Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).
Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?
(Strømm Trevareindustri).
Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?
Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.
Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.
Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.
Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.
Så det var vel kanskje litt stusselig?
Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.
Også eier man ikke tomta.
Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.
Det var vel ikke bra.
Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.
Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.
Så det var kanskje litt rart det og.
Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.
Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.
Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.
For dette her var før jeg ble født.
Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.
Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.
Så det må jeg prøve å finne ut da.
Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.
Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.
Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:
PS 3.
Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.
Men, som man ser, så er de boligene hvite.
Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).
Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.
Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.
Så er det bedehuset.
(Så Berger har både bedehus og kirke.
Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).
Det er mulig).
Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.
Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.
Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.
Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.
Vi får se.
PS 4.
Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.
(Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).
Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.
Men men.
PS 6.
Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:
du liker hostesaft ja, (som min tremenning Øystein Andersen kalte Jägermeister, husker jeg).
Men men.
Husker du meg fra fotballen på Berger?
Du kalte meg for fingerspriker'n, husker jeg.
Hva var det om da?
Min mormor Ingeborg Ribsskog bodde like ved bedehuset i Nevlunghavn, og dere hadde jo bedehus, på Berger og du støtter Røde Kors, ser jeg.
Christell Humblen, stesøstra mi, var med i URK, ungdommens røde kors, i Svelvik.
Hu har en halvbror, som er i Johanitterordenen.
Er det noen sammenheng mellom Røde Kors og Johanitterordenen eller?
Veit du det?
Du hadde liksom et horn i siden til meg du, da jeg bodde på Berger, virka det som for meg.
Var dette noe Larvik-greier og at du var i noe kristent nettverk, som hadde forgreininger dit, (hvor jeg bodde før jeg flytta til Berger, og hvor mormora mi bodde, i Nevlunghavn)?
Jeg kalte meg Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen, etter faren min.
Ingeliv AndreassenTakk for melding! Artig å høre fra deg! Dine besteforeldre bodde på skolen (altså den gamle skolen som lå helt oppunder fjellet, ovenfor gatene). Mine foreldre bodde i 1. etasje. I 1957 flyttet vi opp på den nye skolen, den som nå er renovert. Runar og jeg gikk i samme klasse. Jeg skrev forresten noe om din "onkel" Ott…
Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.
Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.
Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.
Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.
Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.
Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.
Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).
Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.
Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.
Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.
Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.
Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.
Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.
For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.
Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.
(Jeg tror det var hun Lise).
Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).
Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for ‘mor’).
Men men.
Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.
Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).
Så hvordan søstra mi fikk så ‘dårlige’ venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Det er mulig.
PS 3.
Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.
Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.
(For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).
Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.
Noe sånt.
Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.
‘Counterfeit’, het vel den plata.
Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.
Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.
Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.
Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.
Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.
For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.
Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.
Mens jeg var litt mer ‘laid back’, når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.
Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.
Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.
Men men.
Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.
Noe sånt.
Hvem vet.
Det var ganske kjedelig den sommeren vel.
Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.
Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.
Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.
Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.
Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.
Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.
Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.
Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.
Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.
Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.
Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.
(Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).
Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.
Men det var noe hu tok med faren min.
Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).
Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.
Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.
Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.
Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.
Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.
Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?
Klarer hun ikke å skille?
Hva vet jeg.
Hun har kanskje noen problemer.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.
(Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).
Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.
Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.
For det ble kanskje for mange mennesker for meg.
For jeg var jo vant til å bo alene.
(Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.
Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.
Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.
Så sånn var det.
Hu gikk også for nærme, synes jeg.
Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.
Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.
Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.
For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.
Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.
For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.
Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.
Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.
Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.
Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.
Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.
Men det skjønte hu kanskje ikke selv.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se).
Og de plommene, de var det noe galt med.
Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.
(Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?
Men det er mulig jeg husker feil).
Og hu pleide sjelden å plukke de vel.
Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.
Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.
Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.
(Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).
Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.
Hva vet jeg.
Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.
Men det skal jeg ikke si sikkert altså.
Dette har jeg skrevet om i ‘Kjeller’-tråden på VGD, som også er på bloggen.
Så sånn er det det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og hu tante Inger.
Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.
Ågot hadde tre sønner.
Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.
Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Filletanta mi, blir det vel.
Så filletanta gikk nærmere enn farmora.
Da er det noe gæernt, mener jeg.
Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.
Det var kanskje litt rart?
Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.
Eller husker jeg feil?
Hm.
Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.
(Men det ønska ikke jeg).
Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn’ til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.
Noen ganger, så synes jeg at han fetteren min Ove, behandler meg så nedlatende.
Det var under oppveksten, og også seinere i Oslo, når han skulle snoke i matskapene mine der, osv.
Så jeg lurer på om han Ove blander meg med han her Eskild, som ikke er helt normal da.
Så det synes jeg er litt ekkelt, når han Ove holder på sånn.
Men jeg har kutta ut han Ove nå da, for han er ikke så fin selv.
Han stjeler mynter, og ødelegger sofaen min, og hopper over fra balkongen min til naboen osv.
Agerer helt idiot, med andre ord.
(Se avstemning jeg har hatt på bloggen).
Så tanta mi, Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner, hu het nok Larsen til pikenavn da, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er også mulig at hu tanta mi, Inger i Sande, het Weberg, som pikenavn.
For hu her bor på samme adressen som han Eskild.
De hadde et hus, som så nesten amerikansk ut vel, og dyrka sukkererter osv., langs en landevei.
Jeg har bare vært der en eller to ganger, under oppveksten, og da var jeg nesten bare utendørs.
Jeg har vel ikke fått noe ordentlig mat der, (annet enn sukkererter), sånn som jeg husker det ihvertfall:
PS 3.
Hun var født i 1928 hun Ruth Weberg, så jeg på skattelistene på nettet, så hun kan være enten mora eller storesøstra, eller noe sånt kanskje, (hvis hu Inger var en ‘attpåklatt’), til hu tanta mi Inger da, fra Sande.
Antagelig mora isåfall, for onkelen min Runar, er vel født rundt 1950 vel.
Så da er nok Inger også født rundt da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 4.
Og det som er litt spesielt.
Det er at hu kusina mi, Susanne.
(Hu som er litt kjent, for at hu klarer å prate som Donald).
Hu er jo også kusine til han Eskild Larsen, i Sande, som har downs, eller noe, (såvidt jeg har forstått på Ove).
Og hu gifta seg, for et par år siden vel.
Og nå heter hu _Eskildsen_
(Istedet for Olsen).
Så jeg lurer på om hu er litt lur.
Og at det hu sier er at Olsen er mongo?
(Siden han Eskild er ‘mongo’ da, eller hva det riktige ordet er i vår moderne tidsalder).
Noe sånt var det nok som skjedde.
Vi får se.
PS 5.
Jeg fant ikke hu kusina mi Susanne Eskildsen f. Olsen nå, på Facebook.
Men jeg fant hu yngre kusina mi, (for onkelen min Runar og kona hans Inger, de har fem unger, i Son).
Hu heter Benedicte.
Hu heter ‘Mogan Olsen’.
Og Mogan er etter farmora hennes, og Olsen er etter farfaren hennes.
Så ingen av etternavna hennes er etter mora.
Vanligvis, så skulle en jo tror det, at Mogan var mora sitt navn.
Men det stemmer ikke med de søskenbarna mine i Son.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Hu har visst blitt sammen med en utlending nå, kan det se ut som.
Grevlingen skole, det var vel også der, som han Wiki-adminen døde, for et år eller to siden.
(Altså, han jobbet vel på den skolen.
Noe sånt).
Uten at jeg vet hva det kom av.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg har faktisk sovet i senga til hu Benedicte en gang.
(Bare for å tulle litt).
I 1997, så var det familietreff, hos Runar og dem, i Son.
Og da hadde jeg en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt billig av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.
(Det var mye feil på bilen, så den gikk ikke gjennom EU-kontrollen, men).
Men jeg hadde en del sparepenger, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen.
Da brukte jeg ikke så mye penger.
Så da fikk jeg tatt meg lappen og kjøpt meg bil.
Så hadde jeg den bilen i bortimot halvannet år vel.
Og det er jo verditap på biler uansett, så jeg tok ikke det så nøye, om en bil til 5000 ikke varte så lenge.
Det var også en som jobba på Rimi Nylænde, med mørkt, krøllete hår, som pleide å gjøre det.
En jeg var sjef for, (den første perioden jeg jobba der, som assistent, fram til 1996).
Han kjøpte gamle biler og kjørte dem så lenge dem varte.
Det er vel ganske greit når man er ungdom, mener jeg.
Ihvertfall så er det vel ikke bare meg som mener det.
Men men.
Mer da.
Jo, så kjørte jeg ut til Runar og dem i Son da, seint om kvelden, etter at jeg hadde jobba en lørdag vel.
(De selskapene dems, var alltid en lørdag jeg jobba, av en eller annen grunn).
Så var det skikkelig dårlig plass til å parkere der, men jeg måtte jo parkere.
Det var så mange år siden jeg hadde vært der, så jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere.
Så det første Christell spørr meg om.
Er hvor jeg parkerte.
Så sier jeg at jeg parkerte utafor huset.
Og da flyr både Christell og faren min ut for å sjekke parkeringa.
Så de må ha lagd dårlig plass der med vilje, vil jeg si.
Så de er helt idioter, eller ihvertfall veldig uhøflige, vil jeg si.
Så går jeg ned for å se på bassenget, for det hadde dem skryti av i mange år.
(Og søstra mi var vel også der nede).
Og da syntes jeg han døve kavaleren til hu døve kusina mi Lene, ble litt sinna.
Men men.
Så plasserte dem meg til å sove på rommet til hu Benedicte.
Så jeg våkna at hu kom inn på rommet sitt, dagen etter.
Og det var i 1997, mener jeg.
Og hu er russ i 2011, så jeg.
Så hu er 18 i 2011.
Da var hu åtte år, i 2001.
Da var hu kanskje fire år, i 1997.
Så hu har jeg bare møtt en gang, da hu var fire år, eller noe.
Jeg bare spurte henne om det var hennes rom.
Og det var det sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, og da var jeg visst så overarbeida.
Så jeg hørte at onkelen min Runar, sa til faren min, eller onkelen min Håkon, at jeg så like sliten ut, selv om jeg hadde sovet ei natt.
Men det var vel like etter jul det her, tror jeg.
Så da var det mye å gjøre, i forbindelse med jula, på Rimi Bjørndal da, som jeg jobba på da.
Christell klagde på at jeg hadde lagd meg noe vekkerklokke, som ulte langt ned i Havnehagen, da jeg bodde i Leirfaret.
Så hva hu mente, det veit jeg ikke.
Men jeg var så deppa, da jeg bodde på Bergeråsen.
Siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og i tillegg ble mye mobba i klassen, og tulla med av familien, da.
Så livet var lettere for meg i Oslo egentlig, enn på Bergeråsen.
Det var ikke sånn i Rimi, som da jeg bodde på Bergeråsen, at jeg var hjemme en dag i uka, eller forsov meg en gang i uka, sånn som det var da jeg gikk på ungdomsskolen, f.eks.
Men men.
Susanne smakte på noe vodka jeg hadde, som jeg blanda med noe tropisk saft, av mangel på noe annet blandevann.
Og hu spytta det ut.
Eller klagde, for hu likte ikke smaken.
Om det var for at det var sterkt, eller hva det var, det veit jeg ikke.
Men men.
Søstra mi ville ikke sitte på med meg tilbake til Oslo, med Daniel.
Fordi jeg ikke hadde barnesete i bilen.
Men jeg hadde jo ikke noe unger.
Så hu ville ta toget.
(Trodde hu at jeg var faren til Daniel eller?).
Før onkelen min Runar, fikk henne til å forrandre mening.
Fetter min Ove satt også på tilbake til Oslo.
Dagen etter, så var det noe feil på bilen, så jeg måtte ta taxi til jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen.
Så noen kan ha tukla med bilen min, hos Runar og dem, i Son.
Antagelig faren min da, i samarbeid med Christell, antagelig.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og onkelen min Runar, han hadde konkurranse, om hva vår familie burde hete til etternavn.
Og Tommy svarte riktig, på mange spørsmål.
I noe rar konkurranse.
Men Olsen var det han mente, at vi burde hete.
Så det var sikkert noe klage, på at jeg het Ribsskog.
Men det var det mora mi, som bytta for meg, da jeg var fem år.
Og faren min skifta ikke tilbake, da jeg flytta til han, i 1979.
Enda jeg tok opp det, da farmora mi og farfaren min og onkel Håkon og faren min, var i stua til Ågot og Øivind, foreldra til faren min.
Så ble vi enige om der, i 1979, at jeg skulle hete Olsen.
Men faren min forrandra det ikke, hos Folkeregisteret.
Så lærerne på skolen, kalte meg Ribsskog.
Så jeg begynte også å kalle meg Ribsskog, da jeg var 17 år.
For det ble så dumt, å rope til alle lærerne, at jeg het Olsen, syntes jeg.
Da jeg var liksom for gammel til sånn roping, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 7.
Det her syntes jeg var så rart.
For jeg hadde jo med han Wikipedia-sjefen der, og andre Wikipedia-sjefer å gjøre, siden jeg ble trakassert på Wikipedia, på den tida der.
(Jeg lurer på om han var homo, for det stod som tekst til det bildet, ‘at mange irriterer seg over sukkerposen i bakgrunnen.
Hvem vet).
Og kusina mi, hu Benedicte Mogan Olsen, fra PS-et ovenfor, hu gikk jo på den skolen, hvor han jobba som lærer.
ja, jeg lurte på om mitt medlemskap i statskirken kunne ha noe med at jeg ble tullet med av Jehovas Vitner eller dere i Johanitterordenen.
Så jeg har meldt meg ut av statskirken, for sikkerhets skyld, tidligere iår.
Altså, flertallet av Norges befolkning, er jo i statskirken, men hvis du ser på undersøkelser, så ser man at flertallet av Norges befolkning, ikke er kristne.
Så jeg synes ikke dere skal tulle med folk på sykehusene f.eks.
Jeg tar det som en trussel det du skriver der.
Jeg ble tullet med på Aker Sykehus, i 1996, da jeg skulle operere kneet, og blir tullet med av leger i Norge og England.
Jeg vet at Johanitterordenen også kalles Hospitalordenen.
Og jeg har hørt at de satt i nye vinduer, på Sentralsykehuset i Akershus, (min tremenning Øystein Andersen og hans kamerat Glenn Hesler sa dette), fordi så mange kastet seg ut av vinduene.
Så spurte jeg hvorfor de kastet seg ut, så svarte de ikke.
Min farfar Øivind Olsen, fortalte meg også at han ikke stolte på leger.
Så denne tullingen deres, med folk på sykehusene, den har jeg ikke sansen for.
Jeg tror dere korsfarere tuller med norske, og at det er agendaen deres.
At dere tuller med folk som ikke tror på gud.
Så dette synes jeg ikke noe om.
Dere får smitte hverandre med sykdommer, men hold dere unna folk som ikke liker det sinnsyke greiene deres.
Hils Nadine og slutt å ødelegg vannsenger!
Hvorfor meldte du deg ut av denne ordenen da forresten, er det som en bokklubb omtrent, denne Johanitterordenen, sånn at man bare kan melde seg inn og ut i hytt og pine?
Jeg må ha hørt feil igår da, på telefonen, jeg synes du sa du ville sende attest på utmelding fra Johanitterordenen.
Men jeg mener å huske at du spurte meg, om jeg ville at du skulle sende meg attest på at du hadde meldt deg ut av denne ordenen.
Det er ihvertfall sånn jeg husker det, og det var også det jeg skrev igår, på min blogg, om dette.
Hva skjedde med Haldis da?
Hva skjedde egentlig den gangen hun løp gjennom døra?
Da jeg flytta til faren min, i 1979, så lå Jensen Møbler i Svelvik, som man kan se på det bildet øverst til venstre, ovenfor.
Men så kan se på det bildet, miderst på raden under.
Og da ser man at Jensen Møbler har flytta.
Og de flytta til Sand, på Berger, (også i Svelvik kommune), og ble naboer til fabrikken til farfaren min, Strømm Trevare(industri).
Jensen Møbler har utvida og utvida.
Så hvis farfaren min hadde fått kontrakt på de elementene, så hadde kanskje Strømm Trevare vokst like mye og.
Det er mulig.
Men det er vel mye som er mulig.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se at nå er Jensen Møbler mye større enn Strømm Trevare var:
Det lå en kiosk der før, som Jensen Møbler holder til nå, som solgte godteri til hytteturistene, fra Drammen og Oslo, og som ble drevet av ei som het Liv, husker jeg, fra feriebesøk på Sand, på 70-tallet.
PS 3.
Jeg sendte en e-post til Jensen Møbler:
Google Mail – Bygging på jordet til Lersbryggen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Bygging på jordet til Lersbryggen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Mar 7, 2010 at 7:11 AM
To:
jensen@jensen.no
Hei,
jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog, og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.
Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.
Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.
Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til Lersbryggen.
Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den av etterkommerne til Lersbryggen?
(For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).
For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den gamle saga, som det ble kalt.
Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen der.
Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine, for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde to skuffer i en reol der.
Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.
Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.
Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.
Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til Berger i 1979.
Min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, fikk en hjernedød/mongolid sønn, i 1969, Joakim.
Ellen var gift med en lærer i Steinerskolen, i Sveits, og kjenner mange folk i Steinerskolen i Moss, som nevnes i andre kommentarer til denne artikkelen.
Og da jeg var ca. to år gammel, så ville hun og mora mi, at jeg skulle sitte på en gyngehest, også skulle Joakim herme, og bli 'normal' da.
Joakim ble ikke normal, og jeg lurer på om min tante har lagt meg for hat, etter dette.
Noe er det nok ihvertfall.
De fikk til og med en datter, i Sveits, som heter Rahel Savoldelli, (og som nå er teaterskuespillerinne i Berlin), for at Joakim skulle herme etter henne, og bli normal da, husker jeg at min farfar, Øivind Olsen, fra Sand i Svelvik fortalte, på begynnelsen av 80-tallet, at han ikke syntes det hørtes helt bra ut.
Og de vennene hennes i Steinerskolen i Moss, de ville ikke prate med meg en gang, når vi var i bestemor Ingeborgs bursdager i Nevlunghavn.
Jeg var ikke så inne i terminologien, for Steinerskolene, så jeg skulle liksom prate med han Steinerskolelæreren, som jeg hadde sett før, i bursdagene, til bestemor Ingeborg.
Det her var vel på hennes 85-års dag, i 2002, (og jeg husket han læreren fra hennes 80-års dag, i 1997).
Og da spurte jeg han om han var misantrop.
Men det var feil, da svarte han ikke engang.
(Jeg skulle ha sagt antoposof, som betyr lærer i Steinerskolen vel).
Og i 1997 var han uhøflig, og overså meg, men så på min søster, husker jeg.
Jeg skal se om jeg finner link til bildet, kanskje noen vet navnet hans, siden Steinerskolen i Moss, og det okkulte, er temaet her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er en link til et bilde av denne læreren som jeg syntes oppførte seg besynderlig og uhøflig mot meg.
Det er han i lilla t-skjorte på det andre bildet, (som ikke ville være imøtekommende mot meg, (i blå skjorte), og ikke møtte blikket mitt, som min søster, Pia Ribsskog, (i blå kjole), heller ikke gjorde da).
Så jeg lurer på om søstra mi og Steinerlæreren dreiv med noe lureri av noe slag.
Hvem vet.
Her er det nevnte bildet, (det nest øverste bildet i denne bloggposten).
Hvis noen vet hvem han i den lilla t-skjorta er, så vennligst si fra, for jeg blir så mye tulla med Norge, at jeg har måttet flykte til England:
Altså, det farfaren min, Øivind Olsen, sa, det var at han syntes ikke det var riktig, at de skulle få en ny unge, (Rahel), bare for at Joakim skulle ha noen å herme etter, for å kanskje bli frisk fra mongoliditet da.
Sånn er det jeg husker det, fra 1979 eller 1980 vel.
2007. De ansatte ble omplassert til nærliggende butikker. Jeg har gått igjennom
listene over de som jobbet der på nedleggelsestidspunktet. Ingen av de som du
nevner i din mail jobber i bedriften på nåværende tidspunkt. Er det andre personer
du husker å ha jobbet sammen med?
Mvh
Haavard Braathen
Personaldirektør
Coop Øst BA
Tlf: 924 51 171
PS.
Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.
Og han kalte henne for ‘Hanne Panne’.
Hvis det var samme Hanne da.
Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.
Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.
Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.
Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.
Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).
Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).
Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.
Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.
Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.
Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.
Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.
Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.
Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.
Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.
Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, ‘også noen hekto roastbiff til katta’, (som kosta 14.90 for hektoen vel).
Men men.
Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.
Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.
Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.
Mer da.
Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.
Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.
Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.
Og han sponsa vel hun ‘tause Birgitte’, tror jeg det var, på tv-showet ‘Casino’, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.
Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.
Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.
Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn ‘travbane-folk’, i familien, osv.
Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.
Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.
Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.
Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.
Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.
Og så kutte de ut.
Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.
At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.
Noe sånt.
Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.
Google Mail – Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jan 21, 2010 at 2:59 PM
To:
Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>
Hei,
ok, det var veldig hyggelig gjort, hvis dere har tid til det!
Jeg vet ikke fødselsdatoen, men hun fikk en sønn, Ole Martin Sandersen, (min tippoldefar da), i 1837, (jeg sender med utskrift av kirkeboka for Hurum).
Og da sa granonkelen min, Idar Sandersen, på telefon, i forrige uke vel, at barnefaren var bare 15 år, en Sander Madsen, fra Filtvedt, på Hurum.
Men hu fra Eggedal var nok eldre, vil jeg tippe på, siden hu jobba på Røed gård, og var fra Eggedal, så var hu nok over 18, hvis jeg skulle gjette ihvertfall, uten at jeg kan si det sikkert.
Men hvis hu var 18, så var hu altså født i 1819 da, blir det vel.
Jeg sender med utskrift av kirkeboka i Hurum, og sier igjen tusen takk for forsøket på å spore opp tipptippoldemora mi oppe i Eggedal der 🙂
Min far sa at grandonklene mine hadde masse malerier av Kittelsen.
(Det glemte jeg å spørre han Idar om da.
Men jeg arver 1/18, eller noe, etter han, for min far vil ikke ha arv fra de, men gir det til meg og søstra mi.
Så jeg ville ikke spørre om de verdifulle maleriene osv.).
Og disse ble plassert på Holmsbu, virker det som for meg, av Røed-familien.
For Røed-familien hadde et hus der, leste jeg på internett.
Like ved en kunstner-koloni fra Oslo.
Så Kittelsen-linken kan ha vært på en måte fra den kunstner-kolonien og.
Kanskje Kittelsen hørte om Eggedal fra hu budeia?
Hvem vet.
Det skal jeg ikke si sikkert men.
For jeg har jo lest på Wikipedia, at Kittelsen hadde kunstner-koloni oppe i Eggedal, hvis jeg ikke tar helt feil.
(Jeg har aldri fått vært i Eggedal selv altså, jeg visste ikke at jeg hadde slekt derfra, før jeg begynte å kikke i kirkebøkene, for jeg lurte på hvor slekta til farfaren min var fra, for det har aldri noen fortalt meg).
Så sånn var det.
De ble en fisker-familie, de her Sander Madsen og sønnene hans, som fiska brisling i Drammensfjorden.
Men det var en usikker levevei, så etterhvert så ble de mye snekre.
Min farfar dro over Drammensfjorden, til Berger, og jobba hos en tante og onkel der, mener jeg det var, før han fikk jobb som snekker på gamle Berger fabrikker, som var to tekstilfabrikker da, i tilknytning til elva Fossekleiva, på Berger.
Som Jebsen-familien hadde.
Så starta Øivind Olsen, (min farfar), snekkerverkstedet Strømm Trevareindustri, på Sand, på Berger, på 50-tallet, hvor han lagde køyesenger og elementer til Jebsen møbler sine madrasser da.
Så tok faren min over på 80-tallet, og det gikk ikke mange år før dem var konkurs.
Så jeg dro til Oslo for å studere og ble ikke helt ferdig med studier før jeg skulle i miltæret.
Og søstra mi hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte inlosjere hu hos meg i Oslo.
(Faren min han svikta helt som far og familiebedrift-driver, han flytta fra meg da jeg var ni år, til en dame ved navn Haldis Humblen, som har slekt i noe som heter Johanitterordenen, hva nå det er).
Så jeg begynte å jobbe i butikk, for å tjene penger, siden søstra mi var arbeidsledig, og jeg var arbeidsledig etter militæret.
Og ble etterhvert butikksjef.
Så overhørte jeg i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian' der.
Så jeg har flyktet til England, men får ikke noe hjelp av politiet, som ikke engang vil fortelle hvem den her mafian er.
Jeg lurer på om det kan være noe med faren min f.eks., og prøver å finne ut mer om familien da.
For min farfar, han fikk ikke lov å sitte på enden av matbordet, på julaftenene.
Det var hans yngste sønn, Runar, og farmora mi Ågot, som satt på hver sin ende av spisebordet, på julaften, på 80-tallet, før farfaren min døde.
Når mange barnebarn og sånn var der også.
Så farfaren min ble behandle som en slave omtrent vil jeg si.
Farmora mi var kristen.
Kanskje det var fordi at farfaren min hadde en farfar som var uekte født, nemlig han Ole Sandersen da.
Så ble han tulla med, av faren min og farmora mi osv.
Er det sånn det henger sammen.
Hvem vet.
Uansett mange takk for hjelpen med å finne ut om dette!
