![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 4, 2008 at 1:00 PM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 4, 2008 at 1:00 PM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
Nå tenkte jeg på det jeg skrev på bloggen igår.
Om den gangen Pia og Christell var oppe hos meg, i Leirfaret, i 87 eller 88, eller noe.
Da var vel jeg ca. 17-18 år.
Og Pia og Christell ca. 16 år kanskje.
Noe sånt.
Christell prata da, i leiligheten min, som jeg bodde i aleine, i Leirfaret, om at søstra mi hadde hatt en abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, hvor de bodde, i Havnehagen.
Så sånn var det.
Men jeg vet fra søstra mi litt, hvordan hu prater.
Jeg tror hu er sånn, at hvis hu sier at noen har vært slemme mot en jente.
Så betyr det at dem har voldtatt henne, eller noe sånt.
Så det er sånn damer prater, har jeg inntrykk av.
Så hvis Christell da sier abort, så er jeg redd for at det kan være noe barnefødsel, som hun egentlig mener.
Så spørsmålet mitt da, er hvor er egentlig barnet?
Pia har ikke noen sønn eller datter, som ble født på 80-tallet.
Det her må ha vært i 1986 eller 87, eller noe sånt noe.
Hun har en sønn, som ble født på 90-tallet, nesten ti år seinere, men som ikke har noen storesøster eller storebror.
Ikke som jeg har hørt om i hvertfall.
Og Pia bodde jo hos meg på Ellingsrudåsen, på rommet mitt til og med, da hun var hjemløs i Oslo.
Og også et halvt år på Bergeråsen, i 1989, altså et år eller to etter det her.
Så jeg tror jeg ville visst det, hvis Daniel hadde hatt en storesøster eller storebror.
Nå er jo Pia ganske følelseskald, og kynisk og egoistisk, vil jeg si, etter å ha tenkt mer gjennom hvordan hun er.
Hun mangler også litt empati, tror jeg.
Hun bare skriker og hyler til Daniel, og klarer ikke å prate på en normal måte for eksempel.
Hun er sånn at hun er sjefen som sjefer, og ikke noe medmenneske for menneskene hun omgir seg med.
Noe sånt.
Uten at jeg er noe ekspert på sånt.
Men det er mitt inntrykk da.
Men men.
Så hvor de har gjort av det barnet, det vet ikke jeg.
Det virker kanskje litt slemt å anmelde søsteren sin for barnedrap.
Og jeg tror kanskje foreldelsesfristen, kan ha gått ut.
Men jeg tror det er noe galt som har foregått nede i det huset til Haldis, i Havnehagen.
Om dem har drivi med incest, eller noe, og det kanskje er fatterns barn.
Pia og Christell sa jo, i 89, i Kristiansand, at fattern hadde misbrukt henne som lita jente.
Så kanskje dette har fortsatt opp gjennom årene, i Havnehagen også, og at det er derfor Pia fødte et barn, som nå er sporløst forsvunnet, på 80-tallet en gang.
Dette er nok et mysterium og kanskje også et mordmysterium, vil jeg si.
Så dette tror jeg nok er en sak for politiet.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20fengselsopphold&btnG=S%C3%B8k&meta=
PS.
Dette er ikke riktig, at jeg har vært i fengsel.
Jeg var noen timer i varetekt, tidligere i år, men jeg fikk bare en advarsel, siden jeg ble behandlet som en slave, må man vel si, på Arvatos Microsoft-aktivering, i forbindelse med at jeg gikk litt berserk, på et sånt monument, utenfor bygningen hvor aktiveringa holdt til.
Etter å ha blitt tullet med av myndighetene i Norge og England, i et og et halvt års tid, i forkant av dette.
Jeg har forklart mer om dette, i denne linken:
https://johncons-blogg.net/2008/10/dagens-statcounter-noen-med-mac-sker-p_29.html
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Samme person, søker også på Google, på:
‘halvorsen albansk mafia erik ribsskog’.
Tja,
jeg tror nok, at han typen, som hun Songül Özgyr, som jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, da jeg hørte, at noen pakistanske damer som jobba der, prata om at hun var sammen med en som var mafia, og at hun hadde prøvd å ringe rundt, for å finne informasjon om meg, hele dagen.
(Jeg kjente søsterne hennes, Hava og Sema, fra før, så det ble vel litt rart, å jobbe der sammen med lillesøstra dems, siden alle de tre damene var muslimer, og det er jo ikke så lett, for meg, en vanlig norsk kar, å få til det, å ikke gjøre noe galt, sett med deres øyne, når man jobber sammen med, og blir kjent med unge muslimske damer osv.
Så det var litt kinking.
Men det var jo på Bjørndal, på Søndre Nordstrand, ikke langt fra Holmlia og Mortensrud det her.
Folk flytta fra Bjørndal, i 1997 osv., husker jeg, og sa at nå flytta dem fra ‘ghettoen’.
Ikke negativt ment, men for å forklare, at det var mye utlendinger og muslimer der da, på Bjørndal.
Selv om dem ikke gjorde meg noe, før hu Songül begynte med det mafia-greiene sine.
Men men.).
Men om han typen til Songül kan ha vært noe albansk mafia.
Det ville jeg ikke sett bort fra.
Men hva dem mener med å søke på ‘Halvorsen’.
Det vet ikke jeg.
Jeg kjenner ingen ved navnet Halvorsen, som jeg kan komme på.
Nei, det ringer ingen bjeller.
Det kan vel ikke være Kristin Halvorsen.
Ikke at jeg kjenner henne.
Men hun er jo politiker.
Men hun er jo finansminister.
Så det synes jeg hørtes rart ut.
Men det er kanskje andre som skjønner det.
Det er mulig.
PS 3.
Samme person tar av helt, og søker også på følgende på Google:
‘christell humblen bryllup med erik ribsskog’
Nei, det er ikke sant.
Christell, hun gifta seg nå i helga, med en svenske, som heter Mathias vel, fra Stockholm, som har noe gartner-firma der.
Han hadde visst hatt et uhell der og, mener jeg søstra mi sa, for noen år siden, mens han kjørte en gressklipper.
De har tre barn tror jeg også de, Christell og Mathias, og de har vel vært sammen siden år 2000, eller noe sånt.
Jeg har bare truffet han svensken to ganger.
En gang, en 17. mai i Oslo, da han kom med toget, fra Sverige da, og Christell og Pia, skulle ha meg med på puben 3 brødre, i Karl Johan.
Og så på to puber på Oslo S., eller om det var Østbanehallen.
Det var vel Oslo S. vel.
Men men.
Og også i bryllupet til Jan Snoghøj, den yngste storebroren (halvbroren) til Christell.
Han gifta seg med venninna til Christell, Hege fra Rødgata i Drammen, på hotell i Geilo, i år 2000, eller noe.
Og jeg var også med, da han eldste storebroren til Christell gifta seg, med en dansk flyvertinne, Gretha, i Danmark, i 1984 eller 85, eller noe.
Noe sånt.
Viggo Snoghøj, som han heter, som nå har bytta navn, til Viggo Snowhill.
I hvertfall i konkurranse-sammenheng, som bodybuilder osv.
Og som nå bor i USA.
Og søstra mi sier han er gigolo for en amerikansk dame der.
Og bestemora mi sier at søstra mi, som er snart 37 år, ikke vet hva gigolo betyr.
Men jeg har lest nok i dagbøkene til søstra mi, og hørt om Christell fortelle at søstra mi hadde en abort i Havnehagen, som gjorde at hun blødde ned senga, men holdt det hemmelig osv.
Så jeg tror ikke Pia er så uskyldig, for å si det ærlig.
Men men.
Han broren til bruden, i bryllupet til Jan og Hege.
Lillebroren til Hege, fra Rødgata i Drammen.
I bryllupet der i Geilo, så begynte han å holde tale, om hvor mange menn, som Christell hadde vært bortpå.
Det var vel 20-30, eller noe.
Om det var sexpartnere, eller noen hun hadde klina med osv.
Det vet jeg ikke.
Men Christell er en veldig attraktiv dame, så jeg regner med at det var sexpartnere, som han holdt tale om.
Så det var litt underlig.
Men Christell ville ikke snakke om gamle dager, da jeg ringte henne nå, for noen uker siden.
Så det er vel ikke så lett å finne ut av dette.
Men vi får se hva som skjer.
Så jeg har vært i bryllupet til begge brødrene til Christell, men ikke i bryllupet til Christell.
Som var i helga.
Da ble jeg ikke bedt gitt.
Men jeg var i konfirmasjonen til Christell, hvis det hjelper noe.
Da sang de, om Christell, at ‘hun har det som kalles sex-appeal’.
Og da var hun vel 14-15.
Så den famlilien der, den er litt drøy for meg.
Jeg var også i et bryllup i Kristiansand en gang, med Christell og dem.
Det var våren 1989, samme dag som Hillsborough, var det vel.
Men men.
Da fortalte Jan og Pia og Christell meg, dagen før bryllupet, for noen i slekta til Christell og Haldis og dem.
At, fattern hadde misbrukt Pia, som lita jente.
Så da bestemte jeg meg, for å kutte ut fattern.
(Annet enn med penger osv., for jeg var bare 18 år enda da, så jeg var ikke helt økonomisk selvstendig da, selv om jeg jobba osv. da).
Men de andre, Pia, Christell og Jan.
De sa ikke hva de ville gjøre.
Så jeg lurer på om det var bare noe de fant på, for å finne dritt de kunne si om meg.
Noe sånt.
Jeg vet da faen jeg.
Men det er mye rart.
Alltid er det noe rart, med familien til Haldis og dem, og med min familie osv.
Så det er mye rart.
Men men.
PS 4.
Personen tar av enda mer, og søker på:
‘christell humblen forelska i erik ribsskog’
Nei, det tror jeg ikke.
Hun har drivi å kødda mye med meg, opp gjennom årene.
Men om hun er forelska, eller om hun hater meg, det vet jeg ikke.
Det er vel mer sannsynlig det siste.
Uansett hva det er, så får man håpe at hun skjerper seg, og oppfører seg ordentlig nå, nå som hun er gift og har mann og barn osv.
Så det får man håpe i hvertfall.
Vi får se.
PS 5.
Som jeg skrev ovenfor, så sa jo han broren til Hege fra Rødgata, på Gullskogen i Drammen, i bryllupet til Jan og Hege, sommeren år 2000, var det vel, at Christell hadde hatt noen og tredve sex-partnere, var det vel han sa.
Han prata kanskje lavt og uklart og mumlende, men jeg mener det var det han sa.
Så jeg må jo prøve å stå på som bare rakkern jeg nå.
For jeg synes det er litt flaut, å være den i familien, som har hatt færrest sex-partnere.
Så det er litt flaut.
Søstra mi, Pia, og broren min, Axel, de tror jeg ikke at jeg har noe sjangs mot uansett.
Og nok heller ikke mot fattern.
Haldis skal jeg ikke prate om.
Det skal jeg ikke spekulere over, mener jeg.
Jan Snoghøj, han har nok hatt mange fler damer enn det, han er en sånn skikkelig Casanova-type, som er så flink til å sjekke damer, at det virker som at han har gått kurs i det, er mitt inntrykk.
Så han har jeg uglesett litt, opp gjennom årene.
F.eks. da vi var på Geilo, jula 1989.
Da var jeg 19 år da, og han sikkert 28 år, eller noe.
Så var det noen damer fra noe vestlandsbygd der.
Så begynte Jan å sjekke opp hun 16 år gamle jenta, fra Vestlandet.
Mens alle de andre satt der.
Foreldra hennes og tror jeg.
Jeg lurer på om det var julaften jeg.
Så spurte Jan meg, om jeg syntes han skulle ta med hun opp på rommet.
Han kontrollerte hele settingen.
Jeg var misunnelig, for jeg var jo bare 2-3 eldre enn hun pene dama fra en Vestlandsbygd, en industribygd, eller noe, på fire bokstaver.
Ikke Voss.
Hm.
Noe sånt.
Men ikke Voss da.
Og jeg hadde til og med dansa med henne, på diskoteket, på Bardøla, het det vel, en eller to kvelder før.
Til en sang som het ‘New York, New York’, av alle sanger.
Det var liksom sangen vår, sa hun Vestlands-jenta.
Men men.
Så jeg sa at hun var for ung.
For jeg hadde blitt for misunnelig da.
Men men.
For han ødela litt for meg, han Jan, og var for flink med damer, syntes jeg.
Jeg husker også den helgen vi var i bryllup i Kristiansand.
Dagen etter at Pia og Christell og Jan, fortalte meg, at fattern hadde misbrukt Pia, som lita jente.
Da satt vi på med noen vel.
Eller fattern hadde lånt en bil der, tror jeg det var.
For vi tok toget ned dit.
Så kjørte vi et eller annet sted, inn til Kristiansand vel.
Forbi banen til Start, mener jeg å huske.
Og jeg tror ned den bakken, ned mot banen til Start.
Eller en annen bakke i nærheten.
Så kjørte vi forbi noen pene, unge damer da.
Så satt Jan i pasasjersetet foran da.
Så begynte han å stirre inn i øya, på den her lokale skjønnheten, som gikk og trasket på fortauet da.
Som om han omtrent hypnotiserte henne.
Og hun dama stirra tilbake på Jan da.
Så det her var ganske underlig.
Men sånn er det.
Man kan ikke skjønne alt.
Jan jobber som fotsoneterapaut, eller noe.
Han var vel healeren, eller hva man skal kalle det, for Kjetil Andre Aamodt, tror jeg det var, for en del år siden.
Mener jeg at jeg leste i avisa i hvertfall.
Jeg har ikke hatt så mye med Jan å gjøre, opp gjennom årene.
Minst mulig, kan vel kanskje si.
For han alltid vært sånn plageånd for meg.
En ni år eldre nesten stebror.
Eller hva man skal kalle han.
Da jeg gikk tredje klasse vgs. i Drammen, så var det en jente som het Giske, fra Vestlandet, som gikk i klassen.
Hun fortalte meg, at hun jobba i videobutikk, i Rødgata, på Gullskogen, var det vel.
I hvertfall på Gullskogen.
Så spurte jeg om hun kjente broren min, Jan Snoghøj.
For jeg skulle skryte litt da, at jeg kjente folk overalt osv.
Og han var jo ganske Casanova, så da tenkte jeg at hun ville bli imponert.
Så sa hun det, noen uker seinere.
At Jan hadde vært innom videosjappa, med noen kamerater da.
Så hadde hun Giske spurt da, om han hadde en bror som het Erik.
Men det hadde ikke Jan.
Han skjønte ikke hva hun prata om.
Så hun måtte forklare en stund tror jeg, før Jan sa noe sånt som, ‘åja han ja’.
Eller noe.
Så han vil ikke vedkjenne seg meg, som noe slags stebror, eller noe.
Så hva jeg er i forhold til han, det er ikke lett å si.
Men uvenn kanskje.
Noe sånt.
Jeg vet da faen jeg.
Men man kan ikke vite alt.
Så sånn er det.
Men jeg får se hva jeg klarer, fordi det er vel ikke så kult for Christell, hvis det blir kjent at hun har hatt fler sexpartenere enn stebroren sin f.eks.
Det gjelder familiens ære, vil jeg si.
Så nå må jeg skjerpe meg litt her, og stå på litt, sånn at ingen skal mobbe Christell, med at hun har hatt for mange sexpartnere osv.
For da kan hun bare si at alle de andre i familien har hatt flere osv.
Så vi får se.
Jeg skal i hvertfall gjøre så godt jeg kan, for å hjelpe til med det her osv.
Vi får se.
PS 6.
Nå skrev jeg ovenfor, om at jeg var bedt i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata på Gullskogen, på Geilo, på et hotell, høyt oppe i en fjellskråning der, sommeren 2000, var det vel.
Det var mens jeg fortsatt jobbet som butikksjef i Rimi, og mens jeg fortsatt en svart metallic Ford Sierra, som jeg kjørte opp til Geilo der.
Søstra mi, og sønnen hennes satt på.
Og på veien tilbake til Oslo, så satt også Solveig, fra Holmen i Oslo, telegrafist på danskebåtene Holger Danske og Scandianavian Star på.
Så sånn var det.
Jeg kjørte til en bensinstasjon der, før vi kjørte opp til hotellet.
Og det spurte også han broren til Hege fra Rødgata om, om vi hadde vært der.
Joda, jeg fyllte noe bensin vel, og kjøpte noe mat og sikkert noe røyk og sånn da.
Hvis jeg røyka da, det husker jeg ikke.
Men men.
Jeg kjøpte vel noe baguette og sånn, tenker jeg, for det syntes jeg var digg å kjøpe på bensinstasjoner i Norge.
Baguette med reker eller roastbiff eller ost og skinke da osv., og brus og sånn da.
Så sånn var det.
Men søstra mi, hu kjøpte pølse i brød.
Så sa hun, at hun spiste ikke svinekjøtt.
Men når hun var hjemmefra, da likte hun og spise svinekjøtt en gang i blant.
Så jeg vet ikke helt hvordan man skal tolke det.
Det var litt underlig vel.
Hun søstra mi, har jo en sønn med en kar fra Somalia som heter Keyton, og hun er sammen med en fra Etiopia, som heter Negib.
Så jeg tror hun søstra mi nesten er litt muslimsk kanskje, uten at jeg har snakka så mye med henne om det.
Men nå prater jeg ikke med henne uansett så.
Men hun drikker og sånn, så det er vel bare dette med at hun ikke lager mat av svinekjøtt hjemme, som gjør henne lignende å være muslimsk da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men, søstra mi stoppa ikke med det.
Neida.
Da vi kom opp på hotellet, så hadde søstra mi glemt å ta med klær, fra Oslo.
Så hu måtte låne en skjorte av meg.
En blå tennisskjorte, ganske dyr, for da hadde vi fått noen penger etter muttern, i livsforsikring og sånn.
Og jeg måtte på møter hele tida, med Rimi osv., som butikksjef, så jeg tenkte at jeg trengte noen klær osv.
Dessuten så er det sånn i Oslo, at alle har masse moteklær osv., eller ‘alle’ da, så man blir nesten sett rart på, hvis man ikke har det.
Jeg leste at en utenlandsk avis, eller noe, hadde skrevet fra Oslo, for noen år siden, at til og med tiggerne var kledd som modeller, i Oslo.
Så sånn er det omtrent der.
Men jeg brukte nok litt mye penger på klær osv.
Jeg skulle nok ha prøvd å være litt mer laid-back, men sånn er det.
Men men.
Så søstra mi, hu skulle låne en blå skjorte av meg da.
Så jeg hadde ikke noe rein skjorte på søndagen, da vi skulle kjøre tilbake.
Så jeg måtte bruke den samme skjorta, både fredagen og søndagen da.
Så sånn var det.
Men men.
Men søstra mi var ikke ferdig der.
Neida.
Hun lot seg sjekke opp av en fra Berger, som heter Tom Bråten.
Og hun begynte å flørte med han, mens jeg og fattern satt der.
Tom Bråten, begynte å prate om Keiko, som var en hval.
Så sa søstra mi, ‘nei, han er spekkhogger’.
Også sa Tom Bråten, ‘sprekkhogger’?
Det var som om dem hadde øvd et humorshow.
Så det lurer jeg på, om det var noe dem hadde øvd in.
Det er mulig.
Det virka nesten sånn i hvertfall.
Hvorfor hadde ikke søstra mi tatt med klær for eksempel.
Så satt hu der med pailabba til Tom Bråten rundt seg da.
Rundt den blå skjorta mi, som hu hadde på seg.
Så da måtte jo nesten jeg, begynne å ymte frampå litt, at han oppførte seg litt rart.
Det satt masse Berger-folk rundt det bordet.
Blant annet fattern.
Så sa jeg, ‘Tom, faren sitter der, og broren sitter der, og du tuller med dama’.
Noe sånt.
Og da klikka nesten han Tom.
‘Hvem skal gjøre noe med det da, faren eller broren’.
Spurte Tom.
Så spurte han fattern.
‘Neida, jeg har aldri klaga noe på deg Tom’, sa fattern.
Mens han så ned, og prata med lav stemme og virka ynkelig.
Så fattern bare overlot problemet til meg.
Så var det en annen kar, som dukka opp litt seint.
Som het Frank, eller noe, som var kameraten til Jan tror jeg, og som jeg såvidt huska, fra at dem bodde i Havnehagen osv.
Og han begynte å roe ned Tom da.
Som sa sånn her, ‘ja hvem skal gjøre noe med det da, er det faren eller broren’, osv.
Da holdt jeg kjeft, for han var ganske svær og kraftig, han Tom.
Og dette her, tror jeg må ha vært noe set-up.
Jeg jobba som butikksjef da, på Rimi Nylænde.
Og der var det bråk hele tida.
Da pleide jeg å ringe politiet, hvis det blei bråk.
Det er kanskje derfor dem ikke hjelper meg nå, for dem er lei av maset fra meg, da jeg var butikksjef.
For det var hele tida folk som prøvde å stjele mat og øl, og alt mulig.
Og ran og bråk hele tida.
Så det var en ganske slitsom jobb.
Så jeg ringte politiet et 2-3 ganger i måneden kanskje, på det værste.
Noe sånt.
Noen ganger vekterfirma til Rimi da.
Vi hadde også knapper, både for ran og ‘uro’, i kassene og på lageret osv.
Så sånn var det.
Men på Geilo, langt oppe i fjellsida.
Da tror jeg ikke det hadde vært noe vits å ringe politiet egentlig.
Jeg var jo vant til å jobbe på Lamberseter, og bo på St. Hanshaugen.
Og begge de stedene var jo så sentrale, at man kunne bare ringe politiet, så kunne man få kontroll på en del situasjoner, sånn sett da.
Så da Tom Bråten begynte å bråke, så sa instinktene mine, fra Rimi meg, at jeg burde ringe politiet.
Men så tenkte jeg, at faen jeg er jo langt oppe i fjellsida, på Geilo.
Jeg tror ikke politiet gjør noe, hvis noen med vanlig østlandsdialekt, ringer dem, natt til lørdag.
Så da bare holdt jeg kjeft, mens han bølla, eller hva man skal kalle han, Tom Bråten, roa seg litt.
For ikke nok med at han var kraftig, han var aggresiv og våken også.
Så sånn var det.
Men jeg fikk hjelp av han Frank-karen da, eller hva han het igjen, som roa ned han Tom Bråten-karen.
Så sånn var det.
Men jeg tror nesten det må ha vært noe skuespill-takter, fra søstra mi og fattern og Tom Bråten.
Siden de hadde sånn Keiko-komi-show, og siden søstra mi absolutt skulle ha på seg min skjorte osv.
Så sånn var nok det.
Men det er mye rart.
Det er helt sikkert.
PS 7.
Og på vei opp til Geilo da.
Sånn ved Vassfaret ca.
Noe sånt.
Så sier søstra mi, at Nina Monsen har tatt selvmord da.
Så spørr hun sånn, ja bryr du deg noe om det da, var du så nærme henne da.
Ja hun var jo venninna til Christell, før hu søstra mi, Pia, flytta til Berger da.
Hun og Christell var vel de første jentene jeg kyssa, tror jeg.
Da var det sikkert hun Nina jeg kyssa først, tenker jeg.
Eller hvem vet.
Men samme det.
Og hun Nina var også første dama jeg rota seriøst med, i 1988 en gang vel.
Da Christell dro meg med opp til onkelen til Nina, da Nina var der på en planlegningsdag, eller noe.
Og så gikk søstra mi og Christell hjem da.
Så fikk jeg med hu Nina, og tok noen juleøl, som Espen Melheim hadde kjøpt med for meg, i noe butikk.
Så, men søstra mi må vel ha visst det, at jeg og Christell og Nina og Gry Stenberg, og seinere Tom-Ivar og vel.
At vi var nesten som en gjeng, i hvertfall innimellom, før hun flytta til Bergeråsen.
Det er mulig hu ikke visste det da.
Det er jo ikke hyggelig å høre at gamle venner og kjente tar selvmord osv.
Og jeg møtte jo hu Nina Monsen i Oslo en gang og, det året jeg var i militæret.
Men men.
Sånn er det.
Hu søstra mi kan jo ikke vite alt da.
Det er vel ikke så lett for henne å vite hvordan det var på Bergeråsen før hun flytta dit selv.
Det skjønner man jo.
Så sånn er det.
Det gjør man jo.
Men men.
Så hva det var som skjedde, siden hun Nina Monsen tok selvmord, det vet ikke jeg.
Men noe var det vel.
Så sånn var det.
Den her sangen, er fra 1984, stod det på YouTube.
Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.
Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.
Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.
På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.
Søstra mi bodde også der nede, Pia.
Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.
Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).
Han bodde jo i Køge.
Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.
På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.
Så sånn var det.
Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.
Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.
Men men.
Og det her var i 1985.
Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.
Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.
Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.
Det var en episode rundt det og.
Men men.
Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.
For Hip-hop var nytt i 1985 da.
Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.
Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.
Også kallt ‘tømmerstokken’, av Geir Arne i klassen osv.
Nok om det.
Pia og Christell var det også.
(Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.
Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.
Det er jo 22 år.
Men men.).
Og da så digga vi den sangen igjen da.
Rock Steady Crew.
Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.
Men men.
Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.
Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.
Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.
Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.
Jeg skjønte ikke hva han mente.
Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?
Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.
Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.
Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.
Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.
Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.
Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.
Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.
Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.
Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.
Ikke lett å si.
Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.
Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.
Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.
Men men.
Sånn var det.
Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.
For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.
Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.
Hvem vet.
Noe var det nok i hvertfall.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå driver jeg å tenker på familien min i Norge.
Stesøstra mi, Christell, skal visst gifte seg i dag, sa bestemor Ingeborg på telefon, tidligere denne uken.
Så sa bestemor Ingeborg, at Pia, søstra mi, skal være Christells forlover.
Enda Pia, sa til meg, for noen år siden, mens vi forsatt var på talefot, at Christells storebror, Viggo Snoghøj, var gigolo for en dame i USA.
Og det sier Christell at ikke stemmer.
Og Pia og Christell sier også at fattern misbrukte Pia, da hun var liten jente.
Alikevel, så har Pia og Christell et vanlig forhold til fattern, og har aldri tatt opp dette med fattern, som jeg vet om, kun med meg.
Så den familien kan man få billig av meg, vil jeg si.
Men men, sånn er det, man kan ikke være like heldig med alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
svar
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, May 18, 2005 at 11:27 AM | |
|
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: Magne Winnem <magne@winnem.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
svar
|
Magne Winnem <magne@winnem.no> |
Thu, May 26, 2005 at 6:29 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
sw
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 30, 2005 at 1:32 PM | |
|
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: Magne Winnem <magne@winnem.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SV: Kompetanse på SAML, PKI, Java, J2EE ønskes
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jul 11, 2005 at 1:51 PM | |
|
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: Magne Winnem <magne@winnem.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
En liten mail fra Code Partner AS
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 15, 2005 at 6:58 PM | |||||
|
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: teg@codepartner.no | ||||||
| ||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
CV
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Att. of Mr. Richard Smith
|
Richard Smith <richardsmith@freedomrecruit.com> |
Mon, Aug 15, 2005 at 12:42 PM | |
|
Reply-To: richardsmith@freedomrecruit.com To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Gmail is different. Here’s what you need to know.
|
Gmail Team <gmail-noreply@google.com> |
Sat, Oct 2, 2004 at 6:31 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
Tema: Har 5 invites til Gmail, hvem vil ha?
Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Flat
cons [2063] 08.09.04 15:11 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg hadde også satt veldig pris på det, hvis noen hadde hatt en å sende meg.
efcnsno@hotmail.com
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Magne, Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 21, 2004 at 7:53 PM | |
|
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: Magne Winnem <magne.winnem@it-akademiet.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
hjemmeside
|
TeknoKonsulent Magne Winnem <magne@teknokonsulent.no> |
Sun, Nov 20, 2005 at 9:03 AM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hilsen fra Pia.
|
NFU Firmapost <firmapost@nfunorge.org> |
Mon, Nov 21, 2005 at 1:47 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Vodafone 3G data card essential knowledge
|
Steven Graham <Steve.Graham@genesis.co.uk> |
Wed, Jan 18, 2006 at 10:41 AM | |||||||||||||||
|
To: eribsskog@gmail.com | ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 26, 2006 at 7:29 AM | |
|
To: erik.ribbskog@arvatoservices.co.uk | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Delivery Status Notification (Failure)
|
Mail Delivery Subsystem <mailer-daemon@gmail.com> |
Tue, Apr 19, 2005 at 10:43 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ante Valente has accepted your invitation to Google Mail
|
Google Mail Team <gmail-noreply@google.com> |
Thu, Jan 26, 2006 at 8:02 AM | |
|
Reply-To: erik.ribsskog@googlemail.com To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
|
Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com> |
Study fees
| Erik Ribsskog <erik.ribsskog@googlemail.com> | 11 February 2006 20:04 | |
|
To: international.enquiries@sunderland.ac.uk
| ||
| ||

Jeg ringte bestemor Ingeborg, om klærna mine, som er hos Martin.
Men, Martin visste ikke hva som var i låven, i Kvelde.
Enda han pleide å sitte der hele tiden.
De hadde en sofa der og atelier, og bord og pleide å drikke kaffe og røyke der.
Det snødde og regnet i Nevlunghavn, men bestemor hadde vært og badet.
Pia skulle være forlover sammen med Christells bror, i bryllupet til Christell, til helgen.
(Det må være Christells halvbror, Jan Snoghøj, og ikke den andre halvbroren, Viggo Snoghøj, som er i USA).
Det var Pia jeg måtte snakke med, om tingene mine, sa bestemor.
Martin har ikke fasttelefon, bare mobil.
Ellen, har vært i Norge i et og et halvt år, men får ikke oppholdstilatelse, av myndighetene.
(Det er fordi Ellen har bodd i mange år i Sveits, som ikke er i EØS.
Selv om Ellen bodde i Norge, fra 1950 ca. til 1970 kanskje.
Med norsk far, Johannes Ribsskog og mor Ingeborg Ribsskog, som flyttet til Norge, fra Danmark, like etter krigen).
Diderik, som er den nye mannen til Ellen, i Stavernveien, han forstår seg ikke på sånt.
Men de har en advokat på saken, som ikke gjør så mye.
Men som koster penger.
Bestemor har ikke fem øre, men betaler seks tusen i leie og strøm, til Larvik kommune, for leiligheten sin.
Ellen har ingen venner i Holmsbu, eller fra Klokkarstua, eller i Oslo, som kan hjelpe henne med oppholdstilatelse.
Jeg synes det hørtes rart ut.
Men men.
Ellen jobber som hjemmehjelp hos Ingeborg.
Bestemor visste ikke noe om klærne mine.
Bestemor sa, at Pia kunne man stole på.
Jeg forklarte det at Pia sa så mye tull og tøys.
Hun sa at broren til Christell, i USA, var gigolo.
Men det sa Christell, at ikke var riktig.
Bestemor trodde at Pia ikke visste hva gigolo betydde.
Viggo var jo bokser.
(Bodybuilder egentlig).
Bestemor trodde ikke at noen ville danse med Viggo.
Problemet var at Pia ikke visste hva gigolo betydde.
Så spurte jeg hvor gammel Pia var.
Hun var et og et halv år yngre enn meg.
Vi ble enige om at jeg var 38 år.
Og at Pia var snart 37.
Da burde hun egentlig vite hva gigolo betydde, mente bestemor.
Så her er det noe lurifaks, mener jeg.
Men jeg fikk heller gå med klærne jeg har kjøpt i England, og heller ringe skolene i Norge, om papirer, når jeg skal søke arbeid.
For den kofferten er visst sporløst forsvunnet.
Jeg spurte om hun husket den hytta jeg bodde i på gården.
(Skjul er kanskje et riktigere navn).
Og det gjorde hun.
Jeg sa at kofferten lå i den hytta (skjulet).
Og at den ikke bare kunne forsvinne sporløst.
Bestemor trodde at kanskje Grethe hadde rota med kofferten.
Men men.
Vi får se.
Det er ikke så lett, med sånne ting.
Da må man prate med Pia, i vår familie tydeligvis.
Enda Pia ikke bor på gården i Kvelde, men ti mil lenger nord, i Oslo.
Jeg forklate jo det, at Pia lyver så mye, så henne prater ikke jeg med.
Jeg fortalte bare det om Viggo, jeg fortalte ikke om beskyldningene mot fattern og det jeg hørte hun sa om meg, til Martin, i 2005 osv.
Men men.
Bestemor er jo så gammel, så jeg kan vel ikke krangle for mye med henne.
Jeg sa hun var tøff som bada på denne tiden av året, når det snør osv.
Det er nok ikke mange i Nevlunghavn, som bader på denne tiden av året.
Men hun hørtes ikke noe særlig glad ut for å prate med meg.
Men men, man kan ikke forlange alt.¨
Og de klarer ikke sånne ting, de i Larvik og Nevlunghavn.
Det vil si bestemor, og tante Ellen og onkel Martin.
De klarer ikke å sende klær, og sånne ting.
Da må de ha hjelp av Pia.
Så det er Pia som styrer familien, virker det som.
Enda hun er yngre enn alle de tre.
Men de er visst hjelpeløse, de tre.
Så det var litt rart.
Men sånn var visst det, ifølge bestemor Ingeborg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er et av bildene som Martins eksdame, Grethe Ingebrigtsen, pleide å stå og male, på låven.
(Jeg hadde de på g-mail kontoen, fordi våren 2005, så ville Grethe, at jeg skulle maile disse bildene til Pia.
Fordi sjefen til Pia, ville kanskje kjøpe et bilde.
Jeg skal se om jeg finner mailen også).
Men nå sier Martin, at han ikke vet noe om hva de har på låven, men han pleide å ha full kontroll, det husker jeg, for jeg hjalp Martin å rydde inne på låven der, så jeg husker det, at han visste hva de hadde der.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner noen fler bilder da.
Hun var så glad i å male hester, hun Grethe.
Skal vi se om vi finner de:
PS 2.
Her er den e-posten, som bildene var i:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Flere bilder
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 18, 2005 at 12:03 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: firmapost@nfunorge.org | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.
Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.
Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.
Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.
Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.
Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.
Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.
Men men.
Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.
Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.
Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.
Det er mulig.
Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.
Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.
Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.
Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.
Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.
Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.
Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.
Så sånn var det.
Men da jeg kom hjem fra skolen da.
Så lagde bestemor Ågot middag da.
Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.
Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.
Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.
Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.
Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.
Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.
Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.
Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.
Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.
Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.
Med lyst hår, fra Hurumlandet.
Holmsbu og Klokkarstua.
Men men.
Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.
De mente vel det om fetteren min Joakim.
Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.
Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.
Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.
Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.
Men ikke nok med det.
Neida.
Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.
Uten at jeg skal si det sikkert.
De bestemte seg for å få et nytt barn.
Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.
Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.
At de bestemte seg for å få et nytt barn.
Kusina mi Rahel.
Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.
Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.
Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.
Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.
Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.
At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.
At det var uetisk, for å bruke et fint ord.
Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.
Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.
Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.
Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.
Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.
Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.
Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.
Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.
Men hva fattern syntes om sånne her ting.
Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.
Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.
Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.
Det er mulig.
Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.
Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.
Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.
For det hadde ingen sagt til henne.
Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.
Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.
Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.
Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.
Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.
Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.
Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.
Men men.
Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på ‘smoking’, og sa at det var så spennende med røyk.
Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.
Sigaretter da.
Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.
Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.
Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.
Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.
Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.
For tanta mi, er jo hippie.
Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.
Altså som da i 87, bare var 9-10 år.
Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.
Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.
Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.
Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.
Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.
For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.
Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.
Mens jeg var TV-slave.
Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.
Big Trouble in Little China.
Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.
Men men.
Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.
Hvor det var tivoli osv.
For søstra mi digga Madonna da.
Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.
Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.
Neida.
Pia skulle bare ligge ved bassenget.
Så alt skulle være på hennes premisser liksom.
Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.
For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.
Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.
Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.
Men men.
Men samme det.
Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.
Og da ble de frøene noe mild mariujana.
Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.
Men men.
Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.
For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.
Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.
Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.
For da fikk jeg kjøpt.
Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.
Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.
Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.
For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.
Men men.
Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.
Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.
Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.
Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.
Men fattern hata røyking og kaffe.
Så jeg holdt meg unna det.
Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.
Jeg drakk Cola hver dag.
Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.
Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.
Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.
Da ble det litt flaut.
Så etter det, så drakk jeg flaskevann.
Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.
Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.
En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.
Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.
På en gård, eller noe, med mange mennesker.
Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.
Hva vet jeg.
Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.
Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.
Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.
Mens Rahel spiste der.
Og dro tilbake dagen etter, eller noe.
Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.
Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.
Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.
For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.
Men søstra mi skjønte ikke poenget.
Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.
Hva vet jeg.
Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.
Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.
Men, tanta mi, Ellen.
Hun spurte meg, første dagen der vel.
Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.
Men jeg skjønte ikke noe da.
Men da mobba Ellen meg nesten litt.
Jeg følte meg litt dum.
Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.
Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.
Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.
Så det huska jeg jo.
Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.
Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.
Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.
Men da skjønte jeg aldri hva de sa.
Men de kjefta ikke.
Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.
Så sånn er det.
Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.
Kom jeg på.
Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.
Så sånn var det.
Så det var artig ferie det.
Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.
Så da vi ringte fattern, fra Sveits.
Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.
Men, neida.
Det var bare en vits.
Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.
Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.
Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.
Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.
Det var ikke så vanskelig.
Men men.
Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.
Så da dro jeg inn til Basel.
Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.
For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.
Søstra mi ville bli der lengre.
Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.
For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.
Men men.
Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.
Hun satt med tettsittende treningstøy.
Kanskje det var langrennsbukse.
Det så sånn ut.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

Det er ikke riktig.
Min mor, het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, og døde i 1999.
Hun brukte ikke mellomnavnene så ofte da.
Men men.
Ellen Ribsskog, er lillesøsteren til muttern.
Ellen, kaller seg Ribsskog, på Facebook, men hun heter Savoldelli egentlig, fremdeles, (sa kusina mi Rahel her om dagen), etter sin eksmann, Reto Savoldelli, som hun skilte seg fra, for ca. 20 år siden i Sveits.
De siste 30 årene ca., så har Ellen bodd i Sveits.
Men hun flyttet til Stavernveien, i Larvik, for ca. et år siden.
Ellen, pleide å henge mye i Slottsparken, i Oslo, under hippie-tida.
Så morfaren min, Johannes, som døde i 1984, eller noe, i Spania.
Han var ofte inne i Oslo, og leita etter Ellen.
Ellen fikk en sønn, Joakim, som var født nøyaktig et år før meg, 25. juli 1969, som var mongoloid, og døde på slutten av 80-tallet, pga. problemer med nyremedisin osv., sa kusina mi Rahel, som er skuespillerinne i Berlin, her om dagen.
Men men.
Muttern, døde av kreft i 99.
Da jeg var noen måneder og jobba på gården til onkelen min Martin Ribsskog, Karen og Ellens lillebror, i 2005.
Så insisterte Martin, på at jeg måtte gå til lege, for å få lov å bo og jobbe på gården, som egentlig tilhørta dama hans da, nå hans eksdame, Grethe Ingebrigtsen.
For jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og det trodde ikke Martin på.
Dr. Næss i Helgeroa, i Larvik, skrev en rapport, til en psykolog i Larvik, om bl.a. at han trodde at moren min tok selvmord. (Suicid).
Men jeg var på sykehuset i Moss, i 1999, da moren min døde, etter et års brystkreft, og cellegift (som ikke gjorde at håret fallt av, men ble grått), på Radiumhospitalet i Oslo osv.
Men men.
Jeg var på sykehuset i Moss, noen få dager før muttern døde, sammen med broren min og søsteren min.
Så jeg tror jeg ville ha visst det, hvis det hadde vært noe med selvmord.
De er ikke så åpne disse, broren min og søsteren min, men de sa i hvertfall ikke, noe om, at det var pga. noe annet enn kreften, at hun var dårlig, og som var grunnen til at sykehuset sa, at hun kanskje ikke hadde så lenge igjen å leve.
Så hvorfor legen i Helgeroa, begynner å skrible om selvmord, eller ‘suicid’, osv.
Det høres helt bort i natta ut, for meg.
Så det syntes jeg virket underlig, da jeg leste den filen.
Så sånn er det.
Jeg skal prøve å finne den filen, på bloggen.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den linken.
(Det står mange andre feil der og, hele journalen er en forfalskning, vil jeg si):