PS.
Jeg lurer på om det her er slekta til ØA:
https://johncons-blogg.net/2009/07/her-er-mer-om-slekta-til-farmora-mi.html
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding til, mens jeg var i farta:
Hei,
Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.
Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.
Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.
Men men.
Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.
Han forklarte ikke noe mer liksom.
Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.
Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.
Men men.
Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.
Men men.
Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.
Men men.
Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.
(Det heter vel kanskje ikke førskolen men.
Han mente nok Grunnskolen.
Noe sånt).
Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).
Men men.
Jeg sa det var kaldt i England også.
Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.
Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.
(Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).
Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.
Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.
Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.
Så sånn var det.
Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.
Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.
Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.
Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.
Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.
Flere ganger, synes jeg det virka som på han.
Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.
Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.
Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.
Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.
Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.
Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.
Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.
Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.
Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.
(Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).
Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.
Så sånn var det.
Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.
Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.
Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.
Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.
Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.
Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.
Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.
Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.
Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.
Men men.
Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.
Og det er ikke i Holmsbu sentrum.
Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.
Selv om det visst er like ved.
(Jeg er ikke så kjent der.
Jeg har bare kjørt dit en gang.
Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.
Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.
Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.
Men men).
Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.
Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.
Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.
Så sånn var det.
Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.
(Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.
Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).
Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.
Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.
Som er adoptert fra Korea.
Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.
Eller de bor i Lørenskog.
Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.
Så sånn var det.
De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.
(Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.
Men men).
Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.
Jeg spurte om det var noe der før.
Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.
(Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).
Men men.
Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.
Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.
Så sånn var det.
Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.
Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).
Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.
Men det huset, det hadde brent ned.
Så da bygde de nytt oppå fjellet.
Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.
Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.
Noe sånt.
Så sånn var visst det.
Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.
Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.
Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.
Det var da jeg sa at Ågot var kristen.
Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.
Og det visste ikke han Idar da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.
For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.
Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.
Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.
Sa han Idar Sandersen.
(Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.
Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.johanniterorden.se/
PS.
Og på midten av 80-tallet, så var det en periode, i Norge, (ihvertfall i Drammens-regionen), som alle skulle gå med stripete Ball-gensere.
Og de som jeg husker gikk med rød og hvit-stripet (Ball) genser, det var Line Nilsen i klassen min på ungdomsskolen, og 2. klasse på Sande videregående, (som Karl i klassen sa at familien til var rike, og som jeg lurer på om faren min kjente faren til, og som en gang satt på Scotch, med ‘hoste-sangen’, i formingstimen, i 7. eller 8. klasse vel, etter at jeg hadde spurt henne om det Karl sa, at de var rike, var sant. Line Nilsen svarte ikke. Linda Moen sa at dem burde gi han ‘hosteren’ i sangen et glass vann).
Men men.
Magne Winnem hadde også en rød og hvit-stripet genser, som jeg lånte av han en gang, husker jeg, mens som da var alt for lang på arma.
For jeg var fattig student og hadde ikke så mye klær, da jeg flyttet til Oslo, i 1989. Jeg kjøpte dress, og fikk låne et Carlsberg-slips, av Magne Winnem, som han kanskje hadde fått gjennom Rimi, (et slips jeg fikk etterhvert, tror jeg, som jeg brukte hver helg på byen i Oslo). Så jeg fikk låne klær av Winnem noen ganger, siden jeg hadde så få klær selv. Men men. Og det var vel en Ball-genser, fra midten av 80-tallet, tror jeg, som jeg maste meg til å låne vel, rundt 1990 kanskje, da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, med rød og hvite striper.
Jeg lurer på om stesøstera mi, Christell Humblen, (eller min fars stedatter, og min søster, Pia Ribsskog, sin stesøster, blir vel riktigere).
Jeg lurer på om ikke hu også pleide å gå med rødt og hvitt.
Og da jeg dro til England, på språkreise, til Brighton, sammen med min tremenning Øystein Andersen, sommeren 1988.
Så var jeg noen dager på besøk, hos mora mi, på Borgheim, i Tønsberg.
(Dette var muligens mens hun bodde på institusjon der, for jeg og søstera mi var noen ganger og besøkte henne, på en institusjon for sinnslidende/folk med nerveproblemer, på Borgheim, før mora vår fikk sin egen leilighet, også på Borgheim, noen få hundre meter fra den institusjonen vel. Noe sånt).
Og da, så dro søstera mi, Pia Ribsskog, og mora mi, Karen Ribsskog, meg med på Cubus eller Hennes og Mauritz, i Tønsberg, med bussen fra Borgheim, en dag.
For jeg ‘trengte nye klær å ha på meg, i England’.
(Selv om de aldri pleide å bry seg noe særlig om hvordan klær jeg gikk med, hverken før eller siden vel).
Og da, så valgte Pia og mora mi ut en hvit jakke og en hvit bukse, for meg.
Kritt hvite klær.
Og hvitt betyr vel kristen vel?
Hm.
Så jeg tror det kan være noe med disse fargene på klær noen ganger.
Magne Winnem likte ikke svarte gensere, husker jeg, fra 1989 eller 1990.
Så spurte jeg hvorfor, så svarte han ikke.
Så det litt hemmelighold, om dette med disse fargekodene, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den ‘hoste-sangen’, til Line Nilsen, fra formingstimene, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet, igjen:
PS 3.
Noe annet som jeg husker at ble sagt, om Line Nilsen, på Svelvik Ungdomsskole, det var at hu ble kalt ‘Nils’.
Fra 2. klasse på Sande Videregående, så husker jeg at det ble sagt, i et av friminuttene, av en eller annen jente i klassen vel, at Line Nilsen, brukte et så skikkelig tjukt lag av nivea-krem, på leppene, før hu satt utfor i slalom-bakken.
Sånn at leppene ble helt hvite visstnok.
Noe sånt, mener jeg å huske at ble sagt, på Sande Videregående, i den Handel og kontor-‘brakka’ vår.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Søstera mi, Pia Ribsskog, skjønte nok mer av disse her farge-kodene på klær.
For søstera mi, hu gjorde et poeng av, at Iver Karlsen, fra Sande/Berger, som var sammen med stesøstera hennes, Christell Humblen, det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89.
At han Iver Karlsen, visstnok var med i en gjeng, på Sande videregående, (hvor søstera mi, Pia Ribsskog, gikk det året, selv om hu vanka i Drammen, nesten mer eller mindre hver dag), som ble kalt for ‘stripe-gjengen’.
Så det her, med ‘stripe-gjengen’, kan kanskje ha vært noe med noen eventuelle farge-koder på klær, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tabelltips for 2011, ditt tips er ønsket for 200 kr
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Nov 11, 2010 at 1:59 AM | |
|
To: Ultras 1912 <post@ultras1912.no> | ||
| ||
http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece
PS.
Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.
Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.
Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.
Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.
Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.
Men men.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.
Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.
Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.
Og sånne ting.
Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).
Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.
I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.
For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.
Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.
Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.
En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.
Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?
Hvem vet.
Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.
Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.
Noe sånt.
Men men.
Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.
Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.
Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.
Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.
For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.
Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.
For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.
Så sånn var det.
(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.
Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.
Mener jeg ganske sikkert å huske).
For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.
Og betale kanskje 200-300 i måneden.
Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.
For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.
Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.
Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.
Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.
(Selv om det var jul).
Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.
(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.
Hvis jeg så riktig.
Men men).
Mer da.
Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.
Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.
Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.
Men men.
Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.
Det var jo julaften.
Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.
For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.
Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.
Noe sånt.
Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.
(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.
For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.
Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.
Ihvertfall er det sånn i Norge).
‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.
Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.
(Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).
Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.
Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.
At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.
Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.
Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.
I de el-butikkene i Norge.
(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av mafia i Hamar/Fwd:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Oct 13, 2010 at 5:41 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
PS.
Her er vedleggene: