johncons

Stikkord: NHI

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag skulle jeg til skatte-kontoret i Sandvika, for å melde om adresse-forandring.

    Men det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det mildt).

    På Nasjonalteateret stasjon, så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett, til Sandvika.

    (Siden at jeg har månedskort sone 1).

    Men tilleggsbillett-knappen funka ikke.

    Det ble feilmelding.

    Og det på alle tre billett-automatene.

    Så jeg gikk på et Drammens-tog.

    På en vanlig vogn, (og ikke en månedskort-vogn).

    Og ei konduktør-dame dukka opp.

    Og hu skulle ut på plattformen, osv.

    Så hu virka ikke så dreven.

    For da hadde hu vel klart å markere det, (at hu skulle ut på plattformen).

    (For det ble en del ‘løs-prat’ liksom, før hu gikk ut på plattformen).

    Og hu løste problemet, ved å selge meg, en honnør-billett.

    For hu klarte ikke å selge/lage tilleggsbilletter, sa hu.

    Så hu ydmyket meg da, (ved å selge meg en billett, for gamlinger).

    Og hu gjorde også narr av meg, siden at jeg ikke bare hadde kjøpt en ‘vanlig’ billett, til Sandvika.

    (Noe som er dyrere, enn en tilleggsbillett:

    For å si det sånn).

    Men da sa jeg, at det var jo det som ble kalt _overgang_, i gamle dager.

    Hvis jeg dro til Roksvold/Sand, på helge/ferie-besøk.

    Så kunne jeg si, i en hvilken som helst NSB-billett-luke, (og også til tog-konduktørene), i sone 1, at: ‘Jeg skal til Drammen, og så har jeg månedskort/halvårskort for Oslo’.

    Og så ble billetten, (til Drammen), X antall kroner billigere, da.

    (For å si det sånn).

    Så at konduktørdama, (som hadde farget håret rødt vel), ikke hadde hørt om overgangs-billett.

    Nei, da lurer jeg litt.

    Hu gikk kanskje på norsk-kurset, på spion-skolen, i Moskva.

    På den tida, som jeg studerte, på NHI, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), og dro på helge/ferie-besøk til Sand/Roksvold.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ei som hadde satt seg ned ovenfor meg, (på noen klappseter ved utgangen, (siden at det kun var der, som man slapp, å dele sete-gruppe liksom, med noen andre)).

    Hu sa hu skulle til Asker.

    Og hu begynte å prate med tog-dama, før tog-dama var ferdig med meg, (og sine plattform-arbeidsoppgaver), liksom.

    (Noe sånt).

    Og hu fra Asker.

    Hu hadde hatt problemer, med NSB sin app.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Sandvika, så hadde skatteetaten fått nye kontorer.

    (I en gate, som man nesten må være lokal-kjent, for å finne.

    Må man vel nesten si).

    Og jeg inn i bygget.

    Og ingen publikums-mottak i første etasje.

    Og jeg opp i andre etasje.

    Trodde jeg.

    For heisen ville heller ned i kjelleren.

    (Viste det seg).

    Og sånn fortsatte det en stund.

    Til at jeg hadde vært i både første, andre og tredje etasje.

    (Siden at skatte-etaten holdt til, i alle disse etasjene.

    Noe som stod, på et skilt, utafor heisen.

    Var det vel).

    Og _ikke noe_ publikums-mottak noe sted.

    Jeg tenkte så, at publikums-mottaket må være, der hvor de holdt til tidligere, (like ved togstasjonen).

    Men jeg tenkte, at jeg først fikk prøve, å snakke med de, på ‘callinga’.

    Men en gammel gubbe, (som virka ekstremt gubbete), hadde plassert seg, rett foran callinga, (på utsida av det nye forretnings-bygget).

    Så det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det sånn).

    Men jeg så da forbi gubben, (i motsatt retning av ‘allfarvei’, liksom).

    Og jaggu stod det ikke en plakat der, (med en pil på), om at skattekontoret lå der og der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På skattekontoret, så kunne man kun trekke kølapp, hvis man hadde avtale.

    (Dette er noe slags sært system.

    Som de ikke hadde, da de holdt til, like ved togstasjonen, for noen få år tilbake.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå derfra igjen, uten å ha fått snakket med noen.

    Men jeg tok et bilde, av en plakat.

    Hvor det stod linken, som man måtte gå til, for å avtale time.

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg time hos de, i slutten av måneden, (via internett), etter at jeg kom hjem.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Bærum kommune krever, at man har innbo-forsikring, når man leier av de.

    (Og Nav gir støtte til dette.

    Etter at man leverer regning).

    Og siden at jeg har min brukskonto hos Nordea, (for tida).

    Så skulle jeg også innom Nordea, (i Sandvika), for å snakke med de, om forsikring.

    (Jeg var hos de, i Sandvika sentrum, (like ved togstasjonen), for et par år tilbake.

    I forbindelse med at jeg trengte nytt Visa-kort.

    Siden at det gamle gikk ut på dato).

    Og Nordea holdt nå også de til, (viste det seg), i dette nye forretningsbygget.

    (Der hvor skatteetaten holdt til, i de tre nederste etasjene).

    Og jeg opp i heisen igjen.

    Og hos Nordea, så var det faktisk, et slags publikums-mottak.

    Men de hadde ikke kølapp-system der.

    Så det var som noe slags kaos der.

    (Det var som noe slags ‘marked i Marrakesj’ der, liksom.

    Som de sier, i en radio-reklame).

    Det satt to fargede, (en mann og en dame), i ‘lobbyen’ der, da jeg dukka opp.

    Men hvem som var først av de.

    Det veit jeg ikke.

    Og mens jeg stod der, (litt bak disse).

    Så kom den nevnte gubben inn, (dette var en som sa at han het Alf Monsen, flere ganger).

    Og han sneik rett forbi meg, (sammen med sin sønn, var det vel muligens).

    Så det var kaos der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da Alf Monsen og sønn sneik.

    Så satt jeg meg bare ned i en sofa der.

    Og da sa ei Nordea-dama noe, til en mannlig kollega.

    (Dette kan ha vært ‘triggered’ av, at jeg satt meg ned i sofaen.

    Kunne det virke som).

    Og Nordea-dama, (som vel sa at hu het Siw).

    Hu spurte meg, hva jeg skulle der.

    (Hu gikk inn i et slags ‘vimse-resepsjonist’-modus.

    Kunne det virke som).

    Og hu forklarte, at de hadde blitt kasta ut, av sine tidligere lokaler, i sentrum.

    (Da jeg nevnte, at de holdt til nærmere togstasjonen tidligere).

    For der skulle det bli leiligheter, (forklarte hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    De hadde vel forresten, et slags ‘russisk’ skilt, i resepsjonen.

    Om at man måtte ha timeavtale der, for å få snakke med noen.

    Men dette var visst ikke så innarbeidet.

    For jeg fikk snakke med, en kar der, (som viste seg å være, en kjempesvær neger, ved navn Gular).

    (Noe sånt).

    Og han sa, at jeg måtte kontakte Tryg selv.

    For jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    Og jeg forklarte at Larvik forliksråd, hadde hatt et møte, bak min rygg, mens jeg bodde, i utlandet.

    Og at de i det nevnte møtet, (som var bak min rygg), ødela min kreditt-score.

    Og jeg sa også, at det var greit å vite, at jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    For det hadde vært greit, å fått fiksa dette.

    For jeg får heller ikke ordentlig mobil-abonnement osv., på grunn av dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    ‘Nordea-negeren’ fikk jo, masse informasjon, om meg.

    (Jeg måtte gi han Visa-kortet, osv.

    I møtet).

    Men han ville først ikke si, (etter møtet), hva han het.

    Han lurte på, om jeg skulle si navnet hans, til Nav.

    (Var det vel).

    Så han ville først ikke si hva han het.

    Men det ble jo latterlig, (syntes jeg).

    For selv så måtte jeg jo oppgi, så mye informasjon, (i møtet).

    At Nordea kunne ha levert selvangivelsen min for meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg spurte ‘Nordea-negeren’, om hva han het igjen, (på slutten av møtet).

    Så sa ‘Nordea-negeren’ først, at han egentlig jobba, med andre ting.

    (Og at han derfor ikke ville si navnet sitt.

    Var det vel).

    Og det hørtes, rimelig merkelig ut, (synes jeg).

    Var dette bare et ‘tulle-møte’, liksom.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg satt i lobbyen, hos Nordea, så så jeg, at de kalte, et av sine møterom, for Holmsbu, (så dette er muligens Nordea sin lokalbank, for folk i Holmsbu):

    PS 11.

    ‘Tog-dama’ sa forresten, at en billett til Sandvika, kosta noen og tredve kroner.

    Men jeg mente at den kosta noen og femti.

    Og det koster en billett, fra Oslo til Sandvika.

    (Sjekka jeg på nettet nå).

    Så togdama må ha visst, at jeg bodde, på Bekkestua.

    (Noe sånt).

    Men å ta noen ‘klamme’ busser, (hvor man må snakke med fremmedkulturelle buss-sjåfører osv., som ‘skikken’ er, i Bærum).

    Det frister ikke så mye.

    Det er mulig, at jeg kan gå til Sandvika.

    Og det er mulig, at jeg begynner å ta ‘grønn-bussene’, (som er rimelig trange, for å si det sånn), seinere.

    Men det er veldig enkelt, å bare ta t-banen til Nasjonalteateret.

    Og så ta toget derfra.

    (Da slipper jeg, å sitte, på noen trange/klamme busser.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg også kjøpt meg, en halv baguette og en halvliter cola, på en Narvesen-kiosk der, (hvor min da tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersott’ Selma jobba, rundt 2003, var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg skulle med toget, tilbake til Oslo.

    Så turte jeg ikke, å satse på, å bruke honnør-billetten.

    (For sånne billetter gjelder, i enten en time eller halvannen time.

    Etter at man har kjøpt de.

    Hvis det er en tilleggsbillett, (for en ekstra sone), så gjelder de vel, i halvannen time.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde å kjøpe en tilleggsbillett, til Oslo.

    (Noe jeg har kjøpt mange ganger før.

    De koster 22 kroner).

    Men det funka ikke.

    Jeg fikk en feilmelding.

    (På samme måte som når jeg skulle reise til Sandvika).

    Og så spørsmål om jeg ville kjøpe en ‘vanlig’ billett.

    Og da kosta den kun 22 kroner.

    Så det er bare surr, (må jeg si), med Ruter/NSB sine billettautomater.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Her er feilmeldingen jeg fikk, da jeg skulle reise, fra Oslo til Sandvika, (på vanlig vis, med en såkalt ’tilleggsbillett’), noen timer før:

    PS 15.

    Jeg tenkte, at jeg fikk gå og klippe meg.

    Sånn at det ikke bare ble bomturer liksom, denne dagen.

    Men på Cutters Oslo City, så likte jeg ikke køen.

    (Det var ei middelaldrende ‘pakkis/sigøyner-dame’ med hijab og en gammel gubbe.

    Noe sånt).

    Så jeg dro istedet til Cutters Grensen.

    Og på veien, så kjøpte jeg en halvliter cola.

    I en brus-automat, (inne på Oslo City).

    Men den maskinen, var ikke så ‘intuitiv’, (synes jeg).

    (Fokuset blir mest på betalingsmåtene, som vanligvis varierer mellom SMS, Visa, cash og kontaktløs betaling.

    På ‘nerdete vis’, må man vel si).

    Så jeg måtte betale dobbelt så mye, for brusen.

