http://en.wikipedia.org/wiki/Wends
PS.
Det var jo også sånn, at min tremenning, Øystein Andersen, (som er adoptert fra Korea), absolutt ville at jeg skulle høre på en sang, (på hans DAT-walkman, var det vel), som het ‘King Without a Crown’, (med ABC), da vi var på språkreise, i Brighton, (og traska rundt i the Lanes vel), sommeren 1988, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
En gang, da jeg skulle ta t-banen ned til sentrum, fra Lambertseter t-banestasjon.
En fredagskveld eller lørdagskveld, (tror jeg at det må ha vært).
(Dette må vel enten ha vært, fra den tida, som jeg jobba, som kasserer/varestabler/låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.
Ellers så var det, fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
De ganske få ukene, før jeg kjøpte meg bil, (etter at jeg hadde blitt butikksjef der), høsten 1998).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som skjedde, på Lambertseter t-banestasjon.
Det var at det var en danske der, (husker jeg), som hadde vært på vorspiel, (eller noe sånt), sammen med noen norske kamerater, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og det som skjedde, da.
Det var at han dansken, klikka helt, da.
Og så skrek han høyt, (flere ganger), til de norske kameratene sine, da.
(Da han så noen ungjenter, som også venta, på t-banen der, da).
At: ‘Vi skal lave sånn fjortiss’.
(Eller om han sa: ‘Vi skal have sånn fjortiss’).
Noe sånt.
Så den oppførselsen, (til han dansken), den var jo rimelig pinlig, (å overvære), da.
(For å si det sånn).
Og det var jo helg, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og fullt av folk, som venta på t-banen der, (på Lambertseter t-banestasjon), da.
Så det var en rimelig kaotisk og uoversiktlig situasjon, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det sånn, (husker jeg), at en gang, så begynte hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (som jeg jo har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Å ‘bable’ om, hva en ‘kipper’ var.
‘Du vet hva en kipper er, Erik’, mener jeg å huske, at hu sa.
Men hvordan kunne hu vite det, liksom?
(Jeg mener at kipper betyr kineser.
Og at mine tidligere kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.
Vel må ha ‘babla’ om noe sånt, på begynnelsen av 90-tallet, en gang.
På den tida, som vi tre, nesten var en gjeng, liksom.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
Og Morten Saksgård, (fra Rimi Langhus), han babla vel også om, noe lignende, en gang.
(Han klagde en gang på meg, siden han mente det, (husker jeg), at jeg hadde ansatt, en kipper.
Enda jeg ikke hadde ansatt noen kinesere/mørkhudede, i forkant, av den kommentaren, til Morten Saksgård.
Jeg hadde vel kun ansatt Joakim aka. Jokke vel, (som tok på seg ansvaret for bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, før høsten 2001), som vel var ganske hvit, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke hvilken kineser, som Morten Saksgård mente, hvis jeg skal være ærlig.
Men men).
En gang, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Noe jeg jo jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002)).
Hvem vet.
Og hu Rimi Bjørndal-negerdama, hu begynte vel også å nevne, flere andre uttrykk, som også betydde kineser, da.
Som ‘chopper’, (etter chop-sticks), eller noe sånt, var det vel.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet, hvorfor hu Rimi Bjørndal-negerdama, plutselig begynte å bable, om det her, da.
/Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har også lest, på Facebook nå, forresten.
(Jeg skriver dette, 28. september 2013).
At min distriktsjef Anne Neteland, fra Rimi Kalbakken.
(Hvor jeg jobbet som butikksjef.
Fra høsten 2000 til våren 2001).
Har studert to år, på Varehandelens høyskole.
(Fra 1990 til 1992, vel).
Så det er altså ikke sånn, som jeg skrev, i et tidligere kapittel.
At Anne Neteland er u-utdannet, og bare har tatt noen kurs, (hos Rimi), i ledelse, osv., da.
(Som jeg mistenkte, da).
Dette leste jeg på Anne Neteland sin Facebook-side, forresten.
(En Facebook-side som jeg ikke har pleid å lese så mye på.
For å si det sånn).
Men men.
Så beklager at jeg tippet feil, om dette, (Anne Neteland sin utdannelse), i et tidligere kapittel.
Men da fikk jeg med om dette nå, i et av ‘ekstra-kapittelene’, ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Da PC-en min var reparasjon, så tenkte jeg på det.
At det finnes kanskje noen innvandrer-jenter, på Holmlia, som tror det, at jeg har en sønn, som spiller ishockey, i Amerika og Russland.
(Nemlig Mats Zuccarello-Aasen).
Men det var bare Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), som trodde at jeg hadde en ‘sånn’, (eller en ‘son’), i 1997 eller 1998, en gang.
Da Glenn Hesler var innom, (på Rimi Bjørndal), med noen penger, som jeg fikk låne, av han.
(Og som vi hadde avtalt om, på irc, dagen før, vel.
At han skulle stikke innom med, til meg, på jobben).
Hava Özgyr trodde kanskje at Turid Sand fra Sand og meg.
Hadde fått en sønn, da jeg var 18-19 og hu var 16-17.
(I 1988 eller 1989, en gang).
Også hadde han ‘sånnen’ tatt bussen inn til Drammen, (fra Sand/Berger), aleine.
I 1998, da han var sånn 9-10 år gammel.
Også hadde han tatt toget inn til Oslo.
Og så T-bane/buss, til Bjørndal, (hvor jeg jobba).
For å gi meg noen penger, som mora til Turid Sand skyldte meg.
For noe jordbærplukking, på midten av 80-tallet.
(For jeg er ikke sikker på om jeg fikk lønnen min.
For den siste sommeren, som jeg plukka jordbær.
Sommeren 1986, (var det vel).
Da jeg liksom måtte være støttekontakt, for min fetter Ove, fra Son.
Og holde han med selskap, mens han plukka jordbær, (uti åkeren der), da).
Men det var ikke sånn.
Som hu Hava Özgyr vel antagelig trodde.
(Noe jeg har skjønt nå nylig.
Etter at jeg har begynt å skrive memoarer.
For hu Hava Özgyr, hu prata ikke så bra norsk, da.
Så jeg misforstod henne kanskje litt, (tror jeg).
Da hu spurte meg, om: ‘Har du en sånn?’.
Noe sånt).
Glenn Hesler.
(Som egentlig var kameraten til min adoptivtremenning Øystein Andersen.
Som adoptivforeldra til er fra Sand/Berger).
Han er ikke ‘sånnen’ min.
Men han er en slags alv, (eller noe lignende), da.
(Må man vel kanskje si).
Som er på min alder.
(Han er vel født i 1971, tror jeg.
Så han er vel cirka et år yngre enn meg, da.
Noe sånt).
Men som ikke har skikkelig skjeggvekst, (for eksempel), av en eller annen grunn.
(Husker jeg at søstera mi Pia gjorde et poeng av.
Da Glenn Hesler, Pia og meg.
Bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.
På midten av 90-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Glenn Hesler var i en moped-ulykke, som tenåring.
(Like ved Olavsgaard hotell der, i Skjetten).
Så han har kanskje sluttet å vokse, etter den ulykken.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Glenn Hesler, han bodde jo i samme bofelleskap, (på Ungbo), som søstera mi Pia og meg, på midten av 90-tallet.
Og Glenn Hesler var veldig opptatt av enkelte fotballspillere og hadde ‘egne’ navn på disse, husker jeg.
Han kalte Jan Åge Fjørtoft, for ‘Fjøra’, husker jeg.
Og fra rundt årtusen-skiftet, så husker jeg det, at Glenn Hesler kalte fotballspilleren Jan Derek Sørensen, for ‘Duste-Derek’.
Men hvor Glenn Hesler fikk disse kallenavnene sine, på fotballspillere fra.
Og hvorfor han var så hatsk mot dem.
Det veit jeg ikke.
Eller, Glenn Hesler hadde jo et kredittkort, fra Lillestrøm fotballklubb.
Så han var vel en del på LSK-kamper, tror jeg.
Men det var aldri jeg.
For jeg holdt jo ikke med Lillestrøm.
Så det var ikke sånn at jeg ble med Glenn Hesler og så på LSK-kamper.
Og det var heller ikke sånn at Glenn Hesler ble med meg, og så på Vålerenga-kamper, under de periodene, som jeg jobba, som tippeansvarlig, i Rimi.
Og hadde kommisjonærkort, da.
(For når man har et sånt kommisjonærkort, så kan man få to gratisbilletter, til alle tippeliga-kampene, i Norge, da).
Men Glenn Hesler dro vel ikke på så mange LSK-fotballkamper, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt nøyaktig).
Men det kan kanskje ha vært sånn.
At Glenn Hesler og onkelen hans, prata mye om fotball.
Når de jobbet sammen, i blikkenslagerfirmaet, som onkelen hans arvet etter Glenn Hesler sin bestefar, (som døde i en fall-ulykke), vel.
Det er mulig at onkelen til Glenn Hesler.
(Altså han onkelen som eier blikkenslagerfirmaet, (Hesler og sønn AS), som Glenn Hesler også jobber i).
Er en slags fanatisk fotballsupporter, da.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Glenn Hesler var mye mer opptatt av norsk fotball, enn meg.
Jeg holdt med Vålerenga.
Men det var liksom ikke på samme måten som Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’ holdt med Lillestrøm.
Glenn Hesler var hatsk, mot enkelte fotballspillere, som spilte, på rival-lagene, til Lillestrøm.
Og han hadde LSK-kredittkort.
Og Tom-gjengen trykte til og med opp egne LSK t-skjorter, etter at LSK slo Vålerenga.
Så Glenn Hesler og Tom-gjengen, de var fanatiske LSK-supportere da, (må man vel si).
Men jeg var ikke en fanatisk Vålerenga-supporter.
Jeg var ikke med i Klanen, eller noe sånt.
(For å si det sånn).
Og jeg tok ikke norsk fotball så nøye, egentlig.
Jeg var jo fra Larvik og Berger.
Og ingen av disse stedene hadde topplag, i norsk fotball, på den tida, som jeg bodde der.
Men jeg holdt jo med Everton.
Men det var ikke sånn at jeg gikk rundt i Everton-drakt, liksom.
Men jeg samla på Everton-fotballkort, da jeg var sju-åtte år, liksom.
Det var mer den stilen der.
Så jeg var vel ikke noe fanatisk Everton-supporter, vil jeg si.
(Ihvertfall ikke på den her tida).
Selv om jeg fulgte med på kampene.
(Men det var kanskje på grunn av at jeg kjeda meg, da).
Men hvis jeg hadde vokst opp på Romerike, så hadde jeg sikkert holdt med Lillestrøm, jeg og.
For å si det sånn.
Men jeg var jo vokst opp i Vestfold, hvor folk kanskje hadde et litt mer tilbakelent forhold, til fotball, da.
(Ihvertfall på Bergeråsen).
Så denne fotball-fanatismen.
Til Glenn Hesler og Tom-gjengen.
(En fanatisme som man vel også finner hos for eksempel Vålerenga-klanen, må man vel si).
Den var litt fremmed, for meg, da.
Må jeg innrømme.
Så når jeg var med Glenn Hesler og spilte fotball, med Tom-gjengen.
Så var jeg en outsider liksom, da.
Siden jeg var fra Vestfold og ikke fra Romerike, da.
Og når man er fra Vestfold, så tar man det ikke så nøye, om man holder med Vålerenga eller Lillestrøm.
(For å si det sånn).
Men når man så flytter inn til Oslo.
Og blir kjent med folk fra Romerike.
(Siden tremenningen min Øystein Andersen, er fra Lørenskog).
Så blir dette Vålerenga/Lillestrøm-greiene liksom blåst opp, da.
(Iforhold til hvordan det var, da jeg bodde, på Bergeråsen, ihvertfall).
Så dette med denne fotball-fanatismen syntes jeg at ble litt spesielt.
For jeg vet ikke om Tom-gjengen liksom skjønte hvordan det var, å vokse opp i Vestfold.
(På ganske lang avstand, fra både Vålerenga og Lillestrøm, liksom).
Tom-gjengen trodde kanskje at jeg var en like fanatisk Vålerenga-fan, som de selv, var Lillestrøm-fans.
Fordi jeg liksom holdt mer med Vålerenga enn med Lillestrøm, da.
Men sånt er ganske tilfeldig.
Og ikke så høytidelig.
Når man vokser opp i Vestfold, liksom.
(Vil jeg si, ihvertfall).
Men jeg er ikke sikker på om Tom-gjengen forstod dette, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som jeg gikk en ‘rar’ vei hjem, fra Rimi Langhus, (sommeren 2004).
(Det vil si at jeg gikk av toget på enten Nasjonalteateret eller Skøyen stasjon).
Så skjedde det noe rart, mens jeg gikk, mellom Frogner og Bislett, (husker jeg).
Jeg kunne se det, at en eller annen kar, pekte med et slags ‘lasersikte-lys’, fra en terrasse, som jeg gikk forbi, på veien, da.
(En fredagskveld var vel det her, tror jeg).
Midt på beste vestkant.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Men det var vel bare en slags ‘laser-penn’, som man kan peke med, antagelig.
(Sånn at det ser ut som en laserstråle, fra et laser-sikte, da).
Noe sånt.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, under ‘#blablabla-tida’.
(Som varte fra 1998 til 2004, vel).
Noe sånt.
(Dette her var vel rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på).
Så spurte jeg hu Zera, (altså Linda Wold, fra Halden), på #blablabla.
Om hu ville at jeg skulle sende henne en ny Madonna-mp3, som jeg hadde lasta ned.
(Noe sånt).
Men da sa hu Zera det, at hu ville ikke ha den mp3-en.
For hu Madonna var jo ei ‘gammal kjærring’, (som hu sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Det var også sånn.
At da jeg veddet en del, på nettet, under fotball-EM, i 2004.
Så benyttet jeg meg av tilbud, for nye medlemmer, da.
Og ble medlem på 5-6-7 nettsteder, hvor man kunne gamble, da.
(Noe jeg jo var vant med, fra språkreise-ferier, til England, på 80-tallet.
At de hadde bookmakere, på hvert gatehjørne nesten, (for å si det sånn).
Jeg spilte jo for eksempel en gang noen pund, på at Stefan Edberg, ville vinne Wimbledon.
Det første året han vant, (var det vel).
Nemlig sommeren 1988 da, (så jeg nå, på Wikipedia).
Da jeg var på språkreise, (sammen med min tremenning Øystein Andersen), i Brighton.
Men jeg hang ikke sammen med min tremenning, (som jeg ikke kjente så godt ennå da, forresten), hele tida.
Så den veddinga mi, på Wimbledon.
Det var noe jeg gjorde, en gang, som jeg liksom hadde litt fritid, fra min tremenning Øystein Andersen, da.
For han fikk noen unge språkreise-kamerater, i Brighton, som han hang en del sammen med da, (husker jeg).
Og da ville jeg gå rundt aleine litt, i Brighton sentrum osv., da.
Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at det var en online bookmaker, som hadde et sånt tilbud, om at hvis man ble medlem, så kunne man spille for det dobbelte, av det beløpet, som man deponerte, da.
Og da deponerte jeg tusen kroner, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk to tusen kroner, å spille for, da.
(Noe sånt).
Og da spilte jeg blant annet på at en kjent spiller, fra Latvia, ville score, (i en bestemt kamp), husker jeg.
(Og satset tusen kroner på det, da).
Men denne spilleren, (jeg tror det må ha vært Verpakovskis), han scorte ikke i akkurat den kampen, (som jeg hadde veddet på), da.
Så det var ikke sånn at jeg vant på alle veddemålene mine, liksom.
Men jeg gikk vel to-tre-fire tusen, i pluss, på denne veddinga mi, på fotball-EM, i 2004.
(Mest på grunn av at jeg vant drøye 6.000 kroner, på det veddemålet, om at Milan Baros, ville bli toppscorer, i dette fotball-EM, da).
Så jeg gikk noen få tusen i pluss, da.
Og jeg så også en annonse, (på nettet vel), om et nytt kredittkort.
Og da slo jeg sammen studielånet mitt og Rimi-lønnen.
Og skrev at jeg hadde cirka 200.000, i årslønn, da.
Og da fikk jeg også et kredittkort, på rundt 10.000 kroner, vel.
Like før jeg flyttet, til Sunderland, da.
Og jeg jobba jo heltid, (og muligens også en del overtid), hele sommeren 2004, da.
Så det var ikke sånn at jeg var blakk, på den tida jeg flyttet, til Sunderland, (for å si det sånn).
Jeg hadde vel ihvertfall med meg cirka 20.000 (eller noe i den duren), på lønnskontoen og på det nevnte kredittkortet tilsammen, da jeg dro til Sunderland, (høsten 2004).
(Og dette var etter at jeg hadde betalt en del tusen, (på forskudd), for den lagerboden min, hos City Self-Storage.
Og etter at jeg hadde betalt for leiebil for flyttinga.
Og flybilletter, osv.).
Så jeg følte meg nesten rik, (husker jeg), på den tida, som jeg skulle flytte, til Sunderland, da.
For jeg kom jo til å få studielån, i tillegg.
Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu dama på internasjonalt kontor, ved HiO), at levekostnadene, i Sunderland, var rimelig lave, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at det var sånn, denne sommeren.
(Altså sommeren 2004, da).
At jeg noen ganger brukte wap-funksjonen, på mobilen min, (husker jeg).
Mens jeg stod på Vevelstad togstasjon, (må det vel ha vært), og ventet på toget tilbake til Oslo, på lørdagskveldene osv. da.
(Etter å ha jobbet ferdig min vakt, den dagen.
Som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
For å se om veddemålene mine, på fotball-EM, (som jeg hadde plassert kvelden før, for eksempel, da).
Hadde gått inn, (eller ikke), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
5 personer liker dette.
Marianne Rosvold Stemmer det med måten du skriver det i overskriften da?
Gerd Olsen Jeg Er fra brunlanes, der sa vi “bøkke” i betydningen behøver ikke.
Marianne Rosvold Bøkke sa vi i byen/sentrum av Larvik også.
Unni Gro Meyer Andresen vi sa “du bøkke “det
Unni Gro Meyer Andresen Sier det faktiskt enda
Marianne Rosvold Laila Skaatan hvilken kant av byen kommer du siden du sa pøkke?
Erik Ribsskog Har en tremenning i Lørenskog, (Øystein Andersen), og han sa ‘pøkk’, på 80-tallet.
(At den og den var pøkk, da).
Men det er kanskje ikke det samme ordet.
Mvh.
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151419179050148&set=o.266282843489204&type=3&theater
PS.
Han foran til venstre, han heter visst Arne Olsen.
Men det tror jeg ikke er faren min.
For faren min, han ble vel født, i 1944 eller 1945, (mener jeg å huske).
Så jeg tror nok at han var litt for ung, til å være med på junior-laget, i 1956, (for å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=536912336334874&set=oa.274450482672440&type=1&theater
PS.
Hu til venstre på bildet, det er forresten Teskjekjærringa, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
