johncons

Stikkord: Oslo

  • Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

    PS.

    Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

    Det var bare et engangstilfelle.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

    Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

    Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

    Og det hadde jeg ikke hørt om før.

    (Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

    Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

    Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

    Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

    Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

    (Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

    Var det vel.

    Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

    For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

    Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

    For å si det sånn.

    Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

    Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

    Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

    For å si det sånn.

    Og det var også en ransbølge på den tida.

    Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

    Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

    Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

    Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min farmor Ågot.

    Hu pleide også å gå med skaut.

    (Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

    Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

    (Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

    Sånn som jeg husker det).

    Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

    (Av en eller annen grunn).

    Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som nevnt ovenfor.

    Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

    Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

    Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men seinere.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så trengte vi nye ansatte.

    Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

    Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

    Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

    Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

    For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

    Og hva synes kundene om dette.

    Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

    Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

    ‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.

    Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

    Og de liker nok ikke tatoveringer.

    Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

    Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

    Så de trekker seg kanskje.

    Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

    Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.

    Det vil si: ‘Kles-kode’.

    Og den var rimelig klar.

    (Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.

    Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.

    Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

    For å si det sånn).

    Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

    Men i butikker, så har man jo uniform.

    Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

    (Da måtte jeg ofte lage et nytt.

    Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

    Noe sånt.

    For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

    Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

    For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

    Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

    (Vil jeg si).

    Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

    (En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

    Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

    En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

    Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

    Men det var det vel ingen andre som syntes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

    Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

    Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

    (Noe sånt).

    På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

    Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

    (Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

    Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

    Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

    (Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

    Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

    Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

    Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

    Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

    (Noe sånt).

    Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

    Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

    (Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

    Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

    Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

    Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

    For å si det sånn.

    Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

    Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.

    Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

    Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

    Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).

    For å si det sånn.

    Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

    At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

    Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

    Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

    (Noe sånt).

    Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

    Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

    Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Det minna meg, om en episode, i England.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.

    Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

    (Dette var sommeren 1988.

    Og sommeren 1990).

    Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

    (Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

    At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

    Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

    (Siden at de var gift).

    Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

    Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

    Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

    Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

    Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

    Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

    Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

    Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På torsdag 15. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mye rot på Kiwi Sorgenfrigata:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg jobba, på Rimi Nylænde, som vanlig butikkmedarbeider, (noe jeg jobba som fra høsten 1993 til sommeren 1994, (da jeg begynte som leder)).

    Så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde.

    Hu sa en gang, på et personalmøte.

    At vi ansatte, skulle rydde bort handlevogner med papp, hvis noen kolleger, hadde glemt igjen noen sånne vogner, mens de rydda hyller, for eksempel, (tidligere på dagen).

    Og det var for at det ikke skulle bli trangt og jævlig, for kundene, å handle, i butikken.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og derfra, så kan man vel tolke det som, at at alt det ‘skrotet’, (tomkasse, handelkurver med småvarer, pappeske, og halvpall med mineralvann som er feilplassert, (og som egentlig skulle stått i mineralvann-avdelinga vel)).

    De nevnte tingene burde da også vært fjernet/ryddet, (av de ansatte), må man vel si.

    (At småvarene står i to handlekurver forresten, (som man kan se i det første PS-et).

    Da lurer jeg på om de varene er fra en annen butikk, eller noe lignende.

    For butikkfolk pleide å sette aktivitets-rester osv., oppi banankasser, (for eksempel).

    Og så sette banankassa oppå topphylla.

    Og så tar de kanskje ned den esken, når de rydder topphylla, (noen uker/måneder seinere).

    Og så ser de om det da er plass i hylla, til varene i banankassa.

    (For å si det sånn).

    Men handlekurver er liksom ment for kundene, vil jeg si.

    Så å sette aktivitets-rester i handlekurver, (og så sette handlekurvene oppå topphylla, (som det kanskje kan virke som at har skjedd her, før de så har tatt ned handlekurvene igjen, for eksempel)), det er litt ukonvensjonelt, vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Tomkassen bruker de kanskje til å stå på.

    Men den kunne kanskje stått oppå topphylla, når den ikke ble brukt.

    Og det samme med handlekurvene med småvarer.

    (Dette er noe som en ansatt har gått fra, (kan det virke som).

    De har kanskje drevet med småvarer, innimellom at de har sitti i kassa, (tidligere på dagen).

    Og så har de telt kassa klokka 16, (og gått hjem).

    Uten å rydde ferdig ‘skrotet’ sitt, da.

    For å si det sånn).

    Og de Farris-brettene/pakkene/trauene/mange-pakkene.

    De burde vel ha stått inne på lageret, hvis de ikke får plass, i brus-avdelinga.

    De selger ikke så mye, sånn som de står, på bildet, ihvertfall.

    For mange-pakningene er ikke åpnet.

