johncons

Stikkord: Oslo

  • Mer fra Norge

    På mandag, (i forrige uke), så dro jeg ned til Oslo, for å kjøpe mat, (etter å ha kommet hjem fra danskebåten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Som jeg skrev om, i bloggposten, om Danmarksturen.

    Så hadde Ruter sitt ‘tradisjonelle ferie-tull’.

    Så t-banen gikk ikke lenger enn til Majorstua.

    Og jeg skulle videre til Torshov.

    (For å gå rundt på fortauene, på Majorstua, med masse bæreposer.

    Det er ikke alltid, det mest artige.

    Ihvertfall ikke før ettermiddagsrushet er helt ferdig.

    For å si det sånn).

    Og det er en ting, at t-banene ikke går lenger, enn til Majorstua.

    Men de bruker bare et par spor tilsammen, (på Majorstua t-banestasjon).

    Og info-tavle-systemet er ikke oppe og kjører.

    Så det er som i Karachi, (hadde jeg nær sagt), med trengsel og vakter som skriker.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På t-banen så jeg ut av vinduet.

    Og jeg la merke til at Grefsen togstasjon hadde en jødestjerne, i et vindu.

    Og siden at t-bane-ringen er ny.

    Og siden at det ikke er sånn, som i England.

    At alle stasjonene, har mange skilt, med steds-navnet på.

    Så satt jeg i mine egne tanker, til jeg var, på Linderud.

    Og Linderud husker jeg godt, (fra da jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004).

    Det er en stasjon, langs 5 Vestli, (Grorudbanen heter det visst).

    (Og jeg har bodd i mange år, (fra 1990 til 1996), langs Furusetbanen, (på Furuset/Høybråten og Ellingsrudåsen).

    Og der husket jeg alle stasjonene.

    Og der har de en stasjon som het Lindeberg.

    Så da blir det liksom litt feil, med Linderud.

    Så da våkna jeg litt opp, (og kom meg av t-banen).

    For å si det sånn).

    Og jeg tok så den neste t-banen, tilbake mot Sinsen, (les: Torshov).

    (Trodde jeg).

    Men da endte jeg opp på Carl Berner.

    (Så det må ha vært den tidligere Grorudbanen jeg tok.

    I retning sentrum.

    Men alle de østlige t-bane-linjene, (Furusetbanen, Grorudbanen, Østensjøbanen og Lambertseterbanen).

    De ble knytt sammen, (på Stortinget t-banestasjon), med de vestlige linjene, (det er også snakk om fire linjer).

    Rundt årtusenskiftet.

    Så det er ikke bare-bare, når det gjelder, hva disse linjene, (som Grorudbanen), heter lenger, (når de går mot sentrum).

    For å si det sånn).

    For t-bane-ringen går ikke egentlig i ring.

    Eller, t-bane-ringen går nok i ring.

    Men t-banene som kjører på den, kjører ut av t-bane-ringen, litt i ‘hytt og pine’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Istedet for å ha linje 10 Ringen, (som kun kjørte på t-bane-ringen, (i begge retninger)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg så på noen kart, på Carl Berner.

    Og Ruter hadde visst også noen arbeider, mellom Carl Berner/Tøyen og Sinsen.

    Så jeg bestemte meg for å likegodt handle på Carl Berner, (for jeg bodde i cirka en uke, på Forenom Rosenhoff/Carl Berner, for cirka et år siden), og så dra tilbake den samme veien jeg kom.

    For det ble litt komplisert, med alle Ruter-arbeidene.

    På toppen av ‘surret’, med at alle t-banene kjører inn og ut av t-bane-ringen, i hytt og pine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Nå er det jo sånn, at Grorudbanen, ikke kalles Grorudbanen lenger.

    Men den har sitt tall og sin farge.

    Men etter at de østlige og vestlige banene, ble knyttet sammen, rundt årtusenskiftet.

    Så har de bytta litt, på farger og tall, (i årenes løp), selv om det ikke ble bygget noen nye linjer/stasjoner, før t-bane-ringen dukka opp, for noen få år tilbake.

    Så derfor ser jeg ikke så mye, på de tallene og fargene, (som på 80/90-tallet), må jeg innrømme.

    Så derfor klarte jeg å ta Grorudbanen mot sentrum.

    Istedet for Ringen mot klokka, liksom.

    (Eller om man skal si: Loop-ringen mot klokka.

    Eller: Ytre ringen mot klokka).

    For Ringen/Ytre ringen/Ytre loop-ringen, (mot klokka).

    Den har ikke farge rød, (for eksempel).

    (Som den mest kjente, (den som går langs Oxford Street osv.), i London).

    Så jeg ser ikke så mye på fargen og tallet, på Ringen heller.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    For å ta et eksempel, på at t-banen endra seg, på 00-tallet, (uten at noen nye stasjoner ble satt i drift, for eksempel).

    Så het Furusetbanen: ‘6 Ellingsrudåsen’, på 80/90-tallet.

    Men Furusetbanen heter nå ‘2 Ellingsrudåsen’, (og er knytta sammen med den vestlige linjen/banen til Østerås).

    Og for Lambertseterbanen, så var det sånn, at den het: ‘4 Bergkrystallen’, på 80/90-tallet.

    Men den heter nå noen ganger: ‘1 Bergkrystallen’.

    Osv., osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da nettavisene skrev om t-bane-ringen, for cirka ti år siden.

    Så virka det som, (må man vel si), at det skulle bli en egen linje, som kun gikk, på t-bane-ringen.

    (Både med og mot klokka).

    Så når t-banen kjører inn og ut av t-bane-ringen, i ‘hytt og pine’.

    Så blir det mindre oversiktlig, enn t-bane-ringen ble fremstilt som, (i nettavisene osv.), i sin tid.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og på plakaten i PS 5.

    Så kan man se, at det er tunnel-arbeider, mellom Sinsen og Carl Berner/Tøyen.

    Men den strekningen, er bare noe få år gammel.

    Så hva disse tunnel-arbeidene egentlig går ut på, (i hver bidige ferie, må man vel si).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det at Ringen skulle gå i loop, ble vel bare forklart om, i liten skrift, (og knapt nok det), på 00-tallet:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:T-bane-fremtid-rutenett.png

    PS 11.

    Så t-bane-linjen Ringen, burde kanskje hatt navnet Loop-en.

    Så hadde det kanskje vært enklere, for turister, osv.

    (Må man vel si).

    Eller om de kunne ha kjørt en linje, som den blå, i PS-et ovenfor.

    Da hadde det blitt mindre komplisert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Så Oslo-folk, ble lovet Ringen, på 00-tallet.

    Og så fikk de istedet Loop-en.

    Men den kalles fortsatt Ringen, (når den kjører på t-bane-ringen).

    Og for meg, som mest har lest, om dette, i nettavisene osv., fra England.

    Så blir det litt mer komplisert, enn jeg først hadde forestilt meg, (må jeg innrømme).

    Ihvertfall når Ruter, (i hver bidige ferie må man vel si), har sine ‘merkelige’ tunnel-arbeider, på toppen av navn-surret.

    (For å det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Kiwi Trondheimsveien, hadde ikke Norgesgruppen sine billige kulepenner, (som de vel er ment å ha, (siden at Kiwi Ensjø for eksempel, har disse)):

    PS 14.

    Denne butikken, hadde fortsatt Mr. Parker-barberblader.

    Men det betyr nok ikke, at den varen, er tilbake, i Kiwi sitt sortiment.

    Det er vel mer snakk om rester.

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Så ville jeg nok tatt ut, de barberblad-pakkene, fra hylla.

    (Og sagt at de var brekkasje/ukurante).

    For siden at de har sånn teip på seg.

    (Og man kan se, at pakningen, har vært ødelagt).

    Så ser de, litt harry/lugubre ut.

    (Må man vel si).

    Man kan se, at her har noen galninger, drevet og røska, i varen, (sånn at pakningen har blitt ødelagt).

    (Noe sånt).

    Og det er vel ingen, som ønsker, å få ‘galning-lus’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Hvis de Mr. Parker-barberbladene, fra PS-et ovenfor.

    Hadde vært Gillette sine varer, (for eksempel).

    Så hadde nok Gillette tatt ut de varene fra hylla, og bytta de ut selv, (og så tatt det på markedsføringsbudsjettet, eller noe lignende).

    (Hvis Kiwi lar industrien være i butikkene i sine.

    Noe Rimi gjorde, fram til årtusenskiftet cirka, var det vel.

    Og etter det, så fikk Rimi-butikkene, en fast prosent-rabatt, for å dekke brekkasje, osv.).

    For det er dårlig markedsføring, (av Mr. Parker-merkevaren), å presentere varen sånn, (med en pakning, som har vært ødelagt, og så har blitt fiksa, (med teip), på ‘harry’ vis).

    Det at de med teip på, står foran.

    Det kommer nok til å bremse salget.

    (For å si det sånn).

    Så det er nok grunnen til, at denne butikken, er en av de få Kiwi-butikkene, som fortsatt har Mr. Parker-barberblader igjen, (i hylla).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg husker fra da jeg var liten.

    At min mor, satt meg oppi handlevogna.

    (Det var sånn, at unger kunne sitte, ved håndtaket, i handlevogna.

    Noe sånt).

    Den første gangen, som vi handla, på Halsen Dagligvare.

    (Etter at vi flytta dit.

    Det året jeg fylte fire år).

    Og før det, så var jeg vel ikke med, i butikken, når mora mi handla.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og unger i butikken, de flyr vel rundt, som hodeløse høns ofte.

    Så når det er sånne ‘idiot-familien’, med unger, ved kassa.

    Så går jeg ut av køen, (må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Da mora mi, satt meg oppi handlevogna, (på Østre Halsen).

    (Våren/sommeren 1974).

    Så husker jeg, at jeg reiv av prislappen, fra en liter grapefrukt-juice, (eller noe lignende).

    Så det ble litt kaos, da.

    (For kassadama huska ikke prisen.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg var ikke vant med, å sitte oppi handlevogna, (eller være med å handle).

    Og det var sånn, at mora mi, var usikker på, om hu skulle ha meg oppi handlevogna, eller ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    På Rema Rodeløkka.

    Så var det sånn, at handlevognene stod inne i en krok, ved den innerste kassa, (som var i bruk).

    Så det ble som noe klamt/ekkelt, å bruke handlevogn, (vil jeg si).

    Så derfor endte jeg opp med å bruke handlekurv, (selv om det stod ganske mye, på handlelappen min).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Det Bondens potetgull, (til 20 kroner).

    Det var tulla med, (vil jeg si).

    For potetene, (som var fra en gård i Stavern), var veldig små, (og de hadde veldig mørkt skall).

    Så jeg ble nesten kvalm, av å spise de.

    Og den hadde ikke den vanlige gode smaken, (som Sørlandchips, som vel er produsenten), vanligvis har.

    (Vil jeg si).

    Så det var dårlig, (må jeg si).

    Jeg husker at min tidligere klassekamerat Magne Winnem sa, (da han var butikksjef på Rimi Munkelia, (like etter at jeg begynte å jobbe der, i desember 1992)).

    At sånne EMV-varer, (som Bondens), de kom ut fra, det samme samlebåndet ofte, som ‘original-varen’.

    Så det er meninga, at Bondens, skal ha like god kvalitet, som Sørlandschips.

    Så her var det muligens noe tull, (fra Rema), vil jeg si.

    Og det var sånn, at jeg ikke kjøpte, den fremste, av disse potetgull-posene.

    For esken var liksom proppa/stappa full.

    (Som om noen hadde rydda i potetgullet.

    Og så trøkte de noen ekstra poser, (fra en halvtom eske), inn i en fra før nesten full eske.

    Istedet for å legge de løse posene, på toppen, eller noe lignende).

    Men den potetgull-posen, som stod bak den fremste.

    Den var også litt sånn ‘u-crisp’.

    Men, (mens jeg fant potetgull), så dukka det vel opp ei Rema-dame der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det med å ikke ta den fremste.

    Det var noe Henning Sanne, (fra Rimi Nylænde), en gang babla om til meg, (at noen ‘raringer’ gjorde).

    Så da blir man visst sett på, som litt rar.

    (Hvis man ikke vil ha den øverste/fremste varene).

    Så det var kanskje derfor, at jeg tok med meg den varen.

    Selv om den også, (som den fremste), så litt ‘u-crisp’ ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Denne Rema-butikken, hadde ikke de billige/økonomiske potetkakene, (som jeg fant, da jeg liksom, gikk litt på ‘skattejakt’, (jeg så etter de kjempebillige lompene, som Rema Lambertseter hadde, for noen måneder siden), i Rema Ila sin lompe-avdeling):

    PS 25.

    Da jeg skulle finne middagsmat, (pølser og/eller karbonader/kjøttkaker).

    Så gikk ei gammel dame, foran kjøledisken, i mange minutter.

    (Som for å provosere).

    Enda jeg har lest, i en avis en gang, at gamle damer handler, før folk kommer hjem fra jobb.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Enda mer om dette:

    PS 28.

    Da jeg skulle i kassa, så var det liksom, hu Rema-dama sin tur, til å (igjen) gå i veien for meg:

    PS 29.

    Hu Rema-dama satt visst også jekketralla sånn, at det skulle bli vanskelig for meg, å gå en annen vei, til kassa, (da jeg prøvde å gå rundt):

    PS 30.

    Hu Rema-dama, minna forresten, om hu assistenten, til Leif Jørgensen, fra Rimi Siggerud.

    (Hu som liksom ble knekt, av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.

    Siden at Skodvin visst manet henne, til å jobbe like hardt, (på Rimi Siggerud), som jeg jobba, (etter å ha blitt i toppform, (mer eller mindre), i infanteriet), på Rimi Nylænde, (rundt midten av 90-tallet)).

    Hu jobba jeg seinere sammen med, på Rimi Bjørndal, (mot slutten av 90-tallet).

    Og da jobba hu vel deltid der, (på Rimi Bjørndal), noen få vakter i uka.

    Og hu betrodde seg da, en gang, til meg, (av en eller annen grunn), om sin mareritt-aktige jobb, på Rimi Siggerud.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Hu gamla, (som gikk i veien for meg, foran pølsene/kjøttkakene).

    Det var kanskje mora, til hu fra Rimi Siggerud.

    (Og at hu var der, som anstand liksom).

    For en gang, (på slutten av 90-tallet), så glemte hu fra Rimi Siggerud nøkla sine, i garderoben, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg, (som hadde ansvaret for alle seinvaktene, blant annet).

    Jeg tenkte, at siden at det var vanskelig å få tak i folk, (på den tida, for da ville ‘alle’ jobbe med data/teknologi, i forkant av årtusenskiftet).

    Så ønsket jeg ikke, at hu Rimi Siggerud-dama, liksom skulle slutte, å fungere.

    Så derfor dro jeg innom henne, (i Gamlebyen), med nøkla hennes, (etter å ha ringt henne, fra jobb).

    (For da kom hu på jobb, også uka etter.

    Tenkte jeg).

    Og da prata jeg vel med mora hennes.

    (Ihvertfall på telefonen).

    Før jeg dukka opp der, og heiv nøkla til henne.

    Mens hu stod, som ei slags Juliet, oppå en slags balkong.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men  men.

    PS 32.

    Hu gamla, (fra PS 24, PS 26 og PS 27).

    Hu minner muligens litt, om min fars kusine Marit Olsen.

    Som bodde, på Rosenhoff, (noen hundre meter oppover mot Sinsen), i ‘alle år’, (som gammel jomfru).

    (Og som min far, dro meg med til, et par ganger, på 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Var det vel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Grunnen til at jeg lurer på, om hu gamla, kan ha vært i butikken, som anstand, for hu Rema-dama/Rimi Siggerud-dama.

    Det var fordi, at jeg en gang.

    (Dette var vel noen måneder etter at jeg ble butikksjef, høsten 1998).

    Tilfeldig la merke til, at hu Rimi Siggerud-dama, gikk inn på Gunerius, sammen med noen slags skumle/mørkhudede talibanister, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Dette var vel, da jeg skulle kjøpe meg ny mobil, (i en el-butikk, i Storgata).

    Etter at jeg fikk drøye 100.000.

    Etter at min mor døde, høsten 1999, (og hu hadde visst hatt, en slags livsforsikring, som Pia, Axel og jeg, fikk hver vår tredel av).

    Så hu Rimi Siggerud-dama, (som jeg ikke husker navnet på lenger), var muligens, en slags ‘Jihad Jane-figur’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    I kassa, så var det sånn, at en svær neger, (med svart skinnjakke vel), kom til kassa etter meg.

    Og han skulle kun ha kattemat-tørrmat, (eller om det var kattesand), og en ølboks.

    (Var det vel muligens).

    Og siden at de nevnte handlevognene, stod i ‘kose-kroken’ der, (bak kassa).

    Så var det ikke noe plass, for den ‘teatralske’ negeren, til å gå forbi meg.

    (Og jeg handla for en del dager.

    Og kassadama hadde kjørt varene mine ned, i den ytterste båsen.

    For å si det sånn.

    Men negeren sine varer havna, i den innerste båsen, da.

    Var det vel).

    Så jeg måtte ta varene mine, (før negeren var ferdig med å betale), bort til nabo-kassa, (som ingen satt i).

    Og mens jeg stod der, (og pakka), så begynte en nordmann, å ‘elge’ på meg.

    For han skulle absolutt gå inn i butikken, via den kassa, som jeg hadde flytta varene mine til.

    (Som om jeg ikke stod der.

    Og istedet for å bruke den ‘vanlige’ inngangen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Mer om han nevnte ‘elge-nordmannen’:

    PS 37.

    På hjemveien, så tok jeg t-banen til Økern.

    Og så prøvde jeg å finne Loop-en mot klokka, liksom.

    Og det var lettere sagt enn gjort, (må jeg si), for jeg er ikke så kjent der.

    Men jeg fant tilslutt t-banen til Majorstua.

    Og der, (på Majorstua/’Karachi’ t-banestasjon), så var det sånn, at to tenåringsjenter, (hvorav minst ei var ‘kebab’ vel), i trange klær, dreiv og sparka, etter en due.

    (Noe jeg tidligere bare har sett neger-unger, (i England), gjøre noe lignende av.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    Det var også sånn, på Kiwi.

    At jeg skulle ha Rene Hender.

    Og den ble bare slått inn, (av en farget kassamedarbeider), på: ‘NON FOOD/JERNVARETAST’.

    Og med prisen: 20,00.

    (Som vel er et par kroner for lite).

    Så det var litt merkelig, (må man vel si).

    Jeg vet ikke om kassamedarbeideren ikke klarte, å scanne varen.

    (Da skal man egentlig slå inn EAN-koden.

    Lærte jeg på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, som kassamedarbeider, fra 1990 til 1992).

    Eller om det er noe feil, med Kiwi sitt butikkdatasystem.

    (Og at varen ikke går inn.

    Selv om man slår inn EAN-koden).

    Det var det, sist jeg kjøpte Mr. Parker-barberblader, (husker jeg).

    På Kiwi Parkveien.

    For noen uker/måneder siden.

    (Da hjalp det hverken å scanne eller slå inn EAN-koden.

    Sånn som jeg forstod det).

    Da slo de bare inn de barberbladene, til 50 kroner.

    Men da sa de ihvertfall fra.

    (Om at de bare fant på en pris, liksom.

    For å si det sånn).

    Det gjorde ikke ‘svartingen’, på Kiwi Trondheimsveien.

    Men de ansetter vel muligens folk, som ikke har så veldig lett, for å snakke norsk.

    Og da blir det vel gjerne sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Her er mer om dette:

    PS 41.

    Det var også sånn.

    At han negeren, i kassa, på Kiwi Trondheimsveien.

