johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Hva farmora mi, Ågot, sa

    Ågot var kanskje ikke så opplyst, men hu var litt lur da.

    Hu sa f.eks. om onkel Håkon, den nest eldste sønnen sin, da jeg og Pia var små, at ei lokal jente hadde vært så forelska i Håkon, at hu klatra opp i et tre, og var der hele natta.

    Man kan jo forestille seg at det egentlig var sånn, at Håkon jagde henne opp i treet da, for hu flytta seinere til en forstad av København, hvor vi var innom og besøkte henne, sommeren 1980, da vi skulle til Kroatia, eller Jugoslavia, som det het da.

    Og hun sa flere ganger, at i Oslo, så hadde Runar, hennes yngste sønn, fått spørsmål om, fra en mann på gata, om han ville selge narkotika, men Runar hadde svart nei.

    Men dette viser vel at Runar begynte å diskutere dette og betingelser og sånn.

    Han fikk senere drosjelappen og flylappen, så det er mulig at det var bra betalt å være drosjesjåfør, på den tida, det vil jeg nok tro.

    Men men.

    Men Ågot sa også om Viggo Snoghøj, også kallt Viggo Snowhill, bodybuilderen, som nå bor i USA, og som søstra mi sa var som en gigolo, for en dame i USA, for noen år siden.

    Ågot sa flere ganger sånn, at hva heter han elste sønn til Haldis igjen, er det Hugo?

    Dette sa Ågot så mange ganger, uten noen grunn, eller poeng, så jeg lurer på om det var noe med Viggo.

    For Ågot, hu var ikke så lærd og klok, som Øivind, farfaren min, men hu kjente mange folk i kroker og kriker, på Berger og i distriktet rundt da.

    Sladrekjærringer osv., og kanskje mer oppegående folk.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så fant Ågot ut mye om hva som foregikk, så jeg måtte hele tida tenke på hvordan jeg oppførte meg, selv om jeg var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Men hu sa også, at grunnen til at de fikk Pia, var at Øivind ønska seg ei jente.

    Og hu sa også, en annen gang, flere år før, at hu hadde gitt meg melk, når jeg var liten.

    Så spørsmålet er om Ågot og Øivind egentlig var foreldra til Pia og meg?

    Og om det var noe galt med Viggo?

    De er litt rare noen av de tinga, som Ågot pleide å si, må jeg si.

    Bestemor Ingeborg, hun sa også sånne ting.

    At da jeg var liten, så gikk jeg ikke som vanlige babyer, neida, jeg krabba visst med magen opp, istedet for med magen ned.

    Det syntes jeg hørtes litt rart ut da.

    Men en annen ting de pleide å si, var at min mormors sønn Martin, lærte meg å gå, ved å binde et sjerf rundt meg.

    Så jeg vet ikke helt hva som har foregått da.

    Men det var visst det som hadde skjedd da.

    Martin hadde visst også bodd hos Ågot en stund, på Sand, og jobba på verkstedet til faren min.

    Og mora mi også bodde der, og Ågot hadde gitt henne den vanen å drikke kaffe da.

    Så det er mye rart som har skjedd, rundt begynnelsen av 70-tallet, som jeg ikke helt skjønner her.

    Og det er nok ikke så lett å finne mange troverdige kilder, i hverken Olsen eller Ribsskog-familien, angående hva som egentlig har skjedd.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Farfaren min Øivind, han var en veldig sterk personlighet, må man vel si.

    Og Ågot og Øivind, de var ikke alltid perlevenner, må man si.

    Det var sånn, at hvis jeg var der en lørdagskveld, som skjedde noen ganger, da jeg var guttunge, så hadde sikkert Ågot kanskje tint noen reker da, som lørdagmat, foran TV-en.

    Og da hadde hun kanskje en litt brysk tone, ovenfør Øivind da, men en mindre brysk tone, ovenfor meg, når hu satt fram maten.

    Så Ågot var ofte vennligere ovenfor meg, enn ovenfor Øivind, vil jeg si.

    Det var ofte sånn, at Øivind sa et eller annet, som de andre reagerte på da.

    Og Øivind kunne også være sånn, som sønnen sin Håkon, at dem reiste seg opp da, med temperament, hvis du sa noe galt da.

    Selv om det ikke skjedde så ofte.

    Øivind var upopulær, blant oss barnebarna, husker jeg, for han var kanskje ikke så reinslig og sånn da.

    Det var noen merker, på sofaen til Øivind, etter at han døde, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Noen slitemerker, på armlenet, osv.

    Han satt alltid i den sofaen, en toseter vel.

    Men hvordan de slitemerkene kunne dukke opp på sofaen, det veit jeg ikke, for dem var ganske rue osv.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn var det.

  • Nå har jeg laget familietre her, så kan politiet f.eks. se at det er ganske fine familier de driver å tuller med når de ikke gir meg rettighetene mine

    slektstre

    PS.

    Ikke at det med familiebakgrunn skal ha noe å si for ens rettigheter da selvfølgelig.

    Men politiet er kanskje betatt av New World Order-kultusen, som råder i Norge for tiden, virker det som.

    Med nesegrus beundring av personer som Rimi-Hagen og Røkke og Ari Behn osv.

    Så da kanskje det bare er den nye eliten, som får rettighetene sine.

    Jeg får ihvertfall ikke rettighetene mine, og ingen personer i disse familiene, i slektstreet mitt, gir meg noe hjelp, selv om jeg publiserer om dette, på en blogg, som har flere tusen lesere i uka.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Familier jeg er fra. (In Norwegian)

    På farfar-siden, så er jeg fra en familie fra Holmsbu, i Hurum, som heter Olsen.

    Farfaren min het Øivind, og han hadde en bror som het Otto, husker jeg, og mange andre søsken.

    Øivind pleide nesten alltid å si noe uhøflig ved matbordet, spesielt på julaften.

    Så noe var kanskje galt.

    En av tingene han sa, var at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han Øystein.

    Men de var redde for at han skulle bli mobba, og bli kalt aue-stein.

    Så da døpte dem han Øivind istedet da.

    På farmora mi sin side, så var dem fra Rollag, i Numedalen.

    Dem så vel kanskje ikke så norske ut på den sida der, tror jeg, dem hadde vel mer mørkt hår enn lyst hår vel.

    Men dem hadde veldig norske navn, synes jeg.

    Farmora mi het Ågot, og søsknene hennes hadde navn som Margit, Anne og Nils, og jeg tror også at en kanskje het Ola.

    Både Øivind og Ågot, kom fra store søskenflokker, hvor de var rundt 8-9 søsken kanskje.

    Noe sånt.

    Så foreldra til faren min, de var nok vanlige folk, eller bønder, fra gårder, siden de hadde så mange søsken.

    Mens foreldra til mora mi, de var nok mer snobbete.

    Faren hennes Johannes Ribsskog, han er fra en vanlig norsk slekt i Trøndelag.

    I Flatanger, så ligger gården Ribsskog.

    På samme måte, som at i Rollag, så ligger gården Mogan, hvor farmora mi hadde navnet sitt fra.

    Men foreldra til morfaren min, var lærere, så de var litt høyere i status, enn faren mins besteforeldre, som nok var bønder.

    Så såvidt jeg vet, så hadde Johannes, vel bare to søsken, to brødre.

    Hvis han ikke han hadde noen søstre da, som jeg ikke visste om.

    Og Ribsskog-familien, det er nok en familie som nok er så norsk som dem kan bli, tror jeg.

    Fra Flatanger i Nord-Trøndelag osv.

    Selv om navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

    Men det var egentlig Resskog, har jeg lest.

    Og et Ress, det var visst et kort landområdet, som adskilte to sjøområder, som man bar båten over da, istedet for å ro rundt en halvøy.

    Så den gården Ribsskog, den ligger kanskje på en halvøy, eller i nærheten av en halvøy da, i Flatanger, hvor de nok har atlanterhavsklima, med mye nedbør og også et ganske vilt hav, kan jeg tenke meg.

    Så jeg har ikke bare aner fra Østlandet, hvor det er et mer rolig klima, hvor været ikke skifter så raskt, og hvor det er mindre nedbør, og mer barskog osv., så kanskje folk blir litt roligere på Østlandet, enn i Trøndelag, det er mulig.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, så er det en som ikke passer inn i det hele tatt.

    Og det er mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som døde, i forrige uke.

    Hun ble vel født Ingeborg Ankerita Heegaard vel.

    Og var fra København.

    Og var fra veldig fine danske familier, som Gjedde, (som er en adelslekt), Nyholm og også Heegaard da, og sikkert noen jeg har glemt.

    Min morfar var også fra en berømt slekt i Norge, på morssiden, som heter Dørumsgård vel.

    Men også Ribsskog-slekten er kjent, gjennom bl.a. en som het Bernhof Ribsskog, som var en pioner innen pedagogikken, og reformerte det norske skolesystemet etter krigen.

    Men om det var bra eller dårlig, det skal jeg ikke si så mye om.

    Men når man ser hvor mange ‘idioter’ det er i Norge nå, som nekter å gi folk som meg rettighetene sine.

    Så tror jeg kanskje dette med ‘enhetsskolen’, eller hva den het igjen, den skolen han bygde opp, kanskje ikke var en så god ide.

    Men jeg skal ikke si dette sikkert.

    Men men.

    Folk i Norge virker ikke like ‘hjernevaska’ som folk i England enda, i hvertfall, så kanskje denne skolen var en god ide.

    Hvem vet.

    Jeg skal vel ikke skrive så mye mer om det nå.

    Men min mormor er et mysterium, vil jeg si.

    Hvordan kan det ha seg, at hun, som var fra så fine familier, nede i Danmark, flyttet til Norge, og ble en av mine besteforeldre, hadde jeg nær sagt.

    De andre besteforeldrene mine, de kan man se, at kommer fra bondegårder, i Norge, på Holmsbu, på Hurum, i Rollag, i Numedal, og fra Flatanger i Nord-Trøndelag.

    Helt vanlige norske bondefamilier, alle tre, vil jeg si.

    Det er jo nesten bare folk fra bondegårder i Norge, hvis man går tilbake til før industrialiseringen, fordi vi hadde jo ikke noe særlig adel osv., i Norge, og Norge lå jo i mange år under Danmark.

    Og det merker man vel i Norge, at nesten ingen, tror at de er mer verdt enn andre.

    Ihvertfall ikke før på 90-tallet, når vi fikk Ari Behn og Røkke og Gjeldsten og Rimi-Hagen og de her.

    Så Norge er et land, hvor folk har blitt sett på, å være like mye verdt, og alle har en stemme.

    Har dette forandret seg i det siste, samtidig med at Norge har blitt styrtrik, pga. høy pris på olje?

    Jeg vet ikke helt, hvem vet.

    Men min morfar og min mormor var begge interessert i å gå på ski da.

    Så de hadde felles interesser.

    Begge gikk lange skiturer.

    Og bestemor, hun var veldig tøff, på den måten at hun badet i sjøen, ved Nevlunghavn, nesten hele året.

    Altså at hun isbadet omtrent, som om hun var fra Russland nesten.

    Så det var vel litt merkelig.

    Hun vokste også opp et år eller to, i Tyskland, etter at hennes far hadde gjort det dårlig som industriherre, i Fredriksværk, hvor han hadde en fabrikk som het Dansk Jernstøperi, tror jeg.

    Så min søster Pia, sa at bestemor pleide å si ‘doch’, eller noe slikt.

    Så om Pia nok da skulle ha det til at Ingeborg var som om hun var tysk.

    Det er nok mulig.

    Doch istedet for akk, eller men, da.

    Noe sånt.

    Så her ga kanskje Pia oss et hint om bestemors Illuminati-tilknytning?

    Siden Illumianti kom fra Bayern i Tyskland, og har arbeidet seg nordover vel, i sin systematiske og hemmelige krig mot de blonde.

    Nå kontaktet jeg to damer, i 20-30 års alderen, som er i familien min.

    Ei som het Ribsskog, og hun kunne man se at hadde lyst hår.

    Og ei som het Mogan (Olsen), og hun kunne man se at hadde mørkt hår.

    I Norge, så tenker vi vel ikke så mye på sånt som hårfarge, men tenker på familieslektskap vel.

    Vi tenker på at den og den er vår tremenning, og blåser i om hår og øyefargen er sånn og sånn.

    Men nedover i Europa og kanskje nedover der ‘jødene’ er fra.

    Der tror jeg de tenker på hårfarge.

    At de mørkhårede, som er sånne kabalister og illuminister, har en krig mot de lyshårede.

    Og da utnytter disse nok dette nordiske familiesamholdet.

    Og sender en ‘spion’ inn i en familie da, og begynner å tulle med de lyshårede.

    Nå husker jeg kun min mormors hårfarge som grå, med litt mørkt i vel.

    Men kan min mormor, Ingeborg Ribsskog, ha vært en sånn ‘illuminati-spion’ da, som har blitt sendt, for å kontrollere min morfar Johannes Ribsskog, som jeg vel tipper må ha vært ganske norsk, og kanskje ikke så innstilt på å innordne seg sionismen, som man vel må si styrer mye av verden gjennom USA og Nato osv?

    Hvem vet.

    Men jeg lurer ihvertfall.

    Hun er et mysterium, vil jeg ihvertfall si, bestemor Ingeborg, fred være med henne.

    Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om dette da, hva det kom av, at bestemor Ingeborg, tok turen nordover til Norge, og endte opp med å bli bl.a. min mormor.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noe ‘mafia’ e.l. i familien min overvåka meg og farfaren min, Øivind Olsen. (In Norwegian)

    Nå har jo jeg hatt noen rolige år, her i England, hvor jeg har prøvd å tenke tilbake i fortiden, og prøve å finne ut, hva det kan komme av, at jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg husker at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, og faren min, Arne Mogan Olsen, de stod i huset til besteforeldra mine på Sand, og overvåka han farfaren min, Øivind Olsen, bare fordi han gikk bort på et jorde, som lå like ved huset dems, og som tilhørte en som het Lersbryggen.

    Da fikk farmora mi og faren min nesten sjokk, og lurte på hva farfaren min skulle bort på der, enda det var bare et jorde der.

    Så det var tydelig at det her likte dem ikke da.

    At dem samarbeida, muligens, om å overvåke han.

    Noe sånt.

    Også var det meg selv da.

    Jeg måtte jo bo aleine, i min fars leilighet, fra jeg var ni år.

    Faren min flytta meg til en større leilighet, i Leirfaret, da jeg var 11 år, i 1981.

    En leilighet han solgte, i 1989.

    Og der tror jeg at faren min ikke sov en eneste natt.

    Det var bare meg, og også seinere søstra mi, som sov der.

    For faren min bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    I begge leilighetene, Hellinga 7B, og Leirfaret 4B, så var dette vertikaltdelte tomannsboliger.

    Så det bodde et eldre par, i både Hellinga 7A og Leirfaret 4A.

    De i Leirfaret 4A, de må nok ha spionert på meg.

    Og oppdatert faren min.

    For en gang, husker jeg, da jeg var sånn 14-15 år kanskje.

    Da hadde jeg søstra mi på besøk, og en kamerat som het Ulf, som hadde langt hår.

    Og da husker jeg at naboene i 4A, begynte å skrike nesten, når Ulf og søstra mi gikk hjem.

    For det var ganske seint, en kveld på våren eller sommeren, og da trodde dem at Ulf var jente da, pga. det lange håret sikkert.

    Da hørte jeg hu eldre kona i 4A skreik.

    Og da kjefta faren min seinere på meg, for at jeg hadde hatt jenter der.

    Så da må nok naboen, i 4A, ha ringt til faren min, og sladra om at jeg hadde hatt jenter der da.

    Eller ‘jenter’, for det var bare søstra mi og Ulf.

    Men hva var poenget?

    For det første så måtte jeg bo aleine der.

    Men hvorfor fikk jeg ikke lov å ha jenter der?

    Nei, det her var bare idiotisk.

    Sånn dreiv Haldis-familien og mobba og tulla med meg, hele tida.

    Også en gang, da jeg var 18 vel.

    Så hadde jeg to nabojenter på besøk, midt på natta.

    Det var enten under Svelvikdagene, ellers så var det 16. mai.

    For jeg traff de nabojentene, i Svelvik, når det var stor fest, på samfunnshuset der, husker jeg.

    Og da kom Christell, datteren til Haldis, opp, og gikk inn, uten å banke på, og lagde spetakkel da.

    Hun kjefta på de her jentene, og sa ingenting til meg, da jeg spurte hva denne oppførselen hennes kom av.

    Men jeg har lurt på hvordan Christell visste at det var noen nabojenter hos meg.

    Det, tror jeg, må ha vært fordi at antagelig naboen har ringt ned til Haldis og dem da, og sladra.

    For de i Haldis-huset, kan ikke ha likt, at jeg hadde jenter på besøk da.

    De må antagelig ha prøvd å ‘fucke opp’ meg.

    Sånn at jeg skulle bare tenke på damer og ikke komme meg frem i livet, eller noe sånt.

    Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor de tulla sånn.

    Men her var det nok noe ‘mafian’-tullings, mot meg og farfaren min.

    Hvorfor var det sånn mafia-tulling?

    Kanskje fordi vi var norske da, jeg og farfaren min.

    Og at det er en krig mot norske folk, fra noe ‘mafian’ osv., som Haldis-familien var med i da.

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Tanta mi Ellen, som har bodd mer enn 30 år i Sveits, var ei ‘urokråke’ og et problembarn i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

    slottsparken

  • Svelvik – Norges tryggeste by. (In Norwegian)

    Svelvik går forresten for å være Norges tryggeste by, hvis jeg husker riktig.

    I en kåring i VG eller Dagbladet eller noe vel.

    (Det var også her kronprinsen og Mette-Marit hadde generalprøve for kronprinsbryllupet).

    Så at ikke lensmannen i Svelvik skal ha tid til å undersøker den anmeldelsen av faren min for omsorgssvikt, (se den forrige bloggposten), det synes jeg høres merkelig ut.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg søkte på Google, og måtte leite litt, men her fant jeg mer om dette:

    Å mens vi er inne på logikk:
    Svelvik er tidligere kåret til norges tryggeste by, MEN OGSÅ som en av norges værste steder å vokse opp på.
    Annen info om Svelvik: norges nordligste sørlands-by. Svelvik kirke er den eneste kirken i Norge som peker i “feil” retning. Så vidt jeg vet, det eneste stedet i norge som har steder der det er forbudt å flytte inn dersom mann har barn. Og så vidt jeg vet, det eneste stedet i Norge som har forbydd ballonger på 17 mai.

    http://www.nordisk.nu/showthread.php?t=17976

    (Selv om kanskje ikke det nettstedet er helt politisk korrekt, det er mulig.)

    PS 2.

    Jeg gjentar at Svelvik kirke var der kronprinsparet hadde generalprøve før bryllupet.

    Farfaren min og farmora mi, er også begravet på kirkegården der.

    Da farfaren min ble begravet på begynnelsen av 80-tallet, så sa presten ‘Eivind Olsen’, og ikke ‘Øivind Olsen’, og den klart største kransen i begravelsen var fra Jensen Møbler A/S, den kjente madrassprodusenten, som farfaren min hadde lagd elementer for.

    I begravelsen til farfaren min, så begynte også kusina mi, Heidi, å hylgrine, uten noe særlig forklaring.

    (For farfaren min, han var litt sånn at han bare satt i sofaen og løste kryssord, så det var farmora vår, som egentlig var populær.

    Var grininga på kommando fra onkel Runar, (Olsen, tannlege i Ås), og kona hans Inger?

    Hvem vet).

    PS 3.

    Svelvik kirke peker mot Drammensfjorden, eller Svelvikstrømmen, som vel Drammensfjorden heter der.

    Det er en morene, i landskapet der, som isbreene tok med seg i istiden, og så ble all sanden liggende igjen i Svelvik da, et såkalt sandtak, som har blitt industrielt utnyttet og solgt da, så nå er det kanskje ikke så mye sand igjen der.

    Det er mulig.

    Men det er altså kanskje derfor den kirka, peker ‘feil vei’ da, hva nå det vil si, for da står den med utgangen mot fjorden da.

    Men de kunne vel sikkert ha latt kirka pekt andre veien og, det hadde vel blitt nesten like fint det.

    Selv om det nok ser finere ut sånn som det er nå da, med inngangen til kirka pekende mot Storgata i Svelvik og Svelvikstrømmen.

    Så sånn er det.

    Hva nå dette med at kirka pekte feil vei betyr.

    Hvilken vei skal kirker peke?

    Drammensfjorden går jo nord/sør, så Svelvik kirke peker da enten øst eller vest.

    Den peker mot Hurum og videre mot Akershus/Østfold.

    Så Svelvik kirke peker altså østover, kan vi finne ut da.

    Hvilken vei skal kirker peke egentlig?

    Skal de peke mot Jerusalem?

    Betlehem?

    Nidaros?

    Dette har jeg ikke hørt så mye om før, vi får se om det er mulig å finne ut.

  • Spedbarn manglet fra gravkisten. Tull fra underverdenen? (In Norwegian)

    Spedbarn manglet fra gravkisten. Tull fra underverdenen? (In Norwegian)

    http://www.dagbladet.no/2009/04/23/nyheter/utenriks/sverige/5885988/

    PS.

    Det er kanskje ikke så kjent i Norge, at det er mye underverden rundt omkring.

    Nå også i Norge, som det ikke står om i avisa.

    Mafia og Bohemian Groove og satanister og det som er.

    Og mange av disse er perverse.

    Så, de kan finne på å ville utnytte lik, som jeg mistenker har skjedd, med mora mi og/eller farmora mi.

    Og også da farfaren min, Øivind Olsen, døde, på begynnelsen av 80-tallet, på sykehuset i Horten.

    De kan kanskje ha kontroll på (Moss) Sykehus, og ha vedkommende, de ønsker å pine til skrekk og advarsel, kunstig i live, så vedkommende ligger der kanskje uten armer og bein og kjeder seg og blir pint i årevis.

    Kan man forestille seg, for de her underverden-folka, de er nok ikke så humane, og de trenger frykt, for å skremme folk til å avlyde, så dette har jeg lest om, på nettet, at sånt kan foregå.

    Og noe tull ble nok gjort, fra noe underverden, i forbindelse med at mora mi døde, eller ‘døde’, i 1999.

    Så sånn er det.

    Så folk i Norge, de synes skikken, med å ha de døde, i en kiste i hjemmet, ikke er så trivelig.

    Men, jeg tror at hvis folk i Norge hadde visst mer om hva som foregikk, som de gjør i de her aktuelle landa, hvor de gjør sånt, da hadde kanskje folk i Norge også våkna opp.

    (Og jeg mistenker jo at noe rart havner i Pizza Granidosa-kjøttet, eller kjøttblandingen, så det har jeg jo skrevet om før på bloggen).

    Mer da.

    Jo, så jeg tror folk burde holde et øye med likene til avdøde i familien osv., sånn man unngår at de blir tullet med av noe underverden, eller lignende.

    Det er nok en grunn til at det finnes skikker, i det gamle Sovjet osv., med å ha Lenin osv., liggende på parade, eller hva det heter.

    Sånn at alle kan se selv, at han ikke ligger i kjelleren på et sykehus, kobla til en hjerte/lunge-maskin, og blir pint.

    Så sånn er nok det, vil jeg tippe.

    Så et varsko om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dette var veldig rart. Noen jeg ikke vet hvem er sendte meg denne e-posten, fra da moren min var etterlyst, på 80-tallet. (In Norwegian)

     

    08
    March 2009

    22:28

     

    PS.

    Noen ganger lurer jeg på om også moren min var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det var morfaren min, Johannes Ribsskog, som ordnet det sånn at det kom annonse med bilde, i Aftenposten.

    Jeg bodde på Berger på den tida her, men vi abonnerte på Aftenposten, så farfaren min, var det vel, la merke til at det her stod i avisa.

    Grunnen til at mora mi var deprimert, kan ha vært for at dette var et år eller to etter at Pia og Axel flytta til sine fedre.

    Så mora mi ble boende aleine, på Tagtvedt, i Larvik.

    Hun dukka opp, på Sand, utpå vinteren, eller våren da, i 1984, var det vel da.

    Hos besteforeldrene mine, hvor jeg var etter skolen da.

    Og da var farfaren min fortsatt i live, mener jeg å huske.

    Jeg gikk og henta den avisa, i aviskurven da, for jeg hadde lagt den avisa der, på et sted jeg huska den.

    For mora mi visste ikke det, at hu hadde vært etterlyst.

    Så da fikk hu se bilde av seg selv i avisa osv., og jeg fortalte at det var faren hennes, Johannes, som hadde ordna med det her da.

    Jeg var jo bare 13 år da, men det var tydeligvis ingen andre i familien, som turte å fortelle henne det, at hun hadde vært etterlyst i Aftenposten.

    Uten at jeg vet helt hva som foregikk rundt det her, det var det ingen som sa.

    Men hun virka ikke ute av balanse da, i 1984, når hun dukka opp på Sand.

    Det virka som at hun tålte å se den avisa.

    Selv om vel besteforeldrene mine vel ikke ville at hun skulle se det.

    Men jeg har vel pleid å si ting som dem er, så sånn er det.

    Men det her var veldig rart at noen skulle sende den e-posten og at dem har funnet det her i Aftenpostens arkiver osv.

    Så det er tydelig at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang da jeg og søstra mi var sånn 7-8 år gamle ca.

    Så gjorde mora mi noe lignende, uansvarlig.

    Hu tok med meg og søstra mi, til Østre Halsen.

    (Vi bodde da i Larvik, bortimot en mil unna vel.

    Vi bodde vel hos noen venner av muttern, tror jeg, mens vi venta på å finne et nytt sted å bo vel.

    Noe sånt).

    Så satt mora våres oss av, på Østre Halsen.

    Der vi hadde bodd, en 3-4 år tidligere.

    Så vi leika med ungene i gata der.

    Men det gikk jo mot kvelden da, og alle ungene gikk hjem.

    Mora vår hadde sagt at vi skulle bli med ungene hjem.

    Men vi kunne jo ikke bare invitere oss hjem på middag, til noen unger.

    Mora vår måtte jo ha avtalt det her.

    Men hu bare kjørte til et hotell i Larvik, ca. en mil unna, hvor stefaren vår, Arne Thormod Thomassen bodde da, faren til broren vår Axel.

    Så vi ble kalde da, etter å ha lekt i gata der, i 3-4 eller 4-5 timer, eller noe.

    Og alle de andre ungene gikk hjem.

    Så vi måtte bare begynne å gå, for vi var kalde.

    Så stoppa vi opp utafor Samvirkelaget, på Østre Halsen, husker jeg.

    For vi var sultne.

    Så vi glante inn i butikken, og så på potetgull-posene, husker jeg.

    Paprika, var favoritten da vel.

    Men men.

    Så gikk vi bort mot bensinstasjonen, Shell, som var Gulf, da vi bodde på Østre Halsen.

    Men men.

    For jeg tenkte at vi kunne spørre noen om å få penger til potetgull.

    Og det ble søstra mi med på.

    Men men.

    Så sa søstra mi, at der var naboen, fra da vi bodde i Mellomhagen, et år før, eller noe, kanskje.

    Vi hadde en nabo i Mellomhagen, (et annet sted på Østre Halsen, hvor vi bodde seinere, så hvorfor mora vår satt oss av på det første stedet vi bodde og ikke det andre, det vet jeg ikke. Men men).

    Så fikk vi låne fem kroner, av naboen, og kona, som gikk spasertur, på Østre Halsen, til potetgull da.

    Og vi fikk også være med de hjem, når de hørte at vi var sultne og kalde og ikke visste hvor mora vår var.

    Så fikk jeg brødskiver med strøsukker på, husker jeg.

    For naboen, som var politi, sa at det var så godt.

    Den gamle naboen, som bodde i Mellomhagen 15.

    Det var en vertikaltdelt tomannsbolig, heter det vel.

    Så vi kjente de her såvidt fra før.

    Det var et ganske ungt par, yngre enn foreldra våre, vil jeg si.

    Så visste vi ikke helt hvor mora vår var.

    Jeg tror hun var på hotell Victoria egentlig, ovenfor togstasjonen i Larvik, og besøkte Arne Thormod.

    Men, vi ba de ringe besteforeldrene våres i Nevlunghavn.

    Så henta bestefaren våres, Johannes, oss, i en lysblå Mazda, tror jeg det var, som han hadde.

    Så dukke mora vår opp i Nevlunghavn enten samme kvelden, eller dagen etter.

    Noe sånt.

    Så hu var noen ganger uansvarlig, hu mora vår.

    Så hva det her var, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke helt bra nei.

    Så det her skjønner jeg ikke enda, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

  • Farfaren min trodde ikke på hydrogenbomba. (In Norwegian)

    Jeg flytta fra mora mi i Larvik til faren min på Berger i 1979.

    Og i begynnelsen, så var det veldig kult.

    Jeg bodde hos faren min og var hos farmora mi og farfaren min, etter skolen, og spiste middag og leste aviser og donald og sånn.

    Men en dag, så skjedde det noe rart.

    På slutten av 70-tallet, da var det ikke noen som hadde hørt om Loose Change og sånn.

    Nei, ingen ville finne på å tvile på det som ble sagt på dagsrevyen på TV, for eksempel.

    Jeg sier TV, for ingen sa NRK på den tiden, for det var bare en norsk TV-kanal.

    Hvis vi sa noe annet enn TV, så sa vi ‘på Norge’, imotsetning til ‘Sverige 1’ og ‘Sverige 2’.

    Men men.

    Men farfaren min, han sa plutselig en dag, til faren min, mens jeg hørte det, at han ikke trodde på hydrogenbomba.

    Han hadde vel leksikon der, eller om det var synonymordboka.

    Og prata til faren min, mens jeg hørte på da, på en måte som at han prøvde å komme på bølgelengde med faren min, men skjønte at vi mest sannsynlig kom til å tro at han var rimelig rar, siden han ikke trodde på TV, hydrogenbomba og amerikanerne.

    Det var som å banne i kjerka det, på den tida der, og vel så det.

    Så til og meg jeg, som var 9-10 år syntes det her var veldig merkelig.

    Og farfaren min gikk for å være smart, og han visste om mye forskjellig.

    Han løste mye kryssord, og leste ‘Det Beste’, og så på program på TV og hadde leksikon og sånn.

    Leksikon i 18-20 bind fra Aschehoug, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Som nok må ha kostet en halv formue på 60-tallet, eller noe, vil jeg gjette.

    Så det huset til besteforeldrene mine gikk for å være et ganske sivilisert hjem vel.

    Han sa at han skjønte atombomba, som drepte både menneskene og raste ned husa.

    Men han skjønte ikke hydrogenbomba, som drepte menneskene, men som lot husa stå igjen.

    Det var noe dem prata om etter krigen og på 70-tallet da antagelig, hydrogenbomba.

    Farfaren min sa at han var skeptisk til den bomba.

    Men han hadde ikke noe annet enn sin egen logikk å støtte seg til.

    På den tida så var det jo som sagt ikke internett og loose change osv.

    Så han så egentlig ganske stakkarslig ut.

    For faren min sa vel ikke noe.

    Faren min sa ikke sånn, ‘ja det høres fornuftig ut, eller noe’.

    Neida, han tenkte vel kanskje mer enn at han prata.

    Kanskje det var derfor at han farfaren min, Øivind Olsen, så så skuffa eller stakkarslig ut da.

    Siden faren min ikke ga han noe rett.

    Men men.

    Etter det her, så fikk han Øivind flere hjerneslag da.

    (Om det kan ha vært noe greier som var i for eksempel spriten hans, fra Vinmonopolet, 60%?).

    Og faren min flytta ned til Haldis, våren 1980, var det vel, mens jeg fortsatt bare var ni år da.

    For jeg har vel skrevet før, at faren min dro til USA, aleine, bare for å kjøre rundt der, et par ganger.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Og da var det ikke sånn at det kosta 5000 å dra til New York.

    Nei, det kosta vel minst 15.000, tror jeg.

    Og det var i 1981-kroner, hvis jeg husker riktig om den første reisen.

    Så det vil vel kanskje være 30-40.000 idag da.

    Noe sånt.

    Og pga. andre ting, som jeg har skrevet om på bloggen før, (faren min hadde en amerikansk venn, i ungdommen, som han fikk peanøttsmør på brødskiva av familien til, på Berger, etter krigen da, når sånt var mangelvare).

    Men men.

    Så jeg mistenker litt at faren min kan jobbe for noe ‘mafian’ eller CIA, eller gudene vet hva.

    Kan det ha vært pga. dette med hydrogenbomba, at farfaren min fikk flere hjerneslag, og ble mer og mer redusert, og at jeg måtte bo aleine, i en leilighet i Hellinga, på Bergeråsen fra jeg var ni år?

    Hvem vet.

    Det er vel lov å lure ihvertfall.

    Det får man håpe på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan ha vært onkel Håkon og, som var noe ‘mafian’.

    For faren min trygla en gang Håkon om å lære meg elektronikk osv.

    For faren min skjønte at jeg kunne litt om det, for jeg hadde kobla en fjernkontroll, til TV-en, til en transformator, som hørte til et togsett da, siden batteriet til fjernkontrollen hadde slutta å virke da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men det kan ha vært etter det her, at faren min begynte å drikke.

    Han drikker hver dag, siden 1980 ca.

    Kanskje 3-4 hele øl, 0.7 liter, er det vel.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Haldis hadde noe veldig bra sovepiller, i veska, som jeg mistenker nå kan ha vært noe selvmordspiller(?)

    At hun var noe spion hun og(?)

    Men hun gikk dårlig overens med Håkon da, så det kan ha vært to forskjellige grupperinger.

    Men men.

    For jeg var irritert fordi jeg bodde aleine.

    Og jeg gikk gjennom veska til Haldis en gang, og da fant jeg noen piller jeg trodde var sovepiller.

    Og jeg hadde veldig søvnvansker, på den her tida.

    Jeg forsov meg flere ganger i uka på skolen, og kunne ligge i timesvis uten å få sove da.

    Men jeg rappa en sånn sovepille, eller hva det var, av Haldis, men jeg gikk gjennom leiligheten dems, en dag jeg hadde tatt meg fri fra skolen vel.

    For noen dager orka jeg ikke å gå på skolen, det var en vane jeg hadde fra barneskolen, at jeg bare ble hjemme sånn en gang i uka, eller en gang hver fjortende dag.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke problemer med å henge med på skolen uansett, for jeg var ganske skoleflink da, og fulgte med i timen, når jeg først var på skolen.

    Så sånn var det.

    Og da sov jeg som en stein, i 12 timer, eller noe vel.

    Jeg hørte ikke klokka, eller noe.

    Så da kom jeg mange timer for seint på skolen.

    Men så godt har jeg aldri sovet før, tror jeg.

    Så da var jeg skikkelig uthvilt.

    Men det kan jo ha vært noe sovepiller og da, selv om de sovepillene jeg har prøvd seinere, har vært mye svakere, de få gangene jeg har prøvd sånne.

    Men men.

    Så det kan være Håkon som kødder med faren min og da, det er mulig.

    Hm.

    Men Haldis sin rolle, det er vanskelig å si.

    Men men.

    Håkon bygde også et sånt elektronikk-skjul, med osciloskop osv, på 80-tallet.

    Men en kamerat av meg, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min ikke hadde så snøring.

    Men men.

    Og en gang, så hadde dem et slags mafian-møte, hos onkelen min.

    Christell lurte meg med til Fremad, i Selvik.

    Der fikk jeg vite at jeg måtte få hjem kusina mi, Lene, som var døv, og ikke kunne snakke da, hjem fra Fremad.

    Og da var gardinene dratt for, hjemme hos Håkon, da jeg fikk tak i en taxi, og kjørte hun Lene hjem, etter at diskoteket var ferdig da.

    Og der satt Håkon, og faren min og en kar jeg ikke hadde sett før.

    Og faren min var skikkelig nervøs da.

    Og dette var en fredag kveld.

    Men det var masse adrenalin i stua der da.

    Så jeg tror dem må ha hatt noe slags set-up, eller noe.

    Og at Christell nok var med på det.

    Med at de skulle sjekke om jeg begynte å tulle med kusina mi som var døv, eller noe.

    Noe sånt.

    Det var helt merkelig opplegg.

    Så onkelen min, Håkon Mogan Olsen, han er nok noe ‘mafian’, eller lignende, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

  • Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    PS.

    Jeg er ikke så glad i melk.

    Fordi mora mi pleide servere noe sur/råtten melk, til meg, da jeg var sånn 7-8 år osv.

    Men men.

    Men, noen ganger får jeg sånn kick, som da jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

    Noen ganger fikk jeg sånn at jeg ‘cravet’ sånn Litago-melk, for eksempel.

    Kanskje det roer ned magan, eller at det er noe i melk som man trenger.

    Noe sånt.

    Så da jeg så at man fikk 12 flasker sjokolademelk, for 99 pence, da jeg slo jeg til på det gitt.

    Så sånn var det.

    Dr. Pepper, det pleide jeg å synes var så digg før, da jeg var på ferie i England.

    Men 2 liter er kanskje litt mye.

    Det er greit med en boks nå og da.

    Men de var utsolgt på Pepsi, som jeg har begynt å kjøpe, for det er mye bedre enn den billige Tesco-colaen, som smaker litt gift, eller hva man skal kalle det.

    Men men.

    For Dr. Pepper og Pepsi, så koster det 1 pund, på Tesco.

    Det er vel noe slags tilbud, som har vært i mange uker nå.

    Så sånn er det.

    Jeg tror egentlig at cola og Pepsi og Dr. Pepper og sånn, ikke er så usunt.

    Jeg tror det hjelper for å få fart på magan.

    At det renser opp litt i tarmsystemet osv.

    Noe sånt.

    For jeg husker på begynnelsen av 80-tallet.

    Da søstra mi, og mora mi, og broren min Axel, bodde i Larvik.

    Og jeg bodde hos faren min på Bergeråsen.

    Da pleide jeg å dra med toget, og besøke dem, fra jeg var ni år da.

    Farfaren min, Øivind, sørga for at jeg lærte meg togstasjonene utenat da.

    Så da klarte jeg å komme meg av toget i Larvik.

    Jeg kan være litt sløv noen ganger, så det har nok skjedd, seinere, at jeg har klart å blitt med toget en holdeplass for langt osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da var Axel bare to år, eller noe.

    Det var kanskje i 1980, det her da.

    Han hadde vel såvidt lært å gå da.

    Og da stod det en åpnet flaske Coca Cola, i kjøleskapet til mora mi, i Jegersborg gate, i Larvik.

    Og mora mi pleide aldri å kjøpe sånne ting.

    Men den fikk jeg ikke lov å ta, fikk jeg høre.

    For det var til Axel.

    Axel var et år, tror jeg.

    Så det kan ha vært i 1979 og det her, men mest sannsynelig i 1980.

    Han hadde vært hos legen, og legen hadde sagt at han hadde forstoppelse, eller noe, sa mora mi og vel også Pia da.

    Så da hadde legen sagt, at Axel måtte enten drikke blåbærsaft eller cola, for magen da.

    Så Cola er nok bra for å få fart i fordøyelsen og rense opp i tarmsystemet, vil jeg tro.

    Så at man våkner litt opp av cola, det er kanskje ikke bare pga. koffeinen, men også fordi den hjelper sånn at man får rensa litt opp i tarmsystemet.

    Det er mulig.

    Så om det er mye sukker og sånn, så får man jo energi av det da.

    Så det var kanskje ikke bare dumt, at Coca-Cola ble solgt som en helsedrikk, da den først kom på markedet.

    Jeg mener ihvertfall å huske å ha lest at det var sånn.

    Så det er kanskje ikke umulig.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog