https://www.facebook.com/per.gjerdalen?fref=pb&hc_location=friends_tab
Stikkord: Pia Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 61: Mer fra tiden i Sunderland
Pia og Siv, de hadde ikke bare med vodka og sigaretter til meg, (husker jeg).
I julegave, fra Pia, så fikk jeg noen norske bøker, (husker jeg).
Det var vel tre-fire bøker, som jeg fikk, (mener jeg å huske).
Den ene boka het: ‘Ut og stjele hester’, (mener jeg å huske).(Jeg sjekket på Google nå.Og den boka het egentlig: ‘Ut og stjæle hester’, (med ‘æ’), så jeg nå.
Av forfatteren Per Petterson).Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De andre bøkene.
Det var: ‘Djevelen og frøken Prym’, av Paulo Coelho, (husker jeg).
(Pia hadde også gitt meg en bok, av den forfatteren, i julegave, året før, (eller noe lignende).
Og det var en bok som het: ‘Alkymisten’, (husker jeg)).
Og: ‘Bakgård’, av Ari Behn.
Det er mulig at det også var en fjerde bok, som jeg fikk, av Pia, (i julegave).
Men hvilken bok det eventuelt kan ha vært, igjen.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tenkte ikke så langt, jula 2004.
Men det jeg tenker nå.
Er at dette muligens kan ha vært gamle bokklubb-bøker.
Som Pia har fått i posten, (og muligens lest), i månedene før hu dro, til Sunderland.
(Hvem vet).
For Pia var medlem av en bokklubb da, (husker jeg).
(For jeg husker at hu fikk en bok av Ellis, (han ‘American Psycho’-forfatteren), i posten, fra bokklubben sin, en gang, på 90-tallet, vel.
Og da hadde Pia begynte å ‘bable’, om at hu hadde, den her boka da, (mener jeg å huske).
Men da jeg spurte om å låne den, (siden jeg hadde lest ‘American Psycho’, et år eller to tidligere, vel).
Så hadde Siv den boka, da.
(Mener jeg å huske).
Så det tok lang tid, før jeg fikk låne den ‘American Psycho’-oppfølgeren da, (eller hva man skal kalle den), husker jeg).
Men når jeg tenker litt nøyere etter, så tror jeg at de bøkene jeg fikk av Pia, (i julegave, jula 2004), var paperback-bøker.
Så var nok egentlig bøker, som Pia hadde kjøpt, i en butikk, da.
(Noe sånt).
Så det at dette var Pia sine gamle bokklubb-bøker.
Det var vel ikke så utrolig sannsynlig, (tror jeg).
(Selv om dette er mange år siden nå.
Så jeg husker forresten ikke noe særlig, av handlingen, i den boka som het: ‘Ut å stjæle hester’.
Selv om jeg husker det, at jeg leste den, og syntes at den var ok, vel.
Og den boka var muligens den første, (av de fire bøkene), som begynte å lese.
Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den fjerde boka, den kan forresten ha vært enda en bok, av Paolo Cohlo, (kom jeg på nå).
For jeg mener å ha lest ihvertfall tre bøker, av han.
Men jeg har vel aldri kjøpt noen bøker av han, (tror jeg ihvertfall).
Selv om jeg selv også kjøpte noen bøker, fra Norge, (fra en nettbutikk vel), høsten 2004, (mens jeg bodde, i Sunderland).
For da savnet jeg å ha noen norske bøker, for å lese på senga, (for å sovne), da.
(Som jeg hadde pleid å gjøre, i ‘alle år’, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Så det er mulig at jeg selv også kjøpte, blant annet en paperback-bok, av Paulo Coelho, høsten 2004, da.
(Uten at jeg husker hvilken bok det kan ha vært igjen.
Men jeg mener å ha lest tilsammen tre-fire Paulo Coelho-bøker.
Og jeg syntes at de liksom ble litt vel tamme.
Med unntak av: ‘Djevelen og frøken Prym’, som jeg syntes at var ok, da.
Men det var kanskje fordi, at jeg leste den boka, etter ‘Bakgård’, (av Ari Behn).
Og den boka syntes at var en rimelig ‘homo-erotisk’ bok da, (for å være ærlig).
Så det var ikke sånn, at jeg orka, å lese ferdig den boka, (jula 2004), hvis jeg skal være ærlig.
For å ligge på rommet mitt der, (på the Forge), og lese en homo-erotisk bok, om noen araber-gutter osv., (var det vel), mens det på dagtid, oppholdt seg to mørkhudede guttunger, (nemlig Daniel og Dennis), på rommet mitt, (så og si hver dag, denne juleferien), som brukte PC-en min, til å tegne tegninger i Paint og spille online-spill, (på Dagbladets nettsted 123-spill).
Nei, det ble litt vel ‘homo-aktig’, (må jeg innrømme).
Så jeg må innrømme at jeg måtte legge bort den Ari Behn-boka.
(Og slutte å lese i den).
For den gjorde meg rett og slett litt kvalm, (siden jeg mener å huske at den var rimelig ‘homo-erotisk’ da), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde i Oslo, så prøvde jeg jo å følge med, på hva som var kult, (og liksom i vinden), da.
Jeg leste ofte Dagbladet og/eller VG, (og noen ganger Aftenposten).
Og jeg pleide også å dra innom shopping-senteret Oslo City, et par ganger i måneden, kanskje.
For å blant annet liksom raske med meg de siste utgavene av gratisavisene Urban og Natt & Dag, da.
Og jeg pleide også å lese flere nettaviser, hver dag.
(Pluss at jeg pleide å lese engelsk-språklige magasiner som ‘FHM’, (som også seinere kom i norsk utgave), ‘Arena’, ‘GQ’ og ‘Q’.
Som jeg pleide å kjøpe, i en av de mange Narvesen-kioskene, i Oslo sentrum).
Samt at jeg chattet mye, på irc og web-chat, da.
Så jeg prøvde å holde meg litt oppdatert, om det meste, da.
Og et år, (på slutten av 90-tallet vel), så hadde det dukket opp en ny norsk forfatter, ved navn Ari Behn.
Som jeg vel først hadde lest om, i Natt & Dag, (tror jeg).
Og siden Pia var glad i å lese bøker.
Og siden den debutboka, til Ari Behn, blant annet hadde fått terningkast seks, i VG.
Så kjøpte jeg den boka, (i paperback-utgave), i julegave, til Pia, da.
(Eller om det var bursdaggave.
Siden Pia har bursdag dagen etter julaften, da).
Et av de årene, som hu bodde, i sin andre Tromsøgata-bolig.
(Uten å ha lest den boka selv først, vel.
Men den fikk gode kritiker.
Og var liksom populær og ‘i vinden’, da.
Noe sånt).
Men Pia ble ikke akkurat glad, for den boka, (som forresten het: ‘Trist som faen’), sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
(For Pia skar vel en slags grimase, (eller noe sånt), når hu åpna pakka.
Noe sånt).
Den boka var jo ment å være ‘kul’, liksom.
Så hvorfor Pia ikke ble glad, for å få den, i julegave.
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så det at Pia kjøpte blant annet en Ari Behn-bok, til meg, i julegave, (jula 2004).
Det kan muligens ha vært fordi, at jeg kjøpte den første Ari Behn-boka, i julegave til Pia, cirka 4-5 år tidligere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland
Det var også sånn, forresten.
At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).
At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.
(Noe sånt).
Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.
Det veit jeg ikke.
Men det veit hu vel kanskje selv.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.
Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).
Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.
(Noe sånt).
For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.
Og koble den til laptop-en sin.
For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).
Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.
(Noe sånt).
Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.
Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.
Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.
Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).
For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.
Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.
Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).
At Pia sin sønn Daniel.
(Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.
Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.
Og det her var jo jula 2004, da).
Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).
Å stryke over hårene, på armen min, da.
Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.
Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).
Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.
Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).
Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.
Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.
Nei, det veit jeg ikke.
Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).
Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.
(Noe sånt).
Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).
Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).
(Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 59: Enda mer fra Sunderland
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så hadde jeg jo lagt merke til det, (da jeg sjekka ‘history’, i nettleseren), at en eller flere av Daniel, Dennis og Siv, hadde sett på nettporno, på PC-en min, (på rommet mitt), som de jo lånte, mens jeg satt i lounge-en, og liksom skulle lese på mine ‘research-topics’, (i juleferien), da.
Og en eller to dager etter at jeg la merke til dette.
Så prøvde jeg å ta opp dette, (i lounge-en), med Pia og Siv, (husker jeg).
(En gang jeg tilfeldigvis husket dette jeg hadde sett, i ‘history’, i nettleseren min, da).
