johncons

Stikkord: Øivind Olsen

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min farmor Ågot fortalte meg på slutten av 70-tallet, at hu hadde jobba som tjenestepike for Jebsen, (på Berger gård). Men Quisling sin avis Fritt Folk, vil visst istedet ha det til, at hu jobba som tekstilarbeiderske. Hm. (Fra Fritt Folk 26. november 1943)

    IMG_20210922_110915

    PS.

    Som det står overfor, så var min farfar Øivind Olsen snekker.

    Og han jobba, (på den tida), i sløydsalen visstnok, på Jebsen sin skole, (gamle Berger skole), med å produsere stamper, til bruk i tekstilproduksjonen.

    Så det er mulig, at min farfar, dukka opp på tekstilfabrikken, med noen ny-snekrede stamper.

    Og så ble min farmor kanskje begreistra da, siden at de fikk så fine stamper, (til å legge tøyet i, var det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Siden at min farfar holdt til, i sløydsalen, på gamle Berger skole.

    Så kan det kanskje ha vært sånn, at det var Berger-guttene, som snekret disse stampene.

    Og at min farfar ledet arbeidet, (som en slags sløyd-lærer).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Moren til min tidligere klassekamerat Gro-Marit Fjellner, (fra Sande videregående), er visst død. Kondolerer

    gro marit mor

    Det kan virke som, at Gro-Marit, har kommet seg ut av skapet.

    For det står at hennes ektefelle/partner, heter An-Magritt.

    Det var nytt for meg, at Gro-Marit er lesbe.

    (Selv om jeg mente litt, at hu var en gutte-jente/tomboy, (på 80-tallet).

    Sånn som jeg husker det).

    Men nå er hu fra Svelvik.

    Og jeg er fra Berger, (en halv mil lenger sør).

    (For å si det sånn).

    Og vi gikk bare i samme klasse, i et år, (det første året på handel og kontor).

    (Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har skrevet om, på blogg og i Min Bok.

    Så hadde vi en inkompetent mattelærer, (som jeg har kalt han), det første året på handel og kontor.

    Og det som gjorde, at jeg fikk nok, av denne læreren.

    (Sånn at jeg begynte å ta opp, med en walkman, (med opptaks-funksjon), i timen).

    Det var at han, (som var i 50/60-åra), løp etter Gro-Marit, (i klasserommet), i en time.

    Og det har jeg trodd, at var noe slags ‘kaut leik’ eller flørting/kurtise, (eller noe lignende).

    Men siden at Gro-Marit nå har kommet seg ut av skapet.

    Så må man kanskje si at det var slåsskamp, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Gro-Marit er også sørlending på sin hals.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, en gang, på Sande videregående.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1986 til våren 1988).

    At hu sneik seg innpå meg, en gang, når vi skulle ta skolebussen hjem, (som vanlig).

    Og så hvisket/sa hu: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.

    (På en underfundig/rar måte.

    Må man vel si).

    Og det ble som noe kjedelig for meg, (må jeg si).

    For akkurat det, (at Svelvik er Norges nordligste sørlandsby).

    Det var en av de hundrevis av tingene, (må det vel ha vært), som min farfar Øivind Olsen fortalte meg, de siste par årene, før han fikk slag.

    (Noe han fikk rundt 1981.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min farfar Øivind Olsen sin mormor og morfar. (Fra Svelviksposten 30. august 1902)

    mer om farfars mormor og morfar

    https://www.nb.no/items/bb154377e120b27be63db207822a019f?page=3&searchText=%22randi%20olsen%22~1

    PS.

    Min farfars mormor og morfar eide visst like ved der sandtaket lå, (en morene fra istiden), i Svelvik:

    christell pissa

    PS 2.

    Dette er vel muligens småbruket og det, på Berger, (fra Svelviksposten 21. juni 1902):

    det her er muligens det nevnte småbruket

    https://www.nb.no/items/d8632b36a67904aaa3b88959ffcc5edf?page=3&searchText=%22randi%20olsen%22~1

    PS 3.

    Her står det ikke noe om min farfars besteforeldre, (av en eller annen grunn):

    eik nelson 2

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    eik 26

    PS 5.

    Eik-eiendommene lå visst på/ved Ebbestad, cirka en halv mil nord for Berger, (hm):

    eik på ebbestad

    PS 6.

    Det stod mer om dette i bygdeboka, (Strømms Historie – Bind II):

    forklart om i bygdebok

    https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=113&searchText=%22skomaker%20nils%20olsen%22

  • Dette er min fars kusine Grete Syvertsen f. Zachariassen, (mor til min tremenning ‘Burger-Anita’)

    grete syvertsen fars kusine

    https://digitaltmuseum.no/0211810418636/snippen-hele-sands-storstue

    PS.

    Dette er min farmors søster, (og Grete sin mor), Ingebjørg Zachariassen f. Mogan, (som min farmor kalte Ingeborg):

    ingeborg farmors lillesøster

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har jeg lurt på, om det var min farmors søster Ingeborg, som en gang spurte om, (hjemme hos bestemor Ågot), om jeg var eldste sønn av eldste sønn.

    Men hu dama hadde hvitt hår.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan jo ha vært sånn, at Ingeborg fikk hvitt hår.

    (Hva vet jeg).

    Dette var på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    Men hu ‘eldste sønn av eldste sønn-dama’, kan også ha vært ei venninne, av bestemor Ågot.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg synes forresten, at hu Ingeborg/Ingebjørg, ligner ganske mye, på bestemor Ågot, (på bildet overfor).

    Så det kan være at det er min farmor Ågot, (og min farfar Øivind Olsen), på bildet.

    Men at dem har surra litt, (hos Berger Museum).

    (For å si det sånn).

    Ingeborg/Ingebjørg sin ektemann, het forresten Thorleif Zachariassen.

    Så at hu skulle ha stått ved siden av en Øyvin Steffensen.

    Det gir vel ikke så mye mening, egentlig.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Svelvik Kroa har jeg nevnt noen ganger, på bloggen. Jensen Madrasser lå bortenfor/ved krana der, (på 70-tallet). Før de tok over helt, der hvor min fars foreldre hadde bolig og snekkerverksted, på Roksvoll/Sand, (6-7 kilometer lenger sør), på 80/90-tallet

    svelvik kroa

    https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene/Indekserte%20bilder1/FotoWeb%20Opplasting/Kshaa/NJM%20Omdal%208338.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene%2F%3Fq%3DNord-Jarlsbergmuseene

    PS.

    Som ni-åring, (må det vel ha vært).

    Så fikk min farmor Ågot meg, til å sykle, til og fra Svelvik Kroa, noen ganger, (høsten 1979 eller om det var våren 1980).

    En sykkeltur på bortimot halvannen mil.

    (Jeg fikk med meg fem kronestykker, til en flaske cola.

    Noen penger som jeg brukte til å spille Space Invaders, (eller om det var Pac Man).

    For å si det sånn).

    Det var muligens på grunn av denne syklinga, at min farfar mente, at jeg burde dra, på ferie, til Rollag/Numedal, med dresin, (på den nedlagte Numedalsbanen), sommeren 1980, (den sommeren jeg fylte ti år).

    Noe jeg, (som aldri hadde hørt om dresiner før engang), mente at hørtes ut, som noe slags galskap.

    (En 9-10-åring på dresin-ferie aleine, oppi Numedal, (hvor jeg ikke hadde vært før).

    Det veit jeg ikke hvordan hadde gått.

    Og jeg hadde kanskje fått med en femtilapp, (eller noe lignende), til mat og hotell.

    Og hvor lenge hadde det holdt, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog