Stikkord: Oslo
-
Min tidligere kamerat Christian Grønli vokste opp hos sin far Carl-Otto i Mexico/Spania, (sammen med sin storebror Petter), etter at deres nordnorske mor Tove døde, (vinteren 1981)
https://www.facebook.com/photo/?fbid=10150181556090915&set=ecnf.675710914PS.
En gang høsten 1980.
(Må det vel ha vært).
Så var Petter og Christian med meg, på helge-besøk, til min mor, i Larvik.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok).
Og da så vi noen pønkere, i Larvik sentrum, (med enten grønt eller lilla hår), husker jeg.
Og Petter, (var det vel), mente at man kunne lage hull i ørene hjemme, ved å varme en nål, med en lighter-flamme.
Og så stikke hull i øret selv.
Noe jeg ikke syntes at hørtes så artig ut.(For å si det sånn).
Men ettersom jeg skjønte det, så pleide Petter og Christian, å drive med dette, (enkelte ganger).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette, (Christian gjør vel her som David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), og bruker linser, for å forandre øyenfarge):
PS 3.Dette er visst Christian sin spanske ‘senorita-kone’ Andrea, (som jeg ikke har møtt):
https://www.facebook.com/photo/?fbid=48216595914&set=ecnf.675710914PS 4.
Selv om Christian er vokst opp ‘alle andre steder’, så går han visst for å være nordlending, (etter sin mor Tove, som snakket nord-norsk, (på Bergeråsen/Østlandet), sånn som jeg husker det):
https://www.facebook.com/photo/?fbid=10151209930275915&set=ecnf.675710914PS 5.
Dette må vel være Christian sin sønn Aleksander, (som vel nå snart er voksen), som han har, med hu spanske Andrea, (nede i Barcelona):
PS 6.Dette skal visst være Christian og Petter, (muligens i/ved Mjøsa, siden at Petter visst nå bor i Minnesund):
https://www.facebook.com/photo?fbid=48197155914&set=ecnf.675710914PS 7.
Petter og Christian sin far Carl-Otto var forresten gift/samboer, med ei indianer/latino-dame, (fra Mexico), på den tida, (vinteren/våren 1981), som de skulle selge huset til Tove, (i Havnehagen 4, på Bergeråsen), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far pleide å slippe meg av, (etter jobb på vår trevarefabrikk på Sand), hos Petter og Christian og de, fra våren/sommeren 1980, (kan det vel ha vært).
(Noen måneder etter at en gutt ved navn Thor Furuheim, hadde dødd, i en snøhule-ulykke, i hagen dems.
Noe sånt.
Og på nyttårsaften, (i 1979), så hadde visst Christian sovna, i et skap.
Og det var et lite klesskap, som var cirka halvannen meter over gulvet, (over et annet klesskap).
(Hvis jeg husker riktig).
Så da var det kanskje ‘Texas’ der, (hos Petter, Christian, Tove og stefaren Willy), tenker jeg nå.
Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Petter ser kanskje litt nedtrykt ut, på bildet, i PS 6.
Og han har muligens ikke vært seg selv, siden at han ble tulla med, av Berger Musikkorps, i 1980.
Petter skulle få ha storetromma.
Men så ble det endret, og Petter fikk istedet et eller annet blåseinstrument.
(Noe sånt).
Og da brøt Petter sammen.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter dette igjen, (var det vel), så fikk Petter det for seg, at jeg var mer kamerat med Christian, (enn med Petter).
(Så Petter fikk et sammenbrudd #2.
Må man vel si).
Men jeg tenkte vel egentlig ikke sånn på det.
Men min klasse-kamerat Karl Fredrik Fallan, hadde skremt meg litt, og sagt at de eldre guttene, i Ulvikveien, (Christer Sandum, Svein Erik Olsen og Karl sin storebror Ole Martin), var så skumle.
Så jeg var kanskje litt skeptisk, til de Bergeråsen-guttene, som var eldre enn meg.
Og Petter var et år eldre enn meg, (mens Christian var et år yngre).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Christian hadde en slags ‘raddis-seanse’, (eller hva man skal kalle det), i/ved innkjørselen til Havnehagen 4, (i 1980), husker jeg.
Christian hadde fått tak i en pose med smågodt, (fra et eller annet sted).
Og han mente, at kamerater skulle dele alt likt.
Så jeg fikk nøyaktig halvparten av smågodtet, (sånn som jeg husker det).
Men Christian glemte vel Petter, (som hang for seg selv, noen meter unna).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Petter hadde også et sammenbrudd #3, (et mer alvorlig sammenbrudd), sånn som jeg husker det.
Dette var sommeren 1982.
Da bodde egentlig Petter og Christian hos Carl-Otto og ‘Pocahontas’ i Mexico/Acapulco.
Men de var på sommerferie-besøk, i Norge.
Og Christian skulle bo et par uker, hos meg, (som da bare var 11-12 år), i Leirfaret.Og Petter skulle bo hos Paul og hans mer kjente storebror Scott Johansen, (nett-krigeren), og de, (i Havnehagen).
Og en dag, så ville Christian besøke Petter.
(Christian syntes kanskje at det var litt rart, å bo, hos en tolv-åring, (nemlig meg).
Han ble kanskje litt utrygg av det.
Jarle Mikalsen, (faren til Lisbeth og Richard Mikalsen, og tyskerunge ifølge min far), hadde ‘manet’ oss, ved å stikke huet sitt ut av sin sosial-bolig, for å lytte til min Beatles-plate, (jeg var med i en plate-klubb), som jeg spilte på min fars hifi-anlegg, (mens vi spilte fotball, i hagen min, (noen ganger sammen med andre Berger-gutter)).
Og det kan muligens ha gjort Christian litt utrygg.
Noe sånt).
Men når vi gikk inn i huset til Scott og Paul og de, (noe vi også gjorde noen ganger, (når de ikke var hjemme), i 1980, (av en eller annen grunn)).
Så satt Petter i gangen, (han skulle vel egentlig snøre på seg noen joggesko), mens han vel grein/oppførte seg som en unge.
Så Christian og jeg måtte gå videre opp i Havnehagen/Olleveien.
For Christian ble ikke trygg av Petter, (for å si det sånn).
Christian ville da heller besøke Per Furuheim.
(Petter sin tidligere klassekamerat).
Mens jeg syntes at dette nesten ble som et svik, fra Christian.
Og jeg begynte derfor, en slags vannkrig, med Per, (som dreiv med hagearbeid).
Og da ble visst Christian mer trygg.
Så vi kunne gå tilbake igjen til Leirfaret.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om at Christian er raddis, (han stigmatiserer den blå-blå regjeringen og kaller den blå-brun):
https://www.facebook.com/groups/2692412684377345/posts/2692912144327399PS 13.
Det var cirka et sånt her klesskap, som Christian sovna i, nyttårsaften 1979, (fortalte broren Petter, noen måneder seinere, (hvis jeg husker riktig)):
https://byggebolig.no/interior-mobler-og-trapp/fjerneendre-integrert-klesskap-i-gammelt-husPS 14.
Her kan man se at Christian og Petter, muligens også har vokst opp litt i Nord-Norge, (antagelig i ferier osv.), sammen med ei Hege Krippendorf, blant annet:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150181556635915&set=pb.675710914.-2207520000..&type=3PS 15.
Christian og Petter vokste også opp litt i Oslo.
De var enkelte ganger på helgebesøk der, (i 1980).
(Muligens hos noen i faren Carl-Otto sin slekt).
Før jeg ble kjent med Petter og Christian, (våren/sommeren 1980).
Så kjeda jeg meg mer.
(Blant annet så bodde min bestekamerat Frode Kølner i Larvik.
For å si det sånn).
Men jeg var liksom reserve-arbeidskraft, for min slekt sin trevarefabrikk, på Sand, (en drøy kilometer nord for Bergeråsen), etter skolen.
Og når de ikke hadde bruk for meg, nede på snekkerverkstedet.
Så lagde jeg en vitseavis, som het Vitseposten, (på et kontor, som Strømm Trevare hadde, i huset til min farmor og farfar).
(Dette var etter en ide, av nettopp Frode Kølner, (han babla om dette, noen dager/uker før jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger).
For å si det sånn).
Og Petter og Christian var eksperter på å selge denne vitse-avisa, inne i Oslo.
(Det var vel bare en gang at de gjorde dette.
Men likevel).
De solgte vel 10-20 aviser.
(Jeg vet ikke om dette kan ha vært på Karl Johan.
Eller noe lignende).
Og en kunde, hadde visst gitt de en hel ti krone-seddel, (istedet for å kun betale en krone, som den vanlige prisen var).
(Fortalte Petter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Tante Ulrikkes vei, (hvor Ragnhild fra Stovner bodde på begynnelsen av 90-tallet), er nå mest kjent fra en innvandrer-roman
https://no.wikipedia.org/wiki/Tante_Ulrikkes_vei_(roman)PS.
På begynnelsen av 90-tallet.
Så var det vel fortsatt mest norske folk, som bodde, på Stovner.
Og grunnen til at jeg klarte å spore opp Ragnhild fra Stovner, (som jeg ikke har sett på mer enn 30 år).
Det var fordi at jeg huska, at jeg ble litt flau, når hu sa adressen sin.
(Når man er 18-20 års-alderen.
Så synes man at alt som høres barnslig ut, (og som minner om livet før man selv ble myndig/voksen), er litt kleint, (som de sier).
Noe sånt).
Så jeg har lurt på om det kunne være Kristoffer Robins vei, (eller Ole Brumms vei), som hu bodde i.
Men jeg mistenkte også litt, at det kunne være Tante Ulrikkes vei.
(For å si det sånn).
Og så fant jeg henne, når jeg slo opp på Tante Ulrikkes vei, i en adressebok for Oslo, (fra begynnelsen av 90-tallet).
(Etter å først ha kikka litt mer, på Google Maps.For å se om det kunne være riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Det her er sjefen til min yngre halvbror Axel sin tidligere sjef/samboer Peter Mejlhus. (Jeg pleide noen ganger å drikke, sammen med disse kokkene, (Axel og Peter), på ymse utesteder i Oslo, rundt årtusenskiftet)
https://www.dn.no/smak/smak/restauranter/mat/-haper-at-finansbransjen-skal-kjenne-seg-hjemme/1-1-5491426PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.Og enda mer om dette:
-
Her kan man se min stesøster Christell sin venninne Hege Lund, (som seinere gifta seg med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj), noen måneder før hu flytta til Oslo, for å jobbe på Terningen Matcafe, (sammen med Christell). Fra DT/BB 26. mai 1992
https://www.nb.no/items/a73e810acb1a1251a09b8e65782a3b4f?page=29&searchText=”hege%20lund”PS.
Hege og Christell bodde, på Fredensborg.
(I et bofelleskap).
Og Christell gikk dette skoleåret, (1992/93), på Bjørknes privatskole, for å ta opp fag, fra videregående/allmenn.
(Christell var vel russ 91, (som min søster Pia).
Så hu hadde muligens et hvileår, (skoleåret 1991/92), før hu begynte på Bjørknes.
Og de, (Hege og Christell), dro vel også på en jorda rundt-reise, i 1994.
Noe sånt).
Og det er mulig at Hege også gjorde noe lignende.
(At hu gikk på Bjørknes, som Christell, (ved siden av jobbing på Terningen Matcafe).
Hm).
Jeg snakka mest med min søster Pia, (av mine søstre/stesøstre), på den her tida.
(Sommeren 1993.
Da Pia dro meg med en del, ned til Christell og Hege.
Fra Ungbo-leiligheten, hvor jeg (og Pia) bodde, på Ellingsrudåsen).
Jeg snakka ikke så mye med Christell, (og Hege).
Christell snakka jeg vel mest med, på 80-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu hadde hele tida, et slags hoff rundt seg, (og en hvit kakadue, som hu passa på for noen), de gangene Pia og jeg besøkte henne, på Fredensborg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo sånn, sommeren 1993.
At de, (Hege, Christell og Terningen Matcafe-eier Andreas Tselentis), ville ha meg, til å vaske en trapp, som de hadde tømt et brannslukningsapparat i, (av en eller annen grunn).
Men som man ser, øverst i bloggposten.
Så var Hege 20 år, våren 1992.
Så hu var 21 år, sommeren 1993.
Og Christell er vel et halvt år yngre.
Så at disse, (som begge var over 20 år), trengte hjelp, av noen, for å vaske opp, noe søl, som de selv hadde fått i stand.
Det synes jeg at høres litt rart ut.
Hvis de ikke hadde lært å vaske gulv/trapper, før de var 20.
Så hadde de vel ikke vondt av å lære det.
(Skulle man vel tro).
Og at de da skulle be meg, (som er et par år eldre enn dem), om å vaske trappa, etter dem.
Det var vel da sånn, at det hadde blitt, som noe nedverdigende nesten, for meg.
Så jeg angrer ikke, at jeg takket nei, til den strø-jobben, (fra han Andreas), må jeg si.
Min søster Pia sikla på å ta over leiligheten, etter Christell og Hege.
Og da dro Pia med meg, på en visning, selv om vi hadde lite penger, (siden at jeg nettopp hadde dimma, fra militæret, og jeg ikke var heller ikke hjemløs, på den her tida).(Og Pia hadde visst glemt å levere sine meldekort, til A-etat, (som det vel het da), i X antall uker/måneder, (i forbindelse med at Tussebo barnehage hadde permitert henne, eller noe lignende).
For å si det sånn).
Og da begynte husverten, (som ligna litt på Guffen, i Donald), å bable, om den trappa, til meg.
Men jeg hadde aldri vært nær det aktuelle brannsluknings-apparatet engang.
Og jeg var vel antagelig på Terningmoen, (og dreiv med slutten av min førstegangstjeneste), da Hege og Christell, dreiv med dette party-tullet sitt, (eller hva man skal kalle det).
Så hvorfor de absolutt ville at jeg skulle vaske trappa, etter dem.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Man må vel si at det var noe tull.
Å vaske en trapp, en gang.
Det er vel ikke noe arbeidsforhold.
(Å snakke om).
Og det var også rart, at Christell, Hege og Andreas, stod tett i tett, (muligens utafor døra til Andreas, det var ihvertfall utafor en leilighet, en etasje ned, fra Christell og Hege sin leilighet).
I en slags gruppe.
(Nesten som et slags troll.
Må man vel si).
En gang Pia hadde dratt meg med ned dit.
Det var muligens for å fryse ut meg.
Og man kunne kanskje lure på, om disse tre, hadde et slags trekant-forhold.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var vel sånn.
At min søster Pia, bodde i et slags bohem-bofelleskap, (studieåret 1992/93).
Og at min stesøster Christell bodde i et slags fascist-bofelleskap.
(Noe sånt).
Christell og Hege var to pene blondiner, (må man vel si).
Og det var også en tredje blondine der, (som også var ung og pen), sånn som jeg husker det.
Og hu flytta visst opp til Nord-Norge, sa min søster Pia, seinere den sommeren, (sommeren 1993).
Og hu ble jeg ikke noe kjent med.
Det var vel Christell som var den dominerende, i dette ‘fascist-bofelleskapet’.
Og disse ‘fascistene’ hadde bodd/hengt sammen, i et år, på godt og vondt.
Og de snakka mye om interne ting.Når de ikke så på video.(De så på filmer som California Man.
Sånn som jeg husker det).
Og det var ikke sånn, at noen spurte meg, om hvordan det hadde vært, å være statist, i filmen Secondløytnanten, osv.
(Eller at de spurte meg hvordan det hadde vært å stå parade, i Karl Johan.
Under åpningen av Stortinget, noen måneder tidligere.
Osv., osv.).Neida, det var mest om denne gjengen, da.
(Må jeg si).
Og Christell fortalte en gang, om en sex-historie, som hadde foregått der, mens jeg fortsatt avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.
(Når jeg hadde perm fra Terningmoen, (noe jeg hadde nesten hver helg, blant annet).
Så besøkte jeg aldri Christell.
For jeg visste ikke engang hvor hu bodde, (Pia dro innom Christell, med noen av klærna sine, da hu flytta ut av ‘bohem-bofelleskapet’, (og hadde dratt med blant annet meg, for å hjelpe henne), men før det, så visste jeg ikke hvor Christell bodde).
Så jeg var ikke helt med der, (hos Christell og dem), må jeg innrømme.
Jeg hadde ikke hørt noe særlig om dette gatekjøkkenet, (Terningen Matkafe), og eieren der, (Andreas), mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
(Så det var ikke sånn at jeg hadde fått gratis burgere der, (når jeg kom med ‘helgeperm-toget’ fra Elverum).
Sånn som da min Lørenskog-tremenning Anita jobba på Robsrudjordet Grill, (i Lørenskog), på midten/slutten av 80-tallet.
For å si det sånn.
Det var mer sånn, at jeg gikk rett forbi dette gatekjøkkenet, (uten å vite at Christell jobba der), på vei opp til Pia og hennes bohem-venner, (på Øvre Grunerløkka), når jeg kom til Oslo, med det nevnte ‘helgeperm-toget’, noen måneder tidligere.
Før jeg etterhvert, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet), fikk meg en lørdagsjobb på Rimi, og da begynte å ta det litt roligere, de helgene, som jeg hadde fri, fra den nevnte jobben.
Det var jo sånn, at soldatene, pleide å gå ut på diskoteket Alexis, i Elverum, på torsdagskveldene.
Så på frihelgene, (når jeg hadde fri, fra både Rimi og militæret), så var det greit, å bare slappe av, å spise mye mat, og se på TV.For infanteri-førstegangstjeneste og langvakter på Rimi annenhver lørdag.Det kan blir litt slitsomt i lengden.
For å si det sånn).
Og jeg hadde heller ikke hørt noe om Christell sine mer eller mindre mislykka ‘fascist-venner’, (muligens fra Bjørknes, eller om de var drammensere på Oslo-besøk)).
Det var sånn, at Christell hadde hatt sex, med en ‘fascist’.
(Jeg vet ikke om det var en fra Bjørknes, en fra Drammen, eller en kamerat av Andreas Tselentis).
Og da hadde de hatt sex, oppå stuebordet, (fortalte Christell, til sine venninner, mens jeg også satt i sofaen der).
Og stuebordet hadde hatt, en bordplate, av glass.
(Fortalte Christell).
Og den plata hadde Christell liggi oppå, (antagelig naken, på ryggen, eller om hu stod på alle fire, med rumpa i været).
Og så hadde bordplata knust.
(Mens de hadde sex).
Og så hadde han fascisten, begynt å blø.
Men de hadde vært så fulle/kåte.
At det dreit de i.
Og de hadde fortsatt inne på soverommet, (antagelig Christell sitt).
Og så hadde det vært blod i hele senga, (fortalte Christell).
Og han fascisten måtte etterhvert dra, til legevakta, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Grunnen til at jeg besøkte Pia og de ganske ofte, mens jeg var i militæret.
Det var fordi at min kamerat Magne Winnem hadde blitt ‘tøffel’.
Og etter at jeg var ukehavende, i militæret, (noe jeg var sommeren 1992).
Så så nok de andre soldatene på meg, som en slags overordnet.
(Jeg hadde jo stått og kontrollert de, i messa.
Angående at de hadde spist opp maten sin, osv.Før de fikk lov til å gå.
Og jeg hadde også vekket de om morningen, (jeg gikk rundt med en sånn ‘revelje-mekanisme’, som lagde mye støy).
Og jeg hadde avlevert noen av de som vaktsoldater, (til daghavende offiser).
Og jeg hadde også tatt imot beskjeder til de, fra kjærestene deres.
Osv., osv.).
Så de gikk meg ned osv., (uten at jeg helt klarte å forklare om dette ‘fenomenet’, på den tida).
Og jeg trengte derfor litt avveksling, fra Terningmoen, (og jeg syntes at det var greit å omgås noen friker, (som Pia og vennene hennes), som hadde et litt tilbakelent forhold, til førstegangstjenesten/Forsvaret).
For min kamerat Magne Winnem hadde som nevnt blitt tøffel, (med sin Elin fra Skarnes).
Og min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tidligere hadde tigget meg om å besøke han mer).
Han skulle også i militæret.
Han skulle ikke i det hardeste/tøffeste, (som min tidligere klassekamerat Andre Willassen mente at infanteriet var), som meg.
Men han skulle i noe på Madla, som var nesten for jenter, (i sammenligning), vel.
(På den tida var det ingen jenter i Forsvaret.
For å si det sånn).
Og selv om Øystein vel var, på noe som var, for jenter nesten, (mer eller mindre).
Så kom han tilbake derfra, som invalid, (med skjeve knær, eller noe lignende), etter kun noen få uker.
(Noe sånt).
Og vår kamerat, (i ‘radar-gjengen’), Glenn Hesler, han var jo også krøpling/invalid, (etter en mopedulykke på midten/slutten av 80-tallet).
Så det ble som ‘krøpling-gjengen’ etterhvert, (med Glenn og Øystein), må man vel si.
(Og de var jo også to småvokste heavy-friker.
Så de syntes kanskje, at de ble litt mislykka etterhvert, ved siden at meg, (ettersom at jeg gradvis ble større og større, (eller sterkere og sterkere), av den slitsomme infanteri-førstegangstjenesten)).
Så det var kanskje derfor, at de ikke var så sosiale, (som de vanligvis var), mens jeg var i militæret.
(For å si det sånn).
Så det var nesten bare Pia og dem igjen.
(Siden at Magne, Øystein og Glenn var anti-sosiale, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere, så var Øystein veldig bortskjemt.
Og de bortskjemte gjorde nesten hva som helst, for å slippe militæret.
På Terningmoen, så ble det fortalt mange historier, om hva folk hadde gjort, for å slippe militæret.
Noen hadde lagt sjokoladepudding, oppå doen, og så spist det, (under inspeksjon), og sagt at det var bæsj.
(Noe sånt).
Og en i vårt kompani, hadde visst skutt seg i hånda, (under en øvelse), med rødfis/løs-ammunisjon, for å få lov til å dimme.
Så det er mulig at Øystein, (som hadde en adoptivfar, (Kai Andersen), som hadde vært sersjant, har jeg seinere funnet ut), skadet seg med vilje, for å slippe militæret.
Jeg husker at det var en episode, noen dager/uker før jeg skulle avtjene førstegangstjenesten.
Øystein manet meg, og sa, at jeg ikke kom til å klare militæret.
(Dette var mens vi i ‘radar-gjengen’, hadde gått, fra huset til Øystein og dem, (på Hanaborg), og bort til Statoil-stasjonen, (like ved Lørenskog togstasjon), på Robsrud.
Midt på natta, en helg, (innimellom kortspilling/black jack, film-seing, Trivial Pursuit og sjakk).
For å kjøpe cola, snacks og røyk.
Noe vi ganske ofte pleide å gjøre).
Og på veien tilbake, så manet Øystein meg, (som sagt), og sa at jeg ikke kom til å klare militæret.
(Av en eller annen grunn).
Han mente kanskje seg selv.
(Siden at Øystein, (med sine koreanske gener), var en liten spirrevipp.
For å si det sånn).
Dette med militæret, hadde jeg snakket med Jørn Winters om, (eller om det var Per Furuheim), på Bergeråsen, på vei til skolen en dag, skoleåret 1979/80, (må det vel ha vært).
(Dette var ikke noe jeg tok opp.
Men Jørn Winters/Per Furuheim var nærmest gal, (må man vel si), og ga en kort innføring, i hvordan Bergeråsen-karer skulle være.
Noe sånt).
Og jeg var ganske bestemt på å prøve å klare militæret, (etter diverse utsettelser, blant annet for å få litt mer kjøtt på beina, som min tidligere fotballtrener Skjelsbek, (på Berger IL), pleide å si).
Så jeg ville vise Øystein, at jeg var tøffere, enn han trodde.
(Han utfordret meg, må man vel si).
Og jeg sa til Øystein, at da løper vi hele veien tilbake, (forbi Langvannet).
Og så ser vi hvem som vinner.
Og Øystein brøt ganske raskt.
(Mens jeg fullførte).
Og han kom dassende, (som de sier), sammen med Glenn Hesler, (som jo var en krøpling, og ikke skulle i militæret), kanskje fem minutter etter meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan være, at den kakaduen, var Andreas sin.
(Den var ihvertfall ikke der, de siste gangene, som Pia og jeg var der).
Og at den leiligheten, som jeg var i, de første gangene jeg besøkte Christell, (dratt med av Pia), sommeren 1993.
(Der vi så California Man.
Og Christell fortalte den sex-historien).
Det kan kanskje ha vært i Andreas sin leilighet.
