johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Onkel Runar er muligens manisk depressiv

    Jeg bodde jo hos min mor i Larvik, (etter at hu rømte fra min far), i drøye seks år, (fra 1973 til 1979).

    Og min far, var kanskje mest komfortabel/hjemme, i bilen, (når vi kjørte til/fra Larvik, eller leverte køyesenger/vannsenger).

    (Min far var tidligere raggar.

    Og det har seinere visst seg, at han egentlig ikke eide noen hus, (aleine), på 70/80-tallet).

    Så de gangene min mor lot min far brukte sin samværsrett, med min lillesøster Pia og meg.

    Så hadde jeg ofte, like mye, med min fars foreldre og brødre å gjøre.

    (Min far ville ofte kjøre avgårde, (selv når Pia og jeg var på besøk hos han/dem).

    Muligens så var det sånn, at min far da ofte dro, til sin kjæreste Margrete Surlien, (søster av statsråd Rakel Surlien), på Bislett.

    Noe sånt).

    Så onkel Runar, (som bodde i Vestby/Son, men ofte dro til Sand i helger/ferier), husker jeg, fra mange ferie/helge-opphold på Sand.

    Min farfar Øivind kunne noen ganger være bråsint og lett å irritere, (hvis man sa et ord feil).

    Og Runar var også sånn, (som sin far og eldre bror Håkon/Haakon).

    Og Runar var også veldig dominerende, ovenfor sine unger, (Ove og Heidi osv.).

    Ove, (og Heidi), måtte hele tida hente øl/’bjørnunger’, til Runar, (i min farmor Ågot sitt kjøleskap), husker jeg.

    (Min far sa en gang, (på 70/80-tallet), at alle ungene til Runar, var nervøse.

    På grunn av onkel Runar, (som er/var tannlege i Ås), sin personlighet, da.

    Noe sånt).

    Og Runar kunne være veldig intens, sterk, oppfarende/brå og høylytt, da.

    (For å si det sånn).

    Og Runar drakk to kasser øl i uka, (en kasse på hverdagene og en kasse i helga), husker jeg at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Og han viste også min far og meg, en indiske hodeskalle, (på Pepperstad i Vestby), som han hadde kjøpt, fra India, (etter en flom der, var det vel muligens).

    (Og som han hadde hjemme, i han og Inger, (min filletante), sin bolig.

    Og som han pleide å vise fram til gjester, da.

    Kunne det virke som).

    Og på søndagene, så var onkel Runar umulig å vekke, (husker jeg fra min fars foreldre sitt hus, på Sand/Roksvollshøgda).

    Runar sov kanskje til klokka 16, (på søndagene).

    (Noe sånt).

    Så Runar er/var muligens manisk-depresiv.

    Eller på grensen til å være dette.

    (En gang så hadde jeg ikke brukt dobørsten, etter å ha gjort fra meg, på min farmors do.

    Og da smurte onkel Runar bæsj på dosetet, (virka det som for meg).

    Det kan forresten muligens ha vært sånn, at onkel Runar fant den nevnte bæsjen, oppi sin egen ræv.

    Noe sånt.

    Så onkel Runar er muligens, en slags utspekulert jævel.

    Må man vel si.

    For jeg tror ikke, at det har skjedd meg, hverken før eller siden, at jeg har bæsja på dosetet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med at onkel Runar sov så lenge, på søndagene, (rundt 1980).

    Da var det muligens sånn, at onkel Runar, ikke var tilsnakkendes, før klokka ble 15-16, på ettermiddagen.

    (Noe sånt).

    Jeg nevnte vel dette, en gang, for min farmor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes, en søndag/feriedag), at onkel Runar, sov så lenge.

    Men det fikk Runar lov til, av sin mor Ågot, (sånn som jeg forstod det).

    Så Ågot, (som kjente Runar en del bedre enn meg, (fra hans oppvekst osv.)), hu var muligens vant med, at onkel Runar, liksom var et vrak, på morrakvisten.

    (Noe sånt).

    Runar grudde seg kanskje, til mandagen.

    Det husker jeg selv, (fra 70/80-tallet), at jeg hele søndagen, pleide å grue meg, til mandagen, (og skoletimene).

    (Og det samme i sommerferien.

    De siste par ukene, (mens jeg gikk på barne/ungdomsskolen), så pleide jeg å grue meg, til skolestart.

    Sånn som jeg husker det).

    Så det var kanskje sånn, at vi hadde det litt for bra/sivilisert, borte hos min fars foreldre, (på Sand).

    Sånn at vi, (i Olsen-slekten), grua oss, til skole/jobb, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Rundt 1980.

    Så var Runar sine unger Ove og Heidi, nesten som mine yngre søsken, (i noen måneder/år).

    For etter at jeg flytta tilbake til Berger, (etter 6-7 år hos min mor i Larvik), så hadde jeg ikke så mange bekjente, (på Sand/Berger/Bergeråsen).

    Men Ove og Heidi huska jeg, fra feriebesøk, (hos min far og de), på 70-tallet, da.

    For å si det sånn.

    Så derfor bodde jeg vel en del, hos min farmor, i helgene, (rundt 1980), for å henge, sammen med min fetter Ove og de, (når Runar kjørte til Sand, (på helgebesøk), fra Vestby, noe han gjorde noe sånt som en gang i måneden).

    Og en sommer, (på midten av 80-tallet), så ville min far, at jeg skulle lære min fetter Ove, å plukke jordbær, (for familien Sand, på Sand).

    Og da mente min slektninger, at Ove og jeg, skulle bo, hos min farmor, (under jordbær-sesongen).

    (Av en eller annen grunn).

    Og en gang, som jeg lå over hos min fars foreldre, mens Runar og de også var der.

    Så sa Runar sin kone Inger, (min fille-tante), til meg, (med klar stemme): ‘Tidlig oppe og gråter ikke’.

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha betydd, (tenker jeg nå), at onkel Runar, liksom gråt, når han måtte stå opp tidlig, på søndager/feriedager.

    (Noe sånt).

    Så onkel Runar, er muligens, litt depressiv/molefunken, noen ganger, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Det kan også ha vært sånn, at onkel Runar, muligens bare, var fyllesjuk, på søndagene.

    (Noe sånt).

    Han drakk muligens bortimot en kasse øl, på lørdagene.

    (Mens jeg selv, ikke var gammel nok til å kjøpe øl, (og jeg likte best cola), på den tida.

    For å si det sånn).

    Men en gang, rundt 1993.

    Så klikka Runar, (med min far på slep), en gang jeg var på besøk, hos min farmor, (husker jeg).

    (Runar var nesten manisk.

    Må jeg si).

    Dette var kanskje i forkant, av søskenbarn-festen, til min lillesøster Pia og meg, (selv om Pia kom sammen med gjestene, selv om hu hadde fri denne helgen), på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (i Oslo).

    (Sommeren 1994).
    Og da ville Runar, at jeg, skulle bo hos han, (i Son), i en del måneder/år, og utvikle et tannlege-dataprogram.

    (Det var muligens også sånn, at en enda en tannlege, var med på dette prosjektet.

    Noe sånt).

    Og lønnen skulle da være.

    Null kroner.

    Det var ingen lønn.

    (Annet enn eventuelt noen år frem i tid, når/hvis tannlege-programmet skulle selges, i butikker, eller lignende.

    For å si det sånn).

    Jeg skulle ikke engang få lommepenger.

    (Som for eksempel au-pair-damer får.

    For å si det sånn).

    Men kun skulle kun få kost og losji.

    (Og Runar, (og de), spiste for det meste kjedelige kneipskiver med hvitost.

    Sånn som jeg husker det).

    Og selv fem-åringer får vel lommepenger.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg som 23/24-åring, skulle da, (ifølge Runar), bo hos Runar og dem, som en 3/4-åring, uten lommepenger til disco, cola, røyk, øl og kino, osv.

    (For å si det sånn).

    Og Runar ville også, at jeg skulle ofre, min leder-karriere, (jeg hadde muligens nettopp begynt, med lederopplæring, på denne tida), i Rimi.

    Og jeg bodde på den tida, som den lengstboende beboeren, på Ungbo Skansen Terrasse 23.

    Og der bodde jeg, nesten som en slags far, for min lillesøster Pia og Glenn Hesler, (som jeg begge hadde hjulpet med, å få leie rom der, av Oslo kommune, (jeg prata med Ungbo-dama for dem)).

    Og også for min yngre halvbror Axel, (som var 15-16 år på den tida vel, og som bodde ikke langt unna, på Vestre Haugen), så var jeg nesten som en far.

    (Må man vel si).

    Og noe lignende med min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    (Som jeg var forlover for, (sommeren/høsten 1993.

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde liksom fire unger, (Pia, Glenn, Magne og Axel), inne i Oslo, da.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men like vel).

    Og enda fler unger, hvis man regner med de ansatte, på Rimi.

    Og jeg hadde vel heller ikke helt gitt opp datastudier osv. helt, på den tida.

    Så Runar bomma veldig på meg.

    Med dette klamme/svette forslaget sitt, (å jobbe gratis, som ung mann, hos en familie).

    Noe sånt, var omtrent det siste, som jeg kunne tenke meg, (på den tida).

    (Må jeg si).

    Så om Runar er en hersje, som prøver å bruke herske-teknikker, for å manipulere folk.

    Og som driter i, hva folk egentlig ønsker selv.

    Eller om Runar er en slags nerd, som ikke forstår seg på mennesker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min morfar Johannes gikk for å være en hyggelig og kultivert mann, i Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann). Og sånn husker jeg han også, (fra 70/80-tallet). Det var aldri noen svin på skogen, liksom. Selv om han også kunne være skøyeraktig, (hvis ikke det var sånn, at han var så kultivert, at jeg trodde at han skøyet, når han egentlig skjente). Fra Lofotposten 20. februar 1963

    en hyggelig og kultivert mann

    https://www.nb.no/items/6b02b6c884e4d6c7bd1a0bdfcf936c87?page=5&searchText=”johannes%20ribsskog”~1

    PS.

    Når det gjelder min morfar Johannes Ribsskog.

    Så var han, (som nevnt), hyggelig og kultivert.

    Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.

    Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.

    (For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.

    Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).

    Så jeg stusset kanskje litt over dette.

    Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).

    Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.

    (Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.

    Sånn som jeg husker det).

    For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).

    (Noe sånt).

    Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.

    Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.

    (For å si det sånn).

    Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om min grandonkel Otto, (som døde like etter at jeg flytta/flykta til England, høsten 2004). Fra DT/BB 23. november 2004

    https://www.nb.no/items/c29b46876a80e09b8253f26c8820d7bc?page=51&searchText=bergstø

    PS.

    Min farfar, (Øivind Olsen), var også i Arbeiderbevegelsen, (som sin bror Otto).

    Min farfar var kommunestyre-representant for Arbeiderpartiet, i Strømm, i sin tid.

    Men min far, var ofte, hos sin nabo Ernest Eastwood og de, i årene etter krigen.

    Og der fikk han vel peanøttsmør, (muligens av merket Peter Pan), som andre norske barn, fikk lite av, i disse etterkrigsårene.

    Så min far ble muligens litt amerikanisert.

    Og han var ikke-sosialist, (han stemte FRP sa han, på begynnelsen av 80-tallet, (før FRP hadde fått seg en eneste stortingsrepresentant vel)).

    Men hans yngre bror Håkon, var sosialist/sosialdemokrat.

    (Husker jeg at han sa, i stua til sine foreldre.

    På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Men den mest radikale, var muligens min fars yngste bror Runar.

    Han stemte SV.

    (Sa han på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Utafor huset til min fars foreldre).

    Og han syntes, at min far og jeg var dumme, siden at vi ikke sympatiserte, med sosialistene.

    For vi, (Runar var nedlatende), ville hatt mer fordel, av en sosialistisk politikk, (enn en ikke-sosialistisk politikk), mente Runar.

    Runar, (som nok tjente ganske godt som tannlege), mente antagelig, at min far og jeg, var fattige.

    Og at vi derfor burde stemme sosialistisk.

    For da vi ville vi kommet bedre ut av det, (hvis sosialistene hadde makten).

    (Noe sånt).

    Jeg var jo bare 9-10 år gammel, da denne politikk-samtalen, (med onkel Runar), fant sted, (på Sand).

    (Dette var mens min far jobbet, nede på verkstedet, vel.

    Noe sånt).

    Men det er mulig, at onkel Runar etter dette, er redd for, å miste ansikt.

    (Hvis jeg gjør det bra i livet, (og blir rik/suksessfull)).

    Og at han derfor vil finne på faenskap.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg vet ikke om dette kan ha vært onkel Håkon sin ulykke. (Fra Akershus Amtstidende 20. november 1980)

    https://www.nb.no/items/8dccb2bb267647e2304270356c54324f?page=19&searchText=”amerikansk%20stasjonsvogn”

    PS.

    Nå var det jo sånn, at både min far og onkel Håkon, måtte på sykehuset, (Moss sykehus), da Håkon kjørte ut.

    (Jeg vet ikke hvorfor det var Håkon som kjørte.

    For det var min fars bil, (og min far var med).

    For å si det sånn).

    De skulle kjøre til Son, for å jobbe med husbyggings-arbeid, på huset til sin yngre bror Runar, (et arbeid, som de dreiv med, i et par års tid, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og det står i annonsen, at føreren var uskadd.

    Men Håkon fikk jo ødelagt armen.

    Og det står ikke noe om, noe passasjer, i artikkelen overfor.

    Og hvis de hadde kjørt ut, ved Oppegård.

    Så hadde kanskje sykebilen, kjørt dem, til Ullevål sykehus, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel også sånn, at Håkon sovna ved rattet.

    Og ikke kjørte ut, fordi at det var glatt, (som i ulykken i avis-artikkelen overfor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg mener også, at det var sånn.

    At onkel Håkon og min far, kjørte ut, på morgenkvisten, (og ikke om ettermiddagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At onkel Runar vel henta min far, på sykehuset, (i Moss).

    (I sin oransje Mercedes, (som han kjøpte på 70-tallet).

    Eller om det var i hans blå Geländewagen, (også kalt ‘børs-traktor’).

    Som han kjøpte, vinteren 1980, vel.

    Noe sånt).

    Og så kjørte Runar min far, til min farmor og farfar, på Roksvollshøgda/Sand, (hvor jeg også var, for jeg pleide å gå dit, etter skolen, for å spise middag osv.).

    Og så kjørte Runar, min far og jeg, til butikken på Sand, (noen hundre meter unna).

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte jeg svisker, lakris og øl, til min far, som hadde forstoppelse, (men som ellers kom greit fra ulykken).

    Og onkel Runar måtte hjelpe meg, med å få med ølen, (til min far), ut av butikken.

    (Siden at jeg bare var 10-11-12 år, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og så sier min far, borte på Roksvollshøgda.

    (Muligens etter at Runar har dratt, (tilbake til Vestby/Pepperstad).

    Men mens min farfar Øivind var der.

    Onkel Håkon lå fortsatt på sykehuset vel, med brukket arm, osv.).

    At om jeg kunne dratt, til Mosseveien, og så knust glasset, foran speedometeret.

    Og så skrudd tilbake kilometer-telleren, (på min fars amerikanske stasjonsvogn), noen tusen kilometer.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke kjent, langs Mosseveien.

    Det var vel over ti mil dit, (det var vel sju-åtte mil bare til Oslo).

    (Så det ble litt langt å sykle.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde aldri skrudd, på sånne kilometer-tellere før.

    For det var noe, med forsikringa, (forklarte min far).

    Min far hadde nok ikke regna med, at han kom til å kjøre, tur-retur Son, (fra Berger), fem dager i uka.

    (Noe som var femten mil hver vei.

    Eller noe i den duren).

    Så derfor hadde min far brukt bilen, mye mer, enn forsikringa dekte.

    Så det kan ha vært sånn, at det var min far, som kjørte bilen.

    Men at de lot som at det var onkel Håkon, (som også satt i bilen), på grunn av noe med forsikringa.

    For da jeg kom bort til Roksvollshøgda, (etter skolen), på ulykkesdagen.

    Så sa min farmor Ågot, at min far, (og onkel Håkon), hadde vært i en bilulykke og at de lå på sykehuset.

    Og så ringte jeg sykehuset.

    (Moss sykehus).

    Og ba om å få prate med min far, (Arne Mogan Olsen).

    Og jeg fikk da prate med onkel Håkon, (husker jeg).

    Og han forklarte, at de ikke så forskjell på dem der.

    (For å si det sånn).

    Men det kan kanskje ha vært sånn, at de tulla, med sykehus-folka.

    For å late som, at det var Håkon som kjørte bilen, på grunn av noe med forsikringa.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette med, at min far ville, (muligens mens han drakk øl), at jeg, (som 10-11-12-åring), skulle dra, til Mosseveien, for å skru tilbake kilometer-telleren, på vraket, av hans amerikanske stasjonsvogn.

    (Noe som rant ut i sanden.

    For å si det sånn).

    Det minna om noe min farfar Øivind sa til meg, (i den samme stua, på Roksvollshøgda), noen måneder/år tidligere.

    Nemlig at jeg, (som 9-10-åring), skulle dra, på dresin-sommerferie, (til Rollag osv., hvor min farmor Ågot var fra), på den nedlagte Numedals-banen.

    Uten at jeg veit, hvorfor min farfar, ønsket dette.

    (Jeg hadde aldri hørt om dresin før.

    For å si det sånn).

    Men det også rant ut i sanden, (husker jeg).

    (Hvor mange 9-10-åringer, er det, som drar på dresin-sommerferie aleine, 20-30 mil unna der de bor, (på et sted de aldri har vært før).

    Ikke så veldig mange vel, hvis jeg skulle tippe.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.