 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kalenderpåminnelse for Ribsskog Web Site, 25. Desember 2010
|
MyHeritage Notification <notify2@myheritage.com> |
Fri, Dec 24, 2010 at 10:22 AM | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Reply-To: noreply@myheritage.com To: eribsskog@gmail.com | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Stikkord: Pia Ribsskog
-
Jeg fikk en ny e-post fra MyHeritage
Gmail – Kalenderpåminnelse for Ribsskog Web Site, 25. Desember 2010
-
Min tidligere ‘adoptivdatter’, Cecilie Hyde, har visst gifta seg, kan det virke som. Hun skal jeg ikke annullere bryllupet for. Men men
PS.
Cecilie Hyde bor visst i Solbergelva:
http://www.proff.no/proff/search/roleDetails.c?id=1219320
PS 2.
Søstera mi, Pia Ribsskog, sa en gang på 90-tallet, til meg og min mor, Karen Ribsskog, at Cecilie Hyde hadde vært forelsket i henne, og var lesbisk.
Men nå har visst Cecilie Hyde blitt normal igjen.
Så sånne ting forandrer seg tydeligvis.
Så det gjelder nok å være på vakt.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Cecilie Hyde:
PS 4.
Jeg kom på enda et par ting, å spørre hun Cecilie Hyde om, i samme slengen:
Hei Cecilie,
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 21?
PS.
Ågot var nok kanskje redd for det såkalte ‘bygdedyret’, kan jeg tenke meg.
(At det var derfor hu ikke likte, at Pia ‘fløy’ så mye.
Flying, det vil si, at hu var mye ute om kveldene og sånn, og på forskjellige steder, gjerne fester og sammen med rånere eller venninner kanskje, eller på diskotek eller cafe i Drammen.
Sånne ting).
For det var masse sladrekjærringer, ute på Sand/Berger.
Som snappet opp hva som skjedde, på bussen og overalt.
Og som fortalte dette videre, på kaffebesøk og i syklubber, og det som var da.
Så Ågot ville nok ikke, at familien vår, skulle få dårlig rykte, på grunn av Pia.
Dette var noe jeg selv var vant til og.
En gang, som jeg og Tom-Ivar i klassen, og Gry Stenberg, (som også gikk i den samme klassen, som meg og Tom-Ivar), og Christell og vel søstera mi Pia, (de to gikk to klasser under meg og Gry Stenberg og Tom-Ivar, men søstera mi hadde ‘dumpa’ et år, før hu fikk begynne på skolen, så hu var cirka et år eldre enn Christell), dro inn til Svelvik, med bussen.
(Vi var nesten som en gjeng, på den her tida, vil jeg nesten si.
Ikke langt fra, ihvertfall.
Alle vi fem bodde på Nedre, og kjente hverandre ganske bra, etter å ha hengt sammen en del, siden foreldrene våre kjente hverandre, og siden vi alle sammen bodde på Nedre, på Bergeråsen.
Men men).
Bare for å se litt der, og vi besøkte også bestemora til Gry Stenberg, som bodde ikke så langt unna det nye ferjeleiet, i Svelvik, (alene, tror jeg).
Det var dagen etter at Nicole vant Grand Prix, tror jeg, for hu bestemora til Gry Stenberg, hu kunne fortelle oss det, at Nicole også hadde sunget på nederlandsk, helt på slutten av sendingen.
Mens jeg bare hadde fått med meg det, at hu sang på tysk, fransk og engelsk vel.
Så bestemora til Gry Stenberg, hu var ikke tapt bak en stol, hun var språkmektig, som bare det, det er helt sikkert.
Men men.
Og da, noen dager etterpå, så var det en veldig oppstyrtet bestemor Ågot, som kjefta på meg.
For de jentene måtte betale for Tom-Ivar, på bussen, for han var blakk.
Så fikk jeg skylda da.
For ei sladrekjærring hadde sitti på bussen da.
(Trodde jeg kanskje at det hadde vært.
Hvis det ikke var bestemora til Gry Stenberg som hadde sladra da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Så bygdedyret, det levde i beste velgående, på Berger og Sand, på 80-tallet.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nicole vant Grand Prix, våren 1982.
Så det her besøket vårt, hos bestemora til Gry Stenberg, i Svelvik, det var mens jeg fortsatt var 11 år da.
Så vi var vel mellom 9 og 12 år da, vi fem som dro inn til Svelvik.
(Det her var altså mens jeg og Gry Stenberg og Tom-Ivar Myrberg, gikk i 6. klasse, på Berger skole, og Pia og Christell gikk i 4. klasse på den samme skolen da.
Så sånn var det.
Men det var også sånn, at på skolen, så satt Gry Stenberg sammen med Lene Lillevik og hu Sissel Tysnes og Gro Marit, het hu kanskje, hu med det røde håret.
Så på skolen, så prata nesten aldri jeg eller Tom-Ivar, med Gry Stenberg.
For hu bare satt i klasserommet, helt stille, sammen med de klassevenninnene sine.
Mens på fritida, så var Gry Stenberg mye mindre sjenert, og da hu prata hu helt vanlig, vil jeg nesten si, med meg og Tom-Ivar, mener jeg å huske.
Men sånn var det ikke i klassen, og det var nok ikke alle i klassen kanskje, som visste det, at vi tre, jeg og Tom-Ivar og Gry Stenberg, nesten var i den samme gjengen, på Nedre.
For jeg og Tom-Ivar prata nesten aldri med Gry Stenberg omtrent, på skolen, hverken på Berger skole, eller Svelvik Ungdomsskole.
De jentene som Gry Stenberg var i gjeng med, de ble vel også litt mobba, tror jeg, og var vel ikke blant de mest populære jentene i klassen.
Selv om jeg husker at da vi var på leirskole, på Barnas gård, ute i Romerike eller Nesodden, eller noe sånt vel, tidligere det samme året, (i 6. klasse), sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Da var jeg på samme rom som Erik Ree, (som bodde ned mot Berger kirke).
Og da husker jeg at han sa det, at han syntes at Gry Stenberg var en av de peneste jentene i klassen, da han var ny i klassen, eller noe.
(For han flytta til Berger seinere enn meg, som flytta til Berger i 3. klasse, husker jeg.
Men men).
Så selv om ingen av gutta prata til Gry Stenberg, i klassen, fordi hu var i en gjeng, av jenter, som kanskje var litt upopulære, og ble mobba kanskje litt.
Så var det fortsatt noen som syntes at Gry Stenberg var en av de fineste jentene i klassen.
Selv om kanskje Hege Rønjom og Lene Andersen, nok kanskje gikk for å være enda finere.
(Jeg prata med Karl Fredrik Fallan om damene i klasse og, og han syntes vel at Hege Rønjom, (som har vært på johncons-blogg, i en Facebook-samtale, for et par år siden), var finest).
Selv om Hege Rønjom flytta til Svelvik, i 4. eller 5. klasse, eller noe.
(Sikkert for å selge lodd, for det husker jeg at Ole Christian Skjellsbekk og Hege Rønjom fikk meg med på, mens vi gikk i 3. eller 4. klasse vel, å dra inn til Svelvik, for å selge lodd, for Berger skole, eller Berger I.L., på Ebbestad osv., vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Bare for å litt avveksling fra Bergeråsen liksom.
Jeg var jo vant til å bo i Larvik sentrum, så jeg syntes det var litt artig, å finne på noe.
Men til Sande, så ville ikke disse folka bli med.
For jeg prøvde igjen, noen uker seinere, å få med den samme gjengen, til å dra en tur til Sande og.
