johncons

Stikkord: NHI

  • De siste årene, så har det vært mye snakk om WordPress-nettsteder. Og min blogg-design, kunne nok vært brukt til, å lage Blogger-nettsteder. For eksempel så kunne man byttet ut Adeler-slektsvåpenet, (øverst til venstre), med en en ‘kontakt-knapp’, som morfet og fikk en annen farge, hvis man pekte på den ruten, med musepilen. Osv. osv.

    PS.

    Da jeg lagde blogg-designen ovenfor.

    (For 10-12 år siden).

    Så var det ikke, i mine tanker, å lage en design, for næringslivs-nettsteder.

    (For å si det sånn).

    Men da jeg studerte ved HiO IU, (hvor jeg studerte fra høsten 2002 til våren 2004).

    Så var det arbeidsdeling, (mellom studentene).

    Og jeg drev mest med programmering, (i Java og Perl osv).

    Og en medstudent, ved navn Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent for å være vokalist i bandet Autopulver osv.).

    Han spurte meg, hva jeg hadde tenkt å gjøre, hvis jeg måtte lage web-design seinere.

    For jeg lærte meg ikke like mye web-design, som programmering.

    (Jeg fikk i oppgave å lage innhold, (om Midi-filer), på gruppe-oppgaven, i faget web-design, husker jeg.

    Jeg fikk denne arbeidsoppgaven av gruppelederen, som var nettopp Rougseth).

    Og da sa jeg, (for å ha noe å si liksom), at jeg skulle printe ut et kompendium, (som lå på HiO sitt nettsted vel), om web-design, og ta vare på det.

    (Sammen med mine andre bøker, fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og HiO IU).

    Sånn at jeg bare kunne slå opp der, hvis det var noe jeg trengte å finne ut.

    (Dette snakket vi om, foran en mer eller mindre full datasal, (på HiO IU).

    Sånn som jeg husker det).

    Selvfølgelig kunne jeg bare ha søkt på nettet, om HTML/CSS-kodene.

    Men jeg husker fra datalinja, (på Gjerdes videregående i Drammen, skoleåret 1988/89).

    At det var lettere å finne ‘bug-er’ osv., i Pascal-programmerings-koden, hvis man printet ut programmet, på en printer, (vi hadde en egen matrise-printer, for datakode liksom, som hadde A4-ark med hull på sidene, (såkalt traktormating vel), sånn at arkene hang sammen, sånn at man fikk en god oversikt, over koden).

    Så derfor ville jeg ha dette nevnte webdesign-kompendiet, i en perm, sammen med mine andre data-bøker, da.

    (For å si det sånn).

    Men nå hadde jeg jo ikke denne permen, når jeg drev med web-design, i England, (som da jeg lagde blogg-designen nevnt ovenfor).

    For den nevnte permen, lå i min lagerbod, hos City Self-Storage, sammen med mine HV-ting, og mange andre personlige eiendeler, (som jeg av forskjellige grunner, ikke tok med med, da jeg skulle studere et år ved University of Sunderland, studieåret 2004/05).

    Men da jeg ble arbeidsledig under finanskrisen, (var det vel).

    (Dette var vel høsten 2008).

    Så tenkte jeg, at nå kan jeg prøve å lære meg litt mer web-design, (siden at jeg ikke prioriterte det, på HiO IU, og også siden at jeg hadde mange rettighetssaker osv., og da passet det som hånd i hanske, (må man vel si), å drive med web-design og rettighetssak-publisering, for å si det sånn).

    Og det første jeg da tenkte på.

    (Når jeg skulle begynne å lære meg mer web-design.

    På fritida.

    I leiligheten min, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Det var de annonsene, som fantes, på nettaviser osv., på den tida.

    Da skulle man peke med musepilen, på en annonse, (eller et ‘banner’, som man vel også sier).

    Og så morfet liksom den annonsen, (eller om man skal si at den blinket), og man fikk se et annet bilde, hvor for eksempel prisen på en vare stod.

    (Noe sånt).

    Og da søkte jeg litt på nettet, (muligens en natt, som det ikke var bråk fra diskotekene utafor Leather Lane).

    Og så fant jeg ut hvordan man gjorde dette.

    (Utifra et ‘public domain-eksempel’.

    Var det vel).

    Og så begynte jeg å bruke den teknologien, på bloggen min.

    Og jeg hadde en egen ‘Liverpool-knapp’, med bilde av en Superlambanana, (en statue som ble veldig kjent da Liverpool var europeisk kulturhovedstad, noen måneder/år seinere).

    (Liverpool var europeisk kulturhovedstad, i 2008, (sjekka jeg på nettet nå).

    Så det kan ha vært i 2007, at jeg lærte om disse nevnte ‘morfe-annonsene’, og begynte å bruke den teknologien, i min blogg-design.

    Noe sånt).

    Og hvis man trykte på Superlambananaen, (som egentlig er et kunstverk, (laget av en japansk kunster-dame vel), som var plassert, et steinkast fra der jeg bodde, (og som jeg pleide å se, fra bussen, før jeg flytta til Leather Lane, (da jeg bodde i Mandeville Street, i Walton), på vei til og fra jobb, osv.)).

    Så fikk man se blogg-postene om Liverpool.

    Og jeg hadde også en musikk-knapp, (husker jeg).

    Så det var vel sånn, at bloggen bare ble som den ble, da jeg skulle rydde opp litt, i blogg-designen.

    (Etter at jeg hadde laget, egne logoer, for mine tre ‘interesse-blogger’.

    Nemlig johncons-MUSIKK, johncons-REISE og johncons-FOTBALL).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men hvis man lager nettsteder, sånn som min blogg-design.

    Så tar de kort tid å lage.

    Men de blir selvfølgelig ikke like skreddersydde/fleksible/bra, som hvis man bruker ‘ordentlig’ web-design, (som jeg har brukt på johncons-web, blant annet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er forresten noen utfordringer, med å lage Blogger-nettsteder, som jeg ikke tenkte på med en gang.

    For eksempel så passer det ikke da, å ha dato, på sidene, (for de skal fremstå som web-sider).

    Og noe arkiv, passer det da ikke å ha, (for kontakt-, om- og produkt-sidene osv., vil nok da dukke opp i arkivet).

    Men sånt skal det være mulig, å stille, fra Blogger sitt kontrollpanel, (for å si det sånn).

    Men for å få disse Blogger-nettstedene bra, så må man kanskje bruke litt tid, (og sammenligne med WordPress-nettsteder osv.).

    (For å si det sånn).

    Og om Blogger/Google liker tanken på, at kommersielle Blogger-nettsteder, bruker deres ‘gratis-sky-driver’ osv.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er sikkert mange som har tenkt på dette før meg.

    Og det er mulig at det finnes mange Blogger-nettsteder.

    Bare at jeg ikke kommer på noen i farta.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis man spoler tilbake til 2007.

    (Da jeg skulle begynne å blogge om rettighetssaker/arbeidssaker).

    Så var det nesten hipp som happ, om man fikk seg en Blogger-blogg eller en WordPress-blogg.

    (For å si det sånn).

    Men spol så fram til rundt 2013.

    Da spurte the Jobcenter Aintree meg, om jeg kunne lage WordPress-nettsteder.

    (Noe sånt).

    Å spørre en webdesigner om å WordPress-nettsteder.

    Det blir vel som å spørre John Carew om bedriftsfotball.

    Hva synes han om de forskjellige hallene, og laglederne, osv.

    (Noe sånt).

    For webdesign er liksom premier league, (må man vel si).

    Og så er WordPress-nettsteder som bedriftsfotball, da.

    (Noe sånt).

    WordPress-nettsteder er egentlig noe som har kommet, fra WordPress-bloggene.

    Disse bloggene har liksom hatt en evolusjon, (som man kanskje kan ane fra min blogg-design, (som forklart ovenfor), bare at den er på Blogger).

    Og så har bloggene blitt til nettsteder, på en mer eller mindre luguber, (eller ‘bastard-aktig’), måte.

    (Må man vel si).

    Man kan si, at i 2007, så var Blogger og WordPress, som Burger King og McDonalds.

    Og så begynte McDonalds med tapas (les: WordPress begynte med nettsteder).

    Men Burger King begynte ikke med tapas.

    Og så begynte alle å forbinde McDonalds med tapas.

    Men å spørre en spansk kokk om McDonalds-tapas, (les: Spørre en web-designer om WordPress-nettsteder).

    Det er kanskje ikke det man da ville ha gjort, (uten å samtidig fornærme den spanske kokken).

    Og det er også muligens litt rart, at Burger King ikke begynte med tapas de og, (siden at alle hypet McDonalds sin tapas).

    (På samme måte som at det er rart, at Blogger ikke har begynt med nettsteder.

    På samme måte som WordPress.

    For å si det sånn).

    Og så spør folk om man har smakt McDonalds-tapas-en, (for de har begynt å forbinde McDonalds med tapas).

    Og så svarer man at man har spist burgere på McDonalds, (les: Har hatt en WordPress-blogg, når the Jobcenter spør om man kan lage WordPress-nettsteder).

    Og så sier the Jobcenter at man er dum kanskje, fordi at man forbinder McDonalds med burgere, (les: Forbinder WordPress med blogger).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, i 1994 og 1995), er noen ganger litt negativ, kan det virke som. (Fra Drammens Tidende 30. desember 2017)

    PS.

    Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):

    PS 2.

    Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.

    (En sang Plumbo har covret).

    Den går jo sånn:

    ‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.

    Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).

    Men det er jeg som er fra Berger.

    Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):

    PS 5.

    Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):

    PS 6.

    Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):

    PS 7.

    Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):

    PS 8.

    Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):

    PS 9.

    Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.

    (https://johncons-blogg.net/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene.html).

    Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.

    (Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).

    Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):

    PS 11.

    Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.

    (Husker jeg).

    Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.

    Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.

    (Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.

    Noe han skrålte/babla om.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Rimi sine ‘felles-julebord’.

    De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.

    Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).

    Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.

    Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.

    Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.

    Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at Rimi Skullerud var der.

    For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.

    Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).

    Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).

    Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.

    Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.

    Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.

    (Noe sånt).

    Men ‘felles-julebordet’, i 1998.

    Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).

    Så det var muligens for flere distrikt.

    (Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jula 1993.

    Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.

    (Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.

    Noe sånt).

    Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.

    Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.

    (Ikke langt fra Villa Dancing, vel.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.

    Så det var antagelig i 1993 det og.

    (Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.

    Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.

    Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.

    Eller om den hadde blitt for liten.

    Hm).

    Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.

    Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.

    (Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.

    For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).

    Den sommeren.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).

    Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).

    (Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).

    Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).

    Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):

    PS 16.

    Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.

    Hu sa, (i 1995 eller 1996).

    (Like før jeg slutta der.

    Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.

    Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.

    (For å være høflig.

    Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.

    For å si det sånn.

    Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.

    For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk en dag permisjon.

    Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.

    Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.

    Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).

    Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.

    (Hadde jeg nylig blitt informert om).

    Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.

    Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).

    (For å si det sånn).

    Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.

    Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.

    For det var første gang jeg skulle være på sykehus.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.

    Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.

    For å si det sånn).

    Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.

    For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.

    Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).

    (Mens jeg var sykmeldt).

    Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).

    Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.

    Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.

    Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).

    Og så som assistent i en stor butikk.

    Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.

    Noe sånt).

    Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).

    At hu hadde blitt fotomodell.

    Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).

    Så det kan vel ha vært sånn.

    Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.

    Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.

    Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.

    Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.

    Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.

    (For å si det sånn):

    Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.

    Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.

    (Må jeg si).

    Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.

    At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:

    PS 19.

    Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):

    PS 20.

    En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:

    PS 21.

    Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).

    Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).

    Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).

    Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.

    Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.

    Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).

    Og et live-band spilte.

    Og en kar satt og digga skikkelig.

    (Like ved oss).

    Og han sa/ropte navnet Morgan.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.

    (Siden at jeg hadde vært sjefen hans).

    Og det var det.

    Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).

    Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.

    Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).

    Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.

    Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.

    Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.

    Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.

    Hm.

    For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).

    Men at han likte dama mi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):

    PS 23.

    Anette er visst dama, (og ikke søstera):

    PS 24.

    Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.

    Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).

    Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.

    (Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.

    For å si det sånn).

    Så jeg visste ikke mye om Morgan.

    Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    https://www.linkedin.com/in/anette-nielsen-86b64622/?originalSubdomain=no

    PS 26.

    Anette gikk visst på Næringsakademiet, (som kjøpte NHI av Vivendi, mens jeg hadde et friår derfra), mens Morgan jobba på Rimi Nylænde, (med mer):

    (Samme link som ovenfor).

  • Å gå på NHI, (som var en privat høyskole), betydde ofte et liv i fattigdom, siden at Lånekassa ikke tilbydde full studiefinansiering, (som de nå gjør, for studier i utlandet, blant annet). Fra Arbeiderbladet 4. februar 1989

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat, (etter å ha kommet hjem fra Kiel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Handelshus har fortsatt ikke fiksa ‘skiltet’ sitt:

    PS 2.

    Like etter at jeg hadde brukt ‘beepe-maskinen’, så var det ei ung dame, som spurte meg, om jeg visste, hvor ‘blåtrikken’ gikk fra.

    Og da tenkte jeg på han ‘friken’, på NHI, (studieåret 1989/90), og Last Train, (et par år seinere), blant annet.

    Han mente at t-banen fikk strømmen underfra.

    At banen fikk strømmen fra sida.

    Og at trikken fikk strømmen ovenfra.

    Så alle trikkene er ikke blå.

    (Ihvertfall ikke på 80/90-tallet).

    ‘T-baner’ som fikk strøm ovenfra, var også trikk, da.

    (Noe sånt).

    Selv om de hadde samme farge, (nemlig rødbrune vel), som t-banen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da var det visst banen, som jeg skulle ta, (ifølge ‘NHI-friken’ sin teori):

    PS 5.

    På Kiwi Torshov, så kunne det se ut som, at nuddel-fabrikkene streika:

    PS 6.

    Seksten kroner for gammeldagse engelske lakriskarameller var visst feil, for det stod Tuc kjeks på labelen, (ved nærmere ettersyn):

    PS 7.

    Det var også sånn, at Kiwi-kassadama.

    (Det var ei farga/asiatisk dame, med en slags hijab.

    Eller om det var en slags ‘jøde-hatt’.

    Hm).

    Hu sleit med å slå inn nudlene, (kunne det virke som).

    Og det er vel sånn, at Kiwi, ikke har en egen strekkode, på nuddel-fem-pakningene.

    (Som er deres egne merkevare/’fabrikk’ First Price, vel.

    For å si det sånn).

    Men kassamedarbeiderne, må slå inn koden, for enkelt-pakker.

    Og de fem enkeltpakkene, er jo pakket inn, i et lag plast til, (for fler-pakningen), som er gjennomsiktig.

    Så kassadama klarte ikke, å glatte/rette ut strekkoden, (på den ytterste enkeltpakningen).

    Så hu måtte slå inn tallene manuelt.

    (Var det vel).

    Så hu dreiv liksom, å kåla/treiga seg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var nesten sånn, at jeg sa til henne, at hu kunne slå inn talla.

    For det ville jeg kanskje ha sagt, på jobb, som Rimi-butikksjef.

    (For når kassamedarbeiderne på Rimi sleit.

    Så pleide de å rope på en leder, (på callinga).

    For å si det sånn).

    Så dette var nok ikke en erfaren kassamedarbeider.

    (For da ville hu nok ha vært borti det problemet tidligere.

    For å si det sånn).

    Men dette var muligens en slags nyopplært kassamedarbeider, (kunne det virke som).

    Selv om hu vel kanskje ikke var _så_ ung.

    (For å si det sånn).

    En erfaren Kiwi-kassamedarbeider, ville nok bare, ha slått inn EAN-koden.

    (Og ikke begynt, å prøve, å rette på strek-koden.

    På nuddel-pakken under flerpakning-plasten.

    For å si det sånn).

    Og jeg var en stund redd for, at kassadama, skulle åpne fempakningen.

    For å ta frem en av enkeltpakningene.

    Og så rette ut strekkoden.

    Før hu skannet denne.

    Det lurer jeg på om de gjorde en gang, (på Kiwi), for noen år tilbake.

    Hm.

    Så dette viser (igjen), at EMV-varer, ofte har dårligere emballasje, enn ‘ordentlige’/dyre merkevarer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Torshovdalen.

    Så var det sånn, da jeg gikk inn der.

    At panteautomaten, ikke var i bruk.

    Men ei voksen/middelaldrende dame.

    Hu brukte lang tid, på å kaste plast/søppel, i to søppel-luker.

    Og det er sånn, at panteautomaten er, i vindfanget.

    Som er en ‘allfarvei’ liksom, i butikken.

    Så å stå og vente der, er vel kanskje ikke det helt store.

    Og jeg hadde en tomflaske, (var det vel), som jeg hadde brukt, for at bagen min, ikke skulle vingle så mye, (på vei til t-banen/butikkene).

    Og mens jeg da begynte å pante.

    Så bevegde hu ‘søppel-dama’ seg plutselig, til høyre.

    (Uten å se seg om).

    Så da ble det plutselig litt intimt der, (må jeg si).

    Så jeg flytta meg vel bort igjen.

    For er det meninga at en person, skal ha både ‘søppel/bærepose-koøyer’, vask og panteautomat samtidig.

    Det kan man kanskje lure på.

    Når man har panteautomaten sånn, i vindfanget.

    Så skviser man vel kundene, (må man vel si).

    Eller er det vanlig, på Torshov/i Torshovdalen, å kaste tomflaskene sine, i søpla hjemme?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Jeg skjønner egentlig, at hu ‘søppel-dama’, ville vaske henda, etter å ha kasta masse bæreposer.

    For de lukene, (der man skal kaste søppel og bæreposer), på noen Rema-butikker.

    (Og jeg har også sett noen lignende luker, på Kiwi Solli Plass.

    Mener jeg å huske).

    De er litt ekle, (må man vel si).

    For det blir vel masse gris, på de.

    Når folk kaster søppelposer osv., gjennom lukene.

    Og de er noen ganger overfylte.

    (Mener jeg å huske).

    På Rimi, så hadde vi sånne søppelsekk-stativ, (uten luke oppå), til å ha bæreposer, (som hadde blitt brukt til å ha tomflasker i), mener jeg å huske.

    Og det var kanskje mer renslig, enn Rema/Kiwi sin løsning.

    (Selv om man vel måtte trykke sin bærepose ned.

    I en åpning, på toppen av bærepose-stativet.

    Sånn som jeg husker det.

    Så det var kanskje heller ikke en ideell løsning.

    For å si det sånn).

    Og de bæreposene, fra det nevnte søppelsekk-stativet.

    De gikk til gjenvinning, (sånn som jeg husker det).

    Vi sendte de tilbake, til grossisten, (Hakon distribusjon), etter å ha kjørt inn vare-containere/paller, inn på lageret.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man skulle kanskje tro, at Torshov/Torshovdalen var et slags ‘viking-sted’, siden at de vel en gang, har hatt et hov, til ære for guden Thor der, men Viking-lompene hadde gått ut på dato:

    PS 12.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så var det sånn.

    At ei gæern/frigid dame.

    Hu gikk inn der, med en bukett blomster, mens hu sa noe om at hu gikk inn feil vei.

    Det var jo sånn, at ‘Dverge-Lene’ en gang sa, på Matland/OBS Triaden.

    At alle varene, som lå utafor et visst ‘kjøpe-punkt’, var gratis, liksom.

    (Noe sånt).

    Men det med kjøpepunkt/kassapunkt, det har visst ikke Rema hørt om.

    Så de har masse varer stående, flere meter på _utsida_, av kassene da.

    Med det resultatet, at det blir kaos, i kassa-køene.

    (For å si det sånn).

    Og jeg kjøpte en gang, en bukett blomster, (i blomsterbutikken, på utsida av Oslo City), til Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg møtte, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989.

    (Dette var etter at jeg hadde fått studielånet, i januar 1990.

    Så jeg hadde cirka 20.000 på kontoen, da.

    Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at mora hennes, kjøpte blomster til henne.

    (Hvis hu ikke hadde bursdag, kanskje).

    Så hva hu frigide dama, skulle med en bukett blomster.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men hu skulle kanskje, til Aker sykehus, (som vel ikke ligger, så langt unna).

    Hvis ikke det sykehuset, er nedlagt nå, da.

    (Noe sånt).

    Men dette viser kanskje (igjen), at det er dumt, med kassakøer, som er delt, av to forskjellige kasser.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om de nevnte First Price-nudlene:

  • Det at folk ikke får nytt pass, minner om Sovjetstat, (synes jeg). Nå ble vel Berlinmuren revet, i 1989. Men Norge har visst nå tatt på seg rollen, som den siste Sovjetstat, (som noen sier). Her burde heller politiet/myndighetene, etterforske hva som har skjedd, når pass blir borte, (vil jeg si). Jeg hadde mitt pass liggende, i en reol-skuff, (hvor jeg også pleide å ha lommebok osv.), mens jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004). Og likevel forsvant passet mitt, et par ganger. Det kan ha vært en gjest. Men Ica/Rimi, (som jeg leide av), hadde også nøkler til leiligheten min, (så det kan ha vært noe tull som skjedde, mens jeg var på jobb). Så helt gjennom-organiserte folk, kan bli rammet, av denne loven/regelen, som en eller annen ‘smarting’/neanderthal, har funnet opp. Skjerpings!

    https://e24.no/privat/reise/folk-som-mister-pass-ofte-kan-nektes-nytt-pass/24070073

    PS.

    Min fetter Ove, pleide noen ganger, å ‘elge’ seg innpå meg, når jeg skulle ta bussen hjem, (fra Stortorvet osv.).

    Og det var anspent med min fars slektninger.

    På grunn av den omsorgssvikt-saken, som jeg har, mot min far.

    (Som jeg da ikke hadde formalisert.

    Men likevel.

    Den var der som en slags elefant i rommet.

    Må man vel si).

    Og det søskenbarn-treffet, som min lillesøster Pia og jeg hadde, på Ungbo, i 1994.

    Det ble mislykka.

    Så det var litt vanskelig, med Ove, etter det.

    (Og Magne Winnem tulla også en gang, i 1991/1992.

    Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen.

    Og Winnem skulle låne meg penger, til jeg fikk studielånet, (eller om det var til jeg fikk lønn).

    Og Winnem ble heller hjemme, (i sin Rimi-leilighet i Nylænde), og hadde seg, med sin samboer/kjæreste Elin, (begge mista muligens jomfrudommen sin, den fredags/lørdags-kvelden).

    Så Winnem dukka ikke opp, da.

    Og Ove skulle vel låne penger av meg igjen.

    Så han måtte bare dra hjem, til Son, (uten at vi fikk festa noe).

    Var det vel).

    Og jeg var vel sliten/trøtt etter jobb, (den gangen Ove ‘elget seg’ innpå meg, ovenfor Stortorvet).

    (Jeg hadde muligens hatt tidligvakt på jobb).

    Så jeg la meg nedpå litt, på senga mi, (oppå et sengeteppet vel).

    Og slappa av litt, (med klær/arbeidstøy på), mens Ove var der.

    (Etter at han hadde trengt seg på, da.

    For å si det sånn).

    Og ‘plutselig’, så glippa jeg litt, med øya.

    Og da så jeg, at Ove, (som jeg vel hadde satt på internett/PC/TV/video for), pelte/stjal mynter, (som jeg noen ganger hadde med hjem fra pub-til-pub-runder), fra den nevnte reol-skuffen.

    Og de myntene, (tenker jeg nå).

    De kan kanskje ha ligget, oppå passet mitt.

    Sånn at Ove måtte pelle bort myntene, for å rappe passet mitt.

    (Og at det var derfor at han stjal, (eller flytta på), de nevnte myntene, da.

    Tenker jeg nå).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det har skjedd, et par ganger, mens jeg gikk, på NHI.

    (Hvor det var dårlig studiefinansiering).

    At Magne Winnem spurte meg, om jeg skulle bli med ut på byen.

    (Det var nyttårsaften 1989.

    Og den gangen Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen sammen, høsten 1991.

    Var det vel).

    Og da sa Magne Winnem, noe sånt som, at han hadde penger.

    Og at han kunne låne meg penger, til at jeg fikk lønning.

    (Istedet for å vente en uke liksom, med å gå ut på byen, for eksempel.

    Det fiksa visst ikke Magne Winnem.

    Kunne det virke som.

    For Magne Winnem likte ikke å kjede seg.

    Var det vel.

    Og han syntes nok, at jeg var, en så kul/grei/intelligent kamerat.

    At han gjerne ville dra meg med ut på byen, (av en eller annen grunn), da.

    Noe sånt).

    Men så er muligens Magne Winnem schizofren, (tenker jeg nå).

    For plutselig så vil han da ikke låne meg penger, likevel.

    Eller, Winnem sa unnskyld, (for det i 1991).

    Han sa at det var en viktig stund for han, siden at han mista jomfrudommen sin, liksom.

    (Noe sånt).

    Men dette fikk jeg ikke forklart for Ove.

    Så det gikk nok ut over forholdet til min litt yngre Follo-fetter Ove, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var sånn nyttårsaften 1989 og.

    At jeg ikke hadde penger, til å gå, på nyttårs-disco, (som var dyrere enn vanlig disco), på Radio 1 Club.

    Men Winnem skulle låne meg penger, (til nattbuss hjem osv.), til jeg fikk studielån, (på nyåret), sa han.

    Men plutselig så forsvant Magne Winnem fra diskoteket.

    Så han ble kanskje schizofren, da.

    At han fikk en ny personlighet.

    Og derfor ikke ville låne meg penger likevel, (som lovet/avtalt).

    (Hva vet jeg).

    Hvis ikke, så var det kanskje noe, med de Skøyen/Frogner-jentene, (Laila Johansen med karate/nazi-venninne), som vi sjekka opp.

    Det skar seg muligens mellom ‘karate-jenta’ og Magne Winnem.

    (Hu syntes kanskje at Winnem klådde for mye.

    Noe sånt hinta ihvertfall Laila Johansen om.

    Selv om hu var litt vag.

    Så det kan ha vært meg hu mente og.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det at Magne Winnem, stakk av, fra diskoteket Radio 1 Club.

    På nyttårsaften 1989.

    Uten å låne meg penger til nattbussen osv., (som vi hadde avtalt, da jeg gikk med på, å bli med, til det dyre diskoteket).

    Det kan ha vært fordi.

    At Magne Winnem ble så full.

    At han trodde, at jeg fortsatt bodde, i Uelands gate, (i Ulvetrappene/Ila-komplekset), i en leilighet som min fars samboer Haldis Humblen eier/eide.

    (Hvor han og Cecilie Hyde hadde besøkt meg.

    En helg.

    Den drøye uka, som jeg bodde der.

    I august 1989).

    Selv om Magne Winnem, hadde besøkt meg, kanskje en gang i uka, (eller noe i den duren), på Abildsø.

    (I månedene september, oktober, november og desember, i 1989).

    Jeg pleide å ta bussen, til Abildsø, (etter NHI osv.).

    Og jeg hadde nok aldri trodd, at jeg kom til å bli, så fattig.

    At jeg måtte gå hjem, (fra sentrum).

    For da hadde jeg nok pugga veien, (som bussen pleide å kjøre).

    Og den veien hadde jeg ikke fulgt med, så utrolig nøye på, (må jeg innrømme).

    (For den bussen, (71-bussen), pleide også å kjøre, forskjellige veier.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er forresten mulig, at det ikke gikk nattbuss, siden at det var nyttårsaften.

    Laila Johansen, ‘nazi-dama’ og jeg.

    Vi tok pirat-drosje, til Skøyen.

    Hvor Laila Johansen og mora bodde.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og den nattbussen var forresten sånn.

    (På den tida).

    At man måtte betale dobbelt takst.

    Og at man ikke kunne bruke månedskort.

    (Sånn som jeg husker det).

    Magne Winnem, bodde på den tida, i sin fetter Colin sin student-hybel, på Kringsjå.

    (Colin var hjemme i England, på juleferie).

    Og hvordan Magne Winnem kom seg dit.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at han tok den siste t-banen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det høres kanskje litt rart ut.

    At jeg la meg på senga, da min yngre fetter Ove besøkte meg, (på andre halvdel av 90-tallet).

    Men jeg kunne ikke sette meg i sofaen.

    For den hadde Ove ødelagt forrige gang han var der.

    Og jeg kunne ikke hente en camping-stol fra terrassen.

    For Ove pleide å klatre, fra min terrasse og over til min nabo, (ei negerdame ved navn Sophia, som jobba som butikksjef på Rimi Skullerud, blant annet).

    Og å sitte i senga, og glane, på baksiden, av en monitor.

    Det ble nok litt kjedelig det og.

    Så jeg la meg nok ned i senga, for å se på TV.

    Og så lå jeg og halvsov muligens, etterhvert da.

    For Ove ville vel se på en film, som jeg hadde sett før, muligens.

    (Ove begynte å klage, fordi at jeg hadde sletta Judge Dredd, (husker jeg).

    Men det var jo mine filmer.

    Og ikke Ove sine filmer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag skulle jeg til skatte-kontoret i Sandvika, for å melde om adresse-forandring.

    Men det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det mildt).

    På Nasjonalteateret stasjon, så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett, til Sandvika.

    (Siden at jeg har månedskort sone 1).

    Men tilleggsbillett-knappen funka ikke.

    Det ble feilmelding.

    Og det på alle tre billett-automatene.

    Så jeg gikk på et Drammens-tog.

    På en vanlig vogn, (og ikke en månedskort-vogn).

    Og ei konduktør-dame dukka opp.

    Og hu skulle ut på plattformen, osv.

    Så hu virka ikke så dreven.

    For da hadde hu vel klart å markere det, (at hu skulle ut på plattformen).

    (For det ble en del ‘løs-prat’ liksom, før hu gikk ut på plattformen).

    Og hu løste problemet, ved å selge meg, en honnør-billett.

    For hu klarte ikke å selge/lage tilleggsbilletter, sa hu.

    Så hu ydmyket meg da, (ved å selge meg en billett, for gamlinger).

    Og hu gjorde også narr av meg, siden at jeg ikke bare hadde kjøpt en ‘vanlig’ billett, til Sandvika.

    (Noe som er dyrere, enn en tilleggsbillett:

    For å si det sånn).

    Men da sa jeg, at det var jo det som ble kalt _overgang_, i gamle dager.

    Hvis jeg dro til Roksvold/Sand, på helge/ferie-besøk.

    Så kunne jeg si, i en hvilken som helst NSB-billett-luke, (og også til tog-konduktørene), i sone 1, at: ‘Jeg skal til Drammen, og så har jeg månedskort/halvårskort for Oslo’.

    Og så ble billetten, (til Drammen), X antall kroner billigere, da.

    (For å si det sånn).

    Så at konduktørdama, (som hadde farget håret rødt vel), ikke hadde hørt om overgangs-billett.

    Nei, da lurer jeg litt.

    Hu gikk kanskje på norsk-kurset, på spion-skolen, i Moskva.

    På den tida, som jeg studerte, på NHI, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), og dro på helge/ferie-besøk til Sand/Roksvold.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ei som hadde satt seg ned ovenfor meg, (på noen klappseter ved utgangen, (siden at det kun var der, som man slapp, å dele sete-gruppe liksom, med noen andre)).

    Hu sa hu skulle til Asker.

    Og hu begynte å prate med tog-dama, før tog-dama var ferdig med meg, (og sine plattform-arbeidsoppgaver), liksom.

    (Noe sånt).

    Og hu fra Asker.

    Hu hadde hatt problemer, med NSB sin app.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Sandvika, så hadde skatteetaten fått nye kontorer.

    (I en gate, som man nesten må være lokal-kjent, for å finne.

    Må man vel nesten si).

    Og jeg inn i bygget.

    Og ingen publikums-mottak i første etasje.

    Og jeg opp i andre etasje.

    Trodde jeg.

    For heisen ville heller ned i kjelleren.

    (Viste det seg).

    Og sånn fortsatte det en stund.

    Til at jeg hadde vært i både første, andre og tredje etasje.

    (Siden at skatte-etaten holdt til, i alle disse etasjene.

    Noe som stod, på et skilt, utafor heisen.

    Var det vel).

    Og _ikke noe_ publikums-mottak noe sted.

    Jeg tenkte så, at publikums-mottaket må være, der hvor de holdt til tidligere, (like ved togstasjonen).

    Men jeg tenkte, at jeg først fikk prøve, å snakke med de, på ‘callinga’.

    Men en gammel gubbe, (som virka ekstremt gubbete), hadde plassert seg, rett foran callinga, (på utsida av det nye forretnings-bygget).

    Så det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det sånn).

    Men jeg så da forbi gubben, (i motsatt retning av ‘allfarvei’, liksom).

    Og jaggu stod det ikke en plakat der, (med en pil på), om at skattekontoret lå der og der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På skattekontoret, så kunne man kun trekke kølapp, hvis man hadde avtale.

    (Dette er noe slags sært system.

    Som de ikke hadde, da de holdt til, like ved togstasjonen, for noen få år tilbake.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå derfra igjen, uten å ha fått snakket med noen.

    Men jeg tok et bilde, av en plakat.

    Hvor det stod linken, som man måtte gå til, for å avtale time.

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg time hos de, i slutten av måneden, (via internett), etter at jeg kom hjem.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Bærum kommune krever, at man har innbo-forsikring, når man leier av de.

    (Og Nav gir støtte til dette.

    Etter at man leverer regning).

    Og siden at jeg har min brukskonto hos Nordea, (for tida).

    Så skulle jeg også innom Nordea, (i Sandvika), for å snakke med de, om forsikring.

    (Jeg var hos de, i Sandvika sentrum, (like ved togstasjonen), for et par år tilbake.

    I forbindelse med at jeg trengte nytt Visa-kort.

    Siden at det gamle gikk ut på dato).

    Og Nordea holdt nå også de til, (viste det seg), i dette nye forretningsbygget.

    (Der hvor skatteetaten holdt til, i de tre nederste etasjene).

    Og jeg opp i heisen igjen.

    Og hos Nordea, så var det faktisk, et slags publikums-mottak.

    Men de hadde ikke kølapp-system der.

    Så det var som noe slags kaos der.

    (Det var som noe slags ‘marked i Marrakesj’ der, liksom.

    Som de sier, i en radio-reklame).

    Det satt to fargede, (en mann og en dame), i ‘lobbyen’ der, da jeg dukka opp.

    Men hvem som var først av de.

    Det veit jeg ikke.

    Og mens jeg stod der, (litt bak disse).

    Så kom den nevnte gubben inn, (dette var en som sa at han het Alf Monsen, flere ganger).

    Og han sneik rett forbi meg, (sammen med sin sønn, var det vel muligens).

    Så det var kaos der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da Alf Monsen og sønn sneik.

    Så satt jeg meg bare ned i en sofa der.

    Og da sa ei Nordea-dama noe, til en mannlig kollega.

    (Dette kan ha vært ‘triggered’ av, at jeg satt meg ned i sofaen.

    Kunne det virke som).

    Og Nordea-dama, (som vel sa at hu het Siw).

    Hu spurte meg, hva jeg skulle der.

    (Hu gikk inn i et slags ‘vimse-resepsjonist’-modus.

    Kunne det virke som).

    Og hu forklarte, at de hadde blitt kasta ut, av sine tidligere lokaler, i sentrum.

    (Da jeg nevnte, at de holdt til nærmere togstasjonen tidligere).

    For der skulle det bli leiligheter, (forklarte hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    De hadde vel forresten, et slags ‘russisk’ skilt, i resepsjonen.

    Om at man måtte ha timeavtale der, for å få snakke med noen.

    Men dette var visst ikke så innarbeidet.

    For jeg fikk snakke med, en kar der, (som viste seg å være, en kjempesvær neger, ved navn Gular).

    (Noe sånt).

    Og han sa, at jeg måtte kontakte Tryg selv.

    For jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    Og jeg forklarte at Larvik forliksråd, hadde hatt et møte, bak min rygg, mens jeg bodde, i utlandet.

    Og at de i det nevnte møtet, (som var bak min rygg), ødela min kreditt-score.

    Og jeg sa også, at det var greit å vite, at jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    For det hadde vært greit, å fått fiksa dette.

    For jeg får heller ikke ordentlig mobil-abonnement osv., på grunn av dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    ‘Nordea-negeren’ fikk jo, masse informasjon, om meg.

    (Jeg måtte gi han Visa-kortet, osv.

    I møtet).

    Men han ville først ikke si, (etter møtet), hva han het.

    Han lurte på, om jeg skulle si navnet hans, til Nav.

    (Var det vel).

    Så han ville først ikke si hva han het.

    Men det ble jo latterlig, (syntes jeg).

    For selv så måtte jeg jo oppgi, så mye informasjon, (i møtet).

    At Nordea kunne ha levert selvangivelsen min for meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg spurte ‘Nordea-negeren’, om hva han het igjen, (på slutten av møtet).

    Så sa ‘Nordea-negeren’ først, at han egentlig jobba, med andre ting.

    (Og at han derfor ikke ville si navnet sitt.

    Var det vel).

    Og det hørtes, rimelig merkelig ut, (synes jeg).

    Var dette bare et ‘tulle-møte’, liksom.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg satt i lobbyen, hos Nordea, så så jeg, at de kalte, et av sine møterom, for Holmsbu, (så dette er muligens Nordea sin lokalbank, for folk i Holmsbu):

    PS 11.

    ‘Tog-dama’ sa forresten, at en billett til Sandvika, kosta noen og tredve kroner.

    Men jeg mente at den kosta noen og femti.

    Og det koster en billett, fra Oslo til Sandvika.

    (Sjekka jeg på nettet nå).

    Så togdama må ha visst, at jeg bodde, på Bekkestua.

    (Noe sånt).

    Men å ta noen ‘klamme’ busser, (hvor man må snakke med fremmedkulturelle buss-sjåfører osv., som ‘skikken’ er, i Bærum).

    Det frister ikke så mye.

    Det er mulig, at jeg kan gå til Sandvika.

    Og det er mulig, at jeg begynner å ta ‘grønn-bussene’, (som er rimelig trange, for å si det sånn), seinere.

    Men det er veldig enkelt, å bare ta t-banen til Nasjonalteateret.

    Og så ta toget derfra.

    (Da slipper jeg, å sitte, på noen trange/klamme busser.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg også kjøpt meg, en halv baguette og en halvliter cola, på en Narvesen-kiosk der, (hvor min da tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersott’ Selma jobba, rundt 2003, var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg skulle med toget, tilbake til Oslo.

    Så turte jeg ikke, å satse på, å bruke honnør-billetten.

    (For sånne billetter gjelder, i enten en time eller halvannen time.

    Etter at man har kjøpt de.

    Hvis det er en tilleggsbillett, (for en ekstra sone), så gjelder de vel, i halvannen time.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde å kjøpe en tilleggsbillett, til Oslo.

    (Noe jeg har kjøpt mange ganger før.

    De koster 22 kroner).

    Men det funka ikke.

    Jeg fikk en feilmelding.

    (På samme måte som når jeg skulle reise til Sandvika).

    Og så spørsmål om jeg ville kjøpe en ‘vanlig’ billett.

    Og da kosta den kun 22 kroner.

    Så det er bare surr, (må jeg si), med Ruter/NSB sine billettautomater.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Her er feilmeldingen jeg fikk, da jeg skulle reise, fra Oslo til Sandvika, (på vanlig vis, med en såkalt ’tilleggsbillett’), noen timer før:

    PS 15.

    Jeg tenkte, at jeg fikk gå og klippe meg.

    Sånn at det ikke bare ble bomturer liksom, denne dagen.

    Men på Cutters Oslo City, så likte jeg ikke køen.

    (Det var ei middelaldrende ‘pakkis/sigøyner-dame’ med hijab og en gammel gubbe.

    Noe sånt).

    Så jeg dro istedet til Cutters Grensen.

    Og på veien, så kjøpte jeg en halvliter cola.

    I en brus-automat, (inne på Oslo City).

    Men den maskinen, var ikke så ‘intuitiv’, (synes jeg).

    (Fokuset blir mest på betalingsmåtene, som vanligvis varierer mellom SMS, Visa, cash og kontaktløs betaling.

    På ‘nerdete vis’, må man vel si).

    Så jeg måtte betale dobbelt så mye, for brusen.

    For jeg klarte først å kjøpe, en cola uten sukker.

    Og det er jeg ikke sikker på, om er så sunt, (på grunn av ‘rare’ søtningsstoffer som aspartam og stevia, osv.).

    Så Coca-Cola burde muligens, få sine sukkerfrie varianter, til å se litt mer forskjellige ut, fra originalen.

    (Begge hadde rød etikett.

    Den sukkerfrie hadde nå bare, en liten svart stripe, øverst på etiketten.

    (Før var hele etiketten svart, vel).

    Og da er det lett å se feil, hvis man er litt stressa.

    Noe man vel ofte er, hvis man har lyst, på en kald brus.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

  • Enda mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/2425370951/

  • Ulvetrappene heter det visst, der hvor jeg bodde, de to første ukene mine, som student, i Oslo, høsten 1989. (Fra Aftenposten 13. desember 1993)

    PS.

    Dette er muligens den ‘gærne’ naboen, (som ødela sikkerhetslenka), sin leilighet, hvis ikke Haldis sin leilighet lå i fjerde etasje, (fra Aftenposten 19. september 1990):

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 3. februar 2001):

    PS 3.

    Jeg kan ikke huske at det var vedovn der, (fra Aftenposten 16. januar 2016):

    PS 4.

    Det kan kanskje ha vært denne leiligheten, som var Haldis sin, (fra Aftenposten 27. mars 2004):

  • Det man skriver til sine venner på Facebook, er ikke det samme som å skrive et leserbrev i avisa. Har virkelig fremmede folk noe med hva man skriver til sine venner? Nei, det blir som snoking i privatlivet, (må man vel si)

    https://www.aftenposten.no/norge/i/Kv7m4y/Retten-palegger-Hodne-Facebook-vennskap-med-Brynjar-Meling

    PS.

    Selv det man skriver på en ‘offentlig’ vegg, på Facebook, er vel kun synlig, hvis man er logget inn.

    Så Facebook er som en klubb, (eller en subkultur), må man vel si.

    (Hvor man må være medlem.

    For å lese hva andre skriver).

    Ta for eksempel den klubben i Drammen, som ordføreren skulle være med i.

    St. Olavs klub, het vel denne klubben.

    La oss si at to medlemmer av denne klubben, sitter og prater, i en stue der.

    Da kan andre medlemmer høre hva de sier.

    Men ‘den gemene hop’ kan ikke høre det.

    Så det blir ikke det samme, å skrive på Facebook, som å skrive et leserinnlegg i avisa.

    (For hvis man skriver et leserinnlegg i avisa, så er det ment for alle.

    Men hvis man skriver på Facebook.

    Så er det enten ment for en klubb/subkultur.

    Eller kun for ens venner).

    Så her bommer domstolene osv., (når det gjelder Facebook), virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man har yttringsfrihet.

    Man har ikke yttringsplikt.

    Så at man absolutt skal vite, hva en person mener, om utlendinger/islam, osv.

    Det vet jeg ikke, om myndighetene/de fremmede/’den store part’/øvrigheta har rett til.

    Det er vel privat.

    Hvis man skal inn i huet på folk.

    Så er det russisk, (vil jeg si).

    Det blir som et overgrep, (må man vel si).

    Dette blir vel som tankekriminalitet.

    Og det har vært tema, i dystopiem ‘1984’, (av George Orwell).

    (Dystopi betyr mareritt-samfunn, eller noe lignende).

    Og tankepoliti osv., er en uting, (for å si det sånn).

    Men dette at vi går så nærme folk nå, og skal inn i huet på dem.

    Da virker det som at mareritt-samfunnet til George Orwell nå har blitt en virkelighet.

    Man kan vel ikke kriminalisere tanker.

    Dette har Orwell tatt opp i sin tid.

    Det har blitt laget film, om denne boken, (‘1984’).

    Og Dollie (de Luxe) har til og med sunget, om denne boken, i Grand Prix, (på 80-tallet).

    Men likevel så sliter domstolene/samfunnet nå, når det gjelder disse temaene, (virker det som).

    Jeg har gått på handel og kontor og NHI og lært om personvern, osv.

    Og det har vel hundretusenvis av andre nordmenn også gjort.

    Men hva driver disse med nå?

    Og hva med BI-folk, de må vel være eksperter på dette.

    Nei, her sitter det mange blåruss, og ler, av disse personvern-sakene, (som det står om i avisene osv.), tørr jeg nesten å si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Så når Løgnaslaget synger, at Hodne er nazist.

    Så er det en fornærmelse.

    For det har de ikke noe med.

    (Må man vel si).

    Ihvertfall ikke så lenge Hødne ikke offentlig har sagt at hu er nazist.

    (Eller noe lignende).

    Og man kan ikke si at en Facebook-side for venner, er offentlig.

    (Som jeg har forklart ovenfor).

    Det blir som noe chatting/’small-talk’, (må man vel si).

    Og man kan vel også tenke seg, at folk kan bruke en sånn Facebook-vegg, som en slags sandkasse, hvor de prøver seg fram litt.

    Og bryner seg litt.

    Og til og med tuller litt med meninger/utsagn, (ovenfor venner/bekjente).

    Som del av en slags opplysnings/modnings-prosess.

    (Eller noe lignende).

    Facebook skal liksom være noe morsomt, underholdene og sosialt.

    Og man må vel også si noe _uhøytidelig_.

    Så at domstoler, (og andre), skal henge seg så opp i, hva folk sier/mener/liker, på Facebook.

    (Og ‘tar’ folk like hardt, for sånt.

    Som hvis de skriver noe lignende, i et leserinnlegg, i en avisa).

    Det blir i beste fall som noe unyansert, (vil jeg si).

    Og vel antagelig også, som noe dumt/hersjende/bøllete, fra domstolene.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.