johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Hva sier bestemor Ågot i luke 21?

    bestemor ågot luke 21

    PS.

    Ågot var nok kanskje redd for det såkalte ‘bygdedyret’, kan jeg tenke meg.

    (At det var derfor hu ikke likte, at Pia ‘fløy’ så mye.

    Flying, det vil si, at hu var mye ute om kveldene og sånn, og på forskjellige steder, gjerne fester og sammen med rånere eller venninner kanskje, eller på diskotek eller cafe i Drammen.

    Sånne ting).

    For det var masse sladrekjærringer, ute på Sand/Berger.

    Som snappet opp hva som skjedde, på bussen og overalt.

    Og som fortalte dette videre, på kaffebesøk og i syklubber, og det som var da.

    Så Ågot ville nok ikke, at familien vår, skulle få dårlig rykte, på grunn av Pia.

    Dette var noe jeg selv var vant til og.

    En gang, som jeg og Tom-Ivar i klassen, og Gry Stenberg, (som også gikk i den samme klassen, som meg og Tom-Ivar), og Christell og vel søstera mi Pia, (de to gikk to klasser under meg og Gry Stenberg og Tom-Ivar, men søstera mi hadde ‘dumpa’ et år, før hu fikk begynne på skolen, så hu var cirka et år eldre enn Christell), dro inn til Svelvik, med bussen.

    (Vi var nesten som en gjeng, på den her tida, vil jeg nesten si.

    Ikke langt fra, ihvertfall.

    Alle vi fem bodde på Nedre, og kjente hverandre ganske bra, etter å ha hengt sammen en del, siden foreldrene våre kjente hverandre, og siden vi alle sammen bodde på Nedre, på Bergeråsen.

    Men men).

    Bare for å se litt der, og vi besøkte også bestemora til Gry Stenberg, som bodde ikke så langt unna det nye ferjeleiet, i Svelvik, (alene, tror jeg).

    Det var dagen etter at Nicole vant Grand Prix, tror jeg, for hu bestemora til Gry Stenberg, hu kunne fortelle oss det, at Nicole også hadde sunget på nederlandsk, helt på slutten av sendingen.

    Mens jeg bare hadde fått med meg det, at hu sang på tysk, fransk og engelsk vel.

    Så bestemora til Gry Stenberg, hu var ikke tapt bak en stol, hun var språkmektig, som bare det, det er helt sikkert.

    Men men.

    Og da, noen dager etterpå, så var det en veldig oppstyrtet bestemor Ågot, som kjefta på meg.

    For de jentene måtte betale for Tom-Ivar, på bussen, for han var blakk.

    Så fikk jeg skylda da.

    For ei sladrekjærring hadde sitti på bussen da.

    (Trodde jeg kanskje at det hadde vært.

    Hvis det ikke var bestemora til Gry Stenberg som hadde sladra da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Så bygdedyret, det levde i beste velgående, på Berger og Sand, på 80-tallet.

    Det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nicole vant Grand Prix, våren 1982.

    Så det her besøket vårt, hos bestemora til Gry Stenberg, i Svelvik, det var mens jeg fortsatt var 11 år da.

    Så vi var vel mellom 9 og 12 år da, vi fem som dro inn til Svelvik.

    (Det her var altså mens jeg og Gry Stenberg og Tom-Ivar Myrberg, gikk i 6. klasse, på Berger skole, og Pia og Christell gikk i 4. klasse på den samme skolen da.

    Så sånn var det.

    Men det var også sånn, at på skolen, så satt Gry Stenberg sammen med Lene Lillevik og hu Sissel Tysnes og Gro Marit, het hu kanskje, hu med det røde håret.

    Så på skolen, så prata nesten aldri jeg eller Tom-Ivar, med Gry Stenberg.

    For hu bare satt i klasserommet, helt stille, sammen med de klassevenninnene sine.

    Mens på fritida, så var Gry Stenberg mye mindre sjenert, og da hu prata hu helt vanlig, vil jeg nesten si, med meg og Tom-Ivar, mener jeg å huske.

    Men sånn var det ikke i klassen, og det var nok ikke alle i klassen kanskje, som visste det, at vi tre, jeg og Tom-Ivar og Gry Stenberg, nesten var i den samme gjengen, på Nedre.

    For jeg og Tom-Ivar prata nesten aldri med Gry Stenberg omtrent, på skolen, hverken på Berger skole, eller Svelvik Ungdomsskole.

    De jentene som Gry Stenberg var i gjeng med, de ble vel også litt mobba, tror jeg, og var vel ikke blant de mest populære jentene i klassen.

    Selv om jeg husker at da vi var på leirskole, på Barnas gård, ute i Romerike eller Nesodden, eller noe sånt vel, tidligere det samme året, (i 6. klasse), sammen med en klasse fra Grunerløkka.