Og så var visningen, (og det nest siste besøket, da Pia og jeg fikk låne leiligheten, (Christell prakket den på oss en helg, selv om jeg hadde bolig i Oslo selv)), i Hege og Christell sin leilighet.
Hm.
Jeg var veldig opptatt av å få meg jobb osv., denne sommeren.
Så jeg var kanskje litt anspent.
Og jeg var litt bekymret, siden at Pia var hjemløs, osv.
Og jeg skulle også være forlover for Magne Winnem.
Og det var også det, med kryssord-programmet mitt, (en siste års-oppgave), fra NHI, (som jeg vel ikke viste hvilken karakter jeg hadde fått på, etter at Forsvaret nektet meg å ringe NHI, høsten 1992, angående å endre datoen, for et klage-møte).
(For å si det sånn).
Og det var også det, at min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, plutselig avsluttet vårt kameratskap/slektskap.
(Uten grunn.
Må jeg si).
Og det var også problemer, på jobben, (med hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo fra Robinson, som da var assisterende butikksjef på Rimi Munkelia), siden at jeg hadde klart å forsove meg, dagen etter dimmefesten.
Og det var jo ikke sånn jeg hadde tenkt å starte, mitt nye liv, etter førstegangstjenesten.
(For å si det sånn).
Og jeg ble også hersja med/mobba, av en saksbehandler-kar, på A-etat, på Stovner, (som var i samme bydel som Ellingsrudåsen).
(Husker jeg).Og jeg hadde også søvnproblemer, den sommeren/høsten.
(Og jeg dro til en lege for å få sove-tabletter.
Husker jeg).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://www.vg.no/rampelys/i/4d8Gze/hva-gjoer-du-naa-robinson-ihnePS 8.
Jeg fulgte ikke med ordentlig på Robinson, da Ihne Vagmo var med der.
Det er mulig at jeg først seinere skjønte, at det var hu fra Rimi Munkelia.
Jeg var ganske opptatt med butikksjef-jobbing.
Og jeg var også op på #quiz-show, på fritida.
(På den tida).
Så jeg så ikke så mye på TV da.
(Det var også sånn at jeg hadde parabol-antenne, på den tida.
Og jeg pleide å ha på M2, (som fulgte med i grunnpakken), osv.
For å si det sånn).
Men jeg leste litt om henne, i nettavisene.
Men akkurat hva det var, som gjorde, at Ihne Vagmo, ble kalt ‘rikshurpe’.
Det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).Men hu kunne være hurpete.
Rett etter at jeg ble butikksjef, (på Rimi Nylænde), høsten 1998.
Så kom Ihne Vagmo, (min tidligere Rimi Munkelia-kollega, som jeg blant annet løp sammen med, på Osloløpet i 1993 og Manpower-stafetten i 1993), innom butikken.
Og hu klikka, fordi at jeg hilste på henne.
Hu ville ikke at folk skulle hilse på henne.
Hu kunne ikke gå inn i en butikken, uten at folk skulle prate med henne, sa hu.
(Hu var på sammenbruddets rand.
Kunne det virke som.
Noe sånt).
Så hu kjefta fælt på meg, (som nettopp hadde blitt butikksjef), da.
Det er mulig at hu var misunnelig, siden at hu vel aldri ble butikksjef selv.
Hu begynte vel å jobbe i Stabburet/Spis, (før hu rakk å bli butikksjef).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg visste ikke at Ihne Vagmo var FRP-velger:
https://www.dagbladet.no/kultur/tv-seere-raser-mot-robinson-ihne/65639599PS 10.
Jeg snakka aldri med Ihne Vagmo om politikk.
Vi snakka nesten aldri sammen, i det hele tatt.Da vi løp for Rimi Munkelia, på Osloløpet og Manpower-stafetten.
Så var jo også butikksjef Magne Winnem med.
(Og han hadde jobba mye lenger, sammen med Ihne Vagmo).
Og Ihne Vagmo og jeg, hang litt sammen, etter at vi kom i mål, på Osloløpet.
(Hvis ikke det var vår kollega Anna Lene Næss.
Eller ‘kassamedarbeider-Monica’, (som hadde slektninger, som hadde bodd i Nylænde, som hu uttalte med ‘æ’).
Noe sånt).
Ihvertfall så var det sånn, at Ihne, Magne og jeg.
Vi var på ‘Holmenkollen-safari’, (vi så etter Matkroken-butikker, var det vel), etter Manpower-stafetten 1993.
(Av en eller annen grunn).
Og Ihne Vagmo var jo min overordnede, i butikken.
Og vi jobba vel samtidig, i noe sånt som et år, (og muligens ikke det engang), på Rimi Munkelia.
Og det var tre ledere der.
Det var butikksjef Magne Winnem.Og det var assisterende butikksjef Leif Jørgensen.
Og så var det Ihne, (som vel også var assisterende butikksjef).
Og lederne jobba bare hver tredje lørdag.
(Og jeg jobba der bare annenhver lørdag.
Noe jeg begynte med under førstegangstjenesten).
Så jeg jobba kanskje noe sånt som ti lørdagsvakter, (og en varetellinger og noen vakter jula 1992), sammen med Ihne Vagmo.
(Noe sånt).
Men lørdager er den mest hektiske dagen.
Så det var ikke mye tid til tomprat.
(For å si det sånn).
Og Magne Winnem skrøyt av både Leif og Ihne, (husker jeg).
(Han mente at det var lett å være butikksjef.
Nå han hadde så flinke assistenter.
Noe sånt).
Og så begynte ‘Audi-Monica’ som leder der.Og om det var tillegg til de andre lederne.
Det husker jeg ikke.
Men det er mulig, at det kan ha vært, når Ihne Vagmo slutta.
Og det var også ei Hilde, som var min overordnede der etterhvert, (husker jeg).
Og Kristian Kvehaugen ble butikksjef der, etter at han slutta som butikksjef på Rimi Nylænde.
Og han bytta vel butikk, høsten 1993.
Og da bytta Magne Winnem butikk, til Rimi Karlsrud.
Og Leif ble etterhvert butikksjef, på Rimi Ljabru.
(Dette var vel etter at jeg ble leder selv, (på Rimi Nylænde), noe jeg ble sommeren 1994).
Og det var sånn, at Leif tok med seg Terje Sjølie, (som Leif først beskyldte for å være på blåbussen til Vålerenga), til Rimi Ljabru.
Og Terje Sjølie er jo kjent som nynazist, og har vel også vært fengslet for drapsforsøk.
Men på den tida, (på første halvdel av 90-tallet), så var både Terje Sjølie og Ihne Vagmo kjent for å være flinke butikkfolk, (først og fremst), sånn som jeg husker det.
Selv om Ihne også kunne være hurpete, på Rimi Munkelia.
(For eksempel mens hu gikk rundt i butikken, sammen med Magne Winnem).
Hu var sur på Winnem, fordi at han på en firma-sammenkomst, hadde tatt med seg en gul Solo-parasoll, (fra en aktivitet i butikken), som premie, under en utlodning.
For det var en simpel premie, mente Ihne Vagmo.
(Noe sånt).
Og hu hadde også en gang et anfall/utbrudd, (på Rimi Munkelia), husker jeg.
Og det gikk på, at hu ikke hadde lyst til å råtne, (som butikkleder), på Rimi Munkelia.Hu ville ha mer ut av livet liksom, (søyt hu om).
(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Europa
På fredag 20. august, så dro jeg til Kiel, med Color Magic.Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Extra Bekkestua så var det vanskelig å finne munnbind i hylla, (siden at de hadde hengt noen andre varer foran):
PS 2.
På Kiwi Bygdøy Alle, så var de utsolgt, for mange slag plastposer/brødposer:
PS 3.
Her var det dårlig plass:
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Søppel-folka driver og streiker, (kan det virke som):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Da jeg skulle sjekke inn, (på ferja), så var det sånn, at en billett-automat, spytta ut boarding-cardet, på gulvet, (noe som også skjedde en gang i fjor, var det vel):
PS 8.
Det var også sånn, at det var noen, (en voksen nordmann vel), som begynte å mase på meg, mens jeg tok bilde, av det boarding-cardet, (som maskinen hadde spytta ut på gulvet).
Og det var også noe rart, da jeg skulle gå ut av Nasjonalbiblioteket, noen minutter tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Det var forresten sånn, at jeg åt en baguette, (fra Kiwi), i den parken, (Hydroparken), som ligger rett overfor Nasjonalbiblioteket.
(Før jeg gikk til ferja).
Og da syntes jeg, at jeg så Marte Gerhardsen, (jeg trodde først det var Anniken Huitfeldt), og ei venninne, som gikk inn, på Nasjonalbiblioteket.
(Noe sånt).
Oslo kommune hadde satt, en sånn provisorisk bygning opp, i den nevnte parken.
Sånn at folk kunne forhåndsstemme der.
(Så det er mulig at Arbeiderpartiet skulle tukle litt med stemmene.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Men det verste noen gang.
(Hadde jeg nær sagt).
Det var da jeg gikk inn på lugaren.
Lugaren var ikke rydda/vaska, i det hele tatt.
Og TV-en stod på.
Så hvis det hadde vært på et hotell, så hadde jeg trodd, at det var sånn, at jeg hadde fått hotell-rommet, til noen andre.
Men det var vel sånn, (fant jeg ut tilslutt).
At det var snakk om en lugar, som den forrige beboeren, hadde forlatt, uten å slå av TV-en.
Og så har Color Lina-folka ikke giddi å rydde/vaske lugaren.(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette:
PS 15.
Og enda mer om dette:
PS 16.
Og enda enda mer om dette:
PS 17.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 18.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 20.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 21.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 22.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 23.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 25.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 26.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 27.
Det jeg gjorde, var at jeg gikk til resepsjonen, (på dekk 7).
Og så stod jeg litt, i kø der.
(Og fetterne til han mase-karen, (fra PS 8), på terminalen, dukka liksom opp, (og stilte seg i kø bak meg).
Noe sånt.
Så det ble propp i hele handlegata der.
Og da begynte selvfølgelig noen ‘russiske’ kvinnfolk, å dytte på meg, (som stod nesten foran i køen), når de skulle gjennom handlegata/forbi resepsjonen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Da jeg endelig kom fram til disken.
Så fikk jeg snakke med ei blondine i 40-åra kanskje.
Med en sånn sofistikert/flettet nazi/viking-frisyre.(Noe sånt).
Og jeg viste henne et bilde, av lugaren.
(For å forklare hvordan situasjonen var.
For å si det sånn).
Og da sa hu, at jeg skulle få en ny lugar etterhvert.
Og så ga hu meg et gavekort, på et par drinker.
Etter å først ha spurt, (på en ekkel/ladet måte, må jeg si), om jeg var glad i kaker, (og kaffe), eller noe sånt.
(Noe sånt).
Og kaker er vel noe, som kvinnfolk er mest kjent for å like.
Så det var litt frekt nærmest, (fra hu resepsjons-dama), å insinuere, at jeg var glad, i sånne ‘kvinnfolk-greier’, som kaker, (og kaffe).
(Må jeg si).
Men hu endra det til slutt, til to drinker, (var det vel).
Men det var umulig, å finne noe sted, uten kø, på dette klokkeslettet.
(Rundt avgangstid).
Og jeg hadde handla bordvann osv., på Kiwi.
(For jeg pleier å drøye litt, før jeg handler i tax free-en, osv.
For det er et helvete, under det verste rushet, (husker jeg spesielt fra DFDS).Så jeg pleier å handle med noe snacks osv., som jeg spiser på lugaren.
Til verste rushet, er over.
For å si det sånn).
Så jeg holdt jo på å bære meg ihjel.
(For jeg hadde ikke en sånn trille-koffert.
Som de fleste andre).
Når jeg gikk rundt, for å prøve å finne, et sted, som jeg kunne slappe av litt, (og få i meg de nevnte drinkene), mens lugaren ble ferdig.
Og på puben, så var det noen ledige plasser.
Men de som satt ved siden av de ledige bordene.(Noe folk litt oppi åra).
De så ut som, at de var klare til, å kaste seg over, enhver som satt seg ned ved siden av dem.
(De var liksom ikke opptatt med noe.
De verken drakk, åt eller chattet.
Men de liksom satt og fulgte med, på de som gikk rundt i handlegata der, da.
For å si det sånn.
Og de pub-bordene som var ledige, var også lenger ut, mot handlegata, (så det var ikke det helt store, og sitte der, av den grunn også).
Og inne på puben, så var det ikke noe ledig.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg gikk da opp på dekk.
Men i hamburger-baren så var det lang kø, gjennom begge dørene/inngangene.
Så jeg gikk etterhvert ned alle trappene igjen.
(Etter å ha vært på soldekket og vel.
Og der er det vanlig, å ikke ha munnbind.
Så det ble et helvete, å huske på, og også bytte munnbind.
Mens jeg leita etter et sted å chille.
For å si det sånn).
Men i cafeen, så satt det mase jentunger, (nærmest i formasjon, med en jentunge ytterst, ved hvert bord), osv.
Så der var det ikke noe sted det gikk an å sitte, (for andre enn kvinnfolk).
Må jeg si.
(Om kvelden/natta så går det an å kjøpe en øl og et smørbrød der, for eksempel.
Men det var helt fullt, (må jeg si), rundt avgangstid).
Og jeg huska ikke hvor coctail-baren var, helt nøyaktig.
(For der har jeg bare vært en gang.
Og det var for et par år siden vel.
Noe sånt).
Og det var også en sånn kar/kelner, som styrte med buffet-spisinga vel, og som liksom holdt vakt der.
Og buffet hadde jeg ikke fått noe gavekort for.Så jeg stakk opp til soldekket igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Her er mer om dette:
PS 30.
Enda mer om dette:
PS 31.
Og enda mer om dette:
PS 32.
Det var også sånn.At jeg tenkte, at hvis jeg skulle være borte, (fra resepsjonen), i en halvtime/time.
(For det kan jo ta litt tid, å drikke to drinker.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at hva hvis hu ‘nazi-dama’, hadde fem-minutter, (hvis hu røyka for eksempel), når jeg kom tilbake.
Så jeg spurte hva hu het.
(Det var vel sånn at hu fikk mitt boarding-card osv. også.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Men hu nekta å si, hva hu het.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu hadde vel heller ikke noe navnskilt.
(For å si det sånn).
Så det var vel sånn, at jeg tenkte, at det var som hos Lånekassa.
(Som jeg hadde problemer med, for en del år tilbake, i forbindelse med studier i Sunderland.
Studieåret 2004/05).
For der ville de vel heller ikke si noe navn, (når man ringte).(Sånn som jeg husker det).
De mente vel at reglene var de samme, uansett hvem man snakka med der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Og enda mer om dette:
PS 36.
Da jeg kom opp på dekk igjen.
Så stilte jeg meg i en kø, foran en ‘sommer-bar’, som der har der.
Og da var det sånn.
At med en gang, så dukka det opp noen tyske MC-klubb-medlemmer, (i sivil), liksom.
Som begynte å ‘elge’, (og hoste på meg), i køen.
Så det var ikke mulig, å holde en meters avstand.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
Enda mer om dette:
PS 39.
Og enda mer om dette:
PS 40.
Etterhvert så gikk jeg ned igjen.
Og hu ‘nazi-dama’ ville ha det til, at jeg var så heldig.
For jeg skulle få en lugar, med vindus-utsikt.
(Men det har jeg hatt før.
Ihvertfall på Stena Lina, (for bloggen sin skyld).
Og det blir mest til at man ikke kikker så mye ut.
For jeg husker at min far, hadde kikkert, (når han bodde på Bergeråsen, med utsikt til Drammensfjorden).
Og det har sikkert folk på skip osv. og.
Og det er grenser for hvor artig det er, å se ut, av et sånt lugar-vindu.
Det blir ikke det samme, som å være på dekk, (vil jeg si).
Og der hadde jeg jo nettopp vært.
Så fri minibar, (eller noe lignende), hadde vært mye bedre, (vil jeg si), hvis det var meninga at jeg skulle få en slags kompensasjon.
Hu ‘nazi-dama’ kunne kanskje ha gitt meg, en bedre lugar, (enn standar-lugar), med en gang, (for de dyreste lugarene pleier vel å bli utsolgt sist, for å si det sånn).
For det var bare flaks, at jeg ikke fikk hjerte-attakk, av alt dette maset.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Det var også sånn.
At hu ‘nazi-dama’.
Hu ble plutselig som Hitler, liksom.
Etter at hu hadde gitt meg det andre boarding card-et.
For hu begynte å peke osv., (litt som Hitler), og skreik at jeg måtte gå sånn og sånn, (for å komme til lugaren).
(Noe sånt).
Istedet for å la meg finne ut dette selv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 43.
Lugar #2 hadde også en slags skummel dør, som ikke ledet noe sted, (så det var muligens en slags ‘tvilling-lugar’, noe som vel må sies, å være, rimelig klamt):
PS 44.
Det var også sånn.
At når jeg skulle få det nye boarding cardet/nøkkelkortet.Så klagde jeg til hu ‘nazi-dama’, på at billett-automaten, i ferje-terminalen, hadde spytta det første boarding cardet, ut på gulvet.
Og så spurte jeg, om det var meninga, at de automatene skulle være sånn.
(For det var jo den andre gangen, som dette skjedde.
For å si det sånn).
Og da svarte hu nazi-dama, at det kunne hu ikke svare på, for hu jobba aldri i avgangshallen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Da jeg skulle dra fra Frankfurt til Mallorca, våren 2005.(Noe jeg har skrevet om i Min Bok 7).
Så var det forresten sånn, at flyet, (av en eller annen grunn), ble innstilt.
Og da var det vel sånn, (såvidt jeg husker), at folk fikk, en verdikupong, på 5 eller 10 euro, som man kunne bruke, til å handle mat for, på flyplassen.
(Noe sånt).
Så hvis Color Line heller hadde hatt, noen slags verdikuponger, (på et par hundre kroner, for eksempel).
Som de ga til folk.
(Når det var feil med lugaren, osv).
Istedet for å begynne å gnåle angående, om folk liker kaffe, kaker eller drinker.
Så ville det kanskje ha blitt litt mindre klamt, (og litt mindre Stasi-aktig), når sånt skjedde der.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
Color Line burde kanskje hatt en reserve-ferje, (sånn at de slapp å drive med vedlikehold, mens det er folk ombord):
PS 47.
Her er mer om dette:
PS 48.
Enda mer om dette:
PS 49.
I hamburger-restauranten, så var det kaos.
Ei ung norsk dame, stod bak disken.
Og jeg bestilte en meny.
Og da jeg skulle betale, så begynte hu burger-dama, å skrike, til noen tyskere, som stod noen meter unna.
Betalingen deres hadde ikke gått gjennom.
Så jeg ble igjen gått ned, av noen tyskere.
For da måtte jeg flytte meg, siden at disse tyskerne, skulle bruke kort-automaten.
Så at hu burger-dama ikke sjekka det før, at betalinga, (til tyskerne), var i orden.
Da var hu kanskje litt åndsfraværende, (må man vel si).
Kassamedarbeidere i matbutikker, sjekker alltid dette, med en gang, (husker jeg, etter å ha jobba i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004).
Så dette virka litt lugubert.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 50.
Her er mer om dette:
PS 51.
Det var også sånn.
At hamburger-sjappa, var full, av feite tyskere, (som min far kalte de, da onkel Runar dro med halve slekta, ned til Jugoslavia, sommeren 1980).
Og disse nekta å flytte seg.
De bare satt der, og liksom breia seg da, (må man vel si).
(Disse var muligens fra den samme gjengen/MC-klubben.
Som de ved ‘sommer-baren’, et par timer tidligere).
Så jeg måtte spise på dekk.
Selv om det akkurat da, begynte å blåse opp.
Så det var enklere sagt enn gjort, (og kvitteringa, som hu burger-dama først ikke hadde tenkt å gi meg, virka det som, begynte å blåse, bortover dekket).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Her er mer om dette:
PS 53.
Tax free-butikken har visst for lite lager, (for de bruker ‘handlevogn-plassen’ som lager, (for sesongvarer), kan det virke som):
PS 54.
Her var det utsolgt, (sånn så hyllene ut i kommunist-landa, i gamle dager):
PS 55.
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så sa de, (det val vel Eivind Thorstad som lærte meg å rydde/shine hyller der).
At hvis det var tomt for en vare, (noe som kan skje, hvis man for eksempel bestiller feil, eller leverandøren er utsolgt).
Så skulle vi sette en annen vare der, (i mellomtiden).
Sånn at det ikke så tomt ut.
Og Rimi, (hvor jeg blant annet jobbet som leder, fra 1994 til 2004), var enda nøyere på dette, (må jeg si).
For det var sånn, (ihvertfall rundt 1998 husker jeg), at hvis en Rimi-butikk, var utsolgt, for en vare.
Så skulle vi få en drosje, til å hente varen, i en av nabo-Rimi-butikkene, (eller kjøre dit selv og hente).
(Husker jeg at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sa).
Så at man kan se, sånn ‘hull’, i hylla.
Det er muligens litt øst-europeisk.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
PS 56.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det visst sånn, at Color Line, har nedprioritert tax free-butikkene litt, på de nye Kiel-ferjene.
Og så har de visst istedet, satsa på å bruke plassen, på masse jålete cafeer, osv.
(Kan det virke som).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 57.
Her er mer om dette:
PS 58.
Enda mer om dette:
PS 59.
Grunnen til at jeg brukte handlevogn.
Det var fordi at jeg skulle ha et brett med cola, som vanlig.
Og de brettene, begynner de å brumme angående, hvis man legger de opp, på kassabåndet.
For de brettene vil de ikke kjøre gjennom kassa, (av en eller annen grunn).
Og hvis man da bruker handlekurv, (med hjul).
Så kan det lett falle noe ned, under cola-brettet.
Og da vil de vel ha det til, at man prøver å rappe.
(For å si det sånn).
Så da er det bedre med handlevogn.
(Må man vel si).
Og jeg spurte hu i kassa, (ei mørkhuda dame).
Om de hadde streik, siden at de ikke ville slå inn de bretta, på samme måte, som andre varer.
Men det svarte hu vel ikke noe på.
(Sånn som jeg husker det).
Men hu sa: ‘Bare en’.
Når hu skulle slå inn øl-six-packen, osv.
(Var det vel).
Så det var som at hu skulle rakke ned.
(Må jeg si).
Siden at hu liksom mobbet meg, for å kun kjøpe en six-pack.
Nå er dette en del uker siden.
Men jeg har jo sitti i kassa selv, på hypermarkedet Matland/OBS Triaden.
Og jeg sa aldri: ‘Bare en’, (til en kunde).
(Sånn som jeg husker det).
Det må vel kalles reseptløst.Jeg måtte passe på tonen min osv., ovenfor kundene, (når jeg jobba på Matland/OBS Triaden), husker jeg.
(Og jeg har også gått handel og kontor, og lært om kundeservice der.
Så når de i kassa bruker ladet språk, (som vi også lærte om på handel og kontor).
Så lurer jeg litt.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 60.
Her er mer om dette:
PS 61.
De har også masse ‘bed-bugs’/lopper, på Kiel-ferja, (kan det virke som), så de burde kanskje ha vært flinkere, til å bytte sengetøy, osv.:
PS 62.
Han med ‘Los Angeles’-t-skjorte elga, når jeg skulle gå av ferja i Kiel:
PS 63.Her er mer om dette:
PS 64.Det hang masse plakater overalt, som var umulige å forstå:
PS 65.
Her er mer om dette:
PS 66.
Siden at ‘Los Angeles-elgen’ var på McDonalds også, så ble jeg litt frika ut.
Men jeg hadde sett, på Google Maps, (før jeg dro), at det også skulle være, en Burger King-restaurant, på Sophienhof-senteret, like ved.
(For jeg printa ut et kart.
Siden at jeg måtte spise utendørs, den forrige gangen jeg var i Kiel, (en drøy uke tidligere), på grunn av uforståelige Corona-regler, (for folk som ikke har tysk som morsmål).Og derfor tenkte jeg, at jeg heller skulle spise, i en park, (som ligger på veien til Rewe Center).
Og den parken hadde jeg ikke vært i før.
Så da var det greit å ha et kart, (for med de nye Corona-utpasseringene, så blir det litt mindre tid i Kiel, så det er greit å ikke gå så mye feil der.
For å si det sånn).
Så jeg prøvde å finne den burger-restauranten, (på Sophienhof-senteret).
Men den hadde visst gått konkurs.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Her er mer om dette:
PS 68.
Enda mer om dette:
PS 69.
Og enda mer om dette:
PS 70.
Og enda enda mer om dette:
PS 71.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 72.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 73.
Det tyske postvesenet, (og Kiel kommune), må bli flinkere til å ta bort graffiti/tagging:
PS 74.Da jeg tok dette bildet, så tenkte jeg på min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Elisabeth ‘Falken’ Falchenberg, som visst døde noen dager før, (og også på min tidligere medstudent Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, som også er/var Golf-fan):
PS 75.
Jeg hadde jo ikke vært i den ‘Golf-parken’ før.
Men det var noen benker der.
Men de benkene stod veldig nærme gangveien.
Så det ble som at man var på utstilling der, når man satt og åt burgere.
Så det var ikke det helt store.
(Må jeg si).
Og jeg var også i Kiel, rundt 20. september.
Og da gikk jeg litt lenger ned i parken, (siden at ‘august-benkene’ da var fullstendig nedtagget med graffiti).
Men lenger ned i parken, så var det bare en klynge, med benker.
Og en alkis satt på den midterste benken, (var det vel).
Så til slutt, (i september), så ble det til, at jeg bare åt, mens jeg gikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 76.
Her er mer om dette:
PS 77.
Enda mer om dette:
PS 78.
Og enda mer om dette:
PS 79.
De cheeseburgerne til McDonalds.
De har jo vært solgt, til fast lavpris, i Norge, for 10 kroner.
(Var det vel).Men i Tyskland så kosta de nærmere 20 kroner.
(Jeg sjekka nettbanken.
Og det kosta bortimot 70 kroner, for fire cheeseburgere.
Så det blir 17-18 kroner, per burger.
Noe sånt).
Og man får to Royal Cheese, (to Quarter-Poundere med ost), for 5 euro, (cirka 50 kroner).
Og det blir vel minst like mye mat.
(Som fire cheeseburgere).
Men de cheeseburgerne er enklere å spise, i parken.
Siden at de er pakket inn i papir.
(For å si det sånn).
Jeg sjekka nettstedet til McDonalds Tyskland, for noen uker/måneder siden.
Og de har også triple cheeseburgere, (som i Sverige), blant annet.
Men det stod ikke noen priser på McDonalds Tyskland sitt nettsted, (som på Meny sitt nettsted, for eksempel).
Og når man bestiller på McDonalds, på hoved-jernbanestasjonen i Kiel.
Så er det ikke sånn, at det står en prisliste, som man kan kikke på, (over disken).
(Selv om jeg lurer på om det var sånn, på McDonalds i Brighton.
Første gang jeg åt der.
Sommeren 1985).
Så det blir liksom sånn, at man må kjøpe varen, for å finne ut prisen.
(Må jeg si).
Så det er kanskje ikke så vestlig.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 80.
Parkvesenet i Tyskland, er visst heller ikke så flinke:
PS 81.Til slutt så kom jeg ut av parken, ved sportens hus, (blir det vel).
Men da ble det litt ‘kleint’, (som de sier).
For der var det sånn, at det foregikk en slags varelevering, (av øl/mineralvann osv.).
Og da ble det litt kleint, (som sagt).
Siden at det da ikke var klart, om jeg gikk, på en privat eller offentlig vei/gangvei.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 82.
Her er mer om dette:
PS 83.
Enda mer om dette:
PS 84.
Og enda mer om dette:
PS 85.
Og enda enda mer om dette:
PS 86.
Her selger de stjernekikkerter, (for å fleipe litt):
PS 87.
Da jeg gikk inn på Rewe Center, så var det en vekter, som dreiv og elga på meg:
PS 88.
Her var det rot:
PS 89.
Her var det rot/papp på gulvet:
PS 90.
Sånn var det i England og, at de solgte TV-er på ASDA osv., (her har OBS noe å lære, må man vel si):
PS 91.
Forresten så tror jeg, at OBS ikke ville ha eksponert varene, (som TV-ene i PS-et overfor), på noen vanlige paller, (på den måten).
De ville nok ha satt et palletrekk/palleskjørt på, (som det vel heter).
(Som et minimum).
Sånn at kundene hadde sluppet å se, det halv-råtne treverket.
(Pallene, som varene kommer på, er noen ganger fine og nye.
Men de kan også være gamle/råtne.
For å si det det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 92.
Disse whiskey-flaskene koster cirka det samme, som de på Kiel-ferja, (av samme merke), men på Rewe så er flaskene nesten dobbelt så store, (flaskene er på 1.75 liter, så da må man drikke nesten halve flaska, for å gå på grønt, gjennom tollen):
PS 93.
Men på Lidl, så er det enda billigere.
Der koster, (som jeg har blogget om tidligere), en helflaske urtelikør, (av tysk kvalitet), kun cirka 50 kroner.
Og hvis man kjøper tre helflasker.
Så blir det 2.1 liter.
Og prisen blir da 150 kroner.
Så da får man mer sprit, for cirka en hundrelapp mindre.
Og Lidl selger også helflasker med whiskey, (både skotsk og amerikansk), for 70-80 kroner, per helflaske.Så det blir 225 kroner cirka, for 2.1 liter.
Så det er fortsatt billigere på Lidl.
Selv om tilbudet til Rewe, var bra.
(Må jeg si).
Men å drikke nesten en liter sprit, (sånn at man ikke skal smugle).
Det blir kanske litt mye.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 94.
Man må vel si, at det ser litt dumt ut, at merkelappen er opp-ned:
PS 95.Her var de utsolgt for et slag kildevann, (de selges i tre varianter: Med kullsyre, uten kullsyre og i en medium-variant, som er en mellomting, av de to første):
PS 96.
Man kan også se, på bildet overfor.
At tyskerne ennå ikke har gått over til plast-halvpaller, (til brus/mineralvann).
(Noe som vi vel har hatt i Norge, i 20/30 år.
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 97.
Hårfarge for menn, klarer jeg ikke å finne på OBS engang, i Norge, (og hvis man skal kjøpe det på nettet, så koster det kanskje fem ganger så mye, som den prisen Rewe tar):
PS 98.
Mens jeg kikka på tanntråd, (eller noe lignende), så var det sånn, at en voksen pakistaner, plutselig kjørte meg rett ned, (sånn at jeg måtte flytte meg), med handlevogna si:
PS 99.
Skolisser fant jeg heller ikke på OBS Løren, (på Økern).
(Den siste tida jeg bodde på Høvik.Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Men på Rewe så hadde de flust av disse.
Selv om de ikke gikk inn i selvbetjenings-kassa.
Eller, prisen gikk inn.
Men varen veide muligens for lite.
Så ‘selvbetjenings-vekta’, (et system som vel også Tesco har), registrerte ikke, at jeg hadde lagt skolissene, oppi bæreposen.
(Noe sånt).
Så jeg måtte trykke på ‘hilfe-knappen’.
(For kassa stoppa helt opp.
Og nekta å gå videre).
Og ei butikkdame dukka opp.
(For å si det sånn).
På Tesco, (i kjøpesenteret Liverpool One), så var det sånn, at selvbetjeningskassa ofte fikk ‘mensen’, hvis man kjøpte bæreposer.(Sånn som jeg husker det).
Og på Rewe, så får visst selvbetjeningskassa mensen, hvis man kjøper skolisser.
Jeg har trodd at det i England, var fordi, at bæreposen veide så lite, at kassa ikke fikk med seg, at man hadde lagt varen, opppå kassa/vekten.
(Noe sånt).Men at det faktisk er en vekt der, (og ikke bare en bug, (eller noe lignende), i program-varen).
Det veit jeg jo ikke sikkert.
(Må jeg si).
For jeg har aldri jobba på Tesco.
(Så jeg kjenner ikke til, hvordan de selvbetjeningskassene deres, er konstruert).
Og da jeg jobba i matbutikk i Norge, (fra 1988 til 2004).
Så var det ingen som hadde hørt om selvbetjeningskasser.
(For å si det sånn).
Eller, det må vel være en vekt der, for å veie frukt, osv.
Og så bruker de kanskje den vekta, for å sjekke, om folk legger varene, oppi en pose.
Og så er kanskje ikke den vekta følsom nok alltid.
(Hvis man kjøper lette varer).
Hm.
Eller, den vekta, som veier frukt, den befinner seg vel muligens, nærmere scanneren.
Og at de har to vekter der.
(I hver selvbetjeningskasse).Det kan man vel kanskje lure litt på.
(For å si det sånn).Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 100.
Her er mer om dette:
PS 101.
Enda mer om dette:
PS 102.
Og enda mer om dette:
PS 103.
Og enda enda mer om dette:
PS 104.
Det var forresten sånn, i selvbetjeningskassa.
At det var litt klamt/ekkelt der.
For det var ikke bæreposer, ved hver kasse, (som i Norge).Men bæreposene lå, i en haug, mellom to selvbetjeningskasser.
(Så jeg stod og venta litt.
Til det ikke var noen andre kunder, i ‘selvbetjenings-jungelen’).
Og ellers i butikken, så kunne jeg ikke se, at det lå noen bæreposer framme, (av det slaget som er vanlig i Tyskland, det vil si av papir).
(De hadde bare sånne rare ‘evighets-poser’.
Som skal vare hele livet.
Og som vel blir møkkete og ekle etterhvert.
Hvis jeg skulle tippe).
Så derfor endte jeg opp i selvbetjenings-kassa.
(Etter å ha brent med på det, et par ganger, i to forskjellige Rewe-butikker.
At kassadamene av en eller annen grunn ikke har bæreposer, i kassene sine.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 105.
Ved handlevognene til Lidl, (i Kirchofallee), så så det ut som en svinesti:
PS 106.
Her var det mye tompapp, (heter det vel), i hyllene:
PS 107.
Skotsk whiskey koster bare 6.59 euro, for en helflaske, (så det blir cirka hundre kroner literen):
PS 108.Det er knaskje litt drawback, at Lidl sin skotske whisky, heter Margot.
Da tror kanskje folk, at det er noe for damer.
Hm.Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 109.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det også litt dumt, at Lidl, har labelene, over varene, (istedet for under).
Da er det lett å bli lurt, (hvis man er vant til å handle, i ‘vanlige’ matbutikker).
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 109.
Her kan man blant annet se skolissene, (som selvbetjeningskassa til Rewe ikke likte):
PS 110.
Rewe sitt EMV-kildevann har litt dårlig emballasje/kork, (kan det virke som):
PS 111.
Da ferja var tilbake i Oslo, så måtte jeg vente, i en time og et kvarter, på lugaren, før ‘mitt’ dekk, fikk lov til å gå i land:
PS 112.
Siden at jeg var på det siste dekket, (må det vel ha vært), som fikk lov til å gå av ferja.
Så tok de på terminalen, noen ‘spanske’, (kunne det virke som).
Noen Color Line-kvinnfolk, gikk rundt med en hånd-scanner, og scannet folk sine boarding-card.
(Istedet for at man skulle scanne disse selv, ved utgangs-portene.
Som vanlig).Og ei politidame, (med tatovering, på armen), begynte å gjøre noe lignende.
(Dette var muligens den samme politidama, som stod der uka før.
Og som hadde sagt, at jeg var lur, siden at jeg hadde sendt inn innreise-registrerings-skjemaet, (fra PC-en min hjemme), før jeg dro på cruiset).
Hu skulle se enten corona-sertifikatet, (jeg hadde bare fått en dose, men da fikk man noen ganger slippe corona-test, (hadde jeg lest i en nettavis eller på Facebook), så jeg hadde printa ut dette sertifikatet).
Eller om det var innreise-registrerings-skjemaet, (som man sendte til norske myndigheter), som hu politidama skulle se.
Hu sa til meg, at hu ville se: ‘Den med QR-koden’.
Men både innreise-registrerings-skjemaet og corona-sertifikatet, hadde QR-kode.
Og jeg hadde vel også printa ut både det norske corona-sertifikatet og det europeiske.
Og disse lå bretta, (sammen med det nevnte kartet), inni passet.Så når hu politidama skulle ta ‘en spansk en’, (og sjekke dette i køen, i stedet for ved en resepsjons-disk, som uka før).
Så ble det litt kaos, i papirene mine.
Og hu spurte bare etter en: ‘QR-kode’.
Og alle papirene, (unntatt kartet), hadde jo QR-kode.
Men en mannlig purk, med noe slags Supermann-syn, klarte å se, (fra flere meter unna), hvor i bunken, som innreise-registrerings-skjemaet mitt lå, (inni passet).
Så det var jo nesten utrolig.
(Hvis ikke det var han samme, som sjekka passet mitt, i Kiel, dagen før, (da jeg skulle gå på ferja).
Men han var vel tysk, (og i Color Line-uniform).
Hm).
Og de andre i køen, hadde disse dokumentene, på mobilene sine.
Men min mobil, fikk ‘mensen’.
For køen tok så lang tid.
Så jeg begynte å høre på walkman/mp3-er.
Og da hadde jeg visst tatt for mange bilder, (jeg har kjøpt nytt minnekort nå).
Så mobilen forlangte at plass skulle ryddes, på minnekortet/harddisken.
Og den nektet å gjøre noe, (som å spille musikk), før jeg hadde sletta filer.
(Noe som var lettere sagt enn gjort.
Siden at mobilen hele tiden begynte å mase om dette.
Selv om minnekortet vel ikke var helt stappa fullt heller.
For å si det sånn).
Så det var flaks at jeg gikk for papir-løsning, (og ikke mobil-løsning), når det gjaldt å vise fram disse dokumentene.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 113.
Det var også sånn.
At jeg var den bakerste i køen.
Unntatt en ung neger.
(Som plutselig dukka opp bak meg.
Og som muligens slapp å ta corona-test.
Hm).Og han negeren, (må det vel ha vært), lukta det veldig møkk av.
(Ihvertfall så var det noe vind, som blåste, noe vond lukt, i trynet på meg, rett før innreise-skjema-kontrollen, (utafor terminal-bygget)).
Så jeg ble nesten litt groggy, mens jeg stod i køen der.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 114.
Det var også noe tull, rett etter at jeg gikk av landgangen.
(Før tollen).
Og det var, at ei Color Line-dame stod, og sa noe tull, angående hvilken gang, som de som ikke var fullvaksinerte, skulle gå i.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 115.
Her er mer om dette:
PS 116.Mer om at køen til tider gikk veldig tregt, (dette var litt etter at hu Color Line-dama skreik/tulla):
PS 117.Utendørs var det ikke lett å skjønne hvor den vonde lukta kom fra:
PS 118.
‘Uren sone’, det høres jo ut som noe fra koranen, (hadde jeg nær sagt):
PS 119.
Jeg gikk så til Nasjonalteateret stasjon, og billett-automaten der, hadde ‘mensen’, når jeg skulle kjøpe en billett, (for sone 1, som t-banen ligger i):
PS 120.
Nå sier kanskje folk, at det er nokså vanlig, at sånne billett-automater er i ustand.
Men problemet var, at dette var en feil-melding, som dukka opp etter at jeg hadde betalt.
Så det virka litt, som noe tøys nesten, (må jeg si).
(At ikke feilmeldingen stod der, helt på førsten.
For å si det sånn).
Og det kunne jo ha vært sånn, at jeg ikke hadde hatt råd til enda en billett, (og så hadde jeg fått problemer, i en eventuell billett-kontroll).
Men når jeg kom hjem, så så jeg, at de 38 kronene, (var det vel), hadde blitt tilbakeført, til kontoen min.
Så jeg betalte bare for en billett.
Men det om tilbakeføringen, ble det ikke forklart noe om, (i feil-meldingen).
Så før jeg kom hjem, så trodde jeg, at jeg hadde betalt for to billetter.
(Siden at jeg faktisk betalte to ganger.
For å si det sånn).
Så dette var dårlig informasjon, (fra Yv).
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 121.
Da jeg kom hjem, så var det sånn, at noen hadde glemt igjen nøklene sine, i en av de nye igloene:
PS 122.
Her om dagen, så fikk jeg forresten, en faktura, fra Color Club.
Og den har forfalls-dato i april.
(Det har muligens blitt surr i Color Line sitt faktura-system.
På grunn av coronaen).
Folk vil egentlig ha fakturaer i posten, et halvt år før de forfaller, (vil jeg si).
Da blir jo den fakturaen liggende å støre ned, liksom.
(Man har jo som regel andre ting å bruke penger på.
Enn å betale regninger som forfaller om et halvt år).
Så Color Line sliter litt for tida.
(Kan det kanskje virke som).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