Men det var det visst ikke noe interesse for da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Nå har jeg betalt for et år til, på johncons.org. Det blir bra, (selv om jeg ikke kan se å ha mottatt noen donasjoner for hjelp til driften, etc.)
PS.
Jeg mottok riktignok en donasjon, på 300 kroner, fra søstera mi, Pia Ribsskog, tidligere i år.
(Like før jeg begynte med Godtebutikken.net).
Men, jeg har jo kutta ut søstera mi, så jeg lurte på om det var noe slags triks.
(Kanskje i forbindelse med rettsaker jeg har om arv, osv?).
Så jeg tok ikke imot den donasjonen fra søstera mi, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis noen mot formodning, (hadde jeg nær sagt), har lyst til å hjelpe til med å støtte driften av johncons.org og johncons-blogg, og de andre johncons-nettstedene, så er det fortsatt mulig å gjøre det, i denne linken:
-
Noen vil ha det til, at Jahn Teigen visstnok skal være narkoman. Det tror jeg ikke noe på
PS.
Eller forresten.
Et av de første årene, som jeg bodde i Oslo, var det vel.
Så bodde Cecilie Hyde, fra Svelvik, også i Oslo, mener jeg å huske.
Og da hadde visst hu jobba for Blå Kors, eller noe sånt, (nevnte hu for meg og søstera mi Pia, var det vel, en gang jeg var på besøk hos søstera mi, eller noe sånt).
(Eller, ikke Blå Kors vel, men på en eller annen institusjon for narkomane da.
Noe sånt).
Og da var det sånn, at hu sa det, at en kjent musikkartist, var under behandling, der hu jobba.
Men hu ville ikke si til meg hvem det var, for hu hadde taushetsplikt, sa hu.
Men, jeg har lurt på om det kunna ha vært Jahn Teigen, for han mener jeg har sett ganske jævlig og sliten ut.
Men men.
Men jeg tørr ikke å si noe sikkert.
Men man har vel lov å lure, får man vel håpe på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg mener det var han her, som var ambulerende butikksjef, for Anne Neteland, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra høsten år 2000
PS.
Han her er involvert i arbeidssaken min mot Rimi.
For han sparka til stolen jeg satt på, (med vilje, virka det som for meg, antagelig for å true, av en eller annen grunn, vil jeg vel tippe på nå), på et Rimi butikksjefmøte, i Sagene samfunnshus, våren/sommeren 2002, var det vel.
Da Rimi forandra logoen, sånn at det ble seks takker på stjerna i Rimi-logoen, istedet for fem vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En gang, etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så ble jeg invitert av David Hjort, og noen andre folk fra Rimi, til et utested, i Vika vel, en lørdag, tror jeg.
Så fikk David Hjort epilepsi-anfall.
Så ville David Hjort at jeg skulle bite han i armen.
(For det skulle hjelpe mot epilepsi-anfallet, sa han).
Det gikk jeg veldig motvillig med på til slutt.
Men men.
Så kom sjukebilen, men David Hjort ville ikke være med til legevakta.
Han bare krangla høyt med ambulansefolka, og kom med spydigheter vel.
Noe sånt.
Så ble det til at vi kjørte en taxi istedet, til legevakta.
Men David Hjort tagg igjen, og ville ikke inn hos legevakta.
Enda han var sterkt redusert, pga. epilepsi-anfall.
Men men.
Så sa jeg at det var greit, (siden han tagg så mye), at vi istedet dro til eksdama hans, Heidi, (ei med rødt hår, som hadde jobba i isbaren på Oslo City vel, for en ‘jøde’, som David Hjort vel kalte han, han hadde også jobba der, før han begynte på Rimi Bjørndal, i 1997 vel, (men fått sparken der vel, ihvertfall hadde det vært problemer der, husker jeg at det stod i jobbsøknaden hans, som distriktsjef Anne Katrine Skodvin viste meg, før hun spurte hva jeg syntes. Jeg svarte at han hadde hatt problemer, i den forrige jobben, (og at det kanskje ikke var så lurt å ansette han da), men det brydde ikke Skodvin seg om, men ansatte han likevel), og jeg kjente også en svenske, med lyst hår vel, gjennom David Hjort, som også hadde jobba i den kafeteriaen, på Oslo City, i første etasje vel, hvis jeg husker riktig, og som jeg bomma en øl til en gang, på en fest hos David Hjort, som han holdt hos mora si, på Rodeløkka, eller hva det heter der igjen, (da han svensken stod aleine utafor, da jeg kom til festen), et sted søstera mi, Pia Ribsskog, også har bodd, og på den festen , så traff jeg også to unge damer som skulle bli modeller, husker jeg, ei norsk og ei afrikansk vel, som jeg vel også bomma øl til, en gang i 1999 eller år 2000 vel. Noe sånt. Men men).
Heidi bodde på Grunerløkka, og hadde vel fått seg unge da, (dette var vel i år 2000 vel), mener jeg å huske.
Hu bodde tidligere sammen med David Hjort på Bjørndal, hvor dem inviterte meg til å spise taco en gang, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, sammen med blant annet Hjort, i 1997 vel.
(Etter hu Heidi, så ble David Hjort sammen med Linn Korneliussen, fra Florø vel, og etter hu, så ble han sammen med ei som het Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa David Hjort, da han bodde på Ammerud vel, fra cirka 2002 vel. Begge de jobba da som hjelpepleiere, i Groruddalen vel. Så sånn var det. Bare noe jeg tenkte på).
Jeg satt også opp internett, for David Hjort, i den leiligheten.
(Det var vel kanskje derfor jeg ble bedt på Taco).
Noe som vel ikke var så smart, for da fikk jeg David Hjort på irc hver dag, etter dette, omtrent.
Men men.
Mer da.
Jo, så gikk jeg fra leiligheten til hu Heidi.
Men det rare var, at han Ingar, han satt i taxien hele tida, sammen med Hjort og meg.
Enda jeg ikke kjente han Ingar så bra.
Var han med som Rimi-representant eller?
Eller kjente han David Hjort veldig bra?
(Ingar sa, (etter at jeg hadde betalt for taxien, og like før jeg gikk hjemover, mot St. Hanshaugen, og han gikk nedover mot Nedre Grunerløkka, eller noe sånt vel), at han trodde at jeg kunne få refundert taxiregninga av vår distriktsjef Anne Neteland, som jeg allerede hadde krangla mye med, angående lønn osv., siden butikksjef Kenneth, som jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, før meg, hadde 40.000 mer i årslønn, enn meg, enda jeg hadde jobba lenger i Rimi, og var eldre enn han.
Og Anne Neteland hadde ikke hatt møte med meg, om lønn osv., før jeg begynte i den jobben.
Og de andre lederkollegene mine, på Rimi Kalbakken, de ville ha det første ledermøtet, på restaurant Egon’s, i Karl Johan.
Det var Kjetil Prestegarden som var assisterende butikksjef, Carolina som var ferskvareansvarlig og ei som het Monika, (eller Monica), som var assisterende butikksjef, (eller om det var aspirant. (Hu klarte ikke å bestille frysevarer ihvertfall, husker jeg at jeg la merke til, etter at Kjetil Prestegarden vel gjorde meg oppmerksom på dette, at det var noe som alltid var tomt, enda hu hadde alle frysebestillingene, og jeg hadde alle kjølevarebestillingene, og Prestegarden hadde alle tørrvarebestillingene, etter at vi alle tre ble enige om å prøve den ordningen, i et ledermøte vel).
Og da fikk jeg kjeft, av Anne Neteland, fordi vi hadde brukt så mye penger, og noen, (Carolina mener jeg å huske at det var), hadde bestilt noe av det dyreste på menyen.
Men om det koster 160 kroner for en middag eller 200 kroner, når man bare går ut en eller to ganger, i året.
Det syntes ikke jeg var så farlig.
Når det bare gjaldt en person.
Jeg bestilte vel entrecote selv.
Men hvis man slo på storetromma, og bestilte f.eks. indrefilet, (eller en annen rett, som kosta 30-40 kroner mer), da fikk man høre det.
Så det var ikke så høyt under taket, i Rimi.
Men jeg gikk ikke over sosialbudsjettet, tror jeg, (som dekker julebord osv. For vi var også på julebord nemlig, jula 2001, et sted i Vika, mener jeg at det var).
Og det var ikke jeg selv, som ville ha møtet på restaurant.
Jeg var ikke så begeistret for mine lederkolleger der, på Rimi Kalbakken, at jeg hadde lyst til å gå ut med de, på lørdagskvelden.
(Han Kjetil Prestegarden, for eksempel, var i strupen på meg, (og klagde mye på meg der, til distriktsjef Anne Neteland, må jeg vel si), fra dag en der.
Men men).
Dette var en dag jeg jobba hele dagen, på Rimi Kalbakken, og flaskeautomaten hadde vært ugrei.
Men men.
Men Anne Neteland hadde vel ’tilta’ hvis jeg hadde bedt henne refundere taxi-regninga, fra da David Hjort fikk epilepsi-anfall.
Det var ikke noe som hørte til Anne Neteland sitt distrikt akkurat vel.
Så det gadd jeg nok ikke, dessverre.
Det blir litt vel ‘klamt’ noen ganger, å be om å få refundert sånne regninger, synes jeg.
Det gjorde jeg vel heller ikke da jeg jobba på Arvato.
I jula 2005, så fikk vi vel refundert taxi-regningene, (når vi skulle hjem fra jobben, på helligdagene).
Men så langt kom aldri jeg, at jeg fikk gjennomført noe sånt, som å få refundert taxiregningene.
(Jeg har vel scannet noen av de taxi-kvitteringene, fra Delta Taxi osv., som lå oppi en bag, som jeg har i leiligheten her, fra tiden jeg jobbet på Arvato, og postet de på bloggen, mener jeg, hvis jeg ikke husker helt feil. Men men).
Det ville nok blitt som i den tegneserien Dilbert, at det skulle godkjennes av minst Team Leader og Senior Team Leader, og det ville sikkert blitt mye rabalder.
De ga meg heller ikke lønn, for alle timene jeg hadde jobba der, i romjula, år 2005, sa Marianne Høksås.
(Og det merka jeg selv også, da jeg fikk lønninga).
Hu mente det var hu svenske Team Leaderen Jill, som hadde tulla, med timene mine, den romjula, på Arvato.
Men noen ganger, så vil man ikke ha et for ‘klamt’ forhold, til sine sjefer kanskje.
(Hu Jill var jo sånn, at hu dreiv og kilte meg hele tida, på sidene mine, nedafor armene, mens jeg satt og svarte telefoner, fra folk som ville aktivere Windows.
Noe jeg vel har skrevet om i arbeidssaken min, mot Arvato).
Så sånn refundering av taxi-regninger, og sånn, det har vel aldri jeg vært så flink til.
Jeg liker vel heller å ha litt avstand til ‘scäferne’ mine, for å si det sånn.
Ellers kan det kanskje lett bli krøll.
Hu Anne Neteland, hu ble det vel også sagt om, husker jeg, av en eller annen butikksjef-kollega av meg, (som jeg ikke husker navnet på, så jeg tar litt forbehold), på Storefjell, på Rimi seminaret der, høsten år 2000, at hu var litt ‘på’ noen av kollegene sine, og at hu var sånn, at selv om hu var blitt over 30 år da, så var hu fortsatt sånn, at hu var noen ganger klar for en hyrdestund osv, med noen av sine mannlige kolleger da, i forbindelse med kurs og seminarer og firmafester osv., da.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Han så ikke så brun og velstelt og liksom ‘polished’ ut da, på den tida, han Ingar.
(Sånn som jeg husker det).
Men men.
Men det syntes jeg var litt spesielt, (at han skulle være med i den taxien. Men det var kanskje greit og, at noen andre var vitne til hva som skjedde, når David Hjort fikk epilepsi-anfall, og måtte kjøres hjem til hu Heidi, på Grunerløkka, i taxi. Men men).
Thomas Kvehaugen og Thomas Sæther, mine tidligere kolleger fra Rimi Bjørndal, fra 1996-1998, var også på det utestedet.
Thomas Sæther fortalte at han nettopp hadde rømt fra Fremmedlegionen, i Frankrike, (som er en veldig tøff militærtjeneste).
Men hva som egentlig foregikk den kvelden, det skjønner jeg ikke helt.
Men noe tull var det nok.
Det var også et ganske kjedelig utested/diskotek, som vi var på den kvelden, i Vika, heter det vel der, forresten.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå
PS.
Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)
I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.
Men men.
Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.
Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.
Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.
Noe sånt.
Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).
PS 3.
Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.
Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.
Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.
Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.
Men men.
Så sånn var det.
Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.
Nei, det var feil, stemmer det.
Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.
Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.
Det var bare jeg som blanda litt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Punkt C, det er Drammensfjorden.
Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.
Men men.
PS 5.
Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.
(Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.
Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.
Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.
Men men).
Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.
(Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).
Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.
Men men.
Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.
Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om Drammensfjorden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden
PS 7.
Her er mer om øya Mølen:
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)
PS 8.
Her er mer om Berger IL:
PS 9.
Punkt E, der heter det vel Blindsand.
Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.
Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.
Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.
På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.
Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.
Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.
Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).
De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.
Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.
Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.
De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.
Eller kanskje dem kjeda seg.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.
Ovenfor bedehuset.
Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.
(Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).
Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.
En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).
Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.
Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.
Men men.
En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.
Og da var enkemannen til Tutta der.
Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.
Men han svarte ikke et ord.
Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.
Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.
Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.
Det var ikke for å tulle.
Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.
Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.
Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.
Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.
Men men.
Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.
Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.
Noe sånt.
Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?
Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.
Noe sånt tror jeg det må ha vært.
Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.
Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.
Men men.
Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.
Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.
Så sa ikke Pia unnskyld.
Neida.
Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.
Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.
Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.
Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.
Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.
Noe sånt kanskje.
Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.
Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.
Litt som bestemor Ågot kanskje?
Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet
Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.
Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).
(Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.
Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.
Men men.
Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.
Men hu var kanskje en bytting?
Hvem vet).
Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.
(Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).
Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.
Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.
Så hu klagde vel litt, på det kanskje.
Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.
Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.
(Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).
Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.
En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).
Men men.
Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?
Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?
For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.
Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.
Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.
Mer da.
Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?
Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?
For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.
Men men.
Så om det var straffen for søstera mi?
At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?
Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?
Dette forstår jeg ikke helt.
Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?
Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?
Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.
Men det virker så rart.
Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.
Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.
Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.
(Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.
Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.
Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).
Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.
I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.
Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.
Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.
(Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men men).
Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 13?
PS.
Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.
Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.
Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.
Men måtte holde meg litt unna henne.
Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).
Som skremte meg.
Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.
(Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.
Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.
Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).
Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.
Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).
Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.
Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.
Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.
Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.
For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.
Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.
Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.
Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.
Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.
Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.
Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.
Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.
(Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.
Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).
Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.
Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.
Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.
Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)
En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.
Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.
(Jeg sov vel på sofaen da).
Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.
Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.
Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.
Det var kanskje i jula 1981, eller noe.
Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.
Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.
Og om å se inne i butikken.
Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.
En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.
Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.
Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.
Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.
Og bytta ut søstera mi med en annen jente?
Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.
(Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.
Og Gyldenløve, hvem er det?
Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.
Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.
Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?
Hvem vet.
Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).
Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.
Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.
Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.
Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
