johncons

Stikkord: Nevlunghavn

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her står det om, da bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), kjøpte huset, i Blombakken, i Nevlunghavn, (som på den tida lå, i Brunlanes kommune)

    johannes og ingeborg flytta til nevlunghavn

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Dette ble tinglyst, i juni, i 1975, (og det er mulig, at det var min stefar Arne Thormod Thomassen, som tipset min morfar, om at dette huset, skulle selges, (for jeg husker, at min stefar, dreiv og bytta gulvet, (eller noe sånt), i første etasje, (i dette huset), den våren/sommeren)):

    tinglyst juni 1975

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om hus nevlunghavn

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/mer-om-min-mors-foreldres-hus-i.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    blombakken 9 nevlunghavn

    http://www.seeiendom.no/

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    enda mer om eiendom blombakken 9

    PS 5.

    Og enda enda mer om dette:

    blombakken 9 østlands posten

    http://www.op.no/bolig/eiendoms-overdragelser-oktober-2003/s/1-85-793296

    PS 6.

    Og enda enda enda mer om dette:

    blombakken 9 solgt 2004

    http://www.op.no/bolig/eiendoms-overdragelser-august-2004/s/1-85-1306954

    PS 7.

    Her kan man se det, at min mor, min søster og meg, flytta ned, til Larviksdistriktet, i september 1973, (altså et par år, før bestefar Johannes og dem, flytta ned dit, så man kan kanskje si, at det var mer som, at jeg var bestefaren til Johannes, enn omvendt, og at det er mer som, at jeg er onkelen til Martin, enn omvendt):

    granum rømminga

    PS 8.

    På den samme tida, som bestefar Johannes og dem, flytta ned, til Larviksdistriktet, så solgte vår stefar Arne Thomassen, sitt/vårt hus, på Østre Halsen, til en Holm Hansen, (ser det ut som), og da flytta vi, til ei hytte, i Brunlanes, (og ikke til Kongegata, som det står, på skjemaet, til Folkeregisteret):

    arne thomassen solgte til en holm hansen

  • Min Bok 8 – Kapittel 25: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).

    Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).

    Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).

    Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).

    Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.

    Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).

    Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.

    (I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).

    Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).

    Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).

    For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).

    Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.

    Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.

    Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.

    At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.

    At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.

    Så ville Johannes skyte seg.

    (For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 15: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.

    (Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

    Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).

    Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.

    (Så det er mulig, at Grete.

    (Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.

    Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).

    Ikke var med, (av en eller annen grunn).

    Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).

    Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.

    Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).

    Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.

    Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.

    Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags ‘kolle-område’, på eiendommen.

    Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det ‘kolle-området’ vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).

    At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at vi snakket om bøker.

    Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.

    (Eller noe i den duren).

    En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.

    For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).

    Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.

    (Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.

    Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.

    Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).

    Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.

    Noe sånt).

    Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.

    For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.

    Og i den etasjen, så lå også badet.

    Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.

    Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.

    Så sa hun det, at: ‘Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da’.

    (Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: ‘Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting’.

    (Noe sånt).

    Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en ‘gmx-epost-adresse’, sånn som hu ‘tyska’, som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: ‘ripsen@gmx.ch’, (sjekka jeg nå, på G-mail).

    Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg ‘ripsen’, (i e-post-adressen sin), husker jeg.

    For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Så ‘Ripsen’, kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.

    (Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.

    Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).

    Hvor de hadde en butikksjef, som var litt ‘gubbete’ liksom, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.

    Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.

    Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.

    (Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.

    For Martin mente vel kanskje, at det var mer ‘karslig’ liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.

    Hva vet jeg).

    Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.

    Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).

    Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).

    Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).

    Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).

    Og sa noen ‘halvkvedede viser’ liksom, (om meg, til Pia).

    Og det var, noe sånt som, at: ‘Vil du at han skal være helt ..’.

    (Noe sånt).

    Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).

    Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).

    Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).

    Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg ringte bestemor Ingeborg, to-tre ganger, fra England. (Dette var vel et par år etter, denne artikkelen, i Adresseavisen, fra 2006). Og jeg fikk også, mange brev, fra henne, den første perioden, som jeg bodde, i Liverpool, (som var, fra 2005 til 2011). Og jeg synes, at bestemor Ingeborg, virket klar, i hodet. Det var ikke noe i veien, med hukommelsen hennes, (sånn som jeg husker det). Men min andre bestemor, (nemlig min farmor Ågot), hun begynte å bli littt senil, på 80-tallet, (sånn som jeg husker det). For hun begynte, (ganske ofte), å kalle meg, for: ‘Runar’, (min fars yngste bror sitt navn), husker jeg. Så jeg er litt vant, med senile slektninger, men jeg synes ikke, at bestemor Ingeborg, virka senil, (selv ikke etter, at hu hadde fylt, 90 år). Så dette skriveriet, fra en NTNU-rektor, (ved navn Gunnar Bovim), det lurer jeg litt på, (for å si det sånn)

    senil hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/mer-om-bestemor-ingeborg.html

    PS.

    Jeg visste heller ikke, at bestemor Ingeborg, tok badstu, (som det står om, (i det kjempelange avsnittet, må man vel kalle det), i artikkelen ovenfor).