    Han måtte bytte kassarull.

    Og det hendte det vel også, at vi måtte gjøre, innimellom at vi ekspederte kundene, på Matland/OBS Triaden, (i sin tid).

    (For der var det køer, hele lørdagen, liksom.

    For å si det sånn).

    Men på Kiwi.

    Hm.

    Jeg har jo sitti i kassa selv, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i X antall Rimi-butikker.

    Og det pleier å komme sånne røde striper osv., (på kassarullen), lenge før den må byttes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var litt rart, (må man vel si), at negeren måtte bytte kassarull, akkurat da jeg var der.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke noe han dreiv med, før han slo inn mine varer.

    Neida.

    Det var sånn, at kun halve kvitteringa mi kom ut.

    (Noe sånt).

    Og så måtte negeren sette inn en ny rull.

    Og så trykke på en ‘kopi-knapp’, (eller noe lignende), for å få ut kvitteringa mi, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    Jeg har vel blogget om, at jeg informerte ‘Ungbo-Per’, som jobba, som sjåfør, for Nordfjord Kjøtt, (var det vel).

    Om at Nordfjord Kjøtt-varene var vanskelige å scanne, (på OBS Triaden sine scannere).

    (Dette var vel, noen uker/måneder, etter at jeg flytta inn, på Ungbo Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen), sommeren/høsten 1991).

    Og da var det vel, at strekkoden, hadde et slags ‘grøtet’ trykk.

    (Virka det som, for meg).

    Som scannerne hadde vanskelig for, å scanne.

    Og da er det sånn, i butikker, (ihvertfall var det sånn, på Matland/OBS Triaden, vil jeg si), at de minst motiverte.

    De slår da ikke inn EAN-koden.

    (Som består av tolv siffer.

    Er det vel vanligvis).

    Men de slår heller inn prisen, (som kun består av fire siffer, til vanlig).

    (Selv om direktørene/disponentene/distriktsjefene/butikksjefene.

    De ønsker, at kassamedarbeiderne, skal slå inn mest mulig, på ‘ordentlig’ måte.

    Og bruke ‘Kolonial’/’Non food’-knapper minst mulig.

    For å si det sånn.

    For de ønsker å analysere dataene, når det gjelder hvilke varer man selger.

    Og finne ut hvor mye overskuddet blir.

    Og bestillingene blir ofte tatt automatisk, (i våre dager, via butikkdata-systemet).

    Og da blir det feil bestillinger, hvis man ikke slår inn varene ordentlig.

    For da tror butikkdata-systemet, at butikken, (for eksempel), har 20 Rene Hender, (til sammen, i butikken og på lageret).

    Mens de egentlig er utsolgt, (for eksempel), da.

    For å si det sånn).

    Og det er muligens det som har skjedd, når det gjelder Rene Hender-varen, på Kiwi Trondheimsveien.

    Kassamedarbeideren har ikke giddet, å slå inn, så mange som tolv siffer.

    (Hvis han har tygget khat, (for eksempel).

    Så stokker kanskje tallene seg for han.

    Hva vet jeg.

    Og det er mulig at han stod i kassa, istedet for å sitte, (som for å hevde seg, eller noe lignende).

    Og da er det kanskje mer kronglete, å slå inn en lang tall-rekke.

    Hva vet jeg).

    Så her er muligens problemet (også), at Rene Hender, har en for liten strek-kode, på baksiden av flasken.

    Hvis de gjør den strek-koden dobbelt så stor, (for eksempel).

    Så er det kanskje enklere å scanne varen.

    Selv om jeg ikke fulgte med, så mye, på hvordan kassamedarbeideren slo inn varene.

    (Av gammel vane.

    Må man vel si.

    Og i våre dager, så har butikkene, noen store bokser/sparebøsser, (‘cash guard’), som hindrer innsynet, for kundene, når det gjelder hvordan kassamedarbeiderne slår inn varene.

    For å si det sånn.

    Og det er jo også sånn, at når kassamedarbeiderne står i kassa, (istedet for å sitte).

    Så kan man nesten ikke kikke, på hvordan de slår inn varene.

    For da fremstår man jo liksom, som en slags pervo, som glaner på skrittet til folk, osv.

    Må man vel si).

    Det kan også ha vært sånn, at Rene Hender, er en vare, som Kiwi skal slutte med, (som Mr. Parker barberblader).

    Og at de derfor, har tatt bort varen, (litt vel tidlig), fra sitt butikkdata-system.

    De har kanskje noen vikarer, på IT-avdelingen.

    Ellers så har kanskje ikke butikksjefene til Kiwi, lest skriv om, (for eksempel på intranett), at de skal ta ut Mr. Parker osv., av hyllene.

    Eller om de har fått skriv om, at de skal prise Mr. Parker-barberbladene, med prismaskin.

    Sånne beskjeder kan nok gå i glemmeboka, hvis det er mye sykdom, for eksempel, i en butikk.

    (Da har dem kanskje ikke tid til, å lese på intranett.

    For å si det sånn.

    Og butikkledere kan også bli stigmatisert, hvis de sitter, for mye på kontoret, (av andre butikkledere/sjefer).

    Husker jeg fra da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).

    Men det virker idiotisk, av Kiwi, å fjerne Mr. Parker-barberblader, fra butikkdata-systemet, selv om den varen, er på vei ut, av Kiwi sitt sortiment.

    (Vil jeg si).

    Så her tuller muligens Kiwi, (vil jeg si).

    For det er nok ikke sånn, at Kiwi sitt butikkdata-system, kun har plass, til 2000 varer, (for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Det var i PLU-kassene sin tid, (på 80/90-tallet), at det var sånn.

    Så her tuller nok Kiwi litt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    For prisen på minne, (megabyte/gigabyte på harddisker osv.), har blitt mye lavere, siden 80/90-tallet.

    Så minne-plass, burde egentlig ikke være en begrensning, når det gjelder antall varelinjer, (i butikkdata-systemer).

    (Tørr jeg nesten å påstå).

    For en varelinje, består nok kun, av noen få byte.

    Det er et felt for varenummer.

    Og et felt for varenavn.

    Og et felt for pris.

    Osv., osv.

    Og en sånn post, burde ikke bestå, av så mange byte.

    Så man burde få plass til mange millioner/milliarder varelinjer, (på en vanlig harddisk), i våre dager, (må man vel si).

    For prisen på minne, har blitt mange tusen/millioner ganger billigere, da.

    (For å si det sånn).

    Se bare på de første hjemme-datamaskinene.

    C64 hadde 64 kilobyte minne, (var det vel).

    Mens dagens datamaskiner, har mange megabyte minne.

    Neida.

    De har mange gigabyte minne.

    Neida.

    De har mange terabyte minne.

    (Ihvertfall de som Norgesgruppen har, på sine servere, (som sentralt er koblet opp mot butikkdatasystemet), hvis jeg skulle tippe).

    Og en megabyte inneholder tusen kilobyte.

    Og en gigabyte inneholder tusen megabyte.

    Og en terabyte inneholder tusen gigabyte.

    Så minne har kanskje blitt noen millioner/milliarder ganger billigere, (siden 80/90-tallet/PLU-kassene sin tid), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Det var forresten sånn.

    Da jeg dro hjemmenfra.

    At han ‘Airbnb-naboen’, (som jeg vel blogga om, i fjor).

    (Han som muligens bor i Syden, (eller noe lignende).

    Og leier ut, via Airbnb).

    Han hadde nå leid ut, til en negerfamilie.

    Og negerfaren satt ute og solte seg, (utafor leiligheten), mens to negerunger ‘surra’ rundt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Narvesen, (i Bekkestua Handelshus), har visst ikke, en sånn plastkasse, (som Rimi hadde), til å ha retur-aviser i.

    Eller retur-blader er det kanskje, (på bildet).

    Bladretur pleide Rimi Nylænde, å ha, (i en banankasse), som stod inni/oppå kasse 3, (som kun ble brukt på lille julaften osv.), var det vel.

    (Noe sånt).

    Når de eskene står sånn utendørs, så kan vel det, være en uting.

    Hva hvis det regner fælt, (som i England/København/Fosen), for eksempel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Cirka mens jeg tok bilde, av blad-returen, til Narvesen.

    Så dukka en av Putin sine timede ‘elge-svartinger’ opp, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at jeg nesten ble overkjørt, av en ‘råkjører-syklist’, (som ikke plinga), på fortauet.

    Mens jeg gikk i et bratt parti, av Gamle Ringeriks vei, (på vei til t-banen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg skulle kjøpe reisepenger, (til reisekortet).

    Så dukka det opp en ungdom, fra t-banen.

    Og han skulle da stå sånn ‘kuk i ræv’, (som de sier i militæret), bak meg.

    (Mens jeg betalte).

    Så var som noe ‘elging’/gateteater, (må man vel si).

    (Det er liksom noen som pakker meg inn/’elger’, for hver meter jeg går.

    For å si det på ‘norsk’ vis, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    På t-banen, så var det sånn.

    At en gjeng, med tenåringsjenter, (muligens et RS-lag eller om det var noen cheerleadere).

    Begynte å liksom pakke meg inn.

    Det var 8-10 ‘fjortiser’.

    Og tre av de satt seg rundt meg.

    Og det var lekre/slanke/lange/smekre tenåringsjente-bein, (og armer), overalt.

    Og disse snakka om sex, osv.

    (Ei blondine, som ligna på en ung utgave, av Sophie M. Gaugain, sa at faren hadde foreslått ‘sex-ed’.

    Og hu hadde sagt nei to ganger.

    Noe sånt).

    Dette hørte jeg, innimellom sangene, på walkmanen min, (som jeg tok på meg, mens jeg venta, på t-banen).

    (Jeg ble forresten pakka inn, mens jeg venta på t-banen.

    Tre tenåringsgutter ‘elga’ på meg, så jeg måtte flytte meg.

    Og to kvinnfolk scanna liksom trynet mitt, (like før t-banen dukka opp).

    Og dette var bare toppen av isfjellet, liksom.

    For å si det sånn).

    Så det var som at de prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det hang to folk, (og hadde møte liksom), utafor Kiwi St. Olavs Plass, (noe som var rimelig klamt/ekkelt, må man vel si):

    PS 8.

    Denne butikken hadde heller ikke, (som Kiwi Sandvika Kino, hvor jeg var forrige fredag), Norgesgruppen sine billige EMV-kulepenner, (som for eksempel Kiwi Ensjø og Meny Oslo City har):

    PS 9.

    Denne butikken, driver fortsatt, å fisker opp display fra søpla liksom, som de henger diverse ‘posegodt’ på, (noe som virker litt ‘tacky’, må man vel si, (at de ikke bruker originale display)):

    PS 10.

    Den ‘pygme-tampong-kassa’, (som jeg tidligere har blogget om), er visst mulig, å rulle rundt, hit og dit, (men når den kassa står i forkant av de to andre kassene, så vil det bli kaos, i kassakø-området, når kundene skal gå, mellom de to ‘vanlige’ køene, (som deler et fra før trangt køområde)):

    PS 11.

    Jeg kjøpte en sånn EMV-mikrofiber-klut, (som Kiwi selger billig).

    Og da jeg la den på kassabåndet.

    Så hadde den, en hempe, (som visst er til å skrubbe med), i et av hjørne av kluten, og den hempen bulet ut, (som om mafiaen hadde tulla med den varen).

    (Denne varen stod vel, ved den ‘upraktiske’ søyla.

    Som de begynte å gjemme varer bak, etter en ‘mafia-ombygging’.

    Mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    Så kluten hang seg fast, i hånda mi, da jeg skulle legge opp fler varer.

    Og fløy så gjennom lufta.

    (Sånn at det kom litt støv på den, fra gulvet, hos Kiwi).

    Så det er enda et eksempel på, at EMV-varer, ofte har dårlig emballasje, (vil jeg si).

    (Noen lignende kluter på Coop Extra, (til samme pris), hadde ikke en lignende løsning, men var pakket inn i esker, omtrent som nylonstrømper).

    Og Kiwi sin EMV-dusjsåpe, (Rema har også begynt med EMV-dusjsåpe nå, de hadde kun noe de kalte ‘dusjkrem’ tidligere, men Rema sin dusjsåpe lukter Lano, (som liksom er for barnefamilier), synes jeg).

    Den begynte å lekke, på veien hjem.

    Så det er enda et eksempel på, at EMV-varer, (som noen priser opp i skyene), ofte har dårlig emballasje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    PS 14.

    Og enda mer om dette:

    PS 15.

    I kassa, så hadde forresten Kiwi, en nokså stram/tett/kraftig ‘pakkis’, som stod i kassa, istedet for å sitte.

    (Som for å hevde seg, eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Extra Pilestredet Park hadde bare dyre/uøkonomiske kulepenner, (må jeg si).

    39 kroner for fire Bic-penner.

    Da koster de mer enn Norgesgruppen sine EMV-penner per stykk.

    Og Norgesgruppen sine penner, har en sånn knapp til å trykke på, (når man ikke bruker pennen), så de er ikke så tungvinte, som Bic sine penner, (med ‘primitive’ hetter).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Den gamle videobutikken ‘min’, (hvor jeg pleide å leie VHS-filmer og kjøpe ‘festrøyk-sigg’), fra da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), har blitt Iceland-butikk:

    PS 19.

    Iceland sin EMV/’own brand’-frossenpizza, (av slaget Meat Feast), som koster et pund i England, kosta cirka tre ganger så mye, (det vil si 29.90), i Norge, (så dette med Iceland-butikker i Norge, er ikke det helt store, men de får kanskje ned prisene mer etterhvert, hvis de får fler butikker, (og selv om den pizzaen er nesten tre ganger så dyr i Norge, (som i England), så er det også sånn, at det er få pizzaer, (ihvertfall med ‘u-kjedelig’ fyll), som er billigere, (i Norge), for å si det sånn):

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Det var også sånn, at kassafolka, vel tulla, da jeg handla, på Iceland.

    Kassadama gikk ut av kassa.

    Og fikk en mannlig kollega, til å overta.

    Mens hu drakk noe brus, (var det vel), i nærheten av kassa.

    (Istedet for å gå inn på spiserommet.

    For å si det sånn).

    Så det var jo som å være, på spiserommet, (til OBS Triaden for eksempel), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og jeg la også merke til, at de nok ikke har vaska kassabåndet, siden åpningen, (i forrige måned, var det vel).

    (Noe sånt).

    Og de spurte heller ikke om jeg ville ha bærepose.

    (Noe som var del av kassamedarbeider-drillen liksom, i Rimi.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Da jeg bodde i Tuebrook, (i Liverpool), i 2017.

    Så dro jeg en gang innom Iceland, i/ved Old Swan.

    (Det var da en med en sykkel, som spilte gateteater der).

    Og da fant jeg vel nesten ingen varer der.

    For jeg skulle på Tesco Superstore etterpå.

    Og hvis man skal på Asda eller Tesco, så er det nesten ikke noe vits, i å gå innom Iceland, (som vel satser mest på frysevarer), vil jeg si.

    For de har nokså dårlig utvalg.

    (Butikkene er litt ‘basar-aktige’, må man vel nesten si).

    Men i Norge, så er jo disse butikken, litt morsomme.

    Selv om jeg heller ville hatt Tesco, Sainsburys, Asda, Morrisons, Waitrose, Lidl eller Aldi, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så jeg var innom Iceland, en gang liksom, (iløpet av de tre månedene cirka, som jeg bodde, i Tuebrook).

    Og så var jeg innom Tesco 30-40 ganger kanskje.

    Og Asda 30-40 ganger kanskje.

    For jeg kjente jo til alle de engelske kjedene, fra den første perioden jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.

    Og Iceland er nesten bare noen slags tulle-butikker, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Og den mest kjente Iceland-reklamen, (vil jeg si).

    Den er sånn: ‘That’s why mums go to Iceland’.

    De vil ha det til, at britiske mødre, går til Iceland, for å kjøpe frysevarer.

    Men de finner de nok, like billig, i de andre butikkene, (av de nevnt ovenfor), i England.

    (Vil jeg si).

    Og i de andre butikkene, har de også, bedre utvalg, (enn Iceland), når det gjelder tørrvarer, osv.

    Men det er jo kanskje artig, å variere litt, da.

    Selv om mannfolk i England, vel da, (når de hadde den nevnte reklamen), muligens ikke, kunne vise seg, på Iceland, (siden at den butikken liksom var for mødre), da.

    (For å si det sånn).

    Så Iceland stigmatiserer muligens mannfolk/ungkarer, (i England), må man vel nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Ila, så var det, to ‘kaute’/gærne lesber, (de klarte ikke å holde ansiktet i rette folder), som prøvde å pakke meg inn/sprenge meg:

    PS 24.

    Da jeg skulle ha lomper, så kom det to ansatte, (en albaner og ei hvit vel), heseblesende forbi meg.

    Og de skulle inn på lageret.

    Og de hadde med seg, så mye skrot, (nesten som på Aldi, i England, hvor de dytter rundt, på en tompall med papp rundt, som de papper oppi).

    (Pluss en handlevogn/fruktvogn.

    Som albaneren hadde, da.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg liksom sperra inne, (ved lompene), av dette ‘Rema-toget’.

    (For å si det sånn).

    Som dukket opp, på ‘timet’/terror vis, som troll i eske.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    De som jobber på Rema, legger ikke merke til jogurt-søl, (så de har kanskje sett seg blinde, på lignende ‘voksen-flekker’):

    PS 27.

    Aktiviteter, (som nå var tomme), med ‘obskure’ varer, (uten Rema-profil-plakat), stod på minst et sted:

    PS 28.

    Mer om obskure aktiviteter, (dette har vel falt av en lastebil, som de sier, i mafia-filmer):

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Rimi pleide også, (en par ganger i året), å ha Kavli smøreoster, på aktivitet.

    Og da satt vi ikke de varene, i kjøledisker, (som på bildet ovenfor).

    Men vi satt de, (i ferdig-pakkede sjokkselgere vel), på gulvet.

    Og de tålte å stå på gulvet, i perioder.

    (Som edamer-ost, (i kvart/halv-pall), og også smør, (i kvart/halv-pall).

    For å si det sånn).

    Men strengt tatt, så står det jo, på pakningene, (i Norge), når det gjelder edamer-ost, smør og Kavli-smøreost.

    At de skal oppbevares, mellom -1 og 4 grader.

    Men Home Bargains i England.

    De solgte Kavli-smøreost, (i plast-tuber), fra tørrvare-hyllene, (husker jeg).

    Så her er det snakk om ost som er ultra-pasturisert, (som kaffe-fløte).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og derfor tåler Kavli-ost, å stå, i romtemperatur, (før åpning), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    På bildet i PS 28.

    Så ser jeg, at faktisk står ‘Rema 1000’, nederst på plakaten.

    Så det er mulig at pinnekjøtt-plakaten, (fra PS 27), også er profilert.

    Men man kunne kanskje to tomkasser, i høyden.

    Så ville varene og plakaten, kommet opp i litt mer selgende høyde.

    Og man ville ikke bundet så mye kapital, (for varene nærmest gulvet).

    (Noe som butikk/hovedkontor-sjefer ofte tenker på.

    At man ikke skal binde mye kapital.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Ellers så må man vel si.

    At den aktiviteten, med ‘krønjsa’ Kavli-tubeoster.

    Den devalurerer vel litt merkenavnene, til Rema og Kavli.

    (Og den med nedpriset pinnekjøtt devaluerer vel merkenavnet til Rema litt, (siden at det er snakk om julevarer, som har stått helt til påske liksom).

    Og pinnekjøtt selger ikke så mye på Østlandet.

    Så her driter Rema sitt hovedkontor seg ut.

    Hvis de sender paller med pinnekjøtt liksom, til butikker østafjells, hvor ribbe står høyest i kurs, på julekvelden.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Man kan også se, at denne Rema-butikken også, (som Rema Ensjø, i forrige uke), har mangel, på ‘butikk-gener’.

    Det kan man se på at ingen rydder rødvins-pølse, fra ‘skrot-aktiviteten’, i PS 27.

    Og ingen rydder jogurt, juice og kjøttpålegg, (er det vel), fra Kavli-aktiviteten, i PS 29.

    Så disse Rema-folka, har liksom ikke på seg ‘butikk-briller’, (må man vel si, at det virker som), når de går rundt, i butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Det ligger også, en grå ‘dings’, i ‘skrot-aktiviteten’, i PS 27.

    Og kan det være en slags RFID-brikke, tro.

    Hm.

    Uansett så skal den vel ikke ligge sånn, i butikken, (uten å bli rydda), for å si det sånn.

    (Som når det gjelder resten av aktiviteten).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Det var også sånn, at diverse ‘svartinger’, (som ikke handla noe).

    De gikk og ‘elga’ på meg, mens jeg handla der.

    Så jeg ble liksom pakka inn/trakassert/gått ned, hele tida, (av Putin sine folk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Denne Rema-butikken, hadde ikke Tusk shave-gel, (kun Tusk shaving foam, (og den manglet label)):

    PS 37.

    Det er også litt rart, at Nivea fuktighetskrem, (en vare Magne Winnem bruker, for eksempel, husker jeg at han sa, da han var, i begynnelsen av 20-åra).

    Står ved siden av barberskummet.

    Da er mangel på ‘butikk-gener’ igjen, (må man vel si).

    For noen med ‘butikk-gener’, ville nok ha gjort om hylla, etter planogram.

    Og da ville varene stått, i bolker.

    (For det ville hovedkontoret ha tenkt på.

    Da de lagde planogrammet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bar noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Det var også sånn, at papp fløyt, ‘her og der’, i butikken:

    PS 39.

    Denne butikken har liksom en slags ‘albansk moms’, på toppen av sukkeravgiften, og derfor plasserer de sukkerbiter osv., sånn at de skal bli kronglete å ta ut, av hylla:

    PS 40.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så så jeg, at siden jeg var der sist, (for X antall måneder siden), så hadde de fjerna, de fleste kassene.

    Og istedet fått noen sånne ‘selvbetjeningskasse-øyer’.

    Og ei kassadame med hijab.

    Hu ‘surra rundt’ der.

    (Hu satt ikke i kassa si.

    For å si det sånn).

    Så jeg begynte å slå inn varene selv, i en selvbetjeningskasse.

    (Selv om jeg hadde ganske mye varer.

    For å si det sånn).

    Og da jeg skulle betale, med kort.

    Så var det noe tull, med kassa, (må jeg si).

    Ihvertfall så var det ikke intuitivt.

    (Som man vel må si, at det burde være).

    Jeg hadde jo betalt, i selvbetjeningskassa, på Extra, noen kvarter før.

    Så det var jo ikke noe galt med kortet, (for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Men hu ‘hijab-dama’, begynte å ‘elge’, da jeg tok ut kortet.

    Og så sa hu noe, på sitt ‘ureine kebab-norsk’.

    Og jeg ble litt irritert.

    (For å si det sånn).

    Siden at jeg tenkte, at jeg kunne jo bare prøve å sette inn kortet igjen, og se om det da funka, (siden at det ikke kom opp, at jeg skulle slå inn koden).

    (Men hu ‘hijab-dama’, var sånn, ‘in my face’ da.

    For å si det sånn).

    Det var ikke sånn, at jeg hadde spurt om hjelp heller, (for å si det sånn).

    Men hu ‘hijab-dama’ avbrøt/forstyrra meg da, (må man vel si).

    Og mens hu plagde meg.

    Så dukka det opp, ei flatbrysta Rema-blondine, (i 20-åra), fra ‘ingensteder’, (som et slags troll i eske).

    (Hu blondina minna kanskje litt, om min stekusine Isa, (som hu i grønn operasjons-lege-frakk, på Galleri Oslo Klinikken/tannlegen, i forrige uke).

    Noe sånt).

    Og hu blondina mente, at jeg skulle betale, i en annen kasse.

    Og da gjorde jeg det.

    Selv om jeg ble litt stressa, av disse nærgående kvinnfolka.

    For det var jo ikke sånn, at det var, en disk av noe slag, mellom meg og disse Rema-damene.

    (For å si det sånn).

    Så det ble jo nesten, som noe, fra en gymtime, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Blondina restarta kassa ‘mi’, (mens jeg betalte, i nabokassa):

    PS 42.

    Mer om ‘hijab-dama’:

    PS 43.

    På vei ut av senteret.

    Så møtte jeg, en slags ‘vegg av berme’, (må jeg kalle det).

    Det var to folk, (to karer vel), som passerte, på min venstre side.

    Og ei brunette, (i 30 åra), på min høyre side.

    Og disse passerte meg samtidig.

    Så istedet for at disse gikk, etter hverandre.

    Så lagde de propp, (for de som gikk ut av senteret), da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    På Stortinget t-banestasjon, så hadde ‘pakkisa’ kødda med info-skjermen, (må man vel si):

    PS 45.

    ‘Pakkisa’ hadde også skrudd av en rulletrapp, (for å få det til å se ut som, at t-banen ikke gikk, om kvelden, (mellom Majorstua og Stortinget), som tidligere i vår), kunne det virke som:

    PS 46.

    Ruter har også funnet på noe ‘faenskap’ i påskeferien, (som i ‘lignende’ ferier, for noen måneder/år sine), og de sier, (mer eller mindre), at man skal bruke deres ‘sponsor’ Apple, sine telefoner, for å finne ut mer:

    47.

    På t-banen tilbake til Haslum.

    Så var det noen ungdommer, (to par vel), som dreiv og klinte og lagde ablegøyer.

    (De la en Mountain Dew-flaske, (som var halvfull), oppi to sånne håndtak/løkker, til å holde seg i, (i taket).

    Og de klinte.

    Og ‘kline-dama’ satt seg plutselig, mellom det andre paret, (på den andre sida av midtgangen).

    Og det andre paret, la så begge sine bein, (eller et av sine bein), oppå ‘kline-dama’, (for å si det sånn).

    (Noe som virka rimelig teatralsk.

    Må man vel si).

    Jeg satt meg ned, på et klappsete, (var det vel), i enden av den bakerste vogna.

    (For t-banen hadde bare tre vogner.

    Og jeg måtte gå litt bortover.

    For t-banen kjørte litt langt fram).

    Og så dukka disse ‘mongoene’ opp, på en av de neste stasjonene, da.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg gikk på t-banen.

    Så måtte jeg gå, gjennom hele vogna, (den bakerste vogna), for å finne, en ledig plass.

    (Det var noe gateteater der og.

    En middelaldrende/eldre nordmann ville ikke sitte ved siden av en ‘svarting’.

    Mens jeg gikk gjennom vogna.

    Mens t-banen begynte å kjøre).

    Og to vektere stod da, på begynnelsen av den neste vogna.

    (Av en eller annen grunn).

    Men da disse ‘bajass-ungdommene’ dukka opp/tok av.

    Så var ikke vekterne der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Siden at hverken Kiwi eller Extra, hadde noen brukbare/økonomiske kulepenner.

    Så endte jeg opp med, å kjøpe, en tre-pakning, med kulepenner, (med knapp på enden), på Rema.

    (Disse kosta 24.90, for en tre-pakning, (så jeg på kvitteringa).

    Noe sånt).

    Og da jeg kom hjem, så så jeg, at en av pennene var grønn, den andre var rød og den tredje var baby-blå.

    (Noe sånt).

    Så hvis man bruker den grønne pennen, så tror vel folk, at man er militant.

    Og hvis man bruker den rød pennen, så tror vel folk, at man er kommunist.

    Og hvis man bruker den baby-blå pennen, så tror vel folk, at man er pervo/pedo.

    (Noe sånt).

    Så dette var virkelig smart, (av Rema), må man vel si.

    (Istedet for å ha blå/gjennomsiktige penner.

    Som Kiwi/Norgesgruppen).

    Og på toppen av det igjen, så står det ‘Soft Style’, på pennene.

    (Soft Style er et av Rema sine EMV-merker).

    Så da blir man vel liksom også myk mann, (eller noe lignende), av å bruke, disse ‘soft/myk-pennene’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Jeg klagde på Iceland, (da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool):

    https://johncons-blogg.net/2008/01/contence-of-food-products.html

    PS 50.

    Iceland, (ved Williamson Square), hadde også, noen slags frosne kyllingfileter, (fire for et pund vel), som muligens var bleket menneskekjøtt, (eller noe lignende), vil jeg si.

    (Jeg åt veldig mye kylling-filet, (fra Prior osv.), da jeg bodde på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde fra 1996 til 2004.

    Dette var spesielt etter at jeg begynte å studere igjen, (på HiO IU).

    Noe jeg begynte med høsten 2002.

    For på den samme tida, så begynte jeg også, å trene, (et par ganger i uka), på Sats Ila.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere et par søknader, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg kom fram til Bekkestua t-banestasjon.

    Så tok jeg et bilde, av mitt reisekort.

    Og det var det en grunn til.

    For da jeg prøvde å ‘beep-e’ det.

    (På en ‘beep-maskin’).

    Så funka ikke det.

    Og en treig/ekkel gubbe, hang ved den andre ‘beep-maskinen’.

    Men jeg huska, (for hu ‘Blåtrikken-dama’, som jeg har blogga om, elga der), at det fantes en tredje ‘beep-maskin’, nede på plattformen.

    (Selv om det vel heter seg, ‘her og der’, at man ikke kan oppholde seg på plattformen, uten gyldig billett.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk ned dit.

    Og da virka heller ikke reisekortet.

    Så jeg gikk opp til de to andre ‘beep-maskinene’ igjen.

    Og da var han gubben borte.

    Og da virka ikke reisekortet.

    Men det stod noe, (på ‘beep-maskinen), om en utgått reise fra mars.

    (Noe sånt).

    Og etterhvert så fikk jeg ‘beep-et’, på vanlig måte, (sånn at det ble trukket fra 36 kroner, (er det vel), fra reisepengene, for en enkeltbillett).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På t-banen var det klamt/ekkelt, for en innpåsliten tigger, la et tigger-brev, ved siden av meg:

    PS 4.

    Da jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Så pleide jeg noen ganger, å møte Sophie M. Gaugain, (tippoldedatter av den kjente franske kunstner Paul Gaugain), på t-banen.

    (Siden at vi begge bytta mellom Lambertseterbanen og Furusetbanen, (etter jobb), på Brynseng.

    For å si det sånn).

    Men nå har hu blitt bytta ut, med en ‘tiggerbrev-tigger’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men under ‘Sophie M. Gaugain/Oslo-tida’, så så jeg aldri noen lignende tiggere, på t-banen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så disse tiggerne er et nytt fenomen, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Nasjonalteateret stasjon.

    Så skulle jeg kjøpe en tilleggsbillett.

    (På NSB sine automater).

    Men det funka ikke.

    (Og jeg prøvde også en Ruter-automat.

    Men den funka heller ikke).

    Men jeg huska, at Ruter, har et kontor, ved inngangen til de vestlige t-banene.

    Og jeg gikk dit, (gjennom en ‘snedig’ tunnel, som de har inne på stasjonen der).

    Og så skulle man trekke kølapp utenfor Ruter-kontoret.

    Og så hørte jeg en lyd.

    Men da så jeg ikke, (mens jeg gikk inn døra), hverken utenfor eller inne, hvilken luke, som ble ledig.

    (De hadde to folk der, (en mann og en dame).

    Som bare satt på ræva, (og glante), liksom.

    (For å si det sånn).

    Så jeg skjønner at Ruter-billettene blir dyre.

    For jeg var den eneste kunden der.

    Men det er kanskje ikke som i butikk, hvor kassafolka kan finne seg noe arbeid på gølvet, hvis det er stille.

    Det er kanskje ikke noe annet arbeid, som disse Ruter-folka kan gjøre, når det er lite kunder.

    Hm).

    Så her har Ruter tulla, når de har laget sitt kølapp-system, (må man vel si).

    Her har man ikke satt brukervennligheten i høysetet, (for å si det sånn).

    Men man prøver å liksom spille ut kundene, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    På bildet ovenfor, så kan man se, at de har en sånn ‘kønummer-tavle’ ute.

    Men når man trykker på kølapp-knappen.

    Så blir man stående under kønummer-tavla.

    Så man få ikke sett kønummeret.

    (Ihvertfall ikke mens man går inn døra.

    For med en gang jeg fikk kønummer-lappen.

    Så hørte jeg en lyd, (som betyr at det er ledig kasse)).

    Så de burde hatt kønummer-tavler inne og.

    Hvis ikke det var så trangt inne, at jeg ikke så de tavlene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk inn i ‘Ruter-kiosken’.

    Og det satt en mann og en dame der.

    Og dama sa noe, (var det vel).

    (Og mannen, (som kunne ha vært en sivil-purk), satt bare på ræva og glante.

    For å si det sånn).

    Så jeg gikk bort til henne.

    Og under ‘Sophie M. Gaugain/Oslo-tida’.

    Så var månedskort noe som ble trykket, på kartong.

    Og ingen hadde hørt om reisekort.

    (For å si det sånn).

    Og disse reisekortene koster vel penger.

    (Noe sånt).

    Men det gjorde vel ikke månedskortene.

    (Man hadde en liten kartong-bit, med bilde, osv.

    Så man måtte i fotoboksen og ta bilde.

    Og man måtte kanskje betale ti kroner, for den biten av månedskortet, hvor man skrev navn, osv.

    Men rundt 2003, (må det vel ha vært), så husker jeg, at jeg kjøpte ‘upersonlig’ månedskort, av min tidligere ‘Rimi-undersott’ Selma, på Narvesen.

    Så det har funnets ymse kartong-varianter, av månedskort, i gamle dager).

    Så dette problemet, (at reisekortet begynner å fuske), var nytt for meg.

    Så jeg var ikke vant til å forklare om det.

    Men jeg forklarte at reisekortet ikke hadde funka.

    Og at jeg hadde prøvd det i tre automater.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hvordan teknologi, som reisekortet var basert på.

    Jeg spurte om det var RFID.

    Og Ruter-dama svarte: ‘Det er batteri inni’.

    (Noe sånt).

    Så hu var liksom som han russiske ubåt-kapteinen, (spilt av Harald Heide Steen jr.), når det gjaldt å ro.

    (Må man vel nesten si).

    Og hu sa at det var komponenter ‘overalt’, inni reisekortet.

    Også markerte hu, en slags firkant, oppå det tynne reisekortet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Ruter skriver jo, ‘her og der’.

    At man skal ‘beep-e’ reisekortet, hver gang man passer en ‘beep-maskin’.

    (Noe sånt).

    Av bekvemmelighets-hensyn, liksom.

    Og hvis det er sånn, at hver ‘beep’, blir lagret, på reisekortet.

    Og at mer eller mindre lugubre kontrollører, (som kanskje noen ganger, er noen slags ‘fettere’, av prisjegerne), kan se hvor man har vært, (på sekundet), de siste årene.

    Så er jo det, noe som ikke passer så bra, med personvernet, (som jeg lærte om på handel og kontor og NHI).

    Da er de upersonlige ‘kartong-månedskortene’ mye bedre, (sånn sett), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Nå har jeg sovet på det.

    Og det fra hu Ruter-dama.

    Det var nok, en slags underfundig/post-moderne vits.

    For hu forklarte vel muligens, hva som var inni, en mobil.

    Så hu gjorde muligens narr av meg, siden at jeg ikke brukte Ruter sin app, for smart-telefoner.

    Men da er de sponset av Apple, liksom.

    Og hva hvis batteriet går ut, (for eksempel hvis man har hørt mye på musikk, eller tatt mange bilder).

    Det er et sårbart system, (sammenlignet med de upersonlige månedskortene anno 2003 deromkring).

    (Dette har jeg laget høyre-sarkasme-humor om.

    Da Kringkastingsrådet etterlyste mer sånt, for noen år tilbake.

    Mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    Og Larvik tingrett har også ødelagt min kreditt-score, mens jeg bodde, i England.

    Sånn at jeg ikke får mobil-abonnement, (men må basere meg på dyre/upraktiske løsninger).

    Og som jeg har blogget om, så klarte folk seg helt uten mobil, i 1993 deromkring.

    Så at alt skal inn på Apple sin iPhone, liksom.

    Jeg vet ikke.

    Da er man avhengig av en smart-telefon, (som kan koste opp mot 10-20.000).

    (Og som kanskje blir ødelagt, en gang i året.

    Og folk mister de i do osv., (husker jeg at mine ‘undersotter’ fortalte, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002)).

    For å si det sånn).

    Mens i 2003 deromkring, så behøvde man ikke å ha annet enn en lommebok kanskje, til å ha det upersonlige månedskortet/billetten i.

    Og skal det kalles fremskritt.

    Det er da heller det motsatte, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2016/07/dette-har-jeg-skrevet-om-pa-bloggen_8.html

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 13.

    Etter at jeg blogga om Ruter sitt ‘albanske’ system, i 2016.

    Så dukka det jo opp sånne USB-kontakter, (en eller to per vogn), på t-banen.

    Men da må man drasse med seg en USB-ledning, (i tillegg til mobil og lommebok osv.).

    Og det kan oppstå klamme situasjoner.

    For eksempel hvis det er mer enn halvfullt, på t-banen.

    Og det sitter noen, der hvor USB-kontakten står.

    Jeg bodde også i England, i 2017.

    Og da hadde de en mer kommersiell løsning, på dette.

    Da hadde hvert buss-sete, (hos Stagecoach vel), sin egen USB-kontakt.

    Og det var et sånt morsomt klistremerke, som gjorde trafikantene oppmerksom på dette.

    Så Ruter sin løsning, (med en kjedelig kontakt, (som muligens var for konduktørene), per vogn), ble litt ‘russisk’, (må man vel si).

    Man kunne se, at det ikke var vestlig, (som hos Stagecoach).

    For da ville de også hatt morsomme klistremerker osv., (helt fra starten, når de begynte med disse kontaktene).

    Her er det tekno-nerdene som styrer, (i Norge), virker det som.

    Mens i England, så er det direktørene, som bestemmer, (virker det som).

    (Og markedsførerne var involvert, helt fra starten).

    Når de begynte med disse USB-kontakter.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og når disse reisekortene slutter å virke.

    (Etter X antall år).

    På grunn av slitasje.

    (Eller om det er noen ‘russiske hackere’, som tuller.

    For selv om disse reisekortene, er anonyme, (eller kan være anonyme).

    Så har de nok en primærnøkkel, (som IT-folk lærer om), som for eksempel kort-nummer.

    Og den primærnøkkelen kan nok ‘tagges’, (med navn for eksempel).

    (Eller ihvertfall skrives ned.

    For så å for eksempel bli distribuert til kollegaer).

    Av disse kontrollør-fetterne til prisjegerne, (for eksempel)).

    Så må man kjøpe en papir-billett.

    Og den står det da: ‘Impulsbillett’ på.

    Så da stigmatiseres man, (må man vel si).

    Og man fremstår liksom, som broren til Nini Stoltenberg.

    (For å skøye litt.

    Men likevel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På bildet i PS 2, så ser det ut som, at det reisekortet mitt, er uskadet/helt.

    Men hu Ruter-dama, fant en liten sprekk i det, (etter å ha fiklet med det, en stund).

    Og så splittet hun reisekortet, fra den sprekken.

    Og så sa hun, at det var der noen av komponentene var, (eller noe lignende).

    Men hvis hu løy om det med batteriet, osv.

    Så er det mulig, at det reisekortet, fortsatt inneholder, en uskadet RFID-brikke/chip, (for eksempel).

    Og at de da kunne se, (siden at de hadde kort-nummeret), hvor jeg hadde vært, siden 2014, (for eksempel).

    (Dette var muligens, et reisekort, som jeg kjøpte, på en 7-Eleven-kiosk, på Grunerløkka, (av en svenske vel, (som minna litt om Mikael ‘Mikke’ Wallin, en Rimi-leder som visst bare spiste makaroni, ifølge distriktsjef Per Øivind Fjellhøy)), i september 2014.

    Etter å ha bodd cirka ti år i England).

    Og hu Ruter-dama ga meg, et stygt, rødt reisekort.

    (Som det i annonsen i PS 11).

    Og hu slo ikke inn noe beløp, på noen kasse.

    Så det var visst gratis.

    (Selv om rutinen her ikke ble forklart.

    Når når ‘X-files-sprekker’ oppstår på reisekortene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    RFID har jeg forresten vært borti, som Rimi-butikksjef.

    (På Rimi Langhus.

    Hvor jeg jobba som butikksjef, fra 2001 til 2002).

    En RFID-brikke, (må det vel ha vært), ble plassert, i en eske, (som kom med posten vel), med sigaretter.

    (Muligens fra Langgård.

    Noe sånt).

    For de hadde hatt problemer med, (sa noen sikkerhets/Langgård/Rimi-folk), at sånne tobakk-pakker, ble stjålet.

    Og da var ‘lokke-pakken’ merket, med en slags chip/RFID-brikke, da.

    Så det er mulig, at for eksempel Sølvi Berget, (min assistent der), ble tatt, for å stjele røyk.

    (For da kunne de vel peile seg inn, til de fant, den nevnte pakken.

    Og hvis den da var hjemme hos Sølvi Berget, (for eksempel).

    Så ville de jo finne henne i nærheten av pakken, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg jobbet i emballasjebransjen, (jeg jobbet hjemmenfra, (i Liverpool), på vegne av Packaging Europe, (i Norwich)), i 2007 og 2008.

    Og da skulle jeg krysse av, for hvilke produkter, som emballasje-firmaene/fabrikkene solgte.

    Og RFID var et av valgene, (som jeg som Company Researcher kunne krysse av), husker jeg.

    Så RFID har mange bruksmuligheter, og dukker nok opp, fler og fler plasser, i samfunnet.

    Men disse brikkene kræsjer muligens fælt, med personvernet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    At jeg en morgen, (før jeg skulle på jobb på Rimi Bjørndal), begynte å blø neseblod.

    (Dette var mens jeg jobba som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

    Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og det stoppa ikke.

    Så jeg kunne ikke dra på jobb.

    Men jeg søkte vel på nettet, (etter å ha ringt butikksjef Kristian Kvehaugen), og fant en øre/nese/hals-lege.

    Ikke langt fra regjeringskvartalet.

    (Jeg bodde i Waldemar Thranes gate.

    Ikke langt fra krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, (som blir til Akersgata, hvor regjeringskvartalet ligger)).

    Og da måtte jeg ‘brenne’, (eller hva man skal si), inni nesa.

    (Som drøye ti år tidligere.

    Da min onkel Håkon, fikk en Svelvik-lege, (som holdt til over en matbutikk, muligens Bjørnstad), til å ‘brenne’ inni nesa mi, (for at jeg skulle slutte å blø neseblod).

    Etter at min farmor Ågot, tagg Håkon fælt, (hu grein nesten), for å få han til å kjøre meg dit.

    Noe sånt).

    Og da gjorde vel legen, noe ‘ekstra-greier’, (mener jeg å huske).

    Og hu ‘Follo-Merete’, (fra Rimi Bjørndal), hu ‘tagga’ handlevogna ‘mi’, med alarm-brikker.

    Så det er mulig, at hu da liksom spilte/apet, (ovenfor ‘pakkis-damene’ i kassa), at ‘regjeringskvartal-legen’ tagget meg, med en RFID-brikke.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Jeg spurte også Ruter-dama, om hu hadde en sånn kortholder, (eller om det heter skjede).

    For, (som jeg forklarte), så hadde jeg fått en sånn kortholder, (som også er rød, som de nye reisekortene), på Trafikanten.

    Høsten 2014, (må det vel ha vært).

    (For da var det noen problemer, med reisekortet.

    Uten at jeg husker hva dette var i detalj nå.

    Men jeg fikk en sånn kortholder, og da skulle liksom det hjelpe, (noe som vel muligens, var litt latterlig, siden at det da var snakk om, et helt nytt reisekort, for å si det sånn)).

    Og jeg forklarte, at jeg hadde bodd i England, for et par år siden, (i 2017).

    Og at kortholderen lå igjen der, (for den var litt tjukk, å ha i lommeboka, der borte, siden at jeg ikke brukte reisekortet der).

    (For å si det sånn).

    Også fikk jeg en ny sånn kortholder, (som fortsatt var rød, som i 2014), da.

    Så blir det kanskje mindre problemer, med det nye reisekortet.

    (Får man vel håpe ihvertfall).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Det var også sånn.

    At hu Ruter-dama manet meg, til å kjøpe, en to sones-billett.

    (Jeg hadde forklart at jeg skulle til Sandvika.

    Men at tre forskjellige billett-automater da streika).

    Hu Ruter-dama forklarte at hu hadde tatt bort det kjøpet mitt, av en enkeltbillett, cirka en halvtime tidligere.

    (Noe sånt).

    Og så hadde 36 kroner, vel da blitt tilbakeført, (til reisepenger-saldoen), da.

    (Noe sånt).

    Også manet hun meg, til å kjøpe en dobbel-billett, i den og den billett-automaten.

    Så jeg ble patronisert/trakassert, (må jeg si).

    (For dette var vel noe slags kommandering.

    Må man vel si).

    Kunne hu ikke bare ha lagt inn en ny enkeltbillett.

    (For å si det sånn).

    Det var bånn i bøtta, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    På toget til Sandvika.

    (Det var den grå ruten til Asker.

    Blir det vel).

    Så var det sånn.

    At det var ledig plass, ved dørene.

    Og tre stinkende damer, med trange klær og gitarer, dukka opp.

    (Minst ei av de stinka, (av svette/møkk), ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Og da ei med barnevogn også dukka opp.

    Så flytta jeg meg, til et annet ledig sete, ved dørene i den andre enden av vogna.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Frelsesarmeen devaluerer vel Løkketangen senter, (hvor Nav Bærum også holder til), når de lar ‘skrotet sitt’ flyte overalt, (for å si det sånn):

    PS 23.

    Cirka et sekund, etter at jeg tok bilde, av ‘skrotet’, til Frelsesarmeen, (på bildet ovenfor).

    Så var det, en scene, inne på senteret.

    Nav har en ganske bred ‘inngangs-åpning’.

    Men den ble nesten fullstendig sperret, av en slags ‘ekvipasje’.

    Og det var Nini Stoltenberg liksom, (som 25-åring), samt en sånn bikkje, som vel mine sjauer-kolleger, (fra da jeg ble shanghaiet, av min tidligere stefar Arne Thomassen, til å være med på å tømme et lager-rom, hos Forsvarets Overkommando, en helg, våren 1991), kalte ‘f*ttesleiker-bikkje’.

    Pluss en vekter, som liksom gikk, som en russisk soldat, (nesten arm i arm, for å si det sånn), ved siden av disse.

    Så disse brukte nesten hele Nav sin ‘inngangs-åpning’.

    Og det var mye armer og bein/labber, liksom.

    (Disse var også litt villstyrlige/energiske/teatralske/kunstige/’wannabe-blinde’/’wannabe-åndsfraværende’/’wannabe-sentereiere’/ikke-responsive.

    For å si det sånn).

    Så jeg kunne ikke gå inn på Nav.

    (På grunn av disse ‘troll i eske-skapningene’).

    Så jeg måtte bare ‘gakke forbi’, (selv om jeg egentlig skulle inn på Nav), som min morfar Johannes Ribsskog pleide å si.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    En av de forrige gangene, som jeg var på Nav.

    Så skjedde det noe lignende.

    (Noe jeg har blogget om).

    Da var det to indianer/’degos’-damer, (som var rimelig breie), som gikk som russiske soldater liksom, (arm i arm nesten), ut av Nav.

    (På en lignende måte, av ‘Nini Stoltenberg’, bikkja og vekteren, på fredag).

    Så det er tydelig, at dette er noe slags gateteater, (fra Putin, eller noe lignende).

    For når man går sånn i bredden.

    (Sånn at man liksom tar opp hele inngangspartiet til Nav).

    Så er dette ikke noe som passer så bra, med det som kalles vanlig folkeskikk.

    Og vanligvis, så vil folk folde inn, bak hverandre, når de møter noen.

    Men så ikke, på Løkketangen senter.

    Der er det en slags teatralsk/militant ‘marsjering på rekke-filosofi’, som råder.

    (Kan det nesten virke som).

    Og sånn er det vel ikke ellers i verden, (for å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, hva som foregår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Jeg gikk bort til ‘senter-skrivebordet’, (ved inngangen nærmest elven).

    Og så tok jeg fram papirene mine, (fra den ‘russiske’ Gresvig-bagen min).

    Og så gikk jeg inn på Nav, og henta noen søknadsskjema og ‘russiske skjema-konvolutter’.

    Og så gikk jeg tilbake igjen, til ‘senter-skrivebordet’.

    (For det pleier alltid å være så mye ‘elging’, (Putin har visst en hær av ekle/klamme ‘svartinger’, som plager nordmenn/heimevernsfolk osv., inne på Nav Sandvika, noe jeg har blogget om tidligere), inne på Nav).

    Og da var det sånn, (mens jeg fylte ut et par søknads-skjemaer).

    At det begynte å strømme nordmenn, ut av en dør, som vel ellers omtrent aldri, blir brukt der.

    (Uten at jeg kjenner dette senteret så nøye).

    Så jeg måtte ta med meg papirene mine, og flytte de, noen meter bortover, (langs ‘senter-skrivebordet’).

    (På grunn av denne ‘Harry Potter-døra’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Og enda mer om dette:

    PS 30.

    I dag, (torsdag), og i går, (onsdag).

    Så har jeg lagt merke til, at Nav har prøvd å ringe meg, fra sitt 55553333-nummer.

    (Som vel gjelder for hele Norge.

    Så det kan ha vært tusen forskjellige Nav-folk, som har prøvd å ringe.

    For å si det sånn).

    Men jeg pleier å ha lyden på mobilen av.

    (En vane jeg har, fra da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    For da måtte jeg prøve å koble av, på fritida.

    For å si det sånn.

    Og Rimi hadde en vakttelefon, (som alltid var bemannet), som mine ‘undersotter’ kunne ringe.

    Hvis det var de noe hadde problemer med.

    For å si det sånn).

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så baserer Nav seg på kryptiske tekstmeldinger.

    (Som om de var tenåringsjenter).

    Istedet for å klare seg med folks postadresser.

    (Noe de klarte seg med i 1990 og 1993.

    Da jeg var innom sosialkontoret/arbeidsformidlingen, i et par korte perioder.

    For å si det sånn).

    Og jeg har ikke bedt Nav om å ringe.

    Så de stresser/’peser’/trakasserer meg, (må jeg si).

    Hvordan kan Norge ha et sånt dumt/trakasserende/’albansk’/degenerert system, som går ut på, at staten skal ha folks mobilnummer og e-post-adresse.

    Det må være at nordmenn har blitt tulleruske, (når det gjelder hele befolkningen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Da jeg gikk inn på Nav, for å poste søknadene mine.

    (Jeg gikk til Nav sin ‘russiske’ postkasse.

    Som jeg har blitt instruert til å bruke der.

    Av ‘Nav-Steinar’.

    For X antall måneder siden.

    Noe jeg har blogget om).

    Så var det sånn, at to av Putin sine ‘svartinger’.

    De gikk rett på meg.

    (Omtrent som ‘Nini Stoltenberg’, bikkja og vekteren.

    Og de to nevnte indianer/’degos’-damene).

    Disse kom ut av det tidligere kontoret til Bærum kommune sin boligkontor.

    Og de var som troll i eske, (de var hurtige/kvikke, og gikk rett mot meg), liksom.

    Disse var liksom ‘tunet’ til meg.

    (Som ‘Nini Stoltenberg’, bikkja og vekteren.

    Og de to nevnte indianer/’degos’-damene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det angående hvem som stjal Langaard-tobakken, på Rimi Langhus.

    (Fra PS 16).

    Så blanda jeg meg noe saft på kjøkkenet nå.

    Og så tenkte jeg, at jeg brukte jo Sølvi Berget, som eksempel-person der.

    (Når jeg blogga om RFID).

    Og så tenkte jeg, hvem andre kan det ha vært.

    (Hvis det var sånn, at røyken forsvant fra butikken.

    Og fra post-bilen.

    For eksempel).

    Og da tenkte jeg, at det måtte vel da ha vært kassadama Tove.

    Og hu hadde faktisk nøkkel, til butikken, (av en eller annen grunn).

    (Husker jeg).

    Og hu hadde slekt i Amerika.

    Så hu kjørte kanskje til og fra jobb.

    (Selv om hu visst bodde, kun 10-15 minutter å gå, fra butikken.

    Sa vel noen ‘undersotter’ til meg.

    På vei til eller fra brannkurs på Rimi Kolbotn.

    Våren/sommeren 2002.

    Mener jeg å huske).

    Og hu Tove, gjorde en gang et poeng av, at gubben hennes, var så glad, i et spesielt eple-slag.

    Og det kan ha vært, for å få meg til å tro, at han gubben, var en slags ‘helse-frik’.

    Og så satt han muligens istedet hjemme, og patta, på gratis-rullings, fra Langaard.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    I slutten av mars, (var det vel), så kjøpte jeg en vifteovn, (for cirka hundre kroner), på Europris.

    (Etter at en Clas Ohlson-ovn, (til cirka 200-300), slutta å virke).

    Og den vifteovnen, den bråker mer, enn andre vifteovner, som jeg har kjøpt.

    Jeg kjøpte en gang en vifteovn, fra Wilfa vel, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen, i Drammen.

    (Skoleåret 1988/89.

    Da jeg var utvekslingselev i Drammen, og jobba på CC Storkjøp.

    Og bodde i ‘min’ leilighet, (egentlig eiet av min far), i Leirfaret, på Bergeråsen).

    Og den vifteovnen bråka ikke så mye, at jeg måtte skru opp og ned lyden på TV-en.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den fra Europris er nesten feilvare, da.

    (Må man vel si).

    Men jeg søkte på nettet.

    Og så, at Jula, hadde en konveksjonsovn/stråleovn.

    Til cirka 170 kroner.

    Noe som var det billigste på markedet.

    Når det gjaldt ‘A-vare-varmovner’.

    (Må man vel si).

    Og det heter seg visst nå, at vifteovner, ikke skal stå på, om natta.

    Men dette hadde vel ingen hørt om, på 80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Jeg har også noen panelovner, som står under vinduene.

    Og da er det problem med, at man må sy opp gardinene, (må man vel si).

    Selv om jeg mener å huske, at det finske firmaet Forenom, (eller om det var The Apartments Company), ikke sydde opp gardinene, når det stod en panelovn under vinduet.

    (Da jeg bodde på hotell osv., i cirka et kvart år, i vår/sommer).

    Så jeg har tenkt mer på det med varmovner nå, (enn på 80-tallet), for å si det sånn.

    Og det var også sånn, at min lillesøster Pia, fikk eget rom i Larvik, (vår stefar Arne Thomassen bygde ut), da jeg flytta til min far, (på Berger), i 1979.

    Og da viste vel Pia og min mor meg seinere, (i en Larvik-avis), at brannvesenet hadde vært der.

    Og da hadde Pia startet brannen, ved å ha en søppelpose hengene, mot en panelovn.

    Og det blir vel nesten som at Forenom/The Apartments Company har gardiner, som henger i samme høyde som panelovnene, under vinduene.

    Men man må kanskje ha en doktorgrad i fysikk, (eller noe lignende), for å finne ut om gardiner kan henge ‘sånn og sånn’.

    Min farmor Ågot, pleide forresten, å varme luer/votter osv., på radiatoren, sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så det er mye rart.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg fikk kommunal leilighet, ifjor sommer.

    Så fikk jeg rekvisisjon, på møbler, fra Jysk.

    Og når det gjelder mat-rekvisisjoner, fra Nav Bærum, så gjelder de kun, for en spesiell Rema-butikk, i Sandvika.

    Så jeg regna med at det var best/gjengs, å bruke de rekvisisjonene, (på møbler og hvite/brune-varer), i Sandvika.

    Og Jysk i Sandvika, ligger i samme bygg, som Jula.

    (Et tidligere industribygg).

    Og for å komme til Jysk, så gikk jeg, cirka samme vei, (den første biten), som når Nav tvang meg til å bo på et hjem for narkomane, (i en helg/langhelg), i fjor vår.

    Men da måtte jeg etterhvert gå gjennom et boligområde.

    (Viste det seg).

    Så jeg prøvde å finne en annen vel til Jula.

    (Jeg hadde gløttet litt, på et Google Maps-kart, dagen før.

    For å si det sånn).

    Og da jeg skulle gå bort til Jula, (på en gangvei), så sluttet ‘plutselig’ veien, (like ved elven), som om det hadde vært ras, eller lignende, for noen år tilbake.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Bildet ovenfor, er fra ikke så langt fra skattekontoret, (hvor jeg var i høst).

    Og ifølge Google Maps, så det smart ut, å gå dit.

    (Jula er rett over brua der, på bildet i PS-et ovenfor.

    For å si det sånn).

    Og jeg så meg rundt, og det gikk flere veier, over elva.

    Men ingen var for fotgjengere.

    Men jeg hadde ikke lyst til, å gå ‘narkis-veien’ forbi Nav og det nevnte boligområdet.

    Så jeg så meg litt mer rundt.

    Og jeg gikk over gata.

    Og ‘plutselig’ så la jeg merke til, at det var en gangvei, (som var litt gjemt liksom), nokså høyt oppe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Etter å ha gått over ‘høyde-gangveien’.

    Så gikk jeg litt ‘borti der’.

    Og min far og onkel Håkon, dro meg noen ganger med, til Mjøndalen, (på 80-tallet).

    Og der hadde de en bro, som kun en bil kunne kjøre over, av gangen.

    (Så man måtte vente.

    Hvis det dukket opp noe møtende trafikk.

    Noe sånt).

    Og jeg kom til en lignende bro, og begynte å lure på kjøremønsteret der, osv.

    Og om den broa også var for fotgjengere.

    (Jeg kan ikke huske, fra Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004).

    At jeg noen ganger lurte på, om det var lov å gå, der og der.

    Så Sandvika blir kanskje litt mye bygda, for meg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Mens jeg stod og lurte på, om den ‘falleferdige’/lave broa, også var for fotgjengere.

    (Det var også et slags veiarbeid-skilt der, (i veikanten), osv.

    Like før brua.

    Så det var ikke så mye plass å gå på der.

    For å si det sånn.

    Og det var ikke noe ordentlig fortau, (eller gjerde), på brua.

    Må jeg si.

    Og som man kan se på bildet i PS 37.

    Så var det liksom gjengs der, at det ikke var lov/lurt/mulig å gå, langs veien, (over elva).

    For å si det sånn).

    Så dukka det opp, en ‘elg’, (som gikk etter TomTom, eller noe lignende), der.

    Og jeg gikk da over gata.

    Og jeg så da, at elgen, gikk over brua.

    Og så begynte jeg å elge, på elgen, (over brua), da.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    På Jula, så var det en neger med sønn.

    Som liksom var ‘timet’ til meg, (og elget).

    Så det ble som det på Nav.

    (For å si det sånn).

    At Putin, (for eksempel), hadde sendt de.

    (Noe sånt).

    Og jeg har aldri handla på Jula før.

    (Selv om jeg la merke til at de hadde en butikk, mellom Larvik og Østre Halsen, ved Lågen, (det blir vel muligens Vestre Halsen), våren 2015.

    Og jeg har også fått reklameaviser fra Jula, i posten.

    For å si det sånn).

    Men Jula var større enn Clas Ohlson, (må jeg si).

    (Og de hadde noen ‘Ikea-aktige’ snarveier der.

    Som kanskje gjorde sitt til, at man mista litt oversikten, (noen ganger), hvis man leita etter noe der.

    Noe sånt).

    Og jeg fant støvsuger-avdelingen, (hvor de også hadde noen få robot-støvsugere, blant annet), osv.

    (Etter å ha først funnet en sprayboks med CRC-olje, (som jeg også hadde på handlelappen), til halv pris.

    For dørene/dørhåndtakene her, har knirket/pepet veldig, (i mange måneder nå).

    Og jeg kjøpte vel noe lignende olje, i Tuebrook, i 2017, (sånn som jeg husker det).

    Siden at dørene der, heller aldri hadde blitt smurt, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det følger med, et sånt ‘sugerør’, med CRC-sprayboksen.

    Og da er den CRC-en fin, til å olje dører/dørhåndtak med, osv.

    (Man må bare tørke bort rennende olje, med noe tørkepapir.

    For eksempel).

    For det at dører knirker/piper veldig.

    Det er vel ikke det helt store.

    For å si det sånn).

    Men varmovner stod ikke ved støvsugere, osv.

    Så jeg måtte gå en del fram og tilbake der, (i den ganske store butikken), da.

    Og om de hadde handlevogner, det fikk jeg ikke helt med meg.

    For jeg ble litt kvalm, av de ekle/teatralske ‘Kaffer-negerne’, (som svenskene visst sier, noe jeg har blogget om tidligere).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Og da jeg kom til kassa.

    Så var det, en enda svartere neger der, (som muligens var mer vill liksom, enn ‘kaffer-negerne’, (som også elga på meg, ved kassa)).

    Og han ‘kassa-negeren’ sa høyt/hardt: ‘Heisann’ til meg.

    (Noe sånt).

    Og de hadde ‘rumpe-kasser’, (som på OBS Alnabru).

    (Hvor kassamederbeideren står med rumpa, mot kundene, (i et slags hull, (eller grop), mellom frambåndet og bakbåndet).

    Istedet for å være plassert, på den andre sida, av frambåndet.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet ikke om det var derfor.

    (Og at jeg ble litt satt ut/overrasket.

    Av denne ‘rumpe-demonen’.

    For å si det sånn).

    Eller om det var fordi, at jeg hadde gått rundt mye der.

    Og at esken til varmovnen, var rimelig glatt.

    Men jeg klarte å gleppe varmovnen litt, da jeg la den, oppå frambåndet, (husker jeg).

    (Jeg bar jo også på CRC-boksen.

    Og den ‘russiske’ Gresvig-bagen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:

    PS 44.

    Enda mer om dette:

    PS 45.

    Og enda mer om dette:

    PS 46.

    Ruter-billetten, (som varte i 90 minutter), hadde vel gått ut.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne ta Ikea-bussen, tilbake til Oslo.

    (Som jeg gjorde uka før.

    Da jeg hadde tannpine).

    Og så tenkte jeg, at en billig selters-flaske, (de selger halvannen-litere, til en drøy femmer, (på Kiwi)), hadde vel greit å ha med seg).

    (For det er et stykke å gå, til Ikea).

    Og jeg gikk derfor innom Kiwi Sandvika Kino.

    Og da jeg gikk inn, i kjøle-rommet der.

    (Som uka før).

    Så var det sånn, at en slags nynazist, (med Helly Hansen-jakke, (med ‘HH’-logo på, (som også kan leses som ‘Heil Hitler’, noe avisene vel skrev om, for noe år tilbake))), elga på meg.

    Så jeg måtte gå en runde ekstra.

    (For å finne en kald halvannen-liter cola, (det stod på handlelappen min, så jeg tenkte etterhvert, at da ble det mindre å bære).

    For ei Kiwi-leder-dame, (med trange klær), hadde visst satt noen varme First Price Cola-flasker foran.

    (Kunne det virke som).

    Og jeg la også merke til, at Kiwi sin EMV-cola, nå var cirka fem kroner billigere, (den koster 16.90 pluss pant, så jeg på kvitteringa), enn Rema sin Grans-cola, (som fortsatt koster 22.90 pluss pant, la jeg merke til, så seint som 10. april).

    Så hva driver Rema med her?

    (Rundt 2014 deromkring.

    Så kosta vel EMV-cola 9.90 pluss pant, (på Kiwi og Rema).

    For å si det sånn.

    Selv om man vel har begynt med ‘russiske’ sukker-avgifter etter dette.

    Noe sånt).

    Og det kan kanskje være sånn, at denne lavere EMV-cola-prisen til Kiwi.

    Er noe slags påske-tilbud.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    For å slippe å stå bak han nevnte nazisten, (som muligens spilte gateteater), i en lang kassakø.

    (Og for å slippe å dra innom Kiwi Ensjø.

    Hvor de har en Checkpoint/’kjøpepunkt’-alarm, som alltid piper mye).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo handle, det som stod, på handlelappen min, (av Kiwi-varer), i samme slengen.

    (Selv om jeg skulle med Ikea-bussen).

    Og som sagt så gjort.

    Men de var utsolgt for Kiwi/Norgesgruppen-kulepenner, (som også Nav bruker forresten, noe som vel er ‘merksnodig’/dumt, siden at Nav da muligens sier, at Kiwi-kunder rapper pennene deres).

    (For den Kiwi-pennen, som jeg skrev søknadene med.

    Den var egentlig litt ødelagt.

    For å si det sånn.

    Men mange Kiwi-butikker, (som Kiwi Sorgenfrigata vel, hvor jeg handla, første april), er ofte utsolgt, for kulepenner.

    Så det er ikke bare-bare å kjøpe nye heller, (for Rema og Extra slurver også, med dette).

    For å si det sånn).

    Og det var ikke bare sånn, at det var utsolgt/tomt, (i hylla), for Kiwi-penner.

    Men de hadde ikke laget plass engang, i hylla, for denne varen.

    Så de er liksom ‘surre-huer’, (må man vel nesten si), i denne butikken.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Her er mer om dette:

    PS 49.

    Trafikken gikk tregt mot Ikea, og da jeg kom fram til Ikea, så så jeg, at det visst hadde vært, en slags trafikkulykke, (uten personskader så det vel ut som), på E18:

    PS 50.

    Her er mer om dette:

    PS 51.

    Her hadde nok de norske Ikea-folka fått skjenn, hvis Ikea-grunnlegger Kamprad, fortsatt hadde levd, og sett hvor dårlige de var, til å fikse busser, som ser ut som, at de holder på falle fra hverandre:

    PS 52.

    Det er også sånn, at når Ikea-bussen dukker opp.

    Så kan man lure på, når det er ‘lov’, å gå på bussen.

    (Man ønsker jo ikke å få skjenn.

    Av fremmedspråklige/morske buss-sjåfører.

    Fordi at man går på bussen for tidlig.

    For å si det sånn).

    Så de kunne kanskje, hatt en plass, for avstigning.

    Og en annen plass, (noen meter bortenfor), for påstigning.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    UFF prøver visst å ta innersvingen på H&M ved å ha mer vovede utstillingsdukker:

    PS 54.

    Rema Ensjø har begynt, med plast-handlevogner, (i to forskjellige utgaver vel), som de har inne, i selve butikken.

    Og så lar de det gro møkk, på de gamle ‘mynt-løsning-handlevognene’, utafor butikken.

    Det tar seg ikke ut.

    (Må man vel si).

    Her burde de enten fjerne de ‘gammeldagse’ handlevognene.

    Eller begynne å vaske de regelmessig.

    (Noe sånt).

    For det ser jo ut som noe fra en amerikansk ‘spøkelses-by’, (i Vinland), eller noe lignende.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Det kan virke som, at de som jobber der, mangler litt ‘butikk-gener’, når det ser sånn ut, i handlevognene:

    PS 57.

    En mor og datter, begynte å ‘elge’ på meg, ved handlevognene, og seinere så begynte de, å liksom pakke meg inn, (for å si det sånn):

    PS 58.

    Denne butikken var utsolgt, (som vanlig), for de 800 gram-pakningene med skinnfrie kjøttpølser, (fra Nordfjord), som Rema pleier å ‘skryte’ av, i kundeavisene sine, osv.:

    PS 59.

    Mot slutten av handlerunden, så var det ‘åpningsdag’ liksom, i ‘potetgull-midtgangen’:

    PS 60.

    Her er mer om dette:

    PS 61.

    Enda mer om dette:

    PS 62.

    At ‘butikk-trapp-tomkassene’ står sånn, vitner vel også litt, om mangel på ‘butikk-gener’, (jeg pleide å sette de, oppå topphylla, (på Rimi Nylænde), når jeg/vi ikke brukte de, husker jeg):

    PS 63.

    Man kan også se, (på bildet ovenfor).

    At det står ymse varer, (som dopapir/tørkepapir og dobørster), rett på gulvet, (uten noe display, under seg).

    Og det kan visst distriktsjefer/vaskefirmaer klikke av, (husker jeg, fra Rimi Nylænde).

    Så det å plassere varer sånn, er kanskje en litt tvilsom praksis.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    Prisen på dobørster vil visst Rema, at skal være en overraskelse, (fram til man kommer til kassa):

    PS 65.

    Det var forresten det samme, med feiebrett-sett, (fra Jordan vel), til cirka 300 kroner, (var det vel), i denne butikken, (for noen måneder siden), mener jeg å huske.

    At disse feiebrett-settene, manglet pris-merking.

    Og kundene fikk seg da en overraskelse, (eller muligens et sjokk), når de kom til kassa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Enda et eksempel på manglende butikk-gener, (i Rimi så ble vi ‘manet’ til, å ikke la papp/vogner stå i veien for kundene, her og der, i butikken):

    PS 67.

    Enda mer om dette:

    PS 68.

    Denne butikken, var også utsolgt, for billig shave-gel, (mener jeg å huske).

    Eller, det var vel sånn.

    At det stod så mange kvinnfolk, i denne midtgangen, (som elget fælt, (og liksom gikk/løp meg ned), spesielt i forkant av at jeg tok bildet, i PS 60).

    At jeg tok feil barberskum-type.

    (Det var nok sånn, at det stod noen barberskum, (av merket Tusk), der hvor billig shave-gel, (også av Rema sitt EMV-merke Tusk), skulle ha stått.

    Og det la jeg ikke merke til, (da jeg tok varen).

    Siden at det var så mange kvinnfolk, som svirra rundt der.

    Det var ikke sånn, at de stod ved vogna si, og så sendte de kanskje ei, for å finne potetgull, (siden at jeg også stod like ved potetgullet).

    Neida, alle tre svirra rundt, (som gærne), må man vel si.

    Så det var liksom som, at de prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Han i kassa, minna forresten, om Jokke i Pondus, (må man vel si).

    Så det var muligens noe slags gateteater.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 70.

    Denne butikken, har også, noen slags skumle ender utafor, som prøver å rane kundene, for matvarer:

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kiwi Sorgenfrigata hadde tre Skan Kontroll-sykler stående, i inngangspartiet.

    Noe som vel ikke gir så mye mening.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Og dette, (to-tre Skan Kontroll-sykler), er noe de alltid har der, (vil jeg si).

    Så det kan virke som, at dette er, en slags utstilling, (eller noe lignende).

    Hm.

    For jeg kan ikke huske, å noen gang, ha sett noen vektere der, (selv om jeg har handla der, en del titalls ganger, mens de har hatt disse syklene, på utstilling der).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så lærte jeg, at vi skulle ta opp druer, som hadde falt ned på gulvet, i frukta, (for de kunne ansatte/kunder skli på), så man skulle vel tro, at de lærte noe lignende, i Kiwi og, og da burde de vel se tomater på gulvet også, (og fjerne/kaste de), skulle man vel tro:

    PS 4.

    Det stod nye varer ‘overalt’ i butikken, så det var nesten sånn, at man kunne lure på, om denne butikken, ikke hadde noe lager:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det kunne se ut som at Coca-Cola hadde vært der, (og satt opp varer), uten å rydde etter seg:

    PS 8.

    First Price-balsamen, var så vanskelig å få tak i.

    (For den stod langt inne i hylla, langt nede).

    At man liksom måtte vrikke på seg, for å klare å fiske den fram.

    (Første gang jeg ‘fiska’ der, så fikk jeg forresten en sjampo på ‘kroken’.

    Så det var også rot i den hylla.

    For å si det sånn).

    Og akkurat da jeg stod der og vrikka på meg, så kom det en kjempesvær/veltrent neger forbi, (i Kiwi-uniform), fra kassene.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Hvis man ser på labelene, (som markerer varen sin ‘venstre-marg’), på bildet ovenfor.

    Så ser man, at First Price-balsam, kun har en face-ing, i hylla.

    Så den tar de visst ut av esken, (som har to face-inger), og setter ‘manuelt’ inn i hylla.

    Så her har de nok ikke laget hylla, etter planogram.

    (Noe som var et slags mantra, i Rimi, at man skulle gjøre.

    For da økte fortjenesten.

    For de som lagde planogrammene, satt ofte varer, som Rimi tjente mye på, på de plassene, (i skulderhøyde), hvor folk oftest tok varer, på impuls.

    Og hyllene ble også mer ryddige/velorganiserte/selgende/lett-påfylte, av å gjøre om hylla etter planogram).

    Og så har de satt First Price-sjampo-esken, et ‘hakk’ til venstre.

    Så de som har fylt på varer, er nybegynnere, (virker det som).

    (Siden at de ikke vet, at labelen, markerer varen sin ‘venstre-marg’.

    For å si det sånn).

    Og da blir det en slags ‘Mandrake-effekt’, for kundene, når de skal finne balsam.

    (For det med lablene, er lett å se, på bildet ovenfor.

    Men når man handler, så må man være mer aktpågivende, enn hjemme i stua, (virker det som).

    Siden at vi visst har fått en slags ‘elge’/klenge-kultur, i Norge, i det siste.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan også se, at de som har satt opp First Price-balsam.

    Liksom har prøvd å gi den, halvannen face-ing.

    For noen balsam-flasker lener seg liksom, mot noen Asan-flasker.

    Og i Rimi, så ville vi da, (hvis det hadde vært en sånn tungvint løsning, med kun en face-ing), ha satt de balsam-flaskene, som ikke fikk plass, oppå topphylla.

    (Istedet for å lage rot/kaos, i hylla.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, i Rimi.

    At på formiddagen, så var det ofte stille, i butikken.

    Og da pleide de som satt i kassa, å rydde i hygiene og sjokolade-hyllene, (ved kassene).

    (Når det ikke var vare-dager.

    For da satt de vel heller opp småvarer.

    For å si det sånn).

    Og så hvis en kunde dukka opp, (mens de rydda hyller).

    Så sa de: ‘Det er ledig kasse her’.

    (Noe sånt).

    Så de kunne ikke gå så langt fra kassene, at de ikke klarte å få med seg, at en kunde dukka opp, for å betale.

    (For å si det sånn).

    For de måtte passe kassa også, da.

    (Innimellom at de satt opp/rydda småvarer).

    Ihvertfall i små/mellomstore butikker.

    Hvor man kun hadde en i kassa, (på dagtid).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg skulle til kassa.

    Så var det sånn, at ei ung brunette-kassadame, (med uren hud/kvise-arr).

    Hu tok opp avisene, (VG og Dagbladet), da jeg nærma meg kassa.

    (I Rimi/OBS så pleide vi å rydde bort avisene, dagen etter.

    I forbindelse med at vi fylte opp nye aviser.

    For å si det sånn).

    Så det var mye armer og bein, liksom.

    (Må jeg si).

    Og dette var bare cirka en meter foran meg.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at kassadama, liksom ‘elga seg’/sklei inn, foran meg, og prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), ved å liksom være, som en slags ‘sprellemann’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Denne butikken, har også fått, en slags ‘kose-krok’, (for barberblader), som er delvis bak den innerste kassa, (sitt frambånd).

    Og jeg hadde barberblader, på handlelappen min.

    Men de hadde slutta, med Mr. Parker, (som er Kiwi sitt eget merke).

    Og jeg har brukt Bic sine høvler/blader, til å barbere meg under nesa med, og trimme kinnskjeggene med.

    (For Bic sine høvler har, (som noen Gilette-slag), et en-bladet barberblad, på baksida).

    Og så har jeg brukt Mr. Parker, for å barbere meg, i resten av trynet, da.

    For fremsiden av Bic-barberbladene, har fem barberblad.

    Og jeg fikk razor-burns, på halsen, av Gillette Mach3, på slutten av 90-tallet.

    (Husker jeg at min Rimi-leder-kollega Merete fra Follo, gjorde et poeng av.

    Eller hu trodde at det var sugemerke.

    Og jeg måtte forklare at det var Mach 3.

    Som var en ny vare, på den tida.

    Og jeg kasta da Mach 3.

    (Eller noe lignende).

    Og fortsatte med Sensor Excel, (som også var fra Gillette).

    Som kun hadde to blader.

    Og som Forsvaret prakka på meg, i en slags ‘goody bag’, da jeg begynte førstegangstjenesten, på Terningmoen, sommeren 1992).

    Og jeg trengte egentlig både Bic, (til kinnskjegg/under nesa), og Mr. Parker.

    Men de hadde ‘ørten’ Bic startpakker.

    Men ingen Mr. Parker.

    Og mens jeg stod, inne i ‘barberblad-kose-kroken’.

    Så dukka det opp, en schtøgg neger, (som de sier).

    (Som kun skulle handle, en stor flaske sukkerfri First Price-cola.

    Så det ut som).

    Og han negeren plasserte seg, (på teatralsk vis, må man vel si), mot begynnelsen av frambåndet, (i ‘jokke-avstand’).

    Så jeg kunne ikke legge Bic-startpakken, oppå frambåndet, da.

    For der stod den stygge negeren.

    (Hvis det er lov å si).

    Så jeg måtte kaste Bic-startpakken, på innsida av negeren.

    Sånn at den spratt, på frambåndet, og landa på en hylle, like ved enden av frambåndet.

    (Så det var bare flaks, at den varen ikke ned falt ned på gulvet.

    Men dette var noe jeg gjorde, som en klage, på han stygge negeren, da.

    Eller som en klage, på at Kiwi, hadde gjort om, til en ‘idiot-løsning’, når det gjaldt barberblader.

    For å si det sånn).

    Og jeg spurte kassadama om de hadde flytta barberbladene.

    Og om de hadde slutta med Mr. Parker.

    Og de hadde bare de som stod der, (sa kassadama).

    Så hu var helt klart nybegynner, (må man vel si).

    (Siden at hu ikke kunne svare klart på, om de hadde slutta, med Mr. Parker.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette, (hu brunetta skulle muligens handle, siden at en neger har tatt over i kassa):

    PS 16.

    Neger-kunden ba også hu brunetta, om å ta ut 20 kroner ekstra.

    (Mener jeg å huske).

    Så det var kanskje, en litt snodig/merkelig handel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er også rart, at Kiwi, kun har startpakker, av Bic-barberblader/høvler.

    (Av de med 5+1 blader).

    For da må man kjøpe ny startpakke, hver måned, liksom.

    Og da ‘må’ man kaste, den gamle barberhøvelen.

    Men Bic mener kanskje, at det blir som med kulepenner, (som de også lager), når de blir tomme.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter dette, så gikk jeg, til Rema Sporveisgata.

    Men disse har visst fått kortere åpningstid, etter ombyggingen, (for noen måneder siden).

    For disse pleide å stenge klokka 24, (på hverdager), før ombyggingen, (mener jeg å huske).

    Men nå stengte de klokka 23.

    Så jeg fikk ikke handla der, (siden at klokka var cirka 23.05).

    Så jeg måtte gå til Rema Industrigata, (ikke langt unna).

    (Selv om den butikken, er veldig trang.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    På Rema Industrigata, så var det sånn, at det var to ‘svartinger’ der, (uten handlekurv), som elga på meg/svirra rundt meg, (må jeg si), og som begge snakka høyt, på et språk, fra et fjernt himmelstrøk, i mobilen sin, (sånn at det ble vanskelig, å fokusere, på hva man skulle handle der, på grunn av støy, og at det var mye armer og bein der liksom):

    PS 21.

    Disse ‘svartingene’, (fra PS-et ovenfor), var vel ikke typiske Rema-kunder.

    (Disse hadde ikke handlekurv.

    Så dette var noen slags ‘storkiosk-kunder’.

    Må man vel si).

    Men de hadde kanskje sitti, inne på puben Highbury.

    (Hvor en firemenning av meg, (Magnus Ribsskog), vel jobber).

    Og så fulgte de kanskje etter meg, som del av noe slags gateteater, (for å gjøre livet surt for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, at de hadde, en albansk butikkleder, i denne butikken.

    Og han var nærgående/’elgete’, (må jeg si).

    For han gikk i samme midtgang, som meg, (mens jeg så etter noen varer).

    Og de midtgangene er rimelig trange.

    Og albaneren var rimelig kraftig, (noe han i kassa også var).

    Så det er kanskje en dårlig kombinasjon, med så kraftige butikkmedarbeidere/ledere, i denne trange butikken.

    Og albaneren var liksom sånn, at han fulgte mer med på, hva kundene gjorde, enn det han selv dreiv med.

    (Kunne det virke som).

    Så det ble litt klamt/ekkelt, å handle der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Han i kassa.

    Han begynte ‘plutselig’, å kjøre ut masse blomster osv., (i flere omganger), ut på lageret.

    (En snau halvtime, før stengetid).

    Så man kan nesten ikke si, at han passa kassa.

    Det er mulig at de spilte islandske butikkfolk, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Mens han kassamedarbeideren var ute på lageret.

    Så la jeg handlekurven min, (som var rimelig full), oppå kassa.

    Men så dukka det opp en kunde.

    (Som minna om Martin, (het han vel muligens), fra Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).

    Martin var kompis med Karl-Henrik Burud, (som også jobba som ekstrahjelp, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker at Martin spurte Karl Henrik, om den og den skjorta, (som jeg hadde på meg på vei til jobb), var kul/moteriktig, eller ikke, (sommeren/høsten 1997, kan det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Og Martin var også innom Rimi Nylænde, (med noen kamerater), en stund etter at jeg begynte som butikksjef der, høsten 1998.

    Det husker jeg, for han Martin, (som er ganske høy), banka på vinduet, til kontoret ‘mitt’.

    (Noe sånt).

    Og så hilste jeg, (nesten på samme måte som i militæret muligens), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det som skjedde, da han ‘Martin’ også kom bort til kassa.

    (Hvor Rema ikke hadde noen folk).

    Det var at jeg, ikke ønsket, noen scene der.

    (For klokka var jo nærmere midnatt.

    Og det er ikke så karslig kanskje, med sånne scener/episoder, i butikken).

    Så jeg slang handlekurven ned på gulvet igjen.

    Og lot som at jeg skulle ha noe mer.

    For å slippe å ha en ‘skravle-stund’, med han ‘Martin’, da.

    (Om det var gratis å handle den dagen, (for eksempel).

    Kunne vel to sørlendinger kanskje ha prata om, (mens de stod og venta ved kassa).

    Noe sånt).

    For han ‘Martin’ skulle vel ikke ha så mye.

    Og det er vel også litt ‘sædvane’/kutyme, (i Oslo), angående at man da lar den som skal ha minst, gå først.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Han ‘islandske’ kassamedarbeideren dukka så opp i kassa igjen.

    (Etter noen få minutter).

    Og så sa han beklager, til ‘Martin’.

    Og da det var min tur, så la jeg merke til, at frambåndet, så ut som, at det ikke hadde blitt vaska, på en del dager.

    (For å si det sånn).

    Og det dukka så opp et slags rush, (med middelaldrende kvinnfolk osv.), fra ‘ingensteder’.

    (For mens jeg venta, på ‘Rema-islendingen’.

    Så gikk det vel ikke noen nye kunder inn i butikken.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte kjappa meg, med å pakke varene, (husker jeg).

    (Selv om det like før dette, hadde gått, i ‘slow motion’, liksom.

    I butikken).

    Så disse ‘rush-kundene’, må ha gjemt seg, ‘her og der’, i butikken, (kunne det nesten virke som).

    Mens han ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Denne butikken var også utsolgt for Nordfjord sine kjøttpølser, (i 800 gram-pakninger).

    (Som pleier å være i Rema sine kundeaviser, osv.).

    Og de var også utsolgt for en Dr. Oetker-pizza, (Tradizionale Diavola), som de andre Rema-butikkene pleier å ha.

    (For å si det sånn).

    Og også for billig shave-gel, (som vel er i Rema sitt sortiment).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det var også sånn.

    At jeg hadde hatt med meg en tomflaske, i bagen min.

    (For at den ikke skulle begynne å vingle).

    Og da jeg skulle pante den.

    (Helt på slutten av handlerunden).

    Så stod det en ‘kaffer’, (som svenskene vel sier), ved panteautomaten.

    (Jeg har aldri sagt ‘kaffer’.

    Men jeg lurer på om det betyr en neger/’svarting’ som er som en tysker, liksom.

    Noe sånt).

    Og han ‘kaffer-en’, stod bare der og observerte/spionerte, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Mer om ‘kaffer’:

    https://johncons-blogg.net/2014/11/svenskene-flger-med.html

    PS 31.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg gikk fra Kiwi, med to bæreposer.

    Så tenkte jeg, at jeg legger disse posene oppi bagen min.

    Før jeg drar til Rema Sporveisgata.

    (Som var stengt.

    Men likevel).

    Og utafor Westside-senteret, (blir det vel).

    Så fant jeg, noen slags benker, som jeg kunne legge bæreposene oppå, mens jeg la de ned i bagen.

    (For sånt er enklest, hvis man får de tingene man skal pakke ned, litt opp i høyden.

    Må man vel si).

    Og da var det, to gubber, (eller noe lignende), som liksom snuste på bagen/handleposene mine.

    Mens jeg pakka.

    (Husker jeg).

    Og det skjedde noe lignende, en gang, som jeg pakka ned noen ting, i en bag.

    (På lignende måte).

    Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Da var det en ‘bobby’, (en engelsk politimann), som begynte å glane, oppi bagen min, mens han gikk forbi meg på fortauet, (sammen med en kollega), husker jeg.

    Og det er vel rimelig frekt, (må man vel si).

    Uansett hvem det er som glaner.

    (Om det er politi eller sivil-politi, eller hvem det kan være.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, på Rema.

    At en person, (muligens han ‘islendingen’ i kassa), gikk bort til Rema-leder-albaneren.

    (Mens jeg så etter noen varer, ikke langt unna).

    Og så sa han, at han måtte ligger over, hos en kamerat.

    For han hadde misforstått, når han skulle slutte.

    (Noe sånt).

    Noe som virka, som en litt merkelig/teatralsk samtale, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    Like etter at jeg gikk inn i butikken.

    (Jeg ‘rømte’ vel fra enten de ‘storkiosk-kundene’ eller om det var han ‘Rema-leder-albaneren’).

    At det stod ei som minna litt, om hu Anita, fra Rimi Langhus, og bare hang, (rett opp og ned), i en midtgang.

    Så det virka rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Det virka nokså teatralsk ihvertfall, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk tilbake, til Majostua t-banestasjon.

    Så klikka Burger King.

    (Må man vel si).

    For jeg måtte gå over veien.

    (Det vil si Bogstadveien, vel.

    Den gata bytter vel forresten navn til Valkyriegata.

    Men det er vel nærmere sentrum/Homansbyen).

    For en slags middelaldrende ‘Burger King-pakkis/svarting’, stod og rista tepper, (på pakistansk vis, må man vel si), rett foran nesa mi, (og ved å bruke så godt som hele fortauet).

    Så det var som at de prøvde å få meg til å puste inn, masse dritt, da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Enda mer om dette:

    PS 37.

    Etter at jeg gikk over gata.

    (Og begynte å ta bilder av galskapen.

    Eller hva man skal kalle den tepperistinga til Burger King).

    Så så det ut som, at den som rista tepper, var ei hvit brunette, (i 30-åra muligens).

    Men før jeg gikk over gata, så så det ut som, at det var en middelaldrende pakkis, (eller noe lignende), som rista tepper.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært så mye støv i lufta, at brunetta liksom så ut som en pakkis.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg har jo jobba, som leder, i Rimi, i mer enn ti år.

    (Jeg var låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, fra våren 1994 til våren 1996.

    Og jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, fra høsten 1998 til høsten 2000.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Bjørndal, fra sommeren 2002 til desember 2003.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Langhus, fra våren 2003 til høsten 2004).

    Og jeg husker, fra Rimi Nylænde, (for eksempel).

    At det kom et firma, og bytta matter, en eller to ganger i uka.

    Og så fikk den som satt i kassa, (eller om de fant nærmeste leder), en faktura, (som var cirka like stor som et A5-ark vel), fra dette firmaet, da.

    (Dette firmaet bytta matter rimelig raskt og effektivt.

    Så som jeg husker det).

    Og hvis jeg hadde begynte å riste disse mattene, rett foran trynet på kundene.

    (Eller om Rune Gerhardsen gikk forbi.

    For hans foreldre, (hans far var kjent som landsfaderen), bodde vel på Lambertseter.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (Hvis Rune Gerhardsen for eksempel, måtte til legen.

    Fordi at han hadde pusta inn all dritten, fra under skoa, til Rimi Nylænde-kundene.

    Det var vel snakk om cirka 500 kunder hver dag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så dette fra Burger King.

    (At de rister teppene sine, foran trynet, på ‘random’ folk, som går forbi, på fortauet).

    Det må jeg si at er noe tull, (og muligens som et slags Al Quaida-angrep, mot vestlige bloggere).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Han ‘Martin-kunden’, på Rema Industrigata.

    Han stod forresten, og liksom ‘nussa’, (på teatralsk vis, må man vel si), med en annen høy/svær nordmann.

    Ikke så langt unna panteautomaten.

    (Mens jeg gikk rundt, på handlerunden min.

    Inne i denne butikken).

    Og så stakk han andre.

    (Akkurat da jeg så de).

    Og han ‘Martin’, fortsatte å handle.

    (Selv om han ikke handla så utrolig mye.

    Virka det som, da han seinere dukka opp i kassa.

    Mens ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret).

    Og mens ‘Rema-islendingen’ slo inn varene, til ‘Martin’.

    Så sa han ‘Martin’, at han hadde glemt å skjære opp brødet.

    Og så gikk han gjennom halve/hele butikken.

    Og bort til brødskjærer-maskinen.

    (Med et slags rundt brød.

    Så det ut som).

    Og så var han borte, cirka like lenge, som ‘Rema-islendingen’, hadde vært, inne på lageret.

    Og så kom han tilbake, med brødet sitt da.

    Og så slo ‘Rema-islendingen’ inn brødet også.

    Og ‘Martin’ betalte.

    Så det var jo som at de spilte en butikk på Island, muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    T-banen fra Bekkestua til Majorstua.

    Den tar cirka femten minutter.

    Så det er mulig, at disse på Rema og Burger King, var noen slags ‘hjemme-pakkiser’.

    Som trodde, at jeg skulle dra fram og tilbake, på en billett.

    (Som varer i 60 minutter.

    Det vil si at man må gå på t-banen, (eller om det er t-bane-stasjonen), innen 60 minutter, etter at man aktiverte/kjøpte billetten.

    Hvis man ønsker å bruke billetten sin ‘innebygde’ overgangs-mulighet, (på hjemveien), da.

    For å si det sånn).

    For da hadde jeg nok blitt rimelig stressa, (og muligens fått hjerteattakk), på grunn av denne ‘islandske’ somlinga, til Rema-kassamannen og ‘Martin’.

    Og jeg hadde nok muligens ikke hatt tid til, å gått over gata, når Burger King dreiv og forpesta lufta rundt meg, ved å riste de nevnte teppene sine.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Fra da jeg bodde, på Høvik.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Så husker jeg, at jeg ikke likte, å gå over den fotgjenger-overgangen, hvor Kjelsås-trikken, (er det vel), står og venter.

    (Det var vel fordi at det lyskrysset der, stod lenge på rødt.

    Og da er det muligens utrygt, å gå forbi trikken.

    Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog, døde forresten, da han ble overkjørt av trikken, (i Trondheim), under krigen.

    For å si det sånn).

    Så jeg pleier å heller gå på den andre siden av gata.

    (Det er også det, at jeg lærte, da jeg tok lappen, at man alltid har vikeplikt for fotgjengere.

    Men trikken har begynt å slurve litt, når det gjelder denne vikeplikten, i de seinere år, (har jeg vel tidligere blogget om)).

    Så trikken er litt skummel, (må man vel si).

    Og den er kanskje grei å unngå.

    Når den står sånn, som en hegre, som ser etter fisk.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Og derfor gikk jeg heller over tre fotgjenger-overganger.

    (Etter at Burger King ‘nudget’ meg over gata).

    For å slippe å gå gjennom den ‘mest russiske’ fotgjenger-overgangen, da.

    (For å si det sånn).

    Så det ble nesten som å løse kryssord/gåter, å gå tilbake til Majorstua t-banestasjon, (må jeg si).

    Så det er tydelig at ‘Putin-folka’, liksom er inne i huet mitt, (og leser denne bloggen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Jeg husker forresten.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    At Go’ Mat, (på Strømsø), i Drammen.

    De hadde en sånn brødskjærer-maskin, skoleåret 1988/89.

    (For Go’ Mat lå på veien, til vannsengbutikken, til min far og Haldis Humblen.

    Og jeg pleide noen ganger, å dra innom vannsengbutikken, (av gammel vane liksom, fra Drammens-handleturer), etter skolen.

    Da jeg var utvekslingelev i Drammen skoleåret 1988/89).

    Og den brødskjærer-maskinen stod da _etter_ kassene.

    Sånn at ‘Martin’ der, ikke hadde lagd kø, hvis han hadde glemt å skjære opp brødet sitt.

    For det skulle man gjøre _etter_ at man hadde betalt, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det hadde kanskje vært en ide, på Rema osv., og.

    For nesten alle norske matbutikker, begynte vel, med de brødoppskjærings-maskinene, (nesten samtidig vel), mens jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Det var vel også sånn.

    At Go’ Mat fjernet sin brødskjære-maskin, (av en eller annen grunn), etter noen uker/måneder, (i 1988 eller om det var i 1989).

    (Sånn som jeg husker det).

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Jeg hadde en klasseforstander, som het Aakvåg.

    (På Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk, fra 1983 til 1986).

    Og Kiwi har også ei slags Aakvåg/Aakvaag-dame, (som har dette navnet som mellomnavn), som er pressetalsmann, (eller noe lignende).

    Og hu sa, (i en nettavis-artikkel, som jeg leste, her om dagen), at ‘alle’ prisene, er like, på Rema og Kiwi.

    Fordi at de har en _bransjeavtale_, som sier, at Rema og Kiwi sine prisjegere, kan gå inn, i konkurrentene sine butikker, og scanne priser.

    Og den bransje-organisasjonen, (som vel må finnes, for at en sånn bransjeavtale kan oppstå), den kan jeg ikke huske, å ha hørt noe om.

    Fra den tida, som jeg jobba, som Rimi-leder.

    (Fra 1994 til 2004).

    Så dette ‘bransje-greiene’, kan man kanskje kalle, for noe ‘russisk’.

    Hm.

    Og det at alle butikken, har fått disse brødskjære-maskinene.

    Det virker også, som noe litt merkelig, (må man vel si).

    ‘The best thing since sliced bread’, sier britene.

    Og i England, så koster ferdig-oppskåret brød, kanskje 5-6 kroner, per stykk.

    Så her ligger vi etter England/Europa, (må man vel si).

    Det blir vel uhygienisk, med disse brødskjære-maskinene, (i butikkene), må man vel si.

    Hvorfor ikke heller, få brødet ferdig oppskåret, fra bakeriet.

    Og i England, så er aldri butikkene utsolgt, for brød.

    (Tørr jeg nesten å si).

    For brødet selges i plast-poser, og har mange dagers holdbarhet, (som det står om, på et klistremerke).

    (Mens i Norge, så selges kun ‘papir-brød’, i en dag.

    Det vil si den dagen, som butikken får det.

    Og så sendes eventuelt ikke-solgte brød, tilbake med brødbilen, dagen etter.

    For å si det sånn.

    Mens i England, så kan de selge brødene dagen etter, (siden at de er pakket i plast).

    Og derfor så kan de ta inn mer brød.

    For å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, hvorfor Norge henger igjen, i ‘steinalderen’, når det gjelder brød, osv.

    (Selv om det norske brødet, vel ofte, er mer grovt/velsmakende, enn det utenlandske brødet.

    Men blir det mindre grovt/velsmakende av å bli skåret opp og lagt i plastposer.

    Det blir det vel antagelig ikke.

    Men dette er kanskje noe, som bøndene/bakeriene, er motstander av.

    Jeg vet ikke om kundene hadde blitt så lei seg, hvis det hadde vært mulig, å også hatt et godt utvalg av brød, i butikkene, på kvelds-kvisten.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Mer om den nevnte bransjeavtalen:

    https://www.nettavisen.no/okonomi/lik-pris-pa-36-av-42-varer/3423652601.html

    PS 46.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Jeg var juli 1992-kontingent, på Terningmoen).

    Så var det sånn, (mener jeg å huske), at vi soldatene, fikk servert brød, som Terningmoen hadde fått, dagen før.

    For Forsvaret ville, at skorpa på brødet, skulle bli hard.

    (Noe sånt).

    For da var det mer næringsrikt/sunt, (og bedre for fordøyelsen), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og det ble også sagt, (av min medsoldat Andersen vel), at pizza ikke var noe særlig til mat, siden at den klumpet seg i magen, i flere dager, etter at man åt den.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at den måten Norge gjør det på, (når det gjelder brød), gjør at vi slipper å gå rundt, med masse deig liksom, i magen, (i flere dager), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    I forbindelse med den nevnte bransjeavtalen, fra PS 45.

    Så kunne det kanskje vært interessant å vite, om Norge, er det eneste landet, som har en lignende bransjeavtale.

    (Hvordan er dette i de andre nordiske/europeiske landene, (for eksempel).

    Hm).

    Og det kunne vel kanskje også, ha vært interessant å vite, hvordan ‘prisjakten’ foregår, i de andre nordiske/europeiske landene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat, (etter å ha kommet hjem fra Kiel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Handelshus har fortsatt ikke fiksa ‘skiltet’ sitt:

    PS 2.

    Like etter at jeg hadde brukt ‘beepe-maskinen’, så var det ei ung dame, som spurte meg, om jeg visste, hvor ‘blåtrikken’ gikk fra.

