Stikkord: Nevlunghavn
-
Jeg rotet meg inn på Nyhetsspeilet, hvor det stod noe interessant, om Illuminatis 13 blodslinjer
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/10/illuminati-for-folk-flest/
PS.
Her er hva jeg fant, om Davids hus, (kong David av Israel, som jeg har funnet ut at jeg er etter, via slektsforskning, her for noen få uker siden, nemlig at jeg var etter kong David og Batseba):
(Fra en PDF-fil, som det linkes til, i linken ovenfor).
PS 2.
Så jeg tenker nå med meg selv, at kanskje det er slik, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin slekt, var illuminister?
Jeg har jo skrevet opp og ned på bloggen, om de merkelige tingene, som har foregått, i min familie.
Min søster, Pia Ribsskog, for eksempel, hun vet alt mulig som foregår, virker det som for meg.
(Om at hennes stebror Viggo Snowhill, er gigolo i USA, og at vår stesøster Christell Humblen sin ektemann, (en svenske ved navn Mathias), har blitt hjerneskadet, etter å ha ligget for lenge under gressklipperen i hageselskapet hans, for eksempel).
Er hun med i dette Illuminati-brorskapet?
Jeg har jo skrevet om det, at jeg som barn, på besøk hos mine besteforeldre, i Nevlunghavn.
(Min mors foreldre).
Ble forsøkt brutt ned, virker det som for meg.
Av min mormor, Ingeborg Ribsskog, min morfar Johannes Ribsskog, min mor Karen Ribsskog, etter at min søster, Pia Ribsskog, på forsiden av huset i Nevlunghavn, fikk meg til å ta et strå mellom leppene, et slags siv, som hadde noen slags skarpe, små, deler, (som virket som usynlige for meg), som skar opp leppene.
Sånn at det gjorde vondt.
Jeg var nok nedbrutt av min mormor, eller noe, før min søster spurte om dette, (med en vennlig tone).
For jeg husker det, at min søster hadde jo tatt det samme trikset på meg, en gang før.
(Men hvem hadde min søster lært dette trikset av, som 4-5 åring lurer jeg.
(For det husker jeg, at jeg også lurte på da).
For vi bodde jo sammen hos min mor, Karen Ribsskog, og var vel nesten alltid sammen, og gjorde vel nesten alltid de samme tingene, på den tida.
Det var vel før vi begynte i barnehagen, og sånn, tror jeg.
Men men).
Så det var den andre gangen, som jeg gikk på det trikset, (husker jeg, at jeg egentlig hadde i hue, da dette skjedde. Men jeg tenkte ikke på søstera mi, som min uvenn liksom, jeg var nok mer fokusert på mora mi og bestemor Ingeborg, sånn sett, så dette var et slags sleipt bakholdsangrep, vil jeg si. At jeg var litt ukonsentrert da, eller åndsfraværende, da søstera mi lurte meg igjen da, med dette trikset. Siden jeg kanskje tenkte mer på noe med mormora mi, eller noe da, noe ‘faenskap’ som hu dreiv med, for eksempel. Noe sånt).
Så da må jeg ha vært nedfor, mener jeg.
Så gikk jeg til baksiden av huset, hvor min mormor og de satt da.
For min mormor hadde sagt det, at jeg ikke skulle sladre.
Så husket jeg det da, og sladret ikke.
Så dette var kanskje noe fra min mormor, at hun fikk min søster Pia, til å lure meg, med det trikset.
For å teste om jeg ville sladre da.
Også satt min mor og min morfar der da, og var med på det da.
Så det var noe som foregikk bak min rygg, ihvertfall.
Så jeg liksom stålsatte meg da, og ville ikke ha trøst av noen av disse, siden jeg forstod det, at de liksom var sammensverget mot meg da.
Så ble jeg sendt helt øverst i den store hagen de hadde.
For å leke.
Men det var jo ikke så mye å gjøre der akkurat.
Men jeg kan tenke meg det, at de ville at jeg skulle være på litt avstand fra dem.
At det var derfor de sendte meg lengst opp i hagen.
For at jeg ikke skulle kunne høre hva som ble sagt om meg, av disse ‘sammensvergerne’ da, må jeg vel må kalle dem.
Kanskje de var illuminister?
Hm, hvem vet.
Jeg ble ihverfall sendt til min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, et par år etter dette.
Så kom min søster, Pia Ribsskog, etter meg, til Bergeråsen, en 3-4 år seinere.
Men hadde min søster, Pia Ribsskog, gått på noe ‘Illuminati-kurs’, eller noe, i mellomtiden, hos min mormor, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn kanskje?
Hvem vet.
Jeg har ihvertfall skrevet om på bloggen, så seint som i går vel.
At min søster, Pia Ribsskog, hun er en nettverk-person, som har tilgang til mye informasjon osv.
Og som nok ikke er som en vanlig person, som folk var, på 70-tallet, f.eks.
Så jeg lurer på om jeg har noe Illuminati i familien.
Det er nok mulig.
Men det er ikke så lett for meg, å finne ut nøyaktig hva som foregår, så lenge alle disse folka i familien min, (som f.eks. min stesøster Christell Humblen), er stille som mus.
Det er helt sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Aftenposten
Gmail – (no subject)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
(no subject)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 2, 2010 at 4:03 PM
To:
"Larsen, Marius Mørch" <marius.morch.larsen@aftenposten.no>
Hei,altså jeg vet ikke om du kjenner til johncons-blogg.Men, johncons-blogg er ikke en vanlig blogg.Det er en nødblogg.Jeg er ikke en som vanligvis skriver blogg, men jeg overhørte det, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grete Ingebrigtsen sin gård, Løvås gård, i Kvelde, i 2005, og har etter det vært en flyktning, i England.Politiet vil ikke engang fortelle meg hvem den her 'mafian' er, og jeg kan ikke ha et vanlig liv, jeg aner ikke hva som foregår.Jeg forestiller meg at jeg kan bli drept av noe mafia, uten engang å forstå hva som foregår.Det er jo et helt meningsløst liv, som jeg da får, siden politiet er som tause Birgitte fra Casino, for å si det pent.Så jeg har laget johncons-blogg i et forsøk på å få rettighetene mine.Jeg har sagt til John Christian Elden og alle andre, at jeg ikke sletter en tøddel fra den bloggen, før jeg får rettighetene mine, fra myndighetene i Norge, som jeg har forsøkt å få, siden 2005.Men det virker som at Norge nå er mer som Sovjet var i gamle dager, og at dette nå er umulig, å få sine rettigheter fra myndighetene og leve et vanlig liv.Håper på forståelse på dette.Kanskje dere i pressen burde våkne opp litt.Jeg har aldri vært en kriminell, men en butikksjef i Rimi som abonerte på Aftenposten, og kjente hun Urd, som jobbet hos dere, i abonements-avdelingen, for jeg hadde chattet med henne og søsteren på Sol-chat, eller noe, på slutten av 90-tallet vel.Men jeg har også sendt klager på dere i Aftenposten, til PFU, for noe dere skrev om mine besteforeldre i Nevlunghavn var mer som fiksjon enn virkelighet.Og debattforumet deres synes jeg også sensuerer i vilden sky, som jeg har klaget om til de samme.Sånne ting.Med hilsenErik Ribsskog2010/11/2 Larsen, Marius Mørch <marius.morch.larsen@aftenposten.no >Hei!
Det ligger en link med mitt navn fra et debattforum på din
blogg. Dette er litt uheldig da jeg aldri svarte på dette forumet. Jeg svarer
aldri på foruminnlegg. En eller annen svarte en stund på vegne av
journalistene. Jeg spør pent om du kan fjerne dette innlegget fra bloggen din,
da det kommer opp på google med treff på meg.Beste hilsen
Marius
Mørch LarsenJournalist, Aftenpostens Økonomiredaksjon
Biskop Gunnerus gate 14 A
Postboks 1, 0051 Oslo, Norway
T: +4792270580
F:
M: +4792642345
-
Odin og Frøya, (og meg)
Så Odin er altså min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldefar da, kom jeg frem til nå, da jeg telte på lista, fra MyHeritage.
Og Frøya, (aka. Freia vel), er da, (hvis det stemmer at hun var Odins kone), min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldemor.
Ikke dårlig.
Senere skal jeg finne ut hvor mange tipp, som Karl den Store er, i forhold til meg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tror det faktisk må være broren min Axel (Thomassen), som har arvet mest etter Frøya, av oss tre søsknene.
For Frøya, hun var visst av vanene, som jeg tror var det folkeslaget som var i Norden, (finnene?), før æsene, (Odin og de), dukket opp da, og som jeg tror hadde lyseblondt hår da mye, sånn som Axel.
For Axel er også veldig pen og kjekk, så jeg tror nok ganske sikkert, at det er Axel, (av oss tre søsknene), som har arvet mye etter Frøya.
Mens jeg selv nok kanskje har har arvet mest etter Odin da.
Kanskje noe sånt.
Mens vår søster Pia (Charlotte Ribsskog), hun har nok arvet mest etter Loke, tror jeg nok.
Noe sånt.
Så jeg skal se om jeg klarer å finne noen bilder, som forklarer mer om dette.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 2.
Her er et bilde, fra bestemor Ingeborg sitt hus, i Nevlunghavn, fra sommeren 2003.
(Som bestemor Ingeborg sendte meg i 2005, da jeg bodde i Walton vel).
Jeg, (som da var veldig tynn, synes jeg), har på meg blå skjorte.
Axel har på seg rød t-skjorte.
(Og han har også en finsk venn, på bildet, nemlig Risto Ingebrigtsen, vår onkel Martin sin daværende stesønn, som senere har flyttet med moren sin, Grete Ingebrigtsen, tilbake til Askim, fra Kvelde i Lågendalen, utafor Larvik.
Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Oppdatering
Jeg har ikke levd et vanlig liv, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt for ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er engang).
Kan noen være så snill å forklare meg hva som foregår, sånn at jeg kan forsøke å leve et vanlig liv.
Det skal vel være åpenhet i samfunnet, mener jeg.
Verden i dag er bare møkk, mener jeg, for nå har dette tatt snart syv år av livet mitt.
Og jeg får ingen av rettighetene mine.
Og jeg skjønner heller ikke hvordan alle de mange hundre leserne, som leser denne bloggen hver dag, kan sitte å se på dette, uten å gjøre noe.
Så dette er helt sinnsykt, mener jeg.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan dere se hvor mange hundre dere er, som leser denne bloggen hver dag.
(På mandag var det over tusen av dere).
Men dere sitter visst bare å ser på hva som foregår.
Hvorfor er det ingen som gjør noe med alt dette tullet som foregår, i forbindelse med at jeg ikke får rettighetene mine osv., men må leve i uvisshet, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og etter å ha blitt forsøkt drept, av et slags jaktlag, i Larvik, i 2005.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Altså, jeg vil jo gjerne gå videre med livet mitt.
Men hvordan kan jeg klare det, når jeg ikke vet hva som har foregått, engang?
Jeg må jo først få fordøye og bearbeide, det som har foregått, før jeg kan gå videre.
Og jeg må jo også få vite hva som foregår nå, for å vite om det er noen spesielle forhåndsregler, som jeg må ta, for eksempel.
Denne uvissheten er en tung byrde for meg, som føles som tortur og som at jeg blir terrorisert, synes jeg.
Og jeg må bruke mye av min energi på å prøve å klare å gjøre mine daglige plikter, uten å gå inn i raserianfall, osv.
Siden jeg ikke får vite hva som foregår, og ikke får noen av mine rettigheter, og dette blir som dårlig behandling av meg, mener jeg.
Så dette er bare helt for jævlig.
Alltid, fra jeg var liten, på 70-tallet, og var med mora, Karen Ribsskog, mi til besteforeldrene mine i Nevlunghavn, så har jeg reagert, hvis jeg har blitt behandlet urettferdig.
(F.eks. fra moren min, da jeg var 5-6 år, hvis jeg syntes at hun behandlet meg urettferdig, i forhold til hvordan hun behandlet søsteren min Pia da, f.eks.
(Det var vel også moren min som først lærte meg det, at ting skulle være rettferdige, i en annen sammenheng da.
Så begynte jeg å gjenta det da, hvis jeg syntes at jeg ble urettferdig behandlet selv da, senere.
Og har sagt fra da, til f.eks. mora mi da, hvis det eller det var urettferdig da.
Men men).
Da har jeg alltid sagt fra om det).
Så jeg synes jeg blir behandlet dårlig av samfunnet, siden jeg blir behandlet på en urettferdig måte, mener jeg, siden jeg ikke får mine sivile rettigheter.
Og det er rettigheter som alle har.