    Hun sa til meg, (på telefonen), at hu pleide, å isbade.

    (Noe sånt).

    Men hvor dette skulle være, (at hu tok badstu), det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    For bestemor Ingeborg, hadde ihvertfall ikke badstu, i eldreleiligheten sin, (i Skoleveien, i Nevlunghavn).

    For det ville jeg nok ha huska, (for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg var, i tante Ellen og bestemor Ingeborg sin kombinerte bursdag, i Nevlunghavn, sommeren 2001.

    Så dro tante Ellen oss alle med, til en strand, (husker jeg).

    Og da gjorde min søster Pia, et poeng av, at det var en ‘UFO-hytte’, på veien, fra bestemor Ingeborg sin eldre-leilighet, til stranden, (husker jeg).

    Mon tro, om det er, i den UFO-hytta, (som jeg også mener å huske, at vi gikk forbi, på noen av søndagsturene, på 70-tallet, når jeg var på besøk, hos min mors foreldre, (i Blombakken), i Nevlunghavn), som NTNU-rektoren bor.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    pia ufo

    https://www.google.no/search?q=ufo+hytte+nevlunghavn&ie=utf-8&oe=utf-8&gws_rd=cr&ei=Iig5VpHCD4eGzAPWxZ-wBA

    PS 4.

    Det var visst noen andre, som eide, UFO-hytta:

    ufo hytte hm

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om ufo hytte

  • Her kan vi se det, at bestefar Johannes, kunne ha en skarp tone, i debatten, da han jobbet som kontorsjef, i Hurum

    skarp johannes

    PS.

    Ikke så lenge etter, at jeg flyttet, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, i 1979.

    Så spurte jeg min farfar Øivind, om hva han syntes, om min morfar Johannes.

    Og Øivind sa da det, at Johannes kunne være litt useriøs, i debatten.

    For Johannes kunne først gå inn for et forslag, og siden stemme mot det, (sa Øivind).

    Så bestefar Johannes, kunne kanskje noen ganger være litt tøysete, (på den tida han jobbet i Hurum kommune/herred), da.

    Og så leste kanskje bestefar Øivind, om dette, i avisa, (for min far og dem, bodde jo rett over fjorden, for Hurum).

    Og jeg husker det, at min farfar og dem, abonnerte på Drammens Tidende og Buskerud Blad, som også dekket Hurumlandet.

    Så Hurum og Berger, er på en måte, i det samme distriktet, (nemlig Drammensregionen), da.

    Så derfor kunne min farfar nok sitte, på Sand/Berger, (i Svelvik eller tidligere Strømm), og følge med litt, i avisa, om hva som skjedde, i politikken, (og hva min morfar gjorde), på Hurum-sida, da.

    (Selv om min morfar, vel ble pensjonist, på først halvdel, av 70-tallet.

    Og min morfar, bodde i Nevlunghavn, (ved Larvik), på den tida, som jeg prata, med bestefar Øivind, om dette.

    Og min mor flytta, fra Bergeråsen, til Vestmarka, (ved Larvik), da hun separerte seg, fra min far, i 1973, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En sunn sjel i et sunt legeme

    Tidligere i dag, så har jeg postet flere artikler, som min morfar skrev, rett etter krigen, i Arbeiderbladet.

    Min morfar ville at all norsk ungdom, skulle fristes, til å drive mye med idrett.

    For mentalhygienens skyld, (var det vel).

    Og man kan kanskje si, at min morfar, (mer eller mindre), liksom har støpt den norske folkesjelen.

    Med sine skriverier, (og han var også med i et radio-program, om dette temaet), rett etter krigen, (når folk kanskje var ekstra lydhøre, for slike skriverier, for alt hva jeg vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min morfar skrev også det, at selv om det skulle være en sunn sjel i sunt legeme.

    Så var det ikke noe automatikk i det, at den som hadde den raskeste tiden, også var mest intelligent.

    (Noe sånt).

    Det handlet om å føle velvære, (skrev min morfar).

    Så min morfar prøvde kanskje å moderere seg litt, da.

    Selv om man vel kanskje kan si, at det ble litt mye, med tre avis-artikler, (og et radio-program), om dette temaet, (ungdommen og styresmaktene), rett etter krigen.

    Noen tenkte kanskje det, at min morfar var nazist, siden at han var så opptatt av trening osv., (som nazistene også var).

    Men min morfar var jo i Arbeiderpartiet.

    Han hadde også vært formann i et idrettslag, i Romerike, i et par år, (i ung alder), før krigen.

    (Dette var vel Leirsund IL, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og min morfar var født på 10-tallet, (mener jeg å huske), så han var bare cirka 30 år, da krigen var slutt.

    Men det var jo et sammentreff, at min morfars onkel, (Bernhof Ribsskog), kom med normalplanen for grunnskolen, på omtrent den samme tiden, som min morfar skrev disse skriveriene, (om idrett), i dagspressen.

    Men det er vanskelig å si, for meg, om dette var noe som var koordinert.