    Da var jeg på samme rom som Erik Ree, (som bodde ned mot Berger kirke).

    Og da husker jeg at han sa det, at han syntes at Gry Stenberg var en av de peneste jentene i klassen, da han var ny i klassen, eller noe.

    (For han flytta til Berger seinere enn meg, som flytta til Berger i 3. klasse, husker jeg.

    Men men).

    Så selv om ingen av gutta prata til Gry Stenberg, i klassen, fordi hu var i en gjeng, av jenter, som kanskje var litt upopulære, og ble mobba kanskje litt.

    Så var det fortsatt noen som syntes at Gry Stenberg var en av de fineste jentene i klassen.

    Selv om kanskje Hege Rønjom og Lene Andersen, nok kanskje gikk for å være enda finere.

    (Jeg prata med Karl Fredrik Fallan om damene i klasse og, og han syntes vel at Hege Rønjom, (som har vært på johncons-blogg, i en Facebook-samtale, for et par år siden), var finest).

    Selv om Hege Rønjom flytta til Svelvik, i 4. eller 5. klasse, eller noe.

    (Sikkert for å selge lodd, for det husker jeg at Ole Christian Skjellsbekk og Hege Rønjom fikk meg med på, mens vi gikk i 3. eller 4. klasse vel, å dra inn til Svelvik, for å selge lodd, for Berger skole, eller Berger I.L., på Ebbestad osv., vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Bare for å litt avveksling fra Bergeråsen liksom.

    Jeg var jo vant til å bo i Larvik sentrum, så jeg syntes det var litt artig, å finne på noe.

    Men til Sande, så ville ikke disse folka bli med.

    For jeg prøvde igjen, noen uker seinere, å få med den samme gjengen, til å dra en tur til Sande og.

    Men det var det visst ikke noe interesse for da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

  • Nå har jeg betalt for et år til, på johncons.org. Det blir bra, (selv om jeg ikke kan se å ha mottatt noen donasjoner for hjelp til driften, etc.)

    betalt for et år til johncons org

    PS.

    Jeg mottok riktignok en donasjon, på 300 kroner, fra søstera mi, Pia Ribsskog, tidligere i år.

    (Like før jeg begynte med Godtebutikken.net).

    Men, jeg har jo kutta ut søstera mi, så jeg lurte på om det var noe slags triks.

    (Kanskje i forbindelse med rettsaker jeg har om arv, osv?).

    Så jeg tok ikke imot den donasjonen fra søstera mi, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis noen mot formodning, (hadde jeg nær sagt), har lyst til å hjelpe til med å støtte driften av johncons.org og johncons-blogg, og de andre johncons-nettstedene, så er det fortsatt mulig å gjøre det, i denne linken:

    http://johncons.org/doner.html

  • Noen vil ha det til, at Jahn Teigen visstnok skal være narkoman. Det tror jeg ikke noe på

    det tror jeg ikke noe på

    PS.

    Eller forresten.

    Et av de første årene, som jeg bodde i Oslo, var det vel.

    Så bodde Cecilie Hyde, fra Svelvik, også i Oslo, mener jeg å huske.

    Og da hadde visst hu jobba for Blå Kors, eller noe sånt, (nevnte hu for meg og søstera mi Pia, var det vel, en gang jeg var på besøk hos søstera mi, eller noe sånt).

    (Eller, ikke Blå Kors vel, men på en eller annen institusjon for narkomane da.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at hu sa det, at en kjent musikkartist, var under behandling, der hu jobba.

    Men hu ville ikke si til meg hvem det var, for hu hadde taushetsplikt, sa hu.

    Men, jeg har lurt på om det kunna ha vært Jahn Teigen, for han mener jeg har sett ganske jævlig og sliten ut.

    Men men.

    Men jeg tørr ikke å si noe sikkert.

    Men man har vel lov å lure, får man vel håpe på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg mener det var han her, som var ambulerende butikksjef, for Anne Neteland, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra høsten år 2000

    ambulerende til anne neteland

    PS.

    Han her er involvert i arbeidssaken min mot Rimi.

    For han sparka til stolen jeg satt på, (med vilje, virka det som for meg, antagelig for å true, av en eller annen grunn, vil jeg vel tippe på nå), på et Rimi butikksjefmøte, i Sagene samfunnshus, våren/sommeren 2002, var det vel.

    Da Rimi forandra logoen, sånn at det ble seks takker på stjerna i Rimi-logoen, istedet for fem vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så ble jeg invitert av David Hjort, og noen andre folk fra Rimi, til et utested, i Vika vel, en lørdag, tror jeg.

    Så fikk David Hjort epilepsi-anfall.

    Så ville David Hjort at jeg skulle bite han i armen.

    (For det skulle hjelpe mot epilepsi-anfallet, sa han).

    Det gikk jeg veldig motvillig med på til slutt.