    Og da tenkte jeg på han ‘friken’, på NHI, (studieåret 1989/90), og Last Train, (et par år seinere), blant annet.

    Han mente at t-banen fikk strømmen underfra.

    At banen fikk strømmen fra sida.

    Og at trikken fikk strømmen ovenfra.

    Så alle trikkene er ikke blå.

    (Ihvertfall ikke på 80/90-tallet).

    ‘T-baner’ som fikk strøm ovenfra, var også trikk, da.

    (Noe sånt).

    Selv om de hadde samme farge, (nemlig rødbrune vel), som t-banen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da var det visst banen, som jeg skulle ta, (ifølge ‘NHI-friken’ sin teori):

    PS 5.

    På Kiwi Torshov, så kunne det se ut som, at nuddel-fabrikkene streika:

    PS 6.

    Seksten kroner for gammeldagse engelske lakriskarameller var visst feil, for det stod Tuc kjeks på labelen, (ved nærmere ettersyn):

    PS 7.

    Det var også sånn, at Kiwi-kassadama.

    (Det var ei farga/asiatisk dame, med en slags hijab.

    Eller om det var en slags ‘jøde-hatt’.

    Hm).

    Hu sleit med å slå inn nudlene, (kunne det virke som).

    Og det er vel sånn, at Kiwi, ikke har en egen strekkode, på nuddel-fem-pakningene.

    (Som er deres egne merkevare/’fabrikk’ First Price, vel.

    For å si det sånn).

    Men kassamedarbeiderne, må slå inn koden, for enkelt-pakker.

    Og de fem enkeltpakkene, er jo pakket inn, i et lag plast til, (for fler-pakningen), som er gjennomsiktig.

    Så kassadama klarte ikke, å glatte/rette ut strekkoden, (på den ytterste enkeltpakningen).

    Så hu måtte slå inn tallene manuelt.

    (Var det vel).

    Så hu dreiv liksom, å kåla/treiga seg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var nesten sånn, at jeg sa til henne, at hu kunne slå inn talla.

    For det ville jeg kanskje ha sagt, på jobb, som Rimi-butikksjef.

    (For når kassamedarbeiderne på Rimi sleit.

    Så pleide de å rope på en leder, (på callinga).

    For å si det sånn).

    Så dette var nok ikke en erfaren kassamedarbeider.

    (For da ville hu nok ha vært borti det problemet tidligere.

    For å si det sånn).

    Men dette var muligens en slags nyopplært kassamedarbeider, (kunne det virke som).

    Selv om hu vel kanskje ikke var _så_ ung.

    (For å si det sånn).

    En erfaren Kiwi-kassamedarbeider, ville nok bare, ha slått inn EAN-koden.

    (Og ikke begynt, å prøve, å rette på strek-koden.

    På nuddel-pakken under flerpakning-plasten.

    For å si det sånn).

    Og jeg var en stund redd for, at kassadama, skulle åpne fempakningen.

    For å ta frem en av enkeltpakningene.

    Og så rette ut strekkoden.

    Før hu skannet denne.

    Det lurer jeg på om de gjorde en gang, (på Kiwi), for noen år tilbake.

    Hm.

    Så dette viser (igjen), at EMV-varer, ofte har dårligere emballasje, enn ‘ordentlige’/dyre merkevarer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Torshovdalen.

    Så var det sånn, da jeg gikk inn der.

    At panteautomaten, ikke var i bruk.

    Men ei voksen/middelaldrende dame.

    Hu brukte lang tid, på å kaste plast/søppel, i to søppel-luker.

    Og det er sånn, at panteautomaten er, i vindfanget.

    Som er en ‘allfarvei’ liksom, i butikken.

    Så å stå og vente der, er vel kanskje ikke det helt store.

    Og jeg hadde en tomflaske, (var det vel), som jeg hadde brukt, for at bagen min, ikke skulle vingle så mye, (på vei til t-banen/butikkene).

    Og mens jeg da begynte å pante.

    Så bevegde hu ‘søppel-dama’ seg plutselig, til høyre.

    (Uten å se seg om).

    Så da ble det plutselig litt intimt der, (må jeg si).

    Så jeg flytta meg vel bort igjen.

    For er det meninga at en person, skal ha både ‘søppel/bærepose-koøyer’, vask og panteautomat samtidig.

    Det kan man kanskje lure på.

    Når man har panteautomaten sånn, i vindfanget.

    Så skviser man vel kundene, (må man vel si).

    Eller er det vanlig, på Torshov/i Torshovdalen, å kaste tomflaskene sine, i søpla hjemme?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Jeg skjønner egentlig, at hu ‘søppel-dama’, ville vaske henda, etter å ha kasta masse bæreposer.

    For de lukene, (der man skal kaste søppel og bæreposer), på noen Rema-butikker.

    (Og jeg har også sett noen lignende luker, på Kiwi Solli Plass.

    Mener jeg å huske).

    De er litt ekle, (må man vel si).

    For det blir vel masse gris, på de.

    Når folk kaster søppelposer osv., gjennom lukene.

    Og de er noen ganger overfylte.

    (Mener jeg å huske).

    På Rimi, så hadde vi sånne søppelsekk-stativ, (uten luke oppå), til å ha bæreposer, (som hadde blitt brukt til å ha tomflasker i), mener jeg å huske.

    Og det var kanskje mer renslig, enn Rema/Kiwi sin løsning.

    (Selv om man vel måtte trykke sin bærepose ned.

    I en åpning, på toppen av bærepose-stativet.

    Sånn som jeg husker det.

    Så det var kanskje heller ikke en ideell løsning.

    For å si det sånn).

    Og de bæreposene, fra det nevnte søppelsekk-stativet.

    De gikk til gjenvinning, (sånn som jeg husker det).

    Vi sendte de tilbake, til grossisten, (Hakon distribusjon), etter å ha kjørt inn vare-containere/paller, inn på lageret.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man skulle kanskje tro, at Torshov/Torshovdalen var et slags ‘viking-sted’, siden at de vel en gang, har hatt et hov, til ære for guden Thor der, men Viking-lompene hadde gått ut på dato:

    PS 12.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så var det sånn.

    At ei gæern/frigid dame.

    Hu gikk inn der, med en bukett blomster, mens hu sa noe om at hu gikk inn feil vei.

    Det var jo sånn, at ‘Dverge-Lene’ en gang sa, på Matland/OBS Triaden.

    At alle varene, som lå utafor et visst ‘kjøpe-punkt’, var gratis, liksom.

    (Noe sånt).

    Men det med kjøpepunkt/kassapunkt, det har visst ikke Rema hørt om.

    Så de har masse varer stående, flere meter på _utsida_, av kassene da.

    Med det resultatet, at det blir kaos, i kassa-køene.

    (For å si det sånn).

    Og jeg kjøpte en gang, en bukett blomster, (i blomsterbutikken, på utsida av Oslo City), til Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg møtte, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989.

    (Dette var etter at jeg hadde fått studielånet, i januar 1990.

    Så jeg hadde cirka 20.000 på kontoen, da.

    Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at mora hennes, kjøpte blomster til henne.

    (Hvis hu ikke hadde bursdag, kanskje).

    Så hva hu frigide dama, skulle med en bukett blomster.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men hu skulle kanskje, til Aker sykehus, (som vel ikke ligger, så langt unna).

    Hvis ikke det sykehuset, er nedlagt nå, da.

    (Noe sånt).

    Men dette viser kanskje (igjen), at det er dumt, med kassakøer, som er delt, av to forskjellige kasser.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om de nevnte First Price-nudlene:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Grunnen til at min mor var deprimert.

    Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).

    Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.

    Og det syntes nok min mor, at bare var artig.

    (Det var vel hennes forslag også.

    Må man vel si.

    Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).

    For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).

    Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).

    Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.

    Og min far fikk foreldreretten for Pia.

    (For Pia sa at hu ville bo hos min far.

    Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.

    Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.

    For å si det sånn).

    Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.

    Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.

    (For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.

    Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så jeg var godt kjent der.

    For å si det sånn).

    Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.

    (For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.

    Noe sånt.

    Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.

    Uten Pia og Axel, (og meg).

    For å si det sånn).

    Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).

    (Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).

    Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.

    Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.

    Men det ville hu visst ikke.

    Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.

    Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).

    (Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.

    For å si det sånn.

    For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).

    Hva vet jeg).

    Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.

    Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.

    For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.

    Men om kveldene/nettene.

    Og i helger/ferier.

    Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.

    Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.

    (For å si det sånn).

    Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).

    Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.

    Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).

    Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.

    (Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.

    Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).

    Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.

    (Eller noe i den duren).

    Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.

    (Hva vet jeg).

    Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).

    Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).

    (Muligens i den samme rettsaken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.

    Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.

    (Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.

    For å si det sånn.

    Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.

    Sånn som jeg husker det.

    Borte på Roksvold/Sand).

    Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.

    (Noe sånt).

    Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.

    (Siden at det stod om min mor.

    I den nevnte avisa).

    Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.

    Og jeg var kjent i Larvik.

    Og i Svelvik.

    Og litt kjent i Drammen.

    Men København var jeg ikke kjent i.

    (Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.

    Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).

    Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.

    Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.

    (I Larvik).

    Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.

    Men det var muligens før.

    Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).

    (Dette var en påske).

    Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.

    (Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.

    Og kjøpte godteri og morosaker.

    For å si det sånn).

    Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.

    Og min far hadde lovet min mor penger til mat.

    (Var det vel).

    Men han ga meg 500-lappen.

    Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).

    Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).

    (Eller om dette var i pinsen).

    Og min mor kjøpte mye mat.

    (Til henne selv, Axel, Pia og meg).

    Og så måtte jeg betale, (viste det seg).

    Og jeg ga kassamannen 500-lappen.

    Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.

    Selv om jeg rakte ut lanken.

    Så jeg fikk ikke noe lommepenger.

    Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.

    (Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.

    Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.

    Noe sånt).

    Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.

    (Husker jeg).

    Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.

    (Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).

    Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.

    Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.

    Det husker jeg ikke nå.

    (For å si det sånn).

    Men det som skjedde.

    Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).

    (Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).

    Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).

    (Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.

    Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.

    Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.

    For å si det sånn).

    Så var hu sånn ‘sjefete’.

    (Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).

    Må man vel nesten si).

    En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.

    Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.

    (Bergerbanen lå et par kilometer unna.

    Så det ble litt på grensen, for meg.

    For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).

    Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).

    Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.

    (Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).

    Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.

    Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.

    Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).

    Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.

    (Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).

    I en pause fra arbeidet.

    At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.

    (Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).

    Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).

    Så det at min mor forsvant.

    Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).

    Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.

    Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).

    Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).

    Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).

    Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.

    Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

    (Noe sånt).

    Så det at mora mi var etterlyst.

    Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.

    Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).

    Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).

    Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg tok vare på avisa, da.

    (Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.

    Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).

    Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.

    (For å si det sånn).

    Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.

    Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).

    Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.

    Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.

    (Mine foreldre var jo skilt.

    Som det står om, i det øverste PS-et).

    Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.

    (For å si det sånn).

    Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.

    Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.

    (Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.

    For å si det sånn).

    Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).

    Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.

    (Av en eller annen grunn.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.

    Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).

    Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).

    Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.

    Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html

    PS 8.

    ‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.

    (Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.

    Han sa vel at han var privat-detektiv.

    (Noe sånt).

    Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.

    (Mener jeg å huske).

    Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.

    Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.

    Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.

    Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.

    (Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.

    Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.

    Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.

    For å si det sånn).

    Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.

    (Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).

    Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.

    Må jeg si.

    Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.

    (Ser jeg nå).

    Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).

    Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.

    For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.

    Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.

    Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.

    Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.

    Så det kan man kanskje lure litt på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.

    At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.

    Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.

    (Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).

    Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).

    Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).

    At de ville bo i nærheten av min mor/oss.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).

    (I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).

    Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.

    (Fra min farmors hus, på Sand).

    Så var jeg bare 11-12 år gammel.

    (Dette var våren/sommeren 1982).

    Og min mor var langt nede.

    (Syntes jeg at det hørtes ut som.

    På stemmen/tonen hennes).

    Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).

    Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.

    Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).

    (For å si det sånn).

    Ellers hadde hu kanskje hengt seg.

    (Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.

    For å si det sånn.

    Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.

    (Datidens silikon.

    Må man vel kalle det.

    Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).

    Hvis jeg ikke husker feil).

    På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.

    (Var det vel).

    Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.

    Til Skandinavias ungkarer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Etter at min mor kom tilbake fra København.

    Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).

    Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).

    Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.

    Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).

    Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.

    Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.

    (Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).

    Fortalte Steinar.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det var noe tull.

    Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.

    Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).

    Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.

    Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.

    (Det var vel snakk om pommes frites.

    Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.

    Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).

    Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).

    (Sånn som jeg husker det).

    Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).

    Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).

    Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.

    (På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).

    På søndagen).

    For jeg kjente rutinene til NSB.

    Siden at jeg var skilsmissebarn.

    (For å si det sånn).

    Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.

    (Som vanlig.

    Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).

    Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.

    Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.

    (Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).

    Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.

    Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).

    For pizza var min livrett.

    (For å si det sånn).

    Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.

    (Noe sånt).

    Dette var i en NSB-restaurant, vel.

    Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.

    (Så sånn var det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På t-banen, (ned til sentrum), så var det, en scene.

    Ei ung negerdame, hadde klikka, (virka det som).

    Hu spurte alle som satt i ‘min’ vogn, om de ville bli med til vognen foran, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Jeg måtte riste på hue, for å få henne til å la meg være i fred.

    Og hu spurte folk av begge kjønn om dette, (virka det som).

    Selv om jeg hørte på walkman, så jeg fikk ikke med meg så mye.

    Men hu klarte å få en ung albaner med seg, (var det vel).

    Og de satt da og skravla, (var det vel), på en av de fremste vognene.

    (Så det ut som, da jeg gikk av t-banen, på Majorstua).

    Så dette var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Rimelig surrealistisk var det ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På veien til t-banen, så var det forresten sånn, at en roseselger, (eller hva man skal si), hadde satt fra seg noen plastspann, (i Bekkestua sentrum) :

    PS 4.

    På Kiwi Torshov, så hadde de bæreposer, i en haug, oppå kassadisken.

    Istedet for å la de ligge, i esken sin, (som det er et rom for, under bakbåndet).

    Det er muligens latskap, som gjør at kassamedarbeideren legger posene sånn.

    Hvis ikke det er fordi at de står i sitte-kassene, (av en eller annen grunn).

    Og at de derfor legger posene på disken, siden at de da kommer 5-10 centimeter høyere opp.

    Men det som kan skje da, er at posene begynner å flyte/skli.

    Sånn at de tar større plass.

    Og hvis en med full handlevogn dukker opp.

    Så kan varene havne, under posene.

    Og muligens på grunn av dette, så begynner kassafolka da ofte, (kan det virke som), å kun bruke den ytterste pakkebåsen.

    Og da skviser de kundene, (som da må forte seg), må man vel si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Kiwi hadde forresten, en neger i kassa, (som stod i stedet for å sitte), som brukte ‘jøde-hansker’, (hvis det er lov å si).

    (Noe sånt).

    Jeg jobba i butikk, fra 1988 til 2004.

    Og jeg så aldri, at noen av mine butikk-kolleger, hadde hansker på seg, når de satt i kassa.

    Så det er noe nytt, (må man vel si).

    Og også det at kassamedarbeiderne står i kassa, (istedet for å sitte), er nytt, (må man vel si).

    Jeg hadde kun en kollega, (Khaldoon fra Rimi Bjørndal), som stod i kassa, (istedet for å sitte).

    Men der var jeg bare ‘sommervikar-butikksjef’, (dette var etter at jeg begynte å studere igjen).

    Og jeg tenkte at jeg skulle ta opp det temaet, med butikksjef Irene Ottesten, (når hu kom tilbake fra ferie).

    Angående hvorfor Khaldoon stod i kassa, istedet for å sitte.

    Men det ble ikke til at jeg fikk tatt det opp.

    Hu Irene Ottesen var litt sånn, at hu bare skulle kommandere, (etter at hu kom tilbake fra ferie)

    Og hu sendte meg rundt, til Bygger’n Bjørndal osv., for å kjøpe kjettinger til garderobeskapene, (var det vel muligens, (hu kopierte vel noe jeg gjorde da jeg jobba som Rimi Bjørndal-assisterende butikksjef, (fra 1996 til 1998), noe jeg hadde fått ideen til, fra lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten, (som mente at jeg burde ta TS på pakksekken, (det vil si å lyve om at jeg hadde rota bort pakksekken, for så å bli trukket i ‘lønn’ av Forsvaret), og låse den med en kjetting, hvis jeg skulle på interrail, noe jeg ikke fikk råd til))).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hvis man trykker på riktig knapp, (på Rema Torshovdalen sin panteautomat), så får man pantelappen sin, (hvis ikke så sprenger det en atombombe i Kina, eller hva man skal si):

    PS 8.

    Butikkleder-blondina fylte 50 år uka før:

    PS 9.

    Dette bildet stusser jeg litt over, når jeg ser på det.

    På CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989).

    Så pleide vi, å kjøre en handlevogn, gjennom butikken, om kvelden, og ‘pappe’.

    Og det kunne kanskje Rema Torshovdalen også gjort.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Rimi hadde også, et slag billige doruller, i åtte-pakninger.

    (Som på bildet ovenfor).

    Men Rimi sitt dopapir kom i plastsekker, som det var kanskje 10-15 av, på en pall.

    Og pallene var av tre.

    Men jeg ser ikke noen tre-materialer på bildet ovenfor.

    Men det er mulig at de har noen slags ‘rare’ paller, da.

    Men å ta av den blå lista og så kjøre på plass en pall.

    Og så fikle med dette på nytt.

    (Når man skal sette lista/hylla-fronten på plass igjen).

    Det må være noe pirk/ræl, (må man vel si).

    Så er det sånn, at Rema, fyller opp dopapir, og bruker et slags mellomlegg, (av papp/papir), lurer jeg.

    Sånn gjør/gjorde Ringnes det med øl, (husker jeg).

    De ville ha brett, (som de kalte det), stående bak halvpallene, (i brus/øl-avdelinga), på Rimi Nylænde.

    Jeg fikk skjenn av Ringnes, fordi at jeg skar bort ‘russisk papp’, fra papp-brettene, i øl-avdelinga.

    (På min daglige rydde-runde.

    Som jeg hadde, (etter at varene var satt opp), de 3-5 siste timene.

    Jeg pleide som regel å dukke opp på jobb, før klokka 12, og vakta mi begynte egentlig ikke før klokka 13).

    Rundt midten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).

    (Husker jeg).

    For Ringnes-konsulent Kjell, ville ha noen hele brett, i øl-avdelinga.

    For vi bestilte ikke halvpaller, av alle øl-slagene, (som Frydenlund og Lysholmer).

    (For de andre øl-slagene solgte ikke like mye som Ringnes, da.

    For å si det sånn).

    Og når ølen kom i kasser.

    (Og ble eksponert på en halvpall/kvartpall).

    Så måtte man noen ganger finne et brett, ‘her og der’, (forklarte Kjell), for man måtte bruke mellomlegg, mellom hver ‘etasje’ med øl, da.

    (For å si det sånn).

    Men øl og dopapir, er ikke det samme.

    På Rimi Nylænde så brukte vi ikke mellomlegg, når vi fylte dopapiret inn i hylla.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    I kassa, så hadde denne butikken, (Rema Torshovdalen), ei brunette.

    Og hu hadde muligens også nettopp fylt 50 år.

    (Noe sånt).

    Det var ikke noen tenåringsjente, ihvertfall.

    Selv om jeg syntes, (i et glimt), at jeg så, at hu tygde tyggis.

    Så hu var muligens, en slags ungdomsskolejente, som var fanget, i noe, som nesten var, som en staut mannekropp, (må man vel si).

    (For hu begynte å trippe litt rundt kassa og.

    For jeg var visst den siste kunden, (sånn som jeg forstod det på butikkleder-blondina, som fløy fram og tilbake der).

    Selv om det står klokkeslettet 22.53, på kvitteringa mi.

