johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:

    pf01036491000773

    Kjønn:

    m

    Rolle:

    Alder:

    Husholdningsnummer:

    01

    Fødselsdato:

    01.01.1861

    Personnummer:

    001

    Fødested:

    Sande

    Familiestilling:

    hf

    Bostatus:

    b

    Sivilstand:

    g

    Sedvanlig bosted:

    Yrke:

    Gaardbruker og trælashandler

    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:

    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:

    s

    Statsborgerskap:

    n

    Sykdomstilstand:

    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:

    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:

    Språk:

    Slektskap med ektemann:

    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.

    H.nr.

    Navn

    Fødselsdato

    Fødested

    Familiestilling

    Sivilstand

    Yrke

    Bostatus

    001

    01

    S. Lersbryggen

    01.01.1861

    Sande

    hf

    g

    Gaardbruker og trælashandler

    b

    002

    01

    Ingeborg Lersbryggen

    30.03.1870

    Røken

    hm

    g

    Hustel

    b

    003

    01

    Ragnhild Lersbryggen

    31.07.1897

    Strømmen

    d

    ug

    Hjælper moren

    b

    004

    01

    Sigurd Lersbryggen

    08.07.1901

    Strømmen

    s

    ug


    b

    005

    01

    Karsten Lersbryggen

    07.05.1904

    Strømmen

    s

    ug


    b

    006

    01

    Einar Lersbryggen

    08.05.1906

    Strømmen

    s

    ug


    b

    007

    01

    Helge Lersbryggen

    06.03.1910

    Strømmen

    s

    ug


    b

    008

    01

    Olaf Olsen

    30.06.1889

    !!

    tj

    ug

    Gaardsgut

    b

    009

    01

    Elise Lersbryggen

    24.10.1870

    Strømmen

    tj

    ug

    Budeie

    b

    010

    01

    Mari Lersbryggen

    26.02.1834

    Norderhov

    fl

    e

    Rentenist

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.

    Bostedets navn

    Matr.nr/Gnr

    Løpenr/Bnr

    Antall husholdninger

    Tilstedeværende personer

    Hjemmehørende personer

    0021

    Høien

    4

    2


    10

    10




    Tellingskrets



    K.nr.

    Tellingskretsens navn

    Sogn

    Prestegjeld

    Herred / by

    Merknader

    002

    Søndre Strømmen


    Strømmen

    Strømmen








    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)

  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem








  • http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

  • Jeg sendte en e-post til Tingretten i Nordre Vestfold







    Gmail – Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med Drammen Tingrett





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 10, 2011 at 8:13 AM





    To:

    nordre-vestfold.tingrett@domstol.no



    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.
    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Sand-tegneserie

    sand tegneserie

    PS.

    Her er mer om dette:

    jul 2

    PS 2.

    Det jeg lurer på nå, er om onkel Runar, måtte selge rompa si, da han studerte i Oslo, på Tannlegehøyskolen, på 60 og 70-tallet vel.

    Kanskje det er derfor han promper så lydløst?

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestefar Øivind hadde også sine stunder:

    jul 3

    PS 4.

    Enda mer fra bestefar Øivind:

    jul hm 4

  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min far og farfar

    Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

    Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

    Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

    Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

    (Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

    Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

    Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

    (Det er bare to sitater jeg husker).

    Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

    Var faren min så innadvendt?

    Nei, han var vel utadvendt.

    Men han var kanskje litt lukket da.

    Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

    (Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’

    Man kan kanskje lure på det.

    Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.

    Det kan jeg godt forklare litt mer om.

    Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.

    Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).

    Noe sånt.

    Men men.

    Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.

    Men men.

    Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?

    Jo, det er flere ting.

    – Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).

    – Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.

    – Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.

    Og det var fordi at faren min ikke ville det.

    Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.

    – I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.

    Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).

    Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.

    Og sa ikke et ord.

    Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).

    Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.

    Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.

    Men men.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her tror jeg er min kollega Gøril, fra CC Storkjøp, og ei av de, som farmora mi Ågot, pleide å kalle ‘jentene på går’n’

    gøril bærum

    http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658

    PS.

    Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.

    Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.

    Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.

    (Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).

    Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.

    Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.

    For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.

    Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.

    (Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.

    Men men).

    Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.

    (Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.

    (Siden den ganske nylig hadde tatt over).

    Hvem vet).

    Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?

    Hvem vet.

    Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    høyen

    PS 3.

    Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.

    Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.

    Det var vel kanskje våren 1980 da.

    Og da jeg kom bort til huset til Ågot.

    Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.

    Som jeg aldri hadde sett før.

    Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg ble jo nesten svimmel.

    (De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.

    Men hu var det jo bare en av.

    Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).

    Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.

    De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.

    Jeg kom jo dit fra Berger skole.

    Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.

    Hvem vet.

    Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.

    Men men.

    Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.

    Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.

    Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.

    Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.

    Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.

    Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.

    Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.

    Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.

    (Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).

    Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.

    Men men.

    Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.

    For å hilse på de ‘jentene på gården’.

    (Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).

    Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.

    Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.

    Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.

    Så sånn ble vel kanskje det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.

    Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.

    Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.

    (Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.

    Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.

    Noe sånt.

    Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.

    Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.

    Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.

    Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.

    (Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.

    Jeg syntes jeg måtte si noe.

    Og det vare bare det som smalt ut da).

    Så hu ble ansatt da.

    Og hu var vel kanskje ikke så dydig.

    Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.

    Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.

    (For jeg var litt treig med å få meg lappen.

    Og jeg hadde ikke bil.

    Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).

    Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.

    Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).

    Men men.

    Så en gang på jobben.

    Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.

    (I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).

    Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.

    (Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).

    Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.

    Og der stod hu, i bare tanga-trusa.

    Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.

    Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.

    Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.

    Ganske høy og slank var hun også.

    Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.

    Men men.

    Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.

    Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.

    Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.

    Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.

    Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.

    Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.

    Men det roa det kanskje litt ned.

    For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.

    Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.

    Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.

    Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.

    Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.

    Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.

    Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.

    (Uten at jeg veit hva de skulle der).

    Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.

    Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.

    Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.

    Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.

    Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.

    Men men.

    Skjønn det den som kan.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.

    Det var kanskje litt rart.

    Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.

    Men men.

    PS 6.

    Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.

    Men jeg mener at vi kalte det Høyen.

    Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.

    Men det er mulig at jeg har misforstått.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.

    Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.

    Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.

    Det er på landet, må man nok si.

    Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.

    Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.

    Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).

    Så ville hu også ut på byen en helg.

    På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.

    Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).

    Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.

    Men men.

    Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.

    Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.

    (Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).

    Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.

    Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.

    Også spurte jeg om det var hu.

    Så svarte hu ‘søstera’.

    Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).

    (Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.

    Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).

    Det er mulig.

    For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.

    En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.

    Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.

    For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.

    Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.

    For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.

    Hu og søstera hennes, og typen hennes da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Så da ble jeg litt paff.

    For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.

    Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.

    Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).

    Men men.

    Så da sa jeg ikke noe mer til henne.

    Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.

    Så det var litt flaut, husker jeg.

    Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).

    Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.