    Men men.

    Så kom sjukebilen, men David Hjort ville ikke være med til legevakta.

    Han bare krangla høyt med ambulansefolka, og kom med spydigheter vel.

    Noe sånt.

    Så ble det til at vi kjørte en taxi istedet, til legevakta.

    Men David Hjort tagg igjen, og ville ikke inn hos legevakta.

    Enda han var sterkt redusert, pga. epilepsi-anfall.

    Men men.

    Så sa jeg at det var greit, (siden han tagg så mye), at vi istedet dro til eksdama hans, Heidi, (ei med rødt hår, som hadde jobba i isbaren på Oslo City vel, for en ‘jøde’, som David Hjort vel kalte han, han hadde også jobba der, før han begynte på Rimi Bjørndal, i 1997 vel, (men fått sparken der vel, ihvertfall hadde det vært problemer der, husker jeg at det stod i jobbsøknaden hans, som distriktsjef Anne Katrine Skodvin viste meg, før hun spurte hva jeg syntes. Jeg svarte at han hadde hatt problemer, i den forrige jobben, (og at det kanskje ikke var så lurt å ansette han da), men det brydde ikke Skodvin seg om, men ansatte han likevel), og jeg kjente også en svenske, med lyst hår vel, gjennom David Hjort, som også hadde jobba i den kafeteriaen, på Oslo City, i første etasje vel, hvis jeg husker riktig, og som jeg bomma en øl til en gang, på en fest hos David Hjort, som han holdt hos mora si, på Rodeløkka, eller hva det heter der igjen, (da han svensken stod aleine utafor, da jeg kom til festen), et sted søstera mi, Pia Ribsskog, også har bodd, og på den festen , så traff jeg også to unge damer som skulle bli modeller, husker jeg, ei norsk og ei afrikansk vel, som jeg vel også bomma øl til, en gang i 1999 eller år 2000 vel. Noe sånt. Men men).

    Heidi bodde på Grunerløkka, og hadde vel fått seg unge da, (dette var vel i år 2000 vel), mener jeg å huske.

    Hu bodde tidligere sammen med David Hjort på Bjørndal, hvor dem inviterte meg til å spise taco en gang, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, sammen med blant annet Hjort, i 1997 vel.

    (Etter hu Heidi, så ble David Hjort sammen med Linn Korneliussen, fra Florø vel, og etter hu, så ble han sammen med ei som het Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa David Hjort, da han bodde på Ammerud vel, fra cirka 2002 vel. Begge de jobba da som hjelpepleiere, i Groruddalen vel. Så sånn var det. Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg satt også opp internett, for David Hjort, i den leiligheten.

    (Det var vel kanskje derfor jeg ble bedt på Taco).

    Noe som vel ikke var så smart, for da fikk jeg David Hjort på irc hver dag, etter dette, omtrent.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så gikk jeg fra leiligheten til hu Heidi.

    Men det rare var, at han Ingar, han satt i taxien hele tida, sammen med Hjort og meg.

    Enda jeg ikke kjente han Ingar så bra.

    Var han med som Rimi-representant eller?

    Eller kjente han David Hjort veldig bra?

    (Ingar sa, (etter at jeg hadde betalt for taxien, og like før jeg gikk hjemover, mot St. Hanshaugen, og han gikk nedover mot Nedre Grunerløkka, eller noe sånt vel), at han trodde at jeg kunne få refundert taxiregninga av vår distriktsjef Anne Neteland, som jeg allerede hadde krangla mye med, angående lønn osv., siden butikksjef Kenneth, som jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, før meg, hadde 40.000 mer i årslønn, enn meg, enda jeg hadde jobba lenger i Rimi, og var eldre enn han.

    Og Anne Neteland hadde ikke hatt møte med meg, om lønn osv., før jeg begynte i den jobben.

    Og de andre lederkollegene mine, på Rimi Kalbakken, de ville ha det første ledermøtet, på restaurant Egon’s, i Karl Johan.

    Det var Kjetil Prestegarden som var assisterende butikksjef, Carolina som var ferskvareansvarlig og ei som het Monika, (eller Monica), som var assisterende butikksjef, (eller om det var aspirant. (Hu klarte ikke å bestille frysevarer ihvertfall, husker jeg at jeg la merke til, etter at Kjetil Prestegarden vel gjorde meg oppmerksom på dette, at det var noe som alltid var tomt, enda hu hadde alle frysebestillingene, og jeg hadde alle kjølevarebestillingene, og Prestegarden hadde alle tørrvarebestillingene, etter at vi alle tre ble enige om å prøve den ordningen, i et ledermøte vel).

    Og da fikk jeg kjeft, av Anne Neteland, fordi vi hadde brukt så mye penger, og noen, (Carolina mener jeg å huske at det var), hadde bestilt noe av det dyreste på menyen.

    Men om det koster 160 kroner for en middag eller 200 kroner, når man bare går ut en eller to ganger, i året.

    Det syntes ikke jeg var så farlig.

    Når det bare gjaldt en person.

    Jeg bestilte vel entrecote selv.

    Men hvis man slo på storetromma, og bestilte f.eks. indrefilet, (eller en annen rett, som kosta 30-40 kroner mer), da fikk man høre det.

    Så det var ikke så høyt under taket, i Rimi.

    Men jeg gikk ikke over sosialbudsjettet, tror jeg, (som dekker julebord osv. For vi var også på julebord nemlig, jula 2001, et sted i Vika, mener jeg at det var).

    Og det var ikke jeg selv, som ville ha møtet på restaurant.

    Jeg var ikke så begeistret for mine lederkolleger der, på Rimi Kalbakken, at jeg hadde lyst til å gå ut med de, på lørdagskvelden.

    (Han Kjetil Prestegarden, for eksempel, var i strupen på meg, (og klagde mye på meg der, til distriktsjef Anne Neteland, må jeg vel si), fra dag en der.

    Men men).

    Dette var en dag jeg jobba hele dagen, på Rimi Kalbakken, og flaskeautomaten hadde vært ugrei.

    Men men.

    Men Anne Neteland hadde vel ’tilta’ hvis jeg hadde bedt henne refundere taxi-regninga, fra da David Hjort fikk epilepsi-anfall.

    Det var ikke noe som hørte til Anne Neteland sitt distrikt akkurat vel.

    Så det gadd jeg nok ikke, dessverre.

    Det blir litt vel ‘klamt’ noen ganger, å be om å få refundert sånne regninger, synes jeg.

    Det gjorde jeg vel heller ikke da jeg jobba på Arvato.

    I jula 2005, så fikk vi vel refundert taxi-regningene, (når vi skulle hjem fra jobben, på helligdagene).

    Men så langt kom aldri jeg, at jeg fikk gjennomført noe sånt, som å få refundert taxiregningene.

    (Jeg har vel scannet noen av de taxi-kvitteringene, fra Delta Taxi osv., som lå oppi en bag, som jeg har i leiligheten her, fra tiden jeg jobbet på Arvato, og postet de på bloggen, mener jeg, hvis jeg ikke husker helt feil. Men men).

    Det ville nok blitt som i den tegneserien Dilbert, at det skulle godkjennes av minst Team Leader og Senior Team Leader, og det ville sikkert blitt mye rabalder.

    De ga meg heller ikke lønn, for alle timene jeg hadde jobba der, i romjula, år 2005, sa Marianne Høksås.

    (Og det merka jeg selv også, da jeg fikk lønninga).

    Hu mente det var hu svenske Team Leaderen Jill, som hadde tulla, med timene mine, den romjula, på Arvato.

    Men noen ganger, så vil man ikke ha et for ‘klamt’ forhold, til sine sjefer kanskje.

    (Hu Jill var jo sånn, at hu dreiv og kilte meg hele tida, på sidene mine, nedafor armene, mens jeg satt og svarte telefoner, fra folk som ville aktivere Windows.

    Noe jeg vel har skrevet om i arbeidssaken min, mot Arvato).

    Så sånn refundering av taxi-regninger, og sånn, det har vel aldri jeg vært så flink til.

    Jeg liker vel heller å ha litt avstand til ‘scäferne’ mine, for å si det sånn.

    Ellers kan det kanskje lett bli krøll.

    Hu Anne Neteland, hu ble det vel også sagt om, husker jeg, av en eller annen butikksjef-kollega av meg, (som jeg ikke husker navnet på, så jeg tar litt forbehold), på Storefjell, på Rimi seminaret der, høsten år 2000, at hu var litt ‘på’ noen av kollegene sine, og at hu var sånn, at selv om hu var blitt over 30 år da, så var hu fortsatt sånn, at hu var noen ganger klar for en hyrdestund osv, med noen av sine mannlige kolleger da, i forbindelse med kurs og seminarer og firmafester osv., da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Han så ikke så brun og velstelt og liksom ‘polished’ ut da, på den tida, han Ingar.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men men.

    Men det syntes jeg var litt spesielt, (at han skulle være med i den taxien. Men det var kanskje greit og, at noen andre var vitne til hva som skjedde, når David Hjort fikk epilepsi-anfall, og måtte kjøres hjem til hu Heidi, på Grunerløkka, i taxi. Men men).

    Thomas Kvehaugen og Thomas Sæther, mine tidligere kolleger fra Rimi Bjørndal, fra 1996-1998, var også på det utestedet.

    Thomas Sæther fortalte at han nettopp hadde rømt fra Fremmedlegionen, i Frankrike, (som er en veldig tøff militærtjeneste).

    Men hva som egentlig foregikk den kvelden, det skjønner jeg ikke helt.

    Men noe tull var det nok.

    Det var også et ganske kjedelig utested/diskotek, som vi var på den kvelden, i Vika, heter det vel der, forresten.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå

    mer lærdom om berger

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=536409&o=all&op=1&view=all&subj=2306015054&aid=-1&id=548105255&oid=2306015054&fbid=16359225255

    PS.

    Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)

    I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.

    Men men.

    Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.

    Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.

    Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.

    Noe sånt.

    Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).

    PS 3.

    Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.

    Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.

    Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.

    Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.

    Nei, det var feil, stemmer det.

    Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.

    Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.

    Det var bare jeg som blanda litt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Punkt C, det er Drammensfjorden.

    Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.

    Men men.

    PS 5.

    Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.

    (Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.

    Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.

    Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.

    Men men).

    Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.

    (Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).

    Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.

    Men men.

    Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.

    Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om Drammensfjorden:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

    PS 7.

    Her er mer om øya Mølen:

    http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)

    PS 8.

    Her er mer om Berger IL:

    http://www.bergeril.no/no/

    PS 9.

    Punkt E, der heter det vel Blindsand.

    Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.

    Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.

    Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.

    På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.

    Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.

    Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.

    Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).

    De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.

    Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.

    Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.

    De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.

    Eller kanskje dem kjeda seg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.

    Ovenfor bedehuset.

    Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.

    (Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).

    Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.

    En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).

    Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.

    Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.

    Men men.

    En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.

    Og da var enkemannen til Tutta der.

    Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.

    Men han svarte ikke et ord.

    Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.

    Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.

    Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.

    Det var ikke for å tulle.

    Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.

    Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.

    Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.

    Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.

    Noe sånt.

    Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?

    Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.

    Noe sånt tror jeg det må ha vært.

    Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.

    Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.

    Men men.

    Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.

    Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.

    Så sa ikke Pia unnskyld.

    Neida.

    Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.

    Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.

    Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.

    Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.

    Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.

    Noe sånt kanskje.

    Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.

    Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.

    Litt som bestemor Ågot kanskje?

    Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet

    Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.

    Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).

    (Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.

    Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.

    Men men.

    Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.

    Men hu var kanskje en bytting?

    Hvem vet).

    Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.

    (Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).

    Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.

    Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.

    Så hu klagde vel litt, på det kanskje.

    Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.

    Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.

    (Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).

    Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.

    En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).

    Men men.

    Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?

    Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?

    For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.

    Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.

    Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.

    Mer da.

    Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?

    Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?

    For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.

    Men men.

    Så om det var straffen for søstera mi?

    At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?

    Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?

    Dette forstår jeg ikke helt.

    Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?

    Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?

    Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.

    Men det virker så rart.

    Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.

    Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.

    Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.

    (Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.

    Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.

    Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).

    Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.

    I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.

    Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.

    Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.

    (Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men men).

    Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Hva sier bestemor Ågot i luke 13?

    bestemor ågot luke 13

    PS.

    Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.

    Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.

    Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.

    Men måtte holde meg litt unna henne.

    Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).

    Som skremte meg.

    Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.

    (Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.

    Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.

    Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).

    Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.

    Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).

    Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.

    Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.

    Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.

    Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.

    For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.

    Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.

    Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.

    Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.

    Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.

    Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.

    Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.

    Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.

    (Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.

    Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).

    Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.

    Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.

    Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.

    Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)

    En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.

    Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.

    (Jeg sov vel på sofaen da).

    Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.

    Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.

    Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.

    Det var kanskje i jula 1981, eller noe.

    Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.

    Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.

    Og om å se inne i butikken.

    Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.

    En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.

    Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.

    Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.

    Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.

    Og bytta ut søstera mi med en annen jente?

    Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.

    (Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.

    Og Gyldenløve, hvem er det?

    Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.

    Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.

    Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?

    Hvem vet.

    Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).

    Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.

    Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.

    Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.

    Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til niesa til Nina Monsen




    ?

    Christine Monsen 11. desember kl. 18:55 Rapporter

    Du hvem er du? Fikk igår blogg adr din av en venn på jobben,du skriver mye rare ting om min tant må jeg si. spør sønnen hennes om mye rart har jeg lest. hva vil du med dette? vil virkelig vite det? Svar meg er du grei, vis ikke blir ikke jeg grei!!!!!. du blogger om litt for mye private ting om Nina du ikke har noe med! jeg vil ha svar omg,om hvorfor du vil vite så mye? hilsen jævla forbann niese av Nina Monsen

    Erik Ribsskog 11. desember kl. 21:57

    Hei,

    jeg kjente henne før deg ihvertfall.

    Så jeg skriver om det som har skjedd meg, og navna må jeg jo ha med.

    Hvis du har hørt den sangen.

    Jeg synes ikke det som skjedde med tanta di var riktig, hu bodde nede hos Haldis Humblen, og ikke hos mora eller onkelen sin.

    Onkelen hennes hadde visst tilbudt henne penger for å suge tissefanten hans, sa Christell Humblen, hvis du veit hvem hu er, da hu var sånn 8-9 år, husker jeg.

    Jeg sa fra til faren min og Haldis, men jeg veit ikke hva de gjorde med det.

    Grunnen til at jeg skriver om henne, er blant annet fordi at hu var den første jeg hadde sex med, høsten 1988.

    Vi gikk og så Roger Rabitt, på Eldorado, uka etter.

    Og hu sendte julekort, med bilde av seg og bikkja, og med stjerner på, (noe som var litt barnslig vel), jula 1988.

    For hu var ikke så barnslig egentlig, da jeg gikk i 9. klasse, og hu gikk i 7. klasse, på Romsås, og hadde med ei venninne fra Oslo, så var hu på rommet mitt, med vannsenga, (egentlig fattern's), og da tok hu meg på pikken.

    Men jeg rygga og liksom bøyde meg, for jeg likte ikke at hu kødda.

    Og da tok a rundt balla og, så hu trodde jeg hadde den kjempesvære pikken, noe hu sa til venninna.

    Men jeg var seint i puberteten, så det var balle og ikke pikken hu tok rundt, for å si det sånn.

    Så da vi hadde sex, så sa hu at 'jeg har kjent større faktisk', om pikken min.

    Men det dreit jeg i.

    Hu sa også at hu hadde blitt mye voldtatt, men hu sa ikke av hvem.

    Dette var når jeg hadde planlegningsdag, det året jeg var russ.

    Men jeg skjønte det sånn at vi skværa opp.

    Hu ville låne badet, etter at vi var ferdige etter å ha holdt på i noen timer, og fikk tre sigaretter, før hu fullførte turen med bikkja.

    Og jeg tok henne også med ut på byen, uka etter eller uka etter der, på kino i Oslo.

    Men så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn hos meg, og hadde med ei venninne, Cecilie Hyde, og hadde masse fester og sånn der.

    Og jeg hadde jo lyst til å ha sex med fler enn bare en liksom, før jeg slo meg til ro, så derfor var jeg ikke så hypp på Nina Monsen, etter det.

    Jeg har også jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken forresten, fra høsten 2000 til våren 2001, siden Nina Monsen, (og kanskje du), var fra Groruddalen.

    Men du er kanskje bedre i senga, hu brukte tenna litt mye når hu sugde hu tanta di Nina Monsen, syntes jeg.

    Og ei gang når bilen min ikke virka, så spurte noen russejenter fra Kalbakken, på t-banestasjonen, om de skulle suge pikken min, mens vi venta på t-banen inn til Sentrum, etter jobben.

    Men da bare ignorerte jeg dem, for det hadde vel blitt skandale i bydelen vel, tenker jeg, hvis butikksjefen ble sugd av russe-hora på t-banestasjonen i bygda, etter jobb?

    Hva vet jeg.

    Men takk for Facebook-melding uansett!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sorry at dette her ble litt tull, men det er lørdag kveld tross alt, som du skriver på.

    Sorry igjen!

    Erik Ribsskog 11. desember kl. 23:48

    Hu russehora tok også sånne splitt-saksespark.

    Etter at hu kom bort til leskuret, hvor jeg satt med 5-6 andre russedamer.

    (Blant annet ei lyshåra ei, som hadde dårlig selvtillit, husker jeg, og ikke syntes hu var pen, enda hu var minst like pen som alle de andre.

    Men men).

    Etter at jeg ikke ble med a bort for å få sugd kuken.

    Det var ei ganske sprek, mørkhåra russehore det her.

    Men men.

    Det er vel sånn dem gjør det i Oslo, at den og den russejenta er hore, og russeprinsessa bestemmer hvem dem skal ligge med og sånn.

    Er det ikke sånn da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 00:15

    Nina Monsen sa forresten også, da jeg klagde på at hu brukte tenna for mye, da hu sugde.

    Så hu at hu hadde sugd mange gutter sånn før, og ingen av dem hadde klagd.

    Så hu var ikke akkurat noe jomfru, når det her skjedde.

    Men hu hadde jo ikke noe mor som var der for henne vel under oppveksten, ettersom hu bodde nede hos Haldis.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 00:34

    For vi hadde klint og tulla mye, jeg og Nina Monsen, opp gjennom oppveksten.

    Allerede da jeg gikk i 3. klasse og hu og Christell Humblen gikk i 1. klasse vel, så satt vi oppe i Hellinga, hvor jeg bodde aleine.

    Så satt Nina og Christell på hver sin side av meg, mens jeg spilte blokkfløyte, (som dem ikke hadde lært enda), og kyssa med dem innmellom spillinga.

    Mest med Nina Monsen, for Christell var litt mindre avslappa, syntes jeg.

    Men men.

    Og jeg og Nina Monsen klinte også en gang i Leirfaret, husker jeg, hvor vi mobba hverandre for at begge hadde sånn kløft i haka.

    Og en gang, mens Christell stirra på oss, mens Nina klagde på at jeg hadde tørre lepper, så hu ville visst ikke kline den gangen, i Leirfaret.

    Men vi var nesten litt som kjærester, noen ganger, jeg og Nina Monsen.

    Så vi kjente hverandre ganske bra, så jeg derfor klagde jeg ikke på noen, over at hu tok meg på balla, (selv om hu trodde det var pikken), siden det var henne.

    Men da, (høsteferien hennes i 7. klasse vel), så var hu og venninna fra Oslo, så ville, husker jeg.

    Så de var nesten umulige.

    Bergeråsen-jentene var mye roligere.

    Derfor sa jeg ikke noe til hu Nina, at det ikke var pikken, men balla hu tok på, for dem var så ville.

    Og jeg syntes egentlig ikke det passa seg, at hu tok meg på pikken/balla på den måten.

    Jeg var litt sjokka over hvor ville de Oslo-jentene var egentlig.

    De fra Bergeråsen gjorde aldri sånn, (untatt Gry Stenberg, som tok meg på pikken, en gang nede hos Haldis, noen år før det her, men da tok jeg igjen, og tok hu og Christell på fitta).

    Men men.

    Så vi kunne prate om suging og voldtekt og det som var.

    Selv om jeg var jomfru, og var mest opptatt av å få gjennomført sex-debutten.

    Så jeg kødda med henne, og sa at jeg hadde knulla med 3-4 damer fra Sande, da hu begynte å steile, mens jeg fingra henne, og spurte om det var fitta vel.

    Men hu var jo sånn køddete mot meg og så, og tok meg på pikken/balla og, tre år tidligere.

    Så vi var vel omtrent like gode, vil jeg si.

    Men vi kjente hverandre altså ganske bra fra før.

    'Jeg fikk desert ihvertfall', sa Nina, etter at vi hadde sett ferdig Roger Rabit, på Eldorado, en eller to uker seinere.

    Og vi hadde bare sex en gang, for hu bodde jo i Oslo, og jeg på Berger.

    Og da jeg flytta inn til Oslo, et halvt år seinere, så hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, sa Christell, da jeg ringte henne for å få telefonnummeret til Nina Monsen, da jeg bodde noen uker i Haldis sin leilighet i Uelandsgate, ovenfor Statoil Kiellands Plass, så ringte jeg Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass, og spurte om det her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hvorfor dro Nina til Lillehammer forresten, vet du det?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 02:02

    Og det som var litt morsomt.

    Det var at i den senga, som jeg og Nina Monsen hadde sex i.

    (Da jeg fingra henne, så satt vi i en sofastol, foran TV-en.

    Hu spilte Sandra – Everlasting Love, kjempemange ganger, mens vi drakk øl og jeg fingra henne og sikkert tok hu litt på puppa før det, mens hu satt på fanget mitt).

    Og mens hu sugde meg, og jeg klagde på at hu brukte tenna for mye, så jeg på gulvet i spisestua, (hvor det ikke stod noe spisebord), hu knipsa på bikkja, eller noe sånn, en ung schaferhvalp.

    Det lurer jeg på enda hva var om, for jeg var tidvis i ekstase da, så jeg skjønte ikke alt som skjedde.

    Også ville hu ikke bli med videre inn på det store soverommet, for hu likte ikke vannseng.

    Så ga jeg meg, så lå jeg oppå henne, og knulla henne, på det gamle soverommet mitt.

    (Faren min bodde nede hos Haldis, så jeg hadde to soverom).

    Og så fikk jeg overtalt henne, til at jeg fikk prøve å ta henne bakfra også, i den lille senga mi da.

    Og så misjonær igjen, var det vel, som hu likte best da.

    Men så sovna hu.

    Og jeg hadde av en eller annen grunn vært så kåt, noen dager før.

    Så jeg hadde runka mye, (jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og begynte å runke når jeg var 11-12 kanskje).

    Så jeg hadde noen sår på pikken, ved forhuden, for jeg hadde runka for mye.

    Så det var kanskje derfor det gjorde litt vondt, noen ganger, når hu sugde meg.

    Men da var jeg ikke så kåt, og jeg hadde drikki, så jeg kom ikke når jeg knulla henne.

    Og pikken ble slapp.

    Men jeg var tent da.

    Og siden hu hadde sugd pikken min så mye, mens jeg lå på ryggen, på vegg til vegg teppet, i stua.

    Så putta jeg pikken min i kjeften hennes, mens hu lot som hu sov, eller noe.

    Mens jeg pulte a mens hu lå på ryggen.

    Og da, så slukte hu plutselig inn pikken, uten å bruke tenna.

    Hu slurpa'n skikkelig inn.

    Og det var så digg, så jeg besvimte, og mista balansen, og tippa nedover mot gulvet.

    Så klappa hu tenna sammen, og da våkna jeg og fikk tatt meg for.

    Jeg lurer på om hu kødda med fitta, og gjorde den slapp, og lot som om hu sov.

    Noe sånt.

    Så lånte hu badet, og var der en stund, men hu fortalte ikke hva hu gjorde.

    Jeg var litt utafor etter tullinga hennes.

    Så hu var nok ganske erfaren da, som 17-åring, vil jeg si.

    Hu hadde nok tøysa fælt før under sex og, vil jeg tippe på.

    Og hu var ikke sur fordi jeg stappa pikken i kjeften på a.

    For hu blei med på kino, og sendte julekort, etter det igjen.

    Så vi får si at vi var sammen da, de siste par månedene av 1988, vil jeg si.

    Før søstera mi flytta opp til meg, da måtte jeg liksom passe på leiligheten og sånn, og det ble litt slitsomt å dra til Oslo.

    Men men.

    Men det morsomme var, at søstera mi og Cecilie Hyde, de lå vel og sov da, i den samme senga, som jeg og Nina Monsen hadde hatt sex i.

    Og jeg tror ikke de bytta laken heller.

    Så det var ikke sånn at jeg sa det til dem, at jeg hadde knulla Nina Monsen i den senga som søstera mi fikk, da hu og Cecilie Hyde fikk, da dem flytta inn til meg.

    Så det var kanskje en litt sånn artig anekdote.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 02:36

    Og en som ble kalt Bergen aka. Arve, fra Bergeråsen, som søstera mi slapp inn i leiligheten i Leirfaret, påsken 1989.

    Han sov også i den senga.

    Og jeg tror ikke at noen hadde bytta laken på den.

    Så det var den grisesenga, for han leste også pornoblad der, husker jeg, (enten faren min sitt eller mitt), som betingelse for å flytte ut, for han var veldig vanskelig å få ut av leiligheten igjen, merka jeg.

    Og Pia flytta da bare ned til Haldis igjen, og overlot til meg, å få han Bergen ut.

    Som vel bare ble invitert inn en kveld, men ble der i 2-3 dager.

    Men men, så da måtte jeg være bestemt da, og sa at dagen etter, så måtte han flytte igjen.

    Han var vel hjemløs og forfulgt av en som het Rune Olausen, på Berger.

    Men, jeg visste ikke hva det var om, og jeg tenkte at faren min ble sur, hvis han fant ut at Bergen, som ikke var i slekta hans, bodde der.

    Men jeg lot han bo der en par-tre dager, ihverfall.

    Men men.

    Men Pia bare stakk fra problemene.

    Og når Bergen forsvant, så flytta hu opp til Leirfaret igjen.

    Så hvorfor Pia flytta til Leirfaret, det veit jeg ikke.

    Men hu hadde visst hatt en abort i Havnehagen, hos Haldis, fortalte Christell en gang.

    Men det var vel et eller to år før.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Her er mer om dette:

  • Det her tror jeg er søstera til Anette Eknæs, fra Høyen

    søstera til anette eknæs fra høyen

    PS.

    Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.

    Noe sånt.

    Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.

    (Mens jeg overhørte det).

    Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.

    Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.

    Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.

    Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.

    Så jeg fulgte med litt da.

    Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.

    Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.

    Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.

    Såkalt ‘hindring’ kanskje.

    Av en eller annen grunn.

    Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.

    Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.

    For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.

    Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.

    Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.

    For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?

    Det samme med Monica Nebell.

    Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.

    Så gikk hu ned til Christell.

    Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.

    For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.

    Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.

    Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.

    Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.

    Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.

    Hvem vet.

    Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.

    Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?

    At de var i samme gjeng, eller noe.

    For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.

    Men men.

    Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.

    Så sånn var det.

    Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.

    Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.

    For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.

    Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.

    Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.

    (Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).

    Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.

    Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).

    Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.

    Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.

    Hvis ikke det var sommeren før.

    Og han hadde moped.

    Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.

    Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.

    Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.

    Og ned til hyttefeltet Krok der.

    Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.

    En over en meter lang fisk vel.

    Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.

    Men men.

    Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.

    (For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.

    Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.

    (På Svelvik-sida).

    Det var litt spesielt.

    Men men.

    For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.

    (Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.

    Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.

    Men men).

    Men istedet hos Anette Eknæs og dem.

    Som også var på samme alder.

    Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.

    Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.

    Det er mulig.

    Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.

    Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.

    For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.

    Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.

    (Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).

    Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.

    Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.

    For jeg ville egentlig ikke det her.

    Men ble tvunget til det, av faren min da.

    Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.

    Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.

    Noe sånt.

    Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.

    (Fra Svelvik vel).

    De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.

    Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.

    Det var ikke mitt videokamera egentlig.

    Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.

    Jeg satt videokameraet på ‘play’.

    Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.

    (Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).

    Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.

    Og det ble ganske bra kvalitet.

    Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.

    Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.

    Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.

    Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.

    Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).

    Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.

    Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.

    Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.

    Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.