johncons

Stikkord: Øystein Andersen

  • I 1987, så var det plutselig Amiga 500, som man ‘måtte’ ha, (for å være kul)

    ikke råd lyst hm

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge.html

    PS.

    Jeg var ikke så interessert, i å ha Amiga.

    Jeg hadde, (året før, eller noe sånt), kjøpt meg, en Commodore 128, (og hadde ting som printer, diskettstasjon, masse disketter fulle av spill og demo-er, ‘the final cartridge’, (som kunne fryse ethvert skjermbilde og printe det ut mm.), og en joystick med to skyteknapper og ‘auto-fire’, (fra Lauritzen bokhandel i Drammen), med mere, til den).

    Og dette var min tredje datasmaskin, (etter VIC 20 og en Sharp-datamaskin, fra Spaceworld, i Drammen).

    Og å bruke en ‘formue’, på en Amiga, for å spille, (når jeg hadde så mange spill, til Commodore 128), det var jeg ikke interessert i.

    Ikke hadde jeg råd, til å kjøpe Amiga heller.

    Og jeg likte å programmere, på C128-maskinen, (noe som jeg ikke vet, om var mulig, på Amiga).

    Og ikke tror jeg, at jeg ville fått penger, av min far, til å kjøpe Amiga heller, (hvis jeg skulle tippe), hvis jeg hadde mast.

    Så det var muligens, litt krøll, mellom meg og faren min kanskje, (på den her tida), siden at jeg ikke maste, om å få Amiga.

    Jeg syntes kanskje det, at jeg begynte å bli litt vel voksen, til å mase, om sånt.

    Noe sånt.

    Min kamerater, (på den her tida), Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, de kjøpte vel begge Amiga, på den her tida, og syntes vel at jeg var en døll fyr, (hvis jeg forstod det riktig), som ikke skaffet meg Amiga.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, forresten.

    At faren min og Haldis, hvert år, (i en årerekke), hadde stand, (med vannsenger), på Drammensmessa.

    Og en gang, (antagelig sommeren 1987), så var Kjetil Holshagen og jeg, med faren min, til Drammensmessa, dagen før den åpna, (eller noe sånt).

    (Antagelig fordi at Kjetil Holshagen og jeg, skulle hjelpe faren min med noe arbeid, eller noe, den dagen.

    Noe sånt).

    Og da la Kjetil Holshagen merke til det, at det stod en del Amiga-datamaskiner, på en stand, (på Drammensmessa), husker jeg.

    Og han fleipa litt om det, at vi skulle prøve å rappe, et par sånne, da.

    Men det turte/gadd vi ikke, (husker jeg).

    Men den C128, som jeg kjøpte.

    Den var faktisk tyvegods, (eller noe i den duren).

    Det var Kjetil Holshagen, som maste på meg.

    Og fikk meg til å kjøpe den C128-maskinen, av hans storebror, (Bjørn Arild vel), som jeg møtte ved rutebilstasjonen, i Drammen, og ga et par tusenlapper, (eller noe i den duren), og så fikk jeg den C128-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er Audun og Jan, fra ‘Gerry-gjengen’, på Sand

    WP_20141031_275

    PS.

    Min tremenning Øystein ‘ØA’ Andersen, er veldig sosial, og kjente ikke bare ‘alle’ i Lørenskog, men også ‘alle’, på Berger.

    Så en gang, som jeg dro på Biljardhallen, (til Kurt ‘Skurt’ Holm), på Skårersletta, i Lørenskog.

    Etter at jeg var ferdig, på jobb, på OBS! Triaden, (som lå på Triaden-senteret, rett over Skårersletta, fra Biljardhallen).

    Så var Jan Stadheim også der, (i tillegg til Øystein Andersen og Glenn Hesler), husker jeg.

    Dette syntes jeg, at ble litt rart, (husker jeg).

    Siden at han Jan Stadheim, liksom var fra ‘mitt’ hjemsted, (Berger), men var invitert dit, (mener jeg å huske), av Øystein Andersen, (som jo var fra Lørenskog).

    Så da sa jeg vel ikke så mye akkurat, til han Jan Stadheim, (som vel også var med, i en slags gjeng, sammen med min gamle ‘fiende’, på Sand, nemlig Geir Arne ‘Gerry’ Jørgensen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Lise Lotte, (fra Øvre vel), var ikke så tjukk, på 80-tallet

    WP_20141027_537 paint

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141027_540

    PS 2.

    På bildet ovenfor, så ser vi også Arnt Lund, (fra CC Storkjøp).

    Og min lillesøster Pia, sin sex-partner, (fra en hyttetur, med alpinklubben, til Hemsedal vel), Kenneth, (som også var med, i bandet Ingenting).

    (Ifølge det Jens ‘Jensemann’ Christiansen sa til meg, (i en fest, (i et hus, like ved Berger-kafeen), som Øystein ‘ØA’ Andersen dro meg med på), i 1988 deromkring, vel).

    Kenneth het visst egentlig _John_ Kenneth.

    Det visste jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Den øverste sangen, var forresten Glenn Hesler sin favorittsang, (mener jeg å huske), fra den tida, som han, Øystein Andersen og jeg, liksom var kamerater, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hesler favoritt sang

    http://www.metrolyrics.com/fur-immer-lyrics-warlock.html

  • Mer fra England

    I dag, (tirsdag), så skulle jeg egentlig fått arbeidsledighetstrygd.

    Men det fikk jeg ikke.

    (Grunnet surr fra the Jobcentre.

    Etter at noen har sendt dem e-poster i mitt navn, (virker det som).

    Og sagt at jeg har fått meg en ny og bra betalt jobb, osv.

    Terror/sabotasje, med andre ord).

    Men jeg fikk litt mer trygd, forrige gang.

    Siden det var surr da og.

    Og jeg fikk to utbetalinger, betalt ut, rett etter hverandre.

    (Etter at jeg holdt på å sulte ihjel, tidligere i år.

    Noe ingen i Norge reagerte på, må man vel si).

    Så jeg har noen få pund igjen enda, til mat og strøm.

    Men jeg gikk ikke til Bootle, for å handle strøm og andre ting der, i dag.

    (Som jeg pleier å gjøe, på ‘lønningsdagene’ mine).

    Siden jeg ikke fikk trygd.

    Så ble det litt ‘forrandrings’, i rutinene mine.

    Så det ble til, at jeg dro innom en innvandrer-sjappe, like ved der jeg bor.

    En butikk som heter noe med Everton.

    (Enda det her heter Walton og ikke Everton).

    Som er åpnet lengre enn postkontoret,  (hvor jeg vanligvis kjøper strøm).

    Og når jeg gikk inn i den butikken, så stod det ingen, ved kassa.

    Men en svær, mørkhudet mann, ropte til meg, (det var to mørkhudede på jobb), fra ‘borti der’, liksom.

    Og han kalte meg ‘mate’.

    (Altså ‘kamerat’).

    Men jeg var jo der som kunde.

    (En kunde, som skulle kjøpe strøm, for ti pund).

    Hvorfor kaller de kunder for kamerater, lurer jeg.

    Sånn var det, da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988 også.

    (Den sommeren som jeg dro, sammen med min fars sin kusine sin adoptivsønn Øystein Andersen.

    Som er adoptert, fra Korea, vel).

    Da måtte vi etterhvert bytte vertsfamilie, (fra en familie, som hadde en pasient, i stua).

    Og vertsfaren i den nye vertsfamilien.

    (Nemlig Rick Hudson, som har bodd en del hos ei norsk dame, i Hamar.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Han kalte også folk, (som buss-sjåfører), for ‘mate’, (mener jeg å huske).

    Så om det å si ‘mate’ hele tida, (til alle en møter, liksom).

    Om det er noe engelske greier.

    Eller om det er noe ‘pakkis’ greier.

    Det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel kanskje lure på.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog