johncons

Stikkord: Paris

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Det året jeg avtjente førstegangstjenesten (jeg var juli 92-kontingent) så var det sånn, at min lillesøster Pia sin venninne Monica Lyngstad fortalte meg (i en helgeperm) at hu og Pia var bohemer (som i Kristiania-bohemen). Og jeg lurer på om det var sånn, at min yngre halvbror Axel (fra noe han sa på slutten av 90-tallet) også ble med i denne subkulturen

    https://no.wikipedia.org/wiki/Bohem

    PS.

    Disse bohemene (som min lillesøster Pia).

    De lever i en illusjon, må man vel si.

    (De later som, at de er del av en Bøhmen-sigøyner-koloni, i Paris, på 1800-tallet.

    Noe sånt).

    Men egentlig, så bor de jo, i Oslo.

    (Som tross alt, er hovedstaden, i landet vårt.

    For å si det sånn).

    Så når de treffer sine slekninger (eller oppvekst-bekjente) som ikke er del, av bohem-subkulturen.

    (På utestedene og i handlestrøkene, i Oslo.

    For eksempel).

    Så sprekker illusjonen dems, da.

    (Må man vel si).

    Og de blir forbanna (siden at de faktisk må innrømme, at de egentlig ikke er sigøynere, og at de egentlig ikke bor i Paris (på 1800-tallet)).

    Og så blir de kanskje, som djevelen (eller noe lignede) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (må det vel være) dro visst noen ganger til Paris, for å besøke sin storebror Didrik, som vel var mest kjent for å være dommer i folkedomstolen i Haag. (Fra Politiken 9. april 1924)

    https://e-avis.politiken.dk/p/politiken/09-04-1924/r/5/9/2669/851277 (bak betalingsmur)

    PS.

    Som jeg har blogget om mange ganger tidligere.

    Så var det sånn, at min lillesøster Pia, sommeren 1989, hadde med seg en gave til meg, fra vår mormor Ingeborg (som var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm).

    Og det var papirene/dokumentene etter Anders Gjedde Nyholm og dommer Didrik Nyholm (som også var dommer/overdommer i Egypt, og som ble nominert til fredsprisen).

    Men disse dokumentene forsvant, noen år seinere, fra min farmors hus.

    (Hvor jeg disponerte noen reol-skuffer, siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, og min mor bodde i Larvik osv., så jeg pleide å spise middag (og jobbe for vårt slekts-firma) hos min fars foreldre, etter skolen, på 70/80-tallet).

    Det at disse dokumentene forsvant, var etter at min far hadde fortalt meg (en gang var på helge/ferie-besøk, på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold) at min mormor visst hadde gnålt, om å få disse dokumentene tilbake.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min tippoldefars storebror (Didrik Nyholm) hadde visst også ideen til Kronborgstævnet, som er en sommer-fest, for alle dansker som bor i utlandet (fra Politikken 5. juni 1963):

    https://e-avis.politiken.dk/p/politiken/05-06-1963/r/2/2/2669/885629 (bak betalingsmur)

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Onkel Martin sin eks Grethe Ingebrigtsen (fra Min Bok 8), er visst oppe i noe stry, i tidligere Østfold

    i hardt vær

    https://www.smaalenene.no/har-et-paradis-midt-i-sentrum-jeg-flytter-ikke-uansett-hvilken-pris-de-matte-tilby/s/5-38-675446?access=granted

    PS.

    Sånn som jeg husker Grethe, så jobba hu veldig i skippertak.

    Hu jobba hardt i noe sånt som en time.

    (Med å rake eller harve, eller noe i den duren).

    Og så stod hu resten av våren/sommeren og malte, (ofte noen ‘fjortiss-aktige’ hester), inne på låven.

    (Dette var på Løvås gård, i Kvelde.

    En gård som onkel Martin seinere har kjøpt, for kanskje ti ganger så mye, som Grethe ga for den, (rundt årtusenskiftet).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    grethe skippertak

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Det var forresten sånn, at Grethe også gjorde noen andre arbeidsoppgaver, den tida jeg bodde på Løvås, (noe som var fra april til juli, i 2005).

    (I tillegg til at hu dreiv med kunstmaling og maleri-utstillinger.

    For å si det sånn).

    Hu lagde alle middagene der, (for eksempel linser eller fiskeboller med karri), husker jeg.

    (Hvis hu ikke var bortreist.

    Noe hu var kanskje en gang i måneden, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og hu vaska klær, (og drev med annet husarbeid).

    Og hu klipte sauene der, (husker jeg).

    (Ikke uten å klage litt.

    Men likevel).

    Og hu dreiv sikkert med mye annet og, som jeg ikke fikk med meg, (hvis jeg skulle tippe).

    (For jeg jobba ofte med skogsarbeid, (og lignende arbeid), et stykke unna hovedhuset.

    For å si det sånn).

    Og det ble også sagt, (av onkel Martin), at Grethe hadde bygget, den uisolerte hytta, som jeg bodde i, (de månedene som jeg bodde på Løvås, våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det bildet, (av den elva), i PS 2.

    Det må forresten være, et av de fineste bildene, som jeg har sett, av de Grethe har malt.

    (Hu har forresten vært representert på høstutstillingen, minst en gang, på 70/80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg fikk litt nok av kunsten hennes, etter de nevnte hestene.

    Men det bildet der, (som visst er av Mysenelva), har jeg litt mer sansen for.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Noen av de maleriene, som Grethe malte før de nevnte hestene, hadde jeg også litt sansen for, (husker jeg).

    (Dette var muligens malerier, som jeg så, da min yngre søster Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.

    I forbindelse med at min mor døde, høsten 1999.

    Noe sånt).

    De maleriene så kanskje litt kitch-aktige/råe/tøffe/spesielle ut.

    Det var kanskje ikke sånn som småborgerne likte.

    (Uten at jeg er noe kunst-ekspert).

    Men et av kunstverkene, (et litt mørkt/mystisk maleri, med bilde av en amerikansk bil, en ulv/hund muligens og en kløft eller fjell).

    Det så nesten ut som noe, som et heavy-band, kunne ha brukt som platecover, (synes jeg).

    (Ikke et sånt ekstremt death metal-band, (eller hva det heter igjen).

    Men et mer moderat/gammeldags heavy-band.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om dette kunst av grethe

    PS 7.

    Det er forresten ikke første gangen, at Grethe Ingebrigtsen, har havna oppi nabokrangler, (og lignende).

    Da hu bodde i Kvelde, (hvor hu bodde i noe sånt som ti år, fra rundt årtusenskiftet), så var det sånn, at hu en gang, (våren 2005), havna i bråk, med det lokale skytterlaget, (som hadde en leirdue-bane, på nabotomta).

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så Grethe Ingebrigtsen må muligens kalles: ‘Kranglefanta’, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Grunnen til at jeg mailet fotoer av Grethe sine malerier til Pia sin jobb, (våren 2005).

    Det var fordi at Martin og Grethe ikke var så gode på data.

    (Sa de ihvertfall).

    Så de ville at jeg skulle sende Pia noen mailer, (de hadde selv tatt fotografier av maleriene).

    For Pia mente, at hennes sjef, (hos Norsk Forbund for Utviklingshemmede), muligens ønsket, å kjøpe noen av Grethe sine malerier, (for å henge de opp, her og der).

    (Pia jobbet liksom som selger, for Grethe.

    Må man vel si).

    Men det ble visst ikke noe av, at Pia sin sjef, ønsket å kjøpe, noen av maleriene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at Grethe sine malerier, ikke falt i smak.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Fotografiene, (av maleriene), ble visst tatt, mens jeg fortsatt bodde i Paris, (men hvem som tok bildene, det er jeg ikke helt sikker på, (hvis ikke det var Grethe sin far, som visst drev filmstudio i Moss, eller noe lignende)):

    hvor de fikk kameraet fra hm

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    mer om mars 2005

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    enda mer om når bilder ble tatt

    PS 12.

    Magne Winnem hadde også Canon-kamera, (på den tida):

    muligens en eldre modell

    PS 13.

    Det bildet til Magne Winnem, var forresten på 42 kilobyte.

    Mens bildene til Grethe, var på mer enn en megabyte, per bilde.

    (Så bildene til Grethe, var kanskje 20-30 ganger større, (enn bildet til Magne Winnem, i PS 12).

    Noe sånt).

    Og Grethe og Martin hadde bare ISDN, (eller noe lignende).

    (Løvås, (i Kvelde/Farrisdalen), blir noen ganger kalt en ødegård, og det var på den tida ikke mulig å få ADSL/bredbånd, (som Oslo-folk kunne få, allerede på slutten av 90-tallet), husker jeg at vi prata om, våren 2005.

    Og ingen hadde hørt om mobilt bredbånd, (det kom først noen år seinere).

    For å si det sånn).

    Så mailen tok ganske lang tid, å få sendt.

    Og noen ganger, så er det sånne filter, (hos firmaer/organisasjoner), som stopper mailene, hvis de er for store.

    Så det kan ha vært på grunn av dette, at jeg ba Pia om bekrefte, at det gikk greit, å få tilsendt bildene, (i PS 6).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Grunnen til at jeg ville ha svar, fra Pia, på SMS.

    Det var nok, at jeg muligens ble litt uglesett, (av Martin og Grethe), hvis jeg satt for lenge, foran PC-en.

    Jeg skulle nok antagelig drive med noe skogsarbeid et sted, (eller noe lignende).

    Og derfor, så ville jeg muligens ikke ha sett, en eventuell svar-mail, fra Pia, før dagen etter, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh

    Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

    Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

    (Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

    Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

    (National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

    For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt.

    Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

    Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

    At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

    Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

    At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

    (Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

    Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

    Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

    Det var en pub, som var helt hvit.

    (Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.

    Noe sånt).

    Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

    Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

    Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

    Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

    Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

    For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

    Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

    Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

    (Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

    (Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

    Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.

    (Noe sånt).

    Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

    (Etter at jeg gikk av Metro-toget).

    Noe sånt.

    Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

    Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

    Og da jeg kom fram, til Newcastle.

    Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

    Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

    Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

    (For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:

    skrev noe på facebook i 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:

    newcastle kamp

    https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season

  • Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

    I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

    Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

    Og den andre gangen, som jeg var, på do.

    Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

    (For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

    Noe sånt).

    Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

    Og jeg så på husene, i denne bydelen.

    Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

    Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

    Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

    Og muligens noen afrikanske unger.

    Mens jeg gikk, ut av bydelen.

    Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

    Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

    Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

    Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

    Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

    Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

    (For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

    Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

    Men så ombestemte jeg meg.

    For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

    Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

    (Noe sånt).

    For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

    Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

    Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

    Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

    Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

    Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

    Og Church street, i den andre enden, da.

    Noe sånt).

    Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

    Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

    Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

    (Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

    For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

    Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

    (Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

    Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

    Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

    For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

    (Av en eller annen grunn).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

    (Og det var: ‘SR4’).

    Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

    Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

    Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

    (Noe sånt).

    For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

    Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

    (For å si det sånn).

    Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

    (For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

    For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

    Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

    Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

    I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

    Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

    Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

    Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

    Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

    Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

    Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

    Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

    Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

    Og vi fikk høre et foredrag.

    Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

    Og garderobene, fikk vi se.

    Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

    (Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

    Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

    Noe sånt).

    Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

    Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

    (Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

    http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

    Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

    Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

    Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

    Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

    (Noe sånt).

    Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

    (Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

    Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

    (Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

    Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

    At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 9 – Kapittel 4: Liverpool

    Da jeg hadde den spisepausen, (ved en bensinstasjon, var det vel), i Cherbourg.

    Så kikka jeg, på kartet, (husker jeg).

    Og jeg bestemte meg, for å kjøre, i retning, av Paris, (eller ihvertfall østover).

    Og så ta av, til venstre liksom, på et bestemt punkt.

    For da ville jeg komme, til et området, (i Tyskland, var det vel), hvor det var mange flyplasser da, (husker jeg).

    (For å jeg planla, å ta et fly, til Canada, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, til der jeg skulle svinge, til venstre, liksom.

    Så var det et fabelaktig landskap, med store broer og daler osv., (husker jeg).

    Ulikt noe jeg har sett tidligere, i Norge, (for eksempel).

    (Og etter å ha sett litt, på Google Maps.

    Så lurer jeg på, om dette kan ha vært, ved der Seinen renner ut, i den engelsk kanal.

    I Rouen-bukten, (eller hva det heter).

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til der jeg hadde tenkt, å snu, til venstre, (som vel het Saint-Quentin).

    Så var veien stengt, (etter at jeg hadde kjørt, i en del timer, på motorveien A-29, (het den vel)).

    Og jeg måtte kjøre, på noen små veier, (husker jeg).

    (En omkjøring, som var skiltet, da).

    (Dette var nok, om kvelden/natta.

    For jeg husker, at jeg stoppa, for å ta, en tissepause, eller noe sånt.

    (Mens jeg kjørte, på disse små veiene).

    På en ganske øde bussholdeplass, (langs en av disse ganske stille veiene), var det vel.

    Og da hørte jeg, (i mørket), at et ungt/middelaldrende par, dreiv og snakka sammen, (på fransk), fra et hus, i nærheter, hvor dette paret, kanskje satt, på verandaen, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før, at veien var stengt, (var det vel).

    Så stoppa jeg, (før det ble mørkt vel).

    Og kasta Marlboro-jakka mi, i en container, (ved en fabrikk), husker jeg.

    (Etter å ha først tenkt, at jeg skulle gjøre dette, på en rasteplass, (som vel var like ved, den nevnte store broen).

    Noe sånt).

    For jeg var litt lei av, å bli gjenkjent, (som av han ‘rasta-amerikaneren’), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte hele natten, (på motorvei A – 29, var det vel), gjennom Frankrike.

    Og kjørte gjennom, en del bomstasjoner, (hvor man måtte betale, kanskje en femtilapp eller hundrelapp, (i norske penger), i bomavgift), da.

    (Noe sånt).

    Og i disse bomstasjonene, (som det var 3-4, (på den strekningen, som jeg kjørte), vel), så sa personalet: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’), selv om det var natt, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle ta av A-29,  til venstre, (ved Saint-Quentin), mot de flyplassene, liksom.

    Så var det, nesten morgen.

    Og jeg skulle bare kjøre, inn på en rasteplass.

    For å dobbeltsjekke, på kartet, at jeg kjøre riktig, da.

    (For jeg var litt lei av, å surre, (som i Calais og Rouen), for å si det sånn).

    Men på den rasteplassen, (ved Saint-Quentin), så var det mange trailersjåfører, som hadde parkert, (for natten), viste det seg.

    Og da jeg, kjørte rundt der.

    Så bråkte, kanskje bilen ‘min’ litt, da.

    Så det ble kanskje sånn, at jeg vekte, en god del, av disse mange ti-talls trailersjåførene, (i denne ‘trailersjåfør-kolonien’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk muligens litt sjokk, siden at jeg liksom, hadde vekket opp, ‘alle’ trailersjåførene.

    (For det var ikke noe, som jeg hadde planlagt å gjøre, liksom).

    Og på veien nordover, så var det sånn, at to trailersjåfører, kjørte side om side, og liksom sperret veien, for meg, (på motorveien), i en god del mil da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skjønte ikke helt, hvordan jeg skulle kjøre, til de forskjellige flyplassene, (fra motorveien).

    Men i Gent, så stoppa jeg, og kjøpte, en mobiltelefon, (i en ‘mobil-butikk’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle parkere der, (var det vel).

    Så kjørte to hvite varebiler, ut i veien, (like ved meg), på en ‘synkron’ måte, (må jeg si).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og han ene, av disse to vare-bilsjåførene, (han som kjørte, den bilen, som var nærmest meg, da jeg parkerte/skulle parkere).

    Det var en ganske svær albaner, i 30/40-åra, kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg kjøpte mobilen.

    Så begynte jeg, å kjøre, igjen.

    Og jeg havnet, midt i Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og der sleit jeg, med å finne veien ut, (av byen), husker jeg.

    Så jeg måtte til slutt spørre, en pakistaner, (var det vel), i 50/60-årene, (var han vel muligens), på engelsk, om hvor jeg skulle kjøre, for å komme meg ut, av Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og han pakistaneren, ville ikke ha, en stor og uåpnet cola-flaske, (som jeg da ganske nylig, hadde kjøpt, på en bensinstasjon, langs motorveien), som takk, for hjelpen, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så havnet jeg, i Luxembourg, (var det vel).

    På noen ‘norsk-aktige’ veier, (hvor det bare, var et kjørefelt, i hver retning), i et slags fjell-landskap.

    (Noe sånt).

    Og ‘plutselig’, så så jeg det, i ‘sladre-speilet’, (heter det vel), at det var en tøff albaner, (eller noe i den duren), i bilen bak meg.

    Og da fikk jeg helt sjokk, husker jeg.

    Og det var kø, på denne ‘norske’ veien.

    Men jeg var litt i sjokk, (i tilfelle, at denne albaneren, hadde tenkt til å skyte meg, eller noe sånt), og begynte å råkjøre, (husker jeg).

    For å prøve å komme forbi, disse bilene, som lå, i veien for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var bare flaks, at jeg ikke kræsjet, (front mot front), med en møtende bil.

    Når jeg prøvde meg, på disse risikable forbikjøringene mine, (på denne svingete og uoversiktelige veien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen, så stoppa jeg, på en rasteplass.

    (Dette var ved en bensinstasjonen, langs motorveien).

    Og mens jeg var ute av bilen, (for å ta en ny tissepause vel), så så jeg, en fantastisk fin bil, (sånn som jeg husker det ihvertfall), som muligens kan ha vært, en Rolce Royce, (eller noe i den duren).

    (Denne bilen var svart-lakkert, og med sotede vinduer, vel.

    En Rolce Royce-limosin, kunne det vel muligens, for eksempel ha vært.

    Noe sånt).

    Og jeg bestemte meg, (en eller annen gang, etter dette), for å kjøre, til Amsterdam.

    (Hvor jeg visste, (fra et ‘gjenganger-spørsmål’, på #quiz-show, på irc, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)), at Europas største flyplass, (nemlig Schiphol), lå).

    Så jeg kjørte etterhvert, i retning, av Amsterdam, da.

    Og da, så syntes jeg, (husker jeg), at det virka som, at det kjørte noen biler, rundt meg, liksom.

    Så jeg tok en avstikker, fra motorveien, (ikke så mange mil, før Amsterdam, var det vel), ved en restaurant, eller noe sånt, (mener jeg å huske, at det var).

    Og kjørte litt rundt der, da.

    Før jeg kjørte tilbake igjen, på motorveien.

    Og ved Utreicht, så ble jeg så trøtt.

    (For det hadde begynt, å bli mørkt, igjen.

    Så jeg hadde kjørt, først på dagen, 26. juli.

    Så natt til 27. juli.

    Og så på dagen 27. juli, (da jeg var, i Cherbourg).

    Og så natt til 28. juli, (da jeg kjørte, til Saint-Quentin).

    Og så 28. juli, (da jeg kjøpte meg en mobil, i Gent).

    Og da jeg var, i Utrecht, (like ved Amsterdam), så var det, på kvelden, 28. juli).

    Så jeg hadde da kjørt, i drøye 50 timer, (må det vel bli).

    Noe sånt).

    Og jeg fant et hotell, i Utrecht, (som jeg så, fra veien).

    Og parkerte, på parkeringsplassen, til dette hotellet, da.

    Og der, (på dette hotellet), så aksepterte de pund, (som betalingsmåte), husker jeg.

    (For jeg hadde vel ikke, så mye euro igjen, sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Og jeg leide, et rom for natten, for cirka 100 pund, (noe jeg syntes, at var litt dyrt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Hotell-folka’, hadde spurt meg, om jeg ville ha et rom, som det var lov, å røyke på, (husker jeg).

    Og det rommet, stinka det røyk i, (husker jeg).

    Og jeg var vel sulten, (mener jeg å huske).

    Så jeg bestemte meg, ganske raskt for, å kjøre, inn til Amsterdam.

    (En kjøretur, på cirka en halvtime, vel).

    For å kjøpe meg, noe mat, (på McDonalds, eller noe sånt), husker jeg.

    Men det ble til, at jeg kjøpte meg, noe mat, på en bensinstasjon, (i Amsterdam), husker jeg.

    Og etter at jeg hadde spist, denne maten, så ble jeg ble rimelig trøtt, (husker jeg).

    Så jeg spurte, på et hotell, (som lå like ved bensinstasjonen), om de hadde, et rom, for natten.

    (Husker jeg).

    For jeg var, rimelig trøtt, da.

    Men det hadde de ikke, (svarte de).

    (Det var vel ei engelsk dame, som jobba der, blant annet.

    Noe sånt).

    Så jeg kjørte etterhvert, tilbake igjen, mot Utrecht, da.

    Men fant ikke fram.

    (Jeg var vel for trøtt).

    Jeg ble bare kjørende rundt, på en ringvei, (rundt Amsterdam).

    Og jeg så vel Amsterdam Arena, 2-3 ganger, (mener jeg å huske).

    (Siden at jeg kjørte, rundt i ring, da).

    Så tilslutt, så tok jeg bare av, en vei.

    (For å liksom komme meg bort, fra ringveien).

    Og jeg havnet da, ved flyplassen, (husker jeg).

    Og der, så parkerte jeg bilen.

    (Etter å ha kjørt, bak noen flyplass-ansatte, under en bom, som var, ved innkjøringen, til parkeringsplassen.

    For jeg stod så farlig parkert, da jeg stod, utafor denne parkeringsplassen, da.

    For de flyplass-ansatte, kom kjørende, i full fart der.

    Så det var farlig, å kjøre tilbake igjen, (bort fra parkeringsplassen), sånn som jeg husker det.

    Så jeg måtte nesten, snike meg inn, på denne parkeringsplassen, (som vel egentlig, var for flyplass-ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Etter å ha parkert, (på parkeringsplassen, for ‘flyplass-folk’), så fant jeg, en drosje.

    (Etter å ha tatt, en slags buss, til flyplassen, vel).

    Og jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 20-åra vel), om å kjøre meg, til hotellet, i Utrecht.

    Drosjesjåføren lurte på, om jeg var interessert, i å kjøpe hasj, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men det var jeg ikke interessert i, (forklarte jeg).

    Men jeg mener å huske, at det var sånn, at drosjesjåføren, (på veien til Utrecht), kjørte innom en kar, (ved en bensinstasjon, eller noe sånt), og kjøpte noe hasj, av han.

    (Noe sånt).

    Jeg gikk ut av drosjen, ved hotellet.

    Og sovna vel så, i det ‘røyk-stinkende’ rommet.

    Da jeg våkna igjen, så tok jeg en drosje, til flyplassen.

    Men syntes, at det var sånn, at noen fulgte etter drosjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 40/50-årene vel), om å istedet kjøre, til politistasjonen, i Utrecht.

    Der dro jeg med sjåføren, inn på politistasjonen.

    (For jeg prøvde å få drosjesjåføren, til å forklare, for politiet, hva som foregikk, da.

    Noe sånt).

    Men drosjesjåføren, ville ikke snakke så mye, med politiet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han dro bare, da.

    Og så forklarte jeg, om dette, med ‘mafian’ osv., til politiet, i Utrecht, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, (fra en av mobilene mine), til Magne Winnem og søsknene mine osv., og sa noe sånt som, at: ‘Nå kommer mafiaen’.

    (Noe sånt).

    For jeg ville advare, mine bekjente, om at jeg nå, hadde gått til politiet, for å anmelde, det her ‘mafian-greiene’, da.

    (For å si det sånn).

    Etter at jeg hadde vært, på politistasjonen, (i Utrecht), så tok jeg vel, en ny drosje, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte en billett, til Birmingham, (med KLM, var det vel, for EasyJet, (som jeg først gikk til), var utsolg, (eller noe i den duren), vel).

    Men mens jeg ventet, på flyet, var det vel.

    Så spiste jeg, på Burger King, på flyplassen, blant annet.

    Og jeg satt, på flyplassen.

    (Dette var om kvelden/natta.

    Siden at flyet jeg skulle ta, (til Birmingham), gikk morgenen etter.

    Og da orka jeg ikke, å stresse, med noe hotellrom, (etter problemene, med de to hotellene, i Utrecht og Amsterdam).

    Så jeg bare ble, på flyplassen, hele natten da, (for å si det sånn)).

    Og jeg ble plutselig oppmerksom på, at en kraftig dame, som satt like ved meg, (ved siden av sin ektemann liksom), egentlig var en mann.

    (Noe sånt).

    Sånn som man ser, i Donald-blader, osv.

    At politiet, noen ganger kler seg ut, som damer, liksom.

    (For å lure bankranere, osv.

    Noe sånt).

    Jeg fant en telefonkiosk der, (på flyplassen), og ringte, til politiet i Oslo, og banna fælt, (for jeg var så forbanna da), husker jeg.

    (Så hu dama som svarte, hos politiet i Oslo, bare la på røret, husker jeg.

    Noe sånt).

    Så dukka det etterhvert opp, en svær albansk mafiagjeng, (på flyplassen), husker jeg.

    Og han som hadde sagt: ‘I see you’, (mistenker jeg, at de kan ha vært, ihvertfall), utafor tog-sovevognen min, mellom Paris og Berling, (i Min Bok 7).

    Han løp liksom ut, av denne mafiagruppen, (var det vel), i retning av meg, for å for å liksom skremme meg, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og disse mafia-folka, gikk så for å prate, med noen lokale folk, i en av de mange fastfood-restaurantene, på flyplassen, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Jeg dro da etterhvert, til det området, av flyplassen, som var, for de som hadde flybillett, til utlandet, (husker jeg).

    Og da jeg skulle gjennom passkontrollen der.

    Så sa jeg det, (til de andre i køen), at det kom noen, (disse mafia-folka), som kanskje ville skyte oss, osv.

    (Prøvde jeg, å forklare, da.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde, å få de andre i køen, til å passe seg, (for disse mafia-folka), da.

    (Noe sånt).

    Men de andre folka, i køen, tok meg ikke på alvor, (husker jeg).

    (Og posskontrolløren, gjorde heller ikke noe spesielt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg kom meg etterhvert inn, i dette ‘booking-området’, på flyplassen da, (husker jeg).

    Men jeg fikk litt sammenbrudd, siden at jeg lurte på, hvordan det gikk, med mine slektninger, (siden at jeg hadde kontaktet politiet).

    Så noen flyplass-damer, dro meg etterhvert med, til et bønnerom, (på dette området, av flyplassen).

    Og etter å ha hatt et møte.

    (Hvor flyplass-folka så, at jeg hadde en smørkniv, som jeg hadde funnet, (for å ha i selvforsvar), i et rom, (på denne delen av flyplassen), hvor de pusset opp.

    Flyplass-dama, dro meg så med, forbi en albaner, (som så stygt på meg, må jeg si, fra en stol, utafor bønnerommet/møterommet), og så, til politistasjonen, (i den ‘vanlige’ delen, av flyplassen).

    Politiet der, fikk Magne Winnem, til å ringe meg.

    Men jeg ville ikke møte Magne Winnem, (husker jeg).

    For Magne Winnem ønsket, å liksom, reise ned til Amsterdam, for så å ta meg med, tilbake igjen, til Norge.

    Men jeg var jo, på flukt, _fra_ Norge, liksom.

    (Og på vei, til University of Sunderland).

    Noe flyplass-politiet forstod, (tror jeg).

    Og politiet der, anbefalte meg, å kjøpe, noen nye klær, osv.

    For de syntes, at den buksa, som jeg hadde på meg, (en Levis-bukse, som jeg hadde brukt, som arbeidsbukse, på Løvås), var ganske møkkete, da.

    (Noe sånt).

    Og politiet hjalp meg, å finne bilen ‘min’, på flyplassen, (husker jeg).

    Og så kjørte jeg, tilbake igjen, til Utrecht, (hvor jeg parkerte), husker jeg.

    Og i Utrecht, så skulle jeg, sjekke noe rart/merkelig, som jeg hadde sett, på et slags skilt, (langs en vei), like ved politistasjonen.

    (Dette skiltet så jeg, etter at jeg gikk ut, av politistasjonen, dagen før.

    Etter å ha liksom anmeldt, det her med ‘mafian’, da).

    For noen folk, i 20-årene, (en ung mann, med mørkt hår vel), hadde fulgt med på meg, da jeg satt, i trappa osv., (og ringte), inne på politistasjonen, (husker jeg).

    (Fra utenfor politstasjonen, vel).

    Så jeg var egentlig, litt irritert, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men før jeg gikk, for å se, om jeg kunne finne dette skiltet.

    Så rydda jeg leiebilen litt, (siden at den, var nokså rotete), husker jeg.

    (Og jeg kasta, en god del søppel, i en søppelkasse.

    Som stod, på/ved denne parkeringsplassen, (i Utrecht sentrum), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker forresten, at jeg satt, i en politibil, (på/ved Schipol).

    Og politfolkene, (i denne politibilen), kjørte rundt, og lette, etter leiebilen min, (husker jeg).

    Og jeg forklarte da politifolka, (husker jeg), at leiebilen min, hadde en rød ramme, rundt skilt-nummeret.

    Så leiebilen min, var lett å kjenne igjen, (blant de nederlandske bilene da), for å si det sånn.

    (For da skjønte kanskje politiet, at de ikke behøvde å kikke så nøye, på alle bilene, da.

    De kunne bare se, etter en bil, som hadde en rød ramme, rundt symbolene, på skiltet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk rundt, i Utrecht, (forbi en del unge folk, som satt, på fortausrestauranter, osv.).

    Så ringte mobilen min, (husker jeg).

    Og det var onkel Martin, (og dem).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg stoppet da, en drosje.

    Og ba drosjesjåføren, om å kjøre, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte meg, en Adidas-bag, på flyplassen, (husker jeg).

    Men de hadde ikke, så mye klesbutikker der, (på Schiphol), husker jeg.

    Og jeg hadde ikke lyst, til å dra, helt ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    (Etter at jeg liksom, hadde ‘driti meg ut’, da jeg prøvde, å få leid meg, et hotellrom, i Amstedam, kvelden før, da).

    Men jeg kjøpte meg ihvertfall, en billett, med EasyJet, til Liverpool, (husker jeg).

    (I Birmingham, så hadde det forresten nettopp vært, et fælt uvær, husker jeg.

    Noe jeg hadde lest om, (denne saken, var på hele forsiden), i et Daily Mail, som jeg hadde kjøpt meg, på en bensinstasjon, (før jeg kom fram, til Utrecht/Amsterdam, vel).

    Og jeg tok så flyet, til Liverpool.

    Og på flyet, så var det, fire-fem engelske damer.

    Som jeg satt ved siden av/rundt, (husker jeg).

    (For det var noen, som stod sånn, (og liksom ‘sperret’), i midtgangen på flyet.

    At jeg liksom ikke hadde noe annet valg, enn å sette meg ned, blant disse unge damene, da.

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at disse ungene damene, en gang, (i løpet av flyturen), sa noe, som jeg ikke forstod, (husker jeg).

    Og da, så sa jeg det, at jeg ikke snakket: ‘Scouse’, (noe jeg hadde lest om, på internett vel, (siden at jeg holder, med Everton), at den dialekten, som de snakker, i Liverpool, kalles).

    Og en av disse unge, pene damene.

    (Som vel hadde vært, ‘på party-ferie’, i Amsterdam).

    Dreiv og klappet en venninne, som om hun var en katt, (på flyet), husker jeg.

    Og da flyet kom fram, til Liverpool.

    Så stod det: ‘European Citizens’, på et skilt, (før passkontrollen), husker jeg.

    Og Norge er jo, i Europa.

    Så jeg stilte meg, i den køen da, (husker jeg).

    Og da køen, var kommet, mye lengre frem, (liksom).

    Så stod det ‘plutselig’ istedet: ‘EU Citizens’, (over ‘min’ kø), husker jeg.

    Men jeg kunne jo ikke da, gå ut, av den køen, som jeg stod i.

    (For rundt meg, på ‘alle kanter’, så stod det, masse briter, da.

    Og denne køen, var liksom gjerdet inn, (med noe tau, eller noe i den duren), da.

    Så å bytte kø, var så og si umulig, (vil jeg si).

    Og det ville også, sett rimelig rart ut, å plutselig klatre over, noen sånne tau, (som om man var, en apekatt liksom), midt i køen, til passkontrollen.

    Og bakover, (i køen), kom jeg meg ikke, for det stod flere ti-talls, med briter, bak meg, (i denne køen), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå, gjennom passkontrollen, i feil kø da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var sånn, at jeg kjøpte, den Adidas-bagen, mens poltiet lettet, etter bilen min.

    Og at jeg hadde med den bagen, da jeg kjørte, fra Schipol til Utrecht.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Like etter, at den ‘albansk mafia-gjengen’, dukka opp, på flyplassen.

    Så var det en stor politimann, som ‘plutselig’ stod, like ved der jeg var, på flyplassen.

    Og han spurte, (på engelsk), om jeg ville slå av en prat, (husker jeg).

    Men jeg lurte da på, om det var noe galt, (med denne politimannen), husker jeg.

    Så da gikk jeg istedet, opp rulletrappa, til det området, av flyplassen, hvor man måtte gjennom passkontrollen, for å være, (husker jeg).

    PS 3.

    Og det var også sånn, at unge soldater, gikk rundt, på flyplassen, (i Amsterdam), med maskingevær.

    (Like før jeg ringte, til politiet i Oslo.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kvitteringen, fra hotellet i Utrecht, (hvor jeg leide et rom, (på kvelden, 28. juli, må det vel ha vært), etter å ha kjørt rundt, i mer enn 50 timer, i Europa):

    kvittering hotell utrecht

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344093086&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    En gang, iløpet av den første tida, i Liverpool, så ringte jeg, til Q8-stasjonen, i Hirtshals, og prata, med ei ‘sjef-dame’ der, (må det vel ha vært), og så skrev jeg opp, adressen deres, og sendte jeg nøklene, (til leiebilen), i posten, til dem.

    (Etter å ha avtalt dette, med hu Q8-dama, som jeg prata med, på telefonen, (fra Liverpool), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om q8 adresse

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Her er den KLM-billetten, til Birmingham, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor).

    Her må jeg ha kjøpt billetten, på 29. juli.

    (Etter at jeg ikke fikk billett, med EasyJet, den dagen, av en eller annen grunn).

    Men så gikk ikke flyet, før morgenen etter.

    Og da var det nok sånn, at jeg ventet, på flyplassen, (i en del timer).

    (Siden at jeg, blant annet, hadde hatt problemer, med to hoteller, i Utrecht og Amsterdam).

    Og da, så ventet jeg, de første timene, i den ‘åpne’ delen, av flyplassen, da.

    Men det var vanskelig, å få sove, (i de ‘vente-setene’), så jeg ble nok rimelig trøtt etterhvert, da.

    Og dagen etter, (etter problemene, som jeg skrev om ovenfor), så fikk jeg kjøpt en billett, (til Liverpool), med EasyJet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    klm billett

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344013084&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 9.

    Her er billetten, (med et EasyJet-fly, som gikk, om kvelden, 30. juli), til Liverpool:

    easy jet til liverpool

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 10.

    Legg merke til, at jeg forklarer, (på Facebook, i 2007), om hva som var grunnen, til at jeg måtte flykte, fra Løvås.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Dette burde jeg kanskje, ha skrevet nøyere om, i Min Bok 8.

    Det var sånn, mens jeg stod, på en slags ‘skog-slette’, ved enga, (på Løvås).

    At jeg sendte noen tekstmeldinger, til psykolog Silke og Magne Winnem, (var det vel).

    Jeg ba de først om, å ringe politiet, (siden at det dukka opp, noen folk, på gården, da).

    Men så skjedde det ikke noe, (på en del minutter).

    Og da sendte jeg, et par nye tekstmeldinger, hvor jeg ba de samme folka, om å ihvertfall, få en taxi, til å dukke opp der.

    Og da, så fikk visst noen folk, som stod, i skogen, (like ved der jeg stod, og sendte tekstmeldinger), beskjed om, hva jeg hadde skrevet.

    (Dette kunne ha vært norske Spetznaz-folk, (eller noe sånt), for å si det sånn).

    Og da sa, han ene av de, (til en annen kar, som også stod der), at: ‘Jeg tenkte først at jeg skulle skyte han i huet, men nå vil jeg, (etter å han skrev den tekstmeldingen), bare skyte han i balla’.

    (Noe sånt).

    Så det var altså noen folk, (som jeg ikke så, men bare hørte, i skogen ved enga der), på Løvås, som prata om, (noe jeg overhørte), at de ønsket å skyte meg, da.

    (Og de hadde nok også våpen der, for å si det sånn.

    Men de kom antagelig ikke, på skuddhold liksom, i den ganske tette skogen, (i Farrisbygda), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    mer om facebook melding 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 12.

    Det kan ha vært, det landskapet her, som jeg syntes, at det var så artig, å kjøre gjennom, om kvelden/natta, (for jeg trodde nok, at jeg var litt lenger inn, i landet, enn det jeg egentlig var, og jeg hadde nok derfor ikke forventet, å møte på, noen store broer osv.):

    om kvelden