PS.
Dette programmet ble ‘hypet’ av bestemor Ågot, og kanskje også faren min.
Uten at jeg husker det helt nøyaktig.
Det som skjedde, var at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, var i Syden, vinteren 1985.
Så ville de, at jeg og bestemor Ågot, skulle se på det TV-programmet.
(Fikk jeg vite, på en eller annen måte.
Kanskje gjennom bestemor Ågot).
For bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes, de lurte visst på, om de var med på TV.
Skjønte jeg.
Så jeg satt hos bestemor Ågot, og så på dette programmet.
Sammen med bestemor Ågot.
(Jeg pleide å spise middag hos henne ofte, etter skolen, siden jeg bodde aleine).
Det var masse eldre folk, med på TV-programmet.
Men jeg kunne ikke se bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Det som var nesten litt sjokkerende, for meg, da jeg så dette programmet.
Det var en eldre kar, som sa at den eneste gangen de eldre i Nevlunghavn så hverandre, når de kom så opp i åra, som de var.
Det var i begravelser, sa han.
En kar som kanskje prata litt direkte da.
Og like etter døde bestefar Johannes, i Spania.
Sa Pia og Christell til meg.
Søstra mi og stesøstra mi, (som begge bodde nede hos Haldis).
De tok skolebussen, fra bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.
Og jeg tok skolebussen, fra ved gamlehjemmet.
Så de gikk i oppoverbakke, og en omvei, vil jeg si.
Av en grunn ukjent for meg.
Så så jeg de, i Havnehagen, når jeg skulle til skolen vel.
Så gikk jeg ned og sa hei til de.
Så sa søstra mi Pia, at bestefar Johannes er død.
Jeg bodde jo alene i Leirfaret.
Så hadde de ikke giddi å fortalt meg det, kvelden før.
Neida, de sa det når jeg var på vei til skolen.
Så jeg ble jo trist inni meg da.
Selv om jeg ikke likte meg så bra i Larvik, pga. at mora mi var masete og bestemor Ingeborg var masete.
Så merka jeg at jeg ble lei meg, når jeg hørte det, at bestefar Johannes var død.
Så det var ikke noen fin måte å få høre det på, synes jeg, nederst i S-svingen der, fra to 12-13 år gamle jenter.
De gikk kanskje på barneskolen enda de.
Og jeg gikk på ungdomsskolen.
Det var nok sånn det var.
At de gikk i 6. klasse, og jeg gikk i 8. klasse.
Så hadde ikke søstra mi bodd der mer enn et år.
Nede hos Haldis.
Etter at hu rømte fra mora mi i Larvik.
Så jeg syntes vel fortsatt at det var litt gjevt, at søstra mi hadde flytta til Bergeråsen, hu også.
Så jeg gikk vel ned for å si hei til de da.
Før jeg gikk på skolen.
Noe sånt.
Men det var akkurat som at jeg fikk en på trynet, husker jeg.
Før jeg skulle på skolen.
Så det husker jeg enda, hvordan det var.
Det var ikke noe artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så om det er noe russisk mafia-plott, og at de drepte morfaren min i Spania?
Han var jo gammel idrettsmann.
Hvem vet.
Det var kanskje bestemor Ingeborg som var katolikk.
(Eller mer eller mindre katolikk, basert på sånn jeg synes det virker fra de ‘petitene’, i Aftenposten).
Det var kanskje hun som skrev de petitene da.
Bestemor Ågot var jo også litt russisk forresten.
På den måten, at hun hadde en sånn russisk bestemor-dukke.
Med to mindre dukker inni.
Av tre.
Oppå det samme skapet, som hu hadde bilder av oss barnebarna oppå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Bayern Munchen – Everton.
Den kampen endte forresten 0-0, såvidt jeg husker.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Bildene var så dårlige, i returoppgjøret, var det vel.
Men det brydde jeg meg ikke så særlig om, for Everton vant 3-1, var det vel.
Og vant cupvinnercupen, det året, mot Rapid Wien, i finalen.
Kampene mot det tyske laget, var semifinalen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