Så når jeg blir nektet de, så opplever jeg det som veldig urettferdig, og som mobbing og trakassering og terrorisering av meg.
Så dette er ‘landsvikers’ på sitt beste.
Det er grunnlovsstridig, å ikke gi meg rettighetene mine, vil jeg si.
Så det her er bare møkk.
Så dere grisene, som griser og tuller med folks rettigheter, dere får kose dere.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en Facebook-melding til Reto Savoldelli
Guten tag
PS.
Her er det bildet jeg sendte med:
PS 2.
Her er forresten hva han Reto sier.
Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).
Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.
Det er mulig.
Her er mer om dette:
PS 3.
Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.
At hun er fra Bayern.
Og der er jo også illuminati egentlig fra.
Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.
Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.
Så om dette er et hint om, at de er illuminister?
Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.
I 2008, eller noe.
Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.
Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.
Hvis jeg husker riktig.
Og det krydde av kvinner og barn der.
Men om alle var hans, det vet jeg ikke.
Noen engelske folk, var det der også.
Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.
Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.
Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.
(Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.
Da vi skulle ned dit, til Sveits.
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.
Så sånn var det).
Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).
Og vi fikk ikke mat.
Og jeg snakka nesten ikke med noen der.
Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.
For jeg snakka ikke tysk da.
Så sånn var det.
Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.
Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.
Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.
Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.
Jeg var så sent i puberteten.
At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).
Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.
Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.
Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.
Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.
Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.
Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.
Så da forrandra jeg meg sånn sett.
Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.
Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?
Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.
Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?
Hvem vet.
Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.
Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.
Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.
Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.
Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?
Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.
Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.
Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.
Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.
Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.
Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.
Hvis jeg ikke husker feil.
Så sånn var det.
Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.
Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.
Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?
Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.
Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.
Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).
Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.
Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.
Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.
Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.
Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.
Og sa noe sånt som:
‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.
Noe sånt.
(Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.
Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?
Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.
Men men).
Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.
Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.
Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.
(Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.
Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi på onsdagen.
(Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.
For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.
Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.
Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.
Men men.
Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.
(Av en eller annen grunn).
Hm).
Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.
For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).
Men men).
Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.
Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.
Sånn var det ikke, dessverre.
For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.
(Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.
Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?
Det er mulig.
Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.
Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.
Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.
Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.
Så da er vel kanskje det litt snodig.
Men men.
Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.
For det er her er vel kanskje ikke min business.
Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.
Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).
Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?
Det er mulig
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk
Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Olav
<noreply-comment@blogger.com>
Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?
v=gW4Z2vCDSqg Moderate comments for this blog.
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en oppdatering til PFU
Gmail – Oppdatering, klage på Aftenposten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering, klage på Aftenposten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Aug 18, 2010 at 2:44 AM
To:
PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
Hei,jeg har tidligere sendt en klage, på Aftenposten, om at de 'romantiserte' en artikkel om min morfar og mormor og huset deres i Nevlunghavn.Det ble ren diktning.Nevlunghavns største hus, ble til 'et lite skipperhus', osv.Og Aftenposten skrev at porten stod åpen, men de hadde aldri porten åpen, som jeg kan huske det.Sånne ting.Det var som at de prøvde min morfar ned, synes jeg, og han døde ikke lenge etterpå.
Og også da min morfar fylte 70 år, så skrev Aftenposten en sånn notis, som de gjør, for folk som er relativt kjente, når de har bursdag.Men de valgte et rart bilde, hvor min morfar, som var veldig konform osv., så litt rar ut, med en rar hatt.Og, de skrev at adressen hans var et hotell i Portugal.Men det var nok bare for å få han til å se dum ut og miste lysten til å leve, mistenker jeg.Som del av noe illuminati, eller noe, som kanskje min mormor var med i.Hvem vet.For han eide fortsatt huset i Nevlunghavn, det store huset med åtte rom i, som Aftenposten kalte lite.Det ligger i Blombakken, i Nevlunghavn.Og det husker jeg, den siste sommeren, som Johannes levde, at han ikke var så blid og glad.Jeg mistenker at bestemor Ingeborg og nettverket hennes tulla med han.Han måtte kjøre på en gård for å kjøpe en sekk poteter osv., enda han handla for bestemor på Nanset Marked, flere ganger i uken vel.Sender med dette bursdags-notiset, fra da min morfar, Johannes Ribsskog, fylte 70 år, i Aftenposten.Mvh.
Erik Ribsskog
4689016161_9d3a661e73_b.jpg
354K
PS.
Her er vedlegget:
