Stikkord: Norsk Presse

Tidligere idag, (eller igår, siden det er etter midnatt nå), så sendte jeg en e-post til LO, hvor jeg nevnte at jeg er så godt som LO-organisert, (hvis man har litt velvilje), siden jeg ble dratt med på et LO-møte, med en hel del folk fra OBS Tridaden, av ei som het Lene, fra Rælingen, som var en kollega i kassa, på OBS Triaden, hvor jeg jobbet i et friår jeg hadde, fra studer ved NHI, i skoleåret 1990/91.

Hun Lene jobber nå i Se&Hør, sa typen hennes da, Knut Hauge, som tegner Mille:

Making of Mille nummer 1004 from kagh on Vimeo.

Jeg kontaktet Knut, på slutten av 90-tallet, var det vel, på e-post, siden jeg leste Pondus, for da hadde søren meg Knut begynt å tegne en tegneserie, som var med i Pondus, kalt Mille.

Knut og Lene dro meg også med på min eneste slalomtur i livet, til Hemsedal, var det vel, det samme året da, skoleåret, eller vinteren, 1990/91.

Hvor også Fanny, fra Island, som kjente Marvin Bricen, lagføreren min i militæret, var med.

Fanny som senere flyttet til Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i den samme oppgangen, i en Ungbo-leilighet, seinere på 90-tallet.

Så sånn var det.

Men men.

Det året leide jeg et rom, hos familien til halvbroren min, Axel, på Furuset.

Og Knut ringte meg tidlig en søndag, var det vel.

For det var velkjent på OBS, at jeg var et b-menneske, som noen ganger var veldig trøtt om morgenen, og som syntes det var tidlig å være på jobb klokken 8, noen ganger.

Men men, jeg dukket nå opp vanligvis, selv om jeg kanskje kom dit en buss for sent, eller måtte ta taxi en god del ganger.

(Men samtidig jobbet jeg mye overtid da, når de spurte. Og jeg sa aldri nei til å jobbe på gulvet, eller i spesialvareavdelingen, eller i ferskvareavdelingen, f.eks., så jeg kan ikke si at jeg var en problemfylt eller vanskelig medarbeider, selv om jeg hadde tungt for å komme meg opp morgenen, en del ganger, det innrømmer jeg, men jeg kom meg alltid på jobb da, selv om jeg kunne være 10 minutter forsinket en del ganger, dessverre. Men da var det bare å vaske kassa, omtrent, og sette opp aviser, så jeg rakk alltid å gjøre det jeg skulle, så det var ikke noen krise liksom, å være 10 minutter forsinket der, for det var ikke så mye ansvar jeg hadde der da, som på Rimi seinere, hvor det var viktigere at jeg var presis, ihvertfall hvis det var andre medarbeidere, som begynte like tidlig som meg, og jeg hadde nøklene).

Men men.

Så ringte Knut da, morgenen som vi skulle til Storefjell eller Hemsedal, eller hva det var.

Beate fra Rasta var også med dit forresten, ei dame jeg rota med på et julebord en gang, som også jobba på OBS Triaden.

Så sånn var det.

Det må ha vært julebordet 1990, som var på Triaden da.

Så sånn var det.

Men men.

Mer da.

Jo, og hva sa Knut, når han ringte?

Joda.

‘Hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.

Så spurte jeg han om det her seinere, og da stod han ved den drapstrusselen, skjønte jeg.

At den var alvorlig ment.

Hm.

De hadde leiet en buss da, for å kjøre opp dit.

Knut og Lene hadde bil, og bodde på Ammerud, var det vel.

I samme blokkene som David Hjort bodde i seinere, tror jeg.

Noe sånt.

Og da kjørte vel de over Alfaset, tror jeg.

Så jeg pleide å få sitte på med de, hjem fra jobben.

Og noen ganger så skulle dem innom Strømmen og sånn, og foreldrene til Lene i Rælingen.

Som hadde en puddel, eller noe, husker jeg.

Og både Knut og Lene hadde gått på journalisthøyskolen i Volda.

Så de hadde på nærradioen i bilen da.

Og så kommenterte de hva folka sa på radioen hele tida.

Det burde de ha sagt sånn og sånn.

De var skikkelig kritiske da, til hva mediet nærradioen sa.

Så jeg lærte egentlig litt av det, å sitte på hjem fra jobben, på OBS Triaden, med Knut og Lene, og det var å være kritisk til det du hører på radio og og ser på TV, og leser om i avisene.

Så det tror jeg man lærer av å kjenne tidligere journaliststudenter.

At man blir kanskje litt påvirket av dere kritiske syn på media da.

Mens når man vokser opp, så ser man kanskje på media, og kanskje spesielt NRK, som en slags Gud eller bibel eller allvitende overopphøyenhet, som vet alt og aldri tar feil.

Så da kanskje man forrandrer litt synet på media, at man ikke ser på de som noen overmennesker lenger, de som jobber i media, etter å ha sittet på med to tidligere journaliststudenter og hørt på at de kritiserer nærradioen, mens vi egentlig bare hørte på nærradioen, (trodde jeg), for Skedsmo sikkert, i bilen.

Så sånn er var nok det ja.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er en link til nettsidene til Knut Hauge og Mille/Mille!09, forresten:

http://www.mille.no/

PS 2.

Som vi kan høre i bakgrunnen, i Mille!-videoen ovenfor, så lager også Knut synth-musikk, under navnet Knut of Norway:

http://www.myspace.com/knutofnorway

PS 3.

En gang jeg satt på med Knut og Lene, hjem etter jobben, og de skulle noe i Strømmen, som hendte ganske ofte, kjøpe lamper, eller noe, så prata jeg og Knut om musikk, og som man kan se i bildet over, så er Knut en ihuga Koto-fan.

Koto, det var en ganske ukjent italiensk gruppe, tror jeg.

Men jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år, så jeg hadde hørt mye på radio, spesielt nærradio, etter at de dukket opp.

Så Koto hadde jeg fått med meg.

Men jeg var ikke helt ekspert, så jeg sa at den Koto-sangen jeg hadde hørt, het ‘Dragon’s Lair’, etter dataspillet, som videoreklamen til var samplet i sangen.

Men det var feil, sangen het ‘Dragon’s Legend’, som kanskje var et ordspill på Dragon’s Lair.

Men da tror jeg at jeg falt litt i aktelse, hos Knut, i det øyeblikket jeg sa at Koto-sangen het ‘Dragon’s Lair’, og ikke ‘Dragon’s Legend’.

Da syntes nok ikke Knut at jeg var noe kul.

Det tror jeg nok ikke.

Her er videoen til den sangen:

PS 4.

Grunnen til at jeg visste at det var reklamevideoen til C64-spillet Dragon’s Lair, som ble samplet i låten ‘Dragon’s Legend’, med Koto, var at jeg hadde en kamerat, da jeg gikk på ungdomsskolen, som het Kjetil Holshagen.

Og han syntes det var så artig, å dra inn til Drammen, etter skolen, og kikke i Spaceworld-butikken, på forskjellige datagreier da, i gågata på Bragernes.

Og en gang i året, så skulka vi skolen, for da var det jubileum for Risto-centeret og Gågata, tror jeg.

For da solgte Lyche og Glassmagasinet og Risto-centeret, (de tre største varemagasinene/senterne, i gågata), datamaskiner og telefoner og masse annet, for en krone.

Men da måtte man være veldig tidlig ute, og vi dro jo helt fra Berger.

Så da var det stappfullt med folk, i gågata, og vi klarte aldri å få tak i noe til en krone, siden alle løp som gærninger, når butikkene åpna.

Så sånn var det.

Så en gang vi var på Spaceworld i Drammen da, så gjorde Kjetil Holshagen meg oppmerksom på at over hjemmedatamaskinene, så spilte de en reklamevideo for C64-spillet Dragon’s Lair, som Kjetil mente var så kult da.

Men jeg var ganske kresen på spill.

Jeg syntes egentlig, for å være ærlig, at de fleste spilla til C64 osv., var ganske kjedelige.

Men noen syntes jeg var artige da, strategispill, f.eks.

Jeg hadde et sjakkspill til VIC20, husker jeg, som var ganske artig, for VIC20 var faktisk ganske flink til å spille sjakk.

Og andre spill jeg syntes var artige, var Defender of the Crown til C64, (jeg hadde en C128, som jeg kjøpte av broren til Kjetil, Bjørn Arild, som var ‘bøff’), men jeg kjøpte den til slutt, for Kjetil maste så mye.

Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe C64 da, men når jeg fikk en C128 til omtrent samme prisen, eller billigere, så slo jeg til på det, etter mye masing fra Kjetil, jeg gikk vel fortsatt på ungdomsskolen og, hvis jeg husker riktig, så jeg var ikke så nøye på om det var bøff eller ikke, siden Kjetil anbefalte det her da, og maste mye, osv.

Men men.

Så sånn var det.

Så sånn hang det sammen, så hørte jeg den sangen på radio seinere da, så kjente jeg igjen reklamen, for spillet da, som Kjetil hadde gjort meg oppmerksom på, på Spaceworld i Drammen da, noen år før.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Og vi dro også noen ganger inn til Oslo, for å dra på datamesser osv., jeg og Kjetil Holshagen.

Og da hendte det at vi rappa datating som ravner, ihvertfall jeg, når vi var i Oslo da, mens vi gikk på ungdomsskolen da.

Men når jeg flytta til Oslo, i 1989, da var jeg myndig, så da slutta jeg med sånn tull, da var jeg mer voksen, så da syntes jeg heller at jeg fikk klare meg med de pengene jeg hadde.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 5.

Her er mer om Defender of the Crown, til C64, som jeg pleide å ‘runde’ omtrent hver gang jeg prøvde, på slutten:

PS 6.

Jeg sendte en e-post til Knut, om det LO-møtet, som han og eksdama hans, Lene fra Rælingen og OBS Triaden og Se&Hør, dro meg med på, i 1991, var det vel:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

OBS Triaden og LO-møte, i 1991