Stikkord: Øystein Andersen

Men det er ikke riktig.

Jeg hadde kontroll på økonomien min, før jeg overhørte det her, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ble flyktning da, i 2004, og ble tulla med av Lånekassa og HiO.

Men når man har vært flyktning i mange år, så blir det sånn, at tingene dine ligger i den byen og klærna dine ligger i den byen.

Men jeg bodde jo i Groruddalen, fra 1990 til 1996.

Men det var ikke fordi jeg var arbeiderklasse, det var fordi jeg var en student, fra bygda nesten, som ville bo billig i Oslo, mens jeg studerte og i starten av karriæren min da.

(Som aldri tok av helt).

Men da jeg bodde hos Arne Thomassen og Mette Holter, (min halvbror Axel sin far og stemor), i Høybråtenveien, på Furuset, i 1990 og 1991.

Da hadde vi noen naboer som var skikkelig arbeiderklasse.

De var sånn at vaskemaskinen ikke virka og de måtte vaske inne hos oss.

Kona i naboleiligheten i blokka der, visste når det var innbrudd i bodene i kjelleren, og sa til Arne og Mette, at nå kunne de fylle ut stjålet-melding til forsikringsselskapet.

Så fant Arne og Mette på ting som liksom var ‘stjålet’ da.

Kärcher høytrykksspyler og noen ski vel, og masse dyre ting da.

(Det var nesten som julekvelden for dem, for Arne Thomassen hadde gått konkurs et par år før.

Han hadde en kakefabrikk, på Rasta eller i Skårer, på grensen der vel, i Lørenskog, og måtte betale dyre avdrag, tror jeg, siden han hadde mye gjeld.

Ihvertfall så hadde de dårlig råd, og var vel arbeidsledige og, en periode, hvis jeg husker riktig.

(Ihvertfall var Mette arbeidsledig, men de var mye på bingo og travbanen, og brukte ikke mye tid på å passe på halvbroren min Axel, som på den her tida var ca. 12 år, og gikk på spesialskole på Majorstua, pga. noe lærevansker, eller hva det var.)

Og hadde ikke bil f.eks.

Dette var i en nedgangstid-periode, etter jappetida, da mange folk i Norge hadde gått konkurs, (som f.eks. faren min, som vel gikk personlig konkurs, da han bygde noen hus, på slutten av 80-tallet, i Sandsveien, i Svelvik. Hvis det ikke var firmaet Strømm Trevare A/S, som gikk konkurs.), og var i en lignende situasjon da).

Men men.

Og hu nabodama fortalte også at dattera hadde vært utsatt for seksuelt misbruk.

Og sønnen, (en som var nesten på min alder vel, og som jeg tror bodde hos faren, eller på en institusjon kanskje), han hadde ikke dress, så han spurte meg om å få låne dressen min, når han skulle i bryllup eller konfirmasjon eller dåp eller begravelse, eller noe.

Og det syntes jeg var så ‘slum’, husker jeg, så jeg svarte ikke engang.

Jeg syntes at den nabofamilien var så ‘slum’.

Så jeg var nok ikke arbeiderklasse, jeg var nok middelklasse, fra Bergeråsen, vil jeg si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

For her i England, så får man nok aldri rettighetene sine, hvis politiet tar feil av deg, og ikke skjønner, (eller later som at de ikke skjønner), at du er en flyktning som har vært på rømmen, i flere år, men tror at du er en arbeiderklasse-kar, (som de nok bare tuller med her i England), siden du har lite klær og dårlig råd da.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Nabodama begynte også å oppføre seg som hun Cecilie Hyde, venninna til søstra mi, hadde oppført seg et eller to år før, da jeg bodde på Bergeråsen.

Hu Cecilie skulle sitte hele kvelden, og snakke om alle problemene som jeg og søstra mi hadde hatt under oppveksten.

Så ble vi ferdige å snakke om vår oppvekst.

Også spurte jeg Cecilie, ‘ja, skal ikke du også snakke litt om din oppvekst’.

Så svarte Cecilie, ‘nei, jeg har ikke noe behov for å snakke om min oppvekst, jeg’.

Det syntes jeg var litt rart, for jeg og søstra mi hadde jo snakket så mye om vår oppvekst, for Cecilie var så nysgjerrig.

Men jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde så særlig behov for å snakke med hu Cecilie om oppveksten min akkurat.

Jeg hadde jo kamerater, som tremenningen min Øystein Andersen, som jeg hadde snakka med om oppveksten min, og at jeg måtte bo aleine osv.

Jeg tror ikke jeg hadde vært med på det, å fortelle så mye om oppveksten min, til hu Cecilie Hyde, hvis jeg hadde visst det, at hu ikke skulle fortelle oss noe om sin egen oppvekst tilbake, når jeg og søstra mi liksom var ferdige med å fortelle om vår oppvekst til henne da.

Så da hu nabokona til Mette Holter og Arne Thomassen, begynte å oppføre seg som hu Cecilie Hyde hadde gjort, et par år tidligere.

Så sa jeg bare det samme som Cecilie sa til meg da, et og et halvt år før vel.

At jeg ikke hadde noe behov for å blottlegge sjela mi og snakke om oppveksten min.

For da hadde jeg snakka med både tremenningen min, Øystein Andersen, og Cecile Hyde, og gudene vet hvem, om oppveksten min.

Så da gadd ikke jeg å snakke med Mette Holter og ei nabokone jeg vel omtrent ikke visste noe om.

(Annet enn at vaskemaskinen dems ikke virka).

Om masse personlige ting da.

Da stod jeg heller over det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Vi hadde en familie som var litt sånn ‘slum’ på Bergeråsen også.

Og det var Myrberg-familien, fra Nord-Norge, vil jeg si.

Som flytta til Drammen seinere.

Dem var litt sånn ‘slum’, vil jeg si.

Men dem var vel kanskje mer ville, enn at dem var arbeiderklasse.

Hva vet jeg.

Bergeråsen var ihvertfall et ganske typisk middelklasse-sted, vil jeg si.

Mens Groruddalen, med alle blokkene osv., i større grad er et arbeiderklasse-sted, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

Lavere middelklasse, vil jeg vel si at Bergeråsen er.

Mens Groruddalen er øvre arbeiderklasse da kanskje.

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Kanskje noen tror at Bergeråsen er arbeiderklasse, pga. at Berger var et industi-sted tidligere, med Fossekleiva-fabrikker og Jebsen-familien og Berger-filmene, osv?

Men, det var på Berger, hvor det var mange arbeiderboliger.

Så Berger, (rundt arbeiderboligene, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der), det er et arbeidersted, med folk som Roger Edvartsen osv., fra fotballlaget, Berger IL, som gikk i klassen over meg, og som pleide å kalle meg ‘fingersprikeren’, fordi jeg sprika med fingra, når jeg spilte fotball og holdt på å score, på grusbanen som hørte til Berger-skolen, mente han.

Han Roger Edvartsen, f.eks., må nok sies å være arbeiderklasse, vil jeg tippe.

Men Bergeråsen, det var et byggefelt, med eneboliger eller vertikaltdelte tomannsboliger, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

Og som var tilpasset folks økonomi da.

På den tida, så hadde jo Norge fremdeles utenlandsgjeld, og var ikke rikere vel, enn f.eks. Sverige og Danmark, sånn som Norge er nå.

Så husene på Bergeråsen, er ganske firkanta, som Volvo på sitt værste, kanskje.

Men det er fortsatt et middelklasse-sted, vil jeg si.

Og det er også et sted som Sand, like ved.

Som er et gammeldags sted, på landet, må man vel si, som også er et feriested, med hytter på Krokåsen, ved Drammensfjorden, og et jordbærsted, med 2-3 gårder som har jordbær vel.

Og alle folka fra Berger, Bergeråsen og Sand, de gikk på Berger skole.

Men man kan ikke si at Berger, (da mener jeg ‘Stor-Berger’, som inkluderer Bergeråsen og Sand), er kun et arbeiderklasse-sted, et middelklasse-sted eller er på landet.

Nei, ‘Stor-Berger’ er nesten som et Norge i miniatyr, kan man nesten si.

For å bruke en klisje.

Ihvertfall så var Berger sånn, da jeg bodde der, på 70- og 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Og grunnen til at jeg syntes det var så artig å spille fotball på Berger.

Det var fordi at gutta på Torstrand skole i Larvik.

Gutta i klassen, og i parallellklassen.

De tulla litt med meg, når vi spilte fotball, siden jeg var fra Halsen.

Atle Farmen og de.

Så en gang da jeg scorte f.eks., så begynte de på nytt av.

Og det fortalte jeg til morfaren min, i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog.

Så spurte han hvorfor de gjorde det.

Så sa jeg, at jeg visste ikke.

Og det kan være en av grunnene, til at mora mi ville at jeg skulle flytte til faren min på Berger.

For jeg ble noen ganger litt tulla med og mobba, (på en planlagt måte, virka det som), i Larvik sentrum, det et og et halvt året, som jeg bodde der.

Det kan kanskje ha litt med at jeg fikk Halsen gymbag, da jeg bodde på Østre Halsen.

For mora mi spurte om jeg ville ha det, og da bare svarte jeg ja, uten å tenke meg om, siden jeg bodde på Halsen.

(Men jeg spilte ikke på Halsen).

Men jeg måtte bruke Halsen-bagen i Larvik sentrum også.

Og dette skjønte jeg seinere, etter at jeg fikk bagen, da jeg fikk i første klasse, på Østre Halsen skole, at ikke bare var en Halsen-bag, men at det var en Halsen I.L.-bag.

Altså Halsen idrettslag.

(Det skjønte kanskje ikke mora mi.

Det var kanskje litt dumt å gå med den bagen, uten å spille på Halsen IL?

Det vet jeg ikke egentlig, hva dem syntes uti der).

Og på Torstrand, der Torstrand skole lå da, så holder folk med Fram.

Og faren til kameraten min, Frode Kølner, han bodde oppe ved Larvik sykehus, like ovenfor oss i Jegersborggate.

Og han holdt med Larvik Turn.

Men Halsen I.L., det var nok ikke så populært i Fram og Larvik Turn-land.

Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med i Larvik.

Men jeg fikk ikke ny bag av mora mi og stefaren min, selv om jeg spurte.

Så det var vel kanskje litt slemt gjort.

Så jeg havna i slåsskamp, i Larvik, og fikk to blå øyne, av en som bodde i noen blokker, nede ved Fram-banen, med rødt hår, og som gikk i klassen til kameraten min Frode Kølner.

Og som kasta Halsen I.L.-bagen min oppå et høyt huskestativ, på Torstrand skole.

Og sa at jeg ikke fikk lov å gå ned til skolen i helga.

Og på mandagen var bagen borte.

(Jeg savna ikke den bagen så mye, for jeg syntes det var litt flaut å gå med Halsen-bag, i Larvik, for å være ærlig.

Men men.

Så jeg gadd ikke å gå ned for å lete etter den bagen, i helga).

Men dette var nok et innøvet stunt, fra Frode Kølner, og han som tok bagen.

For de begynte å lekeslåss, og lot som at det var veldig artig.

Og så skulle jeg også lekeslåss da.

Men da ble det plutselig alvorlig slåsskamp, mellom meg og han med rødt hår i klassen til Frode da.

Så jeg syntes kanskje det var artig da, å spille fotball på Berger skole.

For der ble jeg behandla som en vanlig fyr, (ihvertfall i begynnelsen).

Og der scorte jeg mye mål, for der hendte det at noen sentra, (ihvertfall i begynnelsen).

Så jeg fryda meg nok over å spille fotball, på skolen på Berger, for da hendte det at folk sentra, og folk behandla meg som de andre.

Jeg var liksom en av gutta, når jeg spilte fotball, på Berger skole, vil jeg vel si.

Mens når jeg spilte fotball på Torstrand skole, så ble jeg nok tulla litt med, vil jeg si.

(Det var det at de begynte på nytt den gangen jeg scorte da.

Og jeg tror de må ha unngått å sentre til meg og, for jeg scorte nesten aldri mål der.

Men jeg scorte ofte mål, på Berger skole, husker jeg.

Selv om banen var større der.

Det var mye mer møljefotball, på Torstrand skole, vil jeg si.

Så sånn var det).

Så det var kanskje derfor at jeg dreiv å sprika med fingra osv., da jeg spilte fotball på Berger skole.

For jeg ble litt tulla med, når jeg spilte fotball på Torstrand skole.

Og der jeg bodde på Østre Halsen, ved fotballbanen til ungdomsskolen, i Mellomhagen, der ble jeg også tulla med.

Og jeg fikk vel noen ganger ikke lov å være med å spille fotball der.

For jeg kjente egentlig ikke noen der.

For det var de som var fra veien overfor Mellomhagen, som liksom ‘eide’ den fotballbanen like ved ungdomsskolen der da.

Så da syntes jeg kanskje det var artig å være på Berger, og spille fotball der, for der var det enklere å score mål og sånn, syntes jeg.

Enn det var på Torstrand skole.

På Torstrand skole, så scorte jeg kanskje bare et mål, (og da begynte de på nytt).

Mens på Berger skole, så scorte jeg kanskje 50 mål, eller noe, tilsammen, i løpet av mange år.

Noe sånt.

Hvem vet.

Så da syntes jeg det var artig å spille fotball på Berger da.

Så kanskje jeg sprikte med fingra.

Men det var ikke noe jeg gjorde bevisst.

Men da han Roger Edvartsen kalte meg for ‘fingersprikeren’, så prøvde jeg å tenke på det da, at jeg ikke skulle sprike med fingra.

Og etterhvert så mener jeg at jeg klarte det.

Men jeg tror at mobbinga fra han Roger Edvartsen, hang litt igjen, selv om jeg slutte å sprike med fingra, når jeg spilte fotball da.

Det var blant annet en episode med Tom-Ivar Myrberg, da fotballlaget var og bada i Bergerbukta, av en eller annen grunn.

Og han Tom-Ivar Myrberg, han var tidligere i puberteten enn meg.

Og jeg var litt flau, siden jeg var seint i puberteten.

Så jeg var høflig mot han, og hørte på hva han sa da, om sex-ting og sånn.

(Altså jeg gjorde ikke noe pervo-greier, men jeg hørte på hva han sa, for jeg holdt litt kjeft selv, siden jeg var seint i puberteten, men jeg var litt nysgjerrig på hva det her pubertetsgreiene gikk ut på da).

Så da vi bada med fotballlaget i Bergerbukta, (av en eller annen grunn).

Det skjedde vel bare en gang, at vi skulle det.

Så det var kanskje litt rart.

Og da sa han Tom-Ivar, at det var så digg å ta shortsen ned på låra, foran, også svømme ned og pule sanda på havbunnen da.

Så måtte jeg nesten være høflig å prøve det her jeg og.

Og da så han Roger Edvartsen oss, og mente at vi hadde vært homo.

For han Tom-Ivar dro meg med litt vekk fra dem andre, når han fortalte meg det her greiene da.

Så han Roger Edvartsen, han var sånn skikkelig argus-øyne person, som fikk med seg alt.

Så han var ikke som en vanlig kar, vil jeg si.

Så han Roger Edvartsen, han var nok noe arbeiderklasse/kommunist-mob, vil jeg tippe på.

En gang jeg var og kjøpte godteri, på Berger cafeen, og satt på med noen, eller sykla, eller noe.

Så hadde jeg et belte som var litt rart.

(Jeg vokste jo opp aleine, så jeg måtte bruke noen av klærna jeg fant i klesskapene til faren min, for jeg hadde ikke så mye klær).

Og beltet mitt var for svært da.

Det var for tjukt rundt livet.

Så den ytterste delen av beltet, hang ned foran på buksa mi, siden det måtte nesten bli sånn, siden beltet var alt for langt.

Og da hørte jeg at Roger Edvartsen, sa til en annen kar, sikkert en i klassen hans, eller noe.

At ‘jeg trodde det var pikken hans som hang der’.

Om meg da.

Så Roger Edvartsen, han var ikke som de ‘norske’ folka på ‘Stor-Berger’.

Roger Edvartsen var nesten som en som var i en britisk ‘mob’, vil jeg si.

De legger vel merke til alt, og kødder med vanlige folk for den minste ting.

Så kanskje Roger Edvartsen var fra Bullen-familien, som var fra England, på morssida, f.eks?

Kanskje han var som en brite som bodde på et norsk sted, og tulla med han som var foreldreløs da, dvs. meg?

At briter er litt mer tøffe og ondskapsfulle, enn nordmenn, når det gjelder små detaljer og oppførsel?

Hva vet jeg.

Men jeg tror det må ha vært noe spesielt med han Roger Edvartsen.

For han la merke til alt, han hadde de argus-øyna, og var sånn at han skulle dømme andre, vil jeg si.

Moraliserende, med andre ord.

Og vanlige, norske middelsklasse-folk, de er vel ikke sånn som han, vil jeg si.

Så han var mer som engelsk arbeiderklasse, enn norsk middelklasse, vil jeg si.

Så det var både arbeiderklasse og middelklasse på ‘Stor-Berger’, og det ble kultur-konflikter noen ganger da.

Som mellom meg og Roger Edvartsen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Og da Axel var på besøk fra Oslo.

Da jeg var sånn 16-17 år kanskje.

(Dette var noe faren min og faren til Axel hadde avtalt, tror jeg).

Så bodde vel Axel hos meg i Leirfaret, tror jeg, på det gamle rommet mitt(?)

Jeg brukte jo faren min sitt rom, hvor det var vannseng osv.

Men men.

Så gikk jeg og søstra mi og Axel, til Berger-cafeen da.

Og på et sånt sted som ‘Stor-Berger’, så må du nesten prøve å oppføre deg ordentlig, ellers så blir du uvenner med noen, med en gang.

Så jeg og søstra mi, vi nikka og hilste på alle som kjørte forbi og tuta da.

Så det er mulig at jeg var nærmere 18 år, siden vi kjente mange som hadde biler, jeg og søstra mi.

Så sånn var det.

Men Axel, han skulle tulle og tøyse, på Berger-cafeen.

Så han hadde masse mynter da.

Så stod han sånn, og skulle ha en sånn godteri, og en sånn godteri.

Og bare tulla.

(Men jeg og søstra mi, vi kjente ikke Axel så bra, siden han bodde i Oslo, så vi kjefta ikke.

Vi visste jo at han gikk på spesialskole, og sånn).

Men han skulle ha sagt sånn, også en krone av det godteriet, og så det for en krone.

Men han tulla og skulle liksom stå der hele dagen da.

Han tulla med dama bak disken.

Enda Axel er født i 1978, og er åtte år yngre enn meg.

Så hvis jeg var 17 år, så var Axel ni år da.

Noe sånt.

Også tulla han sånn, med folka som jobba på Berger-cafeen.

Jeg skjønte ikke noe.

Og søstra mi klaga også på Axel.

Men det kan være at faren til Axel, og Mette Holter, inne i Oslo, hadde bedt Axel å tulle med de dumme, ‘norske’ folka, eller ‘bøndene’, eller hva han mente vi var, ute på Berger.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.