![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
slægtsforskning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, May 19, 2010 at 9:56 PM | |
|
To: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk> | ||
| ||
PS.
Det var ihvertfall noen som gikk rett bak meg, som plutselig ropte det.
Og de gutta, eller kara her, med solbriller osv., de gikk rett bak meg, som man kan se her:
Og da jeg hørte den ‘hora’-ropinga, så bare falt jeg automatisk av litt, i 17-mai toget, sånn at jeg endte opp bak de kara.
Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer ‘hora’-roping.
Men jeg skal ikke si det hundre prosent sikkert, at det var de kara, som ropte sånn, med vilje, ‘hora’, men det virka sånn for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og de jentene til høyre på bildet der, de begynte å danse en sånn rar dans, midt i 17. mai-toget.
Så det var et veldig rart 17.mai-tog, må jeg si.
Mer som et russetog kanskje.
Hvem vet.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det er mulig jeg tar feil, men hvor i Norge er den drakta der fra:
Hu dama gikk også med et par bæreposer, blant annet en fra Deichmann, som vel er en tysk skobutikk.
Er det ikke litt rart å handle i tyske skobutikker og så ta bilde av seg, ved minnesmerke, for de norske folka som slåss mot tyskerne, under 2. verdenskrig?
Eller er det bare jeg som synes det er rart?
Kanskje det er vanlig.
Det var ihvertfall bare hu som tok et sånt bilde, ved den kransen, som jeg så, (før 17. mai-toget startet).
Hvis hun er så opptatt av krigen så burde hun vel vite at Deichmann er en tysk forretning?
(Regner jeg med at Deichmann er, ihverfall).
Men men, man det er mulig jeg tar feil og at Deichmann ikke er tysk.
Vi får se.
Det er mulig.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og han som står opp bakerst der, han ble presentert som en viktig person fra Oslo, eller noe.
Og han holdt en kjedelig tale, på engelsk, som han leste fra en sånn mini-datamaskin, eller noe.
Burde han ikke holdt talen på norsk, siden det var 17. mai?
Jeg syntes det var rart.
Burde han ikke hatt dress, siden han skulle holde tale, på 17. mai, i den skandinaviske kirken i Liverpool?
Jeg syntes det her var litt rart og litt dårlig.
Jeg gadd ikke å sitte i den kirken og spise alene der.
Man måtte også betale for mat og drikke, ettersom jeg skjønte det.
Så jeg får se om jeg heller drar dit en annen gang, når det ikke er så mange folk der, og ser mer.
Vi får se.
Her er mer om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av Jan Rune Monsen, fra Ulvikveien, på Bergeråsen, for forsøk på seksuelt misbruk, (og mulig mord), på sin niese Nina Monsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 9, 2010 at 12:46 AM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.
Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.
Dette var vel både norsk og dansk vel.
Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.
Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.
Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.
Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.
Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.
(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).
Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.
Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?
Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.
Men men.
Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.
En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).
Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.
Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.
(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).
Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.
Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.
For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.
Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.
En gang, den andre perioden jeg jobba der.
Så måtte jeg jobbe i posten.
For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.
Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.
Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.
Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.
Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.
Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.
Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.
Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.
Han må ha forvilla seg kraftig.
Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?
Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.
(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).
Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.
Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).
Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).
(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).
Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.
Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.
Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.
Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).
At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.
Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.
Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.
Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.
Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.
Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.
Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.
Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.
(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).
Hva vet jeg.
Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?
I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.
Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.
Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.
Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.
Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.
Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.
Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.
Og jeg er ikke 40 år enda.
Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.
Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.
Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2010/04/22/nyheter/innenriks/lekkasje/eiendom/knut_storberget/11401325/
PS.
For jeg kjøpte stereoanlegget mitt, i Oslo, da jeg solgte Commodore 128, i 1987 eller 1988.
Men den forsterkeren, gikk i stykker, rundt år 2002, kanskje.
Noe sånt.
Og da kjøpte jeg en ny forsterker, i den samme butikken.
En utstillingsmodell, med surround og greier, (som jeg ikke brukte da).
Det var i butikken Elnor vel, ved Rådhuset.
Men men.
Og David Hjort, han skyldte meg 3000, eller noe.
Så han ba meg pent om å ta noen høytalere som delbetaling, av gjelda.
Jeg skulle få noen svære høytalere, for 1000 kroner, som han hadde hatt på Bjørndal, eller noe, sa han ihvertfall.
(For de var for store til å ha i leiligheten til han og Melina, på Ammerud, sa han).
Så jeg kjørte til Ammerud og henta de.
Og da fikk jeg jo det anlegget, til bare 2000, for det var hva forsterkeren kosta.
Men, da måtte jeg jo nesten prøve det her anlegget og.
Så det er ikke umulig det, at han Storberget kan ha hørt at jeg spilte, i nr. 32, (for jeg bodde i nr. 5).
For jeg spilte nok ganske høyt.
Men jeg spilte ikke på mer enn halv lyd.
Men det var så svært anlegg, så man måtte nesten sette på litt guffe, for å bli fornøyd.
(Jeg vet ikke hvordan man skal forklare det, men hvis man har et anlegg, så må man jo bruke det.
Og det var ikke så bra utvalg i dårligere forsterkere.
Enten var det svært anlegg, eller så var det noe dårlige greier, eller noe dyre greier.
Så da valgte jeg å ha en stor forsterker, siden den kun kosta 2000, brukt som utstillingsmodell).
Men det forklarer jo det, at jeg ikke får rettighetene mine fra politiet da.
Siden Storberget ikke likte at jeg spilte så høy musikk, og hadde på så høy lyd, når jeg så på filmer jeg hadde lasta ned da.
Så sånn er nok det.
Så skjerpings i Oslo, dette her går på folks rettigheter, og det har man selv om man har spilt høy musikk.
Dere skjemmer ut Norge.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Han her Helge Olsen, var også op på kanalen #assrape(!)
Så jeg dreiv og spurte han, på irc-kanalen #Norge, på Dal-net, om han skulle voldta kona si, (for han er gift faktisk, leste jeg på nettstedet hans), i ræva mens han stakk henne i øyet med en gaffel.
For det virker som at han har sånne tendenser, må jeg si.
Så da blir jeg litt skremt jeg, når jeg ser at sånne folk driver og snoker rundt på nettstedene mine.
Så sånn er det.
Bare noe jeg la merke til.
Huff-huff.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se at han samme Helge Olsen, (som har vært og kikka på johncons.org), kaller seg capslock clobber, på #Norge, på Dal-net, på irc.
Jeg klager på at jeg ikke får rettighetene mine, fra politiet.
Han sier at det eneste jeg har rett til, er å få en gaffel i øyet:
https://johncons-blogg.net/2010/03/her-er-en-logg-fra-norge-pa-dal-net-pa.html
PS 3.
Det med ‘gaffel i øye’, er antagelig noe undergrunn-trussel.
Noen i noe undergrunn, (‘mafian’ som jeg har overhørt i Oslo i 2003, at jeg er forfulgt av?), mener kanskje at jeg har sett på noe som jeg ikke hadde lov å se på.
Det skjedde en episode, en travel dag på Rimi Bjørndal.
To håndverkere kom plutselig og skulle gjøre noe i garderoben.
Og det var før stengetid, så jeg tenkte ikke på at det var noen der.
Så da, så åpna døra, så skreik hu Fiza, fra Pakistan, tror jeg.
Men jeg så jo ikke henne, inne i garderoben.
For jeg kikka ikke inn døra.
Jeg bare åpna døra, ganske rolig.
Så hørte jeg et skrik, også lukka jeg døra.
Men jeg så ikke inn i rommet.
Jeg var veldig stressa, for det var mye å gjøre.
Men, det er vel ikke min feil, at Rimi Bjørndal ikke hadde lås på innsiden av garderoben?
Eller at de ikke hadde en herregarderobe og en damegarderobe?
Hvorfor kom disse håndverkerne på slutten av en lørdag, eller hva det var?
Jeg var bare låseansvarlig da, og hadde ikke ringt etter dem.
Det må kanskje ha vært noe plott da.
Men uansett så så jeg ikke en flik av huden til hun Fiza, for jeg hørte at hu skreik, før vi gikk inn i rommet, og jeg så ikke inn døra, for jeg var litt obs på de håndtverkerne.
Så sånn var det.
Kanksje det noe undergrunn reagerer på, er at hvis jeg går forbi ei pen, ung dame, med fine pupper f.eks., på gata i Oslo eller noe.
Så kanskje jeg kikker jeg litt på henne.
Men det har jeg hørt, at damer liker å bli sett litt på.
Det er ikke noe galt det.
Hvis de har pupper og sånn, så er det vel lov å se litt på dem.
Og hvis de er så unge at de ikke har pupper, så burde de vel ikke gå aleine rundt i byen heller.
Ikke det at jeg ser på så unge damer, som ikke har pupper.
Men jeg bare lurer hva det er som noe undergrunn har hengt seg opp i, vedrørende meg.
Ikke vet jeg.
Men i Norge så har vi ihvertfall et ordtak som heter, at ‘det er lov å se men ikke røre’.
Men Oslo er kanskje ikke i Norge lengre?
Hva vet jeg.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og den gangen jeg ble kasta ut fra Detroit og USA, uten noe ordentlig grunn, (som jeg egentlig kan skjønne ihvertfall), i 2005.
Så overhørte jeg at en amerikansk flyplass-politimann, sa til en kollega, at han ikke likte det, at jeg leste navnet mitt på tavla der.
For de skreiv opp navna på alle de som ble avhørt der, og som enten fikk lov å komme inn i USA, eller ble sendt tilbake til Europa, (eller hvor de kom fra).
Dette var i 2005, og jeg syntes at amerikanerne var helt prega enda, pga. 11. september og en slags verdenspoliti-holdning.
Noe sånt.
Som gjorde at de så på seg selv som dommere over folk fra andre nasjoner.
Noe sånt.
Så det er kanskje amerikanerne, som ikke syntes de plagde meg nok, når de sendte meg ut av USA, uten grunn, (før jeg engang kom inn i landet).
Men som også har lyst til å stikke gafler i øynene på meg.
Ved hjelp av sin etterettning CIA, eller noe ‘mafian’, som de kanskje kontrollerer.
Hvor f.eks. han pervoen fra Skedsmokorset vel, Helge M. Olsen er medlem.
Er det dette som foregår?
Hva vet jeg.
Noe er det nok ihverfall.
http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=2146535
PS.
For da skulle hu Ingunn, som jobba som ekstrahjelp, på Rimi Nylænde.
Da skulle hu ha det til at jeg hadde bodd på noe hjem, eller noe.
Hørte jeg at hu sa bak ryggen min, til de andre som jobba i den butikken.
Så da ble det spetakkel.
For jeg var jo butikksjef der, og det var kanskje derfor noen av folka var så ‘vrange’ der, for de hadde ikke noe respekt for meg, fordi at jeg hadde bodd på Ungbo, som de trodde at var noe ‘hjem’?
Så Oslo Øst er kanskje egentlig minst like snobbete som Oslo Vest?
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Men Ungbo er ihvertfall et botilbud som Oslo kommune har til vanlige folk, og er ikke noe hjem, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Det var bare tilfeldig at jeg leide av de, fordi jeg så en plakat de hadde hengt opp på T-banen.
Ellers hadde jeg bare leid på det private markedet.
Så det var ikke noe spesielt bak det, at jeg leide av Ungbo, det var bare tilfeldig.
Så at jeg skal bli stigmatisert, på jobb osv., på grunn av det her, det synes jeg er helt merkelig og helt forkastelig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men man kan kanskje lure på hvorfor kommunen skal hjelpe vanlige folk?
Det lærte vi på Unge Høyre-kurs, at man skal ikke hjelpe de som har to bein, for da blir det ikke noe igjen til de som har et bein.
Så det er kanskje litt rart, at de har Ungbo da.
Men jeg så bare plakaten på T-banen, og oppfattet de som en del av det vanlige boligmarkedet.
(Og det her var på den tida, at Mette Holter, min halvbror Axel sin stemor, mer eller mindre kasta meg ut, fra det rommet jeg leide hos dem, på Furuset.
Så jeg trengte en bolig raskt, for det var slitsomt å høre på den gnålinga til Mette Holter.
Så derfor ga jeg i søren i om det var kommunen jeg leide av, eller om det var privat, jeg ville bare ha meg et annet sted å bo raskt.
Og Ungbo virka som en måte som man raskt kunne få et nytt sted å bo.
For gjennom de var man garantert et sted å bo.
Mens på det private markedet, så kunne man vel risikere å måtte søke mange steder, for å få et sted å bo.
Så jeg så for meg det, at det ville tatt lenger tid, å få bolig på det private markedet.
Og hvis jeg søkte gjennom Ungbo, så kunne jeg si til Mette Holter at jeg _helt sikkert_ ville flytte, og roe ned henne.
For jeg hadde sett på en plass i bofelleskap, på Grunerløkka, hos noen jenter som jobba i samme butikk som Magne Winnem.
Men det var veldig vagt, jeg skjønte ikke hvorfor Magne Winnem lo av dem.
Kanskje noe var galt der?
Magne Winnem lo av de jentene, for de hadde spurt om jeg klarte å skille vasketøyet.
Så de ville vel la meg vaske klærna mine sammen med dem osv.
Så det rant ut i sanden, det greiene der, for jeg kommuniserte ikke så bra med de jentene gjennom Magne Winnem.
Men det var kanskje Magne Winnem som var misunnelig, siden han kanskje også ville ha bodd sammen med de jentene, og derfor ikke ville kommunisere så bra med meg?
Hva vet jeg.
Jeg orka ikke mer sånn tull, ihvertfall, så derfor virka Ungbo greit, syntes jeg, når jeg så plakaten deres på T-banen.
Så sånn var det).
Og det er de vel også.
Men litt rart er det Ungbo-greiene.
Det er jeg enig i.
For de forklarer ikke helt hvorfor de har Ungbo, i artikkelen ovenfor.
Eller de sier det er fordi at unge folk ikke skal bli lurt, når de leier sin første bolig.
Men det er vel kanskje litt vagt.
Enten så er man vel voksen eller så er man vel ikke voksen?
Men det er vel en annen sak.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 3.
Nå skjønner jeg det, hu jenta som Magne Winnem kjente, fra bofelleskapet på Grunerløkka sa.
For jeg hadde ikke så mye med Magne Winnem å gjøre på den tida der.
Eller, jeg hadde mange kamerater.
Og jeg hang mye sammen med tremeningen min Øystein Andersen og dem, på den tida der.
Så jeg spurte Øystein, om han gadd å være med, for å se hva han syntes.
(For jeg syntes at bofelleskap, ikke hørtes så fint ut.
Og de jentene jobba i Rimi, og jeg syntes ikke at Rimi, (eller butikkjobbing heltid), hørtes så fint ut heller, (selv om jeg må innrømme at jeg endte opp med det samme selv, men jeg hadde ikke forestilt meg det, i 1991).
Og Grunerløkka, det gikk ikke for å være den beste delen av Oslo, i 1991, som det her var).
Så de likte kanskje ikke at Øystein var adoptert fra Korea?
Eller de trodde kanskje at Øystein var muslim?
(Enda Øystein vel er ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.
Han er vel ihvertfall ikke som en muslim, vil jeg si).
Så derfor lurte hu Rimi-jenta, fra butikken som Magne Winnem jobba i, på St. Hanshaugen, som assistent vel, på om jeg klarte å skille hvitt og farga tøy.
For hu var litt rasist.
Og Magne Winnem hadde kanskje ikke sagt til henne, at Øystein var tremenningen min, og at han var adoptert fra Korea?
Nå tror jeg at jeg skjønner det.
Derfor rant nok det litt ut i sanden.
For hu ene Rimi-jenta, likte ikke det, at jeg tok med tremenningen min, Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), fra Lørenskog, på det intervjuet, hvor de hadde lagd pizza osv., de jentene, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
For han Øystein, han var ganske lav og sånn.
Men han hadde et veldig stort kontaktnett, og mange kamerater.
Så han var en respektert person, vil jeg si, som hadde automat-firma osv., og var ansvarlig for filmer på TG osv.
Så Øystein var som en forretningsmann nesten, selv om han kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da.
Kanskje det var det de jentene ‘gura’ på.
Hva vet jeg.
Jeg fikk ikke så veldig klare meldinger tilbake fra Magne Winnem ihvertfall, etter det intervjuet hos dem, såvidt jeg kan huske.
Men men.
Så det gikk litt tid, så hu Mette Holter ble enda surere, fordi jeg ikke flytta til Grunerløkka.
Så da ble det enda mer gnåling.
Så derfor var jeg bare glad for å finne et annet sted å bo, og blåste i om det var Ungbo, og kommunalt eiet bofelleskap.
For jeg var så lei av det tullet med å finne et nytt sted å bo, og den gnålinga og masinga til hu Mette Holter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Her kan man se det, at Øystein pleier å gå med tøff skinnjakke, nok kanskje for å kompansere litt for det, at han ikke er så veldig høy, og at han ihverfall tidligere kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da:
http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=712956166&ref=search&sid=1059338080.3387765944..1