http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=
Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.
Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.
Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.
Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som ‘du din røver’ og ‘du din tater’, til meg.
Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.
Så sånn er det.
Bestefar Johannes skrev også en bok, som het ‘Mannen i skogen’.
Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.
Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.
Men men.
Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.
Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.
Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.
Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.
For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.
Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.
Men men.
Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes’ bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin da.
For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.
Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.
Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.
Men men.
Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.
Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.
Men men.
Mer da.
Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het ‘Sorte mand’, i boka.
Altså en neger.
Men det er vel ikke lov å si.
Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.
Men men.
Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het ‘Sorte Mand’.
Men men
Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.
Så det var veldig artig husker jeg.
Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som ‘røver’ og ‘tater’ da.
Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.
Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.
Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese ‘Den grimme ælling’, eller hva den boka heter på dansk, ‘den stygge andungen’, av H.C. Andersen, siden hun var dansk.
Men det var nok det lengste hun kunne gå.
Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.
Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.
Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.
Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.
Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.
Så sånn var det.
Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.
Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.
Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.
Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.
Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.
Det er mulig.
Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.
Noe sånt.
På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.
Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.
Men bare med å servere, mener jeg hun sa.
Men hun virka så blasert, eller hva det heter.
Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.
Noe sånt.
Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.
Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.
Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.
Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.
Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.
Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.
Så sånn var det.
Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.
Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.
Til fotball-VM i USA, i 1994.
Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.
Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.
Men men.
Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.
Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.
Jeg var vel ikke helt enig i det da.
Men jeg gadd ikke å krangle.
Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.
Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.
Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.
Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.
For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.
Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.
Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.
Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.
Så det kunne man kanskje skamme seg over.
Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.
For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.
Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.
Noe sånt.
Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?
Nei, det er bare dumt.
Så da syntes jeg Christell var litt dum.
Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.
Så sånn var det.
Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.
Da kunne folk si både ‘sorte mand’ og ‘tater’ uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.
Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.
Hvis man har lært at det heter ‘neger’, f.eks, på norsk.
Da må man vel få lov å si det.
Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.
Hun er sosialist.
Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.
‘For det liker de ikke å bli kallt’.
Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?
Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.
Hva skulle man si da liksom?
Det er helt håpløst mener jeg.
Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter ‘neger’.
Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.
Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.
Nei, det er helt håpløst.
Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.
Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.
Det er helt teit.
Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, ‘vi liker ikke å bli kallt negre’.
Men neida, det er ikke negerne som sier det.
Neida.
Det er sosialistene som sier at ‘de (negerne) liker ikke å bli kallt negre’.
Det er helt bakvendt, spørr du meg.
Hvor blander sosialistene seg inn i det?
Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.
Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.
Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.
Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.
Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.
Det er min mening.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
