Stikkord: Pia Ribsskog

Fler bilder fra Liverpool

PS.

Man kan se at her i England, så har Johanitterordenen, (Order of St. John), de har ambulanser, osv.

(Man kan se at det står ‘Ambulance’, speilvendt!, foran på den ambulansen deres, som stod utafor McDonalds).

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og en av grunnene til at jeg lurer på om min fars stedatter, Christell Humblen, er med på det Johanitterorden-greiene også.

(Som hennes bror, Bjørn Humblen, på Vestlandet, som var tidligere medlem i Johanitterordenen).

Det er det, at Christell Humblen, hun jobbet som ambulansesjåfør, på slutten av 90-tallet, før hun fikk barn.

Så sånn var det.

Og Christell Humblen, hun var også aktiv i URK, det vil si Ungdommens Røde Kors, i Svelvik, på 80-tallet, sammen med min søster, Pia Ribsskog.

Jeg skriver ikke stesøster, for Christell Humblen nå.

For hun er egentlig i min fars nye familie.

Så hun er egentlig ikke som min søster.

Derfor føltes det også naturlig for meg, å kutte ut Christell Humblen, etter at jeg kutta ut faren min, da han drev med bølleringing, her ifjor.

For Christell Humblen, hun er liksom i min fars nye familie.

Men hun er egentlig ikke i min familie.

Så når jeg da kutta ut faren min.

Så syntes jeg det ble mest riktig, å også kutte ut hun Christell Humblen, i samme slengen.

For jeg syntes det var en slags rar følelse, å ikke ha kutta ut Christell Humblen, men samtidig ha kutta ut søstera og faren min.

Så da syntes jeg det ble mest riktig, å også kutte Christell Humblen, når jeg først hadde kutta ut faren min.

Siden Christell Humblen, hun er i min fars nye familie.

Mens jeg var i min fars gamle familie.

Så da ble det mest riktig, synes jeg, å skille de familiene.

Når Christell Humblen er i min fars nye familie.

Så kan jeg ikke ha noe særlig med henne å gjøre, synes jeg, etter å ha kuttet ut min far.

Så sånn var det jeg tenkte da, da jeg kuttet ut Christell Humblen, ifjor, var det vel.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min far, han flyttet jo fra meg, da jeg var ni år, etter at han traff Haldis Humblen, på den samme tiden.

Så hvis vi glemmer det at jeg bare var ni år, da dette skjedde.

(Og at vi for et øyeblikk ser bort fra det, at jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, da han lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

Så blir det, med min fars nye familie.

Det blir som at han fikk seg en ny kone, etter at ungene, (meg), forlot redet.

Så det blir som at en 18-20 åring, (selv om jeg bare var ni år), flytter fra sin skilte far.

Og så, så finner faren seg en ny kone, mens sønnen bor et annet sted, for seg.

Og da blir jo farens nye familie.

Det blir jo da en egen familie.

Som ikke sønnen har noe med egentlig.

Farens nye familie, de blir i slekt med faren.

Men ikke med sønnen, mener jeg.

(Annet enn gjennom faren, mener jeg det må bli).

Så Christell Humblen, for meg.

Hun er min fars nye stedatter.

Så når jeg kutter ut min far, så må jeg også kutte ut ‘Haldis-familien’, mener jeg.

For ellers så blir det bare kaos, mener jeg.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

22. august 2010
Det her var den tippekampen, (på NRK), som fikk meg til å begynne å holde med Everton

PS.

Dette var mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

Vi hadde tre nabogutter, som var ‘slemme’, og som jeg var uvenn med da.

Så jeg syntes ikke det var så morsomt, å leke utendørs.

Så på lørdagene, så pleide jeg å se på sporten.

Som først ofte var vinteridrett, som langrenn og skøyter, osv.

Og så var det ofte tippekamp fra England da.

Jeg holdt mest med Norge, i vinteridrett.

Men, mora mi hadde ei venninne, i Stavern, som var søster av han som eide Grans bryggeri, i Sandefjord.

Mora til Cathrine Gran, (som var på min alder), var dette.

Og hun Cathrine Gran, hun hadde også en bror, som var litt yngre enn henne selv.

Og en gang jeg var med mora mi dit, så måtte jeg leke med broren, til Cathrine Gran, og en kamerat av han.

Begge de var fra Stavern, regner jeg med.

Jeg var jo mest opptatt av vinteridrett, og holdt med Norge da.

Men så spurte disse gutta da, om hvilket engelsk fotball-lag jeg holdt med.

Holdt jeg med Nottingham eller holdt jeg med Manchester.

(Eller hvilke lag det var igjen).

Og da bare sa jeg et lag, for jeg holdt egentlig bare med Norge.

Så jeg bare sa noe.

Det som skjedde så, var at den lørdagen, når den Everton-kampen ovenfor var.

Så skulle plutselig mora mi og søstra mi også følge med på sporten.

(Noe de aldri gjorde ellers.

Det soverommet til mora mi, (og TV-en som stod der), de fikk jeg alltid ha ifred, på lørdagene, ellers.

Ihverfall mens det var sport på TV, vil jeg si.

Men men).

Så jeg tror det med Everton var et plott(?)

Det står at Coventry tulla med forsvarspillerne.

Var det dette som var plottet, som mora mi og fru Gran i Stavern, (i Johanitterordenen/illuminati?), visste om?

At de skada en forsvarer i Coventry, eller noe?

Hvem vet.

Men jeg pleide alltid å se sport i fred.

Jeg hadde fulgt med på sport, i mange måneder.

Og grunnen til at jeg fikk sett det i fred.

Det var fordi, at den eneste TV-en, i huset, den stod på soverommet, til mora mi og stefaren min, (Arne Thormod Thomassen).

Så der fikk jeg være ifred da.

(Unntatt at en veps stakk meg i leppa der en gang, fra et vepsebol, som var utafor vinduet.

For jeg var dum og åpna vinduet.

Jeg skulle liksom være snill mot vepsen, og slapp inn den.

Men den var sinna gitt.

Men men).

Mer da.

Utendørs, så var det bare å sykle bort til ungdomsskolen, og sånn.

Og det var bare morsomt de første 20 gangene kanskje.

Noe sånt.

Og nede i første etasje, så var jo mora mi, som syntes det var morsomt at den vepsen stakk meg, for eksempel.

Så mora mi, hu pleide å mobbe og være slem mot meg da.

(For eksempel, så hadde jeg en gang veldig feber, i det huset.

Og da lå jeg på rommet mitt, og ropte på mora mi, for jeg var så varm i panna, og hadde så vondt i hue.

Og da kunne jeg høre det, at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke skjønte hvorfor jeg ropte på henne.

Altså at hu ikke likte det.

Så min stefar da, Arne Thormod Thomassen, han måtte ta et håndkle, med kaldt vann på, på panna mi.

Og jeg klarte ikke å spise mat.

Men mora mi, hu likte meg ikke da.

Hu var slem og ekkel mot meg, vil jeg si.

(Av ukjent grunn for meg).

Arne Thormod Thomassen, han pussa opp det huset, (en vertikalt-delt tomanns-bolig), og trappa ble sånn, at man kunne dette gjennom trappetrinna, (av furu vel).

Så man måtte trå forsiktig der.

De månedene, (vinteren 1976, eller noe vel), så bodde vi i blokkene på Skreppestad.

Og da, så hadde jeg bare en sommerdyne, og lå på et kaldt rom.

Og da hørte jeg at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke orka å ha sommerdyne selv.

Og da var jeg veldig syk, jeg var veldig forkjøla, og hosta mye da.

Men mora mi gadd ikke å gi meg en varmovn, eller en dundyne/vinterdyne.

Så mora mi var ganske slem egentlig.

En gang, etter at vi hadde flytta tilbake til Mellomhagen igjen.

Så datt jeg på isen, når vi besøkte ei venninne av mora mi, som var sykepleier, (som bodde i de samme blokkene på Skreppestad).

(For noen hadde stått med en hageslange der, tror jeg).

Johanitterordenen?

Og da var det sånn, at jeg besvimte og fikk hjernerystelse.

Så ble jeg lagt inn i bilen, av hu sykepleier-dama, som fulgte oss, ned til bilen, (av en eller annen grunn).

Og så kjørte mora mi innom butikken, Samvirkelaget, på Østre Halsen, ved Lågen der vel.

Og kjøpte sjokolade, til seg selv og søstra mi.

Søstra mi sa, til mora mi, noe sånt som, ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.

Så ble jeg så sinna, siden jeg ikke fikk sjokolade, siden jeg var ‘død’ da.

Så våkna jeg igjen.

Så spurte jeg mora mi hvorfor hu ikke kjøpte sjokolade til meg.

Og hvorfor hu ikke kjørte meg til lege osv., men dro i butikken.

Og da vi kom hjem til Mellomhagen, så bare gikk jeg og la meg på rommet mitt, for jeg merka at jeg ikke var helt bra, etter å falt og slått hue på den glatte asfalten, når jeg løp mot bilen til mora mi.

For jeg hata å være hos hu sykepleier-dama.

Det var som et hat for meg, så jeg ble glad, når jeg så bilen vår.

Og løp mot den.

Og det har sikkert de plotta om, og da, så har de fått spylt vann, med en hageslange da, for å ‘straffe’ meg, eller noe.

Så hvis det var Johanitterordenen, så vil jeg advare mot dem, for dem er ikke helt gode, kan man skjønne/ane.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Men men.

Men den lørdagen, som Everton vant 6-0, da var det annerledes.

For da, så satt mora mi på en stol vel, utafor soverommet sitt, i gangen der, (noe som var veldig spesielt for henne å gjøre).

Og søstra mi, hu var også på soverommet, til mora mi.

Ihvertfall under en del av kampen, for hu hørte kanskje det.

At hver gang Everton scorte, så gikk jeg ut til mora mi, og fortalte at Everton hadde scort da.

For han Rolf Hovden, (så jeg nå, i Aftenpostens tekstarkiv, at det var, som kommenterte), han prata så bra om Everton da, osv.

Men men.

Og mora mi, (som hadde vært au-pair, i England, selv om jeg ikke vet om det hadde noen sammenheng), hu sa det, at Everton, de var bra.

Og at de kunne jeg holde med, sa mora mi.

Og jeg var jo på utkikk, etter et engelsk lag, å holde med.

Siden han sønnen til fru Gran, i Stavern, og kameraten hans.

De hadde spurt meg, (like før), om hvilket engelsk fotball-lag, som jeg holdt med.

Og da følte jeg meg dum, siden jeg ikke hadde noe greie på engelsk fotball.

Og ikke kunne svare ordentlig for meg da.

Samtidig, så likte jeg ikke de guttene, i Stavern, jeg syntes de var litt sånn, at dem var sjefete osv.

Og kanskje litt klysete?

De var litt sånn lure og nesten konspiratoriske, vil jeg nesten si.

(Ihverfall sånn jeg husker dem.

Det var sånn at de smilte til hverandre osv., som om de hadde noe internt, på gang, som de hadde prata om før jeg kom dit.

Og de hadde liksom et samhold da, (eller ihvertfall noe internt), som de ikke ville la meg ta del i.

Men jeg kjente han gutten fra før, (for jeg og søstra mi bodde der, da mora vår var på ferie i England.

Noe som varte i ca. en uke, og mora vår var på to sånne ferier, i England, med kanskje et års mellomrom da.

Og da var jeg og søstra mi, begge gangene, hos Grans, i Stavern da.

Og den andre gangen, som vi bodde der, (i ca. en ukes tid da, mens mora vår var i London/England), så syntes jeg det, at det var sånn, at jeg ‘mista’ søstra mi.

At søstra mi istedet liksom ble som en av Gran-søsknene.

For de prata vel noe dritt, om mora mi, eller hva det egentlig var.

Det var ihvertfall sånn, at de liksom ville vinne sjela vår da, vil jeg si.

De ungene til fru Gran.

Og jeg synes at søstera mi ga etter, og ikke ville være i Ribsskog-familien lengre liksom.

Det er ihvertfall sånn jeg husker det, fra en ferie, som mora mi var i England.

Men det er mulig jeg tar feil.

Vi får se).

Og jeg syntes han var litt sleip kanskje, eller noe.

Så jeg likte ikke de guttene, så jeg ville ikke ha så mye samhold med de, egentlig.

Men men.

Bare noe jeg kom på.

(Hvis jeg husker det her riktig da, det er mange år siden)).

Så jeg ville ikke holde med de samme lagene, som de her gutta i Stavern da.

Derfor syntes jeg at Everton var greie å holde med.

For det var ihvertfall ikke Everton de holdt med, de gutta i Stavern.

Det ville jeg nok ha huska.

For mitt navn, Erik, begynner jo på E.

Så da hadde jeg nok huska det, hvis en av de gutta i Stavern, hadde holdt med Everton.

(Jeg mener også at de laga de holdt med, hadde lengre navn da, enn Everton da.

Men men).

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Faren min drakk en god del Grans øl, forresten.

De pleide alltid å ha noen kasser Grans øl, i garasjen, på Bergeråsen, eller i vannsengbutikken, Drammen, etter at de flytta dit.

Og min mormor og morfar, de hadde også Grans.

Selv om de ikke drakk noe særlig Grans øl vel.

Men de hadde Grans Champagnebrus osv.

Så sånn var det.

Er det noe link, mellom Grans-familien og Johanitterordenen/illuminati, lurer jeg.

Og mellom Grans familien/Johanitterordenen/illuminati og faren min og Haldis, og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?

En som bodde like ved bestemor Ingeborg, het Gran, husker jeg.

I Skoleveien, i Nevlunghavn.

Og hun Cathrine Gran, hun hadde jo skifta navn, til Helle Gran, eller noe nå, mener jeg det var.

Noe sånt.

Så jeg er litt skeptisk til den her Grans-familien, vil jeg si.

Og det kan kanskje overføres til Rema nå.

For Grans-øl/brus, det selges jo i Rema-butikkene nå.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og Rema 1000 de kopierte jo Rimi 500, som vi kunne se på bloggen, i går.

Det skal jeg finne mer om, eventuelt.

Og Rema, de har jo ikke engang eget kontor, men kaller kundeservice-delen, for ‘Gladengen Drift’, og de svarer ikke på e-poster engang, (hvis jeg husker riktig, ihvertfall).

Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

PS 3.

Her er mer om at den Everton-kampen, som jeg nevnte ovenfor, (som var tippekamp, i november 1977), den ble kommentert, av Rolf Hovden:

PS 4.

Man kan se det, i TV-programmet ovenfor.

At den lørdagen, som jeg begynte å holde med Everton.

Så var det ikke så mye spennende langrenn og skøyter osv., som det pleide å være, på TV, på lørdagene, om vinteren, i Norge.

Så da fikk jeg antagelig ikke min dose da, av min ukentlige spenning, som jeg fikk, av å sitte foran TV-en og holde med Norge, i forskjellige idretter da.

Så derfor var det nok antagelig, at jeg syntes at den Everton-kampen var så artig da.

For curling, det var nok antagelig ikke noe jeg syntes var så veldig artig.

Jeg var mer fan av langrenn og skøyter osv., og også fotball-landskamper da, selvfølgelig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

22. august 2010
Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.

PS.

Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.

Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.

Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).

Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).

Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.

Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.

Enda de eide like mye i firmaet.

(Og vel fikk like mye i lønn).

Håkon dro alltid hjem, klokka 16.

Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.

Faren min jobba også mer i ferier.

F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.

For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.

Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.

Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.

Noe sånt.

Aldri Håkon.

Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.

Noe sånt.

Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.

Så han ble nesten uføretrygda, etter det.

Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.

Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.

Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.

Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):

PS 3.

Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):

PS 4.

Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.

Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.

(Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.

Noe sånt).

Men men.

Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.

Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.

Men men.

Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.

Men men.

Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?

Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.

Hvem vet.

Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).

Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.

Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.

Hvem vet.

Bare noe jeg lurte litt på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!

Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):

PS 6.

Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.

Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).

For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.

Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.

Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.

Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.

Hvis hun hadde vært ærlig.

Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.

Hvem vet.

Vi får se.

Bare å forklare litt om det.

Så sånn er det.

Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

(Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.

Jeg var nok en av deres største fans i Norge.

(Jeg så alle programmene.

Og tok disse også opp på video.

Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).

Det er nok mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

PS 7.

Men sånn som jeg tenker nå.

Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.

Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.

Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.

For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.

Så sånn var det.

Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.

Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).

Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).

Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.

Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.

Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.

Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.

(Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.

Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.

Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.

(Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).

Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.

Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.

Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)

Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?

(For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.

Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.

(Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.

Noe sånt).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

21. august 2010
Nina Monsen, som var mye i Haldis-huset, sa i 1988, at hu hadde blitt mye voldtatt. Det må vel ha vært etter at hu flytta til Romsås, rundt 1981(?)

PS.

Hu Nina Monsen, hu flytta tilbake fra Oslo, til Bergeråsen, på 90-tallet.

Og søstra mi, Pia Ribsskog, hu fortalte meg, sommeren år 2000, var det vel, på vei opp til bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, at Nina Monsen hadde tatt selvmord.

Så hu var det nok noe med.

Hu var også den første dama jeg hadde sex med, i 1988, og da fortalte hun meg det, at ‘det er noe spesielt med fitta mi, skjønner du’, for hu hadde blitt så mye voldtatt osv.

Men jeg var jo ivrig etter å få overstått sex-debuten, så jeg forklarte henne, at jeg ikke brydde meg så mye om det, akkurat da.

