https://www.facebook.com/atle.farmen
PS.
Her er vedlegget:
http://www.behindthename.com/name/glenn
PS.
Grunnen til at jeg kanskje ikke tenkte så mye over, hvordan man uttalte fornavnet, til Glenn Hesler.
Det kan kanskje ha vært det, at etternavnet hans jo er tysk.
(Det er en fornorsking, av det tyske etternavnet Hessler.
Fortalte Glenn Hesler meg en gang.
Mens vi så på fotball, på TV, (var det vel).
(Dette var vel antagelig under fotball-VM, i USA, i 1994, (hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall sånn, at det var en tysk spiller, med i dette mesterskapet, som het Hessler.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Glenn Hesler burde kanskje ha uttalt fornavnet sitt på engelsk, da.
(Hvis han skulle pirke på søstera mi og meg, mener jeg.
For vi hadde jo begge bodd hele våre liv, i Norge).
Men han uttalte det på norsk.
Men Pia og jeg, vi uttalte ‘Gl’-lyden, i ‘Glenn’, som i ordet ‘glass’ cirka, vel.
(Noe sånt).
Men Glenn Hesler mente at ‘Gl’-lyden, i navnet hans, skulle uttales mer som ordet ‘glede’, kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det kunne kanskje virke som, at Glenn Hesler gjorde narr.
Når han begynte å ‘bable’ om hvordan Pia og jeg, uttalte fornavnet hans.
(Noe sånt).
Men Pia og jeg, vi hadde en mor, i Larvik.
Som pirka på oss, hvis vi uttalte ord som ‘kjøtt’, (for eksempel), feil, (under oppveksten, på 70-tallet, altså cirka 20 år tidligere), da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg pleide alltid å få bra karakter, i norsk, på skolen.
Og på da jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole), så fikk jeg skryt, for norsk-kunnskapene mine, (så jeg nå, når jeg fikk noen dokumenter, fra den skolen, i posten).
Men det er mulig at folk uttaler ‘Gl’-lyden annerledes, i Vestfold, enn på Romerike, da.
(Siden Glenn Hesler er fra Skjetten, mener jeg.
Selv om min morfar, (nemlig Johannes Ribsskog), også var fra Romerike, da.
Nemlig fra Leirsund).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://no.wikipedia.org/wiki/Tutankhamon
PS.
Det var kanskje derfor, at faren min solgte leiligheten jeg bodde i, da jeg var 18-19 år.
Og at Kristin Sola ville at jeg skulle gå det siste året, av videregående, i Drammen.
Siden at jeg liksom hadde sola, fram til jeg var 18-19 år, da.
Noe sånt.
(Siden at mora mi kalte meg og søstera mi, for ‘Tutta og Mathilde’, mener jeg.
Og siden at mora mi sa at hu var så fin, at hu måtte kalles opp, etter både dronningen av England og dronningen av Danmark.
Noe sånt).
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Emma_Hjorths_Hjem
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda mer om dette:
>//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
PS.
Min farfar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), hinta også noe om Egypt, (i ‘Ågot-huset’).
(Like etter at jeg flytta, til faren min, i 1979).
De fortalte meg det, at pyramiden var den formen, som var mest solid, for å motstå, angrep ovenfra.
(Noe sånt).
Og i Ågot-huset så hang det også bilde av en farao, (og noen hieroglyfer), på veggen.
(Noe sånt.
Et bilde som min fetter Ove muligens har nå.
Noe sånt).
Så det er en del som peker mot Egypt her.
Til bursdaggave, på min 35 års-dag.
Så fikk jeg en bok om elvene i Egypt, i gave, av bestemor Ingeborg.
(Den dagen som jeg senere ble forsøkt myrdet, på Løvås gård).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2,
Da vi bodde, i Ågot-huset, våren/sommeren 1989.
Så spurte Pia meg om noe hu hadde om på skolen.
(Det var første klasse allmenn, på Sande videregående, som hu gikk på).
Hu spurte meg om hva noen egyptiske løve-statuer het.
(Noe sånt).
Og hu sa også det, at ‘graut’ var den eneste norske ordet.
(Noe hu visstnok hadde lært om på skolen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg fikk også Sfinx-konfekt, til jul, en julaften, som jeg feiret, i huset til Ågot.
(En gang på begynnelsen av 90-tallet, vel.
Etter at jeg hadde flytta, til Oslo).
Og da fikk jeg kjeft, av tante Tone, fordi at jeg hadde begynt å spise, av den konfekten, i huset til Ågot, (på julekvelden).
For det var noe som jeg skulle spise, på hybelen min i Oslo, sa hu.
Noe sånt.
(Hvis ikke dette var en gang, på slutten av 80-tallet.
Mens jeg fortsatt bodde, (aleine), på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pia og Christell.
De syntes også at en sang, med et dame-band, om Kairo, var morsom.
(En sang på engelsk).
Dette var på midten av 80-tallet, vel.
(Vi så på et musikk-TV-program, i leiligheten ‘min’, (i Leirfaret), på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(Det vil si studieåret 1989/90).
Så dro Magne Winnem meg med, til utestedet Tutankhamon, (i Rosenkrantzgate, vel).
Og da jeg spurte han, om hvorfor han absolutt ville dra meg med, på et utested, med et så fremmed navn.
Så sa han bare at det var noen viktige/spesielle greier, (eller noe lignende).
Men Winnem ville ikke forklare hva dette egentlig var om, da.
Han ville bare si ‘A’, men ikke ‘B’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette: