Stikkord: Pia Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.
Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten ‘min’, denne juleferien.
Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.
(Noe sånt).
Og da svarte Pia: ‘Good genes’, (husker jeg).
Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).
Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.
Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.
Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.
(Noe sånt).
Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten ‘vår’, denne juleferien.
Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.
(Eller ‘Weihnachtsmarkt’, som det heter, på tysk).
Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).
Og Pia mente at det var ‘gnomes’, da.
Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.
Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).
Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).
(Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).
Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).
Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.
Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.
Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.
Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).
(På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.
Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.
(Noe sånt).
Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.
Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.
(Av en eller annen grunn).
Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.
Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).
(Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).
Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).
Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og Siv var der.
Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).
Siden at jeg pleide å kalle Dörte for ‘Dårte’, da.
(Når hu var der, liksom).
Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.
Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.
Og sa at hu var en kjendis, i Norge.
(Noe sånt).
Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.
For det ble ‘dørty’.
(Som i ‘dirt’, (eller skitt), på engelsk, da).
Så å gå rundt å kalle noen for ‘Dirty’, (eller ‘Skitten’), det ble litt rart da, (syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.
Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.
Nemlig Ivo Caprino, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.
Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).
Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.
Og da sa Dörte det, at: ‘Hi, it’s Dorothy’, (eller noe sånt).
Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).
Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.
Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 43: Enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Ved University of Sunderland, så var det forresten tre semestre, (mener jeg å huske), istedet for to, (som jeg var vant til, fra Norge).
Og mens Pia og dem var der.
Så sa Pia, (på en veldig affektert måte, (nesten som om hu var i sjokk, eller at hu var manisk), må man vel si), at Leyla skulle dra hjem igjen, fra University of Sunderland.
Etter andre semester, (som var ferdig i slutten av februar, vel).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn som jeg hadde forstått det.
Men Pia var så anspent, liksom.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Men jeg undret meg liksom, over dette, at hu Leyla skulle dra hjem så tidlig, da.
Og over hvorfor Pia begynte å prate om det her, (og var så opptatt av dette), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo også sånn.
At jeg ikke hadde fått studielånet mitt enda, mens Pia og dem, var på besøk, på the Forge.
Så jeg fikk ikke kjøpt julegaver, til det her besøket mitt, da.
Men jeg hadde jo en Sony Ericsson-mobil, som jeg hadde kjøpt et drøyt år tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og den mobilen så fortsatt ut som ny da, (må man vel si).
(Siden jeg ikke hadde for vane å for eksempel miste mobilen min i do osv., da.
Som kollegaene mine på Rimi Langhus vel pleide å gjøre, (noen ganger).
Mener jeg å huske, at de fortalte, (på jobben), ihvertfall).
Og Netcom-abonnementet mitt, det hadde vel blitt sperra.
(Siden jeg ikke hadde hatt penger til å betale regningene.
Siden jeg ikke hadde fått studielånet mitt, da).
Men bindingstiden, (som vel var et år), hadde løpt ut, på den her mobilen da, (mener jeg å huske).
(Sånn at man kunne bruke den, som en kontantkort-mobil, da).
Så jeg ga Daniel den kamera-mobilen, (som vel var litt dyr ihvertfall, på den her tida), i julegave da, (husker jeg).
Siden at julegaver vel først og fremst er for barn, (må man vel si).
Og Pia hadde jo lånt meg hundre pund og.
Og Pia og Siv betalte også for det meste av julematen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg prøvde å finne på noe, når det gjaldt julegaver, da.
(For å prøve å liksom ikke se for dum ut, da.
Siden jeg ikke hadde noen penger, mener jeg).
For jeg hadde jo også den ‘Rimi Langhus-mobilen’ min, (som jeg hadde kjøpt, noen få måneder tidligere, i kassa til David Ulriksen), i reserve.
Og jeg hadde jo tenkt å kjøpe meg en engelsk mobil, da.
(Når jeg fikk studielånet).
Så den Sony Ericsson-mobilen, den lå bare å støvet ned liksom, (på den her tida).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg ga den Sony Ericsson-mobilen, til Daniel, på julekvelden.
(Mens vi satt rundt spisebordet, i lounge-en, vel).
Så ble Dennis sur, (virka det som for meg).
Siden han ikke fikk noe mobil, da.
(Noe sånt).
Men jeg prøvde å forklare Dennis, at Daniel jo var nevøen min, (og i slekt med meg), liksom.
Og at det var vanlig å gi julegaver, til folk som man var i slekt med, da.
(Men at det ikke var like vanlig, å gi julegaver, til folk man ikke var i slekt med, da.
Noe sånt).
Men jeg veit ikke om Dennis skjønte det her.
Men jeg hadde tilfeldigvis en pose med noe slags godteri, i kjøkkenskapet, (noen få meter unna spisebordet).
Så jeg gikk bort til kjøkkenskapet, og fant en godtepose som lå der, og ga den til Dennis, da.
(Siden at det virka som at han ble litt sur.
Siden at han ikke fikk noe julegave av meg, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 42: Mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.
Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).
Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.
Og sa noe sånt som at: ‘Jeg er så glad i broren min jeg’.
(Noe sånt).
Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).
For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).
Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når disse ‘kjærringene’ skulle dra tilbake igjen, til Norge.
Så bestilte de en taxi, (husker jeg).
Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.
Og jeg skulle si ‘hadet’.
Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: ‘Bli med tilbake igjen til Norge da’.
(Noe sånt).
I flere minutter, da.
Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).
Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.
(Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.
For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i ‘min’ leilighet, (mener jeg å huske).
(Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).
Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.
(Noe sånt).
Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.
(Noe sånt).
Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i ‘min’ leilighet, da.
Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.
(Noe sånt).
Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).
De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).
De var liksom halvtinte da, (må man vel si).
Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 41: Nyttårsaften 2004
Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.
Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.
Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).
Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).
Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).
Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.
Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).
Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.
(Noe sånt).
Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).
(Med en litt for kort topp, vel.
Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).
Noe sånt.
Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).
Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).
Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).
En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).
Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.
Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.
Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.
Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).
Og så tilbake til the Forge igjen, da.
(Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).
Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.
Det veit jeg ikke.
Men han er jo fra Tyskland.
Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.
Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.
Det er mulig.
Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).
Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.
Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.
(Mens han lo litt, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).
De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).
Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.
Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).
Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).
For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).
Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.
(Ihvertfall sånn som jeg forstod det).
Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 40: Mer fra romjula 2004
Det var ikke bare jeg som fikk besøk, (på the Forge), i jula 2004.
Iwo fikk besøk av en kamerat, (i romjula, var det vel), som var fra en vingård, (eller noe sånt), i Tyskland, (husker jeg).
Og jeg husker at han kameraten til Iwo hadde med noe selvprodusert hvitvin da, (var det vel).
Og begge mine gjester, (nemlig Pia og Siv), fikk smake, (på den her vinen da), husker jeg.
Men jeg ble ikke tilbudt å smake da, (av en eller annen grunn), husker jeg, (mens vi satt ved bordet der, i lounge-en, en kveld, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg er jo ganske glad i musikk, så jeg spurte de her tyske kameratene en gang, (mens vi satt i lounge-en der), da.
Om hvordan musikk de likte, (husker jeg).
Og de var spesielt glad i et band som het Jimmy Eat World da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg venta hele denne romjula, på at jeg skulle bli invitert, på nyttårsfest, hos Stephanie Madonna, da.
(Noe som jo hu Stephanie Madonna hadde lovet meg, (at jeg kom til å bli), på den amerikanske festen, (i Marr House), noen uker tidligere).
Men jeg hørte aldri noe, om en sånn invitasjon, til nyttårsparty, (hos Stephanie Madonna), da.
Så det syntes jeg at var litt dårlig, (husker jeg).
(Selv om jeg vel ikke nevnte noe om denne festen, for Pia og Siv.
