johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Gluten-allergikere blir forfulgt?

    Er det sånn at de som har gluten-allergi blir forfulgt, lurer jeg nå.

    (Siden jeg ikke får rettighetene mine osv).

    At det er en krig mot glutenallergikere?

    Fra sionistene, eller lignende?

    Altså, det er jo noe spesielt med blodet og genene til gluten-allergikerne.

    De kommer nok fra en annen menneskerase, enn de som ikke er allergikere.

    Det er noe spesielt med DNA-et osv.

    Gluten-allergikere tåler ikke vanlig hvete, rug og bygg.

    Så det må være snakk om en mennesketype, som var vanlig i steinalderen, før jordbruket kom, som jeg har arvet tarmsystemet mitt etter.

    Så her er det nok snakk om hemmelige nettverk som tuller med glutenallergikere, mistenker jeg.

    Bare se på gluten-allergiker foreningen sin hjemmeside.

    (De heter noe med cølaki-foreningen da).

    Der mangler den ene funksjonen etter den andre, for å sende e-poster osv.

    Så det er tydelig at gluten-allergikerne ikke er inne i varmen, i det moderne samfunnet, vil jeg si.

    Kan det være riktig at det er en slik krig?

    Min søster, Pia Ribsskog, har også en gang, for ca. 10 år siden, i leiligheten sin i Tromsøgata, i Oslo, hintet ovenfor meg, at det finnes andre måter enn hudfarge, å dele menneskeraser inn i, blodtyper for eksempel, sa hun.

    Så sånn var det.

    Så det er nok noe med blodtypene og glutenallergien, tror jeg.

    Som holdes skjult i pressen osv.

    Er det dette som er ‘Cosa nostra’, ‘vår sak’, for mafiaen, en krig mot glutenallergikerne?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dette gluten

    http://www.ncf.no/

  • Denne var litt vrien, men jeg får gjøre et forsøk. Vi får se

    johncons tromsø il

    http://vgd.no/sport/fotball-norsk/tema/1571488/tittel/konspirasjon-mot-tromsoe-il/side/1

    PS.

    Men vi vet jo det, at min søster, Pia Charlotte Ribsskog, fra Larvik, må man vel si, hun sa det, i det Herrens år 1981, kan det kanskje ha vært, at vår mor, Karen Ribsskog, hadde sagt det, om et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, at ‘bort der, til det huset, må dere ikke gå, for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Industristrasse, i Aech, i Sveits da), og hun maner dere’.

    Så jeg regner med at det er enten søstera mi, Pia Ribsskog, eller tante Ellen (Savoldelli), og muligens samene, som kanskje tuller.

    Det er mitt beste tips foreløbig.

    Men jeg får prøve å ha det her litt i bakhodet.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min 59 x tipp-oldemor, Frigg, (som dagen fredag er oppkalt etter), drev visst og spant skyene. Det var artig

    spant skyene

    http://en.wikipedia.org/wiki/File:FriggSpinning.jpg

    PS.

    Her er mer om dette:



    Direkte ane (62 generasjoner)

    Deg Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (Heegaard) Karen Margrethe Heegaard (Nyholm) Mary Eva Carla Nyholm (Fog)

    din mor

    hennes mor

    hennes mor

    hennes mor


    Ludolph Erasmi Fog
    Henrik Georg Fog Rasmus Jørgensen Fog Jørgen Rasmussen Fog Rasmus Jørgensen Fog

    hennes far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Magdalene Davidsdatter Fog (Foss)
    David Lauritsen Foss Laurits Foss Maren Foss (Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk) Peder Thøgersen Løvenbalk

    hans mor

    hennes far

    hans far

    hans mor

    hennes far


    Thøger Jensen Løvenbalk
    Jens Lauridsen Løvenbalk Laurits Mogensen Løvenbalk Mogens Jensen Løvenbalk Jens Nielsen Løvenbalk

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Niels Eriksen Løvenbalk
    Erik Christoffersen Løvenbalk Christoffer II Klipping, Konge af Danmark Erik V Glipping, Konge af Danmark Christoffer I Konge af Danmark

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Valdemar II Sejr Konge af Danmark
    Sophia Dronning av Danmark (von Minsk Poloz, Fürstinn zu Novgorod) Vladimir "Wolodar" von Minsk Poloz. Fyrste av Novgorod Anastasia V Fyrstinne av Wladimir Kunigunde Graffinn von Weimar

    hans far

    hans mor

    hennes far

    hans mor

    hennes mor


    Adele Graffinn von Löven
    Lambert II Graff von Löven Gerberge von Niederlothringen Karl Hertug av Niederlothringen Gerberge av Tyskland

    hennes mor

    hennes far

    hans mor

    hennes far

    hans mor


    Heinrich I av Tyskland
    Otto den store Hertug av Saksen Ludolf Hertug av Saksen Bruno I Hertug av Saksen Wigbert Hertug av Saksen, Bayern og Wes

    hennes far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Geva av Danmark
    Sigurd Ring Randveig Radbardsson Aufhr Den dypsindige. Ivarsdotter Ivar Vidfadne Halvdansson

    hans mor

    hennes far

    hans far

    hans mor

    hennes far


    Halvdan "Sjnalle" Haraldsen
    Harold Valdarsson Valdar Hroarsson Hroar Halfdansson Halfdan Frodasson

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Frodi Hræreksson Fridleifsson
    Fridleif Frodasson Frodi "Fridsami" Danasson Olafsson Dan Olafsson Olaf Vermundsson

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Vermund Frodasson
    Frodi Havarsson Haver Fridleifsson Fridleif Frodasson Frodi Fridleifsson

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far

    hans far


    Friedleif Skjoldsson
    Skjold Danskekonge Frigg (Friege) Frea

    hans far

    hans far

    hans mor

    Viste denne profilen

    Frigg (Friege) Frea


    Tilbake til slektstreet


    Født:
    Ca 219
    Død


    Bilder


    Nærmeste familie

    Odin (Woden)

    Hennes mann

    Skjold Danskekonge

    Hennes sønn








    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000403

    PS 2.

    Og min 59 x tippoldefar, Odin, han har jo fått dagen onsdag oppkalt etter seg.

    Og hans sønn, tordenguden Thor, (som også er min slektning, siden han var halvbror, av min 58 x tippoldefar, Skiold Danskekonge), han har jo fått dagen torsdag oppkalt etter seg.

    Og den norrøne guden Ty, som tirsdag er oppkalt etter, skal visst også være sønn av Odin, ifølge Edda vel.

    Så det er vel bare på søndager, mandager og lørdager, at jeg ikke kan si at dagen er oppkalt etter noen i slekta mi.

    Det var ganske artig.

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det første året, som søstera mi bodde i Oslo, (skoleåret 1991/92 vel), for å jobbe gjennom vikarbyrå og sånn vel, på barnehager i Oslo Vest osv.

    (Det vil si det tredje året jeg bodde i Oslo, som student på NHI og butikkmedarbeider på OBS Triaden da).

    Så mener jeg at søstera mi, spilte den sangen, som het Orb – Little Fluffy Clouds, hele tiden.

    Så jeg lurer på om søstera mi har visst om det her med at vi var etter Odin og Frigg og de norrøne gudene osv., men ikke har sagt noe til meg?

    Hvem vet.

    Jeg lurer nå ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det er mulig at det var det året som søstera mi bodde hos meg, på Bergeråsen, at hu spilte den the Orb-sangen hele tida, når jeg tenker meg om.

    Det var isåfall skoleåret 1988/89.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Politiet i Steinkjer







    Gmail – Oppdatering/Fwd: [Fwd: Erik Ribsskog]







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: [Fwd: Erik Ribsskog]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Nov 20, 2010 at 12:06 AM





    To:

    post.nord-trondelag@politiet.no



    ———- Forwarded message ———-
    From: <mihovil.persson@sverige.nu>

    Date: 2010/11/19
    Subject: [Fwd: Erik Ribsskog]
    To: eribsskog@gmail.com

    Du måste ta bort mitt brev från din blogg.

    ————————— Ursprungligt brev —————————-

    Ärende: Erik Ribsskog

    Från: arnemogan@gmail.com

    Datum: Fr, 2010-11-19, 06:24 pm

    Till: mihovil.persson@sverige.nu

    ————————————————————————–

    Min sinn syke sønn har lagt ut ditt brev på Internett.

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/11/jeg-sendte-en-anmeldelse-av_18.html

    Beklager mye. Han har paranoid psyk. diagnose, prøver å stoppe han. Ikke

    send mail til han.

    —————————————–

    Skaffa gratis e-post du också på http://www.sverige.nu






    PS.

    Det jeg har tenkt de siste dagene nå.

