Stikkord: Øivind Olsen
-
Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’
Man kan kanskje lure på det.
Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.
Det kan jeg godt forklare litt mer om.
Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.
Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).
Noe sånt.
Men men.
Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.
Men men.
Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?
Jo, det er flere ting.
– Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).
– Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.
– Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.
Og det var fordi at faren min ikke ville det.
Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.
– I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.
Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).
Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.
Og sa ikke et ord.
Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).
Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.
Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.
Men men.
Så sånn er nok det dessverre.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her tror jeg er min kollega Gøril, fra CC Storkjøp, og ei av de, som farmora mi Ågot, pleide å kalle ‘jentene på går’n’
http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658
PS.
Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.
Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.
Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.
(Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).
Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.
Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.
For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.
Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.
(Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.
Men men).
Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.
(Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.
(Siden den ganske nylig hadde tatt over).
Hvem vet).
Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?
Hvem vet.
Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).
Men men.
Så sånn var nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.
Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.
Det var vel kanskje våren 1980 da.
Og da jeg kom bort til huset til Ågot.
Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.
Som jeg aldri hadde sett før.
Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.
Så jeg ble jo nesten svimmel.
(De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.
Men hu var det jo bare en av.
Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).
Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.
De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.
Jeg kom jo dit fra Berger skole.
Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.
Hvem vet.
Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.
Men men.
Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.
Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.
Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.
Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.
Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.
Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.
Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.
Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.
Men men.
Så sånn var det.
Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.
(Syntes jeg selv, ihvertfall.
Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).
Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.
Men men.
Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.
For å hilse på de ‘jentene på gården’.
(Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).
Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.
Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.
Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.
Så sånn ble vel kanskje det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.
Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.
Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.
(Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.
Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.
Noe sånt.
Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.
Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.
Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.
Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.
(Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.
Jeg syntes jeg måtte si noe.
Og det vare bare det som smalt ut da).
Så hu ble ansatt da.
Og hu var vel kanskje ikke så dydig.
Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.
Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.
(For jeg var litt treig med å få meg lappen.
Og jeg hadde ikke bil.
Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).
Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.
Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).
Men men.
Så en gang på jobben.
Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.
(I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).
Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.
(Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).
Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.
Og der stod hu, i bare tanga-trusa.
Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.
Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.
Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.
Ganske høy og slank var hun også.
Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.
Men men.
Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.
Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.
Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.
Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.
Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.
Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.
Men det roa det kanskje litt ned.
For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.
Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.
Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.
Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.
Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.
Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.
Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.
(Uten at jeg veit hva de skulle der).
Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.
Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.
Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.
Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.
Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.
Men men.
Skjønn det den som kan.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.
Det var kanskje litt rart.
Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.
Men men.
PS 6.
Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.
Men jeg mener at vi kalte det Høyen.
Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.
Men det er mulig at jeg har misforstått.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.
Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.
Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.
Det er på landet, må man nok si.
Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.
Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.
Men men.
PS 8.
Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.
Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).
Så ville hu også ut på byen en helg.
På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.
Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).
Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.
Men men.
Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.
Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.
(Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).
Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.
Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.
Også spurte jeg om det var hu.
Så svarte hu ‘søstera’.
Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).
(Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.
Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).
Det er mulig.
For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.
En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.
Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.
For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.
Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.
For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.
Hu og søstera hennes, og typen hennes da.
Men men.
Så sånn var det).
Så da ble jeg litt paff.
For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.
Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.
Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).
Men men.
Så da sa jeg ikke noe mer til henne.
Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.
Så det var litt flaut, husker jeg.
Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).
Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Kiwi
Gmail – Prospekt – ny Kiwi-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Prospekt – ny Kiwi-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Apr 19, 2011 at 6:07 AM
To:
Tore.Hartmann@kiwi.no
Cc:
drammen.tingrett@domstol.no
Hei,jeg har hevd på verkstedet som min farfar, Øivind Olsen, bygde, på Sand, i Svelvik, på 50-tallet, var det vel.Der tenkte jeg at man kunne hatt en Kiwi-butikk.For da tror jeg at folk hadde valfartet fra både Sand, Berger, Bergeråsen, Selvik, Svelvik, og kanskje til og med Holmsbu.For jeg at folk kanskje er litt lei av den Rimi-butikken inne i Svelvik.
Og den storkiosken på Sand.Jeg har jobba som butikksjef, i Rimi, i Oslo, og jeg er oppvokst på Berger, like ved, så jeg vet litt om hva folka i Norge, og på Berger/Svelvik, kanskje ville ha syntes var en bra butikk å ha der.Så jeg tror at en Kiwi hadde slått an, hvis jeg skal få lov å være ærlig.
Sender også om dette til Tingretten i Drammen, siden de ikke har svart meg, om hevd, osv.
I det gule huset der, etter farmora og farfaren min, så kunne eventuelt butikksjefen, eller noe, ha bodd.Jeg har også hevd på det huset, nemlig.(For jeg disponerte noen skuffer i en reol, i stua der, nemlig, i alle år, må jeg vel kalle det).Nærmeste nabo er Jensen Møbler, hjørnesteinsbedriften, må man vel si, i Svelvik.Så der er det også mange potiensielle kunder, både i lunsj-pausen, og på vei hjem fra jobb.Så dette syntes jeg dere burde ta en kikk på.Sender med skjermbilde/prospekt.Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no>Date: 2010/7/19
Subject: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>Hei
Vi har som sagt ikke noen av dine ting fra Rimi tiden.
De tar med sag alt.
Etter det jeg har hørt med Tom om så misforstår du nok det. Han
vet ikke noe om det du skriver om han.MVH
Tore
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 13. juli 2010 08:39
Til: Resepsjon Kiwi
Emne: Re: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i
Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi KarlsrudHei,
ja, men Rimi svarer ikke.
De sier at de ikke finner et eneste dokument for meg, de
også.Enda jeg jobbet i Rimi i 12 år, fra 1992 til 2004.
Jeg har bl.a. jobbet i begge deres butikker på Lambertseter, som var RIMI
tidligere.Så jeg gidder nok ikke å ta det med Rimi, der er det bare
tull.Jeg skjønner at dere går forbi Rimi, i omsetning osv.
Jeg hørte også at det var omtrent dobbelt så høye lønninger,
for å være butikksjef hos dere, som hos Rimi.Men men.
Jobber han butikksjef Tom, (fra Lørenskog), hos Kiwi Waldemar Thranes gate, på
St. Hanshaugen for dere enda, forresten.Han er en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen.
Jeg hørte han Tom sa jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.
Kan dere spørre han hva han mente med det?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/7/13 Resepsjon Kiwi <resepsjon@kiwi.no>
Beklager vi har det ikke liggende i
butikk lenger.Du må ta dette videre med RIMI.
Ha en fin dag J
Mvh
Kiwi Servicekontor
Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 13. juli 2010 08:29
Til: Resepsjon Kiwi
Emne: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi
Raschs vei, tidligere Rimi KarlsrudHei,
jeg
kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en
påminnelse om dette.Mvh.
Erik
Ribsskog———-
Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/4/28
Subject: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere
Rimi KarlsrudHei,
jeg
jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, og har også jobba som leder og
vanlig medarbeider, en del, i deres to butikker på Lambertseter, Munkelia og
Karlsrud, da de var Rimi-butikker, på 90-tallet.Jeg
jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, som nå er Bunnpris, tror jeg.Så
var jeg på et butikksjefkurs, på Sinsen, på Rimis hovedkontor.Så fikk jeg en telefon fra butikksjef Arne Risvåg, på Rimi Karlsrud, noen uker
etter, for han hadde fått kursbeviset mitt, i posten til sin butikk.(Begge butikkene lå på Lambertseter-området, men linkevel).
Jeg
sa at det ikke var så nøye, (for jeg trodde det kanskej var Jon Bekkevoll og
Co, som tulla, for jeg gikk ikke bra med han og flere i Rimi.Så jeg ble litt såra og vonbråten, og sa at han bare kunne la det beviset ligge
der).Men
nå, så er jeg flyktning i England, fra noe 'mafian'.Og
jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i 2005.Så
jeg bor i England, og prøver å få Rimi til å sende meg attester og kursbevis.
