Stikkord: Pia Ribsskog
-
Mer fra Pia
Gmail – Hilsen fra Pia. >//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hilsen fra Pia.
NFU Firmapost <firmapost@nfunorge.org>
Mon, Nov 21, 2005 at 1:47 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Hei Erik.
Håper du har det bra.
Skal hilse så mye fra bestemor, hun sier hun tenker mye pådeg.
Vi kommer til å savne deg i julen, hvis du ikke kommer hjemda.
Ta vare på deg selv.
Vi prates. Pia.
Skal hilse fra Daniel. -
Min Bok 5 – Kapittel 260: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIII
I min andre periode, som Rimi Bjørndal-medarbeider.
(Nemlig da jeg jobba som låseansvarlig der, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så jobba det også ei ganske ung negerdame der, (husker jeg), som jeg dessverre ikke husker hva heter lenger nå.
Og som jeg vel ikke har skrevet så mye om.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at søstera mi Pia og meg, var på julebesøk, hos Christell, i Drammen, (da hu bodde på Strømsø), på den tida, som søstera mi var gravid, (med Daniel), vel.
(Dette må vel ha vært jula 1994, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, så prata Pia med Hege fra Rødgata, (som delte leilighet med Christell vel), om omskjæring, (av alle ting), husker jeg.
(Mens jeg var i stua der, da.
Og Hege fra Rødgata, var på kjøkkenet.
Men det var åpen løsning der, (det vil si at kjøkkenet og stua var i et), liksom.
Så jeg hørte jo hva de snakka om da, for å si det sånn).
Pia prata om at damene i Afrika ble så fælt omskåret.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og hu negerdama, på Rimi Bjørndal, hu tror jeg at må ha vært veldig omskåret, da.
For jeg har lest det, i en avis, (må det vel ha vært), at når noen av negerdamene blir omskåret, så blir de sydd igjen sånn, at de bare har et lite hull, som menstruasjonblodet, kan passere gjennom.
(Noe sånt).
Og sånn tror jeg at hu Rimi Bjørndal-negerdama, må ha vært omskåret, da.
(Noe sånt).
For hu gikk liksom og subba, på jobben, noen ganger, da.
Og det var nok mens hu hadde mensen, (tror jeg).
Og da ble hu liksom uglesett, av de andre folka, som jobba, (på Rimi Bjørndal da), husker jeg.
(Siden at det da gikk ganske tregt med henne, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, husker jeg.
Før en halloween.
(Enten like før halloween, i år 2002.
Eller om det var like før halloween, i år 2003).
At hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Var innom, på Rimi Bjørndal, da.
For å vise seg fram, (eller hva det kan ha vært).
Hu sa ihvertfall ‘hei’ til meg, (som var på jobb, som låseansvarlig), mener jeg å huske.
Og jeg visste vel ikke hva jeg skulle snakke om.
Men hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Hu nevnte vel antagelig det, at det snart var halloween, da.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg om hu skulle gå ‘trick or treat’, (husker jeg).
(For halloween var jo en ny skikk, i Norge, på den her tida.
Så jeg bare sa noe liksom, da).
‘Jeg er ikke så ung da’, svarte hu Rimi Bjørndal-negerdama da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Hu begynte også en gang å ‘bable’ om, (til meg), på jobben, (husker jeg), at på en arbeidsplass, så burde alle oppføre seg bra, mot hverandre, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu begynte å bable, om det her, det forklarte hu ikke.
(Men det var vel antagelig fordi at hu liksom ble uglesett, da.
Siden hu jobba litt treigt, noen ganger.
Når hu hadde mensen, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
At Fakhar, (fra Pakistan), sa ordet ‘neger’, på tellerommet, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da sa hu Rimi Bjørndal-negerdama det, at det ikke var pent, å si ordet ‘neger’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men da sa Fahkar det, (husker jeg), at: ‘Kommer du fra Nigeria?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Altså etter at jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
Men før jeg slutta som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i desember 2003).
At jeg dro innom Oslo City, etter at skoledagen var ferdig, på ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU).
(Eller om dette var en lørdag).
For å si hei til Kristin, fra Rimi Lambertseter.
(Siden hu hadde råflørta litt med meg, (for å si det sånn).
Den siste dagen sin, på jobb, på Rimi Lambertseter, i år 2000, (altså et par år før det her), da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For hu Kristin, (fra Rimi Lambertseter), hu hadde sagt til meg, (før hu slutta, på Rimi Lambertseter), at hu skulle begynne å jobbe, på dyrebutikken, på Oslo City, (husker jeg).
(Og at dette var grunnen, til at hu ville slutte, i Rimi, da).
Og jeg visste jo godt, at den dyrebutikken, lå i tredje etasje, på Oslo City der.
For det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(Nemlig studieåret 1989/90, da jeg leide en hybel, på Abildsø).
Så prata noen i ‘Abildsø-gjengen’, om å kjøpe seg en stor edderkopp, (eller noe sånt), i den dyrebutikken, (på Oslo City), mens vi satt utafor Abildsø-kiosken der og prata, (som vanlig nærmest, det studieåret), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg kom opp, i tredje etasje der, på Oslo City.
Så la jeg merke til det, at noen unge negerdamer.
Dreiv og hang.
Mellom den rulletrappa som kom opp ved der Radio 1 pleide å holde til tidligere og dyrebutikken der.
Og jeg så kanskje litt på de damene, (av en eller annen grunn), da.
(De hang jo bare der, liksom.
Det var ikke sånn at de satt på en cafe, eller noe sånt, liksom).
Og jeg mener at hu ene av de innvandrerjentene.
Var hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’.
Og jeg mener også at hu sa til ei venninne, at jeg hadde sett på den ganske breie rumpa, til ei av venninnene hennes, (som hu vel må ha satt opp i været, eller noe lignende, da).
(Dette mener jeg ihvertfall at jeg overhørte.
Mens jeg gikk forbi disse innvandrerdamene, da.
(Hvis jeg hørte riktig, ihvertfall).
Noe sånt.
Men jeg var vel kanskje litt anspent, da.
(Når jeg gikk mot den dyrebutikken der).
Siden jeg ikke var helt sikker, på hvordan jeg skulle tolke, den oppførselen, til hu Kristin, den siste tida, før hu slutta, på Rimi Lambertseter der.
Men hu var jo innom der, (på Rimi Lambertseter), sammen med noen kjempesvære karer og, (en gang), husker jeg.
(Ikke så lenge før hu slutta, vel).
Så jeg lurte vel kanskje litt på, om noe var galt, (for eksempel at disse svære kara var noen kriminelle, eller noe sånt), da.
Og hu Kristin fra Rimi Lambertseter, hu hadde jo også råflørta med meg, den siste dagen sin, på jobb.
For hu spurte om vi var aleine der, (husker jeg).
Og dette mistenkte jeg ihvertfall, at nok var noe råflørting, da.
For å si det sånn.
Men jeg svarte ikke noe.
Jeg låste henne bare ut, da.
For jeg ville ihvertfall ikke ha noen sex-skandale, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, for å si det sånn).
Og etter at jeg forstod det, at jeg var gjenkjent, på Oslo City der.
Så gikk jeg vel ikke inn på dyrebutikken likevel, (for å se om hu Kristin fra Rimi Lambertseter var på jobb), tror jeg.
For da hadde vel ikke dette blitt som noe morsomt, (tror jeg, at jeg syntes).
(Å hilse på hu Kristin fra Rimi Lambertseter der, mener jeg).
Hvis hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (og venninnene hennes), liksom skulle følge med på meg, fra der de hang, borte ved den ene rulletrappa, da.
(De satt vel bare på gulvet der, tror jeg.
Ved en bjelke, eller noe sånt, kan det vel ha vært.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX
En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var rart, (husker jeg).
Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.
Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).
Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
(Siden disse to hadde stjålet.
Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).
Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).
Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.
Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.
(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.
Jeg ble bare litt paff, vel.
(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).
Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.
Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.
Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).
Det er mulig.
Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.
Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.
(Noe sånt).
Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.
Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).
Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At negre ikke likte å bli kalt negre.
Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.
Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.
(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).
Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.
Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).
(Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).
Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.
(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).
(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).
Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.
Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.
(Som var der sammen med noen kamerater, vel).
Han nekta å gå ut av butikken, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.
(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.
Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.
Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.
Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.
Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.
Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.
Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.
Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.
(Noe sånt).
Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.
Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.
Når jeg skulle hive dem ut.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.
(Noe sånt).
Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra inne på Valentinos der.
(Denne kvelden).
Så husker jeg det.
At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.
(Han som jobba på Elkjøp Storo.
Ihvertfall ifølge David Hjort).
Han begynte å ‘bable’ om det.
(Av en eller annen grunn).
At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.
Hvis det bare var for å ha sex med dem.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX
Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra ‘Min Bok-tida’.
Og det var at min søster Pia.
Hu spilte trompet, (var det vel).
På den tida, som hu bodde hos mora vår.
Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.
Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.
(Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.
Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).
Men dette husker jeg veldig vagt.
Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre ‘ventil-knapper’ på.
Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.
Det er det.
At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).
Han kalte seg ‘Mags’, (husker jeg).
Altså som han i Aha, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i ‘Høyres Hus-senteret’, i Groruddalen).
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).
Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).
(For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).
En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).
(Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.
Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.
Noe sånt).
Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.
Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).
For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.
(Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).
Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.
Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å ‘bable’ om.
At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.
(Noe sånt).
Men at de ikke alltid gjorde det på landet.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.
(Og hvor han liksom ville hen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).
Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.
(Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.
For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.
(Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.
(Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).
Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).
Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).
Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).
(Mens jeg stod ved siden av han).
At Axel kunne få lov til å feste der.
(Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).
Noe sånt.
(Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Har ikke noen sønn som spiller ishockey i Amerika og Russland
Da PC-en min var reparasjon, så tenkte jeg på det.
At det finnes kanskje noen innvandrer-jenter, på Holmlia, som tror det, at jeg har en sønn, som spiller ishockey, i Amerika og Russland.
(Nemlig Mats Zuccarello-Aasen).
Men det var bare Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), som trodde at jeg hadde en ‘sånn’, (eller en ‘son’), i 1997 eller 1998, en gang.
Da Glenn Hesler var innom, (på Rimi Bjørndal), med noen penger, som jeg fikk låne, av han.
(Og som vi hadde avtalt om, på irc, dagen før, vel.
At han skulle stikke innom med, til meg, på jobben).
Hava Özgyr trodde kanskje at Turid Sand fra Sand og meg.
Hadde fått en sønn, da jeg var 18-19 og hu var 16-17.
(I 1988 eller 1989, en gang).
Også hadde han ‘sånnen’ tatt bussen inn til Drammen, (fra Sand/Berger), aleine.
I 1998, da han var sånn 9-10 år gammel.
Også hadde han tatt toget inn til Oslo.
Og så T-bane/buss, til Bjørndal, (hvor jeg jobba).
For å gi meg noen penger, som mora til Turid Sand skyldte meg.
For noe jordbærplukking, på midten av 80-tallet.
(For jeg er ikke sikker på om jeg fikk lønnen min.
For den siste sommeren, som jeg plukka jordbær.
Sommeren 1986, (var det vel).
Da jeg liksom måtte være støttekontakt, for min fetter Ove, fra Son.
Og holde han med selskap, mens han plukka jordbær, (uti åkeren der), da).
Men det var ikke sånn.
Som hu Hava Özgyr vel antagelig trodde.
(Noe jeg har skjønt nå nylig.
Etter at jeg har begynt å skrive memoarer.
For hu Hava Özgyr, hu prata ikke så bra norsk, da.
Så jeg misforstod henne kanskje litt, (tror jeg).
Da hu spurte meg, om: ‘Har du en sånn?’.
Noe sånt).
Glenn Hesler.
(Som egentlig var kameraten til min adoptivtremenning Øystein Andersen.
Som adoptivforeldra til er fra Sand/Berger).
Han er ikke ‘sånnen’ min.
Men han er en slags alv, (eller noe lignende), da.
(Må man vel kanskje si).
Som er på min alder.
(Han er vel født i 1971, tror jeg.
Så han er vel cirka et år yngre enn meg, da.
Noe sånt).
Men som ikke har skikkelig skjeggvekst, (for eksempel), av en eller annen grunn.
(Husker jeg at søstera mi Pia gjorde et poeng av.
Da Glenn Hesler, Pia og meg.
Bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.
På midten av 90-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Glenn Hesler var i en moped-ulykke, som tenåring.
(Like ved Olavsgaard hotell der, i Skjetten).
Så han har kanskje sluttet å vokse, etter den ulykken.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her er vel noen medkonfirmanter, av Christell og Pia. Jeg vet ikke hvorfor de ikke var på bildet. Jeg var ikke i kirken, da Christell og Pia ble konfirmert. Jeg var bare i middagsselskapet, på Snippen
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=541660229240346&set=pcb.433673773416776&type=3&theater
PS.
De jeg kjenner igjen, fra dette bildet, (siden Berger/Bergeråsen er et lite sted, må man vel si).
Det er foran fra høyre: Hans Martin Fallan, Anne Uglum, Turid Sand, hm.
Bakerst fra høyre: Jan Stadheim, hm, Annika Horten, Vigdis Tysnes, hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurte først på om Annika Horten var hu som satt foran til venstre.
(Med lyst hår).
Men jeg synes at hu virker for tynn, til å være Annika.
Så jeg tror at Annika Horten er hu med hatten, midt på bildet, på den bakerste raden.
Men jeg er ikke hundre prosent sikker.
Det kan være at jeg har bommet, på en eller to der.
For dette må vel ha vært våren 1987, (mens jeg gikk det første året, på Sande videregående), hvis jeg ikke tar helt feil.
Så det er jo snart 30 år siden, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hu nummer to fra høyre, på den bakerste raden.
(Hu med brillene).
Det er muligens hu, som sa fra til søstera mi Pia.
Om at hu hadde sett det, (da hu gikk i sjuende klasse vel).
At Ditlev Castellan hadde kryna meg, mens vi venta på bussen, hjem fra Svelvik ungdomsskole.
(Hvis ikke det var ei som het Jane, da.
Hm).
PS 4.
Hu bakerst til venstre.
Hu bodde mellom butikken på Sand og ‘Ågot-huset’.
Og hu stirra flørtende på meg, en gang som hu stod i oppkjørselen foran huset deres, (da jeg gikk forbi, på vei hjem til Bergeråsen), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Hu med hatten, hu er vel kanskje litt eldre enn de andre.
Så kanskje hu var konfirmasjons-lærerinna, (eller noe).
Isåfall så er det vel Annika Horten, som sitter helt til venstre, foran på bildet.
Hm.
PS 6.
Eller, hu med hatten ligner sånn på Annika Horten, (synes jeg), så det må vel være henne.
Jeg kjenner igjen alle, (på bildet), unntatt hu foran til venstre, (må jeg vel si).
(Med litt forbehold.
Siden dette er så lenge siden).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Eller, hu med hatten kler seg vel for gammeldags, til å være Annika Horten.
Så det er mulig at Annika Horten er hu foran til venstre.
Hm.