    Det er at kanskje faren min, og andre i familien min, jobber for den albanske mafiaen?

    For dem er litt sånn tøffe, hele gjengen, som om dem skulle ha vært albanere, eller noe.

    Og når vi dro på ferie, sommeren 1980, så dro vi til Istra, i Jugoslavia, som vel ikke er så langt fra Albania.

    Kanskje gjennom min onkel Runar, som studerte i Oslo, og tok flysertifikat osv.?

    Eller gjennom min far, Arne Mogan Olsen, sin kamerat Atle, fra Oslo?

    Hm.

    Vi dro ihvertfall på to ferier til Gøteborg, og bodde på hoteller hvor det var en albaner som var vakt ved svømmebassenget, for eksempel.

    (Dette var vel da jeg gikk i 8. eller 9. klasse).

    Og jeg var den eneste gutten/mannen.

    Og faren min sa jeg måtte være med.

    Og de andre som var med, var Haldis Humblen, Solveig Rasmussen (telegrafisten på Scandinavian Star, ei venninne av Haldis), min farmor Ågot Mogan Olsen, min søster Pia Ribsskog og hennes stesøster Christell Humblen.

    Hvorfor måtte jeg dra til Gøteborg, med alle de damene/kjærringene/jentene?

    Det syntes jeg var spesielt.

    Så jeg lurer på om det er noe med Gøteborg og albanere og faren min.

    Det er nok ikke umulig.

    Faren min og brødrene hans, (Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen), pleide ihvertfall ofte å kjøre til Sverige, når de var i slutten av tenårene, osv.

    Enda faren min ikke likte Volvo, han sa at det ikke var bil.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ikke vet jeg.

    Faren min blander seg ihvertfall, i ting som ikke er hans business.

    Jeg er jo 40 år nå, mener jeg, og ikke 4 år.

    Og jeg har jo kutta ut faren min.

    Jeg har jo anmeldt han, siden han dreiv med bølleringing, til meg, for et par år siden.

    Og jeg har også anmeldt han for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år, på Bergeråsen, i Vestfold.

    Og faren min truet også meg og min søster Pia Ribsskog, og hennes stesøster Christell Humblen, en julaften, på Bergeråsen, midt på 80-tallet, da vi var midt i tenårene cirka vel, om at han ‘visste ting om alle oss tre’, da vi var litt misfornøyde på grunn av et eller annet, en julekveld, på 80-tallet da, og søstera mi og Christell blei litt som to skremte høns omtrent, siden faren min trua oss, de fikk vel panikk, mer eller mindre, vil jeg si, og liksom virra litt rundt seg selv da, med sjokk/panikk i blikket, eller noe. Men men.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Man kan se at Johanitterordenen har røde og hvite striper. Dette bringer tilbake minner, fra 80-tallet

    johanitterordenen røde og hvite striper

    http://www.johanniterorden.se/

    PS.

    Og på midten av 80-tallet, så var det en periode, i Norge, (ihvertfall i Drammens-regionen), som alle skulle gå med stripete Ball-gensere.

    Og de som jeg husker gikk med rød og hvit-stripet (Ball) genser, det var Line Nilsen i klassen min på ungdomsskolen, og 2. klasse på Sande videregående, (som Karl i klassen sa at familien til var rike, og som jeg lurer på om faren min kjente faren til, og som en gang satt på Scotch, med ‘hoste-sangen’, i formingstimen, i 7. eller 8. klasse vel, etter at jeg hadde spurt henne om det Karl sa, at de var rike, var sant. Line Nilsen svarte ikke. Linda Moen sa at dem burde gi han ‘hosteren’ i sangen et glass vann).

    Men men.

    Magne Winnem hadde også en rød og hvit-stripet genser, som jeg lånte av han en gang, husker jeg, mens som da var alt for lang på arma.

    For jeg var fattig student og hadde ikke så mye klær, da jeg flyttet til Oslo, i 1989. Jeg kjøpte dress, og fikk låne et Carlsberg-slips, av Magne Winnem, som han kanskje hadde fått gjennom Rimi, (et slips jeg fikk etterhvert, tror jeg, som jeg brukte hver helg på byen i Oslo). Så jeg fikk låne klær av Winnem noen ganger, siden jeg hadde så få klær selv. Men men. Og det var vel en Ball-genser, fra midten av 80-tallet, tror jeg, som jeg maste meg til å låne vel, rundt 1990 kanskje, da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, med rød og hvite striper.

