johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Her kan man se det, at Erik Furuheim ble maskot, etter at han fikk hjerneskaden sin. Pia sine to venner ‘Bergen’ og Erik Thorhallsson, sitter nederst til venstre

    erik furuheim maskott

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=420973241293418&set=o.266282843489204&type=3&theater

    PS.

    Her kan man se det, at Erik Thorhallsson, (som pleide å jobbe mye for min far, på 80-tallet), nå er en kjent næringslivsleder, inne i Oslo:

    kjent leder i næringslivet

    http://agi.no/2012/04/26/neopost-satser-pa-norsk-ledelse/

    PS 2.

    Erik Thorhallsson er fortsatt en atlet, (som han også var, da jeg intervjuet han, for Skoleavisa, (om Donald Duck-lekene), på begynnelsen av 80-tallet):

    skoleavisa 80 tallet

    http://skkraft.blogspot.co.uk/2012/07/sk-kraft-i-norseman-xtreme-triathlon-4.html

  • Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III

    Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.

    Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).

    Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).

    (For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.

    Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.

    Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).

    Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).

    Men dette ble ikke noe av, da.

    Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.

    Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.

    Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.

    Dette var mest noe løst prat, må man vel si.

    (Noe sånt).

    For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).

    (I motsetning til Pia, da.

    Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).

    (Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).

    For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).

    For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).

    (Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).

    For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.

    (Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).

    Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).

    Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).

    (Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).

    Og så ringte jeg ‘nå’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Når jeg tenker mer på det.

    Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.

    Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).

    For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    betente tema

  • Min Bok 6 – Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.

    (I midten/slutten av januar, i 2005).

    Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.

    Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.

    (Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.

    Så dette fremstod ikke som helt klart, da).

    Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    (Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).

    Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).

    Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.

    Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.

    Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).

    Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.

    Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.

    (Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).

    Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.

    Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.

    Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.

    Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.

    Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.

    Og jeg så for meg det.

    At jeg sommeren 2005.

    Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).

    Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.

    (Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.

    Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.

    Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.

    For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.

    Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.

    Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).

    Men jeg forestilte meg det.

    At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.

    (Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).

    Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.

    Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.

    (Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.

    Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).

    For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.

    (Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Da jeg jobba som butikkleder i Norge, så prøvde jeg å skille jobb og fritid. Jeg prøvde å la butikkdamene være i fred, og heller sjekke opp damer, på byen, i helgene. Men dette funka ikke så bra, for jeg hadde en lillebror med aspergers syndrom, (eller noe lignende), som tulla med meg, på byen, (og en lillesøster med et stor nettverk, eller noe lignende, som muligens også tulla)

    skille jobb og fritid

    http://www.nettavisen.no/politikk/article3727214.ece

  • Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005

    Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

    Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

    Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

    Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

    Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

    Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

    Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

    (Noe sånt).

    Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

    Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

    Jeg hadde vært på the Sports Centre.

    Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

    Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

    Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

    En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

    Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).

    Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

    (Noe sånt).

    Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

    Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

    Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det samme, med Metro-en.

    Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

    Det kosta cirka like mye, for et år.

    Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

    (Noe sånt).

    Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

    (Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

    Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

    Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

    Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

    Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

    Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).

    Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

    For jeg har lest det et eller annet sted.

    At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

    Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

    Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

    Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

    (Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

    Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

    (Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

    Så svømmingen gikk ganske greit.

    Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

    (Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

    Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

    (Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For jeg mener å huske at det var sånn.

    At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

    Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

    (Noe sånt).

    Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

    (På engelsk, må det vel ha vært).

    At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    rimi ringen

    https://www.facebook.com/per.gjerdalen?fref=pb&hc_location=friends_tab

  • Min Bok 6 – Kapittel 61: Mer fra tiden i Sunderland

    Pia og Siv, de hadde ikke bare med vodka og sigaretter til meg, (husker jeg).

    I julegave, fra Pia, så fikk jeg noen norske bøker, (husker jeg).

    Det var vel tre-fire bøker, som jeg fikk, (mener jeg å huske).


    Den ene boka het: ‘Ut og stjele hester’, (mener jeg å huske).
    (Jeg sjekket på Google nå.

    Og den boka het egentlig: ‘Ut og stjæle hester’, (med ‘æ’), så jeg nå.

    Av forfatteren Per Petterson).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre bøkene.

    Det var: ‘Djevelen og frøken Prym’, av Paulo Coelho, (husker jeg).

    (Pia hadde også gitt meg en bok, av den forfatteren, i julegave, året før, (eller noe lignende).

    Og det var en bok som het: ‘Alkymisten’, (husker jeg)).

    Og: ‘Bakgård’, av Ari Behn.

    Det er mulig at det også var en fjerde bok, som jeg fikk, av Pia, (i julegave).

    Men hvilken bok det eventuelt kan ha vært, igjen.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte ikke så langt, jula 2004.

    Men det jeg tenker nå.

    Er at dette muligens kan ha vært gamle bokklubb-bøker.

    Som Pia har fått i posten, (og muligens lest), i månedene før hu dro, til Sunderland.

    (Hvem vet).

    For Pia var medlem av en bokklubb da, (husker jeg).

    (For jeg husker at hu fikk en bok av Ellis, (han ‘American Psycho’-forfatteren), i posten, fra bokklubben sin, en gang, på 90-tallet, vel.

    Og da hadde Pia begynte å ‘bable’, om at hu hadde, den her boka da, (mener jeg å huske).

    Men da jeg spurte om å låne den, (siden jeg hadde lest ‘American Psycho’, et år eller to tidligere, vel).

    Så hadde Siv den boka, da.

    (Mener jeg å huske).

    Så det tok lang tid, før jeg fikk låne den ‘American Psycho’-oppfølgeren da, (eller hva man skal kalle den), husker jeg).

    Men når jeg tenker litt nøyere etter, så tror jeg at de bøkene jeg fikk av Pia, (i julegave, jula 2004), var paperback-bøker.

    Så var nok egentlig bøker, som Pia hadde kjøpt, i en butikk, da.

    (Noe sånt).

    Så det at dette var Pia sine gamle bokklubb-bøker.

    Det var vel ikke så utrolig sannsynlig, (tror jeg).

    (Selv om dette er mange år siden nå.

    Så jeg husker forresten ikke noe særlig, av handlingen, i den boka som het: ‘Ut å stjæle hester’.

    Selv om jeg husker det, at jeg leste den, og syntes at den var ok, vel.

    Og den boka var muligens den første, (av de fire bøkene), som begynte å lese.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den fjerde boka, den kan forresten ha vært enda en bok, av Paolo Cohlo, (kom jeg på nå).

    For jeg mener å ha lest ihvertfall tre bøker, av han.

    Men jeg har vel aldri kjøpt noen bøker av han, (tror jeg ihvertfall).

    Selv om jeg selv også kjøpte noen bøker, fra Norge, (fra en nettbutikk vel), høsten 2004, (mens jeg bodde, i Sunderland).

    For da savnet jeg å ha noen norske bøker, for å lese på senga, (for å sovne), da.

    (Som jeg hadde pleid å gjøre, i ‘alle år’, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Så det er mulig at jeg selv også kjøpte, blant annet en paperback-bok, av Paulo Coelho, høsten 2004, da.

    (Uten at jeg husker hvilken bok det kan ha vært igjen.

    Men jeg mener å ha lest tilsammen tre-fire Paulo Coelho-bøker.

    Og jeg syntes at de liksom ble litt vel tamme.

    Med unntak av: ‘Djevelen og frøken Prym’, som jeg syntes at var ok, da.

    Men det var kanskje fordi, at jeg leste den boka, etter ‘Bakgård’, (av Ari Behn).

    Og den boka syntes at var en rimelig ‘homo-erotisk’ bok da, (for å være ærlig).

    Så det var ikke sånn, at jeg orka, å lese ferdig den boka, (jula 2004), hvis jeg skal være ærlig.

    For å ligge på rommet mitt der, (på the Forge), og lese en homo-erotisk bok, om noen araber-gutter osv., (var det vel), mens det på dagtid, oppholdt seg to mørkhudede guttunger, (nemlig Daniel og Dennis), på rommet mitt, (så og si hver dag, denne juleferien), som brukte PC-en min, til å tegne tegninger i Paint og spille online-spill, (på Dagbladets nettsted 123-spill).

    Nei, det ble litt vel ‘homo-aktig’, (må jeg innrømme).

    Så jeg må innrømme at jeg måtte legge bort den Ari Behn-boka.

    (Og slutte å lese i den).

    For den gjorde meg rett og slett litt kvalm, (siden jeg mener å huske at den var rimelig ‘homo-erotisk’ da), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde i Oslo, så prøvde jeg jo å følge med, på hva som var kult, (og liksom i vinden), da.

    Jeg leste ofte Dagbladet og/eller VG, (og noen ganger Aftenposten).

    Og jeg pleide også å dra innom shopping-senteret Oslo City, et par ganger i måneden, kanskje.

    For å blant annet liksom raske med meg de siste utgavene av gratisavisene Urban og Natt & Dag, da.

    Og jeg pleide også å lese flere nettaviser, hver dag.

    (Pluss at jeg pleide å lese engelsk-språklige magasiner som ‘FHM’, (som også seinere kom i norsk utgave), ‘Arena’, ‘GQ’ og ‘Q’.

    Som jeg pleide å kjøpe, i en av de mange Narvesen-kioskene, i Oslo sentrum).

    Samt at jeg chattet mye, på irc og web-chat, da.

    Så jeg prøvde å holde meg litt oppdatert, om det meste, da.

    Og et år, (på slutten av 90-tallet vel), så hadde det dukket opp en ny norsk forfatter, ved navn Ari Behn.

    Som jeg vel først hadde lest om, i Natt & Dag, (tror jeg).

    Og siden Pia var glad i å lese bøker.

    Og siden den debutboka, til Ari Behn, blant annet hadde fått terningkast seks, i VG.

    Så kjøpte jeg den boka, (i paperback-utgave), i julegave, til Pia, da.

    (Eller om det var bursdaggave.

    Siden Pia har bursdag dagen etter julaften, da).

    Et av de årene, som hu bodde, i sin andre Tromsøgata-bolig.

    (Uten å ha lest den boka selv først, vel.

    Men den fikk gode kritiker.

    Og var liksom populær og ‘i vinden’, da.

    Noe sånt).

    Men Pia ble ikke akkurat glad, for den boka, (som forresten het: ‘Trist som faen’), sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    (For Pia skar vel en slags grimase, (eller noe sånt), når hu åpna pakka.

    Noe sånt).

    Den boka var jo ment å være ‘kul’, liksom.

    Så hvorfor Pia ikke ble glad, for å få den, i julegave.

    Det veit jeg ikke.

    (Men det veit hu vel kanskje selv).

    Så det at Pia kjøpte blant annet en Ari Behn-bok, til meg, i julegave, (jula 2004).

    Det kan muligens ha vært fordi, at jeg kjøpte den første Ari Behn-boka, i julegave til Pia, cirka 4-5 år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

    Det var også sånn, forresten.

    At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

    At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

    (Noe sånt).

    Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

    Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.

    (Noe sånt).

    For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

    Og koble den til laptop-en sin.

    For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

    Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

    Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

    Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

    Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

    For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

    Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

    Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

    At Pia sin sønn Daniel.

    (Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

    Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

    Og det her var jo jula 2004, da).

    Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

    Å stryke over hårene, på armen min, da.

    Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

    Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

    Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

    Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

    Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

    Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

    Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

    Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

    (Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 59: Enda mer fra Sunderland

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så hadde jeg jo lagt merke til det, (da jeg sjekka ‘history’, i nettleseren), at en eller flere av Daniel, Dennis og Siv, hadde sett på nettporno, på PC-en min, (på rommet mitt), som de jo lånte, mens jeg satt i lounge-en, og liksom skulle lese på mine ‘research-topics’, (i juleferien), da.

    Og en eller to dager etter at jeg la merke til dette.

    Så prøvde jeg å ta opp dette, (i lounge-en), med Pia og Siv, (husker jeg).

    (En gang jeg tilfeldigvis husket dette jeg hadde sett, i ‘history’, i nettleseren min, da).

    Men jeg syntes at det var litt pinlig, å snakke om nettporno, med søstera mi, og ei dame, fra Røyken/Hurum, som jeg ikke kjente så bra.

    Så jeg spurte bare om de var klar over at det fantes mye rart på nettet, som de guttungene, (må man vel kalle dem), kunne komme over, mens de satt alene, (i timesvis), foran PC-en min, (på rommet mitt), da.

    Men det var det visst ikke noe fare for da, (at de gutta ville se på noe ‘voksent’, på internett), mente Pia og Siv.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de forstod kanskje ikke helt hvordan internett fungerer.

    Det er mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (før Pia og Siv og dem dukka opp, i Sunderland, må det vel ha vært), så spurte han Javier, (fra Spania), i nabo-leiligheten meg, om jeg kunne hjelpe han med å fikse noe, på laptop-en hans, (husker jeg).

    Og det klarte jeg vel å fikse, (mener jeg å huske).

    (Som jeg vel vanligvis klarte, hvis det var noen som ba meg om å fikse noen data-problemer, på the Forge.

    Noe som skjedde en gang i uka, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, kanskje.

    Noe sånt).

    Det var vel muligens noe med det trådløse nettverkskortet, (eller noe sånt), som ikke funka, på laptop-en til Javier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter at jeg hadde fiksa laptop-en til Javier.

    Så spurte han meg, (en torsdag kveld, var det vel).

    Om jeg hadde lyst til å være med han, Federica og Rosario, (og muligens enda fler syd-europeiske folk), på Manor Quay, (som var Student Union-utestedet da), husker jeg.

    Men jeg var jo liksom nord-europeisk.

    (Og ikke syd-europeisk).

    Så jeg syntes vel at det hadde blitt litt rart, å dratt på et utested, sammen med bare ‘degoser’, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det gadd jeg ikke, da.

    Jeg fikk jo ikke studielånet mitt, før jeg hadde vært i Sunderland, i fire måneder, (eller noe sånt).

    Så jeg hadde vel ikke så mye penger, å bruke, på å feste heller, (på den her tida), tror jeg.

    Og jeg hadde også problem med trynet da, (som så litt rart ut, med stram hud osv., må jeg si, etter den ‘ulykken’, (eller hva man skal kalle det), på St. Hanshaugen Hudpleiesenter, året før).

    Så det ble til at jeg sa nei, til å bli med de folka, ut på student-kro da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.