PS.
Jeg lurer på om det er det her som er den eiendommen.
Noe sånt?
Hm.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Jeg lurer på om det er det her som er den eiendommen.
Noe sånt?
Hm.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Her er mer om henne:
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000184141806
PS 2.
Hu Anne Grete, hu var det også om i Svelvik-avisa, på den tida, som vi gikk i samme klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (mener jeg det var).
At en gjeng, på Ebbestad, eller noe, (i Svelvik, nesten en mil vel, nord for Bergeråsen, hvor jeg bodde), hadde sneipa sigaretter, på kroppen til henne og en annen jente, og slått dem vel, osv.
Så der var det tydeligvis noe som hadde foregått.
Så sånn var det.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu Anne Grete var ei veldig stille jente, (sånn som jeg husker det).
Som var fra Svelvik, og som vi fra Berger derfor ikke visste så godt hvem var.
De andre Svelvik-jentene, (ihvertfall fire, (Line Nilsen, Jeanette Auli, Vibeke Kjølstad og Irene Lippert), av de fem andre), satt liksom på rekke og rad, bakerst til høyre, i klasserommet.
Mens hu Anne Grete, hu satt sammen med Gry Stenberg, Tone Heidi og Lene Lillevik vel.
Og vel også muligens Sissel Tysnes.
(Disse satt foran de fire andre Svelvik-jentene.
Og var mest Berger/Bergeråsen-jenter, bortsett fra hu Anne Grete da.
(Tre av dem var faktisk fra Bergeråsen Nedre felt, hvor jeg selv bodde, nemlig Gry Stenberg, Lene Lillevik og Sissel Tysnes).
Men men).
Og de fire-fem jentene, de hadde flyttet pultene sine tett inntil hverandre.
Så de var en egen klikk da, må man vel si.
Som sjelden prata med de andre i klassen, (eller gjorde noe vesen ut av seg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noen ganger, så pleide lærerne, å glemme å låse, mellom jente og gutte-garderobene, etter gymmen.
Så da pleide vi noen ganger å kikke inn gjennom nøkkelhullet, til jentegarderoben.
En gang dro Odd Einar Pettersen meg med, for å gjøre dette.
Han sa vel noe sånt som at, ‘oj, læreren har glemt å låse døra’.
Og så kikka vi inn i jentegarderoben, annenhver gang.
Og Odd Einar skrøyt av pupppene, til svømmelærerinna, Marit Enger vel, (så det er mulig at det her var i 7. klasse, siden vi vel hadde svømming).
(Som virkelig var en stor dame, på godt over 100 kg., vel).
Og da jeg skulle kikke, så stod hu Anne Grete, med rumpa, vendt mot, den døra, som man skulle kikka gjennom nøkkelhullet til da.
Så da så man jo ‘rett inn’, (må man vel nesten si).
Hu hadde jo ikke noe ‘fleskerumpe’, eller noe, (for å si det sånn).
Men hun var ganske høy og slank, så det var jo nesten som porno, å se henne naken bakfra, (på så kort avstand, og i den høyden).
(Men men).
Det hadde nok blitt sensurert, i Vi Menn, for eksempel, pga. bilder av private deler, eller hva man skal kalle det.
Men men.
Hu stod også sånn ganske lenge, (som på utstilling kanskje, uten å ta på seg trusa, eller noe), så det er mulig at det var noe slags avtalt spill, mellom henne og Odd Einar Pettersen?
Hva vet jeg.
(Selv om jeg ikke skjønner hva poenget med det skulle være).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Strømm Trevare
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 22, 2011 at 7:12 PM | |
|
To: Vidar Halvorsen <vidar.halvorsen@rema.no> | ||
| ||
PS.
Der hvor den bilen helt til høyre står.
Der var det lagerport, i gamle dager.
Også var inngangsdøra, lenger til venstre, hvor de også har spikra over noen planker da.
(Og farfaren min Øivind.
Når han skulle pisse.
Så gikk han ikke de få meterne, bort til ‘Ågot-huset’ da, (for å gå på do der).
Neida, han gikk rundt hjørnet, helt til venstre der, og pissa ved det neste hjørnet da.
Eller om det var faren min og Håkon, som pissa der.
Øivind gikk vel ikke like langt, når han pissa, tror jeg.
Jo, Øivind gikk vel lengst, når han skulle pisse.
Men faren min og Håkon, de gikk vel bare såvidt rundt det første hjørnet der.
Sånn var det vel.
Noe sånt.
Det lukta ihvertfall helt jævlig der.
(På baksiden av verkstedet der, hvor Øivind pleide å stå og pisse).
Uten at jeg skal si akkurat hva den lukta kom fra.
(Om det kan ha vært fra noe annet enn fra den pissinga, mener jeg.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre).
Men men).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har ikke vært der siden sommeren 1996.
Så jeg har ikke fått med meg det, at det har blitt bilverksted der.
Men hvordan dem har klart å bli grunneiere der.
Når en Lersbryggen fortsatt er grunneier for det gule huset, (‘Ågot-huset’), ved siden av.
Det veit jeg ikke.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Websida har visst ikke blitt oppdatert, siden 2008.
Så det er kanskje ikke så mye liv i det firmaet der.
Hvem vet.
Kanskje dem som har det firmaet også ville hatt f.eks. en Rema der?
Så kunne vi kanskje delt leieinntektene, på en eller annen måte, eller noe.
Kanskje det hadde vært en mulighet.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 22, 2011 at 4:56 PM | |
|
To: Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no> | ||
| ||
http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524
PS.
Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.
Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?
Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).
Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674
PS 3.
Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.
Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.
Men men.
Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?
(Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu
PS 5.
Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?
Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.
(Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.
Men men.
For jeg kjeda meg litt vel.
Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.
Men men).
Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.
Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).
Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.
(En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.
Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.
Håkon pakka vel også noe.
Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.
Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.
(Som hu fyrte med).
Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).
Så sånn var det.
Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.
Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.
(For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).
Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.
Og det var også skrått.
(Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.
Men men).
Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.
Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.
(Som før).
Når jeg pakka skruer.
Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på nå.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.
Og det viste seg at både ‘Ågot-huset’ og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte om ‘Ågot-huset’, (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.
Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.
Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.
Feste, var det kanskje.
Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.
Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.
(Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.
Men men).
Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.
(Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.
Sammen med Ågot da.
Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til ‘Ågot-huset’, allerede i 1989.
Men men).
Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.
I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.
Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:
PS 4.
Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om ‘Ågot-huset’, da jeg ringte.
(Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.
Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.
Men men).
Men det jeg fikk vite var.
At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.
Det ble tinglyst, i 1967.
Men dette ble slettet i år 2000.
Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.
Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.
Fra Bøhmer.
For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.
(Ihvertfall farfaren min.
Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.
Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.
Og at dokumentet i PS 3, er om dette.
Hvem vet).
Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.
Så det er mulig at det ikke var populært.
Blant Gutta på Skauen, for eksempel.
At farfaren min leide av Bøhmer.
For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, May 19, 2011 at 8:55 PM | |
|
To: frank.Flam@bluezone.no | ||
| ||