Men jeg syntes at det var litt pinlig, å snakke om nettporno, med søstera mi, og ei dame, fra Røyken/Hurum, som jeg ikke kjente så bra.
Så jeg spurte bare om de var klar over at det fantes mye rart på nettet, som de guttungene, (må man vel kalle dem), kunne komme over, mens de satt alene, (i timesvis), foran PC-en min, (på rommet mitt), da.
Men det var det visst ikke noe fare for da, (at de gutta ville se på noe ‘voksent’, på internett), mente Pia og Siv.
(Av en eller annen grunn).
Så de forstod kanskje ikke helt hvordan internett fungerer.
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (før Pia og Siv og dem dukka opp, i Sunderland, må det vel ha vært), så spurte han Javier, (fra Spania), i nabo-leiligheten meg, om jeg kunne hjelpe han med å fikse noe, på laptop-en hans, (husker jeg).
Og det klarte jeg vel å fikse, (mener jeg å huske).
(Som jeg vel vanligvis klarte, hvis det var noen som ba meg om å fikse noen data-problemer, på the Forge.
Noe som skjedde en gang i uka, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, kanskje.
Noe sånt).
Det var vel muligens noe med det trådløse nettverkskortet, (eller noe sånt), som ikke funka, på laptop-en til Javier.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker etter at jeg hadde fiksa laptop-en til Javier.
Så spurte han meg, (en torsdag kveld, var det vel).
Om jeg hadde lyst til å være med han, Federica og Rosario, (og muligens enda fler syd-europeiske folk), på Manor Quay, (som var Student Union-utestedet da), husker jeg.
Men jeg var jo liksom nord-europeisk.
(Og ikke syd-europeisk).
Så jeg syntes vel at det hadde blitt litt rart, å dratt på et utested, sammen med bare ‘degoser’, liksom.
(Noe sånt).
Så det gadd jeg ikke, da.
Jeg fikk jo ikke studielånet mitt, før jeg hadde vært i Sunderland, i fire måneder, (eller noe sånt).
Så jeg hadde vel ikke så mye penger, å bruke, på å feste heller, (på den her tida), tror jeg.
Og jeg hadde også problem med trynet da, (som så litt rart ut, med stram hud osv., må jeg si, etter den ‘ulykken’, (eller hva man skal kalle det), på St. Hanshaugen Hudpleiesenter, året før).
Så det ble til at jeg sa nei, til å bli med de folka, ut på student-kro da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.
Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten ‘min’, denne juleferien.
Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.
(Noe sånt).
Og da svarte Pia: ‘Good genes’, (husker jeg).
Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).
Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.
Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.
Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.
(Noe sånt).
Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten ‘vår’, denne juleferien.
Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.
(Eller ‘Weihnachtsmarkt’, som det heter, på tysk).
Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).
Og Pia mente at det var ‘gnomes’, da.
Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.
Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).
Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).
(Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).
Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).
Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.
Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.
Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.
Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).
(På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.
Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.
(Noe sånt).
Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.
Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.
(Av en eller annen grunn).
Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.
Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).
(Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).
Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).
Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og Siv var der.
Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).
Siden at jeg pleide å kalle Dörte for ‘Dårte’, da.
(Når hu var der, liksom).
Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.
Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.
Og sa at hu var en kjendis, i Norge.
(Noe sånt).
Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.
For det ble ‘dørty’.
(Som i ‘dirt’, (eller skitt), på engelsk, da).
Så å gå rundt å kalle noen for ‘Dirty’, (eller ‘Skitten’), det ble litt rart da, (syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.
Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.
Nemlig Ivo Caprino, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.
Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).
Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.
Og da sa Dörte det, at: ‘Hi, it’s Dorothy’, (eller noe sånt).
Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).
Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.
Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 43: Enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Ved University of Sunderland, så var det forresten tre semestre, (mener jeg å huske), istedet for to, (som jeg var vant til, fra Norge).
Og mens Pia og dem var der.
Så sa Pia, (på en veldig affektert måte, (nesten som om hu var i sjokk, eller at hu var manisk), må man vel si), at Leyla skulle dra hjem igjen, fra University of Sunderland.
Etter andre semester, (som var ferdig i slutten av februar, vel).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn som jeg hadde forstått det.
Men Pia var så anspent, liksom.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Men jeg undret meg liksom, over dette, at hu Leyla skulle dra hjem så tidlig, da.
Og over hvorfor Pia begynte å prate om det her, (og var så opptatt av dette), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo også sånn.
At jeg ikke hadde fått studielånet mitt enda, mens Pia og dem, var på besøk, på the Forge.
Så jeg fikk ikke kjøpt julegaver, til det her besøket mitt, da.
Men jeg hadde jo en Sony Ericsson-mobil, som jeg hadde kjøpt et drøyt år tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og den mobilen så fortsatt ut som ny da, (må man vel si).
(Siden jeg ikke hadde for vane å for eksempel miste mobilen min i do osv., da.
Som kollegaene mine på Rimi Langhus vel pleide å gjøre, (noen ganger).
Mener jeg å huske, at de fortalte, (på jobben), ihvertfall).
Og Netcom-abonnementet mitt, det hadde vel blitt sperra.
(Siden jeg ikke hadde hatt penger til å betale regningene.
Siden jeg ikke hadde fått studielånet mitt, da).
Men bindingstiden, (som vel var et år), hadde løpt ut, på den her mobilen da, (mener jeg å huske).
(Sånn at man kunne bruke den, som en kontantkort-mobil, da).
Så jeg ga Daniel den kamera-mobilen, (som vel var litt dyr ihvertfall, på den her tida), i julegave da, (husker jeg).
Siden at julegaver vel først og fremst er for barn, (må man vel si).
Og Pia hadde jo lånt meg hundre pund og.
Og Pia og Siv betalte også for det meste av julematen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg prøvde å finne på noe, når det gjaldt julegaver, da.
(For å prøve å liksom ikke se for dum ut, da.
Siden jeg ikke hadde noen penger, mener jeg).
For jeg hadde jo også den ‘Rimi Langhus-mobilen’ min, (som jeg hadde kjøpt, noen få måneder tidligere, i kassa til David Ulriksen), i reserve.
Og jeg hadde jo tenkt å kjøpe meg en engelsk mobil, da.
(Når jeg fikk studielånet).
Så den Sony Ericsson-mobilen, den lå bare å støvet ned liksom, (på den her tida).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg ga den Sony Ericsson-mobilen, til Daniel, på julekvelden.
(Mens vi satt rundt spisebordet, i lounge-en, vel).
Så ble Dennis sur, (virka det som for meg).
Siden han ikke fikk noe mobil, da.
(Noe sånt).
Men jeg prøvde å forklare Dennis, at Daniel jo var nevøen min, (og i slekt med meg), liksom.
Og at det var vanlig å gi julegaver, til folk som man var i slekt med, da.
(Men at det ikke var like vanlig, å gi julegaver, til folk man ikke var i slekt med, da.
Noe sånt).
Men jeg veit ikke om Dennis skjønte det her.
Men jeg hadde tilfeldigvis en pose med noe slags godteri, i kjøkkenskapet, (noen få meter unna spisebordet).
Så jeg gikk bort til kjøkkenskapet, og fant en godtepose som lå der, og ga den til Dennis, da.
(Siden at det virka som at han ble litt sur.
Siden at han ikke fikk noe julegave av meg, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 42: Mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.
Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).
Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.
Og sa noe sånt som at: ‘Jeg er så glad i broren min jeg’.
(Noe sånt).
Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).
For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).
Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når disse ‘kjærringene’ skulle dra tilbake igjen, til Norge.
Så bestilte de en taxi, (husker jeg).
Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.
Og jeg skulle si ‘hadet’.
Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: ‘Bli med tilbake igjen til Norge da’.
(Noe sånt).
I flere minutter, da.
Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).
Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.
(Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.
For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i ‘min’ leilighet, (mener jeg å huske).
(Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).
Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.
(Noe sånt).
Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.
(Noe sånt).
Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i ‘min’ leilighet, da.
Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.
(Noe sånt).
Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).
De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).
De var liksom halvtinte da, (må man vel si).
Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 41: Nyttårsaften 2004
Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.
Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.
Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).
Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).
Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).
Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.
Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).
Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.
(Noe sånt).
Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).
(Med en litt for kort topp, vel.
Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).
Noe sånt.
Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).
Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).
Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).
En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).
Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.
Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.
Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.
Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).
Og så tilbake til the Forge igjen, da.
(Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).
Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.
Det veit jeg ikke.
Men han er jo fra Tyskland.
Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.
Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.
Det er mulig.
Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).
Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.
Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.
(Mens han lo litt, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).
De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).
Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.
Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).
Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).
For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).
Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.
(Ihvertfall sånn som jeg forstod det).
Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