    Og i den lave høyden, så selger det mye mindre, enn hvis varene står i skulderhøyde, for eksempel.

    Og uten pris-plakat, så selger det enda mindre.

    Og det ser også ‘russisk’ ut, når halvpallen er så tom.

    (Man kan også se at halvpallen står litt skeivt.

    Og det kan muligens være fordi at noen har kommet borti halvpallen, (med en handlevogn, (eller jekketralle), for eksempel).

    Og så har aktiviteten/’rotet’ flytta på seg, siden at det er så lite varer/vekt, oppå halvpallen, da.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig aktivitetsplass, der Farris-en står.

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002), så hadde vi faste aktivitetsplasser, (på egnede steder, i butikken, og når vi skulle velge hvor de faste aktivitetsplassene skulle være, så måtte vi tenke på sånt som at det ikke skulle bli for trangt for kundene, å gå forbi, osv).

    Det er kanskje sånn, at Ringnes, har vært, (og stabla opp varer), på Kiwi Sorgenfrigata.

    Også har de glemt å rydde ordentlig etter seg, da.

    For å si det sånn.

    Og det samme med Henning-Olsen Is, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Han ‘rørleggeren’ i kassa, blogga jeg om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    Og det var sånn, (husker jeg).

    At han ‘rørleggeren’ snakka engelsk med en kunde, (ei gammel dame, et stykke før meg i køen).

    Og da snakka han ‘rørleggeren’ litt merkelig, (husker jeg).

    Han bare oversatte fra norsk til engelsk.

    Ord for ord, liksom.

    (Men med bra uttale, osv.).

    Og det er ikke å snakke engelsk, (vil jeg si).

    Det virka som noe tull, (vil jeg si).

    For når man snakker engelsk, så er det gjengs, å være mer høflig, enn når man snakker norsk.

    ‘Don’t forget the please’, lærte vi vel, (det var vel ei engelsk butikkdame som sa det), på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Man skal si ‘yes please’ og ‘no thanks’, i England.

    Men i Norge så sier vi kanskje bare ‘ja’ og ‘nei’.

    Så når man da oversetter ord for ord, fra norsk til engelsk.

    Så blir det uhøflig på engelsk, (vil jeg si).

    Så det reagerte jeg litt på, (når det gjaldt han ‘rørleggeren’), husker jeg.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde fra 1992 til 2004).

    Så kjøpte jeg meg, et tynt belte, (på tilbud, til 20-30 kroner vel, på Hennes & Mauritz Oslo City), som jeg kun brukte, (til arbeidsbuksene mine), på jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og et lignende belte, burde kanskje også han ‘rørleggeren’ ha skaffa seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg la varene mine, på frambåndet.

    Og etter meg, (i køen), så dukka det opp, en ekkel asiat, (var det vel), med en tynn v-genser, uten noe under.

    Og han begynte, å flytte på varene mine, (på frambåndet).

    (Det var ei som skulle kjøpe snus vel, (og som ble spurt om legitimasjon), før meg i køen.

    Og derfor så begynte jeg ikke å legge opp varene, nærme han ‘rørleggeren’, da.

    For å si det sånn).

    Så det var rimelig ekkelt, (må jeg si).

    (At han eldre/homsete asiaten, dreiv og kåla, med varene mine.

    For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Det er også, veldig ‘mongo’, (må man vel si).

    Å ha varer, (som på bildet ovenfor), mellom kassene og utgangen.

    Hva tenker butikkfolka på da, (kan man kanskje lure på).

    Er det at de prøver å lokke folk til å stjele, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Det vil vel skape kaos ofte, hvis folk begynner å snu, etter å ha vært i kassa, for å kjøpe en ting til.

    (Ihvertfall hvis det er snakk om ‘Olga på 90 år-folk’.

    Som de sa, (istedet for Ola Nordmann for eksempel), på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, fra høsten 2000 til våren 2001)).

    Da kødder butikkene med folk.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det at det står sykler med reklame for et vekter-firma, på utstilling, (nå og da), i inngangspartiet, til denne Kiwi-butikken.

    Det har jeg blogget om, mange ganger tidligere.

    Og som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    Så spurte jeg ‘rørleggeren’, om det sykkelstativet, kun var for vektere.

    Og det klarte ikke ‘rørleggeren’ å svare på.

    (Og det var heller ikke sånn, at ‘rørleggeren’ ropte opp en leder, på callinga, (og spurte om dette).

    Sånn som vi ville ha gjort, i Rimi.

    Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).

    Så at jeg, som har jobba en mannsalder, i butikk, (fra 1988 til 2004), blir fremmedgjort, (av disse nevnte vekter-syklene).

    (Og ikke skjønner poenget).

    Da er det noe rimelig merkelig, som foregår, (tørr jeg nesten å si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Så var det sånn, (det var vel Eivind Thorstad som håndhevet dette).

    At vaskefolka, ikke fikk lov til, å begynne å vaske gulvet, i butikken, før alle kundene, hadde gått.

    Og dette har jeg blogget om mange ganger, (i årenes løp), om at det syndes mot, i ‘våre dager’.

    Og på Rema Sporveisgata.

    Så tok dette ‘synderiet’ helt av, (må jeg si).

    Jeg stod i selvbetjeningskassa, og slo inn varene mine.

    Og en slags ‘mafiso-aktig’ kar, (muligens fra eks-Jugoslavia, eller noe lignende), kjørte meg nesten ned.

    Jeg måtte rømme, fra der jeg stod, og slo inn varene.

    Siden at denne mafisoen plutselig kom kjørende rett mot meg.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo som noe som oste av kunde/menneske-forakt og mafia, (må jeg si).

    Disse som driver denne butikken, eier ikke et eneste ‘kundeservice-gen’, (kan det virke som).

    Så denne butikken burde muligens ha vært stengt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det butikken må gjøre.

    Hvis vaske-folka vasker der, mens det er kunder i butikken.

    Det er, (husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder).

    At de må bytte vaskefirma.

    Og så heller få et vaske-firma, som de kan ha, en dialog med.

    Sånn at det ikke skjer, at noen innvandrere, (som kanskje kommer rett fra jungelen liksom, eller er eks-soldater fra en krig i en annen verdensdel), vasker i butikken, mens det er kunder der.

    Dette må vaskefirmaet forklare om, til sine ansatte, (på et eller annet språk).

    For alle norske butikkledere, er kanskje ikke like tapre, som Eivind Thorstad.

    Så de tørr kanskje ikke, å håndheve, (mot skumle muslimer osv.), at disse må vente med, å begynne å vaske butikken, til at kundene har gjort seg ferdige, i butikk-lokalet.

    (For å si det sånn).

    Og disse utlendingene som vasker, har ofte dårlig norsk-kunnskaper.

    Så det kan være vanskelig, (som butikkleder), å føre, en normal/fruktbar samtale med de, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    I Rimi, så var det distriktsjefene, som pleide å ansette vaskefirma, (sånn som jeg husker det).

    Så det var de, som hadde en eventuell dialog, med vaskefirmaet ofte.

    (Vil jeg si).

    Og jeg har ikke jobbet som distriktsjef.

    Da hadde jeg kanskje visst mer om vaskebransjen, (for å si det sånn).

    For jeg lærte ikke, som Rimi-leder, hvilken instruks, som vaske-folka hadde, angående når de skulle vaske, osv.

    Det er mulig at vaskefirmaet ba vaske-folka om å vaske, under åpningstida, i noen butikker.

    Sånn at de rakk flere butikker, per dag.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Min tidligere klassekamerat, (og Rimi-butikksjef), Magne Winnem.

    Han ble til slutt så lei av vaske-folk, (fra vaske-firmaet ISS).

    At han fikk sin kusine Kristin Dobinson, til å vaske gulvet, på Rimi Munkelia.

    (Dette var mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (noe jeg gjorde fra juli 1992 til juni 1993), og mens jeg jobba annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (noe jeg gjorde fra desember 1992).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Etter at jeg gikk tilbake til selvbetjeningskassa igjen.

    Så skjedde det, at den kassa, slo inn to med Mariekjeks, (jeg har blitt matforgifta av First Price-nudler fra Kiwi St. Olavs Plass, (noe jeg har blogget om tidligere), så jeg prøver å finne forskjellige andre ting å spise, (til brunsj), enn nudler, for å si det sånn).

    Og noe lignende skjedde visst samtidig, i en annen kasse.

    (Så det var kanskje noe feil, med datasystemet, til Rema.

    Hva vet jeg).

    Med det paret, som man ser i bakgrunnen, på bildet, i PS 15.

    De ropte på en Rema-neger.

    (På en eller annen måte).

    Og han unge negeren, måtte jeg også be om hjelp fra, for å slå bort, en av Mariekjeks-pakkene.

    (For å si det sånn).

    Jeg holdt på å bare gå bort, til en annen kasse.

    (For å slippe en klam episode, liksom.

    Må man vel kalle det).

    Men da stod han i oransje skjorte, og sperra veien for meg, (må jeg si).

    (For han stod da i kassa ved siden av min, (må man vel si), uten å handle noen varer.

    Mens dama hans stod i kassa bak meg, (og slo inn varene dems)).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at disse, brukte to kasser samtidig, (selv om de bare slo inn på en kasse).

    For å si det sånn).

    Og han med oransje skjorte, svirra liksom rundt der og.

    Så det var liksom ikke aktuelt, å gå til, den fjerde kassa heller, (for å si det sånn).

    (Noe som kanskje hadde vært mindre klamt, (enn å be han negeren om hjelp).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Etter at Rema-negeren slo ut, den ene pakka, med Mariekjeks.

    Så kom det etterhvert ut to lapper.

    (En vanlig kvittering.

    Og en annen lapp, som det stod: ‘KORREKSJONS GJENPART’ på).

    Og negeren tok ingen av lappene.

    (For han hadde da forsvunnet).

    Så det endte med at jeg tok med begge lappene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også trangt og jævlig, å handle, i denne butikken:

    PS 23.
    På Majostua t-banestasjon.
    Så var fem av fem stemplingsautomater, (eller ‘validatorer’ som de visst heter i våre dager), ute av drift.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg tror neppe, at noe lignende noen gang skjedde, med de gammeldagse stemplingsautomatene, (på 80/90-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Enda mer om dette:

    PS 26.

    Og enda mer om dette:

    PS 27.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 28.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 29.

    Det var så mange folk, på t-banen hjem, (klokka 23 om kvelden), at man kunne lure på, om Sissel Kyrkjebø, hadde hatt gratis kvelds-konsert, i Spikersuppa, (eller noe lignende):

    PS 30.

    Enda mer om dette:

    PS 31.

    Grunnen til at jeg husker, at Eivind Thorstad pleide å nekte vaskefolka, (to voksne pakistanere vel), å vaske butikken, før alle kundene var ute av lokalet.

    (På Matland/OBS Triaden).

    Det var fordi at jeg på den tida, (det kan vel ha vært på fredagene, studieåret 1991/92), fikk i oppdrag, av vakthavende kassaleder, (ofte Carmen vel), å sette tilbake varene i gjenglemt-vogna, (ved stengetid).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Alt av retur og gjenglemte varer, (som ikke var frys/kjøl), stod i en handlevogn, ved kassaleder-bua.

    (Hvis noen glemte igjen frys/kjøl, så ropte kassafolka på en fra gølvet.

    Som så satt tilbake varen, (etter at man først skrev opp varen, i en såkalt glemmebok)).

    Og like før stengetid, så ville Carmen, (eller Helene eller Liss, (eller ‘den femte kassalederen’)), ofte be meg om å sette tilbake varene, i gjenglemt-vogna.

    Og hvis noe var brekkasje, (av varene oppi gjenglemt-vogna), så skulle de varene, inn på lageret, (i en brekkasje-hylle der, (som på CC Storkjøp i Drammen), var det vel).

    (Og hvis varene var hele/fine, så skulle de tilbake igjen, i hylla.

    For å si det sånn).

    Og gulvvask-maskinene, de stod, inne på lageret, (ikke så langt fra brekkasje-hylla).

    Så derfor fikk jeg med meg, en del, av det som skjedde, utafor lageret, (på OBS Triaden), enkelte dager, som jeg jobba, i kassa, (jeg jobba også i ferskvareavdelingen på lørdager det studieåret), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Hu femte kassalederen, (ei i 20-åra med lyst hår vel), som kom fra OBS Lillestrøm, (var det vel).

    (Etter at Annie, Helene og Carmen slutta).

    Hu het muligens Hege, (tenker jeg nå).

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Hu Hege, (eller hva hu het), var vel forresten, den sjuende kassalederen egentlig.

    (Og ikke den femte).

    For Marit og jeg, var også kassaledere, (i noen få dager), i forbindelse med at Carmen slutta.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så Annie, Helene, Carmen, Liss, Marit, meg og Hege (eller hva hu het), var kassaledere, da.

    (For å si det sånn).

    Og så ble vel Brit Gagnås også kassaleder der, like etter at hu Hege begynte der, (studieåret 1991/92).

    (Noe sånt).

    Men jeg gikk på NHI, så jeg hadde egentlig ikke som mål, å bli leder, på OBS.

    Det var for å finansiere studier, (først og fremst), at jeg jobba der, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder

    https://photos.app.goo.gl/nKG91LNBAxWUkdMdA

  • Mer fra Norge

    På onsdag 7. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skulle også innom Nav i Sandvika, for å ‘fornye’ min livsopphold/husleie-søknad.

    Og Frelsesarmeen tuller fortsatt med skiltet sitt der, (og devaluerer Løkketangen Senter), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg skulle levere inn søknadsskjemaet, (som jeg fylte ut, ute i senteret, som vanlig).

    Så var det sånn, at ei negerdame, (med barnevogn), liksom beleiret den ‘russiske’ postkassa, (til Nav).

    Så jeg måtte henvende meg til en ‘vimse-resepsjonist’, (som viste seg å være hu Anita, som jeg tidligere har snakka med der, en del ganger).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Anita var litt vanskelig, å begynte å bable om at den postkassa, ble tømt da og da.

    (Noe sånt).

    Og jeg svarte, at jeg hadde blitt bedt om, (av en Steinar, for et drøyt år siden), å bruke den postkassa.

    Og det har jeg lest om, i en avis en gang.

    (Var det vel).

    At hvis man ber noen om å gjøre noe, (som leder og/eller foreldre, for eksempel).

    Så burde man forklare _hvorfor_ man ønsker, at folk skal gjøre sånn og sånn.

    Men det gjorde ikke Nav.

    De bare ba meg bruke, en ‘mystisk’ postkasse, (istedet for å bruke resepsjonen).

    Så de fremmedgjør folk, (må man vel si).

    For de forklarte meg ikke grunnen til, at de ønsket, at jeg skulle bruke den ‘russiske’ postkassa, (og ikke resepsjonen), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og det er også sånn.

    På Nav Sandvika.

    At købillett-maskinen ‘aldri’ virker.

    Og at købillett-skiltet henger sånn at man ikke kan se det, (fra vente-plassene).

    Og Anita pleide å stå, bak en resepsjons-disk der.

    Men den aktuelle dagen, (7. august), så stod hu, i forkant av resepsjonsdisken, (ute i lokalet), sånn som jeg husker det.

    Så det er jo som noe fra etter apokalypsen.

    (Med alle negerne som tysk etterretning sender, osv.

    Eller hvor de kommer fra).

    Det å gå til Nav Bærum, (i Sandvika).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det satt også, en ‘suspekt’/’teatralsk’ neger, (må man vel si), ute i senteret, (på noen ‘nordlending/trønder-stoler’, som noen har satt der):

    PS 8.

    Det var også sånn, at det stod den neger/’svarting’-gjeng, (i Sandvika), og breia seg, (eller skapte frykt, som de sier), da jeg gikk av toget, (fra Oslo):

    PS 9.

    Det er alltid midnatt, (eventuelt lunsj-tid), på Sandvika togstasjon:

    PS 10.

    Oslo kommune, har glemt å låse igjen søppelkassa si, (i Hegdehaugsveien/Bogstadveien):

    PS 11.

    Jeg var litt lei av Kiwi, (etter å ha blitt matforgifta, av noen First Price-nudler, (fra Kiwi St. Olavs Plass), uka før, så jeg dro innom Meny Bogstadveien, (etter å ha fått reklameavis fra Meny i posten, hvor det stod at de hadde tilbud på kjøttdeig blant annet, den uka)):

    PS 12.

    Da jeg jobba som ferskvaremedarbeider på OBS Triaden, (noe jeg jobba som, (på lørdager), studieåret 1991/92, var det vel).

    Så hadde vi kjøttdeig liggende, i/ved ferskvaredisken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men så ikke på Meny Bogstadveien.

    Der, (ved ferskvaredisken), så hadde de, en del ‘sære’ varer, (som vegetarmat), må man vel si.

    Mens kjøttdeigen lå ‘gjemt’, i en disk, en del meter nærmere kassene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    For denne varen, (Telemark kildevann), så måtte man lete, for å finne prisen, (den stod på noen A4-ark/plakater, på sida av brus-skapet), så det var vel ikke akkurat, så veldig kundevennlig, (for å si det sånn):

    PS 15.

    Meny stengte plutselig sin selvbetjeningsavdeling, som en slags provokasjon, (må man vel si), så de er like infiserte, (av undergrunn, eller hva man skal kalle det), som Kiwi, (kan det virke som):

    PS 16.

    Den trenden, som nå finnes, i Oslo.

    Om at man skal skrive sånne ‘nymoderne runetegn’, (som de kanskje sier), på gulvet/bakken overalt.

    (Man finner også Ibsen-sitat på fortauet i Karl Johan, osv.

    Og alle jøder som ble drept under krigen, har fått sine egen ‘brostein’, (utafor boligen hvor de ble henta av tyskerne), som folk kan tråkke på, (for eksempel i Langes gate)).

    Det signaliserer vel muligens, at man tråkker på ytringsfriheten/det skrevne ord.

    Så det er muligens en slags nazi-trend, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og skriften på gulvet, har også delvis blitt slitt bort.

    (Noe den nok ikke ville ha blitt, hvis man istedet hadde hengt opp, en plakat, (eller nok lignende).

    Baldakiner kalles det visst, (husker jeg fra da jeg jobba som Rimi-butikksjef), et slags møbel, (eller list), som man kan ha plakater på, osv.

    Selv om man vel må si, at det er ‘russisk’, med disse selvbetjeningskassene, (hvem har ansvar for eventuelle feilslag, er for eksempel et tema, som jeg har blogget om, en rekke ganger, for å si det sånn)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Kjøttdeigen virka grei, selv om det stod på pakkene, at den var fra Tyskland, (noe de kanskje burde ha opplyst om, i kundeavisa):

    PS 18.

    På Meny.

    Så var det også sånn.

    At det liksom var vanskelig, å finne veien ut, av mineralvann-avdelinga.

    (Må jeg si).

    Det virka som at de hadde bygget butikken med vilje uoversiktlig, (mellom brus/øl-avdelinga og kassene), for å si det sånn.

    Så det virka litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Jeg tok først med meg, en halvliter cola, (fra et brus-skap).

    Men så på veien til kassene.

    Så så jeg, at de hadde tilbud, på iste.

    Og halvannen liter iste, (tre ganger så mye som i brus-flaska), kosta mindre, enn brusen.

    Selv om iste-en var varm/lunka, og brusen kald.

    Så det måtte jeg tenke litt på.

    Men det ble til at jeg valgte iste-en.

    (Iste med sitron er jeg litt vant til å drikke.

    For da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, (fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så tagg de ansatte meg om å starte bedriftsfotball-lag, (noe jeg gjorde).

    Og når vi skulle spille kamper, så tagg de ansatte meg om å få en flaske brus, (til hver av spillerne), på butikken sin regning.

    Noe jeg sa at var greit.

    For det pleide de ansatte å få, på personalmøter, osv.

    Men brus ble til iste, (av merket Lipton vel), rett før kampene, (husker jeg).

    Selv om iste var en ny vare, (i matbutikkene i Norge), på den tida.

    For å si det sånn.

    Og da min far tvang meg, (mer eller mindre), til å besøke tante Ellen i Sveits, (sammen med min yngre søster Pia), sommeren 1987.

    Så jobbet tante Ellen på en tennisklubb, cirka en kilometer fra der hu bodde, i forstaden Aesch, utafor Basel.

    Og en av de første dagene der, så dro tante Ellen med Pia og meg, til tennisklubben.

    Og så serverte hu Pia og meg iste, (ved et bord ute), som hu selv hadde laget, (i restauranten der)).

    Men det stod på iste-pakken, at den skulle serveres avkjølt.

    Men den er grei å drikke, rett fra boksen også, (ihvertfall den med sitron), vil jeg si.

    Men det står noe lignende på Grans-cola-flaskene også, (‘Ice-cold’).

    Selv om man vel også kan drikke colaen varm/lunka, (for å si det sånn).

    Det står også: ‘Pour and share’, på Grans-cola-flaskene, (halvannen liter).

    Men man kan vel drikke innholdet i flasken selv og, (uten å dele), skulle man vel tro.

    Så her er det som at matvare-firmaene formaner kundene, (må man vel si).

    Og det er vel ikke det helt store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Mens jeg leita etter kjøttdeigen, (inne på Meny).

    Så la jeg merke til, at Meny hadde en kilos-pakker med fusilli-pasta, til 12.40.

    Og det er billigere enn Rema sin pasta, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (For jeg hadde ikke lyst på nudler lenger, (etter de nevnte First Price-nudlene til Kiwi St. Olavs Plass).

    Så jeg tenkte at jeg kunne gå over til pasta, (og Marie-kjeks), til brunsj.

    For brødskiver er ikke det helt store, (i Norge), synes jeg.

    For jeg har jobba skift i mange år, (fra 1988 til 2006), og skiller derfor ikke så mye mellom helg og hverdag og natt og dag.

    (For å si det sånn).

    Og hvis jeg handler om kvelden, så har butikkene ofte bare dyrt brød, (eller ikke noe brød), igjen.

    Og de brød-oppskjærings-maskinene er vel litt uhygieniske, (må man vel si).

    (Og Kiwi St. Olavs Plass har også forgifta meg med dårlig First Price-kneip.

    Må jeg si).

    Så jeg har pleid å spise nudler til brunsj, i en del måneder/år, da.

    Og så heller spist kjøttmat, til middag.

    For å si det sånn).

    Og da, (når jeg skulle ta pasta-pakken opp, fra den nederste hylla).

    Så var det en slags ‘mafiso-aktig’ Meny-ansatt, som stod like ved, og liksom overvåka meg, (husker jeg).

    Så det var litt ubehagelig.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Stemning fra Sorgenfrigate:

  • Margrethe er visst død, (kan det virke som)

    https://lunden.vareminnesider.no/order_info.php?order_id=3481777&set_site_id=373&memorial_page_created=0&design=lunden&sign=7eafb0544ffd67f82e2fe290e17bffde

    PS.

    Det må nok forresten ha vært, daværende/seinere miljøvernminister Rakel Surlien, (Margrethe sin søster), som kjørte Margrethe, min far og meg, til danskebåten, rundt 1981/1982.

    (Noe sånt).

    Og hu var verdens dårligste sjåfør liksom, (sånn som jeg husker det).

    (Hu var nok ikke vant til, å kjøre, inne i Oslo, (hvis jeg skulle tippe).

    For hu virka veldig usikker.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kan dette ha vært min fars eks Margrethe fra Bislett, tro? (Fra Oslo adressebok 1986/87, bind 2)

    PS.

    Min far kjenner nemlig Rakel Surlien.

    (En tidligere miljøvernminister for Senterpartiet, (blant annet), vel).

    For hu er fra Svelvik.

    (Hvor min far gikk på realskole/framhaldskole).

    Jeg tror de gikk i samme klasse.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg mener å huske at min farfar nevnte Rakel Surlien.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og det gjorde vel også min far en gang, vel.

    (Mener jeg å huske).

    Men Margrethe var fra Sørlandet/Vestlandet.

    (Sånn som jeg husker det.

    Fra dialekten hennes).

    Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien fikk besøk, (i Svelvik), av ei kusine, (for eksempel), fra Vestlandet/Sørlandet.

    Og så ble min far kjent med kusina, gjennom Rakel Surlien, da.

    (Noe sånt).

    Og så flytta hu Margrethe seinere til Oslo, da.

    (For eksempel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette ligner på den Margrethe ‘M’, som jeg husker, fra Stena Saga-tur, (på første halvdel av 80-tallet), med mer:

    PS 3.

    Min farmor Ågot, viste meg en gang, et postkort, som min far hadde fått, fra en ‘M’.

    (Dette var et par år etter at min far ble samboer med Haldis Humblen, (våren 1980).

    Noe sånt).

    Og både Ågot og jeg mente, at det kortet, måtte være, fra hu Margrethe.

    Margrethe besøkte en gang min far, i Hellinga 7B.

    (En ferie.

    Rundt 1976 eller noe sånt, kanskje).

    Da var min lillesøster Pia og jeg, også på besøk, hos vår far.

    (Vi bodde egentlig hos vår mor i Larvik.

    På den tida).

    Og Pia og jeg, fikk da hver vår potetgullpose, (med ost og løk), av Margrethe.

    (Husker jeg).

    Og den gangen, som min far, Margrethe og jeg, var på Stena Saga-tur.

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så lå jeg i en køyeseng, under min far og Margrethe.

    Og de lå og pulte, (husker jeg).

    (Noe som det var vanskelig for meg, å ikke høre.

    For å si det sånn).

    Og dette var også, noen år etter, at min far ble samboer, med Haldis Humblen.

    Men min far er jo en selverklært raggar.

    Så det er kanskje vanlig, for raggare, å ha nokså mange kvinnfolk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder

    https://photos.app.goo.gl/gsVV8DQ1oP5CcmLV7

  • Fler mobilbilder

    https://photos.app.goo.gl/DrTi23nwt51Mx3iA6

  • Mer fra Norge

    Torsdag 1. august, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I fjor, så tok Nordea, cirka 300 kroner, i årsavgift, for Visa-kort.

    Og i år, så tok de cirka 450 kroner, i årsavgift.

    Og det er en ukristelig prisøkning, (som de kristne sier).

    (Må man vel si).

    Og dette er på toppen av, at det koster penger, hver gang man bruker kortet.

    (Noe som blir belastet, i begynnelsen av hver måned).

    Og jeg klagde, i vinter/vår, på den høye prisøkningen, til Finansklagdenemnda.

    For Nordea lovte også i en mail, at de ikke hadde økt prisen.

    Og det som skjedde, var at Finansklagenemnda, ikke gjorde noe.

    Men Nordea overførte likevel, 151,23 kroner, til min konto, rundt månedsskiftet juni/juli, (28. juni), med teksten: ‘Årspris kort dagligbankpakken’.

    (Noe jeg blogget om).

    Men rundt månedsskiftet juli/august, (31. juli), så hadde Nordea trukket 151,23 kroner igjen.

    (Også med teksten: ‘Årspris kort dagligbankpakken’.

    Enda de trakk årsaviften for kort, i januar/februar.

    For å si det sånn).

    Så de driver og vingler fælt, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    En luguber jernvarehandel, (på Bekkestua), hadde rappa en handlevogn av Meny, (kunne det virke som):

    PS 3.

    Jeg skulle fylle opp reisekortet, (med reisepenger, som det kalles).

    Men på grunn av solens plassering på himmelen.

    Så klarte jeg ikke å se en ‘dritt’, (som de sier).

    Så jeg måtte bruke trikkens billett-automat.

    (Trikken og t-banen deler plattform, (må man vel si), på Bekkestua.

    Og det står en egen billettautomat, nede på plattformen.

    Ikke langt fra der trikken går fra.

    For å si det sånn).

    Så de ‘geniene’ som har laget de billettautomatene, (til Ruter), burde muligens hatt sparken.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    På t-banen, så var det, et eldre par, som satt seg ned, på utsida av meg.

    (Halvveis ned til sentrum.

    Og selv om dette bare var en setegruppe, for fire personer, (og ikke for fem personer, som det vel også fantes ‘halv-ledige’ av).

    På de gamle t-banene-togene, (de brune), så var alle setegruppene for seks personer.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Gubben satt seg delvis oppå meg, da han satt seg ned.

    Og jeg husker at jeg tenkte, at disse gamlingene var ‘russiske’, (siden at begge var helt hvite/grå i håret, og siden at de ikke hadde bil, selv om de var et gammelt ektepar).

    (Noe sånt).

    Og jeg tenkte også, at disse kanskje var pensjonerte politifolk.

    Siden at de var så storvokste/sterke, (til å være oldinger).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg skulle innom Clas Ohlson osv. og.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne bare kjøpe et par cheeseburgere, på McDonalds Klingenberg, (og spise de, på en benk, i Spikersuppa).

    (Siden at det var ‘lønningsdag’, (jeg hadde fått livsopphold-penger fra Nav).

    Og jeg skulle handle ganske mye.

    For å si det sånn).

    Og inne på McDonalds, så var det, en ung neger, kledd nesten likt som meg, foran meg i køen.

    Så jeg gikk derfor heller, og stilte meg, i en annen kø.

    (For det med den unge negeren, ble litt ekkelt.

    Syntes jeg).

    Men ei negerdame, med en unge.

    Hu flytta seg ikke bort, mens hu venta, på maten.

    (I ‘min’ kø).

    Og det som skjedde, var at negerdama bak disken.

    Hu stengte da kassa.

    (Istedet for å jage bort ‘kunde-negerdama’.

    For å si det sånn).

    Så det ble sånn, at de stengte kassa, rett foran trynet på meg, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Cheeseburgerne som pleide å koste 10 kroner.

    De kosta nå 18 kroner, (var det vel).

    Og det har jo vært rettsaker, om disse cheeseburgerne.

    Siden at restaurant-eierne tapte penger, på å selge de, for 10 kroner.

    Så det blir nesten som noe politisk, å kjøpe de, (må man vel si).

    Men jeg ble litt vant til disse burgerne, i Sverige.

    For der solgte de disse burgerne, i trippel-versjoner, som del av frokost-menyen.

    Men i Norge så selger de ikke trippel-versjoner av Cheeseburger, på McDonalds.

    (Ettersom jeg skjønte det, fra McDonalds sitt nettsted).

    Så McDonalds sine burgere, varierer litt, fra land til land, da.

    (For å si det sånn).

    Og de spurte heller ikke, om jeg ville ha kvitteringa, forresten.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    På Clas Ohlson, på Oslo City.

    Så hadde de satt, noe papp, ved utgangen.

    Sånn at man nesten måtte åle seg forbi, ei negerdame, (var det vel), som stod der, (og lot som at hu var åndsfraværende).

    (Noe sånt).

    Og jeg skulle ha noen treskruer, (for å fikse det ene beinet, på senga mi).

    Men der var det to damer med barnevogner, som stod og breia seg, i flere minutter.

    Så det var muligens noe slags gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og en neger med hvit lue, oppførte seg teatralsk/manisk, da jeg skulle gjennom kassa.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Enda mer om dette:

    PS 15.

    Og enda mer om dette:

    PS 16.

    Og enda enda mer om dette:

  • Fler mobilbilder

    https://photos.app.goo.gl/JEuoZo7CuUpsskrx9