(For jeg hadde drukket noe sterk juleøl, som Espen Melheim hadde kjøpt en kasse av, for meg, for han hadde lappen og bil, og kom på døra mi, noen uker før, og spurte meg om jeg også skulle ha en kasse juleøl, klasse 3, da han skulle kjøpe det til seg selv, en del uker før jul, 1988).

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

21. august 2010
Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog

PS.

Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.

Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.

Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.

Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘menn’, en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.

Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, (‘hu er død nå, oldemora di’, noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.

Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.

Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.

Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.

Og da ba hun Torunn han Svein om å ‘ti still’, husker jeg.

Men men.

Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.

Men men.

Mer da.

Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.

Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.

Så sånn var det.

Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.

Som nok var i 1986, eller noe.

Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.

Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.

Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.

Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.

Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.

Men men.

Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.

Men de klagde på at min morfar brukte navn som ‘Sorte Mand’, på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.

Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.

Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.

Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.

En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.

Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.

(Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.

Noe sånt.

Frikirker, heter det kanskje.

Og pinsevenner og det som er.

Noe sånt).

Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.

En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.

Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.

Men men.

Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.

Men den var ikke så verst.

Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.

Men men.

Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.

Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.

Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.

Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).

Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at ‘ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere’.

Men men.

Han lensmannen skrev også bøker.

Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.

Men det ble utgitt i brorens navn.

De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.

Men men.

Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.

Noe som også min onkel Martin er.

Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).

Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.

Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.

Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.

Men men.

Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.

Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.

De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.

Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.

Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.

Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.

Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.

På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.

Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.

Men men.

Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).

Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.

Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.

Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.

Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.

Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.

Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.

Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.

Hva vet jeg.

Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.

Eller hun latterliggjorde ofte folk da.

Men men.

Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.

Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.

Så hun skulle liksom hevde seg da.

Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.

En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.

Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.

Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).

(Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?

(Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.

Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).

Hva vet jeg.

Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.

Hun var jo ikke fra Larvik, engang.

Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.

Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.

Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.

Eller at hun ble tullet med av de.

Hva vet jeg).

Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.

Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.

Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.

Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.

Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.

Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.

Men men.

Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.

(Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.

Dette var før jeg flyttet til Berger.

Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.

Men men).

Mer da.

Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.

Ihverfall ikke i skogen.

Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.

De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.

Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.

Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.

En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.

Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.

Hva vet jeg.

Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.

(Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).

Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.

Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.

(Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.

Jeg var ikke så mange år).

Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.

Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.

Noe sånt.

Men men.

Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.

Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.

Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.

Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.

Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.

Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.

(Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.

Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.

Hvem vet).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

20. august 2010

Jeg sendte en ny e-post til Politiet i Drammen

Gmail – noemafian@gmail.com has sent you an ecard.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

noemafian@gmail.com has sent you an ecard.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Aug 19, 2010 at 3:42 PM

To:

post.sondre.buskerud@politiet.no

Cc:

post <post@spesialenheten.no>

Hei,

her er mer som dere politifolk kan se på.

Men dere svarer meg jo ikke engang.

Er dere fascister i Drammenpolitiet eller?

Jeg hørte søstra mi sa det, i 1989, at dere hadde slått Monica Lyngstad, fra Røyken, i magen da hu var 17 år, eller noe.

Er dere fascister som ikke gir alle folk rettighetene sine eller?

Bare dem dere liker?

Det var ikke det Eidsvollsmenna sa, da de stemte for at jeg skulle ha rettigheter.

Så dere er udemokratiske, vil jeg si.

Heila Drammen!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: 123Greetings.com <ecards@123greetings.com>
Date: Thu, Aug 19, 2010 at 2:56 PM
Subject: noemafian@gmail.com has sent you an ecard.

To: eribsskog@gmail.com

Noem Afian [noemafian@gmail.com] just sent you an ecard from 123Greetings.com

You can view it by clicking here:

http://www.123greetings.com/send/view/08719510006156303006

You can also copy & paste the above link into your browser's address bar.

Or if you prefer, you can go to http://www.123greetings.com/ and type your

ecard number (08719510006156303006) in the "Search Box" at the top right of the page.

Your ecard is going to be with us for the next 30 days.

If you need any help in viewing your ecard or any other assistance,

please visit our Help/ FAQ section at: http://help.123greetings.com/

We hope you enjoy your ecard,

Your friends at 123Greetings.com

http://www.123greetings.com

We respect your privacy. You will not be receiving any promotional emails from us

because of this ecard. To view our privacy policy, click on the link below:

http://info.123greetings.com/company/privacy_policy.html

Note: This is an auto generated mail. Please do not reply.

If you have any other problem please contact us by clicking on the following link:

http://help.123greetings.com/contact_us.html

This email was sent by 123Greetings.com, Inc., 1674 Broadway, New York, NY 10019.

