Stikkord: Øivind Olsen

https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

PS.

Det står at min farfar og de, fikk oppdrag fra Jensen & Co A/S, i 1978.

Men det var snakk om en enerett, (til produksjon av trevare-elementer, for Jensen-madrasser osv.).

Og den eneretten, fikk min farfar, flere år, før 1978, (må jeg si at jeg husker, og det er også sånn, at jeg har funnet ut om dette, på ‘Bokhylla’).

Så man må vel si, at dette, (de to tingene som de sier, at skjedde, i 1978), er snakk om noe slags historieforfalskning.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Den nevnte høvel-maskinen, (fra Sverige), kosta vel bortimot 100.000.

(Noe som var mye penger, på den tida.

På slutten av 70-tallet).

Og den høvel-maskinen, var det min far, som overtalte min farfar, til å kjøpe.

(Sånn som jeg har forstått det, på pratinga dems, i årene etterpå.

Jeg flytta jo til min far, fra min mor i Larvik, høsten 1979).

Og den dyre høvel-maskinen, kjøpte de ikke, for å lage noe for Jensen.

(Sånn som jeg har forstått det).

Men det var vel mer sånn, at de ville satse mer, på sine egne produkter/senger.

Og derfor kjøpte de denne høvel-maskinen, (muligens fordi, at de da kunne lage dobbeltsenger/kanesenger, (og seinere vannsenger), osv.).

(I tillegg til køyesengene.

Som de begynte med, tidligere på 70-tallet).

Min far blåste, (som de sier), av de såkalte ‘elementene til Jensen’.

(Sånn som jeg husker det).

Og da svarte vel ikke min farfar noe.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Svelvik-boka nevner ikke, at vannsengene, ble til et lite industri-eventyr.

Eller til et slags forretnings-imperium, for min far.

Han fikk seg først en vannseng-butikk, i Hans Kiærs gate, i Drammen, (sammen med sin samboer Haldis Humblen, som hadde jobba i blant annet el-butikk og kles-butikk).

(Rundt midten av 80-tallet).

Og et par år seinere, så flytta denne butikken, til Tordenskioldsgate, (hvor min far og Haldis vel fortsatt bor). mer sentralt, på Strømsø.

Og min far fikk seg også, (han tok vel over driften, etter at de først var fire kompanjonger), en vannsengbutikk, (Neptun Vannsenger), på Billingstadsletta, (på grensa mellom Asker og Bærum).

Og dette var like ved Ikea Slependen.

Og Ikea var veldig populære, på 70-tallet.

Men på 80-tallet, så var alt fra 70-tallet, veldig ut, (min stesøster Christell lo for eksempel, av Stenberg-familien sine 70-talls gardiner, som hang igjen etter de, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, sånn som jeg husker det).

Så Ikea gikk for å være, ganske traust, på 80-tallet.

Mens vannsenger, var den nye vinen liksom, (som Ari Behn kanskje ville ha sagt det).

Men vannsengene, (og de hadde vel også skinnsofaer), tok vel ikke av, så mye, (på Billingstadsletta).

Men min far, (og ei butikkdame fra Drammen, med pasje-sveis), holdt det gående der, i noen år, (på 80-tallet), da.

(Rett overfor lokalene til Asker og Bærums Budstikke.

For å si det sånn).

Og min far og Haldis sine vannsenger.

De solgte vel en del, av Strømm Trevare sine vannsenger, (som onkel Håkon vel etterhvert ledet  produksjonen av).

(Mens min far jobbet litt her og litt der.

For å si det sånn.

Han jobbet blant annet mye, med levering, av senger, (og salg/lagerarbeid, i vannsengbutikken, i Drammen), osv.

Sånn som jeg husker det.

Og min far hadde også, et nokså stort byggeprosjekt, (av bolighus), i Sandsveien.

Noen steinkast unna trevarefabrikken.

Pluss at han, (og onkel Håkon og deres arbeider Erik Thorhallsson), bygde et stort hus, for onkel Runar, i Isdamveien i Son.

På første halvdel av 80-tallet.

Så da skjedde det vel ikke så mye, på møbelverkstedet, i disse månedene/årene.

For å si det sånn).

Men det var også sånn, at min far og Haldis kjøpte/importerte, en del senger, (fra andre produsenter).

(Når det gjaldt mer ‘utspjåkede’ vannseng-typer, (i skinn/skai og dyre/eksotiske trematerialer, (og det var vel muligens noen med innebygget stereoanlegg/radio og/eller lamper), osv.).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det virker kanskje rart, at min far og de, først kjøper en kjempedyr høvel-maskin, for å lage kanesenger.

Og så istedet bygger hus, for min fars yngste bror Runar, i Son.

Men det var sånn, at min farfar, fikk flere slag, på første halvdel av 80-tallet.

Og at han ble mer og mer redusert, de siste årene, som han levde.

Så stua til min farmor, var nesten som en sykestue, de siste årene, som min farfar levde.

Og derfor ville kanskje min far og de, heller jobbe, et stykke unna.

Siden at de ikke likte, å se sin far, i en sånn redusert tilstand, da.

(For å si det sånn).

Og min farfar døde forresten ikke, i 1985, (som det står i artikkelen øverst i bloggposten).

Det var min morfar, som døde, i 1985.

(Sånn som jeg husker det).

Min farfar døde vel året før.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det står også, i artikkelen overfor.

At min farfar og de, produserte sofabenker.

Men det kjenner jeg heller ikke igjen.

De lagde køyesenger, kanesenger og vannsenger.

(Og jeg monterte en del vannsenger, (og muligens også noen køyesenger/kanesenger), husker jeg, (i vannsengbutikken i Drammen og når jeg var med min far for å levere senger, til privat-personer, (og jeg monterte også en seng, på det største soverommet ‘mitt’, i Leirfaret, husker jeg, en seng som jeg seinere måtte lappe, når noen slektninger av min stemor, absolutt skulle ligger over hos meg, en helg, høsten 1988)).

Men noen sofabenk har jeg aldri montert.

Sånn som jeg husker det).

Det kan være, at sofabenkene, var noe Jensen lagde.

Og at min farfar lagde innmaten, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

De Rust-folka, som jobba der, (på Roksvollshøgda), da jeg skulle besøke min farmor Ågot, (og liksom kjøre innom mitt ‘gromgutt-sted’), sommeren 1996, etter å ha vært på ferie, i Løkken, med min brukte Toyota HiAce, (som jeg brukte som campingbil, den sommeren).

(Min farmor var ikke hjemme, (hu hadde flytta til sykehjemmet i Svelvik, fant jeg ut seinere).

Så jeg gikk og så litt, nede på verkstedet.

Selv om jeg ikke visste, hvem som holdt på der.

Men jeg  forklarte, (jeg jobba da som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), at det var min farfar, som hadde bygget lokalet, (og bolighuset), osv.).

Disse leide av min far og hans yngre bror Håkon, (sånn som jeg forstod det).

Men de hadde visst nettopp solgt, (på 80-tallet), en kjempestor virksomhet, (med mange hundre ansatte), i Sigdal, til Norske Skog.

Så hva de egentlig dreiv med, (når de liksom gikk og dassa, nede på min farfars møbelfabrikk).

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

https://www.sigdal.com/inspirasjon/sigdals-verden/var-historie/

PS 8.

Enda mer om dette:

(Samme link som overfor).

PS 9.

Den kjøkkenfabrikken, (Sigdal), holder visst til i Eggedal.

Og det var jo der min tipptippoldemor Gunhild Olsdatter, (som jobba som budeie på Røedgårdene i Filtvet, som tenåringsjente), var fra.

Før hu ble smelt på tjukka, av min tipptippoldefar Sander Madsen, (som var enda yngre), og fødte min tippoldefar Ole Martin Sandersen, (som ble hjemmedøpt, av bonden/arbeidsgiveren Even Rød), utenfor ekteskap.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

I DT/BB i 1968, (og ikke 1978), så står det om, at min farfar, har enerett, på produksjonen, av trevare-elementer, for Jensen & Co:

https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

PS 11.

Som det også står, i artikkelen, i PS-et overfor.

Så bygde de store lokaler, på 60-tallet.

(Som var ferdige, i 1968).

Så de trengte ikke å utvide, på 70-tallet.

Ikke engang, for å få plass, til den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, fra Sverige, (som kosta en formue, på andre halvdel av 70-tallet).

Den maskinen fikk fint plass, mellom de andre maskinene, inne på verkstedet, (husker jeg).

(Jeg kunne kjøre rundt, på jekketralle der, (inne på verkstedet, som var bortimot 30 meter langt), når som helst, (og gjerne lage en slags bane, innimellom maskinene og pallene), husker jeg.

Hvis jeg kjeda meg, om ettermiddagene/kveldene.

Etter at min far og onkel, (og deres arbeidere), var ferdige med å jobbe.

Eller på dagtid, hvis min far og onkel, dreiv og jobba, på huset til onkel Runar, (i Son), for eksempel.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her står det, at min farfar, produserte halvfabrikata, for møbelindustrien, på midten av 60-tallet.

Og det er nok noe med Jensen, (hvis jeg skulle tippe).

Så når det står, i ‘Svelvik-boka’, at det var noe, med 1978.

(At min farfar fikk oppdrag fra Jensen).

Så må jeg si, at det var snakk om, noe slags løgn/historieforfalskning.

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2018/06/da-min-far-var-cirka-20-ar-gammel-sa.html

PS 14.

Mer om den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, (som visst ble kjøpt, for å lette produksjonen av køyesenger):

https://johncons-blogg.net/2014/07/det-her-er-olav-tryggvasonsgate-50-i.html