Stikkord: Pia Ribsskog

Mer om søstra mi Pia aka. Pipa

Jeg tenkte på hva grunnen var til at faren til Frode Kølner i Larvik, kalte søstra mi Pia, for ‘Pipa’, på 70-tallet.

Nå lurer jeg på om det var fordi at han var litt på kanten, og at mente at søstra mi alltid hang i hælene mine, og oppførte seg som en gutt da.

At faren til Frode Kølner mente at søstra mi oppførte seg som om hu hadde ‘pipe’.

Hvem vet.

Dette var da jeg var 7-8 år, og søstra mi 6-7 år da.

Og hu hang mye i hælene mine, da vi bodde på Vestmarka, Østre Halsen, (med alle butikkene og bilene og bussene, vi bodde jo i Storgata der), og i Brunlanes, ihvertfall til dels, på den hytta ute i skogen der.

Men i Mellomhagen, så leika hu mye med en gjeng jeg ikke ville leike med.

Men den første tida, så hang hun med meg.

Og det samme i Larvik da.

De første månedene vi bodde der, så hang søstra mi i hælene mine, som om hu var lillebroren min kanskje.

Før hu fikk seg noen venninner da, etterhvert.

Men ikke før hu hadde blitt kalt ‘Pipa’ av faren til Frode Kølner.

Og også vinteren etter at vi flytta dit.

Så gikk jeg og søstra mi i Jegersborggate, og kasta snøballer, eller noe sånt, kanskje.

Så kom det to fylliker forbi.

Og de sa ‘hei guttær’.

Eller ‘hallå guttær’, eller noe sånt.

Så søstra mi så nesten ut som en gutt, ihvertfall om vinteren, med masse tjukke klær og lue på seg, osv.

Og mora vår, hu oppdro oss likt, vil jeg nesten si.

Søstra mi arva vel klær, som jakker, fra meg, mener jeg.

Og vi lærte ting som å knytte skolisser, og å snyte oss, og å tegne og å skrive navna våre.

Sånne ting lærte vi omtrent på den samme tida.

Men jeg begynte jo i barnehagen og skolen, før søstra mi.

Og søstra mi skulle jo egentlig begynne på skole, et år etter meg.

Men Torstrand skole sendte henne hjem, så hu begynte to år etter meg.

Så søstra mi dreiv dank i et år, i Larvik, hvor hu hverken gikk på barnehage eller skole.

Så hva hu dreiv med da, det kan man kanskje lure på.

For jeg synes hu blei så slem, etterhvert, av det friåret, og kalte meg ‘stygg’ og det som var.

Men men.

Så det var artig å få i trynet, som 8-9 åring.

‘Du er stygg’, liksom, fra søstra si.

Og jeg husker også at søstra mi dro med en gutt, i klassen sin, vel, (når hu endelig fikk begynt i første klasse), som bare måtte stå i hagen vår, (og som søstra mi nok hadde full kontroll på da).

Så søstra mi var nesten som ei bøllejente, (eller nesten som en bølle-gutt), som 7-8 åring, må jeg vel si.

Og seinere, så har jeg merka det, at søstra mi har vært litt sjuskete.

Når vi har vært og besøkt mormora mi, i Nevlunghavn, så synes jeg at jeg har merka, at hu ikke vasker seg så særlig.

Og da hu bodde hos meg, og etterhvert fikk egen hybel, i Ungbo-leiligheten jeg bodde, i på Ellingsrud, på 90-tallet, så merka jeg at søstra mi, hu kunne la vasketøyet ligge igjen i vaskemaskinen, i flere dager.

(Til sjenanse for oss andre som også bodde der, og som kanskje skulle bruke vaskemaskinen i mellomtiden da.

Før søstra mi klarte å få hengt opp tøyet sitt.

Og hu tålte heller ikke at jeg sa fra om det.

For jeg hadde ikke noe med hvordan hu levde sitt liv, sa hu til meg, året før hu fikk Daniel vel.

Men, jeg hadde noe med det, fordi jeg også var med på å leie den vaskemaskinen, (det var jeg som leide den fra Thorn faktisk. Det var vel en sånn autogiro, fra min bankkonto, på 250 kroner i måneden. Også betalte de andre meg 50 kroner i måneden hver. Så det kostet 50 kroner pr. person da, i måneden, å leie den vaskemaskinen. Og Thorn sa til meg, før jeg leide, at det var greit å ha vaskemaskinen i bofelleskap, det ble ikke noe dyrere leie, av den grunnen, forklarte de. Så det syntes jeg egentlig var ganske greit, å ha den vaskemaskinen der. Men han Rune, typen til Hildegunn, han ble sur, for da ville han at jeg skulle leie oppvaskmaskin også. Men jeg ville ha kontroll på økonomien min, for det var nedgangstider osv. Så jeg sa da, at om kanskje en av de andre, kunne leie den oppvaskmaskinen i sitt navn, så fikk vi spredd ansvaret og risikoen, mente jeg. Jeg syntes ikke det ble riktig, at jeg skulle ha alt ansvaret. Men det ble det ikke noe av da. Antagelig fordi at ingen av de andre, hadde noe særlig kredittverdighet. De hadde kanskje hatt inkasso osv. Og da tror jeg at han Rune la meg for hat. Bl.a. så falt utløpsslangen, til vaskemaskinen, ut av sluket, på en snodig måte, vil jeg si, og hele vaskerommet ble oversvømmet, så jeg måtte tørke der, før vaktmesteren kom. Så det kan eventuelt ha vært noe sabotasje/hevn, fra han Rune, tenker jeg nå. Men men).

Så derfor hadde jeg rett til å si fra om, at hu okkuperte den lengre enn hu behøvde å gjøre, mente jeg.

Alle de andre hang opp tøyet sitt, etter at maskinen var ferdig.

Og det gjorde de også i vaskekjelleren, som vi måtte vi bruke, før jeg foreslo å leie vaskemaskin fra Thorn, for da kunne vi vaske når vi ville, og ikke bare på noen få tidspunkter i uka, og før kl. 20 vel, som det var i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23 osv., der.

Og seinere, så har bestemor Ingeborg, kjefta på meg, fordi at søstra mi fikk en farga unge.

Men det syntes jeg var urettferdig, at mormora mi kjefta på meg for det.

Men jeg klarte ikke å forsvare meg ordentlig.

For jeg hadde ikke tenkt på det sånn, i det hele tatt.

Men nå husker jeg jo det, at søstra mi sa klart fra til meg, at jeg ikke bestemte over hennes liv, den gangen hu lot tøyet sitt ligge i vaskemaskinen, i flere dager.

Så søstra mi var egenrådig, og hørte ikke på meg.

Selv om hun flytta inn hos meg, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Så var det ikke sånn at hu hørte på meg.

Hu hørte bare på seg selv.

Ihvertfall ikke på meg.

Men hu var ikke så krass mot meg, den tida hu sov på en madrass på rommet mitt.

Men etter at hu fikk eget rom der, av Ungbo, så kunne hu være krass mot meg.

Og hu nekta også en gang for det, husker jeg, ovenfor hu Hildegunn, som også bodde der, på Ungbo, at hu i det hele tatt hadde bodd på en madrass på gulvet på rommet mitt.

Men det hadde hu faktisk.

I nesten et halvt år vel.

Fra sommeren 1993 til like før jul 1993 vel.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke husker de datoene helt nøyaktig, så var det ihvertfall snakk om flere måneder, som hu bodde på gulvet på rommet hos meg.

For hu var bostedsløs, og jeg tenkte at jeg måtte nesten hjelpe henne, siden foreldra våres var så uansvarlige.

Men men.

Men etterfikk begynte jeg å jobbe mer, og fikk bedre råd.

Og det gjorde søstra mi og.

Og vi leide vaskemaskin selv, og abonnerte på Aftenposten, osv.

Så etterhvert så ble søstra mi selvstendig der da, og amper da, og hadde ikke lyst til å bo på samme sted som meg lenger.

Enda jeg redda henne, fra å bo på gata, må man vel nesten si, i 1993.

Men et par år senere så var hu helt forstyrra da og hissa seg stadig opp da.

Pga. et eller annet tull.

Og søstra mi er jo så aggressiv og amper.

Så hu er jo umulig å diskutere ting med, på en sivilisert måte.

Vi var kanskje som Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland.

Søstra mi hissa seg opp som Gro da.

Og Willoch var rolig, og prøvde å få til en saklig diskusjon.

Men det skjedde jo sjelden.

Og sånn var det med meg og søstra mi og, at vi ble som Kåre og Gro, vi klarte ikke å diskutere ting rolig og saklig.

Det ble mye skriking fra søstra mi, osv., og forstyrrethet, (må jeg vel nesten si), fra henne, så det funka dårlig, å kommunisere med henne, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Og hu kunne også forsvinne i flere dager, uten å si hvor hu var.

Så jeg ble bekymra, husker jeg, og dro ned til Oslo Sentrum, i 15 kuldegrader, vinteren 1994 vel, for å leite etter henne, på favorittbula hennes Jollys, og hos ei venninne av henne, fra Røyken, eller noe.

Og søstra mi synes vel kanskje også å ha et umettelig behov, for sex, med unge afrikanske menn.

For en gang, så hadde hu med seg tre unge afrikanske menn, hjem fra byen, en lørdagskveld, da vi bodde i samme bofelleskap, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Så søstra mi er nok mer som en gutt, eller mann, enn som en jente, eller dame, vil jeg si.

Men men.

Det var kanskje også derfor, at søstra mi Pia, (aka. Pipa), og stesøstra mi Christell Humblen, dro meg med på utestedet ‘Tre Brødre’, (hvor jeg aldri pleide å dra, av en eller annen grunn), i Karl Johan, på 17. mai, år 2000, var det kanskje.

Noe sånt.

Hvis ikke det var 1999.

Hvem vet.

Og da kom typen til Christell, som var svensk og het Mathias, med toget fra Sverige, senere på dagen.

Så vi drakk øl to steder på Oslo S., av en eller annen grunn, etter at han Mathias kom med toget da.

For Christell ville at vi skulle flytte oss til et annet serveringssted på Oslo S., av en eller annen grunn.

Men men.

Så det var kanskje derfor at faren til Frode Kølner, begynte å kalle søstra mi Pia, for ‘Pipa’.

Fordi at han mente at hu var som en gutt, (altså et ordspill på at hu oppførte seg litt som om hu hadde ‘pipe’).

Hvem vet.

Det er mye rart.

Bare noe jeg tilfeldigvis begynte å tenkte på, for jeg fikk noe flashback til 70-tallet, osv., her.

Men men.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

7. august 2010
Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen

http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

PS.

Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.

Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

Hvem vet.

Men Christell sa jo også noe om dette.

Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).

Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.

Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.

Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.

Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.

Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.

Og Christell var sånn 15 da.

Noe sånt.

Og da tolka jeg jo det diktet.

Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.

Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.

Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.

Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?

Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).

(Men det fikk jeg aldri gjort.

Det ble litt for ‘prosjekt’.

Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.

Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.

Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.

Men men).

Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?

Hvem vet.

Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.

Som de fleste andre i klassen.

(Untatt Geir Arne og Ditlev vel.

Men men.

Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.

(Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).

Men men).

Mer da.

Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?

Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.

For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.

I den gamle presteboligen kanskje.

Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.

Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.

Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.

Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.

Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.

Også har dem kommet til det samme som meg.

At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.

Også har dem kverka han da.

Det var stygge greier.

Hvordan mob er dette?

Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.

Og kanskje Christell og.

Det var mystisk.

Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.

For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.

For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.

Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.

Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.

Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.

Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.

Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.

Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.

Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.

Hm.

Hvem vet.

Vi får se.

Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.

Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.

Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.

Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.

Det er mulig.

Hvem vet.

Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?

Faren min heter jo Arne, mener jeg.

Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).

Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.

Men men.

(Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).

Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.

Men men.

Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så da må det vel bli sånn.

At det Christell sa.

At det betydde noe sånt.

At faren min drakk.

Fordi at Haldis var sur.

For hu var lesbisk.

Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).

Men men.

Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.

Noe sånt.

Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.

Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.

Men men.

Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

30. juli 2010
Ringte Rannheid Helene Bang

Nå ringte jeg min mors kusine, Rannheid Helene Bang f. Ribsskog, som er skilt og ikke har noen barn.

Og som er født i 1930, så hun var litt oppe i åra.

Hu ble litt forferdet over å høre at jeg var forfulgt av noe som het ‘mafian’ og over at jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik.

(Og at politiet ikke ville forklare hva som foregikk engang).

Men hu sa det, at hu bare hadde sett mora mi, rett etter krigen.

Og hun visste at hu hadde en kusine, som het Annikken Holmsen, men hu visste ikke at hu bodde i Sverige.

Hu og broren hadde nesten ikke hatt noe med de andre i Ribsskog-familien å gjøre.

Hu nevnte broren.

Men jeg sa at jeg hadde lest det, at han var frimurer, så han var jeg litt skeptisk til.

Jeg nevnte at faren, som var lennsmann i Aurskog, Øyvin Ribsskog, var på førstesida av VG ofte, når han fakka rømlinger, ute i Aurskog der.

Jeg sa at hun Annikken hadde sagt det, at faren, (til hun jeg ringte nå, hun Rannheid Helene Bang, dvs. han het Øyvin Ribsskog), dreiv med slektsforskning.

Men det gjorde hverken hu eller broren Ola, sa hun Rannheid Helene.

Hu lurte på om jeg hadde noen søsken, og jeg fortalte at jeg hadde ei søster på Helsfyr, og en halvbror som drev restaurant på Torshov.

Hu kjente nesten ikke noe til Ribsskog-familien, og hadde ikke barn selv, så hu var ikke interessert i sine slektningers barn, som hu ikke kjente foreldra til.

Jeg sa at jeg bare lurte på om noen i slekta visste hvor mora mi var som au-pair i England.

Men det visste hu ikke.

Og hu var litt mistroisk ovenfor meg, og lurte på hvorfor jeg ringte og spurte om slekta, tilbake i tiden, osv.

(Så det er nok antagelig det Noah-greiene.

Men jeg sa ikke noe om det, siden jeg skulle spørre om det au-pair greiene).

Jeg fortalte at min danske mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde fortalt at det var noe slags splid eller motsetninger, i Ribsskog-familien, (på 80-tallet var det vel at hu fortalte det).

(Men hu fortalte ikke om det i detalj da, så jeg vet ikke helt hva det gikk ut på).

Jeg fortalte at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, på Lambertseter, Langhus og Kaldbakken.

Og at jeg tok lappen, i Frognerveien, ikke langt fra kinoen der, (i 1995 da).

(Og da sa hu at hu hadde hatt lappen siden like etter krigen, eller noe).

Siden hu bodde på Frogner.

Jeg sa de måtte kjefte på gårdeierne, siden dem ikke fjerna istapper.

For det var jo en som nesten døde der, i vinter.

Hu sa at hu hadde ikke noe med det å gjøre, og at det var takras hele tida, så hu hadde ikke hørt om den episoden.

Noe som vel kanskje var litt rart, siden det var om det i alle aviser, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se om noen i hele verden vet hvor mora mi var, som au-pair i England.

(Untatt de ‘røverne’ i min nærmeste familie, som jeg har kutta ut da).

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Plutselig, så sa hu også at jeg hadde masse danske slektninger.

Og det innrømte jeg.

Men jeg forklarte at jeg hadde prøvd å kontakte alle de, for å spørre om de forstod noe av det her ‘mafian’-greiene.

Men at de danske ikke svarte, når jeg ringte, engang.

Så sånn var det.

(Altså Heegaard-familien da, som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark.

Men men).

29. juli 2010
Jeg har lastet opp bildene fra London og Brighton-turen, i desember, på Flickr, for det gikk ganske tregt, med mange bildeserier fra Photobucket

PS.

Grunnen til at jeg tok bilde av en pub, i Kensington, som heter Stanhope Arms.

Det er fordi at i 2005, etter at jeg flytta fra Sunderland, til London, og først bodde på det hostellet, (Globetrotter In), jeg leita etter, (som jeg fant ut var lagt ned, siden 2005), ved den parken, hvor det var ekorn.

Så bodde jeg ca. en uke på St. Simeons Hotel, (hvor jeg hadde bodd før, da jeg var på ferie i London, sommeren 2003, for å få litt avveksling fra Rimi osv., hvor jeg hadde ganske slitsomme sjefer, på den tiden).

En søndag, så gikk jeg inn på Stanhope Arms, for å se en kamp mellom Everton og Birmingham vel.

(Det var den første kampen, som Arteta spilte for Everton.

Han kom inn som reserve vel.

Og Bent scorte kampens eneste mål, mener jeg, på slutten av kampen).

Etter Everton-kampen, så var det en Chelsea-kamp.

Men jeg hadde jo tenkt å skaffe meg leilighet og jobb osv., så jeg gadd ikke å se Chelsea, for jeg er ikke sånn at jeg ser alle PL-kamper liksom.

Det blir mest Everton-kamper, siden jeg holder med de.

Men, jeg gikk tilbake til hotellet.

Så var det søndag.

Så tenkte jeg at den store Sainsbury butikken, med egen Starbucks-cafe osv.

Den var åpent 24 timer nesten, tenkte jeg.

Men, på søndager, så stengte den kl. 17.

Mye tidligere enn alle de andre dagene.

Så jeg måtte gå i en annen butikk.

Og forbi den puben igjen.

Og da hørte jeg at noen banna.

Og på slutten av Everton-kampen, så hadde den puben blitt fylt opp av Chelsea-fans.

For Kensington er like ved Chelsea.

Så de bar nok da på noe hat mot meg da.

Siden jeg ikke ville se Chelsea-kampen, og gikk forbi puben ‘deres’ osv. da.

Så etter det, så merka jeg, at jeg ble observert, da jeg gikk på Harrods osv.

Av noen som ringte på mobilen sin, og sa til noen, at nå var han på Harrods.

Kanskje noe Chelsea-mob?

Og jeg hadde jo hørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, et drøyt år tidligere.

Og jeg hørte også at noen unge menn på hotellet jeg bodde, prata om meg, utafor døra mi.

At de skulle kappe av meg noen veldig private eiendeler, eller hva det var(?)

Noe sånt?

At Chelsea-moben, (eller hva de var), skulle gjøre det?

Jeg mener det var noe sånt de prata om, utafor døra mi, på det hotellet.

Sånn som jeg husker det ihvertfall.

Så en dag, så fikk jeg nok.

For jeg merka det, bare jeg gikk til Sainsburys, om kvelden, så var alle folka så ‘stive’.

Så det virka som at noe foregikk da.

Så jeg bare tenkte at det var smartest å komme seg ut av London.

For jeg synes også at London er litt som en maurtue.

Så jeg bare dro til Heathrow, og gikk til British Airways skranken.

Og jeg spurte om jeg kunne kjøpe billetter der, uten å forhåndsbestille.

De sa, at de bare hadde billetter til Amsterdam og Paris.

Jeg forklarte at jeg hadde studert i Sunderland da, og skulle dra litt rundt i Europa, før jeg dro tilbake til Norge.

Det var vel det jeg brukte som forklaring, på hvorfor jeg ikke hadde billett på forhånd.

Så tenkte jeg at Paris var et litt kjedelig sted, å bestille billett til, av to unge karer.

Så jeg kjøpte heller til Amsterdam da.

Så det var sånn det endte opp, at jeg dro på min første tur til Amsterdam.

I 2005.

Dvs. 16 år etter at søstra mi og Cecilie Hyde, vel _jobbet_ i Amsterdam, mener jeg det var.

Før de dro videre til Spania.

Det var en sommer jeg dro til Brighton, og bodde hos den familien, som _da_ bodde i Shoreham-by-Sea.

Men som en nabokone, fortalte meg, at nå hadde flytta til Southwick.

Den sommeren traff jeg en finsk dame, som var ballettdanserinne, eller hadde det som hobby vel, og het Sari Arokivi, fra Vantaa vel.

Og som jeg møtte på en bar, som var på den kinoen, Odeon, som jeg såvidt var innom.

Som ligger nesten nede ved strandpromenaden i Brighton.

Det var synd jeg kom litt seint til Brighton.

Jeg vurderte å dra rett til Brighton.

Men, togene var veldig forsinket, grunnet snøværet.

Så jeg dro heller litt rundt i London, i noen timer, og dro til de stedene jeg bodde, i London, i 2005, etter at jeg dro fra Sunderland, og før jeg dro til Amsterdam da.

Og så videre til Frankfurt.

Og derfor dro jeg til Detroit, (for jeg syntes at folk la merke til meg osv., av en eller annen grunn, i Europa).

Så jeg ville til USA, for å få meg litt avkobling.

Men jeg ble sendt direkte tilbake til Europa igjen.

Noe jeg har klaget på til UD og amerikanske myndigheter, etter dette.

Som jeg også har skrevet en del om på bloggen.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

24. juli 2010
Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten

PS.

Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.

Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

Så han stolte ikke på journalister.

(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

Han skydde leger da.

Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

Så sånn var det.

Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.

For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.

Så sånn var det.

Tilbake til artikkelen ovenfor.

Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.

Men det var stort.

Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).

(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.

(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).

Og det er mulig at det var kjeller og.

Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

Men jeg var aldri i noe kjeller der.

Men om det var noe lem i gulvet der?

I peisestua/gangen der liksom.

Var det sånn det var?

Hm.

Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

Men men.

Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

Hvis ikke tre.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).

Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).

Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.

Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

Det syntes jeg hørtes rart ut.

(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

Noe sånt.

Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

Eller om hu parkerte på sida av veien der.

Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.

Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.

Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.

Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.

Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.

(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

Vi også frøys vel nesten.

Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

Men men).

Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

(Tror jeg ihvertfall at han kunne).

Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

Men men.

Det syntes jeg ikke var noe artig.

Da ville jeg klage.

Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.

Og ikke bry seg om at jeg klagde.

Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.

Ikke så veldig digg/artig.

Men men).

For bestefar Johannes da antagelig.

Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

Like før jul 1977.

Da jeg gikk i første klasse.

Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

Noe jeg gjorde.

Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

(Noe jeg måtte gjøre.

For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

Og også ganske sint vel.

Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.

Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.

Ihvertfall ikke langt unna.

Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.

Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.

Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.).

For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.

Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.

Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.

Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

Men men.

Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.

Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

Men han hadde kanskje en grunn.

Han grunna kanskje på noe.

Hva vet jeg.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.

Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

(Enda mora mi var med.

Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.

(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

Som hun noen ganger gjorde.

Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

Jeg husker ikke helt nøyaktig.

Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.

Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.

Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

Som så kanskje litt artig ut på coveret.

Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.

Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.

Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.

For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

Enten i Svelvik, eller i Drammen.

Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.

Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

I video-butikken.

Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.

Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.

Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

Enda jeg bare var ni år.

For faren min lot meg ha video da.

Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

Men det var jeg som brukte den da.

Men men.

Så sånn var det).

For Ingeborg hadde ikke video da.

Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.

At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

Så det ble jo først bare tull.

Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

Men men.

Også står det at bestemor var ‘blid’.

Nei, hun var aldri blid.

Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

Nei, det var hu aldri mener jeg.

Ikke bare blid, ihvertfall.

Blid og skrålete kanskje.

På sitt beste.

Men ikke bare ‘blid’.

Nei, den kjøper jeg nok ikke.

Dessverre, Aftenposten.

Mer da.

Ja det får være.

Men likevel.

Så mye feil!

Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

Det får jeg prøve å finne ut mer om.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Mvh

Erik Ribsskog

20. juli 2010
Jeg og min søster Pia, vi fikk julegaver, fra vår grandtante i Danmark, Unse, som er etter Odin, da vi bodde på Bergeråsen

Det husker jeg godt enda.

Det var det første året, som Pia også bodde på Bergeråsen.

(Dvs. nede hos Haldis).

Og da fikk vi begge to, mange små julegaver, som var bundet sammen, (sånn at de hang sammen, med julegave-bånd mellom seg da).

Og det var fra Unse da.

Og Anker sikkert.

Men da visste ikke vi det, at Unse var etter Odin.

Det var det ikke noen som hadde fortalt meg, ihvertfall.

Men det var artig.

Det var nok julen 1983, vil jeg tippe på.

Noe sånt.

Og da skulle Pia skrive takkebrev, (oppe i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret, av en eller annen grunn).

Og da sa jeg, ‘hils fra meg også’.

Jeg mente hun skulle skrive ‘Hilsen Erik og Pia’.

Men det gadd ikke Pia.

(Eller om hun misforstod).

Hun skrev istedet en linje i brevet, hvor det stod, ‘Skal hilse fra Erik’.

(Sa hun ihvertfall).

Så da ble jeg litt irritert, når jeg fant ut det.

Men men, jeg hadde aldri skrevet brev til dem i Danmark før.

Men søstra mi, hu og Axel, de var nede hos Unse og Anker og dem vel.

Den sommeren som jeg og Christell og familien til faren min, var i Jugoslavia.

Axel ble døpt nede hos dem, (hos Unse og Anker), nede i Danmark, den sommeren, (sommeren 1980).

Og jeg ble jo forsøkt drept, i Jugoslavia, av min fetter Ove, (sånn som jeg forstod det).

Så det kan være sånn, at de ikke var fornøyd med meg, som baron, eller noe sånt.

Og heller ville ha Axel som baron da.

Hvem vet.

Også planla noen at jeg skulle dø den sommeren som Axel ble døpt.

Var det sånn det hang sammen?

Hvem vet.

Det er mye rart ihvertfall.

Det blir jo nesten som i kongesagaene til Snorre det her, synes jeg.

Med planlagte mord, og folk som rømmer til England osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

14. juli 2010
Det her er noen folk jeg studerte sammen med i Sunderland. Jeg kjente ihvertfall hu med mørkt hår

PS.

Hu amerikanske med det mørke håret, skulle også ha nyttårsfest.

Men da ble ikke jeg invitert.

Kanskje fordi søstra mi og venninna hennes fra Norge, Siv, var på besøk?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg tror det kanskje er meg, som er i bakgrunnen der:

http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=764&o=all&op=1&view=all&subj=2412971606&aid=-1&id=500886960&fbid=17683321960

PS 3.

Jeg tror nok det må sies å være meg:

PS 4.

Jeg blir så forbanna.

Alle i Norge sitter på fisla si og fisler.

Jeg skriver og skriver på bloggen her til jeg får senebetennelse.

Politiet vil ikke engang etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

Jeg overhørte i Oslo, i 2003 at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

Politiet gir ingen informasjon.

Hundretusenvis av nordmenn leser bloggen min.

INGEN gjør noe.

Alle lar dette bare fortsette.

Og jeg får mitt liv ødelagt siden dette fortsetter i år etter år.

Norge er land et land fylt av jævla kujoner og idioter.

Jeg blir så drit forbanna at jeg driver å skriker i leiligheten her midt på natta.

Norge og nordmenn burde skamme seg.

Et land som ikke ha noe skam.

Jeg blir bare så jævlig kvalm.

Fy faen.

Jeg gir nesten opp, for en gjeng med drittsekker, et helt land med folk som er fulle av dritt.

Kan det bli verre?

Erik Ribsskog

13. juli 2010

Jeg sendte en ny e-post til Ungbo, om det var mulig å få møtereferat, fra da jeg bodde der

Gmail – Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Jul 9, 2010 at 2:46 PM

To:

ann.bakke@sby.oslo.kommune.no

Hei,

var det ikke du som var 'Ungbo-dama', da jeg og Glenn (Hesler) og søstra mi Pia (Ribsskog), bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse?

Jeg tenkte på det, at det var jo en sånn kriminell person som bodde der, (må man vel si), Rune.

Og søstra mi har også vært veldig spesiell til tider, med mye konflikter og kalabalik og tull.

Og det samme til tider med Glenn Hesler.

Så jeg lurte på om det hadde vært mulig å være så snill å fått kopi av møtereferater, fra Ungbo-møtene, for Skansen Terrasse 23, fra jeg flytta inn der, høsten 1991, til jeg flytta til Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

9. juli 2010

Jeg sendte en e-post til University of Sunderland Students’ Union

Gmail – Problems with the University of Sunderland – Students Union member: 13054/Fwd: Reminder/Fwd: Reminder/Fwd: Files from 2004/05/Fwd: Line-manager for Mr. Leslie Brown

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Problems with the University of Sunderland – Students Union member: 13054/Fwd: Reminder/Fwd: Reminder/Fwd: Files from 2004/05/Fwd: Line-manager for Mr. Leslie Brown

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Jul 8, 2010 at 2:32 AM

To:

ussu@sunderland.ac.uk

Hi,

I studied at the University of Sunderland, in 2004/05, at the Study abroad programme, and at Bachelor Computing.

My home university, Oslo University College, and the study-loan bank, (Lånekassa), in Norway, were 'messing' with me, so I got the study-loan, four months late, in January 2005.

So I had ran out of money, in the months before this, and I lost focus of my studies due to this, and my sister, Pia Ribsskog, and her friend from Norway, and their two children insisted on visiting me, at the Forge, the whole Christimas and New Year-holiday, 2004, so I couldn't get any work done, on my Final Year Module-project, since my sister and her friends kids, always used my computer, at my room, so I had to sit in the lounge, instead of working on my Final Year Project.

So in the end, I was so lagged, with my studies, that I found out, I had no chance of getting all of the modules done, on time.

So I choose to try to find a job, in London, in stead.

After the University, said me and my flat-mates, (two female students from Italy and Spain, Federica Mauro and Rosario Gonzales, I think their names were), had to move, to another flat, at the Forge, at the beginning of February 2005.

I thought that sounded stress-ful, (since I remembered how it was, in the first flat, with conflicts and lot's of energy and time, to get to know, and deal with, each others quirky sides, or what it's called).

Also, the alarm, in our part of the Forge, was started, by some students, on the upper floors, I think, more or less every night, for weeks.

So I also have a complaint against the University, for the alarm, and that we had to move etc.

Also, I wanted to have my own appartment, when I got to Sunderland, but I had to live at the Forge, even if I was 34 years old, at the time.

After I found a job, in Liverpool, in 2005, I've contacted the University, and try to get a payment-arrangement set up.

I've sent a form about this, to the University.

But they haven't replied.

Also, I got the best score, on the initial English-test, for study abroad students.

But, the university don't want to send a document, with my grade on it, on the English-test.

Even if that would be an advantage, I think, if I wanted to show I had language-skills.

Also, the University don't want to send a statement showing the grades I had, on the test I had in modules like E-commerce, etc.

The University don't want to send me anything at all, showing that I studied there.

So I was wondering if it was anything you could do about this?

Since I've contacted a lot of people working at the University, with no result.

I have a USSU Gold-membership, from 2004/05 with you, FullTime, Year 3, Study abroad programme, member number: 13054.

Hope you can please give me some help with this!

Would have been fun to have the result of the inital English-test, showing that I got the best grade, (A or 1, or what it was again).

I also was at your club, a few times, at the new campus, and I was a lot of the sports centre, to relax from the problems with the study loan being delayed, etc.

Hope you have the chance to have a look at this!

Best regards,

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Mon, Feb 22, 2010 at 7:35 PM
Subject: Reminder/Fwd: Reminder/Fwd: Files from 2004/05/Fwd: Line-manager for Mr. Leslie Brown
To: sue.reece@sunderland.ac.uk

Hi,

I can't see that I've recieved an answer to this e-mail.

Would it be easier for you, to please send me a copy of my files, if I try to do this, through the student union, which I was a member of, when I studied at the university?

Thank you very much in advance for your reply.

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: Tue, Jan 5, 2010 at 11:11 AM
Subject: Re: Reminder/Fwd: Files from 2004/05/Fwd: Line-manager for Mr. Leslie Brown
To: Sue Reece <sue.reece@sunderland.ac.uk>

Hi,

yes, I agree that my tone maybe wasn't fine, but I'm from Norway, so I'm not so into the tone in the UK eighter, and thought he was pulling my leg, since he spoke about high-school grades.

But I apologise for this!

I think this sounds strange, that you don't keep test-results on file, and that you haven't got any files from my other tests in your archives.

Like I wrote as an example, what if an employee in a job-interview wants to know why one didn't have the language-module on the university, since this is normal for study abroad students.

Then one would have wanted a documentation of that one got the best grade, to document this, as to explain why one didn't take the language-module.

I don't buy your explanation, what if I wanted to document why I didn't follow an English-module as a Study Abroad student?

I think you should keep test-results like that, and I think it's strange that you as an academic University don't reason like that yourselves.

Are you sure that you aren't just pulling my leg, (again)?

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

On Tue, Jan 5, 2010 at 10:50 AM, Sue Reece <sue.reece@sunderland.ac.uk> wrote:

Dear Erik

I have been informed that you have been in communication with Les Brown on this matter and he confirms that he has advised you of the following:

"the student (Erik) took a diagnostic test to determine if he needed to do EAP. The diagnostic test determined that he did not need to do it. Since then he has requested a copy of this mark but we have told him that marks from the diagnostic test are not recoded in our systems as this is not a formal University assessment.

After a number of emails I talked to him on the phone and explained the situation. I also asked why he wanted the results and explained to him that if he wanted to prove to employers his level of English he should quote them his results which he obtained from his studies in Norway. I also explained that these results are also used by UK Universities."

Les has also informed me that he has concerns over the tone and language used in you final email response to him which I believe was unnecessary and inappropriate.

I would therefore ask that you accept the information provided as accurate and that we consider the matter closed. We will of course keep all correspondence on file should we need to refer to it in the future

yours sincerely

Sue Reece

Erik Ribsskog wrote:

Hi,

I can't see that I've received an answer to this e-mail, so I'm sending a reminder about this.

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: *Erik Ribsskog* <eribsskog@gmail.com <mailto:eribsskog@gmail.com>>

Date: Thu, Dec 10, 2009 at 4:24 PM

Subject: Files from 2004/05/Fwd: Line-manager for Mr. Leslie Brown

To: sue.reece@sunderland.ac.uk <mailto:sue.reece@sunderland.ac.uk>

Hi,

the reason I'm contacting you is because I'm trying to get hold of test-results, from when I studied at the University of Sunderland, in 2004/05.

There was a test I took, in 2004, to determine, if I needed to take the module 'English for academic purposes'.

They tell me that they haven't kept the test-results.

I got the best grade, so I didn't take this module, (since study-abroad students didn't have to take this module if they got the best grade).

In job-interviews it could be imagined that employers would ask why one didn't take the language-course.

Therefore, I think it's strange that results aren't kept, since people would want to document the reason for why they didn't have to take the language course.

I got a bit upset at Mr. Brown, since he said high school grades in English in Norway should document this, since I think he must have been pulling my leg a bit, since high school level skills in English from Norway, wouldn't be good enough to study at a English university.

I think Mr. Brown should be serious in his work, and don't make up lots of non-sense, so I also wanted to complain about his jokes or non-sense, I think I have to call it.

I also have test-results from a module call E-Commerce, that I would have wanted, but noone can find at the University, unfortunatly.

Hope that you can have a look at this, and perhaps sort some of this up!

Thanks in advance for any help!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: *Gateway* <gateway@sunderland.ac.uk <mailto:gateway@sunderland.ac.uk>>

Date: Thu, Dec 10, 2009 at 4:02 PM

Subject: Re: Line-manager for Mr. Leslie Brown

To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com <mailto:eribsskog@gmail.com>>, Sue Reece <sue.reece@sunderland.ac.uk <mailto:sue.reece@sunderland.ac.uk>>

Good Afternoon Erik

Thank you for your email. We do appologise for not taking your call on the date stated we do endeavour to answer all calls,

but at busy times it proves difficult.

The Line Manager of Leslie Brown, is the departments Director Sue Reece.

Her Email address is <sue.reece@sunderland.ac.uk> <mailto:sue.reece@sunderland.ac.uk>

If there is anything else we can do for you please let us know.

Take Care

Cailean

Student Enquiries

Erik Ribsskog wrote:

Hi,

I was wondering about the name and e-mail address for the line-manager of Mr. Leslie Brown, at the International Office, please.

I tried to call the Gateway, but you didn't answer, like you didn't on 18/11.

Thanks in advance for the help!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

—

PS.

Her er mer om dette:

8. juli 2010

Pia levde et solo-liv, da hu bodde sammen med meg og Glenn Hesler, med fler, i Ungbo-bofelleskap

Pia hadde liksom ikke noe interesse, av å ha noe felleskap, virka det som for meg.

Ikke at jeg var sånn kjempe hippie akkurat.

Men vi var jo liksom søsken også da.

Og jeg hadde jo latt henne bo, på rommet mitt, i flere måneder, (fra sommeren 1993), til hu fikk eget rom der, etterhvert.

Men hu var ikke sånn, at hu tok opp med meg, hvis det var noe problemer der.

F.eks. så syntes hu at dusjforhenget var møkkete, eller fullt av fett.

Det hadde ikke jeg lagt merke til, kanskje fordi jeg ikke dusja så lenge av gangen.

Men bare ble ferdig fortest mulig.

Noe sånt.

Men det tok hu opp med Ungbo-dama, på Ungbo-møte, uten å ha tatt det opp med noen andre, av de som bodde der.

(For jeg husker at jeg ble overraska, i Ungbo-møtet, og ikke kjente meg igjen i det søstra mi prata om).

Så Pia levde i en solo-verden.

Hu var ikke noe sånn typisk Ungbo-boer.

Det var Pia først, og så Pia og så Pia igjen vel.

Noe sånt.

Bare sånn for å prøve å forklare.

Selv om jeg kanskje ikke klarer å forklare det her bra nok, hvordan det var å bo på Ungbo der, mens søstra mi også bodde der.

Men Pia sa seinere, mens hu Hildegunn var der vel.

At hu ikke hadde bodd på rommet mitt, i begynnelsen, på Ungbo.

Men det stemmer jo ikke.

Så Pia, hu er sånn, at hu kan juge, og liksom bare kynisk kjøre over folk, som en bulldoser da.

Pia, (søstra mi), er litt sånn bulldoser-typen, tror jeg.

Samtidig som at hu er inneslutta, og kanskje spekulerer i å være inneslutta og knytt, når det passer henne.

Andre ganger kan hun være aggressiv.

Taus.

Mens andre ganger kan hun prøve å være hyggelig.

Så kan hun være sånn at hun bare sier noe ut av lufta, som ikke passer inn i sammenhengen.

Når hun finner på sosiale ting, så er det ikke hyggelig likevel.

Som da vi skulle ut med Ungbo, jeg og henne og Glenn Hesler, (på bowlinga på Strømmen Storsenter, for å spille biljard).

Og en gang dro hun med meg og broren min, på Aker Brygge, for å spise pizza på Peppes.

Dette var vel begge gangene, etter hennes initiativ.

Men det var liksom sånn, at dette ikke var noe Pia hadde lyst til.

Det virka så falskt.

Så dette var noe hu hadde prata med noe nettverk om kanskje.

Hun er vel sosialist/kommunist og vel også mer eller mindre anarkist.

Så det er kanskje like greit å bo i et annet land, når man har en søster som henne.

Jeg tenkte ikke så mye på det her, da jeg bodde i Oslo.

Men nå som jeg bor i England, og tenker tilbake, så tenker jeg at hu søstra mi, Pia, er helt forferdelig.

Og en pine å ha som søster.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

8. juli 2010