfar Johannes døde, (noe han gjorde, i mars 1985, nede i Spania, hvor de bodde i vinter-halvåret, noen få år, på begynnelsen/midten av 80-tallet).
Og da fortalte Ingeborg, (innimellom mye annet, om sin og Johannes sin slekt).
At min morfar, hele livet, hadde drømt om, å eie, en gård.
Men at han ikke fikk lov, av myndighetene.
(Eller noe i den duren).
For man måtte ha odel, (i gamle dager), sa min mormor, for å eie/drive en gård.
Grunnen til at jeg lurte på, hva min farfar mente, om min morfar.
Det var vel fordi at jeg, noen uker, før jeg flytta, til min far.
Hadde blitt ‘innkalt’, på et nesten formelt møte, hos min morfar, (i Blombakken), i Nevlunghavn.
Og i forkant av dette, så hadde min Larvik/Rønningen-kamerat Frode Kølner og jeg, lekt avis, (hjemme hos Frode og de, i Trygves gate).
(Vi pleide vanligvis å leke butikk, (uten at det tok av noe særlig), når vi var hos Frode, (ellers så bytta vi frimerker, eller snakka med faren til Frode).
Noe sånt).
Og min morfar klagde på avisa vår, (dette var Frode sin vits), for det stod noe om at: ‘Brukte underbukser med gule fartsstriper selges billig’, (eller noe lignende).
(Dette var en avis, som jeg mer eller mindre tilfeldig, hadde i lomma.
Da jeg dro til min morfar, (jeg måtte ta bussen aleine, fra Larvik til Nevlunghavn).
Og så lurte jeg vel litt, på den vitsen, til Frode Kølner, da.
Og derfor viste jeg min morfar, den nevnte avisa.
Uten å si hvem som hadde skrevet vitsen).
Og da mente min morfar, at det var usømmelig, (eller noe lignende), å skrive vitser, om underbukser.
Og da prøvde jeg, (i ukene etter), å bestemme meg for, om det var min morfar, eller Frode Kølner, som hadde rett.
(Var underbukse-humor greit eller ikke.
For å si det sånn).
Og min farfar kjente ikke Frode Kølner.
Men min farfar og de, (egentlig onkel Håkon i min fars foreldre sitt hus, i en Strømm Trevareindustri-pause), fortalte, at min mors yngre søster Ellen, hadde brukt mye narkotika, i Oslo, på 60-tallet, (da hu gikk på forsøksgym).
Så jeg regna med, at min fars slektninger, også kjente min morfar.
Så derfor spurte jeg min farfar, (noen dager seinere), om hva han mente, om min morfar.
For å prøve å skjønne hvem jeg burde høre på, av min morfar og Frode Kølner, når det gjaldt underbukse-humor.
Men jeg husker, at min morfar, (som var glad i å gå tur), en gang henvendte seg, til en kar, som stod og hang, utafor bedehuset, (som lå over veien fra min morfars hus), i Blombakken, i Nevlunghavn.
(På midten/slutten av 70-tallet).
Og han mannen, (som bare hang der), hadde fem barn, (var det vel).
(Og han bodde, noen kilometer nærmere Larvik.
Var det vel).
Maleriene må muligens være snakk om, noe min mormor, (som var fra dansk overklasse), hadde arvet, fra Danmark, (hennes far Hans Louis Heegaard døde sist av foreldrene, i 1969).
Jeg vet ikke hvordan mine yngre søsken Pia og Axel, har blitt så godt kjent, med han antroposofen fra Moss.
(De trekker alltid bort til han, (i min mormors bursdager), virker det som).
Men tante Ellen hadde et slags middagsselskap, til ære for seg vel, på Grunerløkka, (muligens hos Diderik Beichmann), høsten 1992.
Mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
Og da måtte jeg gå, i 20/21-tida, for å rekke perm-toget, til Hamar/Elverum.
(For vi måtte være tilbake tidlig.
For vi skulle være med som statister i filmen Sekondløitnanten, (i Kvikne), fra søndagen, (filmingen begynte vel ikke før på mandagen, men bussen opp til Østerdalen kjørte ganske tidlig på søndagen, (fra Terningmoen), for vi skulle bli tildelt ‘1940-uniformer’ osv., i en hall, like ved fotballbanen i Kvikne)).
Og da ble muligens Pia kjent, med han Mosse-antroposofen, i de små timer, på tante Ellen sin fest.
(Noe sånt).
Men Axel, ble med meg, til perm-toget, (hvor han og min medsoldat Haraldsen strirret på hverandre, av en eller annen grunn), før han dro hjem til Furuset, vel.
(Pia, (som fylte 21 det året), hadde fordervet Axel, (som fylte fjorten det året), og tatt han med på pub, (muligens Møllers), på fredagen, (sammen med sin venninne Siv og/eller Monica og/eller Siri og/eller Cathrine og/eller tante Ellen sin datter Rahel, (med sveitsisk/italiensk far), som også fylte fjorten det året).
Så jeg var litt i sjokk over det, og mente vel at Axel derfor burde dra hjem tidlig, på lørdagen.
Noe sånt).
Så hvordan Axel ble så kjent med han Mosse-antroposofen, (som muligens kan ha vært en av Ari Behn sine lærere), det veit jeg ikke.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten en episode, da Axel og han Mosse-antroposofen, stod ved inngangen, til forsamlingslokalet Gurvika, (som egentlig er en ‘camp’, for veldig hjerneskada folk, så jeg vet ikke hvorfor min mormor, var så glad i det lokalet, for dukene var ekle der osv., tørr jeg nesten å si).
(I min mormors 85 års-dag.
Sommeren 2002).
For jeg gikk da bort til de, for å slå av en prat.
Og jeg prøvde å plassere han Mosse-antroposofen.
Men jeg er ikke så inne i ‘Steiner-miljøet’.
Så jeg spurte, (mens Axel stod der): ‘Er du sånn misantrop?’.
(Noe sånt).
For jeg huska ikke det ordet antroposof, da.
Jeg blanda det med misantrop.
(For å si det sånn).
Og da ble han Mosse-antroposofen litt sur/forbanna, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Og Axel, (som har gått et eller to år på Steinerskole, (i Oslo), før han, (av en eller annen grunn), måtte gå resten av grunnskolen på Bogstadveien Spesialskole), ble også litt pinlig berørt, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg prøvde å finne han ‘Mosse-antroposofen’, på Steinerskolen i Moss sitt nettsted.
Men hvis han er på alder med tante Ellen.
(Som er født i 1951.
Så hu fyller 70, om et par år).
Så er han muligens pensjonist.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Første gang jeg hørte navnet Ari Behn, forresten.
(Muligens på radioen).
Så trodde jeg, at det var, et slags arabisk eller jødisk navn, (eller noe i den duren), husker jeg.
For storebroren til min tidligere klassekamerat Stig Melling, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), heter Are.
Men Ari hadde jeg aldri hørt før.
Og Behn, det er jo som i Flåklypa, hvor de har en sjeik som heter Ben Redic Fy Fazan.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Storebroren til Stig het forresten Arve, (så jeg nå, på ‘Bokhylla’).
Are var min Lørenskog-tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin mørkhårede ‘goter-kamerat’, (eller hva man skal kalle han), forresten.
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
Noen dager/uker etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, i Spania, våren 1985.
Så ‘innkalte’ min mormor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), min lillesøster Pia og meg, til et feriebesøk, (muligens i pinsen), i min mors foreldre sitt hus, (i Blombakken), i Nevlunghavn.
Og da fortalte vår mormor oss, (blant annet), at vår oldefar Johan, hadde vært, så veldig melankolsk.
Han lengtet visst så mye tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.
At vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev et dikt om dette, (som visst ble trykket, i et eller annet dame-magasin, (eller noe lignende), ifølge bestemor Ingeborg).
Så det er mulig, at min oldefar Johan, led av sykelig melankoli, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn.
At da min morfar Johannes, var rådmann, i Stokmarknes/Hadsel, på 50/60-tallet.
(Han var visst Hadsel kommune sin første rådmann.
Har jeg lest et sted).
Så var han sykmeldt, en tid.
(Han tålte visst ikke mørketiden der oppe.
Sa min mormor Ingeborg en gang.
Noe sånt).
Og da var det visst en rådmann Glad, som hadde overtatt, som vikar, (for min morfar), ettersom jeg har sett, på ‘det digitale Nasjonalbiblioteket’/’Bokhylla’/’Aviskurven’/’Nettbiblioteket’.
Og min morfar måtte være hjemme, sammen med bestemor Ingeborg, hans to døtre (min mor og tante Ellen), samt onkel Martin (som var minstemann), da.
