PS.
Bildet ovenfor, er forresten fra DT/BB 21. februar 1980.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig, at DT/BB skriver feil.
Og at det riktige skal være Strømm Trevareindustri, (og ikke Strømm Maskinstasjon).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://johncons-blogg.net/2014/02/og-enda-enda-enda-mer-fra-facebook.html
PS.
Surlien er visst egentlig et sted i Ytre Sandsvær, (ikke langt fra Hvittingfoss), i Buskerud, (i nåværende Kongsberg kommune):
PS 2.
Knem er forresten i slekta.
Hu Camilla Knem Christie, (som er gift, med kronprinsens kamerat), er visst min firemenning.
(Noe jeg har blogga om tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Rakel Surlien er visst oppkalt etter sin mormor, (som hadde foreldre, (Lina og Anders Modin), fra Sverige/Karlstad):
https://www.geni.com/people/Rakel-Eriksen-Knem/6000000022985337950#
PS 5.
Rakel Surlien er visst fra Ulbjørns-Knem, (hennes mormor Rakel Modin bodde der sammen med Anders Eriksen, som var sønn av Røyken-karen Edvard Eriksen), og er muligens ikke i slekt med min firemenning Camilla Knem Christie:
https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=79&searchText=”rakel%20modin”
PS 6.
Så Rakel Modin og Anders Eriksen fikk en datter, (blant annet), som het Marit Elisabeth Eriksen Knem.
Og hu gifta seg, (under krigen), med Magnus Surlien, (fra Lågendalen/Hvittingfoss/Ytre Sandsvær/Kongsberg), som visst heller ville bo i Strømm/Ulbjørns-Knem.
(For å si det sånn).
Og så fikk disse X antall unger.
Blant annet Margrethe og Rakel Surlien.
(Hvis jeg har forstått det riktig).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rakel Surlien sin datter Christine, var ikke med, (sånn som jeg husker det), da Rakel Surlien kjørte Margrethe, min far og meg, til danskebåten, en gang på begynnelsen av 80-tallet:
https://www.amazon.com/Christine-Surlien/e/B00KHFYGB2%3Fref=dbs_a_mng_rwt_scns_share
PS 8.
Mer om Rakel Surlien:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-av-kommunene-er-for-sma/71065690
PS.
Jeg var ikke født, på 60-tallet.
(Da Svelvik og Strømm slo seg sammen).
Men jeg husker at min farfar, på begynnelsen av 80-tallet, satt som en ‘idiot’, i stua si, (på Sand, i Strømm), og sa: ‘Det heter Strømm’.
(Flere ganger).
Og da lo jeg nesten, (jeg var da cirka ti år), husker jeg.
For Strømm var det bare fabrikken vår Strømm Trevare som het, (og et håndball-lag).
Så Strømm var liksom noe rart/snodig, som man knapt kunne nevne, (husker jeg).
(Drøyt ti år etter at kommunen ble sammenslått.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ble jo dratt med på kurs, hos Unge Høyre, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), våren/sommeren 1991.
Og da var Høyre for de tingene de er imot nå.
(Jan Tore Sanner lærte oss om Høyre og konservativ politikk.
Sånn som jeg husker det).
Høyre var mot sentralisering.
De var for interkommunalt samarbeid, (som de kaller det i artikkelen ovenfor).
Og hvis de skulle legge ned noe, så ønsket de å legge ned fylkeskommunen.
(Sånn som jeg husker det).
Så Høyre angriper egentlig seg selv her, (for noen tiår tilbake), må man vel si.
For på 90-tallet så var Høyre stort sett enige med Senterpartiet, om disse tingene.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det om at kommunene kan samarbeide om rådhus, når de samarbeider om barnevern og brann.
Det er jo som noe som Marie Antoinette kunne ha sagt, (må man vel si).
(Hu som er kjent for å si.
At: ‘Kan de ikke spise kaker?’.
Når hu hørte at folk klagde, siden at de ikke hadde brød).
For hvis kommunene skal samarbeide, om rådhuset.
Så menes det vel, at de skal slå seg sammen.
Men da hiver de jo ut ungen med badevannet, (må man vel si).
For da mister jo kommunen sin selvråderett og makt, (innenfor rammene til landet/staten/fylket), og liksom overgir seg, til en annen/ny kommune.
Så det å samarbeide om rådhus, blir mer som at man underkaster/overgir seg, (enn som at man samarbeider som en likeverdig part), må man vel si.
Men Sanner lærte oss om konservativ politikk, (i 1991).
Og konservatismen er som en effektiv maskin, (kan det virke som).
Poenget er, at man står stille, på alle områder, unntatt et, (sånn som jeg husker det).
Og det området er tydeligvis kommunesammenslåinger, da.
Og så bruker muligens Høyre, all sin makt/arbeidskraft, på dette området.
Og så ‘konserverer’ de det bare, på de andre områdene.
(Det er kanskje derfor Sanner ble kalt ‘superminister’, da han begynte, som kommunalminister).
Så Høyre har kanskje trettet ut, all motstand.
Og så fortsetter de med sin ‘Arbeiderparti-politikk’, (på dette området), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det jeg skriver i overskriften.
Om at det ikke er noen vei tilbake, for en liten kommune, som slår seg sammen, med en større.
Da kan man tenke på Aker som slo seg sammen med Oslo.
Eller Svelvik som nå slår seg sammen med Drammen.
Og så angrer noen i Svelvik på dette, om noen år, (når mora dems får gamlehjem-plass på Fjell, liksom).
Og så vil de ha folkeavstemning, om at Svelvik skal bli egen kommune igjen.
Og da har jo de tidligere Drammen-bydelene kanskje ti ganger fler innbyggere og stemmer, (enn Svelvik-bydelene).
Så de vil da være avhengig av at Drammensfolka vil at Svelvikfolka skal ha sin egen kommune.
Og de liker kanskje å dra til sine ‘Drammens-kyststier’.
Og vil ikke miste disse.
Og stemmer derfor mot å miste kyststiene/Svelvik, da.
(For å si det sånn).
Selv om det vel er eksempler på, at noen kommuner, (på Vestlandet/Sørlandet osv.), har slått seg sammen, for seinere å bli sin egen kommune igjen.
Så det er mulig at de finner ut av det.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg husker klart, at Sanner sa, på det nevnte Unge Høyre-kurset, (i regi av Oslo Unge Høyre vel), i 1991.
At Høyre mente, at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjaldt.
Og det er jo det motsatte, av sentralisering.
Så at høyre nå er for sentralisering, (som kommune-sammenslåingene vil føre til mer av).
Det betyr, at de har snudd, i denne saken.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/stoafolket-som-huset-kunstnere-og-bygde-galleri-1.1462200
PS.
Under oppveksten, så var jeg med min far og/eller hans yngste bror Runar, 5-6 ganger kanskje, til Bergstø/Støa.
(Noe sånt).
Og jeg var med min far, kanskje 50-100 ganger, til Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, (for Strømm Trevare).
(På 70/80-tallet).
Men jeg visste ikke, at min grandonkel Idar, jobba i Oslo.
(Da jeg var med onkel Runar, (som oftest), til Bergstø, (på vei til sommerferie-opphold i Vestby/Son), på begynnelsen av 80-tallet.
Så var det sånn, at jeg for det meste, hang i hagen/gårdsplassen/inngangspartiet/kjøkkenet der.
For det ble litt mange folk, (Runar og Inger har mange unger, (og det var de som liksom var gjestene)), i stuene der.
For å si det sånn).
Så jeg bodde i Oslo, (og studerte/jobba), fra 1989 til 2004.
Uten å vite, at min grandonkel Idar, også jobba i Oslo, (og drev snekkerverksted, som min farfar).
Så det var kanskje litt merkelig.
(For å si det sånn).
Men så var jeg kanskje litt, som en utstøtt, fra familien.
(Min mor flytta jo fra min far, i 1973, og dro med min lillesøster Pia og meg, ned til Larvik.
Og da var det sånn, at vi ikke fikk lov til, (av vår mor), å besøke vår far, (i Strømm), i perioder.
Så det var en del drama osv., (med vold (mot min farmor) og kidnapping (av Pia og meg)), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Angående Idar sitt snekkerverksted, i Oslo.
Så har jeg chattet litt, (på Facebook vel), med en Henrik Smith, (het han vel), som holdt til i nabo-lokalene, til Idar, (og lagde seil vel).
Og Idar sin geskjeft, var mer en håndverker-geskjeft, hvor han pusset opp/fikset ødelagte stoler, (for folk), osv.
(Sånn som jeg har forstått det).
Mens min farfar, produserte senger industrielt.
(Min farfars møbelfabrikk het først Strømm Trevareindustri.
Før min far bytta navn på virksomheten, til Strømm Trevare A/S, da han overtok, (sammen med sin yngre bror Håkon/Haakon), på begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2014/08/mer-fra-facebook_10.html
PS 4.
Det er også litt rart, at det vel ikke står, hvem som er forfatteren for artikkelen ovenfor.
(Og Fremtiden er egentlig nedlagt.
Men de har visst begynt den på nytt, med nye eiere, (etter en del tiår).
Noe som vel også må sies å være litt ‘merksnodig’).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3, så kan man se.
At jeg skriver til Henrik Smith.
At jeg nok kommer til å arve Idar og.
Men det skjedde ikke.
For da hadde visst min far ‘plutselig’ ombestemt seg, (eller hva man skal si), og sluttet å frasi seg arv.
(Noe sånt).
Uten at dette har blitt sagt klart, (til meg), på noen måte.
Men etter at Otto døde, så fikk jeg et skriv, fra en Hurum-advokat, om at jeg skulle arve.
(Dette var mens jeg bodde i England.
Og det begynte med at min lillesøster Pia, ringte meg om dette, mens jeg var på jobb, (på Arvato), høsten 2005.
Noe sånt).
Så her har jeg blitt lurt.
For jeg trodde at jeg også kom til å arve Idar, (og Marit).
(Og arven etter disse, var mye høyere.
For disse hadde mye mer formue).
Og dette var på toppen av, at Drammen tingrett, nektet meg å oppløse sameiet, (Bergstø), i mange år.
(Selv om jeg ble tullet med i England, (av den engelske arbeidsformidlingen).
Og levde i perioder, i fattigdom der.
For å si det sånn).
Og det er på toppen av min omsorgssvikt-sak, mot min far.
Og på toppen av det, at jeg levde som flyktning, i England, (uten å få mine rettigheter fra norsk og engelsk politi).
(Etter å ha overført, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, (noe som ikke fremgår i artikkelen ovenfor), at min grandonkel Idar, het Sandersen til etternavn.
(Etter sin farfars etternavn.
Blir det vel).
Men Otto og Gunnar, het Bergstø, (etter plassen/eiendommen), til etternavn.
Og jeg har drevet en del med slektsforskning.
Og i Norge, (i gamle dager), så varierte etternavnene mye.
Disse kunne kalle seg Hansen, (siden at faren het Hans til fornavn).
De kunne kalle seg Olsen, (siden at faren het Olsen til etternavn).
De kunne kalle seg Bergstø, (siden at plassen de bodde på het Bergstø).
Og de kunne kalle seg Arnestø, (siden at plassen de bodde på, på rundt den tida de ble født, het Arnestø).
Og de kunne visst også kalle seg Sandersen, (siden at farfaren het Sandersen til etternavn).
(Noe sånt).
Og sånn er det også, på min farmors side.
At de ofte bytter etternavn.
For eksempel så var det sånn, at min farmors mor sin onkel/fosterfar Gullik, (som fant Tråen-skatten).
Han kalte seg først Gullik Gulliksrud Gulliksen.
(For faren het Gullik og de bodde på Gulliksrud, i Rollag).
Og han kalte seg vel også Gullik Toeiet, (Toeiet må vel være et eid, i nærheten av gården Toen, i Rollag).
(Mener jeg å huske).
Og da han fant Tråen-skatten, så kalte han seg Gullik Tråen/Traaen.
Og han har muligens også kalt seg Gullik Me-Tråen.
(For de eide ikke alle Tråen-gårdene, (kun Me-Tråen).
For å si det sånn).
Osv., osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det at Idar valgte å kalle seg Sandersen.
(Hvis ikke det for eksempel var en lærer, som bestemte, om de skulle si Idar Hansen, Idar Olsen, Idar Bergstø, Idar Arnestø eller Idar Sandersen.
Eller om det var Idar sin far, som bestemte dette.
Hm).
Så sier han vel muligens, at oldefaren Sander Madsen, var fin.
Og så klagde han, på farfaren Ole Martin Sandersen.
For han var uekte født.
(Med bonden Christen Rød/Røed, som hjemmedøper.
Dette var på den gården hvor de seinere, (med nye eiere), begynte å lage Filtvet-champagnen Golden Power).
Så Idar var muligens kristen, siden at han liksom måtte tilbake, til sin oldefar, (som var ekte født), for å finne noen han kunne tenke seg, å bruke navnet til, som etternavn.
(Noe sånt).
Og det var vel da sånn, at Sander Madsen flytta til ‘Lensmanns-stedet’ Skjøttelvika.
Og der, (og på Mølen), bodde også barnemoren Gunild Olsdatter, (min tipptippoldemor), som heller gifta seg med en Gabrielsen.
Og så flytta muligens sønnen, (Ole Martin Sandersen), bort fra mora og stefaren.
Og så ville han heller bo, i nabolaget til en i Røed-slekten, (på/ved Bergstø/Arnestø), var det vel.
(Noe sånt).
Og i en kort periode, den første tida, som jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Så hadde jeg litt kontakt med min far, (på telefonen).
(Før jeg måtte anmelde min far for telefonterror, (og få meg ny mobil).
For å si det sånn).
Og min far mente at jeg burde kontakte Idar, (av en eller annen grunn).
Og da skjønte jeg på Idar, (når vi prata om slektsforskning), at han mer eller mindre hata, hu budeida fra Eggedal, (Gunild Olsdatter), som han kalte henne.
Og det kan muligens vært på grunn av, at Idar var kristen.
Og at han ikke likte, at hu Gunild Olsdatter, dreiv og fødte unger, (min tippoldefar Ole Martin Sandersen), utafor ekteskap, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det er kanskje litt rart, at Idar hata, sin oldemor Gunild Olsdatter, (fra Eggedal).
(Tenker jeg nå).
Det var vel sånn, at det lille huset på Bergstø, (det nærmest garasjen/postkassene), var der en i Røed-slekten, (fra Filtvet vel), bodde.
(Mener jeg vagt å huske.
Fra når jeg har drevet med slektsforskning, osv.).
Så kan Idar ha vært sønnen til en Røed, (tenker jeg nå).
(For det kan jo ha vært sånn, at han ‘Røed-gubben’ levde, lenger enn min oldefar Hans Otto Olsen, (for eksempel).
Og så fikk kanskje han Røed-gubben en unge, (nemlig Idar), med min oldemor Ingeborg Brunmark Olsson, da.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det at min grandonkel Otto, var sjømann, (i sine yngre dager).
Det var også nytt for meg.
Jeg prata mye med min farfar Øivind, (for jeg åt middag, hos min fars foreldre, etter skolen), etter at jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (i 1979).
Men Øivind prata mest om ting fra nyhetene, (må jeg si).
(Før han fikk slag, et par ganger.
På begynnelsen av 80-tallet).
Og Øivind nevnte en gang at han hadde 10-12 søsken.
Men det var vel etter at min farmor hadde sagt noe lignende.
(Øivind ville vel ha det til, at han hadde et søsken mer, enn min farmor Ågot.
Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at min farmor og farfar, gikk i detalj, om alle sine søsken.
Det ville nok ha blitt for mye nytt, for meg.
For jeg hadde jo bodd, i mange år, hos min mor, i Larvik/Hedrum/Tjølling/Brunlanes.
Uten å få med meg så mye, om min far og dem.
(For å si det sånn).
Men jeg visste vel, at Øivind sin bror Gunnar Bergstø, var kunstmaler.
Og at Ågot sine søstre Margit og Anne, hadde hatt systue, på Sand, (og vel også der de bodde i Drammen), osv.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg kan ikke huske, at Øivind, noen gang hadde besøk, av sine brødre, (fra Bergstø), på Sand, på 70/80-tallet.
Men Øivind pleide visst, å ha besøk, av sin bror Otto, (som er nevnt i artikkelen ovenfor), på Berger.
Da de bodde der, (på 40/50/60-tallet).
(Ifølge Øivind og Ågot sine lærer-naboer, (på Berger), sin datter Ingeliv Andreassen.
På Facebook).
Så det er mulig at det har skjedd noe, siden at Otto dem, slutta å besøke Øivind og Ågot.
De syntes kanskje, at de var for mislykka, til å besøke Øivind, etterhvert.
Siden at Øivind hadde kone og barn, (og etterhvert også barnebarn).
Og Øivind hadde trevare-fabrikk.
Og Øivind hadde vært, i kommunestyret, i Strømm.
Så min grandonkel Otto, (og hans Bergstø-brødre), ble muligens litt som noen dverger/tapere etterhvert, sammenlignet med min farfar, da.
(Noe sånt).
Og dette var kanskje tungt for dem, å svelge.
Og derfor så ville de kanskje ikke besøke min farfar mer, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette, (selv om Ingeliv Andreassen vel her ‘surrer’ litt, og kaller min grandonkel Otto, for min onkel):
https://johncons-blogg.net/2014/08/enda-mer-fra-facebook_17.html
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det ser ut som, at Øivind sin kusine, bærer på en unge, (på bildet ovenfor).
Og det kan muligens være min avdøde fotball-trener Leif Brunmark Moen, (min fars tremenning), fra Berger IL.
(Han var far, til Linda Moen, (min firemenning).
Som gikk i samme klasse som meg, på Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om min farfars kusine Ingrid Moen f. Andresen:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500016-info
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Grunnen til at min mor var deprimert.
Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).
Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.
Og det syntes nok min mor, at bare var artig.
(Det var vel hennes forslag også.
Må man vel si.
Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).
For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).
Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).
Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.
Og min far fikk foreldreretten for Pia.
(For Pia sa at hu ville bo hos min far.
Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.
Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.
For å si det sånn).
Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.
Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.
(For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.
Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så jeg var godt kjent der.
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.
(For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.
Noe sånt.
Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.
Uten Pia og Axel, (og meg).
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).
(Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).
Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.
Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.
Men det ville hu visst ikke.
Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.
Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).
(Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.
For å si det sånn.
For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).
Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).
Hva vet jeg).
Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.
Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.
For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.
Men om kveldene/nettene.
Og i helger/ferier.
Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.
Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.
(For å si det sånn).
Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).
Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.
Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).
Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.
(Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.
Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).
Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.
(Eller noe i den duren).
Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.
(Hva vet jeg).
Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).
Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.
(Noe sånt).
Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).
(Muligens i den samme rettsaken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.
Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.
(Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.
For å si det sånn.
Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.
Sånn som jeg husker det.
Borte på Roksvold/Sand).
Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.
(Noe sånt).
Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.
(Siden at det stod om min mor.
I den nevnte avisa).
Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.
Og jeg var kjent i Larvik.
Og i Svelvik.
Og litt kjent i Drammen.
Men København var jeg ikke kjent i.
(Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.
Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).
Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.
Sånn som jeg husker det).
Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.
Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.
(I Larvik).
Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.
Men det var muligens før.
Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).
(Dette var en påske).
Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.
(Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.
Og kjøpte godteri og morosaker.
For å si det sånn).
Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.
Og min far hadde lovet min mor penger til mat.
(Var det vel).
Men han ga meg 500-lappen.
Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).
Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).
(Eller om dette var i pinsen).
Og min mor kjøpte mye mat.
(Til henne selv, Axel, Pia og meg).
Og så måtte jeg betale, (viste det seg).
Og jeg ga kassamannen 500-lappen.
Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.
Selv om jeg rakte ut lanken.
Så jeg fikk ikke noe lommepenger.
Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.
(Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.
Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.
Noe sånt).
Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.
(Husker jeg).
Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.
(Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).
Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.
Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.
Det husker jeg ikke nå.
(For å si det sånn).
Men det som skjedde.
Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).
Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).
(Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.
Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.
Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.
For å si det sånn).
Så var hu sånn ‘sjefete’.
(Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).
Må man vel nesten si).
En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.
Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.
(Bergerbanen lå et par kilometer unna.
Så det ble litt på grensen, for meg.
For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).
Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).
Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).
Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.
Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.
Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).
Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.
(Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).
I en pause fra arbeidet.
At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.
(Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).
Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).
Så det at min mor forsvant.
Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).
Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.
Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).
Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).
Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).
Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.
Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så det at mora mi var etterlyst.
Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.
Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).
Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).
Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg tok vare på avisa, da.
(Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.
Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).
Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.
(For å si det sånn).
Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.
Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).
Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.
Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.
(Mine foreldre var jo skilt.
Som det står om, i det øverste PS-et).
Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.
(For å si det sånn).
Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.
Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.
(Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.
For å si det sånn).
Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).
Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.
(Av en eller annen grunn.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.
Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).
Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).
Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.
Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html
PS 8.
‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.
(Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.
Han sa vel at han var privat-detektiv.
(Noe sånt).
Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.
(Mener jeg å huske).
Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.
Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.
Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.
Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.
(Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.
Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.
Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.
For å si det sånn).
Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.
(Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).
Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.
Må jeg si.
Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.
(Ser jeg nå).
Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).
Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.
For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.
Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.
Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.
Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.
Så det kan man kanskje lure litt på.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.
At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.
Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.
(Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).
Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).
Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).
At de ville bo i nærheten av min mor/oss.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).
(I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).
Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.
(Fra min farmors hus, på Sand).
Så var jeg bare 11-12 år gammel.
(Dette var våren/sommeren 1982).
Og min mor var langt nede.
(Syntes jeg at det hørtes ut som.
På stemmen/tonen hennes).
Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).
Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.
Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).
(For å si det sånn).
Ellers hadde hu kanskje hengt seg.
(Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.
For å si det sånn.
Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.
(Datidens silikon.
Må man vel kalle det.
Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).
Hvis jeg ikke husker feil).
På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.
(Var det vel).
Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.
Til Skandinavias ungkarer.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Etter at min mor kom tilbake fra København.
Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).
Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).
Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.
Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.
(Sånn som jeg husker det).
Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).
Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.
Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.
(Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).
Fortalte Steinar.
(Av en eller annen grunn).
Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var noe tull.
Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.
Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).
Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.
Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.
(Det var vel snakk om pommes frites.
Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.
Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).
Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).
(Sånn som jeg husker det).
Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).
Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).
Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.
(På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).
På søndagen).
For jeg kjente rutinene til NSB.
Siden at jeg var skilsmissebarn.
(For å si det sånn).
Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.
(Som vanlig.
Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).
Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.
Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.
(Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).
Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.
Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).
For pizza var min livrett.
(For å si det sånn).
Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.
(Noe sånt).
Dette var i en NSB-restaurant, vel.
Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.
(Så sånn var det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
| Erik Ribsskog |
| FinKN REF [#20141108] |
| Erik Ribsskog |
14. februar 2019 kl. 14:02 | |||||
|
Til: post
Kopi: infonorway
|
||||||
|
||||||
PS.
Her er e-brevet fra Finansklagdenemnda:
