johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Min Bok – Kapittel 82: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 4)

    Ulf Havmo og jeg, (var det vel), vi lagde også en dirk, på verkstedet til faren min da.

    Da vi gikk på ungdomsskolen, var det vel.

    Den dirken var for å dirke opp hengelåser da.

    Som noen sa at var artig da.

    Det var en metallplate, som man måtte file, sånn at den ble spiss da.

    Og noen hengelåser, var vanskelige å dirke opp.

    Det var for eksempel Master og ABUS.

    De klarte vi ikke å dirke opp.

    Mens for eksempel Crown-hengelåser, de var lette å dirke opp da.

    Det var ganske kjedelig, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.

    Så da ble det til at man fant på sånne ting som å prøve å dirke opp hengelåser, osv.

    Men for min del ihverfall, så var dette mest for sportens skyld da.

    Så det var ikke sånn at jeg rappa noe særlig, som jeg kan huske ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei engelsk språklærerinne, som vi hadde i Weymouth vel.

    Hu var litt rebelsk, husker jeg, at hu fortalte.

    Hu hadde blitt bedt på noe greier hos Dronningen, siden hu var adelig, eller noe.

    Også hadde hu rappa en teskje, fra teselskapet hos Dronningen da, husker jeg at hu fortalte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før jeg flytta til Berger.

    (Var det vel).

    Så hadde jeg en gang en konkurranse, borte hos Ågot og Øivind.

    Jeg solgte lodd da, til en krone loddet.

    Og man kunne vinne ti kroner.

    Jeg tenkte jeg skulle tjene penger på det.

    Så jeg ville selge 20 lodd da.

    Men da ble onkel Runar sur, når han hørte det.

    Det var ikke bra da, skjønte jeg, at jeg prøvde å tjene penger på det her loddsalget da.

    Så da jeg hadde solgt ti lodd, så slutta alle å kjøpe lodd.

    Så da hadde vel alle fått ordre av Runar kanskje, om å slutte å kjøpe lodd.

    Hvem vet.

    Lene vant førstepremien, på ti kroner da.

    Og det som skjedde, etter at Lene, (som jo var døv), vant den premien da.

    Det var at bestefar Øivind så gikk inn på rommet sitt, og henta en tikrone-seddel til meg.

    Så da tjente jeg penger likevel da, på det her loddsalget da, må man vel si.

    Men det var ikke uten forviklinger, må man vel si.

    Det var en del sterke personligheter, i slekta etter Ågot og Øivind, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell sa en gang, da jeg gikk ned til ved huset deres, i Havnehagen.

    At ‘rødt og rosa passer ikke sammen’.

    Så Christell er flink på moteklær og sånn da.

    Uten at jeg vet om hvorfor hu sa det her til meg.

    Som ikke pleide å bruke hverken rødt eller rosa noe særlig akkurat vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Da Petter og Christian var på besøk hos mora mi i Larvik, en helg, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så var vi innom bingo-en, i Larvik faktisk.

    Og spilte noe bingo og sånn der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, seinere på 80-tallet, da jeg hadde vært og klipt meg, i Drammen.

    Så visste Christell om at jeg hadde klipt meg, der og der da.

    Eller noe.

    Og erta meg om at jeg var forelska i frisørdama, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg lå bak i en av amerikanerne til faren min.

    Så kjørte faren min og onkel Runar satt ved siden av han da.

    Og da husker jeg at onkel Runar nevnte det da, på Svelvikveien, (var det vel).

    At det lett kunne hende, at noen så lå bak i en sånn bil, (sånn som jeg gjorde da), kunne brekke nakken.

    Hvis man bråbremsa og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var Haldis på noe smile-kurs, eller noe, mens hu jobba, i Vannsengbutikken.

    Og når hu kom tilbake til Drammen, så var hu helt opprørt, husker jeg.

    For på det kurset, så skulle man være private, og fortelle om seg selv, og nesten vrenge sjela si da.

    Og så hadde det vist seg, at noen andre folk, som var på det samme kurset, var i slekta til faren til Christell, eller noe.

    Og de hadde plutselig sagt noe sånt som at ‘min far har også en datter som heter Christell’, eller noe.

    Så Haldis var jo oppløst i tårer da, når hu kom hjem fra det her selvutviklings-kurset, (eller hva det var).

    En annen gang, så var det Jehovas Vitner, som hadde skremt Haldis, hjemme i Havnehagen.

    Og en tredje gang, så var det det, at faren min hadde gått inn, hjemme hos Solveig, på Holmen, i Oslo, mens Haldis sin eksmann, Oddbjørn Humblen, også var der.

    Noe som fikk Haldis til å begynne å grine da.

    (For hu ville ikke at faren min og hennes eksmann skulle møte hverandre, eller noe da.

    Noe sånt).

    Så ihvertfall tre ganger, så kan jeg huske å ha sett Haldis nesten ‘oppløst’ da, i tårer da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ole-Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, skoleåret 1988/89).

    Han syntes ikke at jeg var noe kul, på ungdomsskolen, husker jeg.

    For han hadde hørt på nærradioene i Oslo, lenger enn meg, husker jeg at han sa.

    Så Ole-Tonny fulgte med på det som skjedde da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å handle burgere, på flere ‘sjapper’, i Drammen.

    Blant annet på den burgersjappa, som lå like ved Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

    En gang, så måtte jeg vente lenge på burger der da.

    Det var en pakistaner, som dreiv den burgersjappa da.

    Men burgerne var gode, må man vel si.

    Han pakistaneren, han sa det da, at nye kunder der, fikk ekspedering først.

    Og gamle kunder måtte vente.

    Så jeg var nesten fast kunde der da, i den burgersjappa som var nærme Vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen burgersjappe, som jeg kjøpte burgere hos.

    Det var på ‘Buss-burger’n’.

    Det var en burgersjappe som lå på Rutebilstasjonen da, i Drammen.

    Det var en del salgslokaler der, som mange av stod tomme, (ihvertfall på 80-tallet da).

    Men så, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    (Var det vel).

    Så dukka den burgersjappa opp da.

    Eieren var litt sånn kul liksom, og dem solgte Monte Frank-pølser, som eieren kalte for ‘pikk i sovepåsa’, husker jeg.

    Jeg husker også at noen lokale ungdommer fortalte eieren der, om at den og den datoen så var det heavy-konsert, i Drammenshallen.

    Og at på den og den datoen, da kom det til å dukke opp mange rare folk, i Drammen, for da var det the Cure-konsert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gry Johansen, fra Nedre, på Bergeråsen.