*********************** SPONSOR MESSAGE **********************

Receive 150% bonus up to £150 with William Hill Club!

We reward every new player with a bonus. So, get started now and enjoy!

Click Here: http://hitrk.com/cgi-bin/click.pl?cid=12103I&lid=7749&uid=2

****************************************************************

PS.

Det kom enda en sånn e-post:

Gmail – ecard sent to noemafian@gmail.com

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

ecard sent to noemafian@gmail.com

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Aug 19, 2010 at 4:07 PM

To:

post.sondre.buskerud@politiet.no

Dette her er også noe tull.

Dette her er ikke noe jeg har sendt.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: 123Greetings.com <ecards@123greetings.com>

Date: Thu, Aug 19, 2010 at 4:03 PM
Subject: ecard sent to noemafian@gmail.com
To: eribsskog@gmail.com

Your ecard (08719110708202734807) has been sent to Noem Afian [noemafian@gmail.com] on 19-Aug-2010

We'll send you an email message when noemafian@gmail.com has seen your ecard.

View a copy of your ecard at:

http://www.123greetings.com/send/view/08719110708202734807

Using our new tracking feature, you can now

-Track the delivery of your ecard, step-by-step.

-Edit the ecard, even if the ecard has been sent.

-Delete the ecard, even if the ecard has been sent.

Click on the link below or copy & paste it into your browser's address bar.

http://www.123greetings.com/connect/track/msg-4

If you have any query about your ecard & its delivery or need any other assistance,

please visit our Help/ FAQ section at: http://help.123greetings.com/

Thank you for choosing 123Greetings.com

Your friends at 123Greetings.com

http://www.123greetings.com

We respect your privacy. You will not be receiving any promotional emails from us

because of this ecard. To view our privacy policy, click on the link below:

http://info.123greetings.com/company/privacy_policy.html

Note: This is an auto generated mail. Please do not reply.

If you have any other problem please contact us by clicking on the following link:

http://help.123greetings.com/contact_us.html

This email was sent by 123Greetings.com, Inc., 1674 Broadway, New York, NY 10019.

*********************** SPONSOR MESSAGE **********************

Receive 150% bonus up to £150 with William Hill Club!

We reward every new player with a bonus. So, get started now and enjoy!

Click Here: http://hitrk.com/cgi-bin/click.pl?cid=12103I&lid=7749&uid=2

****************************************************************

19. august 2010

Her kan man se det, at da jeg flytta til Berger, høsten 1979, så lå Jensen Møbler fortsatt i Svelvik

PS.

Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.

Og de har bygget ut mer og mer.

Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.

Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.

Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.

Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.

(Som jeg mener at jeg har hevd på.

For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.

Og da har jeg bruksretten, mener jeg.

Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.

Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.

Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.

Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.

Men men).

Men der har altså Jensen Møbler bygget.

Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.

De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.

Så det her er maktmisbrukt og det som er.

Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):

http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

PS 4.

Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.

For farfaren min bygde der på 60-tallet.

Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).

(Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.

Det var vel ganske så rart vel.

Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.

Men han har ikke svart.

Men men.

Så vi får se hva som skjer).

Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.

Et hyttefelt, som heter Krok.

Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.

Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.

For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.

Og farmora mi var nærmeste nabo da.

Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.

Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.

Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.

Det jordet var fint å se på.

Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.

Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.

Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.

Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.

Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.

Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.

Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.

Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.

På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.

For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.

Så sånn var det.

Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.

Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.

Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.

Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

PS 5.

Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:

PS 6.

Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.

Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.

(Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.

Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.

Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.

Men men).

Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.

Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.

Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.

Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.

Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.

Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.

Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.

Men men.

Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.

Men men.

F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.

Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.

Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

PS 7.

Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:

17. august 2010

Jeg fikk en e-post fra the University of Sunderland og University of Sunderland Alumni Association

Gmail – Reunion

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Reunion

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Aug 16, 2010 at 10:51 PM

To:

sheila havelock <sheila.havelock@sunderland.ac.uk>

Cc:

alumni@sunderland.ac.uk

Hi,

no, I've had a re-think now.

And I'm not going to go to the re-union.

Because the University is messing with me, and isn't sending me my files.

And you at the Residential Office, you messed with me, in 2004, and wouldn't let me have my own appartment in Sunderland, but insisted I had to live at the Forge.

I think you group people together, in a certain way there, after planning, to let the male illuminati-students have whores there.

Like Iwo and Dorothy, both from Germany, in 'my' flat, at the Forge.

And when they went back to Germany, mid-year, then I and the two young women from Italy and Spain, had to move to another flat at the Forge.

Something that almost broke the Spanish girl down.

And I thought it was a disruption.

Because I was delayed with my studies, since my sister wanted to visit me all Christimas and New Year, from Norway, with her female friend, and their two kids.

(They couldn't afford to live at Travellodge, wich you at the Residental-office adviced me to tell them.

Since they couldn't have the rooms I initially wanted to rent one of now, since you didn't permit kids there).

And now you waited a long time, to let me have a room.

I think you must have tried to use me in some way, in some illuminati-plot, and therefore used a long time, to respond to my enquiery.

So this has a smell to it I think.

So I'm going to stay at home.

Good luck with your plots!

Erik Ribsskog

On Mon, Aug 16, 2010 at 11:09 AM, sheila havelock <sheila.havelock@sunderland.ac.uk> wrote:

Are you still wanting a room with us or have you decided to go elsewhere?

Regards

Sheila Havelock

Erik Ribsskog wrote:

Hi,

maybe I should rather check with Travellodge?

How can this be so complicated?

I see that you can't afford to replace your old computers, when the keys get distroyed.

So I don't think those rooms you have are that fine anyway.

I think it must be something wrong when you have to do room-reservations in two operations.

Regards,

Erik Ribsskog

On Thu, Aug 5, 2010 at 11:18 AM, Accommodation <residentialservices@sunderland.ac.uk <mailto:residentialservices@sunderland.ac.uk>> wrote:

I will check the room availability at that time and get back to you

Regards

Sheila Havelock

Erik Ribsskog wrote:

Hi,

I was a student at the University of Sunderland, in 2004/05.

I was just wondering if I could please book accomodation, for

myself, for the reunion, on 11. September.

If you still have free rooms for that, I mean.

Thank you very much in advance for your help!

Best regards,

Erik Ribsskog

16. august 2010

Da søstra mi, Pia Ribsskog, gikk på vgs, så var hu i et ekstremist-miljø, i Drm., bestående av anarkister og nazister, hvorav C. Skriung er mest kjent

PS.

Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.

Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.

Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.

Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.

Og som søstera mi hinta om, at likte meg.

Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.

Men hvorfor skjønte jeg ikke.

Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.

Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.

Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.

Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.

Men men.

Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.

Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.

Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

RadiOrakel, er jo en ‘kvinneradio’, står det.

http://radiorakel.no/

Jeg vet om det betyr at det er en ‘lesberadio’?

Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.

Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.

Så sånn var nok det.

Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Ja, RadiOrakel, var visst en ‘idealistisk kvinneradio’.

(Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):

http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel

PS 4.

Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.

Og nesten som Blitzere.

Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.

Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.

Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.

Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.

Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.

Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).

Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.

Noe sånt.

Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.

Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.

Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.

Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.

Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.

Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.

Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.

Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.

Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.

Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.

Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.

Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.

Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.

Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.

Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).

Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.

Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.

Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.

Jeg hadde drikki mye, og var full.

Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.

Men ga opp til slutt, og turte ikke.

Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.

Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.

Men dagen etter, så skjønte jeg det.

Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.

Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.

Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.

Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.

(Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.

Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.

Men men.

Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.

Noe sånn mistenker jeg.

At dette var noe hippie/New Age-greier.

For søstera mi er også litt hippie/New Age da.

Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i ‘Haldis Huset’, i en god del år, under oppveksten?

Hvem vet.

Noe er det nok ihvertfall.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.

Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.

Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.

Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.

Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.

Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.

Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og ‘ripped’, fra militæret.

Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.

Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.

Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het ‘Hotell New Hampshire’.

Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.

(For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.

Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.

Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.

Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.

Jeg likte mer blonde damer osv.

Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.

Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.

Noe sånt.

Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?

Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.

Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.

Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.

Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.

Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.

For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.

Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.

Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt ‘Depeche’.

Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.

De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt ‘Blackis’, av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.

Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.

Men men.

Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.

Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.

Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.

Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.

For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.

Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.

Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).

En cafe-sjef, sa at ‘jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå’, eller noe sånt.

Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.

Til han sjefen på Cafe Lyche da.

Så svarte søstera mi, ‘åja, skal du gå’.

Og da lo alle.

(Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.

Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.

Siden jeg satt meg ned ved dem.

Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.

Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.

Kanskje det var sånn det hang sammen?

Hvem vet).

Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.

Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.

Men det virka som at han sjefen var redd.

Var han redd for søstera mi?

Hva vet jeg.

(Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.

Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.

Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.

Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.

Altså at hun var en usikker tenåringsjente.

Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.

Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.

Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.

Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var ‘stygg’, mens vi bodde i Jegersborggate.

Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.

Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.

Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.

Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Men men.

Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.

Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.

Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.

Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.

For hun kjeda seg vel hjemme da.

Det var nok antagelig grunnen.

Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.

Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.

Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?

Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.

Det tenkte jeg på såvidt nå.

Hm.

Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.

For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.

Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).

Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.

Som en gimmic, eller noe image-greier.

Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.

Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.

Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.

Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.

Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.

Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.

Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.

Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.

Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.

Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.

Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.

For de bodde nemlig hos meg.

Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.

Eller damene mine, er kanskje riktigere.

For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.

Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.

Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.

Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.

I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.

Fra 1983 til slutten av 1988.

Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.

(De årene hun bodde nede hos Haldis).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men så flytta jo søstera mi opp til meg.

Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.

For der var jeg vant til å bo, helt aleine.

Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.

Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.

Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt ‘Depeche-gjengen’, i Drammen.

Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.

Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.

Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.

Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.

Men hu var kanskje dø?

Hva vet jeg.

Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.

Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.

De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.

Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.

At Hyde hadde hatt tre aborter.

Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.

Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.

Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.

Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.

Selv om hun så ut som en liten jenteunge.

Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.

Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.

Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.

Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.

Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.

Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.

Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.

Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en ‘femme fatale’, (eller hva man skal si), vil jeg si.

Noe sånt.

Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.

Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.

Og vel aldri møtte igjen.

Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.

Men men.

Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.

Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.

Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.

Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.

Men jeg var også seint i puberteten.

Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.

Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.

Så jeg holdt meg med vilje unna damer.

Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.

Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.

Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.

Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.

Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.

Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.

Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.

Ihvertfall så har min karriere som ‘sex-mester’, den har aldri helt tatt av.

Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

15. august 2010
Dro til Norge

Nå drømte jeg at jeg dro til Norge.

Med buss var det vel, og jeg hadde med den Apache-sykkelen, som jeg fikk av bestefar Johannes, på 70-tallet.

Jeg gikk ikke av bussen i Oslo, for det var ingen jeg hadde lyst til å besøke der.

Men jeg dro innom Christell i Drammen, som hadde sin egen leilighet, (men som ikke var gift og hadde unger som hu egentlig har men).

Broren hennes Jan begynte å slåss med meg, og også noen andre folk som var der.

Så dukka søstra mi opp der, og et eller annet skjedde.

Og en av mine tidligere biler, av merke Tiger, dukka plutselig opp der, (jeg tror at søstra mi, (som egentlig ikke har lappen), hadde brukt den bilen mens jeg hadde vært i England, eller noe).

(Den bilen ble seinere til en motorsykkel, husker jeg.

Men men).

Så dro jeg tilbake til Christell, og hu hadde da typen sin på besøk.

Som var en ung, mørk afrikaner, med høy og bustete rasta-frisyre.

Christell ville ha telefonnummeret til bestemor Ingeborg, (som døde ifjor sommer).

(Og som jeg fant på mobilen min da.

Som jeg tror var en Nokia 3210, eller ihvertfall en Nokia).

Men jeg slapp ikke inn i leiligheten.

Jeg bare så dem gjennom en slags glassvegg som var i oppgangen der.

Så kjørte jeg ut mot Sand, i bilen av merke Tiger.

Og jeg stoppa bilen, (som da var blitt til en motorsykkel, for å ringe bestemor Ågot, (som egentlig er død), for å høre om det var greit at jeg besøkte henne.

Men da var det onkel Håkon, eller noen, nede på verkstedet, som sa at det var han som hadde tatt over der nå.

Men jeg hørte også at Ågot, (litt svak og skrøpelig i stemmen), svarte at det var greit, at jeg kom på besøk, fra telefonen oppe i huset, som var på samme linja.

Etter det, så var det kø osv., ute ved Glassverket, og der traff jeg noen tidligere klassekamerater osv., fra videregående i Sande vel.

(Jeg fortalte det, at Christell hadde spurt om telefonnummeret til bestemor Ingeborg, så jeg lurte på om min fars og min mors familie, skulle samarbeide om å drepe meg).

Men det kan være det samme, hvem det var.

For det ble litt flaut vel.

Også våkna jeg.

Jeg føler meg litt sliten for tida, så jeg sov ganske lenge, må jeg si.

Faren min kom innom, utafor der Christell bodde, på Strømsø, for å ta med søstra mi ned til Fredrikstad, fordi det var noe problem, med noe olje fra Full City-ulykken, som hadde nådd fram dit.

Men han sa ikke noe, når søstra mi fortalte at jeg var i Norge.

Men men.

Så det er mye rart.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

8. august 2010