johncons

Stikkord: Nevlunghavn

  • Og enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Sandefjords Blad 23. september 1989)

    ingeborg september

    https://www.nb.no/items/56989d5f14b769f0a820ee9aea854d6b?page=13&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Min mormor nevnte aldri noe om edderkoppspinn, for meg, (på 70-tallet osv.), sånn som jeg husker det.

    Men da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

    (Noe jeg gjorde skoleåret 1977/78).

    Så fikk vi i oppdrag, (av noen lærere), å lage en heks, i noen slags håndarbeidstimer.

    Og når jeg kom hjem, (til Mellomhagen), med den heksa, noen uker før jul.

    Så sa min mor, at den kunne jeg gi til bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Og vi var, hos bestemor Ingeborg, (og bestefar Johannes), i Nevlunghavn, den jula.

    (Jula 1977).

    Og da husker jeg, at det var litt vanskelig, å holde seg alvorlig, når bestemor Ingeborg begynte å spørre spørsmål, (lettere irritert vel), om den heksa, som jeg hadde lagd, på skolen.

    Den heksa hang bestemor Ingeborg, (eller om det var bestefar Johannes eller onkel Martin), etterhvert opp, (i taket), på soverommet sitt, (i andre etasje, i Blombakken), hvor hu hadde himmelseng osv., (husker jeg).

    Men det er mulig at det bare var for å sjekke, om hvordan jeg ville reagere, når hu viste meg hvor hu hadde hengt opp denne gaven.

    Så det er mulig at den heksa ikke hang der, så utrolig lenge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 21. juli 2003)

    bestemor ingeborg 2003

    https://www.nb.no/items/0fe57ed33bd73f957185685ec742cb7a?page=17&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

    PS.

    Som bestemor Ingeborg sin venninne Inger Sofie Jensen forklarer, i avis-artikkelen overfor.

    Så kunne man noen ganger bli litt sliten, av bestemor Ingeborg.

    Og sånn husker jeg at det var, sommeren 1996, da min mor, (var det vel), fortalte meg, at bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, (når jeg skulle på sommerferie, (jeg brukte min Toyota HiAce som bobil, (min mor hadde en italiensk kavaler, som brukte en folkevogn-buss som en bobil, på midten av 80-tallet)).

    Og da maste bestemor Ingeborg veldig, når jeg skulle kjøre inn til Larvik, (for å dra med ferja til Skagen).

    Ferja dro ikke på mange timer, (så jeg rakk å slappe av i en park ved Tollerodden, samt å dra en tur til Hvittensand/Østre Halsen, blant annet).

    Men bestemor Ingeborg maste høl i huet på meg, liksom.

    For hu skulle noen litt uklare ærend, i Larvik, (sånn som jeg husker det).

    (Hu skulle sitte på med meg inn til Larvik, da.

    For å si det sånn).

    Så bestemor Ingeborg kunne noen ganger være veldig masete/skrullete.

    (Sånn at jeg syntes synd på bestefar Johannes, som var gift med henne, i cirka 40 år.

    Var det vel).

    Og hu var også ellers, ganske bestemt.

    (Nesten ‘tysk’, (eller ‘nazi’).

    Kan man vel kanskje si.

    Selv om hu også hadde sine stunder, hvor hu var mer menneskelig, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Og enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 16. september 2004)

    bestemor ingeborg butikk

    PS.

    Sommeren 1997, (var det vel).

    Så dro min mor Karen med min yngre søster Pia, hennes unge mulattsønn Daniel og meg, til Nevlunghavn.

    For det var bestemor Ingeborg sin 80 års-dag.

    Og da spanderte min mor overnatting, på gestgiveriet, nede ved havna, (i Nevlunghavn), husker jeg.

    Og på avreisedagen, så skulle vi en tur, på stranda, (i Gurvika hvor selskapet var), husker jeg.

    Og da ville min søster Pia, at jeg skulle stikke innom butikken overfor, og kjøpe med, en halv kylling.

    (Eller om det var en hel kylling).

    Og da stod det bare ei ung tenåringsjente, bad ferskvaredisken, (husker jeg).

    Og jeg bestilte en halv kylling, (eller om det var en hel kylling).

    Men hu jenta bare stod der.

    Så jeg måtte ta ut kyllingen selv, av grillen, (husker jeg).

    (Men jeg hadde jobba på ferskvareavdelingen til OBS Triaden, noen år tidligere.

    Så det huska jeg hvordan man gjorde.

    For å si det sånn).

    Men at de hadde ei jente der, som ikke klarte å gjøre noen ting.

    Det var litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette bildet er fra dagen før den nevnte ‘kylling-handleturen’, (min yngre kusine Rahel, (fra Sveits), har også sneket seg med på bildet):

    den helgen

    https://johncons.angelfire.com/gurvika.jpg

    PS 3.

    Jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den tida, (som bildet overfor er tatt).

    Og butikksjefen, (Kristian Kvehaugen), hadde ferie.

    Og min assistent-kollega Irene Ottesen hadde slutta.

    Så hu som hadde leder-vakt, den lørdagen, som bildet overfor er tatt, det var hu ‘Gokk-Hilde’.

    (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen).

    Og hu klarte ikke å ta bestillinger.

    Så jeg måtte dra innom Rimi Bjørndal, dagen etter, (etter å ha tatt buss og tog tilbake til Oslo).

    Og så tok jeg melk og brød-bestillingene.

    Sånn at hu Hilde, (som egentlig ikke ønsket å ha ekstra ansvar), kunne lese opp disse bestillingene, på mandag morgen, (når meieriet og de ringte).

    Og da ble det til, at jeg kjøpte meg en kebab, på Stortovet, (på vei hjem fra Bjørndal igjen), husker jeg.

    For jeg hadde ikke spist stort den dagen.

    For den nevnte kyllingen, var vel omtrent det eneste vi åt.

    (Det var ikke sånn at min mor kjøpte middag til oss, for eksempel.

    Hu hadde kanskje lite penger igjen, etter å ha betalt gjestgiveri-regninga.

    Noe sånt.

    Og min mormor serverte vel heller ikke noe middag.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det nevnte gjestgiveriet, var ikke noe å skryte av, (de hadde ikke ordentlige låser, på doene, (som var på gangen), husker jeg).

    Så det var ikke sånn at vi spiste der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Kylling-grillen var visst fra 70-tallet, (fra Østlands-Posten 11. mai 1978):

    grill fra 70-tallet

    https://www.nb.no/items/3ee30918ba97e76283a763695c348218?page=7&searchText=mauritz

    PS 5.

    Butikken i Nevlunghavn hadde visst 25 ansatte om sommeren, (mot normal 3-4).

    (På 70-tallet).

    Og bestemor Ingeborg hadde bursdag, helt på begynnelsen av sommeren, (14. juni hvis jeg husker riktig).

    Så det kan ha vært sånn, at hu tenåringsjenta, (som ikke skjønte grillen), kan ha vært på opplæring, (som sommer-ekstrahjelp).

    Og at de bare hadde plassert henne, i ferskvaredisken, uten å ha lært henne opp ordentlig.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu ikke ropte på noen, (som kunne hjelpe henne med å ta ut kylling).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg husker forresten en gang, et par år, (eller noe), før jeg flytta fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger).

    (Noe jeg gjorde høsten 1979).

    Da bodde jeg, (en helg eller noe), hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da var bestefar Johannes veldig kjedelig.

    Han sovna i TV-stua, (om ettermiddagen).

    (Som om jeg ikke var der.

    Eller hva man skal si).

    Og bestemor Ingeborg var like kjedelig.

    (Hu var bare inne på kjøkkenet.

    For å si det sånn).

    Og da dristet jeg meg til å spørre bestefar Johannes, om jeg kunne få noe lørdagsgodt.

    (Eller om jeg sa: ‘Barne-TV-godt’.

    Eller: ‘Barnetime-godt’, (som min lillesøster Pia pleide å si)).

    Pia og jeg fikk bare godteri på lørdager.

    Og det hendte at vi klagde, hvis min mor og stefar glemte denne tradisjonen.

    (For å si det sånn).

    Og da dro bestefar Johannes meg med, ned til en butikk, som lå rett over gata, for den nederste delen av Blombakken.

    Og så fikk jeg velge en sjokolade, da.

    (Var det vel).

    Selv om jeg nok heller hadde sett for meg.

    At bestefar Johannes kanskje ga meg noen mynter.

    Og at jeg så gikk og kjøpte noe lørdagsgodt selv, for disse pengene.

    (For å si det sånn).

    Så det var flere butikker, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om det muligens bare var Fredrik i Havna som hadde selvbetjening.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    johannes butikk

    PS 8.

    Jeg må forresten innrømme, at jeg bare handla, i butikken overfor, en gang.

    (Selv om vi ofte gikk søndagstur forbi den.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at den butikken, var mer som en slags krambod eller storkiosk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Sandefjords Blad 4. april 1990)

    enda mer fra bestemor ingeborg

    https://www.nb.no/items/7548c0b9d6cf9b96cd07298e158f057a?page=21&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

    PS.

    På 70-tallet, så åt jeg ofte søndagsmiddag, (kanskje noe sånt som 20-30 ganger), hos min mormor Ingeborg og min morfar Johannes, i Nevlunghavn.

    (Min mor dro med min lillesøster Pia og meg dit, hver søndag, i en periode.

    Mens vi bodde på en hytte i Hvattum/Brunlanes, hvor vi ikke hadde dusj/badekar.

    For å si det sånn).

    Og det var vel aldri sånn, at min mormor snakket om å faste.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor hu har det fra, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min mormor Ingeborg, (som var danskfødt, og døde i 2009), skrev visst også leserbrev i Sandefjords Blad. (Fra Sandefjords Blad 27. februar 1990)

    leserbrev ingeborg

    Så var det også sånn, en gang, i Stavern, (hvor min mormor bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).

    At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.

    (Noe de visst også trodde i Spania.

    Kan man se i leserbrevet overfor).

    Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.

    (For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.

    Et år etter at jeg ble det.

    Var det vel antagelig).

    Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.

    Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.

    (Noe sånt).

    Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.

    Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.

    Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.

    Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).

    (For å si det sånn).

    Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.

    Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.

    Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.

    (Kan det virke som fra leserbrevet overfor).

    Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.

    Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.

    Og jeg var vel ikke myndig enda.

    Og jeg observerte bare denne samtalen.

    Uten å si noe.

    Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).

    (For å si det sånn).

    Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.

    Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).

    Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.

    Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.

    Det fikk jeg meg ikke til.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.

    Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.

    Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).

    Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.

    Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.

    (Hu turte kanskje ikke si noe.

    Hva vet jeg).

    Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).

    Det kan man kanskje lure på.

    Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.

    Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.

    Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).

    (En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.

    Da jeg leide film og moviebox.

    Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).

    For å si det sånn).

    Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.

    (Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.

    Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.

    For å si det sånn).

    Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.

    (Noe sånt).

    Og vi orka kanskje ikke å si noe.

    (For å si det sånn).

    Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.

    De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).

    (Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.

    Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.

    Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).

    Noe sånt.

    Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.

    Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.

    Det gikk vel mest i videofilmer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.

    Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.

    Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).

    Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).

    Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).

    (Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).

    På midten av 90-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.

    At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.

    (Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.

    Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).

    At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.

    Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.

    (Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.

    Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.

    Det veit jeg ikke.

    Må jeg innrømme.

    Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    anita facebook 3000

    PS.

    Her er mer om dette:

    anita facebook 3001

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    anita facebook 3002