Stikkord: Pia Ribsskog
-
Jeg ligner kanskje litt på Tut Ank Amon. Jeg har lest på nettet, at jeg er etter ihvertfall en farao, (når jeg har drevet med slektsforskning). Så jeg er muligens etter Tuth Ank Amon også. Mora mi hinta vel litt om noe lignende. Og min yngre søster Pia har også hintet om noe lignende. Hu ‘babla’ om at hu ikke likte butikk-folka utafor pyramidene, da hu kom hjem, fra en ferie til Egypt, rundt årtusenskiftet
PS.
Min farfar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), hinta også noe om Egypt, (i ‘Ågot-huset’).
(Like etter at jeg flytta, til faren min, i 1979).
De fortalte meg det, at pyramiden var den formen, som var mest solid, for å motstå, angrep ovenfra.
(Noe sånt).
Og i Ågot-huset så hang det også bilde av en farao, (og noen hieroglyfer), på veggen.
(Noe sånt.
Et bilde som min fetter Ove muligens har nå.
Noe sånt).
Så det er en del som peker mot Egypt her.
Til bursdaggave, på min 35 års-dag.
Så fikk jeg en bok om elvene i Egypt, i gave, av bestemor Ingeborg.
(Den dagen som jeg senere ble forsøkt myrdet, på Løvås gård).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2,
Da vi bodde, i Ågot-huset, våren/sommeren 1989.
Så spurte Pia meg om noe hu hadde om på skolen.
(Det var første klasse allmenn, på Sande videregående, som hu gikk på).
Hu spurte meg om hva noen egyptiske løve-statuer het.
(Noe sånt).
Og hu sa også det, at ‘graut’ var den eneste norske ordet.
(Noe hu visstnok hadde lært om på skolen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg fikk også Sfinx-konfekt, til jul, en julaften, som jeg feiret, i huset til Ågot.
(En gang på begynnelsen av 90-tallet, vel.
Etter at jeg hadde flytta, til Oslo).
Og da fikk jeg kjeft, av tante Tone, fordi at jeg hadde begynt å spise, av den konfekten, i huset til Ågot, (på julekvelden).
For det var noe som jeg skulle spise, på hybelen min i Oslo, sa hu.
Noe sånt.
(Hvis ikke dette var en gang, på slutten av 80-tallet.
Mens jeg fortsatt bodde, (aleine), på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pia og Christell.
De syntes også at en sang, med et dame-band, om Kairo, var morsom.
(En sang på engelsk).
Dette var på midten av 80-tallet, vel.
(Vi så på et musikk-TV-program, i leiligheten ‘min’, (i Leirfaret), på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(Det vil si studieåret 1989/90).
Så dro Magne Winnem meg med, til utestedet Tutankhamon, (i Rosenkrantzgate, vel).
Og da jeg spurte han, om hvorfor han absolutt ville dra meg med, på et utested, med et så fremmed navn.
Så sa han bare at det var noen viktige/spesielle greier, (eller noe lignende).
Men Winnem ville ikke forklare hva dette egentlig var om, da.
Han ville bare si ‘A’, men ikke ‘B’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
-
Her kan man se det, at Erik Furuheim ble maskot, etter at han fikk hjerneskaden sin. Pia sine to venner ‘Bergen’ og Erik Thorhallsson, sitter nederst til venstre
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=420973241293418&set=o.266282843489204&type=3&theater
PS.
Her kan man se det, at Erik Thorhallsson, (som pleide å jobbe mye for min far, på 80-tallet), nå er en kjent næringslivsleder, inne i Oslo:
http://agi.no/2012/04/26/neopost-satser-pa-norsk-ledelse/
PS 2.
Erik Thorhallsson er fortsatt en atlet, (som han også var, da jeg intervjuet han, for Skoleavisa, (om Donald Duck-lekene), på begynnelsen av 80-tallet):
http://skkraft.blogspot.co.uk/2012/07/sk-kraft-i-norseman-xtreme-triathlon-4.html
-
Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III
Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.
Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).
Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).
(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.
Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.
Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).
Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).
Men dette ble ikke noe av, da.
Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.
Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.
Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.
Dette var mest noe løst prat, må man vel si.
(Noe sånt).
For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).
(I motsetning til Pia, da.
Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).
(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).
For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).
For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).
(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).
For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.
(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).
Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).
Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).
(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).
Og så ringte jeg ‘nå’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg tenker mer på det.
Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.
Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).
For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland
Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.
(I midten/slutten av januar, i 2005).
Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.
Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.
Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.
(Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.
Så dette fremstod ikke som helt klart, da).
Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.
(Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).
Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).
Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.
Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.
Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).
Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.
Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.
(Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).
Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.
Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.
Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.
Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.
Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.
Og jeg så for meg det.
At jeg sommeren 2005.
Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).
Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.
(Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.
Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.
Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.
For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.
Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.
(Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.
Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).
Men jeg forestilte meg det.
At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.
(Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).
Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.
Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.
(Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.
Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).
For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.
(Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005
Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.
Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker, av Federica, i 2005.
Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker av Rosario, i 2005.
Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).
Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).
Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.
Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.
Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.
(Noe sånt).
Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.
Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.
Jeg hadde vært på the Sports Centre.
Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.
Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.
Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.
En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.
Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).
Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.
(Noe sånt).
Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.
Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.
Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.
(Noe sånt).
Og det var det samme, med Metro-en.
Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.
Det kosta cirka like mye, for et år.
Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.
(Noe sånt).
Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).
(Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.
Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).
Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.
Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.
Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.
Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).
Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.
For jeg har lest det et eller annet sted.
At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.
Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.
Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.
Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).
Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.
For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden sist jeg hadde drevet med svømming.
(Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).
Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).
(Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).
Så svømmingen gikk ganske greit.
Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.
(Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.
Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).
Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.
(Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For jeg mener å huske at det var sånn.
At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).
Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.
(Noe sånt).
Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Men da svarte Dörte, (var det vel), det.
(På engelsk, må det vel ha vært).
At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.
(Noe sånt).
Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
