Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter ‘Gladengen Drift’.
Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.
Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.
Så jeg synes at det kanskje er noe litt ‘Lidl-aktig’, over organisasjonen til Rema.
De har liksom ‘outsourcet’ kontorfunksjonen, virker det som.
Men samtidig har de også et ‘ordentlig’ kontor.
Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.
Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.
Jeg har gitt mye tyn til ICA.
(Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.
(Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).
Men er Reitan noe bedre?
Hva vet jeg).
Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.
– Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.
Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var ‘hjemmelaget’, vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.
Dette var nok noe ‘mafian’-plott, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.
Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.
Da er det no gæernt, mener jeg.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.
Hun tok med seg Rimi’s hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.
Så sånn var det.
Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.
Men men.
Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et ‘liksom-kontor’ de har, (Gladengen Drift).
Nordmenn skal tortureres hver søndag, for da må de gå i kjempetrange butikker, med dårlig utvalg.
Man kan ikke bruke de samme butikkene på søndag som i resten av uka.
For på søndager så må butikkene være mindre enn 100 kvadratmeter.
Så man må ha to slag butikker, vanlige butikker og Brustad-butikker.
Noe som er samfunnsøkonomisk tøysete.
Jeg skjønner ikke at det skal være noe forskjell, for den vanlige butikkansatte, å jobbe i en vanlig butikk eller i en Brustad-bu.
Men det er kanskje for at folk skal få fri på søndager.
Det er mulig.
Og så har de lagd noe slags bastardaktig kompromiss, kalt Brustad-bua.
Som ikke er hverken fugl eller fisk.
Men bare noe tullball.
Det er mulig at det er dette som er forklaringen, bak dette merkelige fenomenet, ‘Brustad-bua’.
Men Rema, de hopper ikke på Brustad-bua, med en gang, sånn som de andre kjedene.
Neida, de venter i ti-femten år, eller hva det er.
I Rimi, (hvor jeg har jobbet som leder i ti år, fra 1994 til 2004), så var det nesten som et slags mantra, at man måtte forrandre seg hele tida.
Koste hva det koste ville.
Og se hvordan Rimi ligger ann i dag.
Tapte markedsandeler.
RIMI/ICA, har gått fra å være den største av de fire store dagligvaregrupperingene i Norge, til å bli den minste.
Butikkene har skiftet navn mellom ICA Nær, Rimi, ICA/ICA Supermarked, Fakta 1000, Spar 800, osv., osv.
(Og noen ICA Supermarked ble kanskje til Maxi, eller omvendt?
Hva vet jeg.
Fakta 1000 og Spar 800, var vel kanskje mest på Lambertseter.
Den første butikken jeg jobba som butikksjef i, Rimi Nylænde, var del av Spar 800 og ikke Rimi, formelt vel.
For det stod Spar 800, på innbetalingsgiroene til banken.
Men ellers så var den butikken helt som en vanlig Rimi.
Så det er mulig at Rimi tuller med meg, og sier til andre at jeg ikke har jobba der?
Fordi jeg formelt sett jobba i Spar 800, den tida jeg jobba i Rimi Nylænde, (tenkte jeg nå)?
Hvem er det som eier Spar 800 tro?
Vi får se).
Og Rimi-butikkene har skifta mellom Rimi grunnsortement og Rimi mellomsortement, osv.
Og ICA Supermarkeder har blitt til Rimi, som f.eks. Rimi Kalbakken, hvor jeg var butikksjef, i noen måneder, i år 2000 og 2001.
Og Rimi-logoen, (og skiltene på butikkene), har forrandret seg ihvertfall to ganger, siden jeg sluttet som butikksjef, på Rimi Langhus, (og i Rimi), i 2002.
(Mens Rema vel har hatt den samme logoen hele tiden).
Så man har holdt på å forrandre seg og forrandre seg, til man har blitt nesten blå eller grønne i trynet, i Rimi.
(I Rimi, så må man nesten ha hatt panikk, synes jeg at det kan virke som, i de siste 10-15 årene).
Og hvor er man nå?
På bunnen.
Man har, mer eller mindre, nesten forrandret seg ihjel, vil jeg si.
Så hva har foregått i ICA/Rimi, de siste 10-15 årene, lurer jeg.
Det kan man nok lure fælt på.
REMA har gjort det samme hele tiden, og ligger vel nå ganske nærme toppen, og har vel stort sett hatt lavest priser, av de store kjedene, hele tiden.
Rimi/ICA er klovnen i klassen, som de andre kjedene sikkert ler av nå.
Så her har det nok foregått mye tullball, er jeg sikker på.
Og jeg husker jo de regionsjefene og direktørene som jeg hadde med å gjøre, da jeg jobba i Rimi, de var ganske inkompetente, og mer som gatebøller nærmest, vil jeg si at jeg nok synes.
Magne Winnem, (en tidligere butikksjef i Rimi, som var den som ansatte meg i Rimi, og som også var en tidligere kamerat av meg, fra 3. klasse, (året vi var blåruss), på Gjerdes VGS., i Drammen), sa til meg, på midten av 90-tallet, at han ville ut av Rimi, for alle de dyktige lederne og direktørene i Rimi, hadde visst gått over til å jobbe i Forbrukersamvirket.
Så midt på 90-tallet, så skjedde det noe i Rimi.
Dyktige folk forsvant til Forbrukersamvirket.
(Og andre folk og nøkkelpersoner vel, forsvant ut etter de, til andre steder i næringslivet).
Og noen som var litt som klovner, (kan det virke som nå), tok over etter dem.
Hva har skjedd i Rimi, hvordan kunne Rimi-Hagen la dette skje?
Var dette en ønsket utvikling?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg var og trente nå, og da tenkte jeg mer på det her, med Rema og Rimi, osv.
Og det er jo det, at vi har fem-seks lavprisbutikk-kjeder, i Norge.
(Eller budsjett-butikker, kan man vel også kalle dem).
Det er vel kjent hvem de er.
Det er Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix.
Det var også Lidl, men de har dratt tilbake igjen til Tyskland.
Også er det vel også noe som heter Europris, har jeg skjønt.
(Som min mormor, Ingeborg Ribsskog sa hun likte for en del år siden, før hun døde ifjor sommer, husker jeg).
Og som jeg mener at en tremenning av meg, fra Drammen, som har vært på bloggen, Stine Mogan Olsen, jobba i.
Og også Rune Hestenes, som tidligere var driftsdirektør i Rimi.
At han hadde begynt i Europris, i Drammen, som distriktssjef vel.
Men Europris har jeg ikke sett i Oslo, så hva det egentlig er, det vet jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Jo, Rimi var jo den største av disse, på 90-tallet.
Men Rimi har ikke vært noe flinke til å profilere seg, mener jeg.
Altså, de er en lavpris-butikk, det er greit.
Men det er jo ikke så spesielt i Norge, hvor man har Kiwi, Rema, Bunnpris, Europris og Prix, som jeg har nevnt.
Rimi skulle liksom være best på alt de.
Det var ikke lenger bra nok å være lave på pris.
Plutselig så skulle Rimi være best på å ha ryddige hyller, best på frukt, best på pris, best på service.
Rimi gikk fra å være lavprisbutikker, til å bli verdens beste matbutikk.
I teorien.
(Sånn som jeg skjønte det, som leder i Rimi).
Det var likesom ikke fint nok lengre, å bare være Rimi.
Kan det ha hatt noe med at Stein Erik Hagen ble kjent med kronprinsesse Märtha osv., og forærte henne hester?
Hvem vet.
Samme det.
Det ble ihvertfall nesten som et mareritt, å jobbe i Rimi, vil jeg si.
Men men.
Og da Ahold, (en nederlansk matforretningskjede), kjøpte deler av Rimi.
Så forventet visst de noe sånt, som 10% avkastning, på investeringen sin, hvert år.
Og da begynte panikken i Rimi, vil jeg si.
For hvordan skulle Rimi klare å få 10% fortjeneste hvert år?
Jo, da begynte direktørene og regionsjefene, å finne på masse kreativt hokus pokus.
Dette var like før jeg begynte som butikksjef vel, i 1998.
Og jeg merket dette, for da hadde Rimis regionsjefer, vært på studietur, til ICA i Sverige vel, (som sammen med Ahold kjøpte en del av Rimi).
Og da, så hadde de lært det, at hvis topphyllene var velfylte, så kjøpte kundene 10% mer.
(Dette var regionsjef Jon Bekkevoll, (som nå jobber i Binders), & Co.).
Så sånn var det.
Så da, så måtte vi butikksjefene, fylle opp topphyllene, med noe greier som bare skulle stå der, og se fullt ut.
Rimi hadde jo tradisjonelt, i alle år, brukt topphylla som lagerhylle.
Enkelt og greit.
Men så ikke lenger.
Nå skulle topphylla bare se full ut nå.
Og butikksjefer på butikksjefmøter, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, ga utrykk for at de ikke skjønte hvor de skulle gjøre av gamle kampanjer.
For de fikk ikke lov å stå på gulvet, når kampanjen var ferdig, for da var det nye leverandører, som skulle ha den plassen, som de hadde betalt for da.
Så sånn var det.
Måten jeg løste det på, på Rimi Nylænde, som var en liten butikk.
Det var at en topphylle i butikken, ble brukt som ‘vanlig’ topphylle.
Så man måtte virkelig ha tunga rett i munnen, når man bestilte.
Så dette systemet førte nok til mye utsolgt, og mye frusterasjon, og svinn.
For det som stod på topphylla, det gikk jo etterhvert ut på dato.
Og da var det nye ordre.
Tomesker, skulle stå på topphyllene.
Og tomesker.
Det ser jo ikke pent ut, med tomesker, hvis kundene kunne se at eskene var tomme.
Det var som sånne kirker, som har falske fasader, også er det ikke noe bak.
Det var ikke enkelt og greit, ihvertfall.
Det var humbug, vil jeg si.
Og leverandørene ble kastet ut av butikkene, så det ble dobbelt så mye varer å fylle opp.
Men Rimi skulle jo forrandre seg så mye, så det nytta ikke å klage.
(Jeg prøvde ikke å klage engang, jeg var fersk som butikksjef).
Så sånn var det.
Men Rimi var tilslutt ikke best på noenting.
Rimi var ikke billigst lenger.
Rimi hadde ikke best service, (det var nok gjennomtrekken av folk i firmaet for stort til).
Rimi hadde ikke best utvalg.
Rimi hadde ikke best kvalitet. (Det var nok Jacobs på Holtet og Meny og kanskje ICA på Aker Brygge osv).
Rimi hadde ikke lengst åpningstider.
Men Rimi var jo den originale lavprisbutikken da.
Rema var vel en kopi av Rimi(?)
Også kom Kiwi og Bunnpris og Prix osv., seinere.
Og de ‘vanlige’ matbutikkene i Norge, forsvant jo, for ingen klarte å konkurrere mot Rimi og Rema, men måtte selge da.
Eller de ble Kiwi-butikker, antagelig, eller Spar-mat, eller hva Norgesgruppens kjeder heter.
Så sånn var vel det.
Men Rema, de klarte å profilere seg, blant lavprisbutikkene.
Rema prøvde ikke å ha ryddigst hyller, og å være best på alt.
Nei, Rema har hele tiden sagt, at ‘enklest er billigst’.
Så Rema har prøvd å gjøre det enkelt.
Det har sikkert alle i Rema fått med seg, tror jeg.
De har sikkert hatt det som noe hovedmål, å gjøre alt enklest mulig.
Men, Rimi har ikke hatt noe felles, definert hovedmål.
Men hver butikk måtte definere sitt hovedmål.
Noe som skjedde da jeg jobba på Rimi Nylænde, i 1993, da sa assistenten, Hilde, fra Haugerud vel, eller i nærheten, at Rimi Nylænde sitt hovedmål, var ‘å få fler, og mer fornøyde, kunder’, på et personalmøte, sa hun det.
Men Rimi hadde ikke noe sånt hovedmål, eller noen profil, blant lavprisbutikkene.
De hadde jo det, på den tiden jeg begynte i Rimi, rundt 1992 til 94 vel.
At ‘Rimi billig’, og ‘Rimi, vi gjør Norge billigere’.
Dette var TV-reklamene.
‘Vi gjør Norge billigere’, var kanskje litt stygg, ovenfor Norge.
Men men.
Og damene som jobba på Rimi, de fikk vel høre nå og da, av frekkaser, som var kunder, at de var billige.
I Pyton, så var det vel en vits som het, ‘jobber du på Rema eller, du ser så billig ut’.
At det var en mann, (Pervo-Chris?), som da det til en dame, på forsiden av Pyton.
Men men.
Men etterhvert, når Rimi begynte å skulle være best på alt.
Da klarte ikke Rimi å være billigst lengre.
Og det var kanskje heller ikke målet.
Målet var å få 10% avkastning til Ahold hvert år, tror jeg.
Så Rimi mistet profilen sin, som den billigste butikken i Norge, vil jeg si.
Det var Rema og Rimi, som gikk for å være de billigste.
Men Rema fikk overtaket, og har nok vært den billigste butikken i Norge, (som selger merkevarer), de siste 10-15 årene, vil jeg si.
Kanskje det var det, at Rimi Nylænde-assistent Hilde, fra Haugerud-området, tok med vareboka, (som jeg har skrevet om på bloggen), til Rema, da hun begynte der, i 1994 vel.
Dette var med butikksjef Elisabeth Falkenberg sin velsignelse, husker jeg.
Jeg var bare aspirant, så jeg lå veldig lavt.
Jeg var avhenging av jobben, så jeg ville ikke bli uvenn med butikksjef Falkenberg, ved å sladre.
Dessuten kjente jeg ikke distriksjef Skodvin så bra, og hun er sånn, som tidligere Rimi-assistent David Hjort sa, at Skodvin er sånn, at ‘hun skal alltid psyke deg ned’.
Så jeg fikk ikke sagt fra om det til Skodvin.
Og det var sånn, at det kunne vært litt skummelt å si det, vil jeg si.
For det var så fy-fy.
For den vareboka, den var hemmelig, og skulle alltid være låst inn i safen.
Også blir den plutselig gitt, av en Rimi assistent, til Rema.
Men nå er jeg jo i utlandet, og forteller om alt som har foregått, fra da jeg bodde i Norge, (siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller ‘mafian’, i Oslo), så da kan jeg jo ta med om denne industrispionasjen også, fra Rema, eller hva man skal kalle det.
Så sånn var det.
Men nok om Rimi, for denne gang.
Dette skulle være om Rema.
Og Rema har hatt en klar profil, ‘enklest er billigst’, gjør det enklest mulig.
Men nå, så tenkte jeg istad, når jeg trente, at nå, som Rema også begynner med ‘Brustad-buer’, så synder jo egentlig Rema mot sin egen profil.
For da har de plutselig to typer Rema.
Brustad-Rema og vanlig Rema.
Så tilslutt så kommer Rema sitt hovedkontor, til å se ut som noe ala Stasi-hovedkvarteret i det tidligere Øst-Tyskland, (for å overdrive litt).
Kanskje Rimi hadde det sånn?
For Rimi de gjorde det samme, de hadde mange forskjellige typer Rimi og ICA, og brukte sikkert masse tid på å holde alt fra hverandre.
Så nå er det Rema sin tur, virker det som, til å gjøre ting vanskeligere.
Vil dette gå ut over prisene til Rema?
Vil Remas kunder måtte betale?
Vil Rema forrandre reklamene til ‘vanskligst er dyrest?’.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, fordi Brustad-buer, de er jo egentlig storkiosker, vil jeg si.
En Brustad-bu, er en storkiosk, som en ‘gæern’ lavpriskjede, (Rimi eller Bunnpris, og nå Rema), har stappa full av hyller, så det blir skikkelig trangt.
En Brustad-bu er som en 7-eleven kiosk, som noen har stappa full av butikkhyller, sånn at to personer ikke kan gå forbi hverandre der, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Så nå er Rema både storkiosk og butikk, vil jeg si.
Det var det jeg tenkte på, da jeg trente istad.
At nå kan vel ikke Rema lenger si at de gjør ting enklest mulig.
Nå konsentrer ikke Rema seg om å gjøre det enkelst lenger, med bare en type butikker.
Nå er det to forskjellige Rema.
Så Rema fjerner seg litt fra sjelen sin, synes jeg at vi kan se nå.
Men hvordan er egentlig Remas sjel?
Jeg tenker på dette:
– Rema stjal Rimis varebok, i 1994, (og fikk da vite hvilke varer, som Rimi tjente mest og minst på, det stod en kode, fra A til F, ved siden av hver vare. Og Rema visste da, hvilke varer, som Rimi fikk billigere enn dem, og kunne tyne de leverandørene, og få overtaket på de og Rimi).
– Når jeg sender e-post til Rema, for å klage på noe som skjedde, på Rema Furuset, i 1993 vel, (at jeg fikk en Pizza Grandiosa der, med noe ekkelt kjøtt på, som var en pizza som var hjemmebakt, vil jeg si, men puttet i en Grandiosa-eske, av noen av mine tidligere kollegaer, fra Matland, (En som het Løvdahl?), som da jobbet på Rema Furuset, hvor tidligere disponent Paulsen fra Matland, og kassalederne Helene, fra Finland, som snakka svensk, og ei fra Asia, Carmen, satt i kassa bare, på Rema Furuset, selv om det så rart ut husker jeg, at de kassalederne fra Matland/OBS Triaden, var blitt degraderte, begge to, til kassa på Rema Furuset. Så de likte kanskje ikke at jeg, som hadde jobba på OBS Triaden, handla i butikken til Paulsen, på Furuset. Noe jeg gjorde fordi jeg var fattig vernepliktig, og arbeidsledig, etter militæret. Så de tulla nok med Grandiosaen min, for jeg pleide å kjøpe Grandiosa hver dag, før jeg lærte meg å lage mat og steke kjøttdeig, osv., av søstra mi, seinere i 1993, som ikke ville lage all maten selv, da hu flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg hadde bodd siden 1991. For Helene og Carmen var sjefene mine, nemlig, for jeg jobba i kassa, på OBS Triaden, og de var kassaledere der. Så Helene begynte å mobbe meg, husker jeg, da jeg gikk til kassa hennes, på Rema Furuset, for at jeg spiste Grandiosa og drakk cola og spiste tortilla chips hver dag. Så sånn var det).
Når jeg sender e-post til Rema, så må jeg sende til noe som heter Gladengen drift.
(Dette synes jeg minner om det Lidl har fått mye kjeft for, at de hadde så mye hemmelighold).
Og Gladengen drift/Rema har vel ikke sendt meg noe svar heller.
– Og nå altså dette med at Rema skal ha ‘Brustad-buer’.
Det var nesten noe usømmelig ved det, å handle f.eks. på Bunnpris, like ved der jeg bodde på St. Hanshaugen, på søndager, husker jeg.
Det var kun plass til en kunde, i en midtgang, mellom hyllene.
Så det var nesten usømmelig, de gangene man møtte en dame der.
Så hva skal butikkjedene, med sånne butikker, hvor det er sånn, at du nesten like gjerne kan gå i den butikken, istedet for å ha sex?
Man kan jo være singel hele livet, hvis man har en sånn Bunnpris, eller en annen type ‘Brustad-bu’, i nærheten.
For hvis man har lyst på litt sex, så kan man jo bare gå inn i en sånn butikk, så kommer det ei dame som prøver å gå motsatt vei av deg, for å finne noe greier i hylla da.
Så var den saken biff.
Da slipper man å tenke på å sjekke fler damer, de neste månedene, for da har man på en måte nesten fått seg et nummer da, mellom de trange hyllene i Bunnpris-butikken på søndagene.
Det er nesten litt den stilen der.
Så hva kjedene og Sylvia Brustad og Arbeiderpartiet skal med de butikkene der, det veit ikke jeg.
Det er nesten litt usømmelig, synes jeg, siden det er så dårlig plass i dem.
Så sånn er nok det.
Så hvordan sjelen til Rema er.
Har de mista sjelen sin nå?
Eller har sjelen til Rema vært tvilsom hele tiden?
Hva vet jeg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg sendte en anmeldelse av Rimi-assistent Hilde, fra Haugerud-området, og Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, til Økokrim, siden de organiserte at Rimis varebok, havnet hos hun Hilde sin nye arbeidsgiver Rema:
Google Mail – Industrispionasje fra Rema mot Rimi
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Industrispionasje fra Rema mot Rimi
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Apr 7, 2010 at 1:19 AM
To:
okokrim@okokrim.no
Cc:
bjorn.kolby@lo.no
Bcc:
anne-kathrine.skodvin@ica.no
Hei,
jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og har flykta til England.
Nå lurer jeg på om det kan være fordi jeg ble vitne til noe industrispionasje, da jeg jobba som aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, i 1993 eller 94.
Det var assistent Hilde, fra Haugerud-området, og som hadde vært i Jehovas vitner, som skulle begynne som assistent i Rema.
Og da ble jeg vitne til det, at hun fikk lov av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som min tildligere klassekamerat fra Gjerdes VGS. i Drammen, og som ansatte meg i Rimi, mens jeg var i militæret, Magne Winnem, omtalte som 'mafia', i 1995 eller 96 vel, uten at jeg skjønte så mye da, for jeg hadde aldri hørt om mafia i Norge, og jeg vet ikke hvilken mafia han mente), til å ta med Rimi sin hemmelige varebok, fra safen.
Så jeg blir antagelig forfulgt siden jeg var vitne til dette.
Fordi, i den vareboka, så stod det koder, foran alle varene som var i Rimis sortement.
Det var kode fra A til F, ettersom hvor mye Rimi tjente på den og den varen.
Så da kunne Rema finne ut hvilke varer Rimi fikk billigere enn dem, og få et overtak på leverandørene og Rimi.
Så dette var industrispionasje i høyeste grad, vil jeg si.
Så jeg tenkte jeg skulle sende om dette til dere.
Jeg sender en kopi til LO og, siden jeg har en arbeidssak mot ICA/Rimi, som er hos LO, men Falkenberg er lesbisk, og samboer med Liv Undheim i LO, så jeg sender det til Rimi/ICA og, selv om jeg har en arbeidssak mot de, siden jeg da ikke stoler helt på LO, dessverre, siden Falkenbergs samboer er ganske høyt oppe der, i et fagforbund.
—– Original melding —– Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Dato: Onsdag, Mars 31, 2010 7:53 Emne: Lars Erik Koritov/Fwd: OBS Triaden? Til: ceres@getmail.no
> Hei,>
> kan dere sende denne e-posten videre til Lars Erik Koritov. > > Det er angående en referanse fra OBS Triaden, hvor vi begge jobbet på 90-tallet. > > Men jeg vet ikke hvor han jobber nå, men jeg så på nettet, at han er medlem i sykkelklubben deres. > > På forhånd takk for eventuell hjelp! > > Mvh. > > Erik Ribsskog > >
> er det du som var leder for Spesialvareavdelingen på OBS Triaden? > >
> Jeg prøver å få tak i en referanse derfra, men alle hadde visst slutta for mange år sida, sa Coop. > > Husker du at jeg var ansvarlig for sommer-spesialvareavdelingen, sommeren 1992, den første dagen den var åpen, eller noe, (før jeg dro i militæret)? > >
> (Jeg satt egentlig i kassa, men jobba også på gulvet, i ferskvaren, på flaskerommet, og også i spesialvaren da, da det var egen sommer spesialvare-avdeling, i et annet lokale, enn der OBS var). > >
er det du som var leder for Spesialvareavdelingen på OBS Triaden?
Jeg prøver å få tak i en referanse derfra, men alle hadde visst slutta for mange år sida, sa Coop.
Husker du at jeg var ansvarlig for sommer-spesialvareavdelingen, sommeren 1992, den første dagen den var åpen, eller noe, (før jeg dro i militæret)?
(Jeg satt egentlig i kassa, men jobba også på gulvet, i ferskvaren, på flaskerommet, og også i spesialvaren da, da det var egen sommer spesialvare-avdeling, i et annet lokale, enn der OBS var).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da fikk jeg bare det svaret her:
Google Mail – OBS Triaden?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
OBS Triaden?
Mail Delivery System
<Mailer-Daemon@home1.smartcall.no>
Wed, Mar 31, 2010 at 6:50 AM
To:
eribsskog@gmail.com
This message was created automatically by mail delivery software (Exim).
A message that you sent could not be delivered to one or more of its
recipients. This is a permanent error. The following address(es) failed:
er det du som var leder for Spesialvareavdelingen på OBS Triaden?
Jeg prøver å få tak i en referanse derfra, men alle hadde visst slutta for mange år sida, sa Coop.
Husker du at jeg var ansvarlig for sommer-spesialvareavdelingen, sommeren 1992, den første dagen den var åpen, eller noe, (før jeg dro i militæret)?
(Jeg satt egentlig i kassa, men jobba også på gulvet, i ferskvaren, på flaskerommet, og også i spesialvaren da, da det var egen sommer spesialvare-avdeling, i et annet lokale, enn der OBS var).
For de tuller med meg, fordi jeg er litt sånn hobbysupporter av Vålerenga, og har de som mitt syvende lag kanskje, etter Everton, Berger, Norge, Fram, Larvik Turn og England.
Noe sånt.
For Glenn Hesler, (fra Skjetten), han fikk meg til å begynne å spille fotball med en gjeng av min tremenning Øystein Andersen sine kamerater.
Tom og Thorstein m.fl., og noen folk fra OBS Triaden, hvor jeg jobbet på begynnelsen av 90-tallet.
Vi spilte først på Ellingsrud, som jo er like ved Ellingsrudåsen, hvor jeg og Glenn bodde, (på Ungbo).
Og seinere på Åråsen, på en treningsbane der, på søndager.
Jeg var med noen søndager, og pleide å sitte på med Glenn Hesler, eller kjøre selv, når jeg hadde bil.
Men de reagerte fælt, når Glenn fortalte dem, at jeg holdt med Vålerenga.
Da trodde de visst at jeg holdt med Vålerenga, på samme måte som de holdt med Lillestrøm.
Men det er ikke riktig.
Vålerenga var kanskje mitt syvende lag, eller noe, som jeg tilfeldigvis hadde begynt å holde med.
Fordi de var kjent som et kult lag, med ‘boheme-fotball’, osv., da jeg vokste opp.
Men men.
Og de har vel rødt, hvitt og blått, det samme som Norge.
Men men.
Men jeg har aldri vært noe ‘hard-core’ Vålerenga-supporter.
Jeg har kun vært på Vålerenga-kamper, da de spilte på Bislett, og jeg fikk gratis-billetter, siden jeg var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, og Norsk Tipping sponset Tippeligaen.
Så jeg fikk de billigste billettene gratis, (to stykker), i svingen ved bortefansen.
Søndre sving vel, på gamle Bislett.
Noe sånt.
Så sånn var det.
For Bislett var jo like ved siden av St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.
Så jeg behøvde bare å gå i fem minutter, så var jeg på Bislett stadion.
Og det var jo artig for meg, som var ungkar, og som ikke hadde noe spesielt å gjøre på søndagene.
Så jeg så 5-10 vålerenga-kamper, på Bislett, blant annet Drillos første kamp som trener for Vålerenga.
Og jeg så John Carew score et par mål.
Selv om Vålerenga ikke var så gode på den tida, og tapte stort mot både Rosenborg og Lillestrøm, husker jeg.
Så sånn var det.
Men jeg gikk dit mest for underholdningen og fotballinteressen, og fordi de spilte på Bislett stadion, som var et veldig kjent stadion, sin skyld.
Bislett stadion, (det gamle), var vel noe av det norskeste vi hadde, med skøyteløp, på 50 og 60-tallet osv.
Men men.
Så det var ikke bare pga. Vålerenga at jeg gikk å så de kampene.
Hvis Skeid hadde vært Oslos beste lag, og spilt på Bislett, så hadde jeg sikkert gått for å se på de og.
Ihvertfall noen ganger.
Jeg måtte liksom få brukt det gratis-kortet jeg hadde fra Norsk Tipping, tenkte jeg.
Men hvis jeg ikke hadde hatt det kommisjonærkortet, så hadde jeg nok ikke gått på Bislett, for å se Tippeliga-kamper.
For jeg syntes ikke at det var verdt 150 kroner.
Så mye penger hadde jeg ikke, og så Vålerenga og Tippeliga-fans, var jeg ikke.
Men det var litt gjevt å ha det kommisjonærkortet fra Norsk Tipping da, syntes jeg.
Men men.
PS.
Her er mer om at det er supportersplid i Lillestrøm, så det er tydelig at det er noe som foregår i miljøet rundt Tom, butikksjef på Kiwi, Waldemar Thranes gate, i Oslo, osv., som er fanatisk Kanari-fan, og som arrangerte de fotballtreningene, som Glenn Hesler dro meg med på, på Ellingsrud og Åråsen:
Er det Ultras Felt C, som tuller med meg, lurer jeg nå.
Eller er det Kanari-fansen?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg sendte en e-post til Ultras Felt C:
Google Mail – Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 27, 2010 at 12:31 AM
To:
kontakt@ultrasfeltc.net
Hei,
er Tom, som er butikksjef på Kiwi, i Waldemar Thranes gate i Oslo, med hos dere?
Jeg kjenner han gjennom Øystein Andersen og Glenn Hesler, (førstnevnte er min tremenning).
Jeg overhørte at han sa til en kollega at jeg var forfulgt av 'mafian', da jeg gikk forbi butikken hans, på vei fra jobb eller HiO IU, i 2004.
Jeg tror Glenn Hesler har fått de gutta der, (som jeg trente fotball med før på Ellingsrud og Åråsen, med noen folk jeg har jobba med på OBS Triaden, og jeg og Glenn Hesler og søstra mi, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jeg kjente Tom gjennom Øystein Andersen, og har spilt sjakk mot Tom, (det ble remis).
Jeg tror Glenn har fått dem til å tulle med meg, for jeg er noe slags hobbysupporter av Vålerenga, (men ikke noe hard-core fan, bare sånn fra 80-tallet, da jeg så på Sportsrevyen osv., på Berger i Svelvik, hvor jeg er fra).
Så dem trodde kanskje at jeg var hard-core Vålerenga fan, for dem begynte å synge Kanari-sanger osv., da Glenn fortalte dem at jeg holdt med Vålerenga.
Og jeg vet at Glenn Hesler, (fra Skjetten, som jeg mistenker er tysk illuminist, som tuller med blonde), har søkt på min PC, på St. Hanshaugen, en søndag han var på besøk, mens jeg var på Shell for å handle.
Så kom jeg hjem, så hadde Glenn Hesler søkt på 'Chid porn', på Yahoo eller Lycos, i 1997, da internett gikk treigt, så han rakk ikke å få det vekk fra skjermen, da jeg kom inn døra, for modemet hang.
Så han har kanskje fått Kanari-fansen til å tulle med meg, fordi han har prøvd å få de til å tro at jeg er pedo og holder med Vålerenga.
Men dette må være noe med familien min, som også er i illuminati, mistenker jeg, min mormor er danskfødt, og er fra en falsk adelsfamilie, Gjedde, og de sørget for at Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler), ikke fikk noen etterkommere mm., så den slekten døde ut.
Og de tulla også, for Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, var general i Danmark, øverstkommanderende general, før 2. verdenskrig.
Og min oldefar, bodde samtidig et år i Tyrol, (en ved navn Heegaard, som mistet jernstøperiet i Frederiksværk), og ble agent for to tyske firma, like før krigen.
Og vi vet hvordan det gikk med Danmark, i 2. verdenskrig, hvor lite motstand de gjorde mot tyskerne.
Men men.
En på Rimi Bjørndal hvor jeg jobbet, Mathias, holdt også med LSK, kanskje han er hos dere?
Eller er han og Tom, butikksjef i Kiwi, hos Kanari-fansen.
For det er noe alvorlig tull som foregår, så jeg prøver å finne ut om det er de som tuller.
jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, men bodde i Oslo, i 1990, for jeg leide et rom, hos min tidligere stefar, fra da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen, og hans samboer Mette Holter, på Furuset, (men året før bodde jeg på Abildsø, og kontormulighetene mine var ikke så bra på Furuset, så jeg fikk vel ikke skifta adresse, de var vel ikke så blide, hvis jeg brukte telefonen mye, f.eks. Men men).
En fredag, som jeg kom hjem fra jobben på OBS, og skulle ha helgefri, så ble jeg mer eller mindre mot min vilje, dratt med, av min stefar, Arne Thormod Thomassen, for å rydde et lager hos Forsvarets overkommando, som sjauer, ved St. Olavs plass vel.
For han jobba innen sjauing, som leder, og mangla folk.
Så da hadde jeg ikke noe valg, fikk jeg høre, 'jo da, du skal bli med å jobbe', fikk jeg høre.
Og jeg var vel litt redde for dem, siden hu Mette Holter hadde vært i den italienske mafiaen, og hadde tre barn med en i Ancona-familien, i USA.
Jeg måtte sikkerhetsklareres, sa min tidligere stefar, da vi kom til Forsvarets overkommando der.
Og det gikk greit, jeg ble sikkerhetsklarert.
Men jeg husker ikke hva det firma het.
Vi jobba fredag, hele lørdag utover kvelden, og også lenge på søndagen, med å tømme det lageret da.
De andre syntes at jeg var morsom, siden jeg var ny, og jeg var nesten som en maskott der, og de lot meg kjøre en truck inne i gangene hos Forsvarets overkommando, og jeg var så trøtt og sliten, for jeg hadde hatt full arbeidsuke, allerede på fredagen, så jeg sovna nesten og kræsja i en dørkarm, helt til slutt på søndagen.
Men han tidligere stefaren min døde nesten, for jeg og han måtte stå oppå trucken, og holde fast noe greier, og da kom det en stålbjelke, som hverken sjåføren eller Arne Thormod så, så jeg måtte klappe han på hue, og da så han bjelken og dukka.
Hvis ikke så hadde han nok blitt alvorlig skada eller død, er jeg redd, for å få en sånn bjelke rett i hue, i 10-20 km/timen, eller hva det var, det er nok ikke så artig.
Så jeg lurer på om de folka i det firma var lugubre, for jeg synes at de foreldra til halvbroren min kunne være litt lugubre da.
Jeg var jo bare 20 år, og prøvde å oppføre meg høflig, siden jeg fikk leie et rom for 1000 i måneden, hos dem, men det var jo ikke så bra da, synes jeg, at de omtrent tvang meg til å jobbe.
Det likte jeg egnetlig ikke, men jeg var litt sånn fastlåst, siden jeg leide av dem.
Men hadde det vært mulig å fått tak i en ligningsattest, fra 1990, hvor det burde stå hva det firmaet heter, hvor jeg jobbet som sjauer, hos Forsvarets overkommando.
Google Mail – Oppdatering e-post fra igår/Fwd: Referanse Coop Obs! Triaden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering e-post fra igår/Fwd: Referanse Coop Obs! Triaden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Feb 21, 2010 at 1:42 AM
To:
bjorn.kolby@lo.no
Hei,
jeg sender en klage på Coop og, hvor jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992.
(Jeg var bl.a. på et LO-møte, i Storgata i Oslo, som et par som het Lene, (fra Rælingen), og Knut Hauge, (fra Vestlandet), arrangerte, mens jeg jobbet der.
Uten at jeg husker detaljene, om hva det møte handlet om).
Coop sender meg e-poster midt på natta nå, men de skal jo følge forretningstiden.
De kan sende interne e-poster alt de ønsker, om natta, men jeg har jo ikke jobba i Coop, siden 1992.
Derfor ser jeg på dette som noe 'mobbings'.
Dessuten, så var det sånn, at den nye kassalederen, fra OBS Lillestrøm, hun begikk avtalebrudd mot meg.
Hun sa først at jeg skulle få jobbe mange vakter, når jeg hadde perm fra militæret, i 1992/93.
Men da jeg kom dit, i høstpermen, høsten 1992, så ville hun først ikke la meg jobbe noen vakter.
Hun bare avviste meg.
(Men en dame ringte, mens jeg stod der, og sa hun var syk, så da fikk jeg jobbe likevel).
Så dette var grunnen til at jeg sluttet i OBS og begynte i Rimi, mens jeg var i militæret, at hun kassalederen, på OBS Triaden, høsten 1992, hun var drev med avtalebrudd, sånn som jeg så det.
Og da hadde jeg stilt opp og jobba mye ekstra, i travle perioder, jeg hadde jobba i ferskvaren, på gølvet og i sommer-spesialvareavdelingen, (og hatt ansvaret for den avdelingen i enkelte vakter), jeg hadde også ansvaret for ferskvaredisken, i noen vakter.
Så jeg tro til mye ekstra, vil jeg si, for hvis jeg hadde vært slapp, så kunne jeg bare sagt nei, og holdt meg i kassa.
Men jeg ville lære å jobbe i andre avdelinger og.
Og jeg var også avløser, når det pauser, i kassa, så jeg fikk en del ansvar på OBS Triaden, og jobba i fire avdelinger, enda kontrakten min bare gjaldt kassa.
Jeg var til og med frivillig som panterom-gutt en gang, siden han Jon Ole, klagde så mye.
Og da fikk jeg kjørt meg, for Matland, (som det het da jeg begynte der. De skifta navn til OBS Triaden mens jeg jobba der. Og ble så overtatt av OBS Lillestrøm, etter enda noen måneder).
Matland/OBS Triaden, var et stort hypermarked, må man vel kalle det.
Så det var mange flasker som dukka opp den lørdagen, var det vel, som jeg passa på flaskerommet.
Så det var ikke lett for meg, som ikke hadde hatt den jobben før.
Men men.
Så derfor syntes jeg det var urettferdig, at de skulle begynne å tulle med jobbavtalene mine.
Siden jeg hadde nesten slitt meg ut der, og jobba bare travle kassevakter, ved siden av studier på NHI, på Helsfyr.
Så jeg ble da skuffa, og begynte å jobb hos en kamerat av meg, fra det året jeg var russ i Drammen, Magne Winnem, som var butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo.
Siden jeg syntes det var litt svikefult, å bli behandlet sånn, fra OBS Triaden.
Så da begynte jeg i RIMI, i julepermen 1992.
Så sånn var det.
Og John Ellingsen, som var butikksjef der, han ville ikke skrive en ordentlig attest til meg engang, enda jeg sendte to brev om dette.
(Jeg fikk bare et enkelt skjema).
Og han hadde tulla med Brit i kassa, husker jeg, på et julebord, (antagelig julen 1991).
Så var jeg innom OBS Triaden, noen år etter at jeg slutta der.
Og da hadde hu Brit blitt gjort til kasseleder.
Så ba hu meg gå å ta han John Ellingsen, siden han ikke hadde skrevet ordentlig attest til meg, som jeg nevnte til henne.
Men da syntes jeg det ble litt rart, for jeg så på de to som et par, etter at de hadde hatt sex på julebordet, sånn som jeg ble fortalt av Knut Hauge, var det vel.
Så da fikk jeg meg ikke til å gå inn på kontoret der, og spørre om attest.
Da bare dro jeg fra den syndens bulen, som jeg litt tenkte på den butikken som da, OBS Triaden.
Så jeg vil si at dette også blir til en arbeidssak, mot OBS Triaden/Coop, nå.
Så jeg sender om den arbeidssaken og.
Så nå er det altså fire arbeidssaker.
– Rimi (1992 til 2004)
– OBS Triaden (1990 til 1992)
– Militæret (1992 til 1993)
(- Bertelsmann Arvato's Microsoft Scandinavian Product Activation, i Liverpool, Storbritannia. (2005 til 2006).)
Håper dere kan undersøke disse sakene, for jeg tviler på at det kan være tilfeldig, at jeg blir tullet med sånn, på fire arbeidsplasser.
En arbeidsplass, det kunne ha vært tilfelding, men fire, det er litt mange, synes jeg.
Så sånn er det.
På forhånd takk for svar, som jeg forklarte så var jeg på LO-møte, i 1991, må det vel ha vært, med Knut Hauge, (tegneserie-tegneren), og hans Lene, fra Rælingen, fra OBS Triaden.
Så jeg regner meg som ihvertfall halveis med i LO, etter det.
Så da må dere undersøke dette, mener jeg, ettersom ingen av medlemmene deres prøvde å verve meg, i Rimi, enda min butikksjef, i 1993 mm., Elisabeth Falkenberg, er samboer med ei dame som hu sa var høyt oppe i LO-systemet, (ei som het Liv).
Så Falkenberg burde ha vervet meg til LO, mener jeg.
Men jeg ville ikke går for nærme, for de lesbiske, og jeg ble ikke invetitert i Falkenbergs 30 årsdag, selv om vår kollega Hilde ble det.
Så jeg ville ikke gå for nærme da, Falkenberg ville nok blitt fornærmet, og ville nok ha syntes at jeg prøvde å bli 'en av gutta', hvis jeg hadde meldt meg inn i LO, mens jeg jobba i Rimi.
Du kan redigere dette innlegget som du har skrevet.
Noen som vet noe om mine oldeforeldre Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog lærere ved Asak Skole i Leirsund vel
Jeg fant i kirkeboka for Skedsmo, at min morfar Johannes Ribsskog, som var rådmann i Hadsel i Vesterålen, og kontorsjef i Sætre kommune, på Hurumlandet, blant annet, og som døde i Spania på 80-tallet, siden han og mormora mi Ingeborg Ribsskog f. Heegaard fra Danmark, (i Gjedde Nyholm-slekten og arving av Holger baron Adeler), bodde i Spania om vinteren da.
Jeg jobba et par år i kassa på Matland/OBS Triaden, fra 1990, så noen vet kanskje hvem jeg er.
Har også bodd på Ungbo, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen.
Det her var mens jeg studerte og var i militæret at jeg jobba i Lørenskog.
Jeg har også en tremenning fra Lørenskog, som er adoptert fra Korea, Øystein Andersen fra Markus Thranes gate, men han har jeg kutta kontakten med, han og Glenn Hesler, for dem blei litt kriminelle muligens, ihvertfall Øystein.
Selv om det vel var Øystein, som i 1993 ikke ville ha mer med meg å gjøre, pga. at han ikke likte søstra mi, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg var også med og trente fotball med Tom, butikksjef i Kiwi, og Glenn Hesler da, på Ellingsrud og på Åråsen, i et par år, før jeg skada kneet mitt en del ganger, så jeg måtte etterhvert slutte å spille fotball, og Hesler ville ikke spille mer med Tom og de, før det igjen da, så jeg spilte et par år bedriftsfotball, selv om jeg var hemma av et dårlig kne.
Men men.
Jeg overhørte i 2003 og 2004, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, av en eller annen grunn, så nå prøver jeg å finne ut mer om familien min.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg det, at hun Helga Dørumsgaard skrev et dikt om oldefaren min Johan Ribsskog, som var fra Flatanger i Trøndelag, og som visstnok lengta tilbake hele livet.
Så jeg prøver å få tak i det diktet da.
Men familien min i Norge, de vil ikke sende meg tinga mine engang, så de er det ingen hjelp å få fra.
Ikke arv etter Johannes og Ingeborg vil de sende meg heller, enda mora mi Karen døde i 1999, Johannes i 1985 vel, og mormora mi i fjor.
Så de er det nok ingen hjelp å få fra.
De bodde i Nevlunghavn, (og Stavern), de siste årene, Ingeborg og Johannes Ribsskog, og jeg fikk tilsendt min mormors testamente fra Larvik Tingrett, og der stod det at mormora mi hadde arvet Holger baron Adeler, i Danmark, i 1979 vel, siden hun var niese av baronessen Magna Adeler født Nyholm.
Så fikk mora mi den arven satt inn i et hus for seg i Larvik.
Så om det er pga. noe av det her at jeg blir forfulgt?
Han Johan Ribsskog, han hadde en tvilling i Steinkjer, som het Adolf(!) Ribsskog.
Men men.
Og han ble visst ordfører i Steinkjer.
Han Johan Ribsskog var også bror av den kjente Bernhof Ribsskog, som kjente Gerhardsen osv., og som stod bak normalplanen i folkeskolen vel.
En annen bror av Johan Ribsskog var Ole Konrad Ribsskog, som ble ordfører i Tronheim, og var på Stortinget, for Arbeiderpartiet.
Jeg har lest i kirkebøker og andre steder på nettet, og funnet ut det her.
Mora til de her brødrene, het Marta Marie Klemetsdatter Høstland, og hu sa mormora mi, en gang, av var veldig inne i indremisjonen da, så det var såvidt at oldefaren min fikk lov å dra på lærerhøgskolen, visstnok.
Så noe var nok galt i Ribsskog-slekta, siden han bodde på Romerike, men lengta opp til Trøndelag, hele livet.
Og det sa også bestemor Ingeborg, at det var splid i Ribsskog-slekta da.
Antagelig mellom de kjente brødrene og han Johan Ribsskog da.
Uten at jeg vet noe mer om det.
Men vi i vår del av Ribsskog-familien, har ihvertfall ikke noe med noen andre deler av Ribsskog-familien å gjøre, og det var ikke sånn at bestefar Johannes tok oss med til Leirsund, eller noe, når jeg og søsknene mine var små.
Selv om meg og søstra mi og mora vår, ofte var ute i Nevlunghavn, og besøkte dem, på 70-tallet.
Nesten hver søndag, i en periode, for mora vår hadde egen bil da, og vi bodde på ei hytte som ikke hadde bad, for stefaren vår Arne Thomassen hadde gått konkurs, så vi måtte bade en del ganger i måneden hos besteforeldra våre i Nevlunghavn da.
Jeg bodde også et år hos Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, i Oslo, det første året jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
For da hadde jeg et hvileår fra studier, og jeg hadde en halvbror, Axel, som bodde hos Mette og Arne, og da tilbydde de seg, en gang jeg var hos dem for å besøke dem og broren min, å leie et rom av dem, for tusen kroner måneden.
Så da sa jeg ja til det, for jeg skulle jo spare penger til 2. året på NHI.
Men det gikk ikke så bra, så det første året jeg jobba på Triaden, før jeg flytta til Ungbo på Ellingsrudåsen, så vanka jeg mye på biljardhallen til Bengt Rune og dem, fra Rasta, sammen med Glenn og Øystein da.
For de Arne og Mette var ganske strenge, og han Axel skulle jeg liksom passe på da, men han var litt villstyrlig, og gikk på spesialskole, så jeg tror man måtte hatt spesialutdannelse, for å klare å passe på han.
Men men.
Så sånn var det.
Men en gang der i Høybråtenveien, på Furuset, så hadde Arne Thomassen, en ‘kæll’ der, som var litt rar, synes jeg, og som fortalte at han hadde hatt mine oldeforeldre som lærere da.
Men han kællen satt der som i trance, syntes jeg, så jeg prata ikke akkurat så mye til han, men han forklarte om det Thomassen spurte om da.
Og det var visst flinke lærere, sa han da.
Men men, hvem vet.
Thomassen sa også at morfaren min Johannes hadde visst gått på ski, fra Leirsund, til jusstudier ved UIO, men det syntes jeg kanskje hørtes litt drøyt ut kanskje.
Det er vel kanskje litt langt?
Håper noen vet mer om disse, det hadde vært veldig artig!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hun skulle visst være søster av Asbjørn Dørumsgaard, hun oldemoren min, og det var visst hun som hadde skrevet noe av det han hadde fått trykket, mener jeg min mormor sa engang, at de ikke tok det så nøye hvem som skrev hva, de bare ville ha det utgitt sikkert, eller hvordan det var ment.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Og mormora mi sa også en gang, forresten, at hu Helga Dørumsgaard, da mormora mi var på sykehuset, for å føde den andre dattera si, Ellen, min tante, som har bodd mange år i Sveits, men nå bor i Larvik eller Stavern vel.
Da passa hu Helga Dørumsgaard, på mora mi Karen.
Og da Ingeborg kom hjem fra sykehuset, med Ellen, så hadde visst kjøkkenet sett helt bomba ut, med masse uvaskede gryter osv.
Mens dem bodde i Nittedal, Ingeborg og Johannes, var det her.
Men det var visst noe tungsinn, i den familien, eller noe sånn.
Og det husker jeg fra Johannes og, fra 70-tallet, da jeg var barn, at han kunne sitte som i trance nesten, i flere timer omtrent vel, i røykestua si, i skipperhuset, i Blomveien, i Nevlunghavn, ved bedehuset der, som var i Aftenposten osv., for Johannes, ville bli bonde, men da var det strenge odelslover, men det var en stor hage der, som han gjorde veldig fin da.
jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, fra høsten 1990 til høsten 1992, først heltid, vikariat, (ansatt av Klara), og jeg jobbet der med John Ellingsen, som butikksjef, (han som ble sammen med hu Brit fra Trøndelag, som satt i kassa, som kollega av meg, men som senere ble kassaleder der vel).
Jeg fikk jobben, for jeg hadde jobba på CC Storkjøp, i Drammen, ved siden av videregående, i skoleåret 1988/89.
Så sånn var det.
Så slutta kassaleder Helene, og begynte på Rema Furuset, (hos en som het Paulsen vel).
Så begynte det ei ny kassaleder der, fra OBS Lillestrøm vel, da de kjøpte opp OBS Triaden.
Men hu nye kassalederen der, hu tulla med meg, da jeg var i militæret, og ville knapt gi meg vakter, når jeg hadde høstperm, enda vi hadde en avtale om dette.
Så da begynte jeg i Rimi, hvor jeg jobba i 12 år, blant annet fire år som butikksjef, (for jeg kjente en fra skolen i Drammen, da jeg jobba på CC, som var butikksjef i Rimi, Magne Winnem, som var sjef på Rimi Munkelia).
For jeg var i infanteriet, i militæret, og da gikk det mye penger, til myggservietter, og sjokolade og røyk og varmeposer og det som var, på øvelsene.
For jeg var så tynn, for jeg bodde alene fra jeg var ni år nemlig, for faren min Arne M. Olsen, tulla med meg, så det var slitsomt for meg i infanteriet, siden jeg var så tynn.
Så da trengte jeg penger, sånn at jeg skulle holde humøret oppe, med sjokolade og røyk og varmeposer osv., på øvelser.
For militæret betalte ikke så mye, så derfor ville jeg gjerne jobbe når jeg hadde ferie fra militæret.
Og det hadde jeg en muntlig avtalte med hu kassalederen der om.
Men når jeg kom for å få vakter, så avviste hun meg.
Så ringte ei og sa hu var syk, mens jeg stod der.
Så da fikk jeg jobbe likevel.
Men det var jo egentlig et løftebrudd, sånn som jeg så det, for det var jo bare fordi ei ringte og var syk det, ellers måtte jeg gått hjem, uten å få jobbe.
Så etter den høstferien, så fikk jeg jobb på Rimi Munkelia, i Oslo, hvor jeg begynte å jobbe, juleferien 1992.
Jeg sendte brev fra militæret, i Elverum, til John Ellingsen, butikksjef, OBS Triaden, om referanse, men han skrev ikke noe ordentlig brev til meg, enda jeg purret, jeg fikk bare et enkelt skjema.
Og en gang, noen år seinere på 90-tallet, så var jeg innom OBS Triaden, og da var hu Brit, som ble dama til Ellingsen, mens jeg jobba der, da var hu noe slags sjef der.
Så klagde jeg, på at jeg ikke fikk ordentlig referanse, fra Ellingsen, og da sa hu Brit, at jeg kunne gå inn og 'ta'n', hvis jeg ville.
Men det syntes jeg ble for dumt, at kona sendte meg inn på kontoret for å ta nærmest 'ektemannen', så det droppa jeg.
Så dere burde ikke ha ektefolk som ledere, eller samboere, det blir tull på arbeidsplassen, mener jeg!
Men men.
Og hu Helene, fra Finland vel, hu var ikke hyggelig mot meg, når jeg handla på REMA Furuset, da jeg var i militæret og seinere, kanskje fordi hu satt i kassa.
Hu mobba meg fordi jeg alltid spiste det samme, (pizza grandiosa, cola og tortilla chips).
Men militæret var jo tøft for meg, så jeg trøstespiste litt da, og ble mobbet av hu Helene i kassa, på REMA Furuset.
(For jeg bodde i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, så jeg bare gikk i ti minutter, fra Furuset, langs Gamle Strømsveien vel, så var jeg på Ellingsrudåsen, for jeg bodde helt Øst på Ellingsrudåsen, mot grensa til Furuset nesten).
Så sånn var det.
Men kanskje hu Liss, som var kassaleder, deltid, kunne vært referanse, lurte jeg.
For jeg har en arbeidssak mot Rimi, i Norge, og mot Bertelsmann/Microsoft i England, så jeg må gå langt tilbake.
Og Ellingsen og hu Helene har jeg ikke så bra inntrykk av lengre.
Men jeg kan ikke huske at hu Liss gjorde noe galt vel.
Og hu fra Østen, hu begynte også å jobbe på Rema Furuset, så hu blir som å ha Helene som referanse nesten, synes jeg.
Men men.
Men kanskje han høye fra Spesialvaren, hva het han da, Lars-Erik(?), for jeg jobba i de fleste avdelingene, og hadde ansvaret for sommer-spesialvareavdelingen, på noen vakter, sommeren 91 eller 92.
Kanskje han kunne vært referanse?
Enten han, eller hu Liss, vil jeg si.
Noe sånt.
Men ikke Claus, for han var litt sånn useriøs, og bare ga konfektesker til kunder, uten å føre de opp som svinn osv., noe som sikkert kundene var glad for, hvis de klagde, så kundene ble jo fornøyde da.
Men jeg vet ikke om det var riktig å gjøre det sånn.
Vi får se.
Jeg har prøvd å kontakte Knut Hauge, som også jobba i kassa heltid, på OBS Triaden, det året jeg jobba heltid.
Det er fordi at han var sammen med hu Lene fra Rælingen, som også jobba heltid der.
Så det var mye par, vil jeg klage på, på OBS Triaden.
Det var Knut Hauge og hu Lene, i kassa.
Det var søstrene Britt og Elin, fra Trøndelag, i kassa.
Det var John Ellingsen og hu Britt, som ble et par, og jobba der i mange år, vel som et par, tror jeg.
Og til og med han som var disponent der, før OBS Lillestrøm tok over, han fant seg ei kassadame, på knapt 20 år vel, og de hadde visst hatt hete omfavnelser på spiserommet, noe personalet prata om.
Så det var ikke helt bra det som foregikk på OBS Triaden.
Men men.
Jeg prøver å få tak i hu Lene fra Rælingen, (som seinere begynte i Se og Hør), for han Knut Hauge, ville ikke si hva hu het til etternavn, (de er ikke sammen lengre nå), enda de var samboere, i Groruddalen, på Ammerud, eller noe sånt.
Det husker jeg, for jeg pleide å sitte på med de hjem fra jobben, og noen ganger ble jeg med på omveier da.
Men men.
Mer da.
Jo, så dro hu Lene oss andre i kassa, med til LO, i Oslo, av en eller annen grunn, i 1991 eller 92.
I Storgata, i Oslo, var vel det.
Og nå har jeg en sak, som jeg nevnte, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, som jeg tar bl.a. med LO.
Og da skulle jeg likt å visst hva det LO-møte var igjen som hu Lene dro oss med på.
For jeg husker ikke hva det var om, for jeg var ikke sånn da, som 20-22 åring, at jeg var veldig engasjert i sånne LO-saker og sånn.
Dette var bare en jobb jeg hadde, til jeg fikk utdannelsen min ferdig, jobben min på OBS, for jeg tok meg et friår, etter at jeg hadde gått et år på NHI, en datahøyskole, for å spare opp litt penger, og få pause fra kjedelige studier, siden jeg hadde gått på skole i 13 år, og det var en privat høyskole, så vanlig studielån strakk ikke til, så jeg kunne ikke ha tatt det på to år, uten jobb.
Jeg måtte bedre økonomien min, for jeg helt på bånn økonomisk, så derfor hadde jeg et jobbeår, i skoleåret 1990/91, og fikk et halvt års vikariat av Klara, på OBS Triaden, (som het Matland de første månedene jeg jobba der).
Så jobba jeg også mye det neste et og et halvt året, etter at vikariatet utløp, også etter at jeg begynte å studere heltid, høsten 1991.
Så jeg prøver å få tak i referanse, og jeg prøver å finne ut om det LO-greiene, så jeg håper dere kan hjelpe meg med ihverfall etternavna på Liss og Lene, og han høye, som var leder for Spesialvareavdelinga, på OBS Triaden, i 1991 og 92, ihvertfall.
Og det var at jeg lurte på hva hu samboeren din, fra da du jobba på OBS Triaden heter igjen.
Ikke fordi jeg vil snoke i privatlivet ditt, men fordi hu også jo jobba på OBS Triaden.
Alle vi tre jobba som kassamedarbeidere, i skoleåret 1990/91, husker jeg, (jeg hadde et friår).
(En av dere hadde tatt opp studielån, men brukte det til noe annet, husker jeg).
Nå var det jo litt useriøst, på OBS Triaden, iom. at det var så mange par der.
En ting jeg har lært fra årene i Rimi, var at det helst ikke skulle være for nære bånd, mellom de ansatte i butikken.
For det gikk ut over mijløet og slikt, ofte.
(Jeg innrømmer å ha ansatt en ca. ti år yngre fetter, fra Son, på Rimi Langhus, (også i Follo), men han satt bare i kassa, så han fikk ikke gjort så mye ugang, og han behandla jeg som alle andre. For jeg fikk ikke tak i noen andre medarbeidere. Og assistenten Sølvi, hadde sønnen sin jobbende der, så da tenkte jeg det var greit å ansette en litt 'nerdete' vel, fetter, (Øystein Olsen), som ekstrahjelp i kassa, sommeren 2001).
Men men.
På OBS Triaden, så var jo du og Lene samboere.
To trønderdamer, Brit og Elin, var jo et slags par, dvs. søskenpar, som var ca. 20 år vel, hu yngste Britt, var vel knapt 20.
Hu Britt ble jo sammen med butikksjefen John Ellingsen, som var i 40-åra vel.
Og hu Britt ble jo seinere kassaleder vel, eller noe slags leder.
(Hu Elin skulle jo kalle sønnen sin Erik, noe jeg syntes var rart, og de lokale damene i kassa lo av dette, at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg. Men seinere så kjølna hun husker jeg, og spurte meg hvorfor jeg fortsatt jobba der, hu mørkhåra Elin søstra til hu mørkhåra Britt).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, disponenten, en i 40-åra vel, ble jo også sammen med ei kassadame, ei slank, sexy, blond ei, på knapt 20 vel.
Han fikk jo sparken, da OBS Lillestrøm overtok OBS Triaden, og John Ellingsen ble 'øverstkommanderende', men likevel.
Så da jeg ville ha referanse, seinere på 90-tallet, så opplevde jeg det, at hu Britt, sa at jeg kunne gå inn til mannen hennes John Ellingsen, og ta'n, en gang jeg var innom OBS Triaden, og klagde siden jeg ikke fikk ordentlig referanse.
Så OBS Triaden, det var litt som et slags 'innavl'-sted, vil jeg nesten kalle det, så miløet der var ikke helt på topp.
Det var kanskje hu 'kona' di, (dere virka nesten som et ektepar, synes jeg), dro oss med til LO i Oslo.
Hva vet jeg.
Men jeg håper du har tid til å svare nå, på hva hu Lene fra Rælingen het, siden jeg lurer på det LO-greiene.
(Og det er vel vanlig at man kan spørre tidligere kollegaer, om jobb-ting, så jeg spørr deg som tidligere kollega).
det var ikke Skjalg fra OBS Triaden jeg mente, det var Claus fra OBS Triaden jeg mente i den forrige e-posten.
Skjalg var en av kjørelærerne mine i Drammen.
Det var ei jente fra Svelvik, Line Nilsen, som satt ved siden av meg, i 2. klasse på Sande VGS, som sa at jeg burde bytte kjørelærer, for Skjalg var dust, eller ikke flink, var det vel hun sa.
Selv om jeg ikke hadde merka noe den ene veien eller den andre veien, på han Skjalg, men jeg gjorde som hu Line Nilsen sa, for hu hadde gått i klassen min i tre år på Svelvik Ungdomsskole og, og Svelvik er jo i samme kommune, som Berger, så da hørte jeg på hu da, siden hu var fra Svelvik, som var nærmere enn Drammen.
Hu Line Nilsen råda meg sånn halvveis til å gå på høgskole på Sørlandet og, istedet for å gå i Oslo.
Men planen min var å gå på høgskole i Oslo, sånn som onkelen min Runar hadde gjort på 60 og 70-tallet, så sånn var det at jeg endte opp i Oslo.
Så var jeg litt skolelei, etter 13 år på skole og høgskole, så derfor var det jeg hadde et friår, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, sammen med deg og Lene og Claus, og en hel gjeng andre.
Date: 2009/10/24 Subject: OBS Triaden og LO-møte, i 1991 To: kagh@kagh.no
Hei Knut,
jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?
Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.
Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.
Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.
Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?
Hm.
Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.
Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?
Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?