Og jeg fikk også et brev fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant Rimi Gullårer.Dette ligger nå på min onkels gård, og min avdøde mors familie, vil ikke sende
meg vitnemål og brevet fra Rimi-Hagen, mm.Og klær og andre ting ligger i en koffert på den gården, men er blitt beholdt
av min familie, enda det er fem år siden dette skjedde nå.Men
Rimi/ICA, vil ikke sende meg kopi av kursbevis og brev hvor Rimi-Hagen skrev
jeg var en dyktig leder og hardarbeidende kar, da jeg vant Rimi Gullårer, i
2001, (et brev som det var hull i, da jeg fikk det på Rimi Langhus, og som
assistent Sølvi Berget, satt strikk rundt, så det var også merker etter strikk
på det brevet).Men
men.Men
jeg skulle gjerne hatt kursbeviset mitt, så jeg lurer på om dere kan sende det
beviset mitt, som ligger på Kiwi Karlsrud, (tidligere Rimi Karlsrud), til meg.På
Kiwi Munkelia, så er det også bilde av meg og Magne Winnem og AnnaLens Ness
vel, og hu som var på Robinson-ekspedisjonen, Ine, (som var sjefen min).Jeg kjente Magne Winnem, som har vært sjef på begge butikkene, fra skolen i
Drammen, (Gjerdes VGS., vi var blåruss, i 1989).Men han har jeg kutta ut, for han har noen kriminelle vel kamerater osv., som
virker som yakuzaen eller russisk mafia, eller hva det kan være.Men
men.Dessuten.
Jeg
pleide å spille fotball sammen med deres butikksjef, (i 2004 ihvertfall), Tom,
fra Lørenskog, butikksjef Kiwi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.(For han kjente tremenningen min, Øystein Andersen, også fra Lørenskog, som har
sommerhus, der jeg er fra, Berger i Vestfold, så jeg kjenner han derfra).Han
overhørte jeg si, at jeg var forfulgt av 'mafian'.Og det hørte jeg også da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, i 2003,
ved siden av jobb som låseansvarlig på Rimi Langhus, og heltidsstudier på
Ingeniørhøyskolen.Kan
dere høre med han, hva han mente?For
jeg vet ikke hvilken 'mafian' som menes, og politiet vil ikke si noe.Fint hvis dere kan sende kursbevis, som ligger på Kiwi Raschs vei, på Karlsrud,
på Lambertseter.(Siden Rimi, (som nå eies av svensker), ikke gidder).
Mvh.
Erik Ribsskog
kiwi butikk.JPG
90K
PS.
Her er vedlegget:
-
Her er mer av Ågot-huset. Det er soverommet til Ågot og Øivind. Ågot bytta rom, da Øivind døde, og sommeren 1989, så var det rommet til Pia og meg
PS.
Hvorfor Pia og meg skulle dele rommet til Ågot og Øivind, det veit jeg ikke.
Men det ble ikke bestemt av meg.
Det huset var først grønt, og så hvitt og nå gult, kan det se ut som.
Hvem som holder til der nå, det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Søstera mi Pia, var kommunist, eller noe sånt.
Og etter at jeg flytta til Oslo, (til Abildsø, høsten 1989, for å studere, på NHI, på Frysja), så hang hu opp en svær PLO-plakat, med bilde av en palestinsk unge, på veggen, på rommet ‘vårt’.
Og jeg holdt ihvertfall ikke med PLO, i Midt-Østen-konflikten.
Så etter det, så var det ikke så hyggelig, å dra tilbake til Sand/Berger, i helgene.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Grunnen til at Pia og jeg, måtte bo hos Ågot, var at faren min solge leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (like ved), i mai, 1989.
(Mens jeg var blåruss, på Gjerdes VGS., i Drammen).
For han gikk konkurs, etter å ha mislykkes økonomisk, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, på Sand.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Tankesmia Ågot-huset
Hvis jeg skulle brukt moderne språk, (eller New Age-språk, er det kanskje), så kunne man vel sagt, at ‘Ågot-huset’, hvor jeg var mye, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring, i 1979, var en ‘tankesmie’:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie
PS.
Jeg tror jeg må si at min farfar, Øivind Olsen, var en intellektuell.
Han fikk slag, etter at jeg hadde bodd der et par år kanskje, men de par første årene jeg bodde hos faren min, så var han helt, (eller kanskje til og med veldig), klar, vil jeg si.
Og jeg var jo i Ågot-huset hver dag, for bestemor Ågot lagde middag til meg, siden min far var ungkar, da mora mi sendte meg til faren min, høsten 1979.
Og i pauser fra arbeidet på verkstedet, (Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, på 80-tallet, da min far tok over mer og mer), så ville min farfar og min far og onkel Håkon diskutere nyhetene åpent da, vil jeg si.
Og andre ting.
Mens jeg, (som var ni år), ville kanskje stille spørsmål, eller si noe dumt da.
Noe sånt.
Mens Ågot, (som man vel kanskje ikke kunne si at var like intellektuell, selv om hun også var der).
Hu ville kanskje si ‘Å’, eller noe sånt da.
Men men.
Men hu ville kanskje ikke bidra like mye til debatten/diskusjonene.
(Kan man si).
Men hu var mye på kjøkkenet osv., da.
Så jeg var på bølgelengde, vil jeg kanskje nesten si, med min farfar, Øivind Olsen.
(Selv om jeg nok ikke var like mye på bølgelengde, med min far, Arne Mogan Olsen.
Min far er en mer lukket person, enn min farfar vel var, vil jeg si.
(Ihvertfall ovenfor meg, vil jeg si).
Men men).
Min farfar ville fortelle meg ting som at tante Ellen ble borte i Oslo, da hu gikk på forsøksgym der, på slutten av 60-tallet vel.
Og at bestefar Johannes, (min morfar), måtte dra inn til Oslo, for å leite etter henne.
Han ville kommentere om nyhetene, og si sin oppriktige mening, om hva de forskjellige politikerne sa, og hadde sagt, i årene før.
Og han ville kommentere om leger og journalister, og det som var.
Han ville også lære meg å pugge stasjonene på Vestfoldbanen.
For jeg ble sendt med toget til Larvik, cirka hver tredje uke, fra høsten 1979, mens jeg fortsatt bare var 9 år da.
Så sånn var det.
Så jeg husker fortsatt mye av det som ble diskutert, i den ‘tankesmia’, eller hva man skal kalle det, Ågot-huset, (som jeg kaller det huset nå).
Og der må jeg si at det var min farfar, Øivind Olsen, som bidro mest.
For han var veldig oppriktig, alltid, vil jeg si, og hadde meninger om mangt.
Og han var også belest, og leste aviser, leksikon, fulgte med på nyhetene og andre TV-program, og løste kryssord, osv.
Så han tok opp mange tema på en innsiktsfull måte, vil jeg si.
Som jeg fortsatt husker, og som jeg kanskje noen ganger lo litt av da, men som jeg nå kanskje begynner å lure på, om han hadde rett angående.
(Som det med at han ikke trodde på hydrogenbomba til amerikanerne, osv.
Hvordan kunne hydrogenbomba drepe menneskene men la husene stå, sa bestefar Øivind en gang, til faren min, i Ågot-huset da, husker jeg, etter en arbeidsdag en gang, rundt 1980, kan det vel kanskje ha vært).
Så det var artig for meg, som en ni år gammel gutt, oppvokst i Larvik, å være med i den tankesmia, må jeg si.
Faren min jobba ofte fler timer enn min onkel Håkon og min farfar Øivind.
Og da satt Øivind og jeg i stua, og leste aviser og ukebladene til Ågot, må jeg innrømme, for det var grenser for hvor lenge man kunne lese i Aftenposten og Drammens Tidende.
Men onkel Håkon, han dro hjem klokka 16, kanskje for å spise middag igjen?
Hva vet jeg.
Dem spiste middag klokka 13, husker jeg, hver dag.
Og Ågot lagde ny middag, til meg, litt seinere, da jeg kom hjem fra skolen da.
Noen ganger rester osv., ikke sånn ganske proteinrik-mat, (med kyllingfilet og burgere av 100% kjøtt osv.), som jeg spiser nå, men mer karbohydrat-rik, vil jeg si, (med grøt og mye poteter osv.), hvis jeg skal forklare det på en moderne eller New Age-måte.
Så vi hadde nesten en bastion, vi i Olsen-familien da, (selv om mora mi hadde forrandra navnet mitt til Ribsskog, og faren min glemte å forrandre det tilbake, selv om tankesmia Ågot-huset bestemte at jeg skulle hete Erik Olsen).
Men men.
Så det savner jeg litt, må jeg si, den tryggheten som jeg syntes det var, å være del av den ‘tankesmia’ da, eller hva man skal kalle det.
Faren min forrandra seg, etter at bestefar Øivind døde, da jeg var sånn 12 år kanskje.
Han kom opp til Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, (han bodde hos Haldis Humblen i Havnehagen), og jagde kameratene mine, som jeg spilte fotball med.
(Dette var egentlig kameratene til Petter og Christian Grønli.
Men mora deres, Tove Grønli, døde, da jeg var 11 år, eller noe, men jeg var kamerat med dem da, siden faren min kjente mora deres, og arva disse kameratene da, må jeg nesten si, som var ganske reale, de fleste av dem vel, (uten at jeg egentlig kjente dem så godt).
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og mens min fars foreldres hus, var som en tankesmie, (ihvertfall på sitt beste).
(For det kunne også være som en barnehage, når min onkel Runar, kom med alle ungene sine, fra Follo, osv., noe han gjorde kanskje en helg hver måned, i gjennomsnitt.
Og da syntes jo jeg at det også var artig.
For jeg var jo bare ni år, da jeg flytta til faren min, og jeg syntes det var litt morsomt å få være litt barn og.
Siden jeg var som en voksen nesten, og var med i tankesmia, og jobba på verkstedet og hjalp faren min å levere vannsenger og køyesenger, osv., til Oslo, til vanlig).
Så var min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes Ribsskog), sitt hus, i Nevlunghavn.
Det var som et museum, eller en antikvitetsforretning, eller en bridge-klubb, eller en offisersmesse, eller en adelsforening.
Noe sånt.
Det var et veldig fokus på å oppføre seg korrekt og på dannelse da.
(Man måtte liksom vokte hvert eneste ord man sa.
Og man måtte passe seg, nesten for å bevege seg, i tilfelle man gjorde et eller annet som var galt da.
(Selv om jeg overdriver litt nå, det var lov å gå litt rundt der og se og sånn.
Det var vel ingen som sa noe på det.
Men hvis man blødde neseblod, en gang, da ble ikke det glemt igjen liksom.
Da lå det avispapir på alle gulvene, neste gang man dukket opp der.
Som bestemor Ingeborg hadde lagt ut da.
Sånne ting som nesten gikk ut på å gi deg et stikk i sjela di, liksom.
(Kunne det virke som ihvertfall, at var meningen, med noen av tingene som bestemor Ingeborg sa og gjorde.
At meningen var å såre, eller tære på deg.
Av en eller annen grunn).
Noe sånt.
Men men).
Som man selv kanskje bare syntes var vanlig/normalt.
Men men).
Det var lange søndagsturer, som skulle hjelpe å danne kroppen da sikkert, sånn at sjelen skulle bli bra dannet og da, antagelig.
Mens min fars foreldre, de gikk aldri søndagstur da, for å si det sånn.
Og tonen ved søndagsmiddagene, i Nevlunghavn, var også mye mer formell, vil jeg si, enn tonen i ‘Ågot-huset’, på Sand.
Selv ikke på julaften var det vel like formelt der, som på en vanlig søndagsmiddag, i Nevlunghavn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men både min fars foreldre og min mors foreldre, hadde i høyeste grad, (må man vel si), møblerte hjem da.
Så har det kanskje gått litt nedover, med foreldra mine, som vel har bodd på hjem for sinnslidende, på Nøtterøy, (mora mi), og i vannsengbutikk, i Drammen, (faren min), osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg vet ikke hva dem har i den tidligere vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, nå.
Jeg har vel ikke vært der på over 15 år, (siden midten av 90-tallet), tror jeg.
Men dem kunne kanksje hatt en sånn Deli de Luca-butikk der, tenker jeg.
Kanskje en sånn butikk hadde gått bra.
De kioskene/butikkene er visst veldig populære i Oslo, osv.
Og det finnes visst en Facebook-gruppe, som vil ha en sånn butikk til Drammen.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte enda en e-post til the Home Office
Gmail – Second update/Fwd: Update/Fwd: FW: MOJ – Erik Ribsskog (2) – PPPU – 4/4/11

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Second update/Fwd: Update/Fwd: FW: MOJ – Erik Ribsskog (2) – PPPU – 4/4/11
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Apr 11, 2011 at 5:29 PM
To:
public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk
Cc:
inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.int
Hi again,sorry I'm sending many e-mails.But, I think the IPCC is what we call in Norway, a 'soup-council'.Maybe you should let the police-complaints follow the order-lines?Like it used to be in Norway, in the 70's, I think, if I remember my grandfather there, Øivind Olsen right, when the Norweigan IPCC was started, in the 70's or early 80's.If I remeber it right.Just as a suggestion.Best regards,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Mon, Apr 11, 2011 at 4:44 PM
Subject: Update/Fwd: FW: MOJ – Erik Ribsskog (2) – PPPU – 4/4/11
To: public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk
Cc: inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.intHi,
you also suggest that I should use the IPCC Complaint Procedure, and writes a link to their contact us-section at their website.But the IPCC stopped replying to my correspondence.So I haven't been able to go through any such complaint-procedure.But I've complained about the IPCC to the EU-commission, but the Danish EU-commission, just searched about my name and the Crown-princess of Norway, Mette-Marit, on Google, I saw on StatCounter, a tracking-cookie-program, that I have on my blog.This is IPCC in Manchester who are messing with me.In Manchester they have 'Kro'-restaurants, which are Danish-like, I think.My Danish-born grandmother, Ingeborg Ribsskog born Heegaard, was after old Danish royals and Woden, etc.There's also the Order of St. John, in my fathers new family, I saw by chance, in a Norwegian newspaper, (Aftenposten), archive.So I think it could be the Danes or the Order of St. John, or something, who are messing with my IPCC-case, etc.Just to try to level.Best regards,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Mon, Apr 11, 2011 at 4:17 PM
Subject: Re: FW: MOJ – Erik Ribsskog (2) – PPPU – 4/4/11
To: public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk Cc: inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.int
Hi,
I've tried to apply to be a refugee, in the UK.(I overheard I was followed by the 'mafian', in Oslo, in 2003 and 2004, and was attempted to be killed, by a group of people, who I don't know who are, in Kvelde, in Norway, in 2005, so then I fled to the UK, (again, I also fled to the UK in 2004, when I went to study at the University of Sunderland).The Home Office, wouldn't let me apply to be a refugee.So I've complained about this to the Prime Ministers Office, and later the UN.So this is really a UN-case now, since a few years ago.(Even if the UN don't reply to my correspondence, for some reason).Just as an update.Best regards,Erik Ribsskog
On Mon, Apr 11, 2011 at 3:29 PM, <public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk > wrote:
Reference : T6383/11Thank you for your e-mail enquiry of 06/04/2011 1:21:53 PM
A reply is attached.
******************************
****************************** ********** This email and any files transmitted with it are private and intended
solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.
If you have received this email in error please return it to the address
it came from telling them it is not for you and then delete it from your system.
This email message has been swept for computer viruses.
******************************
****************************** ********** The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless Worldwide in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2009/09/0052.) On leaving the GSi this email was certified virus free.
Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en klage, til Norsk Pasientskadeerstatning, på han fastlegen jeg hadde i Oslo, blant annet
Gmail – Klage på Fastlege – Bentsebrugata Legesenter

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på Fastlege – Bentsebrugata Legesenter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Mar 10, 2011 at 10:03 PM
To:
npepost@npe.no
Hei,jeg vil gjerne klage på den første fastlegen jeg hadde i Norge.(Jeg har allerede sendt klage på den siste).Min farfar, Øivind Olsen, han stolte ikke på leger, så han sa han gikk aldri til legen.Og jeg begynner å lure på om han hadde rett.Men men.Den her første fastlegen min, det var en litt eldre kar, hos Bentsebrugata Legesenter, i Oslo.Og jeg sa til han, om jeg ikke skulle fikse kneet mitt, siden en korsbåndskade var slått opp.(Så kneet var ustabilt).Og da svarte han legen: 'har du ikke fått nok nå da'.(Enda jeg ikke fikk atføring, eller noen ting, da jeg var utbrent butikksjef fra Rimi, noen år før).Og da mener jeg at det var tull fra den legen.For enten så må helsevesenet fikse kroppen min, sånn at den er i bra stand.Ellers så må de uføre-trygde meg, mener jeg.Her så ble det bare noe midt i mellom.For jeg må være forsiktig når jeg løfter nå, og når jeg går, så må jeg konsentrere meg.Og jeg kan ikke løpe.Og jeg har problemer med å holde vekta, siden jeg ikke kan trene fotball, osv., som jeg har pleid å gjøre.Så siden kneet mitt ikke ble fiksa, så kunne jeg ikke prestere maks på jobb, som butikksjef i Rimi, osv., heller.Dessuten fant ikke han legen ut at jeg har hatt glutenallergi.
Dessuten vil jeg klage på kollegaen hans.Det var sånn, at da jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998, så var jeg litt spent, og ble ganske bleik og sånn.Og da dro kollega fra Rimi, David Hjort meg med på Burger King i Grensen, og der satt Jan-Henrik, som var medarbeider, i den butikken jeg tok over.Og da hørte jeg at han klagde til sine kamerater på at jeg hadde begynt å 'miste håret', osv.At Jan Henrik fikk 'angst' pga. dette, eller noe.(Men det var nok bare at jeg så blekk ut grunnet gluten-allergi, eller noe).Så jeg leste på nettet, at det var noe man kunne bruke, for å hindre at man mista håret.Og gikk til Bentsebrugata Legesenter, og spurte om jeg kunne få resept.(Regaine, het vel det her serumet).For Norge er det eneste landet i verden, omtrent, hvor man må ha resept for å bruke det).Men men.Og det som skjedde da, var at han ene legen, (han unge der, kollegaen til den seinere fastlegen).Han begynte å prate om prostata osv., en gang jeg skulle fornye resept.Og hadde en chat på et kvarter kanskje om prostata osv.Hva var poenget med det, lurer jeg nå.Jeg har senere lest i Aftenpostens Tekstarkiv, at jeg har Johanitterordenen, i slekta, gjennom min fars nye stedatter, Christell Humblen, sin halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen og hans ekskone, Nadine Humblen, som begge er ganske ny-utmeldte av den ganske nystarte Johanitterordenen, i Norge.Og de kalles Hospitalordenen.Så det er ikke mulig å ha et vanlig forhold til leger, når man har den ordenen i slekta, tørr jeg å påstå.Dr. Bjerre, fra Danmark, som opererte kneet mitt, på Aker, i 1996, han tulla også fælt, vil jeg si.Og ville ikke la meg slippe Heimevernet, da jeg ringte han seinere.Men et kvinnelig befal på HV-rep på Terningmoen, tvang laget jeg var på til å hoppe bukk, over et hinder, ei som ikke var troppsbefal.Så Johanitterordenen har nok virka gjennom Forsvaret og Dr. Bjerre og det som er.Det er mulig at min farfar også hadde dem i slekta, siden han ikke stolte på leger.
Og i min mormors slekts, skal det visst også ha vært Johanitterorden.(Hu var adelig, fra Danmark, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, og en i Heegaard-slekten, i USA, som kontaktet meg på irc, sa at hans far var i Johanitterordenen).Så sånn var det.Så her vil jeg ha mange millioner i erstatning, siden Johanitterordenen har tulla meg meg, i det norske helsevesenet.Han Dr. Bjerre lot en hel skoleklasse se på at ei dame satt kateter på meg osv., det tror jeg ikke var ment å være sånn.Og de sendte meg hjem før operasjonssåret grodde.Og søstera mi var der, på Aker, og slapp inn i post-operasjonsrommet med Se og Hør og Appelsinsjokolade.Og hu var der også og skulle hinte om kateter-ledningen.Og hun som satt inn kateteret hu tok liksom fart på ledningen, og stanga den mot urinrøret mitt.Og han som kjørte senga mi ned til operasjonssalen begynte å gi råd om hva jeg skulle ta først av anestesi og kateter.Jeg hadde aldri blitt operert før, så jeg visste ikke hva kateter var engang.Og Dr. Bjerre lot han sykeseng-kjører'n styre rekkefølgen.Så her få dere skjerpe dere og hive den orderen tilbake til Danmark, mener jeg.Jeg gikk også skada trynet, 2003, og da lot de på Bentesbrugata Legesenter, som om at ikke noe var galt, og ga meg ikke hjelp.Cecilie Hyde, fra Svelvik, anbefalte meg dette legesenter, i 1989, var det vel, det året jeg flytta fra Berger til Oslo.Og dama i resepsjonen der, anbefalte meg å velge han litt eldre karen som fastlege, for jeg hadde vært der så lite, så jeg huska ikke hvem lege som var hvem der, for å si det sånn.På 90-tallet var jeg nesten aldri hos legen osv.Men jeg møtte litt veggen som butikksjef i Rimi, etter å ha blitt tulla mye med der da.Men attføring fikk jeg ikke, jeg måtte studere som vanlig student.Så at jeg skulle ha fått noe særlig mye, det synes jeg ikke.Og da skulle jeg blitt uføretrygda, mener jeg, hvis dem ikke ville fikse kneet mitt.Ihvertfall delvis uføretrygda.Enten får dem fikse knea osv., til folk, ellers så får dem uføretrygde dem, mener jeg.Man kan ikke begynne å bable om 'har du ikke fått nok nå'.Hvis han ikke mente om jeg hadde fått nok tull da?Men da er i såfall det også en klage.Nå får dere rydde opp i tullet deres.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til tante Ellen
Gmail – The Ribsskog Fan Club! : Jeg anmeldte faren min og Rimi-Hagen til politiet i …

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
The Ribsskog Fan Club! : Jeg anmeldte faren min og Rimi-Hagen til politiet i …
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Mar 8, 2011 at 5:23 PM
To:
"ripsen@gmx.ch" <ripsen@gmx.ch>
Cc:
post.nord-trondelag@politiet.no, post <post@spesialenheten.no>, larvik.tingrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>, post@taperne.no
Du kjenner ikke meg du Ellen.Du har jo bodd i Sveits du.Jeg og Pia besøkte deg i en drøy uke der i 1987, sommeren jeg fylte 17 år.Jeg kjenner deg gjennom hva bestefar Øivind og andre har sagt.Bestefar Øivind sa at din far, min bestefar Johannes, lette etter deg i Oslo, da du gikk på forsøksgym.Jeg måtte være voksen allerede da Axel ble født, i 1978, og gikk handlerunder for min mor, i Larvik by, ettersom Arne Thomassen jobbet i Oslo, (før min mor fikk hjemmehjelp av Larvik kommune).Så du får slutte å prate om ting du ikke har greie på.Jeg er en realist.Paranoia og andre vrangforestillinger, det kan du ha for deg selv.
Det er vårt hjemland Norge som har skylden for at jeg i det hele tatt må ha noe med deg å gjøre.Egentlig har jeg søkt om å få advokat, til å ta dette for meg, gjennom Fri Rettshjelp-ordningen.Men jeg må altså skrive med denne sprøe tanta mi.
Jeg husker det diktet du leste høyt, hos min søster Pia, i Tromsøgata, for cirka 10 år siden.
Det er det værste sprøytet jeg har hørt.Så jeg vet ikke hvem som er tulling.To år for å fordele en arv, hvordan går det an å være så tøysete.Nei dette går litt over meg, jeg tror du driver å flakser litt opp i skya der.Når var det sist du hadde beina på bakken?Var det i Stokmarknes på 60-tallet?
En gang på 70-tallet, så skulle du spå i hånda, i Nevlunghavn, noe med liv-linjen osv.Var det noe du lærte av en spåkone der oppe?Når var det din fascinasjon for det overnaturlige og maruijuanaen og Jimmy Hendrix og hippie-kulturen i Slottparken begynte?Erik RibsskogPS.Du kan ikke bare kalle folk 'tulling'.
Lærte ikke Johannes og Ingeborg deg folkeskikk?Min mor hadde visst engang sagt at du 'manet' folk, (ifølge min søster Pia).Var det noe du lærte oppe i Nordland?2011/3/8 ripsen@gmx.ch <ripsen@gmx.ch>
ripsen@gmx.ch has sent you a link to a blog:Kjare Erik. Nar skal du slutte a oppfore deg som en tuling og bli voksen? Paranoiaens verden er ikke var verden.
Blog: The Ribsskog Fan Club!
Post: Jeg anmeldte faren min og Rimi-Hagen til politiet i Steinkjer for drap på ukjent tvillingbror
Link: http://ribsskog-fanclub.
blogspot.com/2011/02/jeg- anmeldte-faren-min-rimi-hagen- til.html —
Powered by Blogger