    Men jeg minner om, at jeg en gang, (dette var på begynnelsen/midten av 80-tallet, under den kalde krigen), fant noen russiske kameraer, på loftet, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    Men det kan jo ha vært fra han fyrvokteren, som bodde der før dem og, (som bestemor Ingeborg sa, da jeg ringte henne, fra Leather Lane, i Liverpool, hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Men jeg husker også det, (som jeg har skrevet om på blogg og i memoarer), at å være med bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg og min mor Karen), på hyttetur, (en juleferie), på midten/slutten av 70-tallet.

    Det var litt slitsom, (som jeg har skrevet om tidligere).

    For min morfar ville absolutt ha skikonkurranse, (for min lillesøster Pia og meg), hver dag, (husker jeg).

    Og det var greit den første dagen, (syntes jeg).

    Det var såvidt greit liksom, å bli sjefet en del over, (av bestefar Johannes), den første dagen.

    (Selv om det ikke var så mye ære egentlig, som jeg kunne få ut av, disse konkurransene.

    For å vinne over en lillesøster, det forventes det vel, (av omtrent alle), at man skal gjøre, uansett.

    Og jeg slo vel også Pia, i min morfars skikonkurranse, (mener jeg å huske).

    Men får man ikke noe skryt av den gunn, (vil jeg si), at man som storebror, slår sin lillesøster, i idrett.

    Men men).

    Men når Johannes begynte, å skulle ha den samme type skikonkurranse, også på den andre ‘vanlige’ dagen, av denne ferien.

    Da gikk jeg og gjemte meg, på utedoen, (må jeg innrømme).

    For det var det eneste stedet, som det var mulig, å få noe sjelefred der, (vil jeg si).

    (På den hytta, i Telemark, som Johannes fikk låne, i denne juleferien, av en kamerat vel).

    For i selve hytta, der kunne jeg ikke gjemme meg, (for Johannes sine mange skikonkurranser), husker jeg.

    For i hytta, der dreiv bestemor Ingeborg, (og min mor), og tinte snø, for at vi skulle få drikkevann, (var det vel).

    (Og da gikk de mye, inn og ut av hytta, da.

    Og de var nesten hysteriske, (ihvertfall min mormor), av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det)).

    Og ute, så var det mye snø.

    Så man kunne egentlig bare gå, i noen slags smale ganger, som min morfar, (var det vel), hadde gravd ut, fram til utedoen og sånn, da.

    (Og det var heller ikke elektrisitet, på denne hytta, hvis jeg husker det riktig.

    Det var ihvertfall veldig kaldt der, den dagen/kvelden vi kom fram, husker jeg.

    Og jeg husker også det, at mora mi fikk meg til, å ta på meg tre gensere, (sånne hjemmestrikkede gensere vel), utapå hverandre.

    Siden at det var så kaldt der, (mens, og like etter, at min morfar dreiv og fyrte opp, i peisen/ovnen), da).

    Og jeg mener også å huske, at vi spilte en god del Ludo, på denne hytta.

    (Og min morfar dro meg med til en butikk/kafe, hvor de hadde to Donald-blader, i blad-hylla, husker jeg.

    De hadde et Donald-blad, som skulle vært sent i retur, til Bladcentralen, (vil jeg si, etter å ha jobba mange år, i Rimi, osv.), i bladhylla).

    Så det med en sunn sjel i et sunt legeme.

    Det var ikke noe, som min morfar bare skrev om, i avisa.

    Dette var noe, som min morfar tok høytidelig, også på 70-tallet, (for å si det sånn), da.

    (Og i Porsgrunn, var det vel.

    Så kom min mor bort fra bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    (Husker jeg).

    Så da kjørte mora mi, til politistasjonen, (husker jeg), og fikk hjelp av dem, til å kjøre rundt, og finne min morfars lyseblå Mazda, (var det vel).

    Så den ferien var litt spesiell da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, denne juleferien, (dette må vel ha vært jula 1978, tror jeg), at min mor, gikk tur, med min lillesøster Pia og meg.

    Og da fikk hun oss til å synge, en sang, som het: ‘Jeg gikk en tur på stien’, (husker jeg).

    Så det var ikke så mye snø overalt der, antagelig.

    Det var vel heller sånn, at inngangen osv., til den hytta, som vi bodde på, lå sånn til, at det lett snødde igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg visste heller ikke det, på den tida, at min morfar, hadde vært leder, i en idrettsforening.

    Det er noe jeg har funnet ut, ved å søke på nettet, (hos Nasjonalbiblioteket), ifjor og i år.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Eller, dette kan vel ikke ha vært jula 1978.

    For min lillebror Axel, ble jo født, i november 1978.

    Så da ville jo han ha vært med.

    (Men jeg kan ikke huske, at Axel var med.

    Og heller ikke hans far Arne Thomassen var med, sånn som jeg husker det).

    Men jeg mener å huske, at dette var, mens vi bodde, i Jegersborggate, i Larvik.

    Og der bodde jeg, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så om dette kan ha vært påsken 1978, da.

    Noe sånt.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Eller, det er mulig, at vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen), da vi var, på denne ferien.

    Og da var vel antagelig dette jula 1977.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.