johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg prøver fortsatt å få min arv, etter min mormor. (Noe jeg har brukt mye tid på, uten å få til)







    Gmail – Råd i arvesak







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Råd i arvesak




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, May 1, 2011 at 7:18 PM





    To:

    "thor@paragrafen.no" <thor@paragrafen.no>



    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde for to år siden, i juni.

    Min morfar, Johannes Ribsskog, døde på 80-tallet, og min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999, så jeg, og mine to søsken, var arvinger, sammen med vår tante og onkel.

    Jeg og mine to søsken skulle da arve vår mors del da.

    Min mormor hadde mange verdifulle malerier og møbler, mm.

    (SIden hu var etter adelsfamilier, som Gjedde og Løvenbalk.

    Hun var danskfødt).

    Jeg bor i England, og kontaktet Arvehjelpen.no, da det gikk et par måneder, uten at jeg hørte noe.

    (Jeg ville ikke begyne å krangle om arv, med en gang etter begravelsen liksom).

    Det viste seg, at Tingretten i Larvik, de hadde gitt min onkel Martin og tante Ellen, jobben å fordele boet.

    Nå, snart to år etter, så har jeg ikke fått noen møbler eller malerier.

    Og jeg har ikke fått noen dokumenter, annet enn min mormors testamente, fra Larvik Tingrett.

    Så min onkel Martin og tante Ellen, de bare rører.

    De har visst sendt noen av mine penger, til min søster Pia, som sendte meg 3.000 på PayPal.

    Men jeg har ikke fått noe dokumentasjon.

    Og jeg tror det må ha vært snakk om mye mer penger, og jeg blir jo liksom fryst ut her, og jeg synes at jeg burde ha fått regnskap og slikt, og jeg synes også at dette tar veldig lang tid.

    Hvor lang tid kan ens onkel og tante bruke på å fordele arven etter ens mormor, (som egentlig blir som arv etter mor, siden hun døde i 1999).

    Hva kan jeg gjøre når jeg blir tullet med av min onkel og tante, (og Tingretten?), på denne måten?

    Hadde vært fint om dere kunne svare, for jeg vet ikke hvem andre jeg kan spørre om råd, for å få hjelp med dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Det tredje stedet, som søstera mi, Pia, bodde, i Oslo, (etter Arups gate og Tussebo barnehage), var her i Christies gate, på Øvre Grunerløkka

    tredje stedet pia bodde i oslo

    PS.

    Først kan jeg ta med en historie, fra da søstera mi bodde i Arups gate, som jeg glemte å ta med i går.

    Søstera mi avtalte å møte meg i Oslo sentrum, eller noe.

    Dette her var nok en gang i løpet av skoleåret 1991/92.

    Da jeg gikk andre året, på NHI, på Helsfyr.

    Jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter, som var en lørdag vel.

    Så dette her var antagelig en fredag kveld da.

    Jeg husker at jeg satt på en trikk, som kjørte forbi Jernbanetorget, på vei til Wessels plass, eller Wedels plass, (eller noe sånt vel).

    Pias venninne, Siri eller Cathrine(?), fra Røyken(?), var også på trikken, og vi tre konverserte da.

    Siri eller Cathrine, var ei pen brunette, som var cirka 19-20 år vel.

    Noe sånt.

    Vi skulle på utestedet Last Train, i Universitetsgata, husker jeg.

    Siri eller Cathrine, var også fra Røyken, (tror jeg ihvertfall), og var også en såkalt ‘blackis’ vel, som Andre Willassen, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen, kalte dem.

    Altså anarkister, (eller noe i den stilen), fra Røyken.

    (Hvis de ikke var hekser da.

    Hvem vet).

    Men men.

    Vi endte opp på Last Train da.

    Og der, så befant det seg en kar, som jeg kjente fra NHI, det første året, på Frysja.

    En frik, (må man vel si, jeg tror han kalte seg frik selv).

    En jeg såvidt hadde preika litt med, i kantina eller datasalen da, på NHI, en gang jeg hadde hengt litt på NHI, etter forelesningene.

    (En av de gangene, som jeg faktisk klarte å komme meg på skolen, for jeg bodde et stykke unna, og fikk ikke lov å lage mat der jeg leide, så ofte havna jeg i burger-sjapper og mista litt fokuset på målet for min kollektiv-reise, den dagen.

    Det var mange fristelser, i Oslo sentrum, for en gutt, som var oppvokst på Bergeråsen, (litt ute på landet), sånn som meg.

    Men men).

    Vi fire, ble sittende rundt et bord, på Last Train.

    Vi drakk halvlitere da, alle sammen vel.

    Jeg ble litt distrahert av det.

    At hun Siri eller Cathrine, satt og intens beinflørta med meg, hele kvelden.

    Jeg skulle også på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

    Og dette var kanskje en torsdag.

    For jeg tror ikke det gikk nattbuss.

    Så jeg tok siste tog, (eller ‘the last train’), fra byen og Last Train da, til Haugenstua vel, og spaserte da, i 20-30 minutter kanskje, opp til Ellingsrudåsen, og Ungbo-bofelleskapet, i Skansen Terrasse 23, hvor jeg leide et rom, av Oslo kommune.

    Men men.

    Så hva som skjedde videre på Last Train, det veit jeg ikke.

    Hu pene brunetta, (Siri eller Cathrine), hu så jeg aldri igjen.

    Enda jeg forestilte meg at jeg kanskje ville møte henne igjen, ikke lenge etterpå.

    (I forbindelse med at jeg besøkte søstera mi, eller hu besøkte meg, på Ellingsrudåsen, eller noe sånt.

    Men så ikke).

    Og jeg så vel aldri heller han friken igjen.

    Dette var en høy kar, som muligens gikk en klasse over meg, på NHI.

    Han var sammen med ei flott blondinne, husker jeg.

    Søstera mi, og Cecilie Hyde, de bodde jo hos meg, på Bergeråsen, i en del måneder, skoleåret før, at jeg gikk det nevnte året, på NHI, (dvs. skoleåret 1989/90).

    Og en gang jeg kom hjem fra jobb, på CC Storkjøp, var det vel.

    Så hadde søstera mi og Cecilie Hyde, plutselig begynt å digge Sugercubes, et band fra Island, (hvor popartisten Bjørk, begynte sin karriære, som vokalist).

    Jeg kom hjem fra jobben en dag, og søstera mi og Cecilie Hyde, hadde tatt opp noen sanger, på min video vel.

    Det var ‘Motorcrash’ og ‘Birthday’, med Sugarcubes.

    Jeg hadde jo pleid å høre mye på nærradioer, de årene jeg bodde aleine, på 80-tallet.

    Og da hørte jeg også en del på listepopen, som disse nærradioene spilte.

    Men Cecilie Hyde, hun digga mer alternativ musikk, som f.eks. Depeche Mode da.

    (Selv om det kanskje er synth-musikk).

    Så disse jentene, flytta opp til meg, og begynte å prate om alternativ musikk da, osv.

    Som jeg ikke hadde så gode kunnskaper om.

    For jeg hadde jo hørt mest på nærradio.

    Og hadde ingen kamerater, som hørte på the Cure og Depeche Mode, for eksempel.

    Min ene kamerat, Kjetil Holshagen, hørte på Kraftwerk og Genesis og Pink Floyd, vel.

    Og min andre kamerat, Øystein Andersen aka. ØA, (min tremenning), fra Lørenskog, (som egentlig var adoptert fra Korea), hørte på Iron Maiden, og annen heavy.

    Men men.

    Men jeg ble jo da litt påvirket av den musikken til hu Cecilie Hyde, (får man vel si at den var sin), og også litt nysgjerrig da.

    Når de hang hjemme hos meg, og også hang i gågata, i Drammen, som nesten var kantina, til Gjerdes VGS., hvor jeg gikk det skoleåret.

    Så skjedde jo det, at jeg møtte søstera mi og Cecilie Hyde, nesten hver dag, etter skolen.

