Nå er det jo også sånn, at jeg har gått, på handel og kontor.
Og en selv-publiserer må vel muligens regnes, som en slags forbruker, (eller ‘den lille part’), overfor CreateSpace/Amazon.
Så her burde vel antagelig jeg vært beskyttet, av forbruker-rettigheter.
Så selv om jeg hadde skrevet noe som var på kanten, (noe jeg ikke kan huske å ha gjort), så burde jeg vel likevel ha vært beskyttet, av forbruker-rettigheter, (må man vel si).
Så hva dette fra CreateSpace/Amazon skulle bety.
Det kan man lure på.
Dette var noe som dukket opp, som lyn fra klar himmel, for meg.
Jeg var kunden til Amazon.
Og kunden har alltid rett, (som de sier).
Og her dikter Amazon opp falske beskyldninger mot meg, (og hersjer), må man vel si.
Så jeg kuttet ut alt samarbeid med CreateSpace/Amazon, og begynte istedet, å publisere bøkene mine, på Lulu.
(Noe som står på stedet hvil, for tiden.
Siden at jeg har har levd av sosial-støtte, i England og Norge, siden finanskrisen.
Så hvis jeg selger en bok liksom, så stoppes sosial-støtten, (dette var i 2013/2014, i England).
Og da måtte jeg gå og lete etter mynter, på gata, for å overleve.
Så jeg har sluttet å jobbe med bøkene mine.
Siden at jeg går på sosialen.
Og det er vanskelig å kombinere selv-publisering med det å leve av sosialstøtte, (på grunn av byråkrati/samarbeidsproblemer med the Jobcentre/Nav), for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn.
At en royalty-utbetaling, fra CreateSpace/Amazon, ble forsinket, i flere uker.
Den utbetalingen var bare, på ti pund, (eller noe i den duren).
Men jeg hadde likevel budsjettert med de pengene.
Og når den utbetalingen ikke kom, (på den faste datoen), så hadde jeg lite penger til mat, den uka, (husker jeg).
Og jeg fikk aldri noen forklaring, på hva denne forsinkelsen skyldtes.
(Hvis det hadde vært atomkrig, (i Amerika), så hadde det vel vært om i nyhetene.
For å si det sånn).
Så det var mye rot og tull, med Amazon, (når jeg prøvde å samarbeide med de, om selv-publisering), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Createspace, (som er eiet av Amazon), nevner en: ‘Survey’, (en spørreundersøkelse), i sin e-post, (øverst i bloggposten).
Men de som har gått på handel og kontor, (som meg), de skyr nok sånne ‘rare’ hybrider/bastarder, (som hverken er fugl eller fisk liksom), innen korrespondanse.
Og de satser nok heller på å skrive vanlige brev/mailer, (i utgangspunktet), vil jeg si.
De spørreundersøkelsene-skjemaene, er liksom for ‘sauer’, som ikke har merkantil utdannelse, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at jeg skal fylt ut et sånt spørreundersøkelse-skjema.
Det finner jeg litt usannsynlig.
(For jeg, (med min bakgrunn fra handel og kontor og NHI, innen blant annet markedsføring), enser ikke sånne skjemaer/spørreundersøkelser engang.
Må jeg si.
For de skjemaene er liksom ikke noe ordentlig, (men istedet litt klamme/’russiske’ og derfor uinteressante), må jeg si.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at CreateSpace/Amazon, ikke dokumenter om, hva jeg liksom skulle ha skrevet, av stygge ord.
(I sin ‘beskyldnings-epost’).
Så jeg må si at det var snakk om falske beskyldninger og løgn, (fra Createspace/Amazon).
(For å si det sånn).
Hvis de hadde spesifisert/dokumentert om, hva de mente, i sin mail.
Så hadde det vært lettere for meg, å ta avstand fra dette.
(For da hadde jeg visst hva de prata om.
For å si det sånn).
Så her kommer CreateSpace/Amazon med falske og udokumenterte påstander, mot meg.
(Må jeg si).
Og det at de ikke dokumenterer, om hva de prater om.
Da driver de også, med fremmedgjøring, (av meg), må jeg si.
Hvis man var utholdende, (og pliktoppfyllende), i Rimi.
Så var det ganske lett, å komme seg opp, fra kassa, (eller gulvet), til å bli leder.
(Sånn som jeg husker det).
Det var ofte mer et spørsmål, om å være på rett sted, til rett tid.
Og da fikk man jo leder-erfaring, (og drift-erfaring).
(Regionsjef Jon Bekkevoll sammenlignet det å være Rimi-butikksjef, med å være administrerende direktør, i en mellomstor bedrift.
Noe sånt).
Så at man var taper, fordi at man jobbet i Rimi.
Det blir litt destruktivt/bakstreverskt, å si, (vil jeg si).
Man kunne komme seg oppover i Rimi.
Men det er mulig, at nordmenn da blir litt bundet, av å ha hetset Rimi-folk, (nå og da).
Og at de derfor tuller med folk, som har jobba i Rimi, (som meg), etter at de har slutta der.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå har visst Dagbladet.no endret forsiden sin, (sånn at det står Rimi, med større bokstaver):
PS 6.
På første halvdel av 90-tallet.
Så hendte det, at jeg noen ganger dro til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (på Sand, i Strømm, i nåværende Drammen kommune).
Enten for å feire jul, (hos min farmor), eller for å komme meg litt bort, fra storbyens mas og kjas.
Og ofte, så ville jeg da, liksom bli ‘shanghaiet’, av min tidligere klassekamerat Odd Einar Pettersen, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Han var råner, (må man vel si), og kjørte en gammel Granada, (eller hva det kan ha vært).
Og jeg fikk ikke lov å ta bussen, (en gang), husker jeg.
For ‘Oddis’ ville kjøre meg, til Drammen, (var det vel), for å ta toget hjem til Oslo.
(Noe sånt).
Og jeg fortalte Odd Einar at jeg jobba i Rimi, (jeg husker ikke om dette var før eller etter at jeg ble forfremmet til leder/aspirant, noe jeg ble sommeren 1994).
Og Odd Einar vrei da på det, og sa seinere, (under den samme bilturen vel), at jeg jobba, i Rema.
(Noe sånt).
Så nordmenn blander Rimi og Rema, (kan det virke som).
Og jeg husker en forside, på humor-magasinet Pyton, fra da jeg gikk det andre året, på NHI, (noe jeg gjorde studieåret 1991/92).
Da var det en ‘Larson-aktig’ Pervo-Kris-tegning, på forsida, til Pyton.
(Et blad jeg kjøpte på Rema Helsfyr, (som holdt til ved Fyrstikktorget, som NHI).
Jeg ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år.
Men jeg fikk litt husholdningspenger, (for å kjøpe kveldsmat osv., (siden at jeg åt middag, hos min farmor), og jeg hadde fire katter, (etter hverandre), som trengte kattemat og kattesand).
Og siden at jeg fikk husholdningspenger, så pleide jeg å kjøpe en del godteri, cola og tegneserier, osv.
For å trøste meg selv, (siden at jeg måtte bo aleine, og jeg ble også mobbet litt, på skolen, av Odd Einar Pettersen og andre).
Og Pyton kjøpte jeg, fra første gang det kom ut, (sånn som jeg husker det).
Så det bladet, hadde jeg kjøpt, mer eller mindre hver utgave av, (vil jeg si).
Men jeg slutta muligens, å kjøpe tegneserier, noen måneder seinere.
For det siste semesteret mitt, på NHI, var veldig hektisk.
For jeg tok vel opp to fag, fra det første året, (på NHI Frysja).
Og jeg utviklet også, et kryssord-lage-program, (dette studieåret), som var veldig vrient å få til.
Men som jeg likevel klarte å få til å funke.
For å si det sånn).
Og da stod det, (Pervo-Kris sa til ei MILF-dame, (som man kanskje ville ha kalt henne, i våre dager)), at: ‘Jobber du på Rema eller, du ser så billig ut’.
Så Rema har også blitt stigmatisert, (må man vel si).
Så om det gjelder bare for Rimi, at man er/var taper.
Eller om Dagbladet her blander Rema og Rimi.
Hm.
Degenererte merkenavn, har det vært mye om, i media, (i forbindelse med ‘potetgull-saken’ osv.).
Så det er mulig, at Dagbladet her, bruker Rimi, som et degenerert merkenavn, for budsjett-butikk.
(Noe sånt).
Eller om artikkel-forfatteren, (Mímir Kristjánsson), ikke har fått med seg, at Rimi er lagt ned.
(Min far og de dro meg med til Highland Hotel, i Geilo, jula 1989.
Og da ble min onde stemor Haldis kjent med to berter, (som var søstre), fra Odda.
Som hennes sønn Jan, sjekket opp, (den yngste av), til den store gullmedaljen, (foran foreldrene osv.), på julekvelden, (i hotellets storsal), husker jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg lurte på om de to Odda-jentene, som Haldis ble kjent med, på Higland Hotel, (jula 1989), kunne ha vært søstrene til Pervokris-tegneren, men søstera hans ligna ikke, på de jentene, (vil jeg si, for hu som var eldre enn meg, (av de to søstrene), hadde lyst hår, sånn som jeg husker det):
PS 13.
Haldis sine ‘berte-søstre-venninner’, (som hu ble kjent med på Highland Hotel, jula 1989), ligner mer på de to her, (hvem nå de er), vil jeg si:
Mens jeg prøvde å spare opp penger til videre studier.
Ved jobbing på Matland/OBS Triaden, osv.
Jeg fikk ikke spart så mye, (for min tremenning Øystein Andersen skulle alltid ha meg med på Biljardhallen Skårer, osv.).
Men jeg fikk fortsette å jobbe der, (på OBS Triaden), ved siden av studier, (det neste studieåret, 1991/92).
Så da ordnet studiefinansieringen seg, på den måten.
(For det man fikk fra Lånekassa, var litt snaut, for NHI var en privat høyskole, og derfor fikk man mye mindre igjen, (etter skolepenge-betaling), enn UIO-studenter, for eksempel.
Siden at Lånekassa ikke ga støtte til mer enn en brøkdel av NHI sine skolepenger.
Til forskjell fra da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.
Da ga Lånekassa støtte som dekket alle skolepengene.
Det var kanskje dette ‘paradokset’, (at man støttet privat utdanning i England, mer enn man støttet privat utdanning i Norge), som gjorde Lånekassa gretne, sånn at de ikke ville sende støtten, før etter et snaut halvår)).
Det Arne Thomassen sa, var at min morfar Johannes, pleide å gå på ski, til universitetet, (hvor han studerte juss).
Men problemet var, at min morfar bodde, i Asak, (i Leirsund, på Romerike).
Og dit er det mange mil.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at min morfar, ikke fikk med seg alle forelesningene.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst mer enn 25 kilometer, mellom Oslo og Leirsund, (ifølge Google):
PS 3.
Det var også sånn, at min morfar, var sykmeldt, (med noe slags melankoli vel), da han var rådmann, i Hadsel, (på 50/60-tallet).
(Han tålte ikke mørketiden.
Sa min mormor en gang.
Mener jeg å huske).
Så det er mulig, at min morfar, kan ha hatt noe slags depresjon, mens han studerte.
Min morfar var født i 1913.
Så han hadde sin studietid, på 30-tallet.
Og da var det nedgangstider, i hele verden vel, (både i USA og Tyskland, er det kjent, at det da var nedgangstider, (min farfar fortalte meg rundt 1980, at finansfolk i New York kasta seg fra skyskraperne, og han fortalte også, at man på den tida, måtte ha en trillebår med penger, for å kjøpe et brød, i Tyskland)).
Så da hadde de kanskje dårlig råd, (hjemme hos Johannes og de).
(Faren, (min oldefar Johan Ribsskog), døde vel, på 1920-tallet.
Det var vel av polio.
Og moren fikk visst ikke så mye som hun hadde ønsket, av kommunen, i ‘bolig-kompansasjon’, mener jeg vagt å huske, fra en artikkel, på Bokhylla).
Og bøker om juss-studier, var kanskje litt mangelvare, såpass langt ut på Romerike/bygda, (på den tida).
(Noe sånt).
Selv om min morfar kanskje kunne ha lånt de aktuelle bøkene, på et eller annet bibliotek, i Oslo.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar bodde forresten ikke, på Asak skole, (hvor han vel vokste opp), på 30-tallet, (som student).
For da faren, (som var lærer), døde.
Så mista mora lærerboligen, (som antagelig var i andre etasje, på skolen).
(Sånn som jeg har forstått det).
Og hu flytta vel, til en adresse, i Leirsund, (like vel).
(Mener jeg å ha funnet ut om tidligere, på ‘Bokhylla’.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min morfar luktet kanskje litt ‘hest’, siden at han hadde gått, 2-3 mil, (på ski), til universitetet.
Så han ble kanskje upopulær, og fryst ut.
(Av de andre studentene).
Og da ble det kanskje til, at han for det meste, hang i morens lille leilighet, (i Leirsund), og sturet.
(Mens moren, (min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), var på jobb.
For min oldemor var visst lærer i mange tiår etter at min oldefar døde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om at min morfar Johannes, (som fylte elleve år i 1924), liksom ikke fikk lov til, å ha eget rom osv., av kommunen, (fra Romerike 23. september 1924):
Det kan kanskje se ut som, at min morfar, vokste opp i Fet, (i PS-et ovenfor), men de bodde i Asak, (i Skedsmo kommune), da min oldefar Johan Ribsskog døde, i 1922:
Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst også, en eiendom, som het Borgen, (så det er mulig at jeg svartmaler litt, når det gjelder hvor fælt min morfar hadde det, under studietida):
Kristinetomta var visst noe, som min oldefar Johan Ribsskog kjøpte, i 1910, (min oldemor auksjonerte bort noen gårdsdyr, da min oldefar døde i 1922, mener jeg å ha lest et sted, så dette var kanskje et slags jorde, eller noe lignende):
PS 11.
Mer om Kristinetomta, (fra gammel grunnbok):
PS 12.
Borgen var visst noe som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte under krigen.
Og Borgen (bruksnummer 24) og Kristinetomta (bruksnummer 13), ble visst slått sammen i 1971, (antagelig etter at min oldemor flytta inn på gamlehjemmet, eller noe lignende, og derfor solgte disse eiendommene).
(Så Borgen må nok ha vært nabotomta, (til Kristinetomta).
For å si det sånn).
Så min oldemor og de, har nok bygd en liten stue på Kristinetomta, etter at min oldefar døde, (et dødsfall som resulterte i, at min oldemor og de, ble kasta ut av lærerboligen, av kommunen, (som vel må ha vært Skedsmo)).
(Etter at de først auksjonerte bort gårdsdyra.
Som nevnt ovenfor).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Aslaug Fossum, som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte eiendommen Borgen av, (under krigen), var visst også lærerinne, ved Asak skole:
Jeg har allerede laget ‘høyre-sarkasme-humor’, (etterlyst av Kringkastingsrådet), rundt billetter på smarttelefoner, (for noen år tilbake).
Hva når batteriet går tomt?
Støre hører kanskje ikke så mye på musikk, og han husker kanskje å lade mobilen hver dag.
Men smarttelefoner er som små PC-er, så man kan bruke de til mye forskjellig, (noe som kan medføre at batteriet går tomt).
Når man ser bort fra dette med at batteriet kan gå tomt.
(Noe som gjør Ruter-billetter på mobil, til et sårbart system, (sånn at dette muligens er en sak for Direktoratet for sivil beredskap).
Vil jeg si).
Så burde sånne dataprogrammer være brukervennlig/intuitive, sånn at Olga på 90 år, forstår de.
(‘Olga på 90 år’.
Det var noe de sa, på Rimi Kalbakken, (da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde fra høsten 2000 til våren 2001).
Istedet for å si Ola Nordmann, for eksempel).
Det lærte vi om på datalinja og NHI.
At menyene skulle være oversiktlige og brukervennlige, og at det skulle komme opp feilmeldinger.
(Mener jeg å huske).
Vi lærte også, (spesielt på NHI vel).
At det nye data-systemet skulle simulere det gamle systemet.
Man skulle ta hensyn til brukerne av systemet, og spørre de, hvordan de brukte det gamle systemet, (og hva de brukte det til).
Så man kan spørre seg om flere ting her.
Er det smart å flytte alt over på mobil.
Tenker man på brukervennlighet når man lager app-er?
Det virker som, at man ikke har tenkt på brukervennligheten, når man har laget Ruter sin app.
Disse app-ene er laget for Iphone og Android, (hvis jeg skulle tippe).
Så det virker som at mobil-app-er er noe som Apple har fått til å ta av.
(Muligens fordi at det er så vrient å lage webdesign som blir bra både på mobil og PC.
For å si det sånn).
Og man må også være kunde av Telenor, (eller et lignende firma), for å bruke disse mobill-app-ene, (såvidt jeg har forstått det).
Og plutselig så har man brukt opp data-kvoten, for inneværende måned.
Og man får ikke kjøpt billett, (og muligens ikke visst billett).
(Dette at man må ha ha data-kvote, kan være ekskluderende.
For de som har betalingsanmerkning, får ofte ikke mobil-abonnement.
Og de som går på sosialen, har muligens ikke råd til, å ha intenett, både hjemme og på smart-telefonen.
For å si det sånn).
Så jeg lurer på om dette ‘app-hysteriet’, er noe slags ‘Iphone-fascisme’.
Hver gang Apple, (som er et premium brand), kommer med en ny vare, så står folk i kø, rundt kvartalet, (og de ligger også noen ganger i sovepose, utenfor butikken).
Og det var/er som avgudsdyrkelse, hver gang Apple sin nå avdøde sjef Steve Jobs, skulle presentere nye Apple-produkter.
Men når man ser nøkternt på det, så har kanskje ikke Iphone-telefonene, (til 30.000 osv.), så mye mer, enn en Huawei eller Nokia-smarttelefon, til noen få hundrelapper.
(Begge telefonene, (både Iphonen og Huawai/Nokia-mobilen), er små PC-er, liksom.
For å si det sånn).
Så her har samfunnet blitt veldig påvirket av Apple sine dyktige markedsførere, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som ligger under.
Er muligens Instagram.
For det var/er vel sånn, at man måtte ha Iphone for å få en Instagram-konto.
Og alle de vellykkede er/var liksom på Instagram.
Og Instagram ble veldig ‘hypet’.
Sånn at ‘alle’ ville ha Iphone, (for å komme seg på Instagram).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (Dagbladet etterlyste høyre-humor i 2015):
På onsdag 9. oktober, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg dro også innom Nav i Sandvika, (for å levere en klage), og der hadde de et lugubert skilt, (må man vel si):
PS 2.
Det kan virke som, at fremmedkulturelle, (er det vel), på Nav, bevisst unnlater å legge ned kopimaskin-lokket etter seg, (noe som vel må kalles sjusk, (eller noe lignende), så Nav blir da et ‘høl’, (må man vel si), så de ansatte der, kunne kanskje ha vært, litt mer på tå hev):
PS 3.
Hunder skal vel egentlig være bundet, utafor senteret, (hvis jeg skulle tippe), så dette er kanskje noe tull/gateteater:
PS 4.
Det må vel kalles rot, når søppelbøtta, (til Nav), står midt i gangen:
PS 5.
Disse kjettingene, (på en søppelkasse i Sandvika), virker litt fremmedgjørende, for meg, (og det må vel være uhygienisk):
PS 6.
Etter å ha vært i Sandvika, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.
(Siden at de nå har scannet mange nye utgaver av DT/BB, (blant annet en avis, som inneholdt et bryllupsbilde, av mine foreldre, var det vel).
Som kun kan leses, fra Nasjonalbiblioteket sine PC-er.
For å si det sånn).
Og det er mulig, at de nevnte PC-ene var opptatt.
Det var ihvertfall sånn, at jeg satt meg litt, i kantina der, (på/ved Nasjonalbiblioteket), for å prøve å søke, fra min smart-telefon, (ved å bruke Nasjonalbiblioteket sin wifi, men dette funka ikke, for å lese arkiverte DT/BB-aviser, sånn som jeg husker det, for man ble da stoppet, av en slags ‘gratis betalingsmur’, eller hvordan man skal forklare det).
Og jeg vet ikke hvordan skikken har oppstått.
(Jeg har bare vært der, nå og da, (for å drive med slektsforskning osv.), siden høsten 2014.
Da Hoved-Deichman sendte meg dit, da jeg prøvde å finne mitt resultat, i Osloløpet, i 1993, i Aftenposten eller Dagsavisen.
For å si det sånn).
Men sånn som jeg har forstått det, (fra noen skilt, som hang/henger i den nevnte kantina).
Så er det lov, for borgere, å sitte, i kantina der, (som ihvertall pleide å være drevet av Sodexo), utenom rushet.
(Uten å kjøpe noe).
Og da jeg satt meg ned der, så begynte noen serveringsdamer, å vaske bordet mitt.
Noe som var rimelig irriterende/stressende, (må jeg si).
Så det er mulig, at de nå, (etter en stenging/ombygging, i forbindelse med bygging av et obskurt/’Mars-aktig’ kartsenter, (som jeg har blogget om tidligere)), tar seg friheter, (som de ikke tok seg tidligere).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Enda mer om dette:
PS 9.
Og enda mer om dette:
PS 10.
NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde en lignende kantine, da de holdt til, på Frysja.
(Studieåret 1989/90).
Så jeg er litt vant til, å sitte, i sånne kantiner.
Men NHI Frysja hadde også en bodega, (som var drevet av studentene), hvor jeg satt oftere, (og hvor man ikke behøvde å kjøpe noe, (jeg har tidligere blogget om Lånekassa sin dårlige studiefinansiering, for NHI/private høyskoler, på 80/90-tallet)).
Jeg spiste egentlig heller burgere, (på Oslo City, for jeg måtte bytte buss, på vei til NHI), enn traust kantine-mat.
Men jeg hadde en finsk studiekamerat, som het Osmo ‘Moma’ Antero Maatta vel, som noen ganger dro meg med, til kantina.
(Vi pleide å prate om damer, (og data/studier).
For jeg hadde truffet ei finsk dame, (Sari Arokivi), i Brighton, sommeren før.
For å si det sånn.
Osmo gikk forresten, på NII, (Norsk Informatikk Institutt), som var mer nerdete/teknisk, enn NHI, (selv om vi vel hadde en del felles fag).
Og Osmo mente at jeg heller burde ha gått på NII, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
For noen år tilbake så ble det skrevet, på NHI sin Facebook-side, at Osmo nå jobbet som gårdbruker, i Portugal, (og det stemmer visst, at han bor der):
Da jeg var ferdig med å drive med slektsforskning.
Så gikk jeg ut av Nasjonalbiblioteket via kantina.
Og da var det sånn, at man måtte låse opp en dør innenfra, for å komme seg ut.
Så det var ikke så veldig kundevennlig, (må jeg si).
For hvis man bare trykte på en knapp, (for å åpne døra).
Eller prøvde å skyve døra.
Så åpna den seg ikke.
Og folk strømmet på bakfra.
Så man ble liksom utsatt for elging, på grunn av denne ‘russiske’ døra, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
På Rema Vika så var det kaos:
PS 15.
Når man legger opp kjølevarer, så bør man ikke være opptatt, med for mange andre ting, (husker jeg fra da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004)), men de kjøttbollene på bildet, må antagelig ha ligget der lenge, hvis jeg skulle tippe, (det er kanskje greit å ta pause, hvis det bare er smør/ost igjen på pallen, men kjøttvarene burde de ikke gå fra lenge, vil jeg si):
PS 16.
Denne butikken hadde ikke Rema sin billige håndsåpe, (så jeg måtte dra innom Extra, seinere på dagen, (for de andre håndsåpe-slagene, er ikke bare dyrere, men for eksempel så er det sånn, at de lukter blomster/roser/parfyme, og også, (for Lano), at varen markedsføres, mot barnefamilier):
PS 17.
Denne butikken var også utsolgt for store Grans-cola:
PS 18.
Billig dopapir, var de også utsolgt for:
PS 19.
Det var forresten, en kunde der, som minna om min fetter Ove.
Som klagde på, at de ikke hadde billig dopapir.
(Som var omtrent det eneste, som denne kunden skulle ha.
Sånn som jeg husker det).
Og da sa kunden, at han måtte kjøpe tørkerull istedet, (var det vel).
Så det var kanskje litt rart, å si.
(For de hadde jo dyrt dopapir der og.
For å si det sånn.
Kunden skulle vel da egentlig, ha fått erstatningsvare, (nemlig dyrt dopapir), til samme pris.
Mener jeg sånn halvveis å huske, fra da jeg jobba i matbutikk/gikk på handel og kontor.
Noe sånt).
Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Brusautomaten på Nasjonalteateret t-banestasjon, (retning vest), er litt luguber, må man vel si, (siden at noen har revet av pris-merkingen):
PS 21.
Man må vel si, at det også så ut som, at det hadde vært atomkrig:
PS 22.
Etter å ha vært hjemme med Rema-varene, (og spist middag), så dro jeg, til Extra Pilestredet Park, (etter å også vært innom Bunnpris Bislett), og der hadde de billig håndsåpe, (selv om det så litt tomt ut, (i hylla), når det gjaldt den dyre håndsåpa):
PS 23.
Etter å ha vært på Extra, (hvor de også hadde billig dopapir), så dro jeg, til Kiwi Ensjø.
Og der hadde de en ‘rabiat’/energisk ansatt, i kassa.
(En ung albaner vel).
Og istedet for å legge pappen, i en handlevogn, (for eksempel).
Når han rydda hyller, (mens det var stille i kassa).
(Han rydda også muligens, litt for langt unna kassa si.
Som han jo også skulle vokte.
I tilfelle at det dukka opp noen kunder der.
For å si det sånn).
Så heiv han bare pappen, rett på gulvet.
Og hvis jeg hadde gjort det sånn, da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde, fra 1992 til 2004).
Så var det ikke, i mine tanker, å lage en design, for næringslivs-nettsteder.
(For å si det sånn).
Men da jeg studerte ved HiO IU, (hvor jeg studerte fra høsten 2002 til våren 2004).
Så var det arbeidsdeling, (mellom studentene).
Og jeg drev mest med programmering, (i Java og Perl osv).
Og en medstudent, ved navn Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent for å være vokalist i bandet Autopulver osv.).
Han spurte meg, hva jeg hadde tenkt å gjøre, hvis jeg måtte lage web-design seinere.
For jeg lærte meg ikke like mye web-design, som programmering.
(Jeg fikk i oppgave å lage innhold, (om Midi-filer), på gruppe-oppgaven, i faget web-design, husker jeg.
Jeg fikk denne arbeidsoppgaven av gruppelederen, som var nettopp Rougseth).
Og da sa jeg, (for å ha noe å si liksom), at jeg skulle printe ut et kompendium, (som lå på HiO sitt nettsted vel), om web-design, og ta vare på det.
(Sammen med mine andre bøker, fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og HiO IU).
Sånn at jeg bare kunne slå opp der, hvis det var noe jeg trengte å finne ut.
(Dette snakket vi om, foran en mer eller mindre full datasal, (på HiO IU).
Sånn som jeg husker det).
Selvfølgelig kunne jeg bare ha søkt på nettet, om HTML/CSS-kodene.
Men jeg husker fra datalinja, (på Gjerdes videregående i Drammen, skoleåret 1988/89).
At det var lettere å finne ‘bug-er’ osv., i Pascal-programmerings-koden, hvis man printet ut programmet, på en printer, (vi hadde en egen matrise-printer, for datakode liksom, som hadde A4-ark med hull på sidene, (såkalt traktormating vel), sånn at arkene hang sammen, sånn at man fikk en god oversikt, over koden).
Så derfor ville jeg ha dette nevnte webdesign-kompendiet, i en perm, sammen med mine andre data-bøker, da.
(For å si det sånn).
Men nå hadde jeg jo ikke denne permen, når jeg drev med web-design, i England, (som da jeg lagde blogg-designen nevnt ovenfor).
For den nevnte permen, lå i min lagerbod, hos City Self-Storage, sammen med mine HV-ting, og mange andre personlige eiendeler, (som jeg av forskjellige grunner, ikke tok med med, da jeg skulle studere et år ved University of Sunderland, studieåret 2004/05).
Men da jeg ble arbeidsledig under finanskrisen, (var det vel).
(Dette var vel høsten 2008).
Så tenkte jeg, at nå kan jeg prøve å lære meg litt mer web-design, (siden at jeg ikke prioriterte det, på HiO IU, og også siden at jeg hadde mange rettighetssaker osv., og da passet det som hånd i hanske, (må man vel si), å drive med web-design og rettighetssak-publisering, for å si det sånn).
Og det første jeg da tenkte på.
(Når jeg skulle begynne å lære meg mer web-design.
På fritida.
I leiligheten min, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Det var de annonsene, som fantes, på nettaviser osv., på den tida.
Da skulle man peke med musepilen, på en annonse, (eller et ‘banner’, som man vel også sier).
Og så morfet liksom den annonsen, (eller om man skal si at den blinket), og man fikk se et annet bilde, hvor for eksempel prisen på en vare stod.
(Noe sånt).
Og da søkte jeg litt på nettet, (muligens en natt, som det ikke var bråk fra diskotekene utafor Leather Lane).
Og så fant jeg ut hvordan man gjorde dette.
(Utifra et ‘public domain-eksempel’.
Var det vel).
Og så begynte jeg å bruke den teknologien, på bloggen min.
Og jeg hadde en egen ‘Liverpool-knapp’, med bilde av en Superlambanana, (en statue som ble veldig kjent da Liverpool var europeisk kulturhovedstad, noen måneder/år seinere).
(Liverpool var europeisk kulturhovedstad, i 2008, (sjekka jeg på nettet nå).
Så det kan ha vært i 2007, at jeg lærte om disse nevnte ‘morfe-annonsene’, og begynte å bruke den teknologien, i min blogg-design.
Noe sånt).
Og hvis man trykte på Superlambananaen, (som egentlig er et kunstverk, (laget av en japansk kunster-dame vel), som var plassert, et steinkast fra der jeg bodde, (og som jeg pleide å se, fra bussen, før jeg flytta til Leather Lane, (da jeg bodde i Mandeville Street, i Walton), på vei til og fra jobb, osv.)).
Så fikk man se blogg-postene om Liverpool.
Og jeg hadde også en musikk-knapp, (husker jeg).
Så det var vel sånn, at bloggen bare ble som den ble, da jeg skulle rydde opp litt, i blogg-designen.
(Etter at jeg hadde laget, egne logoer, for mine tre ‘interesse-blogger’.
Nemlig johncons-MUSIKK, johncons-REISE og johncons-FOTBALL).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men hvis man lager nettsteder, sånn som min blogg-design.
Så tar de kort tid å lage.
Men de blir selvfølgelig ikke like skreddersydde/fleksible/bra, som hvis man bruker ‘ordentlig’ web-design, (som jeg har brukt på johncons-web, blant annet).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er forresten noen utfordringer, med å lage Blogger-nettsteder, som jeg ikke tenkte på med en gang.
For eksempel så passer det ikke da, å ha dato, på sidene, (for de skal fremstå som web-sider).
Og noe arkiv, passer det da ikke å ha, (for kontakt-, om- og produkt-sidene osv., vil nok da dukke opp i arkivet).
Men sånt skal det være mulig, å stille, fra Blogger sitt kontrollpanel, (for å si det sånn).
Men for å få disse Blogger-nettstedene bra, så må man kanskje bruke litt tid, (og sammenligne med WordPress-nettsteder osv.).
(For å si det sånn).
Og om Blogger/Google liker tanken på, at kommersielle Blogger-nettsteder, bruker deres ‘gratis-sky-driver’ osv.
Det veit jeg ikke.
Men det er sikkert mange som har tenkt på dette før meg.
Og det er mulig at det finnes mange Blogger-nettsteder.
Bare at jeg ikke kommer på noen i farta.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis man spoler tilbake til 2007.
(Da jeg skulle begynne å blogge om rettighetssaker/arbeidssaker).
Så var det nesten hipp som happ, om man fikk seg en Blogger-blogg eller en WordPress-blogg.
(For å si det sånn).
Men spol så fram til rundt 2013.
Da spurte the Jobcenter Aintree meg, om jeg kunne lage WordPress-nettsteder.
(Noe sånt).
Å spørre en webdesigner om å WordPress-nettsteder.
Det blir vel som å spørre John Carew om bedriftsfotball.
Hva synes han om de forskjellige hallene, og laglederne, osv.
(Noe sånt).
For webdesign er liksom premier league, (må man vel si).
Og så er WordPress-nettsteder som bedriftsfotball, da.
(Noe sånt).
WordPress-nettsteder er egentlig noe som har kommet, fra WordPress-bloggene.
Disse bloggene har liksom hatt en evolusjon, (som man kanskje kan ane fra min blogg-design, (som forklart ovenfor), bare at den er på Blogger).
Og så har bloggene blitt til nettsteder, på en mer eller mindre luguber, (eller ‘bastard-aktig’), måte.
(Må man vel si).
Man kan si, at i 2007, så var Blogger og WordPress, som Burger King og McDonalds.
Og så begynte McDonalds med tapas (les: WordPress begynte med nettsteder).
Men Burger King begynte ikke med tapas.
Og så begynte alle å forbinde McDonalds med tapas.
Men å spørre en spansk kokk om McDonalds-tapas, (les: Spørre en web-designer om WordPress-nettsteder).
Det er kanskje ikke det man da ville ha gjort, (uten å samtidig fornærme den spanske kokken).
Og det er også muligens litt rart, at Burger King ikke begynte med tapas de og, (siden at alle hypet McDonalds sin tapas).
(På samme måte som at det er rart, at Blogger ikke har begynt med nettsteder.
På samme måte som WordPress.
For å si det sånn).
Og så spør folk om man har smakt McDonalds-tapas-en, (for de har begynt å forbinde McDonalds med tapas).
Og så svarer man at man har spist burgere på McDonalds, (les: Har hatt en WordPress-blogg, når the Jobcenter spør om man kan lage WordPress-nettsteder).
Og så sier the Jobcenter at man er dum kanskje, fordi at man forbinder McDonalds med burgere, (les: Forbinder WordPress med blogger).
Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):
PS 2.
Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.
(En sang Plumbo har covret).
Den går jo sånn:
‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.
Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).
Men det er jeg som er fra Berger.
Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):
PS 5.
Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):
PS 6.
Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):
PS 7.
Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):
PS 8.
Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):
PS 9.
Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.
Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.
(Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).
Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):
PS 11.
Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.
(Husker jeg).
Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.
Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.
(Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.
Noe han skrålte/babla om.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Rimi sine ‘felles-julebord’.
De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.
Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).
Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.
Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.
Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.
Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).
Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).
(For å si det sånn).
For jeg husker at Rimi Skullerud var der.
For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.
Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).
Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).
Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.
Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.
Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.
(Noe sånt).
Men ‘felles-julebordet’, i 1998.
Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).
Så det var muligens for flere distrikt.
(Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jula 1993.
Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.
(Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.
Noe sånt).
Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.
Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.
(Ikke langt fra Villa Dancing, vel.
Noe sånt).
Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.
Så det var antagelig i 1993 det og.
(Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.
Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.
Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.
Eller om den hadde blitt for liten.
Hm).
Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.
(Noe sånt).
Hm.
Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.
Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.
(Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.
For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).
Den sommeren.
For å si det sånn).
Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).
Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
(Av en eller annen grunn).
Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).
(Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).
Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).
Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):
PS 16.
Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.
Hu sa, (i 1995 eller 1996).
(Like før jeg slutta der.
Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.
Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.
(For å være høflig.
Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.
For å si det sånn.
Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.
For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg fikk en dag permisjon.
Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.
Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.
Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).
Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.
(Hadde jeg nylig blitt informert om).
Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.
Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).
(For å si det sånn).
Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.
Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.
For det var første gang jeg skulle være på sykehus.
For å si det sånn.
Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.
Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.
For å si det sånn).
Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.
For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.
Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).
(Mens jeg var sykmeldt).
Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).
Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.
Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.
Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).
Og så som assistent i en stor butikk.
Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.
Noe sånt).
Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).
At hu hadde blitt fotomodell.
Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).
Så det kan vel ha vært sånn.
Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.
Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.
Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.
(Hva vet jeg).
Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.
Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.
Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.
(For å si det sånn):
Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.
Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.
(Må jeg si).
Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.
At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:
PS 19.
Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):
PS 20.
En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:
PS 21.
Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.
Så var det sånn, at jeg en gang.
(Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).
Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).
Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).
Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.
Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.
Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).
Og et live-band spilte.
Og en kar satt og digga skikkelig.
(Like ved oss).
Og han sa/ropte navnet Morgan.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.
(Siden at jeg hadde vært sjefen hans).
Og det var det.
Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).
Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.
Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).
Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.
Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.
Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.
Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.
Hm.
For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).
Men at han likte dama mi.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):
PS 23.
Anette er visst dama, (og ikke søstera):
PS 24.
Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.
Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).
Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.
(Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.
For å si det sånn).
Så jeg visste ikke mye om Morgan.
Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).
