Stikkord: Øivind Olsen
-
Jeg sendte en ny e-post til Coop
Google Mail – Referanse Coop Obs! Triaden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Referanse Coop Obs! Triaden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Feb 20, 2010 at 11:00 PM
To:
haavard.braathen@co.coop.no
Hei,ja, Claus og John Ellingsen.Brit, (fra Trøndelag).Ei som het Hanne, som var fruktansvarlig.Klara, på kontoret, (men hun har jo slutta for lenge siden, men det var hun som ansatte meg).Det er vel de jeg kommer på i farta vel.Takk for svar ihvertfall!Mvh.Erik Ribsskog2010/2/20 <haavard.braathen@co.coop.no>Hei!
Coop Obs! Triaden ble nedlagt våren
2007. De ansatte ble omplassert til nærliggende butikker. Jeg har gått igjennom
listene over de som jobbet der på nedleggelsestidspunktet. Ingen av de som du
nevner i din mail jobber i bedriften på nåværende tidspunkt. Er det andre personer
du husker å ha jobbet sammen med?Mvh
Haavard Braathen
Personaldirektør
Coop Øst BA
Tlf: 924 51 171
PS.
Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.
Og han kalte henne for ‘Hanne Panne’.
Hvis det var samme Hanne da.
Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.
Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.
Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.
Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.
Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).
Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).
Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.
Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.
Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.
Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.
Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.
Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.
Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.
Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.
Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, ‘også noen hekto roastbiff til katta’, (som kosta 14.90 for hektoen vel).
Men men.
Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.
Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.
Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.
Mer da.
Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.
Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.
Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.
Og han sponsa vel hun ‘tause Birgitte’, tror jeg det var, på tv-showet ‘Casino’, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.
Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.
Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.
Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn ‘travbane-folk’, i familien, osv.
Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.
Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.
Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.
Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.
Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.
Og så kutte de ut.
Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.
At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.
Noe sånt.
Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.
Så sånn er vel det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Sigdal og Eggedal Museum
Google Mail – Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jan 21, 2010 at 2:59 PM
To:
Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>
Hei,ok, det var veldig hyggelig gjort, hvis dere har tid til det!Jeg vet ikke fødselsdatoen, men hun fikk en sønn, Ole Martin Sandersen, (min tippoldefar da), i 1837, (jeg sender med utskrift av kirkeboka for Hurum).Og da sa granonkelen min, Idar Sandersen, på telefon, i forrige uke vel, at barnefaren var bare 15 år, en Sander Madsen, fra Filtvedt, på Hurum.Men hu fra Eggedal var nok eldre, vil jeg tippe på, siden hu jobba på Røed gård, og var fra Eggedal, så var hu nok over 18, hvis jeg skulle gjette ihvertfall, uten at jeg kan si det sikkert.Men hvis hu var 18, så var hu altså født i 1819 da, blir det vel.Jeg sender med utskrift av kirkeboka i Hurum, og sier igjen tusen takk for forsøket på å spore opp tipptippoldemora mi oppe i Eggedal der 🙂Min far sa at grandonklene mine hadde masse malerier av Kittelsen.(Det glemte jeg å spørre han Idar om da.Men jeg arver 1/18, eller noe, etter han, for min far vil ikke ha arv fra de, men gir det til meg og søstra mi.Så jeg ville ikke spørre om de verdifulle maleriene osv.).Og disse ble plassert på Holmsbu, virker det som for meg, av Røed-familien.For Røed-familien hadde et hus der, leste jeg på internett.Like ved en kunstner-koloni fra Oslo.Så Kittelsen-linken kan ha vært på en måte fra den kunstner-kolonien og.Kanskje Kittelsen hørte om Eggedal fra hu budeia?Hvem vet.
Det skal jeg ikke si sikkert men.For jeg har jo lest på Wikipedia, at Kittelsen hadde kunstner-koloni oppe i Eggedal, hvis jeg ikke tar helt feil.(Jeg har aldri fått vært i Eggedal selv altså, jeg visste ikke at jeg hadde slekt derfra, før jeg begynte å kikke i kirkebøkene, for jeg lurte på hvor slekta til farfaren min var fra, for det har aldri noen fortalt meg).
Så sånn var det.De ble en fisker-familie, de her Sander Madsen og sønnene hans, som fiska brisling i Drammensfjorden.Men det var en usikker levevei, så etterhvert så ble de mye snekre.Min farfar dro over Drammensfjorden, til Berger, og jobba hos en tante og onkel der, mener jeg det var, før han fikk jobb som snekker på gamle Berger fabrikker, som var to tekstilfabrikker da, i tilknytning til elva Fossekleiva, på Berger.Som Jebsen-familien hadde.Så starta Øivind Olsen, (min farfar), snekkerverkstedet Strømm Trevareindustri, på Sand, på Berger, på 50-tallet, hvor han lagde køyesenger og elementer til Jebsen møbler sine madrasser da.Så tok faren min over på 80-tallet, og det gikk ikke mange år før dem var konkurs.Så jeg dro til Oslo for å studere og ble ikke helt ferdig med studier før jeg skulle i miltæret.Og søstra mi hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte inlosjere hu hos meg i Oslo.(Faren min han svikta helt som far og familiebedrift-driver, han flytta fra meg da jeg var ni år, til en dame ved navn Haldis Humblen, som har slekt i noe som heter Johanitterordenen, hva nå det er).Så jeg begynte å jobbe i butikk, for å tjene penger, siden søstra mi var arbeidsledig, og jeg var arbeidsledig etter militæret.Og ble etterhvert butikksjef.Så overhørte jeg i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian' der.Så jeg har flyktet til England, men får ikke noe hjelp av politiet, som ikke engang vil fortelle hvem den her mafian er.Jeg lurer på om det kan være noe med faren min f.eks., og prøver å finne ut mer om familien da.For min farfar, han fikk ikke lov å sitte på enden av matbordet, på julaftenene.Det var hans yngste sønn, Runar, og farmora mi Ågot, som satt på hver sin ende av spisebordet, på julaften, på 80-tallet, før farfaren min døde.Når mange barnebarn og sånn var der også.Så farfaren min ble behandle som en slave omtrent vil jeg si.Farmora mi var kristen.Kanskje det var fordi at farfaren min hadde en farfar som var uekte født, nemlig han Ole Sandersen da.Så ble han tulla med, av faren min og farmora mi osv.Er det sånn det henger sammen.Hvem vet.Uansett mange takk for hjelpen med å finne ut om dette!Mvh.Erik Ribsskog
2010/1/21 Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>[Quoted text hidden]
4269683724_051de34d00_o.jpg
287K
PS.
Her er vedlegget:
-
Arvesynd-hevn, fra Johanitterordenen/Indremisjonen/Jehovas Vitner?
Nå lurer jeg på om det er noe sånn arvesynd-hevn, ute og går, fra johanitterordenen/indremisjonen.
At de leser kirkebøker, og straffer de som er etterkommere av uektefødte osv.
Kan det være noe sånn som foregår?
Ble min farfar Øivind straffet, og fulgt med på av farmora mi og faren min,
(som jeg husker de gjorde, spionerte, bare farfaren min gikk en tur ut av huset, for å gå tur på jordet til Lersbryggen, da stod farmora mi og faren min i kjøkkenvinduet og prata om at han gikk bort dit osv., og hvorfor han ikke satt i sofaen sin).
At det er straffen, fra de kristne/’USA’-folka, siden oldefaren hans, eller farfaren hans, fikk ei budeie fra Eggedal på tjukka, da han var 14-15 år.
Også straffer de meg, fordi hu Karen Pedersdatter, mora til Helga og Asbjørn Dørumsgaard, var døpt på 1. juledag.
Noe som sikkert var som synd da, i de ‘hyper-kristnes’ øyne.
Er det noe sånn som foregår, lurer jeg.
Det kan man lure på.
Stemora mi Haldis har jo slekt som er i Johanitterordenen, og farmora mi Ågot, var jo også veldig kristen.
Og tanta mi Inger, kona til onkel Runar, (sønn til Øivind), hu er jo i Jehovas Vitner.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det store huset på løkka
Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.
Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.
(Han rodde kanskje over, eller seilte?).
Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.
(Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).
Det her var visst rundt 1930 da.
Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.
Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.
(For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).
Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.
For mora hans er jo fra Berger.
Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.
Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.
Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.
Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.
Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.
Det er mulig.
Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.
Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.
Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.
Det var vel faren min vel.
Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.
For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.
Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.
For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.
Så sånn var det.
Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.
Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.
Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.
Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.
Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.
Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.
Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.
Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.
Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.
Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.
Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.
Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.
Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.
Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.
Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.
Så jeg stilte opp jeg og.
Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.
For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.
Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.
Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.
Så sånn er det.
Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.
Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.
Det mener jeg ihvertfall.
Siden de jo er samboere.
Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.
Så sånn er det).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her fant jeg mora til farfaren min Øivind, Ingeborg Olsen. Hu var fra Svelvik gitt. Det var ikke så langt unna Berger
PS.
Ole Olasen, eller noe, het visst han skomakeren, som visstnok var fra Sverige.
Navnet på mormora til Øivind, det var visst litt vanskelig å tyde.
Men noe med Randi, Ragnhild, eller noe sånt?
Og et etternavn på R også.
Jeg får prøve å lete mer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Mormora til farfaren min, het visst Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda, og morfaren Olof Olson fra Sverige, bosatt i Svelvik da.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og faren til mormora, (til Øivind), het Kittil Aslesen.
Og faren til morfaren, (til Øivind), het Olof Nilson, (fra Sverige da, som man vel kan se).
Så sånn var det.
Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer og.
Vi får se.
PS 5.
Her var det enklere å se:
Ungk. Skom. Olof Olsson
og
Pige Randi Kittilsdt.
Noe sånt.
Det er bra at klokkeren kunne skrive litt tydelig ihvertfall.
Ikke dårlig.
Hvem nå det var, i 1861.
Dette var vel helt i begynnelsen av at det ble skrevet kirkebøker i Strømm/Svelvik.
Jeg får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 6.
Eller, det har vel vært kirkesogn der, i en del år før sikkert.
Det er bare at de har rota bort kirkebøkene, fra før 1861, eller noe.
Noe sånt.
Her er mer om Strømm:
Strømm er en tidligere kommune i Vestfold fylke.
I 1837 var Strømm et annekssogn til Hurum prestegjeld. Men siden Strømm var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Strømm tilhørte Vestfold, mens Hurum hovedsogn lå i Buskerud) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Åseral – samt Hemne.)
Ladestedet Svelvik ble opprettet i 1845, og det ble adskilt fra Strømm som et eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid igjen slått sammen til én 1. januar 1964.
I 1845 hadde Strømm 794 innbyggere (mot ladestedet Svelviks 1 201 innbyggere). Ved sammenslåingen i 1964 hadde Strømm 2 618 innbyggere.
Frem til 1918 ble kommunenavnet alltid skrevet i bestemt form (Strømmen), men etter dette i ubestemt form (Strømm). Strømm sogn skiftet navn til Svelvik sogn i 1977.
-
Ringte Idar Sandersen i Holmsbu
Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.
Han var møbelsnekker.
Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.
Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.
Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.
Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.
Som var navnet på eiendommen.
Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.
De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.
(Jeg lurer på om det er det samme som mort?).
Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.
Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).
Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.
Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.
Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.
Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.
Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.
Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.
Mora var fra Svelvik, tror jeg.
(Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).
Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.
Men men.
Faren het også Sandersen.
Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.
Så ville han hete Aleksander Olsen.
Eller noe sånt.
Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.
Sander Madsen, het farfaren da.
Og han ble far bare 15 år gammel.
Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.
Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.
Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.
Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.
Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.
Det er mulig.
(Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).
Hans Otto Olsen, het faren.
Ola Sandersen, het farfaren.
Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.
Det er det jeg husker.
Så får jeg se på det her familietreet.
Øivind hadde ikke bil eller båt.
Han var med ute og fiske, en del somre.
Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.
Så sånn var det.
Jeg sa at Øivind var mest på Sand.
Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.
Hm.
Det her skjønte jeg ikke helt.
Men men, man kan vel ikke skjønne alt.
Hm.
Jeg får tenke litt mer på det her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.
Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.
Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.
(Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.
Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.
Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.
Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.
For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.
(For hu var vel i 60-70 åra da vel).
Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.
(Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).
Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.
Og jeg sa vel at det var greit.
Men da tok Ågot bussen tilbake.
Via ferga da, over til Svelvik.
For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.
Men man kan jo ikke vite alt.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en sånn museums-epost til Berger Museum gjennom Nord-Jarlsberg Museene, om de viste noe om farfaren min, som jobba på Berger Fabrikker
Google Mail – Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM
To:
post@n-jm.org
Hei,jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.
Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.Så jeg har flytta/flykta til England.Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.Men men.
Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.
Så sånn er det.Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.Eller muligens fisker.Noe sånt.Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.Av en eller annen grunn.Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.Så det er mye rart.Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.Hvem vet.Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.Og mora mi var Ingeborgs beste barn.Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.
Hvem vet.Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.Noe sånt.Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.Han likte ikke å gå til legen.Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.Så sånn var det.Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.Hu grein ihvertfall høyt.Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.Men men.Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.Så det er mye rart her.Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.Men kanskje det er noen andre som skjønner det.Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
-
Mine besteforeldre var nok ikke helt normale
Nå sitter jeg og tenker på mine besteforeldre, fra da jeg vokste opp i Norge.
Og ingen var nok helt normale.
Vi får se på en av gangen.
Bestemor Ingeborg:
Hun flytta jo til Norge fra Danmark, for å gifte seg, like etter krigen.
Fra slottsball i København, til enkle kår, som frue til en ung politi-jurist, i Nittedal osv.
Hadde familien hennes gjort noe galt i Danmark under krigen tro, som gjorde at hun måtte flytte.
Hvem vet.
Hun og bestefar Johannes tok imot penger under bordet, (50.000), ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.
Bestefar Johannes:
Faren hans ønsket hele tiden å dra tilbake til Trøndelag, fra Skedsmo, som var hjemstedet til kona hans.
Var det ikke litt rart, at de slo seg ned på fruens hjemsted?
Det var visst mye indremisjon i denne slekten.
Bestefar Johannes tok imot 50.000 under bordet, ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.
Bestemor Ågot:
Hun var datter av ‘Nils i Dalen’, fra Numedal, som ikke engang hadde på seg skjorte, på familiebildet.
Hm.
Hun flytta til Berger, og var tjenestepike på gården til familien Jebsen, under krigen, blant annet.
Hadde visst stjålet en flaske juledram fra fabrikkeier Jebsen, som fabrikkeier Jebsen hadde bestilt i hennes navn.
Sa da bestefar Øivind døde, at han ikke var noe snill mot henne.
Likte kanskje bare unge, uskyldige menn, siden faren hennes var litt ustelt osv?
Noe av slekta skal visst ha vært fra Finnskogen, mener jeg å huske at faren min har sagt, på 70 eller 80-tallet.
Øivind Olsen:
Farfaren min, han satt nesten bare hjemme og løste kryssord.
Han hadde ikke lappen og bil, og ville såvidt være med faren min en gang, og se på trevarer, da var han misfornøyd, og ville ikke ha karamell, som jeg kjøpte, for jeg var også med og så på trevarer da, mellom Holmestrand og Tønsberg, antagelig Hoff, eller noe sånt.