    Hu begynte etterhvert å jobbe, i den burgersjappa.

    Det hendte at jeg satt på henne, (ihvertfall en gang vel), hjem fra Drammen og til Bergeråsen da.

    Etter at jeg flytta til Oslo.

    Så var jeg innom Buss-Burger’n en gang.

    Og spurte om Gry Johansen jobba der fremdeles.

    Nei hu hadde fått sparken, eller slutta.

    Noe sånt.

    Sa ei ung dame der.

    ‘Hvorfor det’, spurte jeg.

    ‘Ja, spørr henne om det du’, svarte hu unge dama der da.

    Gry Johansen prata om at det, (når jeg satt på med henne vel), at det beste hu visste, det var å dra på Syden-ferie.

    Enten til Spania eller Hellas eller Tyrkia, eller noe vel.

    Uten at jeg husker nøyaktig hvor det var, som hu pleide å dra.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, dette skoleåret, så dro jeg innom Lizzy’s, i Drammen.

    For å spise.

    Jeg hadde vel vært der, på en klassetur, med Sande Videregående, en gang, tror jeg.

    For å spise pizza vel.

    Men den gangen jeg var der aleine, så kjøpte jeg bare en salat vel.

    (Som var moderne på 80-tallet da).

    Salaten kosta vel cirka 80-90 kroner, med drikke vel.

    Så jeg la bare en hundrelapp der, og gikk da.

    Så kom kelneren, (en pakistaner vel), løpende etter meg da.

    Så forklarte jeg at det lå penger på bordet da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da jeg bodde i Oslo, en 10-12 år etter det her vel.

    Så var jeg med David Hjort, fra Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Karlsrud, osv., ut på byen da.

    Og da hadde jeg nachspiel hjemme hos meg.

    Og David Hjort fikk med noen folk dit da.

    Og det viste seg, at hu ene dama, som ble der natten over.

    (Uten at det skjedde noe så utrolig seriøst men).

    Hu var fra Drammen, og het Malena og jobba på nettopp Lizzy’s da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Håkon, han gjorde en gang, et poeng av, at hans døve datter Lene, hadde teksttelefon.

    På midten av 80-tallet en gang vel.

    Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Nå er det bare en bunke med notater igjen her.

    Så nå blir det vel bare en eller to deler til, på dette kapittelet, og så er jeg ferdig, med Min Bok.

    Vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 81: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 3)

    Jeg husker fra da jeg klagde på at Odd Einar Pettersen, satte seg oppå meg, i et friminutt, i niende klasse.

    Da måtte jeg snakke med sosiallærer Marit Enger, på Svelvik Ungdomsskole.

    Hu spurte meg om hva jeg hadde tenkt meg framover.

    Jeg sa vel det, at jeg hadde tenkt til å gå på Handel og Kontor vel.

    ‘Skal du bli revisor’, sa hu da.

    Det hadde jeg egentlig ikke tenkt til.

    Så da ble jeg litt fornærma, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når faren min var i USA, (eller noe).

    Så var jeg borte hos Ågot og Øivind da.

    Av en eller annen grunn så fikk jeg ikke lov å bo alene, når faren min var på ferie.

    Enda jeg bodde alene hele resten av året.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da var det sånn, at klokka skulle stilles.

    Pga. sommertid da.

    En søndag.

    Som jeg bodde hos Ågot og Øivind da.

    Og da mente Øivind at klokka skulle stilles den veien da.

    Også mente Ågot og jeg, at klokka skulle stilles den andre veien da.

    Og Øivind hadde rett da, fant vi ut, etterhvert.

    Så det var litt flaut vel.

    Men men, jeg hadde ikke vært så skråsikker selv da.

    Ågot var vel mer sikker, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Faren min hadde med to flasker med ølpulver en gang, da han kom hjem fra USA, forresten.

    Han hadde kjøpt dem av en kar, på en strand, sa han.

    Og de flaskene, de satt han i kjøkkenskapet, hos ‘meg’ da.

    Men han hadde blitt lurt, sa han, for det var bare sand, i de flaskene da.

    Likevel så stod de flaskene der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Nilsen, fra Svelvik, sa en gang til meg, på Svelvik Ungdomsskole.

    At ‘sånn burde du ha håret ditt altså’.

    En gang som jeg hadde tatt gele i det, eller noe.

    Så hu fulgte med på sånt, kan det se ut som.

    Hu ble det sagt om, da jeg gikk i samme klasse som henne, det andre året på videregående.

    At hu likte feminine gutter.

    Som vel også var moten, på 80-tallet.

    Og jeg var såpass seint i puberteten, så jeg så vel rimelig feminin ut, til å være gutt, på den her tida, vil jeg tippe på.

    Jeg ble kalt ‘babyface’, av noen jenter, på Bragernes Torg, en gang, husker jeg.

    (Som jeg har skrevet om tidligere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil Holshagen, han sa en gang, (mens vi gikk på ungdomsskolen vel).

    I huset deres i Havnehagen da.

    At han ikke likte navnet ‘Berger’, og heller ikke stedsnavnet ‘Skoger’, (som lå like ved Sande).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lene Andersen, hu spurte meg en gang, på skolebussen, til Svelvik Ungdomsskole, om jeg brukte lebestift.

    Men det gjorde jeg nok ikke dessverre.

    Jeg vet ikke hvorfor hu lurte på det.

    Det må ha vært fordi at jeg var bleik og at leppene mine så røde ut, mot den hvite huden min kanskje.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    (Så hu var rimelig uhøflig mot meg da, må man vel si.

    Lene Andersen altså.

    Så sånn var nok det.

    Men jeg var vel litt trøtt, eller noe, så jeg fikk aldri tatt igjen for det vel.

    Kanskje med unntak av den gangen jeg klarte å sneipe en røyk, i en vinduslist, inne i Open Manta-en hennes.

    Så jeg får kanskje si at vi er skuls da.

    Hvem vet).

    Han Steinar, som leide et rom, (Pia sitt gamle rom), av mora mi, på Tagtvedt.

    På den tida som jeg gikk på ungdomsskolen.

    Han prata om at han hadde blitt skada, eller noe, av en kar, med en knust flaske, eller noe.

    Steinar var bitter husker jeg.

    For dommeren hadde sagt det, at ‘man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’, eller noe.

    Så han som stakk fikk lav straff da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg gikk på videregående, så var det ei jente, som het Bianca vel, som bodde mellom Bjerkøya og Sande.

    Og hver gang hu gikk på bussen, (virka det som omtrent), så begynte de her Jensemann, og dem, på årstrinnet over meg da.

    Å si sånn ‘Autobianca’, osv.

    Og da begynte hu å smile fælt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, rundt den tida, som søstera mi flytta opp til meg.

    Så dro hu meg en gang med på en fest, på en hytte.

    En hytte, på Sand, hvor Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), hadde fest da.

    Og det var vel ikke deres hytte, tror jeg.

    Men det var vel en de hadde en nøkkel som virka til da.

    Sånn at de kunne bruke hytta, når hytteeieren var hjemme i Drammen eller Oslo, eller hvor han var fra.

    Så søstera mi Pia, hu kjente mine, (tidligere), uvenner da.

    Geir Arne og Ditlev.

    Men hvordan Pia ble kjent med de her, det veit jeg ikke.

    For Pia bodde jo nede hos Haldis da, fra hu var 11 til hu var nesten 17 vel.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ulf Havmo og jeg.

    Vi gikk noen ganger rundt, og skøyt med luftgevær, på Sand.

    På hyttefeltet Bascomti, heter det vel.

    Vi fant et hus der, hvor vi kunne bruke en 8-nøkkel, (en standard nøkkeltype for innedører, ihvertfall på 80-tallet, mener jeg), for å komme inn.

    (Mener jeg det var).

    Det var et typisk feriehus vel.

    (Som lå helt nede ved fjorden der.

    Nedafor huset til Ågot da).

    Eieren hadde blant annet et diplom på veggen, husker jeg.

    Et slags svennebrev, eller noe, tror jeg.

    Men vi rappa vel ikke noe særlig der, tror jeg.

    Vi bare så litt vel.

    For spenningens skyld mest vel.

    Mens vi egentlig vel dreiv og skøyt med luftgevær og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nedafor verkstedet til faren min.

    (Altså Strømm Trevare).

    Så lå det en madrass, i skogen der.

    Og noen hadde også begynt å lage noen le-vegger rundt vel.

    Dette spredde Geir Arne, på ungdomsskolen, mener jeg.

    At jeg liksom hadde en hytte med seng i da.

    Men den hytta, den var det ikke jeg som hadde lagd.

    Jeg veit ikke hvem kan ha vært, som lagde den.

    Men jeg la også merke til denne hytta da, en gang.

    Og da tok Geir Arne det bare ut av lufta, at det var en hytte som jeg hadde lagd.

    Men det var det ikke, dessverre.

    Men det kan kanskje ha vært Erik Thorhallsson, som jobba mye for faren min, som lagde den hytta.

    Jeg tørr ikke å si noe sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lene Andersen og Frode Holm prata om penis en gang, i et friminutt, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg.

    Lene Andersen lurte på om penis alltid var like stor.

    Ja, bortsett fra når den var hoven, svarte Frode Holm da, husker jeg.

    Så man kunne nok skjønne det, at Lene Andersen var enebarn.

    Siden hu måtte prate med gutta i klassen, i friminuttene, om sånt her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Søren Larsen, (som jeg gikk i klasse med, det første året på handel og kontor), og dem.

    (Det vil si blant annet faren hans, som var direktør, på papirfabrikken, i Selvik).

    De lånte en gang en film av meg, som jeg hadde kopiert, fra en film jeg hadde leid vel.

    Det var en film som het Terminator.

    Og den filmen syntes de at var bra da, husker jeg, at han Søren Larsen sa da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mora mi hadde noen rare piller, på badet, da vi bodde ute i Brunlanes, husker jeg.

    Og vi fikk nesten aldri godteri der.

    Så det hendte en gang, at jeg spiste noen sånne piller, som mora mi hadde på badet der, husker jeg.

    Uten at jeg husker hvordan piller det var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min, han ble også deleier, i en møbelforretning, ute i Billingstad.

    Like bak IKEA der cirka.

    Faren min var en av fire eiere vel, som eide cirka like mye da.

    Jeg husker at jeg var i den butikken, den dagen jeg skulle dra til Weymouth, på språkreise, sammen med Kenneth Sevland og dem.

    ‘Er det en gutt’, husker jeg at ei dame, som var inne i butikken der, sa om meg.

    Så jeg var nok ganske tynn og sånn da.

    Og jeg gikk en del i en rød skjorte, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min da, i Leirfaret 4B.

    Så man kunne merke det, at jeg var seint i puberteten, mener jeg.

    Når hu dama begynte å spørre sånn, osv.

    Jeg hadde jo ikke fått hår på tissen enda da.

    (Dette var jo sommeren 1986, og jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter, altså sommeren 1987, husker jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Om den butikken, i Billingstad.

    Så sa faren min, husker jeg, da han diskuterte den butikken, (med en annen deleier da).

    At han hadde ‘ei’, som kunne jobbe der.

    Og det var hu i vannsengbutikken, i Drammen, som hadde pasje-klipp.

    (Hu som Christell herma etter frisyren til, på 80-tallet en gang.

    Når jeg trodde hu sa at hu hadde fått seg ‘apache-klipp’).

    Så hu med pasje-klippen da, hu ble da etterhvert jobbende ute i Billinstad da, i en møbelbutikk, som faren min eide en fjerdedel av aksjekapitalen til, (eller noe), da.

    Den butikken gikk ikke så bra.

    Så en gang, som jeg var med faren min inn dit.

    Og faren min chatta med en annen deleier da.

    Så foreslo jeg, at dem kunne ha hatt en sånn slags reklame-luftskip-ballong der.

    Sånn som andre firma i nærheten hadde, (hadde jeg lagt merke til).

    For da hadde folk kunne ha sett det, fra E18, (altså fra motorveien, mellom Oslo g Drammen da), at det var en ny møbelbutikk der.

    Men det var kanskje ikke så lett, å ha en ny møbelbutikk, like ved IKEA.

    Det ble vel som å hoppe etter Wirkola nesten.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da konkursen nærma seg.

    Så kjørte bare faren min inn dit.

    Og henta seg noen skinnsofaer, for å dekke sitt utlegg, i det firmaet da, husker jeg.

    Skinnsofaer, som havna i stua til Haldis, (nede i Havnehagen), da.

    Hva som hendte med hu ‘pasje-klipp-dama’, det hørte jeg aldri noe om.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ved huset til Ågot, på Sand, så pleide det forresten å stå en traktor.

    Som jeg noen ganger kjørte litt rundt med, hvis jeg kjeda meg.

    Men jeg var ikke sikker på hva alle de forskjellige bryterne og spakene var til.

    Så jeg var rimelig forsiktig da, når jeg kjørte rundt med den traktoren da.

    Som hadde jekk bak også, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så nevnte jeg det i klassen, at Christell snorka fælt.

    (Mens jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg kjeda meg vel, i et friminutt da).

    For Odd Einar Pettersen, og dem.

    Og da skulle de ha det til, at jeg hadde tulla med henne, eller noe da.

    Men det var fra ferier og sånn, at jeg visste det, at hu snorka da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg har fortsatt noen fler notater, som jeg ikke har fått med enda, i Min Bok.

    Så det blir vel et par kapittel-deler til, av denne boken, ihvertfall, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hvor raskt jeg klarer å bli ferdig med dette.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 79: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo

    Like etter at jeg flyttet til Berger, fra Larvik, som ni-åring, i 1979.

    Så pratet jeg en del med bestefar Øivind, (farfaren min), borte i huset til Ågot, hvor jeg gikk for å spise middag, hver dag, etter skolen.

    Øivind hadde en sånn, (mer eller mindre), artig ting, som han gjorde.

    Noen ganger så kunne han vise meg en knyttet neve.

    Også sa han:

    ‘Ser du han her?’.

    Også sa han:

    ‘Her er broren hans’.

    Også viste han meg den andre neven og, (som også var knyttet da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg spilte jo fotball, for Berger IL, aldersbestemte lag.

    (Fordi at mora mi ville det).

    Geri, (dvs. Geir Arne Jørgensen, min uvenn fra Sand), han var jo keeper, på det samme laget.

    Og en gang, som jeg spilte i forsvar, mot Selvik eller et Sande-lag, eller noe.

    Så dempa jeg ballen og sentret samtidig, til Geri da.

    Med et slags volleyspark.

    Når jeg stod like ved siden av målet.

    Og hadde en angriper i nærheten vel.

    Og Geri han lagde da selvmål.

    Han fanget ballen, men så snudde han seg rundt.

    Sånn at rumpa hans vendte ut mot banen.

    Og sånn at ballen havnet såvidt innenfor målstreken da.

    Mens han holdt den da.

    Geri tok en slags piruett da.

    Så det ble dømt som mål til motstanderlaget da.

    Så jeg kunne nesten ikke spille i forsvar da.

    Kunne det virke som.

    Siden Geri nok satt dette at vi var uvenner, over det at vi spilte på det samme laget da.

    Så Geri prøvde å få det til sånn da, at jeg lagde sjælmål, osv da.

    Geri lagde med vilje selvmål.

    For at jeg skulle få skylden, virka det som for meg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi spilte også en kamp på Hurumlandet.

    Mot Filtvedt, eller noe sånt vel.

    Da fikk Geri kjeft av trener Skjelsbekk, husker jeg.

    Fordi at han hadde gjort noen ablegøyer, som keeper, og ‘driti ut’/erta motstanderne da.

    Etter den kampen, så sa vel Geri det, at de folka var så små, at de bare sklei over banen.

    Som var litt våt da, etter noe regnvær, tror jeg.

    Så det kan være at Geri ikke likte meg.

    Siden at farfaren min var fra Hurum.

    (Fra Holmsbu, rett over fjorden fra Bergeråsen da).

    Det er mulig at Geri hadde noe hat mot Hurum-folk.

    Han gjorde ihvertfall ekstra mye ablegøyer, i den kampen vi spilte, på Hurumlandet, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi bodde på den hytta i Brunlanes.

    Mora mi, søstra mi, Arne Thomassen, og jeg.

    Rundt 1975 vel.

    (For jeg husker at jeg fylte fem år, da vi bodde der).

    Så hadde mora mi et sånn slankeapparat, på lekerommet til Pia og meg der, husker jeg.

    Det var et sånt massasjeapparat, med et sånt bredt bånd på da.

    Som man skulle ha rundt livet da.

    Mens hele maskinen vibrerte da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det tegnebrettet, som jeg foreslo, for døvekurset til Lene, å bruke.

    (Til hu lærerinna fra Døveskolen i Holmestrand da).

    Det het ‘Magna Doodle’, har jeg funnet ut seinere.

    (Mens jeg har bodd her på hostellet.

    Det var om på et TV-program, som jeg tilfeldigvis så her).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Pia sa også det, mens Pia og Christell fortsatt gikk på barneskolen vel.

    (Nede i Havnehagen der en gang vel).

    At Christell var flau, siden hu hadde en pupp, som var større enn den andre.

    Under puberteten da.

    (Mener jeg å huske at Pia sa, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg gikk på videregående vel.

    Så kom Christell opp til meg, i Leirfaret.

    Også sa hu at den og den gutten, (som jeg ikke visste hvem var), ville ha henne med, på noe som het NGU.

    (I Drammen, tror jeg).

    Jeg forklarte det, at NGU, det var liksom noe sånn litt ‘fanatiske’ greier da.

    Som stod for ‘Norsk Godtemplar Ungdom’.

    Og at det gikk ut på at man ikke skulle røre alkohol.

    (For jeg hadde jo sett den Emil-episoden, hvor Emil ble full av å spise kirsebær, som det hadde blitt brygget vin på, og da måtte han ha møte med Godtemplar-ene vel.

    Og jeg hadde også hørt på Radio Ung, en nærradio i Oslo, som var drevet av NGU, mener jeg.

    Så derfor visste jeg hva NGU var da).

    Men nei, sa Christell.

    NGU betydde ikke noe med ‘Godtemplar’ da.

    Så ble hu sur da, og stakk ned til Haldis igjen da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Drammensfjorden, som Bergeråsen ligger vel.

    Så pleier det forresten noen ganger å kjøre noen kjempestore båter forbi.

    Dette er båter med biler, fra Japan, eller noe.

    Som skal inn til Drammen Havn, hvor de fleste bilene, som importeres til Norge, blir levert til vel.

    Da blir det ganske høye bølger, i Drammensfjorden, må man si.

    Så det er ikke som i en innsjø akkurat.

    Selv om det er som i indre Oslofjord, mer eller mindre, kanskje.

    Men det kommer noen ganger noen ganske store bølger da, fra disse bilbåtene og andre skip da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Ulf Havmo og jeg, kjørte inn til Drammen, med bussen.

    Så var fjorden full, av tyske krigsskip.

    De skulle på noe vennskaps-greier, (eller noe), til Drammen.

    Det var et spesielt syn, husker jeg.

    Jeg kan ikke huske å ha sett krigskip før, i Drammensfjorden, hverken før eller etter dette.

    Men her var det da kanskje 8-10-12 tyske krigskip.

    Som seilte i samlet flokk, må man vel si, gjennom Drammensfjorden da.

    Så det var jo som en hel armada nesten, må jeg nok si.

    Og Ulf Havmo og jeg, vi trodde vel nesten ikke være egne øyne.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En annen gang, som Ulf Havmo og jeg, dro inn med bussen, til Drammen.

    Så hadde det vært en front mot front-kollisjon, mellom en lastebil og en trailer vel.

    Han i lastebilen døde.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Han hadde kjørt forbi bussen, mener jeg.

    Og råkjørt litt da, i Svelvik vel.

    Noe sånt.

    En olje-bil, (som Ågot og faren min noen ganger pleide å få levert olje av, til huset på Sand vel), han hadde stått feil parkert, eller noe.

    Og så hadde det vel blitt som et kjørefelt der da.

    Eller noe.

    Ei sladrekjærring, hos Ågot, var det vel som sa det, seinere, til meg.

    At den oljebilen egentlig skulle ha stått parkert der og der da.

    Noe sånt.

    Odd Einar Pettersen, han satt vel på med en bil, inn til Drammen, tror jeg.

    Han gikk jo i klassen til Ulf og meg.

    Men Odd Einar var så storvokst, på denne tida, (da vi gikk på ungdomsskolen).

    Så han hjalp til med redningsarbeidet.

    De andre voksne, de trodde nok at Odd Einar var en voksen kar.

    Og ikke en ungdomsskole-elev.

    Så sånn var nok det.

    Ulf og jeg vi ble ikke bedt om å hjelpe til.

    Bussjåføren gikk fra myntapparatet sitt, mener jeg å huske.

    Så jeg kunne ha rappa noen mynter der vel.

    Men det gjorde jeg vel ikke, sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En lille julaften, eller noe.

    Når jeg gikk på ungdomsskolen da.

    Så ble jeg rastløs.

    Også fikk jeg med Carl Fredrik Fallan og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.

    På å bli med inn til Drammen.

    Bare for å finne på noe da.

    Og da så vi faktisk Tom-Ivar Myrberg, ved rutebilstasjonen i Drammen vel.

    Han gikk ganske tett sammen med to kamerater.

    Vi sa vel ‘hallå Tommy’, eller noe.

    Men han svarte vel ikke, tror jeg.

    Han var vel kanskje litt sjenert.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som jeg var på besøk hos Espen Melheim, mens jeg gikk det første året, på videregående, eller noe, vel.

    (Eller dette kan også ha vært et av de siste årene, på ungdomsskolen).

    Så var vi en tur ut i stua dems.

    (Vi satt mest foran data-en, på rommet til Espen Melheim da.

    Men tok en tur ut på kjøkkenet, for å finne noe å drikke, eller noe, vel).

    Og der var mora til Espen Melheim, og den yngste søstera hans, (som jeg tror at heter Anette vel).

    Og hu Anette var sur da, og ville ikke ha middagen, som mora prata om da.

    For Anette ville bare ha ‘pølse’ da, som hu sa.

    Og Espen Melheim bare rista på hue da.

    Og gliste litt kanskje.

    Men han sa ikke noe.

    Også gikk vi tilbake til rommet hans.

    For å drive mer med data da.

    Mens mora og søstera hans sikkert fortsatte å krangle ute på kjøkkenet da.

    (Eller noe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Pia bodde på Bergeråsen.

    Så hadde hu en gang et brev, liggende borte hos Ågot.

    Brevet lå der så lenge.

    Og lå liksom på kjøkkenbenken da.

    Som for å friste meg, eller noe, som ikke fikk noen brev selv, på den her tida vel.

    Så til slutt så ble jeg så lei.

    Så jeg bare åpna det her brevet da.

    Men det var vel bare noe fra ei venninne av henne, eller noe, tror jeg.

    Men hvorfor det brevet til Pia, skulle ligge borte på Sand, når Pia bodde hos Haldis.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg har fortsatt en del fler notater her, som jeg ikke har fått skrevet om enda, i memoarene mine da.

    Så det blir nok en del fler deler, av dette kapitellet.

    Så jeg få se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, innen ikke alt lenge.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Dette fikk meg til å tenke, på en annen sak fra norsk politikk, fra rundt 1980

    farfar øivind olsen på 80-tallet

    http://www.dagbladet.no/2011/06/30/nyheter/ola_borten_moe/politikk/senterpartiet/innenriks/17133141/

    PS.

    Da mora mi, Karen Ribsskog, sendte meg til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som niåring, høsten 1979.

    Så gikk jeg bort til min farmor, Ågot Mogan Olsen, og farfar, Øivind Olsen, på Sand, hver dag etter skolen, (en ganske drøy gåtur, på et par kilometer vel), for å spise middag.

    Og da ville min farfar, Øivind Olsen, sitte i stua, og gjerne kommentere nyheter, fra TV og aviser.

    (Dette var når de hadde fri, eller pauser, fra arbeidet på snekkerverkstedet, Strømm Trevare(industri), hvor min farfar, og far, og også onkel Håkon, dreiv og produserte køyesenger, (og seinere vannsenger), og elementer til madrassene til Jensen Møbler, mm.

    Det var vel kanskje sånn det hadde vært i spiserommet, når farfaren min jobba som snekker, (han lagde noen stamper, som ble brukt i produksjonen), på en av tekstilfabrikkene til Jebsen, på Berger, (fra 1930-tallet vel og fram til 1960-tallet vel), før han begynte eget firma.

    Hva vet jeg).

    Blant annet var det en sak, i Aftenposten vel, fra rundt 1980 da, som jeg kom på nå.

    Min farfar, sa det, at han alltid hadde stemt Arbeiderpartiet.

    Men så var det en sak, hvor en statsråd, i enten Høyre eller Arbeiderpartiet vel, ville ha en statsekretær, fra Senterpartiet, eller noe, vel.

    Og det syntes min farfar var en god ide, husker jeg.

    Eller han syntes det var fornuftig, at folk også kunne se litt forbi partipolitikken.

    Og heller velge den personen som var best egnet for jobben, og kanskje heller tenke på hva som var best for landet da, (vil jeg vel tippe på at han mente).

    Så selv om min farfar, Øivind Olsen, alltid stemte Arbeiderpartiet.

    Så var han ikke helt ‘hjernevaska’, liksom.

    Han var nok nordmann først og så sosialdemokrat, vil jeg nok tippe på.

    Og det tror jeg det er mye av i Norge, at folk setter politisk farge så høyt, at det er viktigere enn at man er fra samme land osv., liksom.

    Sånn at politikken blir mer som en slags hemmelig krig, (eller hva man skal kalle det).

    Og det tror jeg kan være skadelig for landet, for da tenker man kanskje på sine egne interesser kanskje, (eller at man blindt følger meningene til partiledelsen), og blir kanskje seende på landsmenn, som har andre meninger, som sine fiender.

    Og det synes jeg skurrer litt, for å si det sånn.

    Det blir vel som noe usivilisert, synes jeg, hvis man ikke kan tåle det, at folk har andre meninger, og stemmer på andre politiske partier, enn seg selv.

    Det er vel min mening ihvertfall.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det her).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Ingeliv Andreassen




    • Ingeliv Andreassen

      2. juni 2010

      Ingeliv Andreassen


      • HEI!

        Er du sønnen til Arne eller Håkon? Bodde i samme hus som dem til jeg var 5 år gammel og husker veldig godt din farmor og også din onkel Otto i Holmsbu som døde for ikke så lenge siden!
        Hilsen Ingeliv


    • Erik Ribsskog

      2. juni 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, stemmer det, jeg er sønn til Arne.

        Men jeg har ikke noe kontakt med familien lenger, for det har vært så mye tull og forviklinger.

        Boddy du sammen med dem på Berger da, for jeg visste ikke at de bodde på Holmsbu?

        De bodde jo på Berger siden Øivind og Ågot jobba for Jebsen, så de bodde like ved Eastwood-familien, tror jeg, like ved Fossekleiva vel, nedafor fabrikkene, på Berger, ikke langt fra gården til Jebsen vel.

        Broren til Otto, Idar, fortalte at farfaren min Øivind, jobba for noen som het Andreassen, tror jeg det var, 'i det store huset på løkka', på Berger.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      12. juni

      Erik Ribsskog


      • Hei igjen Ingeliv,

        jeg driver å skriver en blogg, fra forskjellige ting, i livet mitt.

        Jeg arvet jo etter Otto, og husker han bare såvidt fra begravelsen til Gunnar, hvor han var utafor.

        Broren hans, Idar Sandersen, vil ikke sende kopi av slektsforskinga, (dem er visst etter Iver Huitfeldt og Gyldenløve da, sa faren min ihvertfall).

        Og de andre etter min farfar, har kutta meg ut, og jeg blir trua med utkastelse, i England, så jeg vil selge på Bergstø, (jeg eier opp mot 1/12 av eiendomen, som med ekstra atelier-hus vel, for Gunnar Bergstø var maler og kai/brygge, for det var et fiskersted, før det ble kunstnersted, eller om det er på naboeiendommen, ihvertfall er det strandlinje, og han kjente kristne maleren Henrik Sørensen har visst vært gjest der, sa Sandersen, på telefonen for et par år siden).

        Jeg ville hatt slektsforskinga, for jeg skriver om det som har skjedd i livet mitt, siden jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt, og ble forsøkt drept i Larvik, i 2005.

        Jeg leter også etter noe i Arbeiderbladet, (om hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993), det er derfor jeg skriver nå.

        Du fortalte at du jobba på biblioteket i Drammen nå.

        Har dere Arbeiderbladet på microfilm, eller noe, der, for Deichmanske biblotek i Oslo er treige med å svare, osv.

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Ingeliv Andreassen


      • FacebookHei!
        Har lest mailen din! Jeg vet jo godt hvor den eiendommen i Holmsbu er også! Akkurat nå skal jeg ha en ukes ferie og er ikke tilbake på jobb før 20. juni. Men hvis det er tidsnok for deg, skal jeg forsøke å finne det du er på jakt etter når jeg er på jobben igjen! Hilsen Ingeliv


    • Erik Ribsskog

      12. juni

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        det var veldig bra.

        Jeg leste at det løpet ble holdt lørdagen 22. mai 1993, så det burde stå i Arbeiderbladet for 24. mai 1993.

        I resultatlistene for Osloløpet.

        (Jeg løp for Rimi Munkelia, på Lambertseter, i Oslo).

        Dette var mens jeg egentlig var i førstegangstjenesten, i infanteriet, i Geværkompaniet, (Oppland Regiment), i Elverum.

        Så jeg lurte på hvor fort jeg løp igjen, og skulle gjerne hatt en kopi fra den resultatlista da.

        Det hadde vært kjempekult i såfall.

        Si fra hvis du vil kjøpe den 1/18 jeg eier av Bergstø.

        Det blir i såfall til markedspris, og jeg må snakke med advokaten først, for å høre hva han har gjort.

        Men da kan du dra dit cirka tre uker i året.

        Ihvertfall etter at Idar Sandersen har gitt seg.

        Jeg så du var nede i Nevlunghavn, på Facebook, for noen år siden, så du har kanskje ikke noe hytte, tenkte jeg.

        Eller hvis du vet noen andre som er interessert, i å eie på Støa, for jeg får ikke noe svar fra han advokaten.

        Henrik Sørensen har vært gjest der, og det er fin eiendom med utrolig praktfull utsikt til Drammensfjorden og Bergeråsen/Berger, osv.

        Det er omtrent som at du står rett over fjorden, på et fjell, så den utsikten var veldig bra, og det var også panoramavindu, i den ene stua der.

        Men jeg får høre med han advokaten på Hurumlandet igjen etterhvert og.

        Mange takk for svar ihvertfall!

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Alle etter Øivind har kutta meg ut, så jeg får ikke solgt til de, (og ønsker ikke heller det), det er derfor jeg skriver om det her.

        Så sånn er det.


    • Ingeliv Andreassen

      for 52 minutter siden

      Ingeliv Andreassen


      • FacebookHei igjen!
        Beklager, men vi har ikke Arbeiderbladet på Drammensbiblioteket! Du må eventelt kontakte Deichmanske bibliotek i Oslo eller Dagsavisen (som Arbeiderbladet heter nå) direkte! Vet ikke hvor villige de er til å hjelpe deg med et slikt oppdrag, men det burde jo være greit siden du har aktuell dato. Og mitt motto er : Det er lov å prøve seg!

        Lykke til med det du skal skrive og salget av eiendommen i Holmsbu!
        Jeg har en perle av et sted mellom Holmestrand og Horten og tilbringer store deler av sommeren der!
        Hilsen Ingeliv


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja jeg har kontaktet Deichmanske om det, men de fant det vel ikke, var det vel.

        Ok, jeg var ikke klar over at du hadde sommerhus ved Skoppum der, eller hva det heter igjen.

        Det første året jeg bodde i Oslo, skoleåret 1989/90, så gjorde jeg en tjeneste for søstera mi Pia, og leverte en bok for henne, på biblioteket i Drammen, når jeg skulle tilbake til Oslo.

        Det gikk litt treigt i køen.

        Så jeg la bare boka på disken der.

        Og seinere så har søstera mi kjefta på meg, for at hu måtte betale erstatning for den boka.

        Hva er det som har skjedd da, lurte jeg.

        (Det er kanskje kjedelig å svare om bibliotek-ting på fritiden, det skjønner jeg i såfall).

        Men takk for tips om å kontakte Dagsavisen osv., jeg får høre om de har noen arkiver osv.

        Jeg prøver også å finne fra Manpower-stafetten samme år, men det har jeg ikke datoene for, og det driver jeg å kontakter Manpower om og dessuten.

        Han advokaten på Hurumlandet, (Øvergaard), ble plutselig stum som en østers, når jeg skrev at jeg ville oppløse sameiet, så jeg har sendt om det til advokatforeningen nå.

        Men det var hyggelig å få svar, av ei som nesten er i slekta vel, siden du har bodd sammen med faren min og dem på Berger, på 60-tallet, hvis jeg skjønte det riktig.

        Jeg leste i noen digitale arkiver hos Riksarkivet, eller hva det heter, at min farfar Øivind Olsen, leide på Sand, av fru Bøhmer, sammen med en Philip Eastwood.

        Husker du han Philip Eastwood?

        Var dette noe med trevareproduksjon, husker du det?

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog








  • Han her er fra Bergeråsen og var i bryllupet til min fetter Tommy, i Fredrikstad, i 2002, mener jeg

    bryllupet til min fetter tommy

    PS.

    Jeg hadde forresten aldri hørt om Smirnoff Ice engang, tror jeg, (eller ihvertfall aldri smakt dem), enda jeg jobba i butikk, da han Kjetil der begynte å dele ut de.

    Så han var tidlig ute med de.

    Det var vel også han som spurte meg, om det var meg som hadde bodd aleine, siden jeg var elleve år, på Bergeråsen.

    Også svarte vel jeg at det var siden jeg var ni år.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kjetil og en annen kamerat av Tommy, som heter Ola Uglum, hadde vel også bodd i Oslo.

    Ikke langt unna der jeg bodde, på St. Hanshaugen, mener jeg det var dem sa.

    Og de pleide å gå på et utested ved navn XO vel, (som jeg ikke pleide å være på, men visste hvor lå, det lå i en sidegate til Karl Johan, i Universitetsgata, eller noe vel. Men men. Det virka som et litt kjedelig sted, syntes jeg men. Men men).

    (Selv om jeg aldri møtte dem i Oslo.

    De gutta er kanskje 3-4 år yngre enn meg, så jeg kjenner dem ikke så bra.

    Men jeg veit hvem dem er da.

    Han Kjetil var naboen til Espen Melheim, i klassen min, og dem.

    Og han var noen ganger nede hos meg i Leirfaret, og sparka fotball.

    Han var vel i gjengen til Christian Grønli tror jeg.

    Som mora til døde.

    Og den gjengen begynte da litt å henge nede hos meg i Leirfaret, og sparke fotball.

    Det var Jørn, (sønnen til en lærer i Havnehagen vel), og Stefan og Daniel, (to brødre med mørkt hår fra Ulvikveien vel), og han Kjetil da.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Dette varte til den dagen min farfar, Øivind Olsen, ble begravet.

    Da kom min far opp, i Leirfaret, seinere på dagen, og klagde på at fotballen hadde havna hos naboen.

    (De hadde vel klagd da).

    Og da stakk bare de gutta.

    Og jeg så dem vel aldri igjen.

    Men vi sparka bare fotball sammen, jeg kjente dem egentlig ikke så bra.

    Men jeg kjente dem gjennom mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, som flytta til faren sin i Mexico da, da mora døde.

    Så sånn var det).

    PS 3.

    Det står også på Facebook at Kjetil skal være interessert i menn.

    Det var en nyhet for meg.

    Sånn som jeg husker Kjetil, fra begynnelsen av 80-tallet, så var han en av gutta i gata, som var fæl til å sparke fotball, osv.

    Men men.

    Og Espen Melheim, (som gikk i klassen min, og som bodde i nabohuset vel, til han Kjetil og de), gikk vel også god for han Kjetil, (på en måte), siden han sa navnet hans, på en morsom/artig måte, som en slags hilsen, en gang, (samtidig med at han Espen Melheim gliste vel), som jeg var på besøk hos Espen og dem, like ved S-svingen, i Havnehagen.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    kjetil interessert i menn hm

  • Her er det noen som har tatt noen bilder fra Berger, (eller egentlig Sand/Krok/Bergeråsen)

    PS.

    Det stedet som dette bildet er tatt fra, heter vel Breidablikk, eller noe, tror jeg.

    Jeg har prøvd å markere den eiendommen Bergstø, ved Holmsbu, som min farfar Øivind Olsen var fra, og som jeg eier 1/18 av, (men det er mulig jeg tar feil, men eiendommen ligger vel ikke så langt unna der jeg har markert, ihvertfall):

    markert eiendom bergstø

    PS 2.

    Det her er sommerhuset, til min tremenning ØA, (Øystein Andersen), fra Lørenskog, og dem.

    Det var her jeg ferska faren til ØA, (Kai Andersen), og en ung afrikansk mann, høsten 1988, (og han afrikanske mannen spurte på engelsk, om jeg skulle ‘være med’ og Kai fikk svetteperler i panna):

    sommerhuset til øa og dem

    PS 3.

    Halvbroren min i Oslo, Axel Thomassen, har også vært på den stranda der, som 12-13-åring, eller noe vel, (da Glenn Hesler og Øystein Andersen ikke ville hilse, sommeren 1991):

    sand

    PS 4.

    Det var også på den stranda, som Pia og Christell dro meg med på, sommeren 1989 vel.

    (Enda Christell pleide å dra på stranda på Sandvika, et par kilometer lenger sør vel.

    Og Pia pleide vel ikke å dra så mye på stranda).

    Dette var den sommeren vi, (jeg og søstera mi Pia), bodde hos bestemor Ågot, på Sand, etter at faren min hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (Nedre felt), (som er det byggefeltet i bakgrunnen på bildet i PS 2).

    Så plutselig, mens jeg og Pia og Christell lå der og skulle sole oss, (noe som ikke var så vanlig på den stranda, for det var langgrunt, og folk brukte noen ganger den stranda som vei, (sånn som jeg gjorde den gangen jeg ferska faren til ØA og han unge afrikaneren, da skulle jeg gå bort til Sand, men valgte av en eller annen grunn, å gå langs fjorden, istedet for å gå langs riksveien, oppe ved der fjellene begynte).

    Så plutselig, så dukka Espen Melheim, som jeg hadde gått i klasse med, fra 3. klasse til 9. klasse opp.

    Han hadde med et windsurfe-brett og Annika Horten og Anne Uglum, (fra klassen til søstera mi og Christell, de var to årstrinn under meg og Espen), begge toppløse og i bare bikinitruse, (det var vel sommeren jeg fylte 19, så de jentene var i 17-års alderen da, og blant de peneste jentene på Bergeråsen begge to vel, det var liksom ikke et gram overflødig fett på noen av de, vil jeg si).

    Og jeg fikk sett de ganske nøye og.

    For jeg var jo nesten kamerat med Espen Melheim, (selv om han var litt som en gammel gubbe som bodde alene i skogen, noen ganger. Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg gadd jo ikke da å ligge der, sammen med Pia og Christell, (som begge hadde bikini på seg, og altså ikke var toppløse).

    Men jeg gikk bort til Espen og dem.

    Og det endte med at jeg bytta på å øve windsurfing, med Annika Horten og Anne Uglum.

    Og bytta på å låne våtdrakten til Espen Melheim, med dem.

    Så jeg fikk sett de jentene ganske nærme, når vi bytta på å låne våtdrakt, osv.

    Selv om Anne Uglum begynte å grine nesten, og gikk ut på ei brygge, eller noe.

    På slutten av windsurfinga.

    Og da måtte jeg liksom følge etter henne, for noe var galt da, virka det som for meg.

    Men Annika Horten sa at alt var i orden.

    Og så stakk de like fort som de hadde dukket opp.

    (Jeg vet ikke om de kjørte, eller om de spankulerte toppløse gjennom hele Havnehagen, eller forbi Teskjekjærringa?).

    Dem var ihvertfall toppløse, de to pene lyshåra jentene, da de dukka opp på stranda der.

    Men men.

    Da de stakk, så gikk jeg bort til Christell og Pia igjen.

    Og Christell spurte om jeg ‘likte’ de jentene.

    Og det måtte jeg vel innrømme at jeg gjorde.

    Selv om vel Christell også var veldig pen, og den samme sommeren, så så jeg henne toppløs på Marienlystbadet, i Drammen, hvor jeg dro, like før jeg skulle til Brighton, (hvor jeg traff hu finske Sari Arokivi), for å få litt ro fra Pia og Cecilie Hyde, som også hang mye hos bestemor Ågot, den sommeren, og jeg ville liksom markere det, at jeg også hadde et selvstendig liv, og ikke bare hang sammen med Pia og Cecilie Hyde, (som også hadde bodd hos meg i Leirfaret), og derfor stakk jeg inn til Marienlystbadet, i Drammen, en fridag, den siste skoleuka vel.

    Og Christell hadde enda større og finere pupper enn hu Annika Horten, vil jeg si.

    Så Christell var vel minst like fin som hu Annika Horten og Anne Uglum, (som også var veldig smekker og pen da), vil jeg si.

    Så det var vel vanskelig å skille dem, vil jeg si.

    Men alle tre var veldig fine da.

    Det ville vel vært vanskeligere å finne tre finere 17 år gamle jenter, på Berger eller på et hvilket som helst annet sted i Norge, vil jeg vel tro.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Cirka en sånn her båt, (en 16 fots Askeladden vel), var det Haldis hadde, og som faren min lærte meg å kjøre, sommeren jeg fylte 16 da, (av en eller annen grunn. Det var en bensinkanne, med bensin med rusk i, bak i båten, (sammen med tre vanlige bensinkanner), så kanskje det var noe plott. Hvem vet).

    Men den andre sommeren, så ville Haldis nekte meg å brukte båten.

    Siden det ble ‘urettferdig’, for Pia og Christell, siden de ikke var 16 år enda da, og gamle nok til å kjøre båten.

    Men det hørtes så idiotisk ut for meg, så det bare ignorerte jeg, må jeg innrømme.

    For det ble som noe fra et forvirret sinn, for meg.

    Men men.

    (Den båten ble forresten ødelagt i høststormen 1987 vel, siden faren min og Haldis ventet så lenge med å ta inn båten, sånn at høststormene rakk å begynne.

    Selv om jeg fikk skylda, siden det vel var jeg som sist hadde brukt båten.

    Men men).

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    cirka sånn her båt hadde haldis

    PS 7.

    Jeg lurer på om det her er Toppen 4.

    Toppen 4 er det første stedet jeg husker noe fra.

    Det var her jeg og søstera mi og faren og mora mi bodde, før mora mi tok med meg og søstera mi, og kjørte vekk, (mer eller mindre i hemmelighet vel), en dag, i 1973.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    toppen 4

    PS 9.

    Det her er Ulvikstranda, på Bergeråsen.

    Jeg husker det var en sommer, som jeg og Christell prøvde å være som søsken.

    Det var kanskje den sommeren vi var i Jugoslavia, (sommeren 1980), eller sommeren etter.

    Altså enten det året jeg fylte 10 eller 11, (og Christell fylte 8 eller 9).

    Da husker jeg at vi lå på stranda her en gang.

    Og ei mørkhåra jente fra Oslo, eller noe, begynte å skrike til meg, fordi jeg var ‘slem’, mot Christell, eller noe, da.

    (Hva nå enn hu hadde med det.

    Christell kunne være slem nok selv hu.

    Det hendte hu klorte, osv.

    Men men).

    Dette her var før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen.

    Pia bodde noen flere år hos mora vår, i Larvik og ved Solbergelva.

    Så Pia fikk ikke så mye av oppveksten sin ute på Berger, i sola da.

    Men men.

    Og det ble vel kanskje litt annerledes der, når Pia flytta dit.

    Uten at jeg klarer å helt beskrive det.

    Men jeg måtte jo bo alene fra jeg var ni år.

    Men jeg kan ikke si at det ble bedre når søstera mi flytta dit.

    Det ble vel kanskje heller verre.

    For hu tok liksom over mine bekjente da, som Christell og Gry Stenberg osv., eller gikk imellom oss kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg klarer helt å forklare det.

    Men ting ble litt forrandret da, for å si det sånn.

    Uten at jeg helt klarer helt å sette fingeren på hva det var som skjedde.

    Det er mulig jeg roter og.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    ulvikstranda på bergeråsen