johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Man kunne kanskje også nevnt Røyken og Hurum her. Da jeg var Russ 89, i Drammen, så var mange av mine medelever fra de kommunene. Og min lillesøster Pia ble også kjent med mange Røyken-folk, da hu var byvanker, i Drammen, på cirka den samme tida

    https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/6j0nMe/kommune-og-regionreformen-er-erna-solbergs-aller-stoerste-reformtabbe-som-statsminister

    PS.

    Det hendte også ganske ofte, at jeg møtte Sande-folk i Drammen, det året jeg gikk på skole der.

    Og Pia og jeg ble også kjent med noen Hokksund-jenter, som var byvankere der.

    (For å si det sånn).

    Men det var mange fler ungdommer fra Røyken og Hurum, (enn fra Hokksund/Øvre Eiker), som vanka/gikk på skole i Drammen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå ble jeg litt overrasket. Hvem er denne unge William? Det må vel antagelig være min stesøster Christell sin svenske ektemann Mattias sin sønn, fra et tidligere ekteskap. Noe sånt. (Fra Drammens Tidende 20. oktober 2002)

    https://www.nb.no/items/c27bbd7b4fa987f178abce8bc9c652d2?page=23&searchText=humblen

    PS.

    Nå er det sånn, at jeg ikke har sett, min yngre stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell.

    Siden bryllupet mellom hennes eldre halvbror Jan Snoghøj og hennes venninne Hege Lund.

    Og det bryllupet var sommeren 2000, i Ål, (eller om det var Nardo), i Hallingdal.

    Og da prata jeg hverken med Christell eller Mattias.

    De klynget seg liksom sammen, og ignorerte meg, (må jeg si), etter middagen.

    (Dette var vel før de ble gift.

    Og Christell hadde dratt meg Pia og meg, for å møte Mattias, en 17. mai, et par år tidligere, (i Oslo), av en eller annen grunn.

    Så jeg har chatta litt med Mattias, (vi fire var først på en pub i Østbanehallen, før vi av en eller annen grunn dro videre, til en annen pub, inne på Oslo S., i nabo-bygget).

    Men det var mest om fotball osv., (sånn som jeg husker det).

    Mattias holdt med AIK.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Christell, (og Mattias), er visst skilt nå, (ifølge Christell sin eldre halvbror Bjørn Humblen):

  • Min tidligere Bergeråsen-nabo Fridtjof, har visst begynt i band

    https://www.facebook.com/318943871790086/photos/gm.786478838512445/1056421441375655/?type=3&theater

    PS.

    Vidar Borgersen er forresten ektemannen til Turid Sand, (fra Sand gård), hvis jeg har forstått det riktig.

    (Jeg plukka jordbær, et par somre, for familien Sand, på midten av 80-tallet.

    Og Turid Sand gikk i klassen til min søster Pia og stesøster Christell, på Berger skole, (og muligens også på Svelvik ungdomsskole og/eller Sande videregående/Holmestrand videregående).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket

    Erik Ribsskog  14. februar 2020 kl. 12:19

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    nå har jeg enda en jobb til dere.

    Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
    med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
    Larvik, på 70-tallet.

    Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?

    (Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.

    Men fant ikke noe der).

    Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).

    Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
    konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
    stefar på jobb).

    Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
    bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).

    Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 28. jan. 2020 kl. 01:29
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
    videregående), i sin tid.

    Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.

    (Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).

    Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.

    Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).

    Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.

    Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.

    For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
    virksomhet, av McDonalds.

    Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
    Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.

    (McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.

    Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.

    Og hvorfor sa hu dette til meg.

    Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
    at jeg hadde skrevet søknaden.

    Noe sånt).

    Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.

    De kunne det vært greit å finne ut hvem var.

    Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
    adoptert fra Korea vel.

    Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.

    (Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
    Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.

    Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
    (mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
    jeg fikk lønn.

    Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).

    tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
    <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2019/22375
    >
    > Vennlig hilsen
    > Erland Pettersen | fagdirektør
    www.arkivverket.no


    mer om tidligere stefar.jpg
    801K

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Jeg lurer på om det kan ha vært i Nansetgata 64, at min tidligere stefar Arne Thomassen sitt firma hadde kontor/lokale, (selv om det huset muligens var brunt, på 70-tallet):

    PS 3.

    ‘Konditoriet’ som jeg husker, var visst et bakeriutsalg, som hørte til dette huset:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nansetgata

    PS 4.

    Jeg fant Nansetgata 64A/’Solvang’, i gammel grunnbok, (en selvbetjeningsløsning hos Digitalarkivet), og der var min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen eier, fram til 1977:

    PS 5.

    Det er mulig, at min stefar, kan ha tatt over Bo-Konsulenten A/S, (fra de tre andre eierne).

    For våren/sommeren 1975, så solgte Arne Thomassen et stort hus, i daværende Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen.

    Og vi måtte flytte, til en ‘øde’ hytte, i Brunlanes, (som Bo-Konsulenten A/S nok hadde bygget, ihvertfall ledet min stefar arbeidet med å bygge denne hytta, husker jeg).

    Og da kan Arne Thomassen ha brukt pengene, fra Storgata, (på Østre Halsen), til å kjøpe Bo-Konsulenten A/S, (det vil si halve Nansetgata 64-bygget), og den nevnte hytta, (i Brunlanes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    I det øverste PS-et, så står det, at min stefar, bodde på Steinsnes, (på Østre Halsen), i 1972.

    Men det var ikke sånn, at min stefar tok med meg, (og min lillesøster Pia), dit.

    (Etter at han møtte min mor, (på Grand hotell i Larvik muligens), vinteren/våren 1974).

    Min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi bodde, (fra høsten 1973), i et lite hus, i Vestmarka, (etter at min mor hadde rømt fra min far).

    (Dette var visst et tidligere skolebygg, ved navn Urdheim).

    Og Arne Thomassen flytta vel inn der, (mer eller mindre), vinteren/våren 1974.

    (Etter at jeg liksom hadde vært mannen i huset, (og satt ut grøt til nissen osv.), jula 1973).

    Og så flytta vi, (min mor, min lillesøster Pia, Arne Thomassen og jeg), til Storgata på Østre Halsen, (i et stort hus der), våren/sommeren 1974.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nansetgata 64A, var vel en vertikalt-delt tomannsbolig, (som det heter).

    Og da var det nok soverom i andre etasje.

    Men jeg var aldri oppe i andre etasje der, (sånn som  jeg husker det).

    (Arne Thomassen hadde et ganske lite kontor, (uten så mange vinduer), i første etasje.

    Og der måtte Pia og jeg bare sitte stille, (var det vel), mens min stefar gjorde kontorarbeid, (noe han muligens bare gjorde på lørdager)).

    Men da vi bodde i den nevnte hytta, i Brunlanes, (fra sommeren 1975 til våren 1976).

    Så hadde vi, en engelsk setter, som het Rex.

    Og den fikk plutselig Marin, (min mors yngre bror), mener jeg å huske.

    (Han brukte den som jakthund, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og da lurer jeg på, om Martin kan ha bodd, i andre etasje, over Arne Thomassen sitt kontor.

    (Før min mors foreldre, fikk seg hus i Nevlunghavn, (like utafor Larvik), sommeren 1975.

    Var det vel).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

    (Onkel Martin jobba visst også en del, for min far og de, (på Strømm Trevareindustri).

    Den første tida, som min mor, var gift/samboer, med min far.

    Og Martin var også gjest hos oss, (i Storgata, på Østre Halsen), husker jeg.

    Så Martin fulgte kanskje litt med på kjøpet, for de to ‘Arne-folka’, (min far Arne Mogan Olsen og min stefar Arne Thormod Thomassen), som ble gift/samboer, med min mor.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Solvang var visst ‘bare’ hele første-etasjen.

    Så det er mulig at ingen bodde på Solvang, da Pia og jeg, var med dit.

    (Våren/sommeren 1974.

    Var det vel antagelig.

    At Pia og jeg fikk boller og brus der, (et par-tre lørdager).

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det bare var kontorer/’boliginnredning-butikk’ der, (på den tida).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://eie.no/bolig/larvik/leilighet/nansetgata-64a/69190082/

    PS 10.

    Det kan ha vært sånn, at Rex bodde, i Nansetgata.

    (På et av kontorene der).

    Det mener jeg vagt å huske.

    (Uten at jeg tørr å si det sikkert).

    Og at Martin bare lånte Rex nå og da.

    Rex hadde bitt av øret, på min bamse, (‘Bamse Brakar’, som min mor kalte den), som jeg hadde fått, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm vel, (min mormors tante), i dåpsgave.

    (Noe sånt).

    Og det er mulig at Rex etter dette, liksom ble ‘utvist’, fra hytta i Brunlanes.

    Og at den måtte bo, i Nansetgata.

    Og hvis den da, dreiv og løp, rundt beina, på de kundene, som skulle innom salgskontoret der.

    Så var det kanskje ikke rart, at Arne Thomassen gikk konkurs, med denne virksomheten.

    (Våren 1978.

    Så flytta vi til et lite, hvitt trehus, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og det huset var eiet, av min morfar Johannes Ribsskog, (for å si det sånn).

    Så da hadde nok Arne Thomassen gått konkurs, (hvis jeg skulle tippe).

    Og han begynte å jobbe i Oslo-området osv., i perioder.

    For å si det sånn.

    Min mor visste en gang Pia og meg, på TV, (i Jegersborggate 16, hvor min mor bodde fra 1978 til 1980 og fra 1981 til 1982 vel), at Arne Thomassen, dreiv og malte nye navn, (mens han hang i noen tau), på noen tankskip, som da hadde ligget lenge i opplag, utafor Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her gikk jeg tur med min farmor Ågot, da jeg var liten, (rundt 1977), husker jeg. Ågot sa at jeg skulle se på duene, som satt på rekke og rad, på taket av Børsen, (som Ågot kalte det gule bygget). Og så gikk vi under bybrua, før vi gikk over brua, og til rutebilstasjonen, (for å bussen tilbake til Sand/Roksvollshøgda)

    https://www.dt.no/drammen/nyheter/var/oransje-farevarsel-for-drammen-dette-kan-bli-verre-enn-didrik/s/5-57-1320594?access=granted

    PS.

    Så min farmor var veldig glad i fugler.

    (Hu mata også småfuglene, på Roksvollshøgda/Sand.

    Husker jeg).

    Men sommeren 1987.

    Så bestemte min far, (antagelig påvirket av tante Ellen), at min yngre søster Pia og meg, skulle besøke min mors lillesøster Ellen, i Sveits.

    (Min mor ble på den tida regna som sinnsyk, (og bodde på/ved en institusjon i Borgheim/Tønsberg).

    Så hu skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn.

    Mine foreldre var skilt, (min mor rømte fra min far, (med Pia og meg), i 1973, før jeg flytta tilbake til min far i 1979, og Pia gjorde det samme i 1982).

    Så det kan kanskje ha spilt inn.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Ellen, (som da var skilt, men hadde fått seg en afrikansk samboer ved navn Dieter, (med bakgrunn som strandboms)), dro med sin datter Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far, og er født i 1978), Pia og meg, til Basel.

    (Ellen bodde i Aesch.

    Som var en slags forstad til Basel).

    Og i sentrum av Basel, så dro vi innom en matbutikk.

    Og jeg hadde litt lommepenger.

    (Min far tvang meg til å bo alene, fra 1980.

    Og Ågot hjalp meg, med å ‘flå’ min far, for litt matpenger, (selv om jeg spiste middag hos Ågot), to-tre ganger i uka.

    Og de matpengene sparte jeg noen ganger.

    Så jeg pleide å ha X antall hundrelapper liggende, på det største rommet mitt, på Bergeråsen).

    Og jeg kjøpte noe snacks, (eller om det kan ha vært en sandwich, eller noe lignende).

    Og Ellen, (som Pia og jeg ikke kjente så bra, vi kjente vår mors foreldre bedre, for de hadde hus i Nevlunghavn, like ved Larvik, hvor min mor/vi bodde, på 70-tallet).

    Ellen, hu hadde muligens handla mat, for sin husholdning, (det var da henne, Rahel, Dieter, hunden Moses, og Pia og jeg som var gjester).

    Og jeg mata da duene litt, med noe snacks/brødmat.

    Og da klikka Ellen, (husker jeg).

    For det ble sett på som synd og skam, å mate duene, i Basel.

    (Noe sånt).

    Så min farmor Ågot var veldig glad i fugler.

    Men min mors yngre søster Ellen, hata fugler, (kunne det virke som).

    Og Ellens grandonkel Bernhof Ribsskog, (som var ‘normalplanens far’, innen skolevesenet).

    Hans kone Margit, var visst redd, for linerler.

    (Har jeg lest i John H. Stamnes sin biografi, om Bernhof Ribsskog).

    Så det å hate fugler, var kanskje noe Ellen hadde, fra sin fille-tante Margit Ribsskog f. Høie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Ågot jeg, dro innom kafeteriaen, i Globus-bygget, før vi tok bussen tilbake Sand.

    Jeg husker ihvertfall at Ågot dro meg med dit, minst en gang.

    Og da fikk jeg antagelig cola, og muligens sånn lefse, som man også fikk kjøpt på toget, på den tida, (en myk type lefse, med smør og sukker vel).

    (Noe sånt).

    Og en gang, på midten av 80-tallet.

    Så ville min mor møte meg på den samme kafeen, (husker jeg).

    (Hu hadde da flytta fra Larvik, og til Sande/Holmestrand.

    Noe jeg syntes at ble rart, at hu skulle bo så nærme, (min mor var muligens litt nazi/høyre-sosialist, (som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog), så det var kanskje derfor at jeg reagerte på dette)).

    Og min mor dro meg da inn, på et slags bakrom, (ikke i ‘hoved-kafeen’, hvor Ågot satt og åt).

    Og der introduserte hu meg, (uten å si noe særlig vel), for en voksen pakistaner, som hu ville at jeg skulle møte.

    (Noe sånt).

    Og rommet var fullt av pakistanske menn.

    (Det var som pauserommet til Oslo Taxi, (rundt årtusenskiftet), liksom.

    Må man vel si).

    Så hva min mor hadde rota seg oppi da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor var forresten tvangsinnlagt, på en institusjon, (for sinnsyke), i indre Vestfold, (var det vel), i 1997.

    (Husker jeg).

    Hu fikk ikke engang lov til, å dra, i sin mor, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard i Danmark), sin 70-årsdag.

    (I juni 1997).

    På Hotel Wassilioff, i Stavern.

    (Husker jeg).

    Min far, hans samboer Haldis, Pia og jeg.

    Vi kjørte innom min mor, på sinnsykehuset, før vi dro til Ingeborg sin bursdag, (hvor blant annet hennes danske brødre Anker og Louis var, (Louis var i en periode amtmann på Fyn, og bodde da i Odense Slott)).

    Så min mor kunne nok ikke ha vært med til Sveits, (sommeren 1987).

    (For å si det sånn).

    Min mor ble seinere flyttet til et litt friere sinnsykehus, (hvor Pia og jeg pleide å besøke henne, i ferier, da hu hadde hele institusjonen for seg selv).

    Dette var på Borgheim, (utafor Tønsberg).

    Og så fikk min mor seg leilighet, på Borgheim, (etter å ha bodd på den nevnte institusjonen, i X antall måneder/år).

    Og så flytta hu til Drøbak, (jeg kjørte henne til visningen), i 1996, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå vet jeg forresten ikke, om min grandonkel Louis Heegaard, faktisk bodde, på Odense Slott.

    Men han jobbet ihvertfall derfra, (som amtmann på Fyn).

    Og da Adeler døde.

    (Holger Adeler var baron, og Cort Adeler sin siste etterkommer, (bortsett fra noen som utvandret til Argentina, for over hundre år siden).

    Og han var gift med min mormors tante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm).

    I skiftepapirene etter Adeler, (som jeg fikk tilsendt fra danske myndigheter, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så brukte min grandonkel Louis adressen Odense Slott, (husker jeg).

    Men det er ikke sånn at jeg har besøkt han der.

    Men sommeren 1980, da dro min far meg med, på ferie, (med hans brødre og deres familier ++), til Jugoslavia.

    Og da dro min mor, min tidligere stefar Arne Thomassen, min yngre søster Pia og min yngre halvbror Axel.

    De dro til Danmark, (på sin familie-ferie).

    Og da ble visst Axel, (som er født i oktober 1978), døpt.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men om det var på Odense Slott, (eller hvor det kan ha vært), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det her er forresten min tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, (som var gift med Caroline Hagerup, som var etterkommer etter Harald Hårfagre):

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object450844/da/

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000088-info

  • Mer fra 80-tallet

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.

    Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.

    Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).

    Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).

    Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).

    For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).

    Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.

    Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).

    (I tillegg til en del reisesjekker).

    Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).

    I 1971.

    Så da onkel Håkon kræsja i England.

    Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).

    (Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).

    Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).

    At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).

    Hu var nok med, min far og de, til England.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.

    Hu ble født på nyåret i 1971, vel.

    Så da var denne ferien i 1970, muligens.

    (Noe sånt).

    Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).

    (Noe sånt).

    Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.

    Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).

    (Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).

    Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.

    Noe sånt).

    Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).

    Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.

    Eller om han satt bak i bilen til Håkon.

    (Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.

    For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).

    Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).

    Noe sånt).

    Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.

    Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).

    Så kan jeg ha blitt unnfanget da.

    Og så ble jeg født to måneder for tidlig.

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.

    Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.

    (For å si det sånn).

    Og det ble jeg jo ikke.

    Jeg ble jo født i Drammen.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day

    PS 4.

    Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    At et pund var verdt 20 shilling.

    Så de myntene jeg hadde.

    Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).

    Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).

    (Noe sånt).

    Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.

    De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).

    Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).

    Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.

    (Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg

    PS 6.

    Det svarte skrinet og de britiske myntene.

    De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.

    For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).

    (Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så gikk jeg i banken.

    (Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).

    Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.

    Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.

    (For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.

    Noe sånt).

    Men, nei.

    Den mynten fikk jeg ikke noe for.

    For Frankrike hadde devaluert.

    Og de vekslet ikke mynter.

    (Noe sånt).

    Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).

    Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc

    PS 9.

    I 1960, så fylte min far seksten år.

    (Og onkel Runar fylte ni år).

    Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.

    Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.

    Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:

    https://coinquest.com/cgi-bin/cq/coins.pl?coin=12196

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg kan forresten ta med om, at hu Ragnhild Andersen, ligner rimelig mye, på ‘Bjørndal-Hilde’ aka. ‘Gokk-Hilde’, (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen, fra Rimi Bjørndal), på bildet ovenfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Hu Nina, (fra Åmot), het visst Gundersen, da hu var sammen med Jan:

    PS 4.

    Hu Nina Djærff, er visst født, rundt 1970, (som meg), men hu Nina fra Åmot, som jeg husker, var født rundt 1965, (eller noe lignende), så det er mulig at Jan har vært sammen med to Nina-er fra Åmot:

    https://www.aftenposten.no/norge/i/qL6qL/det-virker-som-om-kjoennene-er-i-en-konstant-krig

    PS 5.

    Det med ‘Tootsie’ på Snorre kino, (i Drammen), må ha vært våren 1983.

    Da Christell, Pia, Nina og jeg, var framme i Drammen.

    (Nina fra Åmot kjørte).

    Så dro jeg heller på ACB, og spilte på spilleautomater, (et eller annet skytespill vel).

    For jeg syntes, at det var, så lite karslig, å se på en film, om en transvestitt, (for meg som ikke hadde hår på tissen engang), sammen med tre jenter/damer.

    (For å si det sånn).

    Og disse damene/jentene, hadde også prata om, (i bilen), om hvor kjekk min klassekamerat Ole Christian Skjelsbek, (som vi kjørte forbi, mens han stod og venta på bussen i retning Svelvik/Drammen), var.

    Så det kino-turen var noe slags ‘kvinnfolk-greier’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Mer om ACB, (hvor det jobba noen skumle pakistanere, (eller om det var albanere)):

    PS 8.

    De skumlingene, som drev ACB, var visst indere: