Stikkord: Nevlunghavn
-
Mer om min mors foreldres hus, i Blombakken, i Nevlunghavn. Det er ikke riktig, at dette kun var en ‘sommerbolig’. Dette var liksom hjemmet deres, (for å si det sånn). De hadde ikke noe hytte, (eller hus i Oslo), for eksempel. Men de leide, i Alicante, et par vintre, på midten av 80-tallet. Noe sånt
http://www.nb.no/nbsok/nb/04afc95d1543b91b0aadea535815df8b?index=186#151
PS.
For å forklare mer, om at dette ikke, var en sommerbolig.
Så har jeg vel skrevet om, i Min Bok.
Om den gangen, som Pia og jeg, tok bussen, fra Larvik, (hvor mora vår bodde), og til Nevlunghavn, (på slutten av 70-tallet).
Og da forklarte bestemor Ingeborg, for oss, at det var veldig glatt, i Blombakken.
Men likevel, så ville bestemor Ingeborg, (mens hun fulgte oss, på vei til bussen hjem, var det vel), at Pia og jeg, skulle skli ned den bratte Blombakken, på støvlene våre, (som de lokale ungene, visstnok pleide å gjøre, ifølge bestemor Ingeborg).
Og vi var der ofte om vinteren, fra Ingeborg og Johannes flytta til Blombakken, (i 1975), og fram til jeg flytta til faren min, (høsten 1979).
Så det var ikke sånn, at Ingeborg og Johannes, bodde i Syden, om vinteren, på 70-tallet.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Dette var nok noe de begynte med, fram mot midten av 80-tallet, (etter at mora mi mista foreldreretten, til Pia og Axel), osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her er det stedet jeg kjenner som Mølen. (Så en gang, som min mormor nevnte Mølen, (en lokal strand), i Nevlunghavn, på 80-tallet, (like etter at min morfar Johannes hadde dødd vel), så var jeg ikke helt med, husker jeg)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Kanskje Mølen kan ha vært Atlantis, (for det er visst kun planter der, som misteltein, og ikke noe dyreliv):
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_%28%C3%B8y%29
PS 2.
Enda mer om Mølen:
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_naturreservat
PS 3.
Det at Mølen stod opp fra havet, for cirka 5000 år siden.
(Som det står i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor).
Det kan kanskje ha vært fordi, at de, (antagelig æsene fra Åssiden i Drammen, eller noe sånt, kanskje), flytta Drammenselva.
Sånn at den begynte å gå gjennom Drammensfjorden.
(Istedet for å gå gjennom Skoger og Sande.
Der E18 går, i ‘våre dager’).
Og så ble det mindre strøm, der Mølen ligger.
Og lavere havstand.
Og så dukket den øya opp, fra havet.
På rundt den samme tiden, som syndefloden inntraff, ved Svelvik/Berger.
Siden at Svelvikmorenen bristet, (og det ble syndeflod/ragnarok), siden at Drammenselva ble flyttet.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Hm.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det at Mølen dukket opp, fra havet, for 5000 år siden, kan kanskje skyldes, at Drammenselva ble flyttet, (tenker jeg):
-
Min morfar Johannes Ribsskog, sa på radio, i 1965, at han trenger til litt frisk luft
PS.
Og sånn var det også på 70-tallet.
At bestefar Johannes likte å få seg litt frisk luft, (husker jeg).
For mora mi Karen, hu flytta jo ned til Larvik-området, i 1973, (etter at hu separerte seg, fra faren min, som hu hadde bodd sammen med, på Bergeråsen).
(Da jeg var tre år, og Pia et og et halvt år, vel).
Og min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), de flytta etter oss, (må man vel si), til Nevlunghavn, i 1975 da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i 1975, så hadde mora mi blitt sammen med en nordlending, (som hu møtte i Larvik, et par år tidligere, vel), ved navn Arne Thormod Thomassen.
Og de to, Pia og jeg.
Vi bodde i 1975, i ei hytte, ute i Brunlanes.
Og der, så hadde vi ikke badekar eller dusj.
(Sånn som jeg husker, ihvertfall).
Så hver søndag, så tok mora vår med seg Pia og meg.
Og så dro vi på søndagsbesøk, til min mors foreldre, ute i Nevlunghavn, da.
Og da, så fikk vi låne badet.
Og Pia og jeg, (og mora vår også vel), fikk vaska oss, da.
(Og vi dro også en del til Lydhus-stranda osv., om sommeren, (med mora vår), og fikk bada der, da.
Noe sånt).
Og hver søndag, (også etter at vi flytta fra den hytta i Brunlanes, og til vanlige hus, på Østre Halsen og seinere i Jegersborggate, (i Larvik sentrum)).
Så var det søndagsmiddag og søndagstur, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Søndagsmiddagene, (i spisestuen), de var ofte nesten sermonielle.
Min danskfødte mormor, var jo barnebarn, av en dansk forsvarsjef.
(Nemlig Anders Gjedde Nyholm).
Så det var jo som å spise i en offisersmesse, nesten.
(Siden at min mormor da ville pirke mye, på Pia og meg.
Når det gjaldt måten vi spiste på.
Og når det gjaldt hva vi sa og gjorde, mens vi satt ved bordet, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og søndagsturene, det var gåturer, i skog og mark, i Nevlunghavn.
Det var ikke sånn, at det fantes kyststier, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så gåturene var ofte ut forbi der maleren Odd Nerdrum nå bor.
Og han bor, (fortalte min mor meg en gang, på 90-tallet, var det vel), like ved en strand, som heter Omrestranda, (så jeg, på Google Maps nå).
Og vi gikk liksom litt rundt i skog og mark, uti der, da.
(Og ikke ut mot kysten, liksom.
Altså, kysten var ikke målet for gåturene, da.
Det var mer skog og mark, som var målet, for gåturene, (virker det som for meg, når jeg tenker tilbake, ihvertfall).
Min morfar var jo fra Romerike.
Så han likte kanskje bedre å se på gamle gårder, (det bodde visstnok en kattemann, på en av dem, blant annet), og på vekster og sånn.
Enn å gå langs kysten, da.
(Hva vet jeg).
Men vi gikk jo langs Omrestranda.
Og min morfar likte også å se på båtene osv., som lå i Havna, (altså i Nevlunghavn sentrum, da).
Og det var ikke hver søndag, som vi gikk, ut forbi Omrestranda.
Noen søndager, så gikk vi den andre veien, istedet.
Ut forbi Gurvika og Oddane Sand der, (og ut til noen stier, ut mot Mølen der, liksom).
Det fantes en hule, like ved innkjørselen, til Oddane Sand der.
(Husker jeg, at Johannes visste oss).
Og vi var vel også oppe på det fjellet, ved Oddane Sand der.
En gang, så nevnte ihvertfall Ingeborg og Johannes det, at noen holmer, ute i bukta der, visstnok hadde blitt kasta ut dit, av noen troll, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Men min lillebror Axel.
Han er jo en ‘attpåklatt’.
Han er født høsten 1978.
Og mora mi sendte meg, til faren min, (på Berger), høsten 1979.
Og hu mista foreldreretten, for Pia og Axel, (etter at Pia hadde rømt til faren min, på Berger), sommeren 1982, (var det vel).
Så Axel flytta til sin far Arne Thormod Thomassen, (som da bodde i Drammen vel, siden han vel flytta fra mora mi, før de noen gang ble gift, liksom), før han fylte fire år.
Så Axel fikk nok ikke den sammen oppveksten, som Pia og meg, (tror jeg).
Altså når det gjaldt sånne overklasse-søndagsmiddager og søndagsturer, hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, (mener jeg).
(Selv om jeg ikke tørr å si det helt sikkert, hvordan dette var.
For jeg flytta jo til faren min, på Bergeråsen, høsten 1979.
Så jeg fikk jo ikke med meg, alt som skjedde, i Larvik, i de etterfølgende årene.
For jeg var jo da bare på besøk hos mora mi, cirka hver fjerde helg, /eller noe i den duren)).
Men jeg synes, (jeg leide jo et rom, av Arne Thomassen og dem, i Oslo, et år, på begynnelsen av 90-tallet).
At Axel virker litt ‘arbeiderklasse’ kanskje, (for å si det sånn), noen ganger.
(Noe sånt).
Så at han har fått så mye ‘overklasse-oppdragelse’, av min mors foreldre, (for eksempel).
Det er jeg vel ikke helt sikker på.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men dette vet vel min søster Pia mer om, enn meg, (vil jeg tro).
For hu bodde jo hos mora mi, (i Larvik og på Stenseth Terrasse, i Solbergelva), i tre år, etter at jeg selv flytta, til faren min, (på Berger).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om Melbu, (som min morfar nevner, i kåseriet sitt ovenfor):
-
Bestefar Johannes, han hadde en sånn gulvklokke, i røyke/TV-stua si, i Nevlunghavn, på 70-tallet, (mener jeg å huske). Og fra da jeg bodde hos faren min, på begynnelsen av 80-tallet, så husker jeg det, at jeg kalte flere ‘litt treige’ jenter, i klassen, for ‘gulvklokker’, (eller om det var ‘veggklokker’), fordi at de bare stod helt stille, (ute på grusbanen, til Berger skole), i hele gym-timen. Noe sånt
PS.
Bestefar Øivind, (og bestemor Ågot), hadde også en sånn klokke.
Men den hang bare rett på veggen, (og hadde for eksempel ikke noe ‘skap’, som loddene hang i), da.
(Stue-klokka til bestefar Øivind, (og bestemor Ågot), var vel faktisk akkurat lik ‘urverket’, (med romertall, osv.), som er i den gulvklokka, på det største bildet, ovenfor.
Hvis jeg husker riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn her så stue-klokka til bestemor Ågot og bestefar Øivind ut.
Den klokka, ringte høyt, hver halvtime.
Så det var noen ganger vanskelig, å få sove, i det huset, (mener jeg å huske).
Det var kanskje fordi at klokka hang rett på vegggen, (og ikke for eksempel, var montert, inn i et skap), at den bråkte så mye, (tenker jeg nå).
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
https://epla.no/samler/produkter/629180/
PS 5.
Og enda mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tempus_fugit
PS 6.
Og enda enda mer om dette:
-
Min Bok 5 – Kapittel 219: Enda mer fra Nevlunghavn
Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.
Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.
For jeg skulle jo jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).
Så jeg tok buss til Larvik, da.
Og så tog fra Larvik til Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).
Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).
Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).
Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).
Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).
(Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.
Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.
Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.
Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.
Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.
Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.
Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.
Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.
Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.
(Noe skikkelig krydret mat).
Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.
Og masse penger.
Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.
Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).
Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.
Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.
Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.
Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).
Men hu hora reagerte ikke på det, da.
Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.
(På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).
Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.
Da hu også ville bruke doen.
Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.
Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).
Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den ‘pervo-sofaen’, (må det vel ha vært).
For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.
Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.
Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.
Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.
Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.
Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.
(Husker jeg).
I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.
Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.
Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).
Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.
(For jeg var kanskje litt likeglad.
Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).
Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).
Så jeg stoppa en drosje.
Og da vi kom fram, til der hu ‘hore-kollegaen’, til hu hora stod.
Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.
Men jeg falt ikke, da.
For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.
Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.
For det er så mange utlendinger, i Oslo.
Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).
Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.
For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).
Før Østbanehallen stengte.
Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.
Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.
Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.
Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).
Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.
Sånn at det sa ‘klung’, (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.
Og da jeg kom hjem.
Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.
Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.
Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.
Men da røyk den taggen, (husker jeg).
Men det var ikke en så veldig stor tag, da.
(Den var på et par millimeter, kanskje).
Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.
Så jeg ble liksom litt ‘vonbråten’, over at den taggen ble ødelagt, da.
Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.
(Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).
Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.
(Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.
Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.
På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).
Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.
(Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).
Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.
Sånne ting).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Og enda mer fra Facebook
Når du husker Kattedreper’n . Han gikk bestandig med ei veske oppunder armhulen og så helt stille og skula på deg, vi var livredd han . Tror han var fra Sandefjord .
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 7 timer siden viamobiltelefon
Ragnar Olafsen Kattdreper`n hette Svein og var fra Framnes i Sandefjord og var nabo til min bestemor, så han kjente jeg. Han har aldri drept en katt men fikk navnet for han fant en død katt som var blitt påkjørt og a var det noen ungdommer som satte navnet. Han fikk en hjerneskade som liten, da hadde han messlinger og han gikk ut i kulda og da ble han hjerneskadet
Erik Ribsskog I Mellomhagen, (på Østre Halsen), så var det en gubbe, (som kjørte scooter), som ble kalt for Kvælær’n.En gang søstera mi Pia og meg var med mora vår til Nevlunghavn, (i 1976 eller 1977), så så Pia kvælær’n der, husker jeg.
Mvh.
-
Jeg sendte en e-post til den tidligere Nybrott-journalisten Terje Svendsen
Gmail – Nybrott-artikkel om Johannes Ribsskog 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Nybrott-artikkel om Johannes Ribsskog
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jun 27, 2013 at 5:03 PM
To:
“terje.svendsen@op.no” <terje.svendsen@op.no>Hei,
jeg lurte på en Nybrott-artikkel som du skrev på slutten av 70-tallet.(For jeg regner med at du er den Terje Svendsen som jobbet i Nybrott, på 70-tallet?).
Det var om at min morfar Johannes Ribsskog hadde funnet to døde svaner, i Nevlunghavn:
http://www.scribd.com/doc/
21115033/2010-001 Jeg fikk nesten sjokk da jeg så den avisa, på trappa, før jeg skulle til skolen, en dag, mens jeg gikk i andre klasse.Jeg spurte Roy Olsen om det var han som hadde tatt bildet.
For jeg har ikke så mange bilder, av min morfar.Men det var ikke han, sa han.
Bare lurte på om du tilfeldigvis hadde bildet.(Hvis det var du som var fotograf).
Var det min morfar som ringte Nybrott, og som varslet om dere om disse døde svanene?
Bare lurte.
Aftenposten skrev også om min morfar og min mormor, (Ingeborg Ribsskog), i Nevlunghavn.
Og Aftenposten skrev at huset deres i Blombakken, var ‘lite’.
Men det er vel det største i Nevlunghavn?
Møte du min morfar ved der han bodde, eller nede i Havna?
Bare i tilfelle du har tid til å svare på dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.
Har bare jobbet som butikkleder og studert data, i Oslo, så skjønner lite av dette.Har flyktet til England, men får ikke mine rettigheter av norske myndigheter.
Blir snytt for arv også, etter min mors foreldre, enda min mor døde, i 1999.
(Min tante Ellen, som har bodd i Sveits, i hele mitt liv, er nå tilbake i Norge, og tuller med arven min, sammen med min søster Pia, onkel Martin og Larvik Tingrett).
Bare noe jeg tenkte på mens jeg skrev til en Larvik-journalist, liksom.
Håper det er i orden at jeg sendte denne e-posten!
-
Min Bok 5 – Kapittel 218: Mer fra Nevlunghavn
Hovedformålet med mitt besøk, i Nevlunghavn, denne sommeren.
Det viste seg å være det, at bestemor Ingeborg ville gi meg et veldig fint, antikk sølv-ølkrus, i bursdagsgave, (jeg fylte 34 år, denne sommeren).Bestemor Ingeborg forklarte at Gjedde, (som henne morfar, Anders Gjedde Nyholm, var etter, på morssiden), hadde hatt en herregård, på Mors, (i Danmark), som het Højris.
Bestemor Ingeborg viste meg at det lå et svart-hvitt postkort, av Højris, oppi sølv-ølkruset.
Og hun sa at jeg burde dra dit en gang og se.Bestemor Ingeborg visste meg også det, at noen av kruset, (som var fra 1700-tallet vel), sine tidligere eiere, hadde gravet inn ‘Gedde’, på toppen, av kruset.
Og kruset hadde en dansk sølvmynt foran, (som var fra slutten av 1700-tallet, vel).
Og en løve, med krone, på toppen, (av lokket).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia oppførte seg ganske underlig, under dette besøket mitt, (i Nevlunghavn), husker jeg.
Ikke så lenge etter at jeg hadde kommet inn døra, (hos bestemor Ingeborg), på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så dro Pia meg ned, til selve havna, i Nevlunghavn.
Og der ville hu at jeg skulle fiske krabber, sammen med hennes unge mulatt-sønn, Daniel.
(Av en eller annen grunn).
Dette var ytterst på brygga, forbi gjestgiveriet der, (husker jeg).
Og det var vel mens Pia dro meg med på det her, at jeg la merke til det, at det hadde dukket opp en ny pub, (som muligens var på en slags lekter, eller noe sånt), i vannkanten, nede i havna der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, så ville Pia det, at vi heller skulle gå bort på Omrestranda, (like ved der maleren Odd Nerdrum bor), for å istedet fange krabber der, da.
Og mens vi gikk mot gjestgiveriet, så husker jeg det, at ei tenåringsjente, som nettopp hadde vært på do, (så det ut som), dreiv og dro på seg buksa si, mens hu gikk, like foran oss, da.
(For det hadde hu visst ikke tenkt på å gjøre, mens hu var på do, da.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Daniel og meg, fiska krabber, på Omrestranda, da.
Mens det begynte å nærme seg kveld, vel.
Muligens på et sted, som jeg selv kan ha fisket krabber, som gutt, på 70-tallet, (på et av mine Nevlunghavn-besøk, da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Blombakken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På søndagen, så pakket bestemor Ingeborg inn det nevnte sølv-ølkruset, i en skoeske, (uten lokk), husker jeg.
(Sølv-ølkruset fikk vel ikke helt plass, i skoesken.
Så lokket ville vel bare ha falt av, tror jeg).
Og så stappet bestemor Ingeborg den skoesken, oppi bagen min, (hvor jeg hadde hatt reine klær, for søndagen, vel).
Og den bagen, den var ikke så stor.
Så den bagen bulte liksom, (på grunn av skoesken), da.
(Der den stod, i gangen, hos bestemor Ingeborg.
Hvor hu hadde plassert den, etter å ha lagt sølv-ølkruset oppi den).
Og jeg husker at jeg gikk ut i gangen der, og lurte litt på hvordan det kom til å gå, med det sølv-ølkruset, (etter at bestemor Ingeborg nevnte at hu hadde pakka det ned i bagen min), siden det kunne virke som at det sølv-ølkruset, hadde fått litt tøff behandling, (av bestemor Ingeborg), da.
Men jeg tenkte vel det, at jeg fikk bare finne ut hvordan det hadde gått med sølv-ølkruset, når jeg kom tilbake, til Oslo, da.
Siden bestemor Ingeborg kunne være litt vanskelig, å liksom prate fornuft med, noen ganger, da.
Vi hadde vel krangla allerede, under dette besøket, (dagen før vel), da bestemor Ingeborg mente at det var min feil, at søstera mi hadde fått en negerunge, da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fikk bortimot tusen kroner, i ‘ekstra-bursdaggave’, av bestemor Ingeborg, (under dette besøket mitt i Nevlunghavn), husker jeg.
Dette stusset jeg litt over, (husker jeg).
Jeg hadde fått gaver av bestemor Ingeborg tidligere.
(Blant annet noen papirer og fotografier etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen, som ble Chef for Generalkommandoen, (det vil si en slags forsvarssjef), i Danmark, i mellomkrigstiden), og hans eldre bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag).
På den tiden som jeg hadde klart artium, og blitt dataøkonom, etter at jeg gikk tre år på handel og kontor, på 80-tallet.
En gave som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake.
(Litt ut på 90-tallet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Men jeg hadde aldri fått noe så fint, som det sølv-ølkruset, i bursdaggave.
Vanligvis ville jeg kanskje ha fått en konvolutt, med en tohundrelapp i, (i posten), i bursdaggave, (av bestemor Ingeborg).
(Noe sånt).
Så et så fint sølvøl-krus, (som var taksert til 20.000, eller noe sånt, lå det vel en lapp om, oppi kruset), det var veldig spesielt, å få i bursdaggave, må jeg si.
(Jeg har seinere tenkt det, at bestemor Ingeborg kanskje var redd for å dø.
For hu fikk etterhvert underlivskreft, vel.
Så hun ville kanskje gi meg denne gaven, før hun eventuelt døde, da.
Hva vet jeg).
Men at jeg så i tillegg skulle få nærmere tusen kroner, i penger, i bursdaggave, (denne sommeren), av bestemor Ingeborg.
Det ble nesten litt for mye av det gode, (må man vel si).
Så jeg stusset litt over dette, (husker jeg).
Men jeg har egentlig aldri forstått meg helt, på bestemor Ingeborg.
(Og jeg syntes jo at det var greit, å få noen ekstra lommepenger, (denne sommeren), også).
Så jeg klagde jo ikke noe, (da jeg fikk denne ekstra bursdagsgaven da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo tilbake igjen til Oslo, (og min sommerbutikksjef-jobb, på Rimi Langhus), på søndagen, (altså dagen etter at jeg hadde dukket opp der).
(Så jeg var der ikke så lenge, da).
Men før jeg skulle ta bussen tilbake igjen, til Larvik.
Så skulle bestemor Ingeborg, (og muligens Pia), lage noe slags spesiell middag, da.
Og den middagen, den bestod av noe slags kjøtt, som var blandet med masse spesielle krydder, (var det vel).
Og jeg har aldri spist noe så sterk mat, hos bestemor Ingeborg før, (vil jeg si).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan mat dette var.
(Altså hva denne middagsretten ble kalt).
Noe som kanskje er litt merkelig, for jeg pleier vel å ha ganske god ‘husk’, når det gjelder mat, mener jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 217: Nevlunghavn
Mens jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Så kontaktet søstera mi Pia meg.
Og sa det, at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle besøke henne, (i Nevlunghavn), i forbindelse med bursdagen min, (må det vel ha vært).Så en lørdag, som enten Espen Sigmund Nordnes, Sølvi Berget eller Simen jobbet, som leder.
(Må det vel ha vært).Så dro jeg ned, til Nevlunghavn, (med toget), da.Og jeg tok toget, (til Larvik), fra Nasjonalteateret stasjon, husker jeg.
Og i Larvik så tok jeg vel en buss, (som stoppet utafor Grand hotell cirka), videre til Nevlunghavn, da.Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg gikk av bussen, (i Nevlunghavn), så ble jeg litt forundret, (husker jeg).
For jeg hadde bare avtalt, med Pia, (eller om det var med bestemor Ingeborg).
At jeg skulle dukke opp der, denne lørdagen da, (må det vel ha vært).
Og likevel, så stod bestemor Ingeborg, søstera mi Pia og hennes unge mulatt-sønn Daniel, og venta på meg, da jeg gikk av bussen, (cirka nederst i Skoleveien), husker jeg.
For å liksom følge meg, den korte veien, opp til bestemor Ingeborgs eldreleilighet, da.
(Et leilighet, hvor jeg jo hadde vært på besøk, en del ganger tidligere, for å si det sånn.
(Som jeg har skrevet om tidligere i denne boken).
Så det var ikke sånn at jeg ikke kunne veien dit heller, liksom.
Så jeg syntes at det her var litt rart, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var litt kjedelig, hos bestemor Ingeborg, (uten internett osv.), husker jeg.
Og jeg skulle sove på sofaen, i stua, (husker jeg).
Så etter at de andre hadde lagt seg, (må det vel ha vært).
Så gikk jeg ned en tur, til selve havna, i Nevlunghavn, da.
Og så kjøpte jeg meg en halvliter, på en pub, som lå på en brygge vel, forbi gjestgiveriet der, liksom.
(Siden det var en veldig fin sommerkveld, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så begynte vel Pia å prate om hvor fæle jøder var, (tror jeg).
Og bestemor Ingeborg kom ut fra kjøkkenet, og var enig i at jøder var fæle, da.
For hun hadde hatt noen venninner, som var jødiske, i København, (var det vel).
Under sin ungdomstid der da, (må det vel ha vært).
Så hun sa noe sånt som at: ‘Erig, du aner igge’.
Og så sa hun noe om hvor fælt det var, å være på besøk, i et hus, hvor det bodde en jødisk familie, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.
At bestemor Ingeborg hadde lagt et dansk leksikon, (eller noe sånt), fram for meg, (på stuegulvet, var det vel).
På en side hvor det stod om en dansk general, fra mellomkrigstiden, vel.
Det må vel ha vært en artikkel, om hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg leste artikkelen.
Men min mormor forklarte ikke noe om hvorfor hun hadde lagt fram denne boken, for meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kan også ha vært under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.
At bestemor Ingeborg klagde til meg, på at Pia hadde fått en neger-sønn.
Bestemor Ingeborg mente at dette var min feil, da.
Men jeg hadde jo ikke kjent Keyton, (fra Somalia), før Pia ble kjent med han.
Jeg hadde jo ikke hatt noe med det, (at Pia ble sammen med Keyton fra Somalia), å gjøre, jeg.
Men dette nektet min mormor å godta, da.
Så hun forstod nok ikke helt, hva som hadde skjedd, inne i Oslo, (tror jeg).
Og bestemor Ingeborg, hun ble kanskje så satt ut, av å prate, om negre.
Så det ble liksom umulig, å prate fornuft med henne da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