For jeg hadde vel tenkt at det skulle være som en overraskelse da, at vi kanskje skulle bli invitert, på en kul fest.
(Og det hadde jo skjedd så mye rart, på den amerikanske festen.
Så jeg var ikke hundre prosent sikker på om jeg kom til å bli invitert likevel, på den nyttårsfesten, til Stephanie Madonna, (må jeg innrømme).
Og jeg ble jo ikke invitert heller.
Så det var kanskje ‘like smart’, at jeg ikke sa noe, til Pia og Siv, om den her fest-invitasjonen, (som jeg gikk og venta på), da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også den forferdelige tsunami-ulykken i Asia, denne romjulen.
Jeg husker at jeg satt på rommet mitt, (på the Forge), og leste om denne ulykken, i nettavisene.
Jeg husker spesielt et par ting.
Nemlig at i noen asiatiske land, så måtte svenske myndigheter utstede svenske pass, til nordmenn.
(For å få disse hjem, til Skandinavia).
Siden at norske myndigheter var så trege, med å komme seg til flyplassene osv., med ambassadefolk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en vits, (som jeg hørte om på nærradioen, i Sunderland, muligens), om at en britisk sportskommentator, hadde fått sparken, for å vitse, med denne tsunami-ulykken, da.
(Noe sånt).
For han hadde sagt at Toon Army, (Newcastle sine ‘hooligans’), hadde vært i Asia og ødelagt mye, da.
Og Toon Army og tsunami, uttales nesten likt, (på engelsk), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 39: Pia og dem drar til Edinburgh
I romjula, (etter at vi hadde spist kalkunbryst fra Tesco, (som muligens Siv hadde betalt for vel), på julekvelden, i ‘min’ leilighet).
Så ville Pia og dem dra på en kort ferietur, til Edinburgh, (husker jeg).(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ikke fått studielånet mitt enda.
Og jeg visste ikke når jeg kom til å få dette studielånet.
(Og jeg hadde også en del skolearbeid, som det liksom var meningen, at jeg skulle få gjort unna).
Så jeg hadde ikke lyst til å bli med, til Edinburgh, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Siv, de fikk låne en laptop, av Iwo, (må det vel ha vært).
Og så satt de i lounge-en, i ‘min’ leilighet, og prøvde å bestille hostell-billetter, i Edinburgh, da.
Men de klarte ikke å finne ut av det, (husker jeg).
Så de spurte meg om jeg kunne bestille for dem, da.
Og da søkte jeg på PC-en min, (inne på mitt rom). da.
Og bestilte noen hostell-billetter, til Pia, Daniel, Siv og Daniel, da.
(Sikkert etter å ha spurt Pia, om det hostellet virka greit, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Pia og dem kom tilbake, fra Edinburgh, en eller to dager seinere.
Så gikk Siv sin sønn Dennis kledd i en Glasgow Rangers-fotballdrakt, (husker jeg).
Noe som jeg gjorde et poeng av da, (ovenfor Siv), husker jeg.
For Glasgow er jo nabobyen, til Edinburgh, (må man vel si).
Så jeg syntes at dette var litt rart, da.
(For det var jo ikke Glasgow som de hadde dratt til, liksom.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia begynte også å klage, på hostell-bestillinga mi da, (husker jeg).
For Pia sa det, at de billettene, som jeg hadde bestilt, ikke gjaldt for barn, da.
Og hvordan det kunne ha blitt feil, det skjønner jeg ikke.
Men jeg hadde jo ikke unger selv.
(Noe jeg fortsatt ikke har).
Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle gjøre masse skolearbeid, osv.
(Og ungene til Pia og Siv var jo inne på rommet mitt, ‘hele tida’).
Så Pia burde kanskje ha bestilt disse billettene selv, da.
Så hadde hu fått det som hu ville.
Men hu led vel av et eller annet, da.
(Siden hu ikke klarte det).
Det er mulig.
(Og jeg må vel også ha printet ut disse billettene, for Pia.
Sånn at hu fikk de, før hu dro.
Og hu må ha sett over dette selv, på et eller annet tidspunkt, (tror jeg).
(Før jeg bestilte disse billettene).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 38: Og enda mer fra jula 2004
Den første kvelden, (var det vel), som Pia og dem var på besøk, (hos meg/oss), på the Forge.
Så satt vi i lounge-en, og spilte kort, (var det vel), sammen med Iwo, (mener jeg å huske).
(Mens vi drakk, da).
Og jeg mener å huske det, at Iwo og Pia, begynte å flørte litt, (i fylla), da.
Og da signaliserte jeg det, til søstera mi, (mener jeg å huske), at det ikke var så populært, da.
For Iwo var jo i et slags mystisk forhold, til hu Dörte, (som han ikke ville være klar om forholdet sitt til), da.
Og Iwo, han ville ikke hjelpe meg, hvis jeg lurte på noe, om Federica, (mener jeg å huske).
(For Iwo syntes at jeg var for gammel for Federica, mener jeg at jeg overhørte, at Iwo og noen andre studenter prata om, en gang.
Noe sånt).
Så da kan man vel også si det da, at Pia var for gammel, for Iwo.
(Noe sånt).
Ihvertfall så begynte jeg å prøve å få Pia, til å ikke ha sex med Iwo, (i fylla da), husker jeg.
Og jeg tror at Pia hørte på meg.
Hu omtalte Iwo seinere, (denne jula), som en ‘besserwisser’, (husker jeg).
Men før Pia flytta til Oslo, ( på begynnelsen av 90-tallet).
Så hadde hu jo liksom sex, med ‘alle mulige’, (inkludert den mest ‘goofy’-e karen, i Svelvik), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.
Så jeg syntes at det hadde blitt litt rart da, hvis Pia og Iwo skulle hatt sex.
Av en eller annen grunn.
Men jeg var kanskje litt full, da.
(Og jeg var sliten, siden jeg ikke hadde fått en pose, til å bære den nevnte Stella-ølen, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), i).
Og jeg følte meg kanskje litt mislykka, iforhold til Iwo, da.
Siden han jo hadde en sex-partner-dame, (nemlig Dörte), i leiligheten, (til vanlig, ihvertfall).
(Noe jeg selv ikke hadde, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv spurte meg også.
En av de første dagene, etter at Pia og dem hadde dukka opp, i Sunderland, da.
Om ikke tyskerne ble irriterte, siden vi norske, liksom ‘okkuperte’ stua, da.
Men da svarte jeg bare det, at tyskerne var så ‘vant til å okkupere’, da.
(Noe sånt).
Og det var ikke bare fordi, at Tyskland hadde okkupert Norge, under andre verdenskrig.
Men Dörte, (som var hjemme i juleferien), hun satt jo ‘alltid’ i lounge-en, da.
Og jeg hadde vel spurt Iwo, om det var greit, at Pia og Siv spiste, i ‘vår’ leilighet.
(Noe sånt).
Så da måtte det vel være greit, at vi satt i lounge-en og, (skulle man vel tro).
Julian, (fra nabo-leiligheten), han pleide jo å sitte en del, i ‘vår’ lounge.
Så da kunne vel Pia og Siv også sitte, i vår lounge, tenkte vel kanskje jeg, da.
Siden de jo også, (som Julian), liksom bodde, i nabo-leiligheten, da.
(Og dette er jo en del år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan jeg tenkte rundt dette da.
Men jeg husker ihvertfall at disse temaene ble tatt opp, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julaften, (var det vel), så viste jeg Pia og dem, hvor Tesco i the Bridges-senteret lå da, (husker jeg).
(For Pia og Siv, de var ikke så veldig fornøyde, med å handle, på Aldi, da.
Av en eller annen grunn).
Og da ‘babla’ betjeningen, på Tesco, noe om ‘the lasses’ osv., (husker jeg).
(Noe som betydde ‘jentene’, vel).
Så de syntes visst at det var artig, at en utlending, hadde med seg mange ‘raringer’, i butikken, da.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Siv fant en pose, i frukta, på Tesco.
(En grønnsakpose, som jeg ikke hadde sett maken til, i Norge.
Enda jeg hadde jobba med frukt blant annet, i mange år, i Rimi).
Og dette var en pose, med jule-grønnsaker, da.
Og det var en halv kålrot og også noen gulerøtter vel, som lå oppi den samme ferdigpakkede posen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også et nesten utrolig øl-tilbud, på Tesco, denne jula, (husker jeg).
Og det var en eske, med enten 20 eller 24 bokser Carlsberg, (i 0.44 liters bokser, eller noe sånt, vel), til ti pund, (eller cirka hundre kroner), da.
Og vi kjøpte med en sånn eske, da.
(For Pia og Siv, de var noen skikkelige ‘øl-hunder’, til damer å være, da.
De drakk nesten øl som om de var noen kar-folk, (må man vel nesten si)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I kassa, så kunne man merke det, at Siv var fra Norge, (husker jeg).
For hu begynte ikke å pakke varene, ned i poser, med en gang.
(Sånn som folk i England, pleier å gjøre, da.
For i England, så forter folk seg skikkelig, i kassa da, må man vel si.
Noe sånt).
Og det husker jeg at jeg reagerte på.
(For jeg allerede bodd i en del måneder, i England, da.
Og hadde handla mat, i engelske matbutikker, cirka hver dag, liksom).
Men i Norge, så har de jo to båser liksom, (som de dytter varene oppi), i kassene.
Mens i England, så bruker de vanligvis bare en bås, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det er skikkelig stressende liksom, å handle mat, i England, (i forhold til i Norge da), synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke vant til å bære sånne store esker, med øl.
(Og jeg var kanskje litt sliten i armene, fra å ikke ha fått bærepose, dagen før.
Da jeg kjøpte en cirka halvparten så stod øl-eske, i den off licence-butikken, i Millfield).
Så jeg åpnet den esken med Carlsberg-øl, (inne på Tesco), da.
(Etter at vi hadde betalt for matvarene).
Og fordelte så øl-boksene, oppi flere bæreposer, da.
(For jeg var litt redd for det, at det skulle gå hull, i bæreposen, (hvis jeg ikke gjorde dette), da.
(Siden den øl-esken vel hadde ganske skarpe kanter, osv).
Noe som jo hadde skjedd, en gang, på midten av 70-tallet.
Da jeg handla mat, for mora mi, i Mellomhagen.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk med Pia og dem, på å gå ut den utgangen, fra det store Bridges-senteret, hvor Debenhams lå, (husker jeg).
For Leyla, hu hadde prata om det, (dagen før), at hu ville dra til Debenhams, (som er en kjede, av store klesbutikker, med ganske snobbete klær, må man vel si), for å si opp ekstra-jobben sin der, (husker jeg).
Og da vi gikk ut av the Bridges.
Så så vi Leyla, som stod og tenkte på om hu skulle si opp, (eller noe sånt), da.
Og da hu så oss, så ble hu med oss tilbake, til the Forge, da.
(Vi gikk til den Metro-stasjonen som heter Park Lane, vel.
Og så tok vi Metro-toget, til Millfield, da.
Og vi må vel da, (mens vi ‘trava’ gjennom sentrum av Sunderland), ha sett ut som en slags spesiell Benetton-reklame, (eller noe sånt), tror jeg.
Siden følget vårt bestod av tre hvite folk, da.
(Nemlig Pia, Siv og meg).
Og også tre fargede folk, da.
(Nemlig Leyla, Daniel og Dennis).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