    Jeg lurer på om stesøstera mi, Christell Humblen, (eller min fars stedatter, og min søster, Pia Ribsskog, sin stesøster, blir vel riktigere).

    Jeg lurer på om ikke hu også pleide å gå med rødt og hvitt.

    Og da jeg dro til England, på språkreise, til Brighton, sammen med min tremenning Øystein Andersen, sommeren 1988.

    Så var jeg noen dager på besøk, hos mora mi, på Borgheim, i Tønsberg.

    (Dette var muligens mens hun bodde på institusjon der, for jeg og søstera mi var noen ganger og besøkte henne, på en institusjon for sinnslidende/folk med nerveproblemer, på Borgheim, før mora vår fikk sin egen leilighet, også på Borgheim, noen få hundre meter fra den institusjonen vel. Noe sånt).

    Og da, så dro søstera mi, Pia Ribsskog, og mora mi, Karen Ribsskog, meg med på Cubus eller Hennes og Mauritz, i Tønsberg, med bussen fra Borgheim, en dag.

    For jeg ‘trengte nye klær å ha på meg, i England’.

    (Selv om de aldri pleide å bry seg noe særlig om hvordan klær jeg gikk med, hverken før eller siden vel).

    Og da, så valgte Pia og mora mi ut en hvit jakke og en hvit bukse, for meg.

    Kritt hvite klær.

    Og hvitt betyr vel kristen vel?

    Hm.

    Så jeg tror det kan være noe med disse fargene på klær noen ganger.

    Magne Winnem likte ikke svarte gensere, husker jeg, fra 1989 eller 1990.

    Så spurte jeg hvorfor, så svarte han ikke.

    Så det litt hemmelighold, om dette med disse fargekodene, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er den ‘hoste-sangen’, til Line Nilsen, fra formingstimene, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet, igjen:

    PS 3.

    Noe annet som jeg husker at ble sagt, om Line Nilsen, på Svelvik Ungdomsskole, det var at hu ble kalt ‘Nils’.

    Fra 2. klasse på Sande Videregående, så husker jeg at det ble sagt, i et av friminuttene, av en eller annen jente i klassen vel, at Line Nilsen, brukte et så skikkelig tjukt lag av nivea-krem, på leppene, før hu satt utfor i slalom-bakken.

    Sånn at leppene ble helt hvite visstnok.

    Noe sånt, mener jeg å huske at ble sagt, på Sande Videregående, i den Handel og kontor-‘brakka’ vår.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, skjønte nok mer av disse her farge-kodene på klær.

    For søstera mi, hu gjorde et poeng av, at Iver Karlsen, fra Sande/Berger, som var sammen med stesøstera hennes, Christell Humblen, det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89.

    At han Iver Karlsen, visstnok var med i en gjeng, på Sande videregående, (hvor søstera mi, Pia Ribsskog, gikk det året, selv om hu vanka i Drammen, nesten mer eller mindre hver dag), som ble kalt for ‘stripe-gjengen’.

    Så det her, med ‘stripe-gjengen’, kan kanskje ha vært noe med noen eventuelle farge-koder på klær, tenker jeg nå.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om ball genser

    http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.ostlendingen.no/polopoly_fs/back-to-the-80-ies-jo-da-du-ser-riktig-andre-l-nnum-og-gitte-schjerven-hanssen-har-trukket-i-ball-1.4475448!/image/526423624.jpg_gen/derivatives/derivative_article_468/526423624.jpg&imgrefurl=http://www.ostlendingen.no/arkiv/ball-genseren-er-tilbake-1.4475449&usg=__OVTxR1sQC1qK6ueD_dF_esJH4dY=&h=718&w=468&sz=162&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=VzAQ7PZpWJvoLM:&tbnh=141&tbnw=92&prev=/images%3Fq%3Dball%2Bgenser%26hl%3Dno%26prmdo%3D1%26biw%3D1280%26bih%3D709%26tbs%3Disch:10,300&itbs=1&iact=rc&dur=435&ei=EZblTNTNLoGHhQfIx7i7DA&oei=EZblTNTNLoGHhQfIx7i7DA&esq=1&page=1&ndsp=29&ved=1t:429,r:17,s:0&tx=53&ty=84&biw=1280&bih=709

  • Var/er min søster Pia Ribsskog medlem av en ‘bedehus’-gjeng i Larvik?

    Sånn jeg tenker nå, er at søstera mi Pia Ribsskog, kanskje er medlem av en slags ‘bedehus’-gjeng, i Larvik.

    For jeg flytta jo til faren min, Arne Mogan Olsen, i 1979, (da jeg var ni år), mens søstera mi ble boende i Larvik.

    Også har kanskje søstera mi prata dritt om meg, til en gjeng i Larvik, som fortsatt tuller med meg?

    Dette skjedde også på Østre Halsen, sånn som jeg husker det, at søstera mi ble med i en gjeng, som tulla med meg.

    Og på Bergeråsen må man vel nesten si at det samme skjedde.

    Så søstera mi Pia Ribsskog er kanskje litt som en lillesøster-versjon av Judas?

    Noe sånt er hun nok, hvis jeg skulle gjette.

    Så kanskje ‘Pipa’ ikke er noe bra kallenavn på henne.

    (Som faren til Frode Kølner kalte henne).

    Kanskje Pia Judasine Ribsskog passer bedre?

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ting jeg tenkte på fra tiden i Larvik

    Jeg bodde jo hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979, da jeg flytta til faren min på Bergeråsen, (siden at mora mi ville det, av en eller annen grunn).

    Og en ting jeg husker at mora mi sa, en gang, i løpet av den tida jeg bodde i Jegersborggate.

    Det var at hennes samboer da, Arne Thormod Thomassen, hadde en eks-dame som han hadde tre barn sammen med, i Larvik.

    Det har jeg aldri turt å spørre han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen, om var sant.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Videre så lurte jeg også på søstera mi, Pia Ribsskog, fra da hun bodde på Tagtvedt.

    Hun flytta jo fra Tagtvedt, og til Bergeråsen, våren 1983, mener jeg det var.

    Og da var hu nesten 11 og et halvt år da.

    Så om Pia kan ha vært med i den nå vel ganske beryktede Tagtvedt-gjengen, eller noe?

    For jeg var ikke så ofte og besøkte mora mi, på Tagtvedt.

    For jeg likte meg bedre i Jegersborggate, nede i sentrum.

    Tagtvedt lå liksom et stykke utafor sentrum, kanskje en kilometer eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg husker at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sendte meg rundt ved Tagtvedt der, (gjennom en skog, mot Larvik sentrum), for å leite etter søstera mi, Pia, som var hos en venninne, en fredag, da jeg kom på besøk til dem, om høsten, eller noe.

    Men jeg visste ikke hvor venninna bodde, men mora mi insisterte på at jeg måtte gå å leite.

    Så noe rart var det med mora mi og/eller søstera mi, da de bodde på Tagtvedt, vil jeg si.

    Men men.

    Og i begynnelsen, så hadde søstera mi masse venninner på Tagtvedt, husker jeg.

    Men etterhvert, så ville søstera mi bare sitte inne i sofaen, når vi besøkte mora vår.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Det var kanskje litt rart, at søstera mi mista alle venninnene sine, på Tagtvedt?

    Det var visst noe som hadde skjedd, forstod jeg en gang, da Pia skulle gå til hestene på Nanset.

    Så hadde visst noen vært dumme, forstod jeg.

    Uten at jeg husker nøyaktig hva som skjedde da.

    Det var også mer som skjedde på Tagtvedt.

    Jeg skal se om jeg får skrevet mer om det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Et par rare ting, som jeg husker nå, skjedde med mora mi, på 80-tallet, etter at søstera mi flytta til faren min og Haldis, på Bergeråsen.

    (Det var vel enda fler rare ting og.

    Men men).

    Og det var det, at en tidligere sjømann, ved navn Steinar, flytta inn på det gamle rommet til søstera mi, på Tagtvedt.

    Og han var sur på mora mi, for hu hadde visst knust en fin TV, som hadde tatt med dit.

    Ulf Havmo, en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen, var med meg og søstera mi, på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, mens jeg gikk i 8. klasse, eller noe.

    Han Steinar, han sa han skulle lage så mye mat, som chips osv., til meg og Ulf og søstera mi da.

    Men det som skjedde, var at han Steinar ikke lagde noe mat, i det hele tatt, og at mora mi heller ikke lagde noe mat.

    Så vi fikk ikke noe mat da.

    Jeg og søstera mi, Pia, var vel ganske vant til å gå sultne, fra tida i Jegersborggate, hvor mora mi lagde fæl middagsmat, til meg og Pia, (ekkel lungemos osv.), som vi bare kasta, før vi gikk ut i Larvik sentrum da, for å finne vennene våre der osv.

    Men Ulf Havmo klagde fælt da, spesielt på søndagen.

    På at han var sulten.

    (Enda han var veldig tynn.

    Nesten like tynn som meg.

    Men men).

    Så det jeg fant på, var at vi gikk på toget i Larvik, når vi skulle hjem, uten å kjøpe billetter.

    (Jeg hadde jo tatt det toget så mange ganger, fra jeg flytta til faren min, i 1979, så jeg kjente rutinene, på Vestfoldbanen).

    Da fortalte vi det, at vi skulle til Drammen, men ikke hadde rukket å kjøpe billett.

    Og da, så visste jeg det, at da ville konduktøren komme tilbake, etter neste stasjon, med en billett.

    Og neste stasjon var Sandefjord.

    Og da fikk jeg med meg Pia og Ulf Havmo, til å gå av toget i Sandefjord.

    Så kjøpte vi en pizza, på kafeterian der, på Sandefjord togstasjon.

    En liten pizza, som bestod av fire biter.

    Jeg ble så sulten, for pizza var favorittretten min.

    Så jeg spiste to biter, må jeg innrømme.

    Men jeg spurte de andre om det var greit.

    Men men.

    For vi sparte jo noen penger da.

    For da spurte vi så, om en billett, på Sandefjord stasjon, til Holmestrand.

    For den bussen som gikk til Bergeråsen, den gikk mellom Holmestrand og Drammen.

    Ihvertfall på den tiden.

    Men faren min likte bedre at jeg dro via Drammen, mente jeg at jeg skjønte.

    Enda det var kortere vei, å dra via Holmestrand.

    Men men.

    Men da sparte vi en del penger da, på å bare betale billett, mellom Sandefjord og Holmestrand.

    Siden stasjonene mellom Larvik og Drammen, er følgende:

    Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Skoppum (Horten), Holmestrand, Drammen.

    For Vestfoldbanen, stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.

    (Sande ligger imellom Holmestrand og Drammen, på Vestfoldbanen, og er kun en drøy mil fra Bergeråsen).

    Men men.

    Så da sparte vi betalingen for to stasjoner da, (mellom Larvik og Sandefjord, og mellom Holmestrand og Drammen).

    Og de pengene brukte vi på en liten pizza, til 40 kroner vel, på Sandefjord togstasjon, var det vel.

    I 1985 kanskje, da jeg og Ulf var kanskje cirka 15 år da, og søstera mi Pia, var 13-14 år kanskje da.

    Noe sånt.

    Det var vel også noe brød der, som vi kunne spise av, mens vi venta på pizzaen.

    Og vi fikk hvert vårt glass vann da, i kafeteriaen der da.

    For Ulf Havmo klagde så mye på at han var sulten, husker jeg.

    Så da fant jeg på det trikset der.

    Siden jeg kjente rutinene på Vestfoldbanen ganske bra, etter kanskje 40-50 helgebesøk i Larvik, eller noe, fra 1979 til 1985 kanskje.

    Noe sånt.

    Det var vel etter dette, at mora vår flytta til Sande.

    Noe jeg ikke likte, for jeg syntes hu flytta for nærme.

    For jeg hadde liksom flytta fra henne, tenkte jeg, da jeg flytta til faren min, i 1979.

    Og mora vår bodde også hos noen folk i Svelvik, i en del måneder.

    Mens jeg gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

    Men hva det kom av, det skjønte jeg ikke helt.

    Kanskje det var noe med han Steinar?

    Hvem vet.

    Han Steinar var en tidligere sjømann.

    Og han drev med broderier osv., husker jeg, som han viste meg, på søstera mi sitt tidligere rom da.

    En av de få gangene jeg var der, mens han Steinar bodde der.

    Jeg syntes det med broderier var så ‘døvt’.

    Så etter at han Steinar viste meg det, at han dreiv med broderier.

    Etter det, så hadde jeg ikke mye respekt, eller noe annet til overs for han, for å si det sånn.

    Han Steinar, han likte jeg ikke så særlig, skal jeg være ærlig.

    Og jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle ha han boende hos seg.

    Det syntes jeg virka litt spesielt, for å være ærlig.

    For de var visst ikke sammen, eller noe.

    Han Steinar var visst bare en leieboer der, i huset til mora mi på Tagtvedt, skjønte jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    En annen rar episode, med mora mi, på 80-tallet, skjedde noen år seinere, mens jeg gikk på videregående i Sande, var det vel.

    Så dette var nok mellom 1986 og 1988.

    Antagelig enten i 1986 eller 1987, for jeg mener det må ha vært før, at jeg begynte å ta kjøretimer, i Drammen, skoleåret 1987/88.

    Jeg var ikke så hypp på å ha bil egentlig.

    For sykkelen min hadde blitt stjålet, på Bergeråsen.

    (Den nevnte Apache-sykkelen).

    Og jeg og faren min, vi hadde jo blitt enige om, mange år tidligere, at jeg skulle flytte inn til Oslo for å studere.

    Sånn som onkelen min Runar hadde gjort, som var blitt tannlege i Ås.

    (Etter å ha måttet klage for å komme inn på tannlegehøgskolen, ifølge mora mi, Karen Ribsskog, på 70-tallet, da vi bodde på Mellomhagen, i Østre Halsen.

    For Runar visste at sønnen til direktøren for tannlegehøgskolen, hadde fått dårligere karakterer enn han selv.

    Og sønnen til direktøren kom inn på tannlegehøgskolen.

    Men det gjorde ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer, visste Runar, enn sønnen til direktøren.

    Så derfor klagde onkel Runar, og da kom han også inn på tannlegehøgskolen da.

    Dette fniste og lo mora mi, Karen Ribsskog litt av da, på 70-tallet, da jeg var sånn 5-6-7 år kanskje, og vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Men, ti år seinere, så hadde mora mi mista kontrollen, tror jeg.

    Hu inviterte meg inn til Drammen.

    Til kafeterian på Globus-gården.

    (Et rundt kjøpesenter, fra 60-tallet vel, på Strømsø i Drammen.

    Ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon).

    Og da hadde hun en pakistansk(!) kjæreste, tror jeg han var.

    Og hele kafeteriaen der, var full av pakistanske menn da.

    Så jeg bare sa såvidt hei, og gikk ut.

    For den kafeteriaen, den hadde jeg vært på, sammen med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, kanskje ti år før.

    Og da var det bare norske folk der.

    Mens ti år seinere, så var det bare pakistanske folk der, virka det som, pluss mora mi.

    Så det virka litt rart, syntes jeg.

    Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi plutselig bare vanka sammen med pakistanere.

    Det virka veldig rart for meg, ihvertfall i 1986.

    Og jeg syntes det her virka litt truende da.

    For jeg var fra Berger og gikk på skole, på videregående, i Sande.

    Og på ingen av de stedene.

    (Og vel heller ikke i Svelvik, hvor jeg hadde gått på ungdomsskole).

    Så fantes det en eneste pakistaner eller muslim, på den her tida, såvidt jeg visste om, ihvertfall.

    Så det her var veldig uvant for meg, og nesten som et sjokk.

    Å se hele kafeterian på Globus-gården, fullt opp med bare pakistanere og mora mi.

    Det var jo helt surrealistisk nesten, syntes jeg.

    Så hva som foregikk der, det skjønte jeg ikke så mye av.

    Men jeg bare gikk ut igjen da.

    Mora mi gikk jo for å være gæern, (ihvertfall sa faren min alltid det, på 70-tallet, etter at foreldra mine ble skilt, ihvertfall).

    Så jeg bare tenkte på det her, som et mora mi sine gærne påfunn da.

    Men hva jeg skal tro om det nå, det veit jeg ikke.

    Jeg bare tenker på det som noe rart, eller spesielt da.

    Så sånn er det.

    Så det er mye rart.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Artig tid i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979

    Den siste tida jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979.

    (Etter at vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum).

    Det husker jeg som en artig tid.

    Jeg dreiv med mye forskjellig.

    En kamerat fikk meg til å begynne å samle på klistremerker, så da måtte jeg gå rundt i alle butikkene i Larvik sentrum da.

    Mora mi fikk meg til å bli med en sønn av hennes venninne, på noen rare møter, i religion, for gutter, i et slags bedehus, ovenfor Herregården, i Larvik.

    Faren til min kamerat Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.

    Vi lekte butikk hos Frode, vi sparka fotball i hagen vår, og oppe ved Frode og dem der.

    Vi lekte politi og røver og cowboy og indianer, i kjelleren i noen blokker, oppe ved Frode og dem der.

