johncons

Stikkord: Øystein Andersen

  • Han her husker jeg såvidt, fra da jeg gikk på Torstrand skole, i 1978 og 79. Og jeg ble såvidt kjent med han seinere, gjennom Frode Kølner

    torstrand skole

    PS.

    Da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var på språkreise i Brighton, sommeren 1988, så skulle jeg kjøpe med noen filmer, for han her.

    For han var nesten som Øystein Andersen, at han fikk tak i videofilmer, før de kom i videobutikkene.

    Så kjente jeg begge, men jeg ville ikke sitte i midten, som en slags video-baron på Berger.

    For jeg hadde andre ting i livet, som skole og jobb osv.

    Så jeg ga bare kontaktinformasjonen til Ole Morten, til Øystein Andersen.

    Men hvis jeg hadde villet, så kunne jeg ha sitti imellom de, og fått tak i alle filmene, i Norge omtrent.

    Men det var liksom ikke noe for meg.

    Men jeg kunne ha gjort det.

    Så Øystein Andersen, aka. ØA, skylder meg for en bra kontakt, vil jeg si, når det gjaldt videofilmer osv.

    Likevel, da Øystein begynte spilleautomatfirma, så fikk ikke jeg være med.

    Men men.

    Samme det.

    Men jeg var med kursleder Paul Wilkie, og noen folk han kjente, hjem til leligheten til Wikie, i Hove.

    For de hadde gitt meg en del tyn, så jeg prøvde å roe det ned.

    Så fikk jeg låne telefonen av Wilkie, for å ringe Halvorsen, og oppdatere om VHS-filmer i Brighton.

    For på samme måte som at jeg så etter videofilmer, for Øystein Andersen, da jeg var i Basel, sommeren 1987, så så jeg også etter videofilmer, for Halvorsen, da jeg var i Brighton og London, sommeren 1988.

    Så sånn var det.

    Men da sa de ungdommene som Wilkie hang med, da jeg skulle ringe Halvorsen, at ‘er det typen din eller’.

    Så de var noen forpulte svin, de norske ungdommene, på kurset, som Wilkie hang med som kamerater, vil jeg si, i Brighton og Hove da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til hun Stine Mogan Olsen, som er i slekta til farmora mi Ågot, som døde i år 2000, var det vel



    Stine Mogan Olsen 16. desember kl. 20:26 Rapporter

    Hei,

    jeg fikk en mail fra noen i familien, som hadde søkt etter navnet mitt på nettet for å lete etter info ang. noe jeg var med på for noen år siden. De skrev at det kom opp masse treff som peker til siden din, og nå prøvde jeg det selv og ser at det stemmer. Jeg synes ikke noe om at alt jeg skriver til deg blir lagt ut sånn at alle kan se det, føler liksom at folk kan overvåke privatlivet mitt litt på den måten, og jeg liker ikke tanken på det. Så jeg tror ikke at jeg kommer til å skrive noe mer til deg, selv om du jo er en hyggelig fyr og det har vært interessant å skrive med deg. Jeg vil likevel ønske deg en god jul, og håper at ting ordner seg for deg.

    Hilsen Stine

    Erik Ribsskog 16. desember kl. 14:56

    Hei,

    ok, det var hyggelig å skrive med noen i slekta til Ågot.

    Jeg skriver om alt på blogg, skjønner du, siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Vi får heller preikes siden, når det her er over, da eventuelt.

    Hvis du møter Turid Sand og de, (de med alle jordbæråkerne på Sand), så kan du jo høre om de kan være referanse for meg, siden jeg har så mange arbeidssaker, så må jeg ha noen referanser fra 80 eller 90-tallet.

    Og de sa nemlig at jeg var flink til å plukke jordbær, (han bestefaren til Turid Sand, eller hva han var), for jeg putta ikke dårlige jordbær i bånn av kurven, (for vi fikk betalt per kurv nemlig, og Karl Fredrik i klassen, og de, de bare ga bånn gass, og heiv oppi masse dårlige bær, mens jeg bare pelte de fine bæra omtrent, enda det var folk som ba meg hive de dårlige bæra i bånn av kurven).

    Så etter de første par dagene, så pelte jeg bare de fine bæra, husker jeg, at jeg fant ut av meg selv, av vel burde prøve å gjøre.

    Pluss at jeg fant en eller to brennesler.

    Men, den sommeren Ove var med, den neste sommeren, den sommeren vet jeg ikke om jeg fikk betalt for plukkinga for.

    Men da var jeg med mest for å passe på Ove, (pluss Øystein Andersen og Kjetil Holshagen, som også var i åkeren og plukka, eller kasta bær).

    Det var vel det første jeg så av han Øystein som er adoptert fra Korea av kusina til faren min og han mannen hennes, som heter Kai vel.

    At han stod og kasta jordbær i åkeren til familien Sand.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Du får ha fortsatt fin jul og takk for alle tipsene om at han Rune Hestenes ble degradert, eller hva han ble, til distriktsjef i Europris.

    Og hils Margit og Anne i systua, selv om de kanskje er døde ja, men du får hilse unga dems, hvis de har noen på Strømsø der, for jeg husker de hadde noen unger de kjente, som var på min alder, da jeg var på besøk i systua deres, sammen med Ågot, på Strømsø.

    Så sånn var det.

    Igjen tusen takk for svar og meldinger!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Turid Sand, fra Sand




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 22. november kl. 15:16

    Hei,

    jeg sender en ny melding jeg Turid.

    Jeg får begynne med sommeren 1988, og bursdagen min, 25. juli.

    Da var jeg i Brighton i England, (sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen, adoptert fra Korea, fra Lørenskog, men som mora har hus ved teskjekjærringa, som har jobba i jordbæråkeren deres, i 1985, eller 86, da fetteren min Ove (Olsen fra Son), også ville jobbe i åkeren deres, og jeg måtte være med, (å plukke enda en sommer, for jeg var med en gang med Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), det var vel sommeren 84 og sommeren 85, jeg plukka, tror jeg. Hvis ikke det var 85 og 86.).

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så skulle jeg feire 18 års dagen min, når jeg kom hjem da.

    Så inviterte jeg folk fra Drammen og Lørenskog og Berger, og også en kamerat fra tida jeg bodde i Larvik, Frode Kølner.

    Så kom han, og en kamerat, og da dro de og søstra mi meg bort på Sandvika, hvor jeg egentlig ikke ville være med.

    Så de tok kontroll da, på min bursdagfest-dag.

    Så skulle de absolutt ha vannsenga mi.

    Men jeg likte ikke at to gutter skulle ha vannsenga mi, selv om han ene var kameraten min.

    Og søstra mi (som er fra Larvik) og Larvik-folka pressa meg uhøflig mye på det her, mener jeg.

    Jeg bodde jo aleine i Leirfaret, så jeg var vant til å bestemme, hvem som skulle få være gjester der.

    Så jeg fant bare på noe, (for jeg ble helt svimmel, av søstra mi og Kølner), så jeg sa bare, at det var ikke plass til de Larvik-folka i vannsenga mi, for der skulle jeg og Anne og Annika ligge.

    (Fordi jeg måtte bare si noen. Helst ville jeg hatt vannsenga selv, men hvis jeg først måtte ha noen der, så syntes jeg jo de var bedre enn de Larvik-folka da).

    Så det var mest bare på tull, at jeg sa det.

    Så dro Frode og kamerat, tilbake til Larvik, før festen begynte, og tok med Jägermaister flaska, som han hadde lagt i den store fryseren til Haldis, som stod på det gamle rommet mitt, med flere poser kjøtt uten klistremerke på, osv.

    Men men.

    Så jeg ble litt nedfor, for han Kølner, pleide å være bestekameraten min, da jeg var sånn 8-9 år, og bodde i Larvik.

    Og de hadde dratt meg med på Sanvika, mot min vilje, så jeg hadde ikke fått tid å kjøpe øl, for de kommanderte meg hele tida.

    Så jeg avlyste festen.

    En fra Fjell, som het Roger, som jeg ble kjent med da jeg tok kjøretimer i Drammen, og dro på tivoli og skøyt med luftgevær, kom med en full bil fra Drammen, men jeg fortalte at festen var avlyst og de dro hjem.

    (Jeg lurer på om de skulle sjekke noen damer på Sandvika, Frode og Co., i samarbeid med søstra mi, som noe Larvik-mafia, og så pøke dem i vannsenga mi, om kvelden, og få søstra mi til å lure dem dit?. Kanskje Anne eller Annika, siden de snudde fra Sandvika da jeg sa de navna?).

    Men men.

    Så dro søstra mi meg til Rødtangen da, og jeg ble med som hun ville, siden jeg var svimmel og nedfor.

    På Berger-sida, på stranda mellom Sand og Bergeråsen, så var Annika, og klagde for hu og typen hadde tenkt seg på festen jeg avlyste.

    Men men.

    Så dro vi til Rødtangen, og da traff vi deg, som sa var pussa, og sa du hadde latt en Oslo-fyr fingre deg, og han leita nå etter kondomer.

    Så dro vi tilbake til Berger.

    Søstra mi sa at jeg ikke måtte fortelle noen, om det du sa.

    Men det er vel mellom meg og deg, mener jeg, for du sa jo det, mens jeg satt der, og så jo at jeg satt der.

    Men men.

    Høsten etter begynte jeg på skole i Drammen og noen ganger overnatta jeg hos Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, fordi faren min anbefalte meg det, siden jeg jobba på CC i Drammen, og det var viktig å ikke komme så ofte for seint, som jeg hadde litt uvane for, da jeg var ungdom, for jeg var så b-menneske.

    Men men.

    En gang hørte jeg Christell si til Tom Bråten der, var det vel, (han pleide å vanke hos Jan), at han hadde tulla med deg, i bilen dems i Holmestrand, mens dem var på diskotek, og fått deg til å finger deg selv, i bilen til Tom Bråten, var det vel.

    Så jeg lurer på om søstra mi har fortalt folk hva du sa?

    Hu var sånn streng og myndig og edru, husker jeg, ovenfor meg, og du sa til henne, at hun også burde ha noe sex.

    (Men søstra mi hadde hatt seg med en i Svelvik, vet jeg, for jeg kom over sex-dagboka hennes, samme år, for jeg lurte på hvorfor hun hadde så mange venninner med dårlig rykte, og jeg var sur for jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, så det var liksom en sånn rutine jeg hadde, å raide huset til Haldis, noen ganger, på 80-tallet, når jeg var hjemme fra skolen, f.eks. Så søstra mi hadde kontrollen, hu hadde til og med hatt en abort i huset til Haldis, fortalte Christell meg rundt den her tida).

    Men men.

    Men var det derfor dere klagde på at faren min ville bygge seks leiligheter, i Sandsveien, med økt trafikk, han kjøpte jo et gammelt hus og ville bygge seks leiligheter, men dere klagde og det ble bare fire leiligheter.

    Var det fordi søstra mi spredde det du sa på Rødtangen, at du hadde latt en Oslo-kar fingre deg, og at han var og henta kondommer og da stakk du av, mens du var pussa, og sa fra til oss Berger-folka?

    Jeg vet ikke hva som skjedde seinere, det har ingen fortalt meg, og jeg har ikke fortalt det her til noen.

    Men noe har foregått, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Så jeg skulle bare si fra om det her, siden jeg har sagt fra om det på Rødtangen, og også det andre, til Annika.

    Så da har jeg sagt fra hva jeg har sagt.

    Så det er mye rart man husker, når man har noen rolige år, og tenker tilbake.

    Det er helt sikkert.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Ringte Frode Kølner

    (Han skjønte ikke hvem jeg var først, (eller lata som at han ikke skjønte), men da jeg sa jeg var Erik fra Jegersborggate, da huska han hvem jeg var).

    Han er jeg ikke kamerat med lengre.

    (Han var nok egentlig aldri kameraten min, han var nok bare en falsk kamerat).

    For jeg spurte han om han hadde noe mer søstra mi å gjøre, i Larvik, etter at jeg flytta til Berger.

    Det hadde han ikke, sa han, det ville han ha huska.

    (Dette var fra 1979 til 1983 vel).

    (Han sa først at han ikke huska søstra mi så godt, så sa jeg at hu var en del oppe hos dem, (at hu var med meg), og at faren hans kalte henne for ‘Pipa’.

    Men da sa han bare ‘Åja’).

    Så spurte jeg han, om hvorfor han dro tidlig hjem, fra bursdagen min, i 1988.

    (Han tok ut Jägermaisteren sin fra fryseren, (som Haldis hadde satt på det gamle rommet mitt), uåpnet, (før festen hadde begynt), og dro hjem).

    (Han og søstra mi ville gjerne at Frode skulle få låne vannsenga mi, men jeg var ganske glad i senga mi, så ville gjerne ha den selv, så jeg skjønte ikke hva dem dreiv og maste om, så vi ble ikke enige om det her da.

    Så kanskje det var noe iforbindelse med den diskusjonen, og at jeg ikke ville gi meg på det, som var grunnen til at de dro?).

    Han sa at Jäger er godt ennå, men han huska ikke hvorfor han dro før festen begynte.

    Han sa at det var vel noe han ikke syntes var så viktig, å legge seg på minnet.

    Så sa jeg, at det kanskje var en misforståelse, at jeg ba han til bursdagen min, i 1988.

    Sånne misforståelser, som kunne hende, hvis man bodde på to forskjellige steder.

    Og det sa han, at det kunne godt hende.

    (Så han huska bedre ting om søstra mi, (fra tidligere på 80-tallet), enn om meg, som liksom skulle være kameraten hans).

    Så ble vi enige om, at jeg var jo en del hos han osv., da han bodde i Larvik, men at det var så lenge sida, så det var kanskje bedre at det kameratskapet, (eller ‘kameratskapet’), mellom oss, opphørte, her og nå.

    Og da sa han bare ‘takk skal du ha’.

    Så det skjønte jeg at han var enig i.

    Så jeg er altså ikke kamerat med Frode Kølner lengre.

    Jeg spurte først om han hadde fått e-posten min, til regnskapsfirmaet hans, Debit og Kredit, het det vel, men det sa han at han ikke hadde fått, trodde han, eller om han mumla litt.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg lurer på om noe kan ha skjedd med søstra mi, da hu var sånn 11-12 år, og bodde på Tagtvedt, nord i Larvik?

    Der var ikke jeg så ofte, for jeg var ikke på så godfot med mora mi, så jeg var der kanskje bare fem-seks ganger, (eller 10-15 helger, var jeg der kanskje, for de bodde der en stund, men jeg var også der etter at søstra mi flytta til Berger, for mora mi ble boende der), for jeg hadde ikke noe kamerater der.

    Og det var et par kilometer, ihvertfall, ned til Larvik sentrum, hvor jeg bodde ca. et og et halvt år, under oppveksten.

    Så da jeg var på Tagtvedt, så brukte jeg det meste av tida, på å gå fram og tilbake til Larvik sentrum, eller ta bussen, hvis mora mi var med.

    En gang, så sa mora mi at jeg måtte gå for å finne søstra mi, som var hos ei venninne.

    Men jeg huska ikke hvor venninna bodde, for jeg var ikke så kjent der oppe.

    Det var rundt der jeg gikk i barnehage, i Larvik, mens jeg bodde på Østre Halsen.

    (Av en eller annen grunn så gikk jeg i barnehage ved Tagtvedt, enda jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, vel en halv mil unna.

    Før jeg bytta barnehage til Østre Halsen, etter ca. et år, eller noe, ved Tagtvedt der).

    Jeg gikk rundt der en stund, men jeg måtte bare gi opp, for jeg fant ikke det stedet hu venninna bodde.

    Men om søstra mi kan ha blitt med i noe gjeng, eller noe, da hu bodde der.

    For hu var så ‘streng’, når hu flytta til Berger, og ville ikke bo oppe hos meg, i Leirfaret, men liksom gransket meg, på en spesiell måte, og bestemte seg for å bo hos Haldis og dem.

    (Enda jeg var ensom da, i Leirfaret, og hadde trodd, at søstra mi skulle bo hos meg, da jeg hørte at hu skulle flytte til Berger.

    Men så ikke).

    PS 2.

    Og på den bursdagen, så var også tremenningen min Øystein Andersen på besøk, fra Lørenskog.

    De hadde jo et gammelt gårdshus vel, som de brukte som sommerhus på Berger, (men de kalte det Sand).

    Og da Frode Kølner sa at han hadde med Jägermaister, og om jeg hadde noe fryser han kunne legge Jägermaisteren i.

    Så sa Øystein fra Lørenskog, at Jägermaister smakte hostesaft.

    Jeg hadde ikke drukket Jägermaister før da, tror jeg, så jeg sa ikke noe.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Her var det jeg bodde i Larvik, i Jegersborggt. 16, et hvitmalt trehus:

    Jegersborggate_Larvik paint

    http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Jegersborggate_Larvik.jpg

    PS 4.

    Han Frode Kølner, han trodde at det var sånn, at søstra mi flytta fra Larvik først, men det var det ikke.

    Men jeg var ganske mye i Larvik i ferier og helger osv., og besøkte mora mi og søstra mi osv.

    Så sånn var det.

    Det er mulig at han Frode Kølner var litt redd for søstra mi og tremenningen min Øystein, fra Lørenskog.

    For søstra mi var ganske streng når jeg tenker tilbake på det nå, og han Øystein var ganske tøff kanskje.

    Gudene vet hva det var som egentlig skjedde på den bursdagen, som gjorde at han Frode Kølner og kameraten hans Larvik dro tilbake igjen.

    Noe var det vel.

    Men men.

  • Jeg sendte en ny e-post til politiet i Oslo, hvor jeg spurte dem hvem den her ‘mafian’ er







    Google Mail – Problemer med å sende anmeldelser fra Storbritannia







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med å sende anmeldelser fra Storbritannia





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Nov 7, 2009 at 2:15 PM





    To:

    Baard Berge <baard.berge@politiet.no>



    Hei,
    jeg kom på et vanskelig spørsmål og.
    Jeg overhørte i 2003, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, og i 2004, da jeg gikk forbi Kiwi i W. Thr. gt., så overhørte jeg at butikksjefen der, (som jeg vet hvem er, for han er kamerat av tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog), sa at jeg var forfulgt av noe de kalte, (både på Bjørndal og fra Tom), for 'mafian'.

    Hvem er den her 'mafian', lurte jeg, for jeg klarer ikke å finne om det i aviser eller andre steder, så jeg vil at politiet skal svare meg hvem de er, (som jeg har tatt kontakt med Kripos om tidligere, men de har jeg ikke fått til å hjelpe meg).

    Så jeg har dratt til England, for å få litt avstand til hva det nå enn er som foregår i Norge, (jeg fikk trynet mitt ødelagt blant annet også, i 2003, så det var litt greit å komme seg vekk fra Norge, det var en lang historie, hva som skjedde, jeg får ta mer om det senere).

    Men hvem kan svare meg om hvem den her 'mafian' er?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/6 Baard Berge <baard.berge@politiet.no>

    Det

    går fint å skrive et brev og scanne det. Send det til denne adressen. Du må

    også skrive de andre anmeldelsene dine på nytt.

     

    Mvh

     

    Baard

    Berge

    Konsulent

     

    Sentrum politistasjon

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 6.november2009

    16:04
    Til: Baard Berge
    Emne: Re: Problemer med å sende

    anmeldelser fra Storbritannia

    Hei,

    ok, den er grei.

    Da kan jeg bare skrive et brev og scanne det, eller sende med posten,

    hvis det ikke er bra nok å bare scanne, eventuelt.

    Men hva skal jeg gjøre med alle de anmeldelsene jeg har sendt dere på

    e-post, og som jeg ikke har fått svar på da.

    Må jeg sende de på nytt da, mener du?

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/6 Baard Berge <baard.berge@politiet.no>

    Hei

     

    Jeg har nå snakket med

    opptil flere påtalejurister på Sentrum politistasjon, og tilbakemeldingen er

    at du må sende inn en anmeldelse med signatur. Du kan ikke levere inn

    en anmeldelse pr mail slik du har gjort hittil.

     

    Mvh

     

    Baard

    Berge

    Konsulent

     

    Sentrum

    politistasjon

    —–Opprinnelig

    melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 2.november2009 04:30
    Til: Baard

    Berge
    Emne: Problemer med å sende anmeldelser fra

    Storbritannia

    Hei,

    jeg viser til korrespondanse tidligere iår, i forbindelse med

    anmeldelser sendt politiet i Oslo.

    Jeg har problemer med at jeg ikke får svar, fra politiet i Oslo, når

    jeg sender anmeldelser, angående forskjellig ting som har foregått de

    siste årene.

    Jeg har kanskje prøvd å ta opp litt for mye på en gang, for jeg har

    hørt, da jeg jobbet som leder på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var

    forfulgt av noe 'mafian', så jeg har vært litt stressa, siden politiet

    ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er, men bare avviser og

    ignorerer meg.

    Jeg er egentlig fra Berger i Vestfold, (men har bodd i 15 år i

    Oslo), så jeg vet ikke helt hva Oslo-folk mener når de sier

    'mafian'?

    Så jeg har blitt litt stressa av det her 'mafian'-greiene, så jeg

    flytta til England, for å studere, i 2004.

    Så prøver jeg å finne ut hva som har foregått, og da blir jeg tullet

    med, hvis jeg skriver på internett, f.eks. da blir jeg trakassert, som det

    heter.

    Og jeg har også blitt tullet med av HiO og Lånekassa og Rimi, med

    flere, i Oslo, som jeg har skrevet til deg om før.

    Problemet er at det blir tungvint, for meg, å ta fly til Oslo,

    for å levere anmeldelser.

    Drammenspolitiet sa at det holdt å skrive en påtalebegjæring, ('Jeg

    ønsker gjerningsmannen tiltalt og straffet'), så kunne man sende en

    anmeldelse pr. e-post.

    Men Oslopolitiet de svarer ikke engang, på mange av e-postene

    mine, og de har ikke begynt å etterforske, i det hele tatt.

    Så jeg prøver å løse denne floken.

    For det kan da ikke være slik, at jeg, (som er arbeidsledig for

    øyeblikket, og bor i England, og ikke har mye penger), skal være nødt til

    å ta fly til Oslo, for hver anmeldelse jeg ønsker å levere til Politiet i

    Oslo, når jeg også har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i

    Oslo/Norge?

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Sånn her ser tremenningen min Øystein Andersen ut. Jeg trodde han skulle vokse av seg den stilen, når han vokste opp, men han ser enda tøffere ut nå

    øystein facebook

    PS.

    Hvis noen lurer på hvorfor Øystein har et så norsk navn, enda han er fra Korea, så er det fordi han ble adoptert av kusina til faren min, og hennes ektemann, Kai, som bodde på Lørenskog og jobba på Tetra-Pack.

    Øystein var ikke bare tremenningen min, han var også kamerat med kameraten min fra Nedre felt på Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Så det var ikke så lett for meg å unngå å bli kjent med han.

    Fetteren min Ove, skulle absolutt plukke jordbær, en sommer, på Sand.

    Og da måtte jeg være med han og plukke, sa faren min, hos familien Sand, enda jeg ikke var motivert for å plukke, den sommeren.

    Det var vel i 1985, kanskje?

    Enten sommeren 1985 eller sommeren 1986, mener jeg.

    Og da var Øystein også og plukka i jorbæråkeren, til familien Sand, sammen med Kjetil Holshagen da.

    Uten at jeg skjønner nå, hva de gutta der gjorde i jorbæråkeren, til familien Sand, på Sand.

    For Kjetil Holshagen, han jobbe også på Aass bryggeri, i Drammen, med å stable tomflasker, om sommeren, siden mora hans jobba der.

    Og Øystein, han er så kresen og bortskjemt, så å plukke jordbær, det må ha vært som en tullejobb omtrent, vil jeg tippe, for han.

    Og han dreiv mye å kasta jordbær på folk osv., hvis jeg husker riktig.

    Og jeg kjeda meg da, siden jeg måtte plukke jordbær, bare for å holde Ove med selskap.

    Så det kan tenkes at familien min satt opp dette.

    At det var en plan.

    At de fikk Ove til å plukke jordbær, for at jeg skulle bli kjent med Øystein, sånn at familien min skulle ha kontroll på meg, når jeg flytta til Oslo, for å studere etterhvert, som var planen.

    Noe sånt.

    Øystein og dem hadde sommerhus, på Sand, (eller det var et gårdshus, og vel også en låve, borte ved Bergeråsen, nedafor Nedre felt på Bergeråsen).

    Og en gang, på høsten 1988, (da hadde jeg vært kamerat med Øystein, i et eller to år vel, siden jeg og han og Kjetil Holshagen, var som en gjeng, i helgene, hvor vi hang oppe hos meg, som hadde egen leilighet, og så på video og spiste Pizza Grandiosa, og dreiv med data osv.).

    Så så jeg bilen til Kai, midt i uka en gang, som jeg hadde vært hjemme fra skolen i Drammen kanskje.

    Jeg husker ikke helt.

    Så kjeda jeg meg, så gikk jeg langs fjorden, bort til farmora mi på Sand, istedet for å gå langs veien.

    Så så jeg bilen til Kai der.

    Så ringte jeg på, for jeg kjente han, siden han var faren til Øystein.

    Så spurte jeg om Øystein var der.

    Så var det en ung neger der.

    Kanskje 18-19 år da.

    Noe sånt.

    Så spurte negeren på engelsk, om jeg skulle være med.

    Og Kai med svetteperler i panna, sa nei.

    Så her var det noe homo-orgie på gang, sånn som jeg skjønte det.

    Så han Kai, han driver kanskje og tuller med meg, siden jeg ferska han med en ung negergutt en gang.

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fra johncons-MUSIKK: Kent er ute med nytt album nå, her er de fra slutten av 90-tallet vel, med ‘En himmelsk drog’

    PS.

    Denne sangen hadde Glenn Hesler, en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, på sin FTP-server da.

    Han ville visst at jeg skulle laste ned denne, husker jeg riktig.

    Uten at jeg helt skjønte hvorfor, for han digga vel mest heavy?

    Eller han digga også tysk og amerikansk og engelsk musikk vel.

    Jeg sier tysk, for jeg kom på en sang han og Øystein digga, som het ‘Für immer’, vel.

    Skal jeg se om jeg finner den.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her var den sangen, Doro het visst den artisten:

    PS 3.

    Her er en annen versjon vel, hvor artisten har skiftet navn til Warlock:

    PS 4.

    For lesere av johncons-blogg, så syntes jeg forresten at jeg kjente igjen illumianti(?)-symbolet solstrålene, i videoen i PS 2 der, og symbolikk som elven Styx, fra romersk mytologi vel, går vel også igjen.

    Men men.

    Men var Øystein og Glenn noe innen illuminatiet, kan man kanskje lure på.

    Alex, var det vel, (nick fra irc mm., Darkdog), forklarte at Glenn brukte mora si som ‘slave’ hjemme.

    Mora hadde lyst hår, det samme som søstra, mens Glenn hadde mørkt hår.

    Dette kan passe med at det var en krig mot lyshårede, fra illuminati osv.

    Glenn heter jo Hesler til etternavn, en fornorsking av Hessler, så her skjønner man at dette illuminati-greiene kommer fra Tyskland, (Glenn holdt også med Tyskland, i fotball-VM, i 1994 husker jeg, da han leide rom i samme Ungbo-leilighet, som meg og søstra mi), det var jo også der Illumianti oppstod i Bayern, det heter jo det bayeriske illuminati.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Det her er Kent igjen, med ‘Dom andra’, som var populær da jeg studerte i Sunderland, for fem år siden, hvis jeg husker riktig:

    http://johncons-musikk.blogspot.com/2009/10/kent-er-ute-med-nytt-album-na-her-er-de.html

  • Noe har tulla, og meldt meg på Funcoms online Illuminati-spill. Min tremenning, som nå vel er fienden min, Øystein Andersen, har jobbet for Funcom







    Google Mail – Welcome to the Illuminati







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Welcome to the Illuminati





    Funcom

    <newsletters@newsletter.funcom.com>





    Fri, Sep 4, 2009 at 4:16 PM





    Reply-To:

    reply@newsletter.funcom.com


    To:

    eribsskog@gmail.com






    The Secret World

    Your images are turned off. Click the 'Show Images' button.

    Illuminati

    Congratulations! You are now a member of The Secret World gamer community. The official community of gamers for Funcom's upcoming modern-day MMO is divided into three different groups based on the three secret societies that are represented in the game: the Illuminati, the Dragon and the Templars. All members of the official The Secret World community are urged to choose an affiliation by taking this initiation test.


    You have chosen to become an initiate of

    Illuminati


    The Illuminati rule their corporate pyramid with cold opportunism, and only the strongest members survive. Their secrets can make you rich and powerful beyond compare – or they may destroy your soul and sanity with it. As a member of the Illuminati, you don't play by anybody's rules. There are no rules. There is no honor.

    Funcom will provide you with regular updates on the development of The Secret World as well as information concerning the secret society you belong to.

    Initiate starter kit
    We have prepared a small initiate kit that contains an Illuminati themed wallpaper for your desktop as well as the Illuminati logo that you can use for various purposes. This is your chance to show everyone where
    you belong.

    Download your kit

    The Secret World forums
    Why not connect with your fellow initiates as well as the initiates of the other secret societies? Register on the official The Secret World forums to engage in discussions with other community members.
    Visit the official forums

    Spread the word
    Invite your friends to become a member of The Secret World community by asking them to take the Initiation test. Will they end up in the same secret society as you, or are you now destined to walk different paths?
    Urge them to find out at
    http://www.darkdaysarecoming.com/

    As a member of The Secret World community you are also eligible to win access to the future beta test for the game. All members participate in the drawing. Winners will be announced at a later date. Chances of winning depend on number of entries received. Void where prohibited by law.

    Funcom is headquartered at
    Funcom GmbH, Lavaterstrasse 45, 8002 Zürich, SWITZERLAND

    You may unsubscibe at any time

    © 2009 Funcom Funcom All rights reserved







  • Jenny Skavlan sier at hun er punker, men det der er djeveldyrker-tegn. Det er det samme tegnet som George W. Bush og prins William viser, makteliten

    djeveldyrker

    http://www.side2.no/mote/article2685905.ece

    PS.

    Her er mer om dette:

    bush

    clinton william

    http://www.prisonplanet.com/michelle-obama-flashes-el-diablo-hand-signal-on-cover-of-vogue.html

    PS 2.

    Jeg lurer også på om det er noe med den her krystallen, eller skal vi si spektralsteinen(?):

    krystall

    krystall 2

    krystall 3

    krystall 4

    PS 3.

    Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hadde forresten lysekrone.

    Hu var også glad i stjernetegn og la kabal.

    Men hu sa at hu var kristen, og hu stemte Kristelig Folkeparti.

    Men jeg så vel aldri at hu leste i bibelen.

    Men hu var vel, for å være helt ærlig, ikke så flink til å skrive, tror jeg, uten anstrengelse(?), fra et postkort jeg husker, som hu sendte fra Syden en gang.

    Så det er mulig at hu ikke skjønte så mye av det som stod i bibelen heller, det er mulig.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Hm.

    Søstra mi var også ivrig når det gjaldt stjernetegn.

    Jeg tror det er noe greier her, med illuminati, kabalisme og astrologi osv.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Øystein Andersen, var også glad i det tegnet der, på 80-tallet.

    Jeg hadde ikke sett det tegnet, men vi hadde noe som het ‘vise finger’n’.

    Og da sa ØA, eller Øystein Andersen da, som han heter, at jeg skulle heller vise djeveldyrker-tegnet, med pekefingeren og lillefingeren da.

    Så viste jeg det, da vi var i Brighton, Øystein og jeg, og bodde hos en vertsfamilie, i Shoreham-by-sea, og da sa dem at det tegnet var ikke bra da, såvidt jeg husker.

    Så det var nok noe med det tegnet, selv om jeg bare syntes at det var noe morsomt, ala å vise finger’n, fra hvordan ØA forklarte da.

    Så ØA, Øystein Andersen, er nok en luring.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Så farmora mi, hun var også ganske gammeldags, og litt trangsynt, da kanskje.

    F.eks., hvis jeg var på besøk på Sand en helg, da jeg bodde i Oslo.

    Så kjeda jeg meg da, for jeg var vant til å gjøre noe hele tida, inne i Oslo.

    Gå på byen og sånn.

    Men, så var det vel sånn, at hvis man ringte i helgene, så kunne man ringe billig, om kvelden.

    Så da ringte jeg kontakttelefonen da, for jeg kjeda meg.

    Men da kom Ågot, som hadde lagt seg, hu kom da ut, og kjefta da, for det var dyrt å ringe.

    Men selv om det var sånn en stund, at kontakttelefonen, den kosta en krone, å ringe, fordi det var lokalt telefonnummer.

    Eller, det var i nabokommunen, Drammen.

    Så hvis jeg hadde ringt hele helgen, uten å legge på, så hadde det bare kosta en krone.

    Men jeg hadde nok ikke klart å forklare det til Ågot.

    For Ågot hadde da bare sagt, at det var dyrt å ringe.

    Og ikke hørt på det jeg sa.

    For det var sånn hu hadde lært, men hu skjønte nok ikke alle detaljene, om tellerskritt og sånn.

    For Ågot gikk vel ikke så mange år på skole da.

    Mens jeg var alltid en av de beste i klassen, og hadde da gått 12-13 år på skole.

    Så Ågot og jeg, hadde ikke så mye til felles heller.

    Og søstra mi, hu var jo ikke hjemme, da jeg besøkte dem, hu var jo alltid ‘ute å fløy’, som Ågot sa.

    Så Ågot, hu orka ikke å ha søstra mi der.

    Men da søstra mi også flytta til Oslo, så ville Ågot at jeg skulle flytte tilbake til Sand, enda jeg gikk på høykole og jobba, i Oslo.

    Og Ågot hadde to sønner, på Berger, like ved, faren min og onkelen min, Håkon.

    Så skulle liksom jeg gi opp skole og jobb i Oslo da, for å bo på Sand, i huset til Ågot, hvor jeg hadde kjeda meg ihjel.

    Det var jo ikke f.eks. internett, på den tida.

    Så det var veldig rart.

    Men Ågot var så lei seg.

    Men jeg synes ikke at jeg kunne gjøre det.

    Det måtte ha vært Pia, som gjorde det, for hun bodde jo tross alt i huset på Sand der, i to år.

    Mens jeg bare bodde der sommeren 1989, (for faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, i juni 1989, eller noe), før jeg flyttet til Oslo, for å studere, i august 1989.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men for å si det sånn da.

    At Ågot, hun hadde jo hatt sitt liv hun.

    Og da, så var det liksom jeg som skulle ha mitt liv.

    Sånn tenkte jeg litt på det, at jeg skulle liksom ut å gjøre karriære og sånn jeg, jeg hadde ikke tenkt å flytte tilbake til Sand, før jeg var ferdig med utdannelsen engang.

    Og hva med sønnene hennes, faren min og Håkon, og den tredje sønnen hennes, Runar, i Son.

    De måtte vel også hatt et ansvar for henne.

    Mens jeg var midt i etableringsfasen.

    Det ville jo ha vært ‘gale-Mathias’, av meg, å avbryte utdannelsen min, for å flytte tilbake til huset til Ågot, fordi hun følte seg ensom.

    Nei, det ville vært en dårlig løsning, mener jeg.

    Jeg hadde jo mitt liv, med skole og jobb osv., i Oslo.

    Og var i etableringsfasen.

    Nei, her burde Håkon og Tone, som bodde mindre enn en kilometer unna, ha tatt ansvar.

    Eller onkel Runar, som hadde stort hus, i Son.

    En svær villa på 500 kvadrat, eller noe.

    Ihvertfall mange hundre kvadrat.

    Kunne ikke Ågot ha bodd der da?

    Han hadde jo fire-fem barnebarn, som etterhvert forlot redet.

    Fetteren min Ove, flytta vel til Moss, omtrent på den her tida.

    Kunne ikke Ågot tatt over rommet hans da, og hjulpet Inger i huset?

    Kunne ikke Pia tatt seg sammen, og holdt Ågot med selskap da, hun hadde vel fått rast fra seg litt, et allerede et eller to år, i Oslo da.

    Kunne ikke faren min og Haldis, eller til og med Christell ha besøkt Ågot litt da?

    Hva vet jeg.

    Og Ågot hadde jo mange fler barnebarn, enn meg.

    Runar og Inger har fem barn, Håkon og Tone to, og faren min og mora mi, to.

    Så det blir ni barnebarn.

    Og tre sønner.

    Så hun hadde 12 barn og barnebarn.

    Også ville hun at jeg skulle flytte tilbake til Sand, som dreiv og etablerte meg i Oslo, og som ikke hadde noe med faren min å gjøre, grunnet at han drev med omsorgsvikt osv., mot meg, under oppveksten på Bergeråsen.

    Så det syntes jeg var veldig urimelig.

    Men Ågot, hun hadde ikke gått så mye på skole osv., så hun var nok ikke så opplyst, så hun skjønte nok ikke det selv, hvor urimelig det hun sa, hørtes ut.

    Men nå var det vel kanskje sånn, at de andre i familien, de var kanskje ganske kalde mot Ågot, siden hun var litt sånn uopplyst og gammeldags, og ikke hadde gått så mye på skole.

    At de syntes at Ågot var bare dum.

    At f.eks. Håkon og dem syntes det.

    For dem var visst ikke noe dem, Håkon og dem, og faren min.

    Faren min hadde ikke tid, til å besøke henne, enda han kjørte forbi huset hennes hver dag.

    Og Håkon, han klagde vel for det meste da sikkert, om armen sin, og sånn, så han var kanskje ikke noe støtte.

    Men, det måtte vel ha vært enklere, for f.eks. faren min, å kjørt innom Ågot, etter jobben, og sagt hei, og kjøpt med noe greier til henne, fra Drammen osv.

    Så hadde sikkert Ågot blitt i godt humør av det.

    Enn at jeg skulle liksom flytte tilbake til Sand, fra Oslo, mens jeg var i etableringsfasen da.

    Og jeg liksom skulle få meg en utdannelse og jobb, i Oslo, som ikke var så enkelt å få til, hvis man bodde på Berger.

    Og jeg ville heller ikke bo der, pga. problemer med faren min og Haldis osv.

    Og jeg hadde ikke lappen og bil da, og heller nesten ingen penger, for jeg måtte flytte, før jeg fylte 19, og etter det så fikk jeg så godt som ingen hjelp av foreldrene min, økonomisk, etter at jeg flytta til Oslo.

    Og det var vel sikkert greit det, men da kunne de vel heller ikke legge byrder på meg, som at jeg måtte ta meg av Ågot f.eks., når jeg var liksom som utstøtt, fra familien.

    Så det her var helt gale-Mathias, at ingen tok seg bedre av Ågot, for jeg hadde egentlig ikke mulighet til å gjøre det.

    Jeg var som helt ensom, i Oslo, jeg og, som Ågot var på Sand.

    Så hvis jeg skulle ha dratt til Ågot, og hørt på sytinga og klaginga hennes, hver helg, så ville jeg omtrent ha brutt sammen jeg og, eller ihvertfall blitt enda mer deprimert, og antagelig gått inn i en tung depresjon.

    For sånn var det, de årene, som jeg bodde i Oslo, at jeg hele tiden levde på kanten av, eller noen ganger inni, en depresjon da.

    At jeg hadde månedlange depresjoner, som det var vanskelig å komme ut av, spesielt på vinteren da.

    Spesielt vinteren 1991/92, husker jeg var tung, etter at de eneste kameratene mine, så og si, Øystein og Glenn, plutselig kutta meg ut som kamerat, fordi jeg lot Wenche på Ungbo bestemme hva vi skulle se på, på TV.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.