    (Selv om de gikk på Sande VGS., et par mil syd for Drammen.

    Men de var byvankere, og dro inn til Drammen, etter skolen, med en annen skolebuss da, antagelig.

    Men men).

    Og en gang, så skulle søstera mi, og Cecilie Hyde, på the Cure-konsert, i Drammenshallen.

    Og da møtte jeg dem, etter skolen, og blei med dem, (og en gjeng andre friker, fra Drammensområdet, som Pia og Cecilie kjente.

    Den såkalte Lyche-gjengen vel.

    Men men.

    Ole Skistad, i klassen min, så oss, da vi gikk fra Bragernes Torg, i retning bybrua, i Drammen.

    Og han sa til meg, neste skoledag vel, at han hadde sett meg sammen med noe sånn ‘berme’, ved torget.

    Noe sånt.

    Men men).

    (For jeg var litt nysgjerrig).

    Og da klarte jeg etterhvert, å snike meg forbi vaktene, i Drammenshallen, (hvor vi pleide å ha gym, på Gjerdes VGS.), og høre på den siste halvdelen, av den the Cure-konserten da.

    Som var en fin konsert, vil jeg si.

    Det var vel Disintegration-tour, med symfoni-aktige the Cure-sanger, vil jeg si.

    Med Robert Smith sin sørgelige og melankolske vokal, og kanskje litt trolske utseende, med masse røyk og grønt og lilla lys, osv., i bakgrunnen.

    Dette ga en nesten trolsk stemning, og jeg må innrømme at jeg nesten ble litt rørt, av den konserten.

    Så jeg endte med å like Depeche Mode, og kanskje spesielt the Cure, etter at Cecilie Hyde og søstera mi, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før julaften, 1988 vel.

    Så sånn var det.

    Så da de samme jentene, satt og ‘hypet’ Sugarcubes fælt, en kveld, etter at jeg kom hjem fra jobb på CC Storkjøp, så ble jeg litt nysgjerrig, på det bandet og da.

    Så da de skulle ha konsert, på Rockefeller, mens jeg studerte på NHI, i Oslo.

    Like før eller etter juleaften 1989 vel.

    (For jeg husker at jeg var oppom Magne Winnem, før jeg dro på den konserten.

    Og han bodde da i student-bofelleskap, på Kringsjå, (ved Sognsvann vel).

    Fordi fetteren hans Colin, (som vanligvis bodde der), var i England, (i Swindon vel), og Magne fikk derfor låne Colin sin hybel.

    Og Magne sa vel da, at siden at han hadde fått være så mye, på vorspiel osv, hos meg, i hybelen min, på Abildsø.

    Så kunne jeg få være på besøk hos han, på hybelen til Colin, på Kringsjå.

    Noe sånt).

    Og på den Sugarcubes-konserten, så møtte jeg han ‘friken’, fra NHI og Oslo vel og Last Train da, (året etter vel).

    Og dama hans, som var ei pen og sjarmende blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene vel.

    Sugarcubes begynte å late som at de var drita, og bare snøvla og tulla på scenen.

    Hu fine blondinna, til han friken, spurte meg hva jeg syntes.

    Og jeg syntes at det var litt skuffende konsert.

    (De var jo så fulle, osv.).

    Men så forklarte hu lyshåra dama da, at det var bare for-showet, eller noe sånt.

    ‘Åja’, sa jeg da.

    Men så begynte de å synge på islandsk.

    Og Bjørk klagde fordi at vi norske folka ikke hadde lært gammelnorsken vår.

    (Som jeg ikke hadde hatt, på handel og kontor, med det visste kanskje ikke hu).

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og Sugercubes spilte hverken ‘Birthday’ eller ‘Motorcrash’.

    Så jeg var ikke så fornøyd, etter den konserten.

    Og jeg syntes også det var litt dårlig luft, innpå der.

    Og jeg besvimte faktisk, og tryna, og slo haka inn i en trapp der, og fikk et arr, under haka, som jeg har enda vel.

    Og så våkna jeg av meg selv, og så resten av konserten.

    Også etter konserten, så fant jeg ikke lommeboka mi.

    Men gikk tilbake der jeg hadde besvimt, og jaggu lå ikke lommeboka mi på gulvet der enda.

    (Kanskje en tre kvarter, eller en time, eller noe sånt, seinere).

    Men men.

    Så det var sånn jeg kjente han friken da, som jeg og Pia og Siri eller Cathrine, møtte på Last Train, året etter vel.

    Uten at jeg vet hva de tre endte opp med å gjøre, etter at jeg tok det siste toget hjem, til Haugenstua og Groruddalen.

    Det har jeg ikke fått spurt noen av dem om dessverre.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Bare noe jeg tenkte på, at jeg kunne ta med fra da søstera mi bodde i Arups gate.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skriver jo om hele slekta. Min onkel Martins stedatter, Isa, har visst blitt sammen med en med masse tatoveringer. Det virka kanskje litt skummelt

    skummel kar med masse tatoveringer

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om tatoveringer

    PS 2.

    Isa er ei livat jente, som bodde på den gården, Løvås, i Kvelde, som jeg ble forsøkt myrdet på, sommeren 2005.

    Isa og søsknene hennes, Andrea og Risto, var da hos sin mormor vel, i Svelvik(!)

    (Hvor jeg tilfeldigvis gikk på ungdomsskole, osv).

    Men men.

    Jeg jobba på den gården fra cirka april til juli da.

    Så i cirka fire måneder kanskje.

    Og spiste middag osv., sammen med de her ste-søskenbarna mine, (eller hva man skal kalle dem), og mora deres Grethe Ingebrigtsen og onkel Martin da.

    Og Martins datter, Liv Kristin, var også en del innom, fra Ås.

    Og min søster Pia, var også en del innom.

    For jeg hadde hatt et slektsråd der, i påskeferien, 2005.

    Og fortalt at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.

    Men men.

    Jeg bodde i en ganske liten, uisolert hytte.

    Og en dag, så fortalte jeg ved matbordet, at en grevling, hadde vært under hytta hele natta, og lagd en del bråk, osv.

    (Antagelig tiltrukket av varmovnen, som stod på gulvet).

    Så smalt det fra Isa, at det var henne, som var under hytta mi om natta.

    Så Isa er nesten grevlingen min, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En natt, så var det til og med to grevlinger, under hytta, som jeg bodde i.

    Onkel Martin begynte da å sitte litt vakt, og en kveld eller natt, så skøyt han den ene grevlingen.

    Så sånn var det.

    Så det var en del med grevlinger og sånn, som skjedde ihvertfall, mens jeg bodde på den gården, (og jobba, og ble nesten slavedrevet, må jeg vel si, av min onkel Martin).

    Men men.

    Før jeg ble forsøkt drept der da, på 35-års dagen min, i slutten av juli, i 2005.

    (Etter at jeg hadde rydda opp ganske mye, i rotet, i skogen og bak låven osv., på den gården).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min far og farfar

    Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

    Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

    Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

    Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

    (Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

    Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

    Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

    (Det er bare to sitater jeg husker).

    Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

    Var faren min så innadvendt?

    Nei, han var vel utadvendt.

    Men han var kanskje litt lukket da.

    Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

    (Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Kiwi-Bob

    mer fra kiwi bob

    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=212432278786985&id=128773830486164

  • Her var det første stedet som søstera mi, Pia, bodde i Oslo. I et kollektiv, med ‘blackiser’, fra Røyken. (Dette var ikke i Dops gate, som jeg trodde)

    arups gate pia

    PS.

    Jeg flytta til Oslo, i august 1989.

    Og søstera mi, gikk to trinn under meg.

    (Siden hu gikk sammen med de som er født i 1972, på skolen, enda hu var født i, (slutten av desember), 1971).

    Men men.

    Så det må ha vært, sommeren/høsten, i 1991, at søstera mi, Pia, flytta inn til Oslo.

    (Rundt på samme tiden, at jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter å ha leid hos Jorås, på Abildsø, et år, og av den tidligere stefaren min, Arne Thomassen, et år, på Furuset).

    Jeg gikk 2. året på NHI, (som da hadde flyttet til Helsfyr).

    Pia hadde ikke fått artium.

    (Jeg skjønte at det var noe krøll, mellom henne og bestemor Ågot, i ‘Ågot-huset’, for Ågot klagde en gang til meg, en gang i 1990 tror jeg, (som jeg var på helgebesøk), på at hu ikke orka mer av Pia, på grunn av all flyinga hennes.

    Noe sånt.

    Så Pia har vel aldri fått artium, enda hu gikk tre år på allmenn.

    (Først på Sande VGS., og så på Drammen gym vel).

    Så Pia begynte ikke å studere i Oslo.

    Hu jobba i perioder, som vikar, på Tussebo barnehage, (i Oslo Vest), sånn som jeg husker det.

    Jeg og Axel var med Pia til barnehagen hun jobbet i en gang.

    (En søndag, må det vel ha vært).

    Ved Gaustad vel.

    Og grunnen til det var, at Pia også bodde i den barnehagen.

    (Ihvertfall i en periode på noen måneder, mener jeg.

    Pia fortalte også en gang, da hu bodde hos meg, da jeg leide av Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingrudåsen.

    (Dette var et par år seinere, på 90-tallet).

    At han som eide barnehagen, som hu jobbet i, det var han med lapp over øyet, i Fremskrittspartiet.

    (Henning Holstad vel).

    Som også eiet Tiny budbiler, ifølge søstera mi.

    Fortalte hu mens vi så på TV, var det vel, og det dukka opp noe om han FRP-politikeren, i nyhetene, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Men men).

    PS 2

    Så det bokollektivet i Arups gate, gikk nok ikke så bra.

    (Siden søstera mi måtte flytte inn, i barnehagen, hvor hu jobba).

    Søstera mi lånte også 500 kroner av meg, like etter at hu flytta til Oslo, var det vel.

    Jeg var student, så dette var litt penger for meg.

    Men jeg sa til søstera mi, at hvis hu ville spare de pengene.

    Så kunne hu heller vaske, for meg, når det var min tur, til å vaske, i Ungbo-bofellesskapet, som jeg bodde i.

    Og det ønsket heller Pia å gjøre.

    Så hver femte søndag, høsten 1991, (var det vel), så dukka søstera mi opp, i bofellesskapet, i Skansen Terrasse 23, og vaska gulvene.

    (Selv om vel ei av de som bodde der, begynte å bable om at hu måtte vaske bra, eller noe.

    Men jeg fikk ikke noen direkte klager, så det er mulig at hu vaska ordentlig.

    Det er mulig.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvem søstra mi bodde sammen med i Arups gate?

    Dette var såkalte ‘blackiser’, så jeg var litt skeptisk til dem.

    Og jeg visste ikke hvem alle disse var.

    Men det var vel ihvertfall hu Monica Lyngstad, fra Røyken, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og en gutt som het Glenn, (med lyst hår vel).

    Og han hadde visst brukt så mye penger, husker jeg, at han solgte platesamlinga si vel, til antikvariater, (ifølge Monica Lyngstad, mener jeg det var, som sa det her).

    For å kjøpe dop, eller noe, tror jeg.

    Og det var nok han, som søstera mi Pia, ‘slavedrivde’, oppover gågate-delen, av Karl Johans gate, i januar 1992.

    Da jeg var med bursdagen til Magne Winnem ut på byen, i retning Tut og Kjør, i Kirkegata vel, og møtte søstera mi, Pia, og han Glenn da, som bar på et slags brett, eller noe, som det lå en god del mynter oppi, som han hadde tigget, av de forskjellige forbipasserende, i Karl Johans gate da, (hvis jeg forstod det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Dette skoleåret, som søstera mi bodde her, så jobba jeg også på OBS Triaden, ved siden av studier, så jeg var ganske opptatt.

    Men jeg var og besøkte søstera mi, kanskje en gang, annenhver måned, eller noe.

    Hu kom jo også en del opp på besøk hos meg, på Ellingsrudåsen.

    Også siden at broren vår, Axel og dem, bodde på Furuset, like ved.

    Søstera mi fortalte meg, at hu hadde et triks.

    Hvis hu var blakk og sulten.

    Og det var å dukke opp, på besøk, hos broren min Axel og dem, like før middagstid.

    For da ville hu bli tilbudt middag da, hadde hu funnet ut.

    Så Pia er litt sleip.

    Og kanskje littegrann, som ei gatejente.

    Noe sånt.

    For jeg og Pia var nesten som gatebarn, da vi bodde hos mora vår, i Jegersborggate, i Larvik.

    Jeg fra 1978 til 79.

    Og Pia, i et eller to år til.

    For mora vår, Karen, hu ville alltid, (eller ihvertfall ofte), jage oss ut av huset.

    Og da ble det til at vi sykla rundt i Larvik sentrum, og leita etter tomflasker og småpenger, en del.

    Men men.

    Og Pia bodde jo fire år lengre, hos mora mi.

    Så hu ble kanskje mer ‘gatebarn’, enn meg.

    Som jo ble del av ‘tanke-smia Ågot-huset’, hvor jeg leste Aftenposten og Drammens Tidende hver dag, og kanskje lærte meg å være sivilisert da.

    Mens de fire ekstra årene, hos mora mi, kanskje ble for mye for Pia.

    Hvem vet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, som jeg besøkte søstera mi, i det her anarkist-kollektivet, eller bohem-kollektivet, (eller hva man skal kalle det).

    Så banka jeg på døra da.

    Og ut kom søstera mi.

    Også forsvant hu.

    Like fort som hu hadde dukka opp.

    Også ble hu borte, i 10-15 minutter, kanskje.

    Og så kom hu tilbake.

    Og slapp meg inn.

    Uten noe ‘forklarings’.

    Så der kunne man se det, at oppførsel, det er et fremmedord, (mer eller mindre ihvertfall), for søstera mi, (kan man kanskje si).

    Hva var det dem dreiv med da, som jeg ikke skulle se?

    Bare skulle søstera mi fornærme meg?

    Dreiv dem å brukte noe dop, som hu ikke ville, at jeg skulle se?

    Hadde dem noe sex-orgie?

    Hva vet jeg.

    Søstera mi fortalte det, at alle i det kollektivet, de kjøpte så mye godteri ofte, fordi når man røyka hasj, så ble man godtesjuk.

    Men men.

    Jeg husker også at søstera mi hadde noe jeg kalte ‘hippie-gardiner’, i stua, i det bofelleskapet.

    Noen helt svarte gardiner av noe slag.

    (Dette var vel en gang mora mi var innom, tror jeg).

    Var dette noe hekse-greier?

    Hvem vet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det er i det brune huset der, at Haldis sin venninne Solveig, (som jobbet på Scandinavian Star, som telegrafist, under ulykken), bor

    telegrafist scandinavian star solveig

    PS.

    Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).

    Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.

    Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).

    (Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).

    På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.

    Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.

    Men men.

    Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.

    Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.

    (I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).

    Men men.

    Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.

    Men det fikk da være måte på, mente jeg.

    Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.

    Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).

    Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.

    Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.

    (For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).

    Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.

    For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).

    Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.

    (For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).

    Men men.

    Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.

    Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.

    Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jula 1988, så ble det litt dumt.

    For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.

    Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.

    Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.

    Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.

    For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.

    Men men.

    Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.

    (Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).

    For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.

    Men men.

    Og plutselig, like før jeg sovna.

    (Jeg var jo 18 og et halvt år.

    Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.

    Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.

    (Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).

    Men men).

    Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.

    Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.

    Kun iført en sånn tettsittende, hvit ‘body’, med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).

    Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.

    (Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).

    Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.

    Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).

    Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet ‘mitt’, kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.

    (Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.

    Men men).

    Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.

    Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?

    Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?

    Hvem vet.

    Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.

    Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.

    Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.

    Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.

    Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.

    (Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).

    Men men.

    (Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, ‘da IQ-en ble delt ut’, for å si det sånn.

    Det er mulig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til hu Gøril, fra Høyen, som var ei av de, som farmora mi Ågot, kalte for ‘jentene på gården’, om dem kjøpte av Lersbryggen







    Gmail – CC Storkjøp og Lersbryggen







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    CC Storkjøp og Lersbryggen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Apr 26, 2011 at 6:24 PM





    To:

    gkm@rekrutteringshusetmork.no



    Hei Gøril,

    var det du som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, og som var en av de, som farmora mi Ågot Mogan Olsen, på Sand, kalte 'jentene på gården'?
    (Nærmeste nabo nede på Høyen der?).

    Jeg prøver å få til noe virksomhet, der hvor farfaren min hadde snekkerverksted.
    Jeg disponerte jo noen skuffer i reolen i stua til Ågot og Øivind, så jeg regner det som at jeg har bruksretten.

    Og det var jo nesten som en gård, så da regner jeg med at jeg må få ha bruksretten til verkstedet og.
    Og tomta eies visst av Lersbryggen, så da regner jeg at eiendomsretten må følge bruksretten, siden det er tull med tomta.

    Og jeg lurer på om jeg sitter med rettighetene til å produsere innmaten i madrassene til Jensen, (eller elementer, som farfaren min kalte det).
    Jeg har også tenkt på å starte en matforretning der, på tidligere Strømm Trevare.

    Bare noen planer jeg sysler med.
    Var det ikke du som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg selv jobba, sommeren 1989.
    (Når jeg var litt klønete og klarte å gå inn i garderoben, mens du skifta osv.

    Og jeg pleide å få sitte på med deg og typen din, og noen ganger lillesøstera di, hjem fra Drammen, til Sand, for jeg bodde jo hos Ågot, i noen måneder, sommeren 1989, etter at faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i mai 1989.

    Takk for den skyssen igjen forresten!).
    Jeg leste om deg i Svelvikposten.no, var det vel, at dere kjøpte gården på Høyen, (som du kaller Krok?), midt på 70-tallet?
    Kjøpte dere av Lersbryggen da, lurer jeg.
    Hvem er det som sitter på tomta til verkstedet til farfaren min nå, lurer jeg.
    Jeg har ikke noe kontakt med faren min, etter at søstera mi, Pia, beskyldte han for å ha misbrukt henne som ungjente osv.

    Og lærte jo heller ikke opp meg til å jobbe på verkstedet, og han lot meg også bo aleine, som barn, mens han bodde hos Haldis Humblen.
    (De hadde jo vannsengbutikk, på Strømsø, ved brannstasjonen der, osv.).

    Håper du har mulighet til å svare, og at jeg ikke har blanda deg med noen andre som heter Gøril, eventuelt.
    Du gikk jo på skole i Svelvik, og jeg på Berger, (grensa gikk vel midt mellom eiendommene deres og vår vel, mellom hvilken skole man skulle gå på, fram til ungdomsskolen osv. Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg lurer på om det var her, som mora mi bodde, på et senter for sinnslidende vel, på midten av 80-tallet. Pia og jeg, besøkte henne, en påske vel

    nøtterøy

    PS.

    Før det her, så bodde mora mi, på et annet hjem, for psykisk syke, i indre Vestfold vel.

    Der bodde hu, for eksempel på bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i 1987 vel.

    (Faren min og Haldis, kjørte innom der, og hilste på mora mi, før vi kjørte videre til bestemor Ingeborg sin bursdag, på Hotell Wasiloff, i Stavern.

    Men mora mi måtte vel bli på det hjemmet, mener jeg å huske, og fikk ikke lov til å være med på 70-års dagen til mora si vel.

    Hvor det var fri bar, og slektninger på besøk fra Danmark, og det hele, husker jeg.

    Og hvor bestemor Ingeborg hadde leid et helt selskapslokale da, (med en dame, som stod og serverte drinker, ved et bord, i hjørnet av det rommet), på det hotellet, i Stavern.

    I etasjen over diskoteket, husker jeg.

    Men men).

    Så her på det andre hjemmet, må hu ha bodd i 1988 kanskje.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje i påsken 1988 da, at jeg og søstera mi, besøkte mora vår her.

    Hvem vet.

    Etter dette så flytta mora vår til Borgheim, (like ved), hvor hu fikk sin egen leilighet.

    Det er mulig at det var sommeren 1988, før jeg dro til Brighton, at mora mi bodde på dette hjemmet.

    For jeg husker det, at søstera mi og mora mi, dro meg med inn til Tønsberg, (til Hennes og Mauritz, eller Cubus vel), og kjøpte en hvit bukse, og en hvit jakke, til meg, før jeg dro med ØA, til Brighton.

    Så det er mulig at det var her vi bodde da.

    Og at mora mi fikk den leiligheten på Borgheim seinere.

    Ihvertfall så husker jeg det, at i juleferien min, fra NHI, i 1989, så besøkte jeg mora mi, på Borgheim.

    Så da hadde hu flytta herfra.

    Etter Borgheim, så flytta mora mi til Holterveien, i Drøbak, hvor hu døde i 1999 da.

    (Hu flytta til Drøbak, da jeg hadde den røde HiAce-en, husker jeg.

    For jeg kjørte henne på visning der, husker jeg.

    Etter mye mas fra mora mi og søstera mi vel.

    Og den HiAce-en hadde jeg fra 1996 til 1997 vel.

    Så sånn var det.

    Så mora mi bodde ikke så mange år i Drøbak, før hu døde.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Før hu bodde på det hjemmet, i indre Vestfold.

    (Hvor ihvertfall bodde sommeren 1987, husker jeg, da 70-års dagen til bestemor Ingeborg var).

    Så bodde mora mi, hos en familie, i Svelvik, (av en eller annen grunn).

    Jeg husker at jeg ble med søstera mi, og besøkte mora mi der en gang.

    Men jeg var ikke så på ‘godfoten’, med mora mi, (etter at hu sendte meg til faren min, i 1979, osv).

    Så jeg gikk heller litt vekk fra hu, og da begynte hu unge dattera i huset, og leike og tulle med meg og søstera mi, og la et par underbukser oppå huet mitt, osv.

    Så det var siste gangen, som jeg dro dit, for å si det sånn.

    Søstera mi, Pia, hadde visst funnet mora mi, i en grøft, langs et jorde, ved Grunnane, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Og fått henne på sykehus.

    Noen måneder seinere vel.

    Men hvorfor mora mi flytta inn hos en familie i Svelvik, det veit jeg ikke.

    Og det syntes jeg var rimelig flaut.

    Selv om jeg nesten ikke regna meg som å være i familie med henne, etter at hu sendte meg til faren min, i 1979.

    Men men.

    Før at hu bodde hos den familien, i Svelvik.

    Så bodde mora mi, i Sande et sted, mener jeg.

    Men da syntes jeg det, at mora mi flytta for nærme Berger, der hvor faren min var fra.

    Så der besøkte jeg ikke mora mi, (selv om søstera mi maste), må jeg innrømme.

    Før det igjen, så bodde vel mora mi på Tagtvedt, (i Larvik).

    Og før det igjen så bodde hu i Jegersborggate, i Larvik.

    Og før det igjen, så bodde hu på Stenseth Terrasse, utafor Drammen, mot Krokstadelva.

    Og før det igjen, så bodde hu i Jegersborggate, i det samme huset, som de prøvde å selge vel.

    Og før det igjen, så bodde hu i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Før det, på ei hytte, i skogen, i Brunlanes, (sammen med Arne Thomassen, som hadde ledet arbeidet med å bygge den hytta vel).

    Før det igjen, i Storgata, på Østre Halsen, fra 1974 til 1975 vel.

    Før det igjen, i Vestmarka, ved Larvik, fra 1973 til 74 vel.

    Før det igjen, i Toppen 4, på Bergeråsen, sammen med faren min, og Pia og meg, fra 1972 til 73 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.