    For jeg klarte først å kjøpe, en cola uten sukker.

    Og det er jeg ikke sikker på, om er så sunt, (på grunn av ‘rare’ søtningsstoffer som aspartam og stevia, osv.).

    Så Coca-Cola burde muligens, få sine sukkerfrie varianter, til å se litt mer forskjellige ut, fra originalen.

    (Begge hadde rød etikett.

    Den sukkerfrie hadde nå bare, en liten svart stripe, øverst på etiketten.

    (Før var hele etiketten svart, vel).

    Og da er det lett å se feil, hvis man er litt stressa.

    Noe man vel ofte er, hvis man har lyst, på en kald brus.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

  • Ulvetrappene heter det visst, der hvor jeg bodde, de to første ukene mine, som student, i Oslo, høsten 1989. (Fra Aftenposten 13. desember 1993)

    PS.

    Dette er muligens den ‘gærne’ naboen, (som ødela sikkerhetslenka), sin leilighet, hvis ikke Haldis sin leilighet lå i fjerde etasje, (fra Aftenposten 19. september 1990):

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 3. februar 2001):

    PS 3.

    Jeg kan ikke huske at det var vedovn der, (fra Aftenposten 16. januar 2016):

    PS 4.

    Det kan kanskje ha vært denne leiligheten, som var Haldis sin, (fra Aftenposten 27. mars 2004):

  • Det man skriver til sine venner på Facebook, er ikke det samme som å skrive et leserbrev i avisa. Har virkelig fremmede folk noe med hva man skriver til sine venner? Nei, det blir som snoking i privatlivet, (må man vel si)

    https://www.aftenposten.no/norge/i/Kv7m4y/Retten-palegger-Hodne-Facebook-vennskap-med-Brynjar-Meling

    PS.

    Selv det man skriver på en ‘offentlig’ vegg, på Facebook, er vel kun synlig, hvis man er logget inn.

    Så Facebook er som en klubb, (eller en subkultur), må man vel si.

    (Hvor man må være medlem.

    For å lese hva andre skriver).

    Ta for eksempel den klubben i Drammen, som ordføreren skulle være med i.

    St. Olavs klub, het vel denne klubben.

    La oss si at to medlemmer av denne klubben, sitter og prater, i en stue der.

    Da kan andre medlemmer høre hva de sier.

    Men ‘den gemene hop’ kan ikke høre det.

    Så det blir ikke det samme, å skrive på Facebook, som å skrive et leserinnlegg i avisa.

    (For hvis man skriver et leserinnlegg i avisa, så er det ment for alle.

    Men hvis man skriver på Facebook.

    Så er det enten ment for en klubb/subkultur.

    Eller kun for ens venner).

    Så her bommer domstolene osv., (når det gjelder Facebook), virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man har yttringsfrihet.

    Man har ikke yttringsplikt.

    Så at man absolutt skal vite, hva en person mener, om utlendinger/islam, osv.

    Det vet jeg ikke, om myndighetene/de fremmede/’den store part’/øvrigheta har rett til.

    Det er vel privat.

    Hvis man skal inn i huet på folk.

    Så er det russisk, (vil jeg si).

    Det blir som et overgrep, (må man vel si).

    Dette blir vel som tankekriminalitet.

    Og det har vært tema, i dystopiem ‘1984’, (av George Orwell).

    (Dystopi betyr mareritt-samfunn, eller noe lignende).

    Og tankepoliti osv., er en uting, (for å si det sånn).

    Men dette at vi går så nærme folk nå, og skal inn i huet på dem.

    Da virker det som at mareritt-samfunnet til George Orwell nå har blitt en virkelighet.

    Man kan vel ikke kriminalisere tanker.

    Dette har Orwell tatt opp i sin tid.

    Det har blitt laget film, om denne boken, (‘1984’).

    Og Dollie (de Luxe) har til og med sunget, om denne boken, i Grand Prix, (på 80-tallet).

    Men likevel så sliter domstolene/samfunnet nå, når det gjelder disse temaene, (virker det som).

    Jeg har gått på handel og kontor og NHI og lært om personvern, osv.

    Og det har vel hundretusenvis av andre nordmenn også gjort.

    Men hva driver disse med nå?

    Og hva med BI-folk, de må vel være eksperter på dette.

    Nei, her sitter det mange blåruss, og ler, av disse personvern-sakene, (som det står om i avisene osv.), tørr jeg nesten å si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Så når Løgnaslaget synger, at Hodne er nazist.

    Så er det en fornærmelse.

    For det har de ikke noe med.

    (Må man vel si).

    Ihvertfall ikke så lenge Hødne ikke offentlig har sagt at hu er nazist.

    (Eller noe lignende).

    Og man kan ikke si at en Facebook-side for venner, er offentlig.

    (Som jeg har forklart ovenfor).

    Det blir som noe chatting/’small-talk’, (må man vel si).

    Og man kan vel også tenke seg, at folk kan bruke en sånn Facebook-vegg, som en slags sandkasse, hvor de prøver seg fram litt.

    Og bryner seg litt.

    Og til og med tuller litt med meninger/utsagn, (ovenfor venner/bekjente).

    Som del av en slags opplysnings/modnings-prosess.

    (Eller noe lignende).

    Facebook skal liksom være noe morsomt, underholdene og sosialt.

    Og man må vel også si noe _uhøytidelig_.

    Så at domstoler, (og andre), skal henge seg så opp i, hva folk sier/mener/liker, på Facebook.

    (Og ‘tar’ folk like hardt, for sånt.

    Som hvis de skriver noe lignende, i et leserinnlegg, i en avisa).

    Det blir i beste fall som noe unyansert, (vil jeg si).

    Og vel antagelig også, som noe dumt/hersjende/bøllete, fra domstolene.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    nhi facebook 2

    PS.

    Her er vedlegget:

    dph nith alumninett

  • At man i Danmark nå har matbutikker, hvor en vakt åpner døra, via fjernstyring. Det har jeg tenkt litt på nå. Og det eneste jeg kommer på, er at det blir, nesten som på diskoteker. For eksempel så var diskoteket Head On, i Oslo, kjent for å ha veldig sære dørvakter, på 90-tallet. Da måtte man være veldig kul, eller kjenne noen som jobba der, for å komme inn. Noe sånt

    vakten åpner døra via fjernstyring

    https://www.dagbladet.no/mat/coop-overrasker—tar-stor-sjanse-med-butikker-helt-uten-ansatte/68858433

    PS.

    Denne dørvakten pleide å slippe meg inn, på Head On.

    (Dette var i 1994 eller 1995, vel.

    Noe sånt).

    Men noen av hans kolleger pleide å ikke slippe meg inn.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg huska at noen hadde sagt navnet, på denne dørvakten, (en gang, som jeg slapp inn).

    Og etter dette, så nevnte jeg en gang, (som det stod noen nye dørvakter der), at han hadde sluppet meg inn.

    Og da sa de nye dørvaktene, at: ‘Han kjenner Christian, jo’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    husker denne dørvakten

    https://www.vg.no/rampelys/bok/litteratur/mitt-liv-som-skurk/a/23927971/

    PS 2.

    Utestedet Head On, var veldig ‘hypet’, i gratisavisen Natt & Dag.

    (Som jeg pleide, å ta med meg, når jeg var, på Oslo City osv., å handla klær, (og musikk osv.).

    På Hennes & Mauritz, osv.).

    Så derfor lurte jeg litt på, hvordan dette utestedet var, da.

    (Etter at Radio 1 Club osv., hadde blitt stengt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det første året jeg gikk, på NHI.

    (Dette var studieåret 1989/90).

    Så pleide Magne Winnem og jeg, å dra, på en del ‘pub til pub-runder’ liksom, i Oslo.

    Og da var vi, på dette utestedet, (i Rosenkrantzgata), før det ble Head On.

    Men vi syntes vel at nabo-utestedet Comeback, (seinere Snorre), var bedre.

    (Noe sånt).

    Og vi/jeg dro også på andre utesteder som Marilyn, Radio 1 Club, Cats, Circus, Rockefeller, Manhattan, Scotsman, Stravinsky, (Tutankhamon), Cafe Leonel, Headache, La Vita, Tiffany, Fiasco og Rosekjelleren.

    Og mange andre.

    (På den tida.

    Altså slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    head on aftenposten mer om

    https://www.aftenposten.no/osloby/sulten/i/Ew5mG/Festen-som-aldri-tar-slutt

  • Jeg sendte en e-post til Høyskolen Kristiania

    Erik Ribsskog

    Ny påminnelse/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kryssord-skapende program/Fwd: Patenter

    Erik Ribsskog  19. oktober 2017 kl. 04:00

    Til: Studier

    Kopi: Westerdals Oslo ACT , Infosenteret , City Self-Storage Colosseum , ohs@selvaag.no, postmottak@uhr.no, postmottak@kristiania.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 13. september 2017 kl. 01:32
    Emne: Påminnelse/Fwd: Kryssord-skapende program/Fwd: Patenter
    Til: Studier <studier@kristiania.no>
    Kopi: Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, ohs@selvaag.nopostmottak@uhr.no

    Hei,

    sender en påminnelse om dette.

    Siden at jeg ser, på Westerdals sine nettsider, at dere nå har kjøpt opp, den høyskolen, (som tidligere var NHI og NITH), fra Anton B. Nielsen, (var det vel).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 7. april 2017 kl. 13:50
    Emne: Kryssord-skapende program/Fwd: Patenter
    Til: post@kfir.no
    Kopi: Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, ohs@selvaag.nopostmottak@uhr.nostudier@kristiania.no

    Hei,

    jeg leste om dere, i en artikkel, på Dagbladet.no, (http://www.dagbladet.no/kultur/sinnataggen-kamp-vekker-internasjonal-oppsikt/67468880), i dag.

    Og da tenkte jeg, at jeg kanskje, kunne sende, en e-post, til dere.

    Det gjelder et kryssord-skapende program, som jeg lagde/utviklet, da jeg gikk, det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).

    Dette programmet har jeg fortsatt tro på, når det gjelder økonomiske muligheter.

    Den ene kopien av programmet ligger i min lagerbod hos City Self-Storage.

    Her vil ikke City Self-Storage/Selvaag la meg få tilgang, til mine ting, (etter at jeg har bodd, i ti år, i England, som flyktning, fra en kriminal-sak i Oslo, må jeg si).

    Og den andre kopien, fikk NHI.

    Og den skal vel nå finnes, hos Westerdals, (som kjøpte opp NITH, som i sin tur kjøpte opp Den Polytekniske Høyskole, som i sin tur kjøpte opp NHI).

    Men Westerdals vil ikke gi meg tilgang, til denne kopien, av mitt kryssordprogram.

    Og jeg tenker som så, at nå som internett finnes, (internett var nesten helt ukjent, i 1992), så er det mer muligheter for meg, når det gjelder, dette programmet, (når det gjelder markedsføring og også bruks-muligheter).

    Og jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, et par år, på 70-tallet, og da var jeg uvenn, med tre nabogutter, og han ene av de, (Pål Andre Larsen), har jobbet, i patentmyndighetene, (som advokat), for noen år tilbake.

    Så da tenker jeg som så, at da har antagelig de tulla med meg, (hvis jeg skulle tippe).

    Så derfor må jeg sende en klage om dette, (synes jeg).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 8. august 2012 kl. 13:41
    Emne: Re: Patenter
    Til: Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>
    Kopi: NITH Oslo <oslo@nith.no>

    Hei,

    ja det er ikke så lett, når NITH ikke svarer.

    Ikke vil de sende meg graden min heller.

    Eller penger de skylder meg i studieavgift som jeg ikke fikk tid til å bruke, på grunn av militæret.
    Og det er også sånn, at jeg ikke får arven min, fra Norge, her jeg bor som flyktning i England.
    Hverken fra mors eller farssiden.
    Og ikke tingene mine fra City Self-storage, i Oslo.
    Har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Kan det være noe sammenheng?

    Får ikke rettigheter av politiet.


    Og har ikke penger til å betale for patent for øyeblikket.

    Likevel vil jeg ikke miste rettighetene til oppfinnelsene mine, for å si det sånn.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/8/8 Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>

    Hei!
    Dersom du ønsker å få informasjon/dokumentasjon fra NHI/NITH må du henvende deg dit.
    Når det gjelder patenter og patentering viser jeg til tidligere e-post fra Hilde Seiersten og undertegnede.
    Vennlig hilsen
    Per Olaf Ranger
    Konsulent
    tlf 22 38 75 57
    http://irgangen.patentstyret.no/Global/tegninger/grafisk/signatur_felles_no_jan_2012.gif
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 8. august 2012 03:22
    Til: Infosenteret
    Kopi: NITH Oslo
    Emne: Re: Patenter
    Hei,
    ja, men problemet er at NITH ikke vil sende meg kryssordprogrammet, som jeg planlegger å ta patent på.
    Har dere hatt problem med NHI/NITH tidligere?

    Er det vanlig at de saboterer for tidligere studenter?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/8/7 Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>
    Hei!
    For å få papent på en oppfinnelse må du søke om dette. På vår hjemmeside www.patentstyret.no finner du informasjon om hvordan du søker om patent. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/Patent/Hva-er-et-patent/ hvor du finner informasjon om hvilke krav som stilles til en oppfinnelse for at den skal kunne patenteres, hvordan du søker, kostnader knyttet til patentering, behandling av søknaden etc.
    Her finner du og informasjon om hvordan du søker om patent i andre land, om internasjonale søknadsordninger etc. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/Patent/Patentering-Utenfor-Norge/.
    Håper dette hjelper deg videre
    Vennlig hilsen
    Per Olaf Ranger
    Konsulent
    tlf 22 38 75 57
    http://irgangen.patentstyret.no/Global/tegninger/grafisk/signatur_felles_no_jan_2012.gif
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 6. august 2012 04:16
    Til: Ekstern post
    Emne: Patenter/Fwd: Patents
    Hei,
    sender kopi av en e-post angående patenter som jeg har sendt til patent-myndighetene, i USA.
    Har også kontaktet patent-myndighetene i Storbritannia, angående dette.
    Ønsker å registrere disse patentene, sånn at jeg slipper å oppleve det, at noen eventuelt stjeler de, og tjener penger på mine oppfinnelser.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kenneth Sevland, (fra bordtennis/sjakk-valgfag-klassen min på Svelvik ungdomsskole og språkreise til Weymouth), har visst begynt, på NHI, etter meg. Hm

    sevland på nhi etter meg

    https://www.linkedin.com/in/kenneth-sevland-4a01732/

    PS.

    Og så tok jeg, et friår, fra NHI, studieåret 1990/91.

    Og da jeg begynte igjen, på NHI, høsten 1991.

    Så må Kenneth Sevland, antagelig ha begynt, i ‘klassen’ under meg.

    For jeg overhørte, at noen folk der, (på NHI Helsfyr), dreiv og ‘kviskra’ om meg, (og baksnakka meg), liksom.

    Og det kan ha vært Sevland sitt verk, da.

    (Tenker jeg nå).

    Hvis det ikke var Christer Sandum, (fra Bergeråsen/Svelvik), som visst også gikk, på NHI, etter meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg jobba mye, (på Matland/OBS Triaden), ved siden av, det andre året, på NHI.

    Så jeg hadde mer enn nok med, å prøve å skjønne, hvem folka i ‘klassen’ min var, liksom.

    (For disse klassene/årskullene, var på, cirka to hundre folk, da.

    Noe sånt).

    Så hvis Kenneth Sevland og Christer Sandum, liksom prøvde å ‘gjemme’ seg, i ‘klassen’ under meg.

    Så ville de nok muligens klart det.

    (For det var flere datasaler der, osv.

    Og jeg var for det meste, i den største datasalen, (var det vel), liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Christer Sandum begynte visst, på NHI, et år før meg.

    Selv om jeg ikke kan huske Christer Sandum, fra studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året, på NHI Frysja).

    Så tok jeg et friår.

    Og NHI flytta til Helsfyr.

    Og fra det andre året mitt på NHI, så kan jeg såvidt huske, en ‘Christer Sandum-aktig kar’, som baksnakka meg, utafor Rema-butikken, (på Fyrstikktorget), like ved NHI.

    Men om det var Christer Sandum, (eller ikke).

    Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men han gikk visst på BI, det studieåret, (ifølge LinkedIn-profilen hans).

    Men det kan jo ha vært sånn, at han var innom NHI Helsfyr, for å gjøre, noen slags ærend, (eller at han tok opp et fag).

    (Noe sånt).

    Men NHI hadde kandidat-grader, (som var to-årige), og ikke bachelor-grader.

    Men det står på Christer Sandum sin LinkedIn-profil, at han fikk en bachelor-grad, etter to år, (eller noe i den duren), på NHI.

    Og det virker, litt usannsynlig, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    gikk på nhi før meg

    https://www.linkedin.com/in/christersandum/

    PS 5.

    Christer Sandum skriver ikke NHI, på sin LinkedIn-profil.

    Men han skriver: ‘The Norwegian School of Information Technology’.

    Og det er NHI sitt engelske navn, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men:

    PS 6.

    Her kan man se, at NHI sitt engelske navn var: ‘Norwegian _College_ of Information Technology’:

    nhi engelsk navn

    https://www.linkedin.com/in/jo-arne-lervik-a3bb5b8/

    PS 7.

    Men jeg gikk forbi, et college, på søndag.

    (Da jeg handla på Tesco/Esso).

    Og det var kun for jenter.

    Og de skrøyt av, (på en plakat), at de hadde fått så bra resultater, når det gjaldt artium, vel.

    (Noe sånt).

    Så ‘college’ blir feil, (vil jeg si).

    Ihvertfall i utlandet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Norwegian School of Information Technology, var visst _NITH_ sitt engelske navn.

    Og NITH ble opprettet i 1995.

    Altså noen år _etter_ at Christer Sandum skriver på sin LinkedIn-profil at han studerte data.

    Og NHI ble liksom til NITH, (i 1995).

    Så man må vel gå ut fra at Christer Sandum mener NHI, når han skriver ‘Norwegian School of Information Technology’, (på sin LinkedIn-profil).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    nith sitt engelske navn

    https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_School_of_Information_Technology

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    mer om jente college

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/10/fler-mobilbilder.html

    PS 11.

    Man kan se, i PS-et ovenfor, at dette college-et, skryter av GCSE-resultater.

    Og GCSE betyr: General Certificate of Secondary Education.

    Og ‘Secondary Education’ betyr jo videregående.

    Eller ‘videregående’ blir jo oversatt med ‘Upper Secondary’.

    Så videregående er som de siste årene på college, da.

    (Noe sånt).

    Og at vi i Norge bruker ‘college’ om høyskoler.

    Det vet jeg ikke, om er, så smart.

    For i utlandet så brukes college, om utdannelse, på ‘mellom-nivå’, og ikke på høyere nivå, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    mer om dette gcse

    http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/gcse

    PS 13.

    Mer om Christer Sandum:

    mer om christer sandum

    https://www.tek.no/artikler/naa_faar_du_terrengkart_til_bil-gps-en/87442