    Så det var fortsatt noen minutter igjen til stengetid.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hu staute brunetta, stod forresten i kassa, istedet for å sitte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var ikke noen ‘ordentlig’ plass/hylle/skål, til å legge pantelappen der.

    Det var en hylle der.

    (Men den lå litt lavt.

    Må man vel si).

    Og jeg la pantelappen der.

    Men hylla var visst ikke mulig å se, for brunetta.

    (Selv om hu stod i kassa).

    Så hu hadde muligens dårlig syn.

    (Må man vel si).

    Og dårlig hørsel hadde hu visst også.

    For jeg måtte gjenta det, om pantelappen.

    For den gjorde hu ingen tegn til, å ville slå inn.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Med ‘russisk papp’, så kan man se, i PS 8.

    Den brukte papp-tallerkenen ligger oppå noe ‘russisk papp’.

    Det ser rimelig grått/kjedelig/’russisk’ ut.

    (Må man vel si).

    Så jeg ville da, (på min daglige rydde-runde på Rimi Nylænde, rundt midten av 90-tallet).

    Ta en papp-kniv, og skjære bort, den delen av papp-brettet, som det ikke stod varer på.

    Da blir det ikke så grått/kjedelig.

    Og det blir høyere varetrykk, (må man vel si).

    Men dette var ikke Ringnes-konsulent Kjell enig i.

    Og heller ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som stod ved siden av Kjell, da han sa dette), var enig i dette, (virka det som).

    Men Falkenberg hadde ikke jobba der, like lenge som meg.

    For høsten før hu begynte der, (høsten 1993), så var det sånn, at i Toro/suppe/saus-hylla, så var det mer papp enn varer, liksom.

    Fordi at de ‘tulle-eksponerte’ eskene der, (må man vel nesten si).

    Og jeg hadde jobba på OBS Triaden.

    Og der var de veldig nøye, på at det ikke skulle være papp, i hyllene.

    Og jeg hadde også lært å ‘pappe’, på CC Storkjøp.

    Og jeg hadde også lært å rydde hyller på Rimi Munkelia, (en av nabobutikkene til Rimi Nylænde).

    Og jeg hadde også lært å rydde/shine hyller, på Matland/OBS Triaden, (av Eivind Thorstad, heter han vel).

    Og julaften 1993.

    (Var det vel).

    Så hadde butikksjef Elisabeth Falkenberg satt opp for mange folk på jobb.

    Og da var jeg den eneste som fant på noe å gjøre der.

    For jeg hadde lært å _shine_ hyller, (på OBS Triaden).

    Så mens de andre fløy rundt, som ‘forvirra høns’.

    (Må man vel si).

    Så begynte jeg å shine hyllene, i bake/hermetikk-hylla, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Nå var det ikke sånn, at jeg alltid skar bort den ‘russiske pappen’.

    Hvis det var få varer igjen, på brettet.

    Så kunne man ‘pappe’ bort brettet.

    (Hvis det hadde vært 5-6 juice-kartonger, på det øverste brettet, i PS 8.

    Så kunne man satt de oppå nabo-pallen, (eller noe sånt), midlertidig.

    Og så legger man papp-brettet i handlevogna, (som man tar med til papp-pressa, når er full)).

    Og etter denne skjenne-talen, fra Ringnes-Kjell.

    Så sluttet jeg å skjære i brettene i øl-avdelinga.

    (Det ble vel sånn, at jeg da istedet, oftere ‘pappet’ bort brettene.

    For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at jeg absolutt måtte fjerne ‘russisk papp’, heller.

    Men vi prøvde å få butikken bra, da.

    Og Elisabeth Falkenberg var en dreven og effektiv butikksjef, (må man vel si).

    Og jeg kom så og si rett fra et år i infanteriet, (da jeg ble forfremmet til Rimi-leder våren 1994).

    Hvor jeg fikk mye bedre kondis og styrke.

    I løpet av førstegangstjeneste-året.

    (Som en del ganger virket veldig langt.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da t-banen kom fram til Haslum.

    (Jeg pleier å gå av t-banen der.

    For den første tida etter at jeg fikk kommunal leilighet, ifjor sommer/høst.

    Så kunne jeg bare en vei hjem.

    Og så har det blitt en vane, å gå av på Haslum, da.

    For å si det sånn.

    Men til Bekkestua sentrum, var det lett, å finne veien.

    Det er muligens nærmere, å bruke Gjønnes t-banestasjon.

    Men det er greit å få litt trim og.

    For å si det sånn).

    Så ble jeg ‘nudga’ til, å gå, en omvei.

    For det stod en ung mann, og pissa, der hvor jeg pleier å gå.

    Og jeg pleier å bære, på en del varer, (når jeg går hjem fra t-banen).

    Så jeg pleier å la de andre som går av t-banen, gå forbi meg.

    Men likevel så kom det, på fredag, en ung mann, bak meg.

    Og han måtte jeg gå forbi flere ganger.

    For han spilte Pokeman Go, (eller noe lignende), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

    Erik Ribsskog
    Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage
    Erik Ribsskog  11. februar 2019 kl. 11:03

    Til: post

    Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis , postmottak

    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 31. januar, (se vedlegg).

    Jeg vil også ta med om, at jeg synes, at Spesialenheten burde flytte,
    til en annen by, (for eksempel Oslo).

    Siden at jeg har avtjent førstegangstjenesten i Elverum, så er
    muligens Hamar fiendtlige.

    Min medsoldat Ragnhildsløkken, (fra Elverum), sa at de prata ‘Oslomål’
    i Hamar, og mer bredt i Elverum.

    Og det var visst bare forbokstaven, (sånn som jeg skjønte det).

    Og en feiting, fra Norsk Tipping, prata dritt om meg, (han sa at ikke
    så ung nok ut vel), da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i
    Oslo, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000), til en av
    distriktssjefene/regionssjefene, var det vel.

    Så dette må jeg klage på.

    Da jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, i 2002.

    Så kom det en fra Hamar, (Dag Anders Rougseth), og ‘elget’ på meg, den
    første dagen, i data-laben, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

    (Og han ble seinere klam, og prøvde å shanghaie meg til å drive med
    noe partnerskap-firma.

    Når jeg var vant til å jobbe i et stort firma, som Rimi/Ica, (og OBS).

    Og ikke hadde lyst til å drive med noe svette greier).

    Så jeg har hatt litt nok av Hamar-folk.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 30 Jan 2019 19:51:02 +0100
    Subject: Ny klage/Fwd: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

    Hei,

    jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
    sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).

    Selv om dette var i april.

    Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).

    Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).

    Og de har kun åpent noen timer i døgnet.

    Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.

    Og ser man dagen etter, om katta lever.

    Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

    Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).

    Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.

    Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.

    Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.

    Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.

    Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).

    Hvis man ikke har noe sted å være for natten.

    Noe jeg ikke hadde.

    Og det visste Nav.

    For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.

    Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.

    Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
    var det vel.

    Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
    til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.

    Men det skjedde ikke.

    (Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
    litt etter klokka 16.

    Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).

    Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).

    Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
    Hamar ligger bare noen få mil unna).

    Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i ‘rival-byen’ Hamar).

    Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.

    Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.

    Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.

    Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
    at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
    juli 1992-kontingent).

    Så dette må jeg klage på.

    Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.

    Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
    (hos Spesialenheten).

    Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.

    Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.

    Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).

    Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.

    Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
    nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.

    Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
    annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.

    Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).

    Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
    på Majorstua, (eller andre steder).

    Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.

    (Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).

    Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
    (på Grunerløkka).

    Og så bodde jeg der ut januar.

    Og da skulle jeg forlenge.

    Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: ‘Samarbeidet dårlig’.

    Men min rolle der var kunde.

    Jeg jobbet ikke der.

    Så dette var nok noe gate-teater.

    Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
    tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.

    Så jeg dro da heller dit.

    Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
    noen som kalte seg ‘trønder-mafiaen’, skulle gjøre livet mitt til et
    helvete der.

    (Noe sånt).

    Og det skjedde også.

    Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).

    Og de åpnet et nytt ‘felles-kontor’, i Falkenberg/Strindheim.

    (Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).

    Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
    søknaden min på skinner.

    (For de rotet bort søknader.

    Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).

    Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.

    Så begynte vandrerhjemmet å tulle.

    Dette var på en dag som de kalte ‘toil’-dagen, (tulle-dagen).

    Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.

    Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
    i resepsjonen dagen før).

    For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.

    Men det hadde ikke hu Elise hørt om.

    Og bestyrerinnen var muligens på ‘toil-salget’, (alle butikkene hadde tilbud).

    Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.

    Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.

    Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.

    Og så dro jeg på biblioteket.

    Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
    (det var brass-band-festival den helgen, blant annet).

    Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
    hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
    Anker Apartment).

    Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.

    Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.

    Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.

    Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.

    Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.

    (Jeg valgte da et på den andre sida av elva.

    Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).

    Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
    påskeferien, og buss.

    Så var jeg blakk, den fjerde april.

    (April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.

    Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.

    Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).

    Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.

    Men de ville ikke høre på meg.

    Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.

    Og det ignorerte de.

    Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.

    Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.

    (De ringte meg ikke.

    Var det vel).

    Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.

    (Siden at de ikke hadde ringt meg).

    Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.

    Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.

    Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.

    (Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.

    Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.

    Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.

    Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.

    For å si det sånn).

    Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.

    (Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).

    Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).

    Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.

    Noe som ikke skjedde.

    Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
    Burger King ved Lade senter, eller hva det het).

    Og da jeg hadde spist burgeren.

    Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).

    Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.

    Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.

    Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.

    (Ihvertfall ikke langt unna).

    Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
    ikke hadde krefter igjen.

    Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.

    (Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.

    Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.

    Og da kasta han stein på et butikk-vindu.

    Så jeg hadde nok det litt i bakhue.

    Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.

    Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).

    Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
    nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
    2004/2005 til 2014).

    Men da bare ‘kvema’ Nav og lot som at de ikke skjønte noe.

    Så Nav driver kanskje med noe ‘new age’-greier, kan man mistenke.

    Bare navnet ‘Nav’ er jo new age, (må man vel si).

    Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.

    Og å blande dette, i en ‘black box’, det gagner nok ikke
    gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).

    Så har kan man lure på, om Nav, med sine ‘new age-tendenser’, driver
    med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.

    Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.

    Og Norge sin arvefiende heter Sverige.

    Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
    folk, på Nav.

    Da er det ikke rart, at sånne ‘mongo-ting’ skjer, vil jeg si.

    Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
    Trondheim, den vinteren.

    Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).

    Hva vet jeg.

    Dette må jeg klage på.

    (Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.

    Hva vet jeg).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.

    Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.

    Og så kunne jeg heller fortsette der.

    (Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.

    Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.

    Så de var skikkelig jævlige.

    Må man vel si.

    Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
    igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
    (identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.

    Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

    Så dette anmelder jeg også med dette).

    Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
    sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.

    Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.

    Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.

    Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.

    Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.

    Så dette må jeg klage på

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
    Subject: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>

    Hei,

    jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
    fikk i posten, i går.

    Dette var en nødverge-situasjon.

    Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
    siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

    (Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

    Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
    (med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
    eiendom, ifjor sommer).

    Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

    De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
    fast jobb, osv.

    Så de ville ikke leie ut noe til meg.

    Så jeg havna på Anker Apartment.

    Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

    Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

    Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

    Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
    lært om sånt.

    Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

    Det er jo helt hinsides.

    Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

    Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
    vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

    Og så dro jeg til Trondheim:

    Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

    Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

    Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

    Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
    kjøl.

    For de surra bort søknaden, osv.

    Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
    overnattings-stedet i Trondheim.

    (Noe jeg fant ut seinere at var feil.

    For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

    Noe sånt).

    Og så begynte vandrerhjemmet å ‘kødde’, på ‘tulledagen’, (som de visst har
    i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

    Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

    Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
    antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
    rom).

    Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

    Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

    Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
    Anker hostel.

    Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
    påskeferien, (var det vel).

    Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

    Og så måtte jeg ha mer støtte.

    (For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

    Og da fikk jeg ikke mer støtte.

    Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

    Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

    Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
    meg.

    Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
    støtte.

    Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste ‘tidspunkt’, (klokka 16.15).

    Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

    Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
    bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

    Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

    Og jeg var allerede litt frøsen.

    For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

    Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

    Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
    meg, for å si det sånn.

    Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

    Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

    Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

    Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

    Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
    bekjent.

    Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
    kan vel ikke henge der.

    Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

    At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
    overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

    (Noe sånt).

    Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
    kald/sliten.

    Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

    (For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

    Men det var skuddsikre glass, liksom.

    Så det funka ikke.

    Og politiet kom og arresterte meg.

    Så jeg slapp å fryse ihjel.

    Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
    fått sove i fyllearresten.

    Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
    også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

    Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
    enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
    normalt et).

    Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

    For da ble det roet ned.

    Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

    Så ikke nok med at det er nødverge.

    Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

    Men jeg får her også dobbelt straff.

    Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

    Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
    jeg å ha lest et sted.

    Så dette må jeg klage på.

    Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

    Eller en medalje.

    Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
    lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

    Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

    Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

    Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

    Det er veldig urettferdig.

    Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

    Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
    tidligere, (og også til deres kolleger i England).

    Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
    på.

    Erik RIbsskog


    IMG_20190211_0001.jpg
    389K

  • Mer fra Norge

    På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:

    PS 2.

    Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.

    Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.

    (Det er første gang jeg tester det).

    Og det har jeg tenkt litt på.

    I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.

    Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.

    Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).

    Men nytt reisekort koster 50 kroner.

    Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).

    Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).

    Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).

    (For å kjøpe/aktivere en ny billett.

    Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).

    Og da vil den første billetten være utgått.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?

    Nei.

    Det er venteområde nede på plattformen.

    Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.

    Så at tidspunktet er når man går på t-banen.

    Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.

    Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).

    (Og ikke når man går på toget/t-banen).

    For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).

    Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.

    Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.

    (Vil jeg si).

    Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.

    Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.

    For det er også aktuelt med overgang.

    (Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).

    For det er fri overgang, innen en time.

    Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.

    Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).

    (Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).

    Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.

    Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.

    Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.

    Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.

    Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.

    Det er kanskje ikke det enkleste i verden.

    Selv om jeg har pleid å ha månedskort.

    Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).

    Hm.

    Det er mulig at man stemplet på toget.

    Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.

    (Noe sånt).

    Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).

    Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.

    Men det er litt ‘russisk’.

    For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.

    (Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.

    Så hvis man prøver å være økonomisk.

    Så er det ikke lett).

    Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.

    Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).

    Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.

    (Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.

    Og så gått tilbake til kantina.

    En gåtur på hundre meter kanskje.

    Noe sånt).

    Men de dreiv og bygde der.

    Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.

    Men det blir også ‘russisk’.

    For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.

    (Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).

    Husker jeg).

    Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.

    Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).

    Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.

    (Hvor jeg skulle uansett, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg liker ikke sånn kaldt:

    PS 10.

    Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:

    PS 11.

    Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):

    PS 12.

    Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.

    Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?

    Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.

    Se på vrakpanten på bil.

    Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.

    Så får man ikke vrakpanten.

    Nei, sånn er det ikke.

    Og hvis man går tilbake i tid.

    Så leste ikke panteautomaten strekkoden.

    Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.

    Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.

    (Og før det igjen.

    Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).

    Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.

    Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.

    For å si det sånn.

    De bare telte flaskene.

    Og da burde det nye systemet også være sånn.

    Må man vel si.

    Men det er det kanskje.

    For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.

    De ser da bare på pantemerket.

    Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.

    Noe sånt).

    Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).

    Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).

    Og pante-systemet gir muligens rom for det.

    Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.

    Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.

    At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.

    Så panteautomatene har blitt mer vrange.

    Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.

    Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.

    (De selger de på basar-vis.

    Må man vel si).

    Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).

    For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.

    For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.

    Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.

    (Må man vel si).

    Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.

    (Noe sånt).

    Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.

    (Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).

    For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)

    For å tulle litt, men likevel).

    Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).

    Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.

    Det er jo gale-matias, (må man vel si).

    Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.

    Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.

    Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).

    Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).

    (Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.

    Må det vel ha vært).

    Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).

    (Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.

    Var det vel).

    Så bygget blåste seg opp, liksom.

    Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.

    (Mener jeg å huske).

    Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.

    Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.

    (Må man vel kalle den).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.

    Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.

    Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).

    Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.

    Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.

    Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.

    Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.

    (Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.

    For å si det sånn).

    I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    (På et butikksjef-møte).

    En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.

    ‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.

    Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.

    At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.

    Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.

    Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).

    Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.

    Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).

    Så virker vel det veldig firkanta.

    Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.

    For da var det fare for kryss-forurensing.

    Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.

    Hm.

    De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.

    Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).

    Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.

    Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.

    Så de har bare satt de underst.

    Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.

    Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).

    Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.

    Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.

    Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).

    Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.

    Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).

    Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.

    Det er vel kanskje ikke så selgende.

    Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).

    Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.

    (Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.

    Et prosjekt jeg arvet/tok over der.

    For å si det sånn).

    Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.

    Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.

    Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).

    Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.

    Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).

    Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):

    PS 20.

    Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):

    PS 21.

    Før jeg flytta til England, i 2004.

    Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).

    (Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.

    Vil jeg si).

    Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.

    Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.

    Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).

    For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?

    Skal man gå over på motsatt side av gata?

    Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.

    Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).

    Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg dro til Rema Sporveisgata.

    For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.

    Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.

    Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.

    (De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.

    Det er vel for trangt mellom hyllene).

    Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.

    Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.

    (Må man vel si).

    Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).

    Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.

    (Må man vel si).

    For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.

    Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.

    Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.

    Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.

    Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.

    Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    (Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.

    Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.

    Det er vel det som kalles ‘smultring’.

    Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).

    Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).

    Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.

    Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.

    (Noe sånt).

    Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).

    Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.

    En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.

    Må man vel si).

    Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).

    (Ihvertfall ikke under jappetida.

    Må man vel si).

    Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.

    (Noe sånt).

    Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.

    (Kan det virke som.

    Fra bildet ovenfor).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:

    PS 27.

    Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):

    PS 28.

    Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):

    PS 29.

    Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.

    Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.

    (Såvidt jeg kan huske).

    Og jeg handlet hele handlekurven full.

    (For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.

    Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).

    Så for å få tid til å skrive om alt.

    Så kan jeg ikke handle hver dag.

    For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg pakke varene.

    Og da skjedde det noe kjemperart.

    Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).

    Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.

    (Hvor jeg stod og pakka).

    Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.

    (Mener jeg at jeg la merke til).

    Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.

    (Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).

    Etter å ha scannet varene.

    Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.

    (For jeg handla fire bæreposer.

    For å si det sånn).

    Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Det var også en scene, i kassa.

    En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).

    Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.

    (Der kassamedarbeideren også stod).

    Så jeg lurte på, om jeg så feil.

    Og at kunden stod, på riktig side.

    (Og at kassa var litt rar).

    For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.

    Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.

    Så det var bakvendt-land der.

    (For å si det sånn).

    Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).

    Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.

    Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).

    Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.

    (Noe sånt).

    Og de snakka om dette problemet osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).

    For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).

    Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.

    Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.

    (Og de skulle også inn på Rema).

    Men ligger Oslo i Tyskland.

    Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    (De jeg har blogget om.

    Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Og som selges i rimelige stor-pakninger).

    Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.

    Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.

    (Husker jeg).

    Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).

    Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).

    Og de karbonadene var gode.

    Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.

    (Må jeg si).

    Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.

    Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).

    (For da ville vel karbonadene også vært dårlige).

    Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.

    Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).

    Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.

    De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.

    Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).

    Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.

    Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).

    Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.

    (Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.

    Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).

    Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.

    Det har man vel andre steder.

    For å si det sånn).

    Og på grunn av det var mange, på fortauet.

    Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).

    Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.

    For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).

    (Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    PS 36.

    Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):

    PS 37.

    Før det ‘vinter-OL-greiene’.

    Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.

    Gubben sa at det var glatt, osv.

    (Til kona).

    Og de kom fra ingensteder, liksom.

    Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.

    Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.

    (Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.

    Noe sånt).

    Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    ‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.

    Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.

    Ikke før noen meter lenger framme.

    Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).

    Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.

    Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.

    Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.

    Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.

    Selv om de vel ikke skulle bruke den.

    Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.

    Så hva med flere ‘beep-maskiner’.

    Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.

    Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.

    (La jeg merke til).

    Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.