    Jeg var med i tre frimerkeklubber, en for voksne, i DNC-bygget, (som faren til Frode Kølner tok med meg og Frode Kølner til), en på Torstrand skole, og en hjemme hos Atle Farmen.

    Jeg spilte en kamp for Fram, som sagt, og var på noen Fram-kamper.

    Jeg sykla rundt i Larvik sentrum og samla tomflasker, som en sønn av min stefar, Arne Thomassen sin kamerat, lære meg, en gang jeg var med på travbanen, (noe jeg ofte var, for mora mi ville at jeg skulle være med stefaren min, men søstera mi ble værende hjemme. Dette var ofte på søndager, sånn som jeg husker det).

    Jeg lagde hytte, (eller en platting ihvertfall), i morelltreet i hagen.

    Og vi spiste mye moreller da.

    Vi gikk på søndagsskole.

    Eller fikk en krone, og sa vi skulle gå dit, og kjøpte godteri.

    Jeg var ute i Nevlunghavn og besøkte besteforeldrene våre der.

    Jeg besøkte begge nabojentene, som var et par år eldre enn meg.

    Jeg sjekka opp dattera til en prest, (søstera til en gutt på min alder, som hu jenta hang sammen med da), i Nansetgata ca., som satt på bak på Apache-sykkelen min, til oppe ved Frode og dem der, (mens han gutten satt bak på sykkelen til Frode).

    Jeg handla mye innkjøp for mora mi, når halvbroren min Axel ble født.

    Søstera mi gikk også på turn, og mora mi sa jeg skulle være med.

    Men jeg var ganske stiv og støl, så det funka dårlig.

    Men jeg husker at søstera mi, Pia Ribsskog, var den eneste som ville dusje, etter treninga.

    Og gjorde et stort nummer av det, foran alle guttene, i guttegarderoben, husker jeg.

    Mens seinere, når jeg og søstera mi har vært på besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på helgebesøk, i anledning hennes fødselsdager, for eksempel.

    Og da vi var i bryllupet til fetteren vår Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.

    Så har ikke søstera mi pleid å dusje, om morgenen ihvertfall, sånn som jeg husker det.

    Så det var nok bare for å gjøre seg til, tror jeg, at hu ville det da, i Larvik.

    Jeg husker ihvertfall at jeg var drit-flau, over søstera mi, når vi gikk på turn, på Torstrand skole, siden hu gjorde et så stort nummer av, at hu ville dusje, som 7 åring kanskje da, foran alle gutta, og hu turn-lærerinna, (som var Øst-Europeisk kanskje?), etter turn-treninga da.

    Så da var jeg flau over søstera mi Pia Ribsskog, husker jeg.

    Siden hu var den eneste av alle jentene der, som ville dusje.

    Og siden hu gjorde et så stort nummer ut av det.

    Men men.

    Det fantes kanskje en ‘forklarings’.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Gluten-allergi?

    Nå har jeg sett på bilder av meg selv, at jeg ofte er ganske bleik.

    Så nå lurte jeg på hva det kunne komme av.

    Og jeg hadde noe i bakhue om det.

    Og det var om jeg kan ha gluten-allergi?

    For magen min er også vond ofte.

    For jeg tåler dårlig brødet her i England, (ihvertfall er det noe ved den engelske maten, som magen min har litt problemer med), har jeg merka både her i Liverpool og i Sunderland.

    Så nå tror jeg kanskje at jeg må følge dietten til min mormor, Ingeborg Ribsskog.

    Hun spiste havregrøt og grovt brød vel, og mange små måltider.

    Jeg kan ihvertfall prøve å spise litt havregrøt, og se hvordan det går.

    Nå spiste jeg tortilla-chips, som sein lunch idag.

    Og nå så meg i speilet, når jeg var på do.

    Og nå så jeg ikke bleik ut.

    Og tortilla-chips er jo laget av mais, som gluten-allergikere tåler.

    Så det kan være noe med det gluten-greiene.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, har forresten også vagt hintet om hvordan mat bestemor Ingeborg lager, en gang.

    At hun ble så bra av å være hos bestemor Ingeborg.

    På grunn av maten hun lagde og at måltidene ble inntatt til faste tidspunkter, var det vel hu sa.

    Noe sånt, var det vel Pia sa, det siste stedet hun bodde i Tromsøgata, rundt år 2000 kanskje.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog